Rett på sak
Lov om tvisteløsning (tvisteloven)
Del I – Lovutkast, bakgrunn og sammendrag Del II – Generelle drøftelser
Utredning fra Tvistemålsutvalget oppnevnt ved kgl. res. 9. april 1999.
Avgitt til Justis- og politidepartementet 20. desember 2001.
Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning
Oslo 2001
Sats/Trykk: AIT Trondheim AS/AIT Otta AS
Tvistemålsutvalget ble opprettet ved kongelig resolusjon 9. april 1999.
Etter mandatet skal utvalget foreta en ”bred gjennomgang av regelverket for domstolenes behandling av sivile saker, som i hovedsak baserer seg på lov om rettergangsmåten for tvistemål fra 1915.” Utvalget legger med dette frem sin utredning med utkast til lov om tvisteløsning (tvisteloven).
På få punkter nær er utvalgets innstilling enstemmig. De punkter der det er dissens, fremgår av lovutkastet.
Sammen med denne utredningen legges frem en egen utredning om voldgift.
Oslo, 20. desember 2001.
Tore Schei leder
Marianne Berg Kristin Bjella
Ingeborg Moen Borgerud Arnfinn Bårdsen
Atle Helljesen Dag Bugge Nordén
Christian H P Reusch
Bind A
Del I Lovutkast, bakgrunn og
sammendrag ...
Utkast til lov om tvisteløsning ..
Utvalgets oppnevning, mandat og arbeid ...
2.1 Utvalgets oppnevning og sammen- setning ...
2.2 Bakgrunn og mandat ...
2.3 Utvalgets arbeid ...
Møter ...
Kontakt utad - generelt ...
Møter og seminarer ...
Studiereiser mv. ...
Foretatte undersøkelser ...
Bistand og innspill i arbeidet ...
2.4 Bemerkninger om noen punkter i mandatet ...
2.5 Noen generelle bemerkninger om innstillingene, lovutkastene og betegnelsene på lovene ...
2.6 Fremtidige reformbehov ...
Kort sammendrag og oversikt over innstillingen ...
3.1 Innstillingens del I Lovutkast, bak- grunn og sammendrag ...
Generelt om del I ...
Utvalgets oppnevnelse, sammenset- ning og mandat ...
3.2 Innstillingens del II Generelle drøf- telser ...
Reformbehov i sivilprosessen ...
Løsning av sivile rettstvister i et norsk historisk perspektiv ...
Viktige føringer og hensyn ved utar- beidelsen av tvisteloven ...
Internasjonale føringer og påvirk- ning på tvisteloven ...
Gjenstand for søksmål og krav til søksmålsinteresse ...
Plikter før sak reises. Utenrettslig mekling ...
Alternativ tvisteløsning – mekling, rettsmekling og annen alternativ tvisteløsning ...
De enkelte domstolers rolle og funk- sjon i sivil tvisteløsning ...
19
1 21
2
81 81 81 84
2.3.1 84
2.3.2 84
2.3.3 84
2.3.4 85
2.3.5 85
2.3.6 86
86
87 87 3
89 89
3.1.1 89
3.1.2
89 89
3.2.1 89
3.2.2
90 3.2.3
90 3.2.4
92 3.2.5
93 3.2.6
93 3.2.7
93 3.2.8
94
Viktige behandlingsregler for de enkelte instanser, med særlig vekt på behandlingen i tingrettene ...
Behandlingen i forliksrådet ...
Småkravsprosess ...
Overprøving av rettsavgjørelser.
Særlig om anke ...
Anke til Høyesterett ...
Rettskraft ...
Gjenåpning ...
Bevis ...
Kollektive og kollektivt pregete søksmål. Gruppesøksmål ...
Rettslig prøving av forvaltningsved- tak ...
Andre særlige prosessformer. Retts- lig prøving av administrative tvangs- tiltak ...
Saksomkostninger, omkostnings- dekning og omkostningsnivå ...
Rettslige avgjørelser og rettsfor- lik ...
Offentlighet og innsynsrett ...
Tvisteloven og moderne informa- sjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ...
Oppbyggingen av tvisteloven ...
Administrative og økonomiske kon- sekvenser av tvisteloven ...
Harmonisering mellom tvisteloven og straffeprosessloven ...
3.3 Innstillingens del III Bemerkninger til de enkelte kapitler og bestem- melser ...
3.4 Innstillingens del IV Draft statute and Summary in English ...
Del II Generelle drøftelser ...
Reformbehovet i sivilprosessen Løsning av sivile rettstvister i et norsk historisk perspektiv ...
2.1 Innledning ...
2.2 Fra den eldste tid og frem til ene- veldet ...
2.3 Eneveldet – Norske Lov, domstols- ordning og rettspleie ...
2.4 Grunnloven 1814, §§ 88 og 94 ...
Norges Høyesterett etablert i 1815 3.2.9
94
3.2.10 94
3.2.11 95
3.2.12
95
3.2.13 96
3.2.14 97
3.2.15 97
3.2.16 98
3.2.17
98 3.2.18
99 3.2.19
99 3.2.20
100 3.2.21
100
3.2.22 101
3.2.23
101
3.2.24 101
3.2.25
101 3.2.26
102
102 108
109
1 111
2
118 118 118 119 121
2.4.1 121
2.5 Hovedtrekk i prosessordningen før tvistemålsloven ...
2.6 Kort om arbeidet som ledet frem til vedtakelsen og ikrafttredelsen av tvistemålsloven ...
Reformbehovet og arbeidet som ledet frem til prosesslovene og lov- vedtakene fra 1915 ...
Ikrafttredelsen av de ulike deler av loven ...
Påvirkningen fra andre land ...
2.7 Senere utvikling og endringer ...
Innledning ...
Endringen i lovgivningen om Høyesterett ...
Utvidelse av Høyesteretts adgang til å nekte anker fremmet ...
Utvidelse av forliksrådenes doms- myndighet ...
Andre endringer ...
Viktige føringer og hensyn ved utarbeidelsen av tvisteloven ...
3.1 Tvisteloven og domstolene – funk- sjoner og oppgaver ...
3.2 Folkerettslige og internasjonale føringer for tvistemålsloven ...
3.3 Alternativ tvisteløsning ...
3.4 Domstolsterskelen. Praktisk tilret- telegging. Prosessøkonomi og omkostningsrisiko ...
3.5 Forsvarlighet, proporsjonalitet mv.
3.6 Konsentrasjon og hurtighet ...
3.7 Rettens aktive saksstyring ...
3.8 Partsprosess eller domstolsdomi- nert prosess? Grunnleggende reg- ler om partenes og rettens rådig- het, rettigheter og plikter ...
3.9 Rettens veiledningsplikt ...
Veiledningsplikten – generelt ...
Rettens veiledning om sakens mate- rielle spørsmål – materiell prosess- ledelse ...
Rettens plikt til veiledning om pro- sessuelle forhold og plikt til å tillate retting av feil ...
3.10 Muntlig eller skriftlig behandling ..
3.11 Bevisvurdering og bevisføring ...
3.12 Kontradiksjon og innsyn ...
3.13 Likhet i prosessuelle ressurser –
«equality of arms» ...
3.14 Ulike prosesspor ...
122
123 2.6.1
123 2.6.2
124
2.6.3 124
125
2.7.1 125
2.7.2
125 2.7.3
125 2.7.4
126
2.7.5 126
3
127 127 129 130
131 131 133 133
136 138
3.9.1 138
3.9.2
138 3.9.3
139 140 141 142 143 144
rådighet ...
3.17 Dom etter forenklet domsbehand- ling ...
3.18 Rett til overprøving ...
3.19 Lekfolks deltakelse ...
3.20 Offentlighet i rettspleien ...
3.21 Privat eller offentlig tvisteløsning?
3.22 Formålsparagraf? ...
3.23 Lovspråk og tilgjengelighet ...
Internasjonale føringer og påvirkning på tvisteloven ...
4.1 Innledning ...
4.2 EØS-relaterte regler ...
Oversikt. Utviklingen innenfor EU og under EØS-avtalen ...
Lojalitetsprinsippet i EØS-avtalen ..
Diskrimineringsforbudet ...
Luganokonvensjonen ...
4.3 Menneskerettslige regler – allmenn oversikt ...
Innledning ...
Rettferdig rettergang ...
Rettslig prøving av administrativt ilagt frihetsberøvelse ...
Retten til et effektivt, nasjonalt retts- middel ...
Retten til privat- og familieliv ...
Ytrings- og informasjonsfrihet ...
Diskrimineringsforbud ...
Urbefolkningskonvensjonen ...
Barnekonvensjonen ...
4.4 Nærmere om retten til en rettfer- dig rettergang etter EMK artikkel 6(1) og SP artikkel 14(1) ...
Innledning. Virkeområde ...
Retten til domstolsbehandling («access to court») ...
Uavhengig og upartisk domstol opp- rettet ved lov ...
Rettferdig rettergang ...
Offentlighet ...
Avgjørelse innen rimelig tid ...
4.5 Regulering av forholdet til folkeret- ten ...
4.6 Annen internasjonal påvirkning på tvisteloven ...
Generelt ...
Spenninger i internasjonal prosess- rett ...
Tilnærmingstendenser ...
Reformarbeid i sivilprosessen ...
145 145 146 146 148 149 149 150 4
151 151 151 4.2.1
151
4.2.2 154
4.2.3 155
4.2.4 156
156
4.3.1 156
4.3.2 157
4.3.3
158 4.3.4
159
4.3.5 162
4.3.6 163
4.3.7 165
4.3.8 165
4.3.9 166
166
4.4.1 166
4.4.2
169 4.4.3
171
4.4.4 172
4.4.5 176
4.4.6 178
180 181
4.6.1 181
4.6.2
181
4.6.3 182
4.6.4 183
Gjenstand for søksmål og kravet til søksmålsinteresse ...
5.1 Innledning ...
5.2 Gjeldende rett ...
5.3 Oversikt over ordningen i noen andre land ...
Innledning ...
Danmark ...
Sverige ...
5.4 Utvalgets drøftelser og konklusjon Bør ordningen med søksmålsbetin- gelser som leder til avvisning hvis de ikke er oppfylt, videreføres? ...
Klart tilskårne regler om søksmåls- betingelsene−er det ønskelig og mulig? ...
Bør terskelen for å kunne anlegge søksmål endres? ...
Organisasjoners søksmålsadgang ..
Rettslig prøving av forvaltningens avgjørelser ...
Bør det innføres særlige regler om saker som gjelder krav om fastset- telsesdom for brudd på EMK og lignende? ...
Skal tvisteloven ha forskjellige reg- ler for fullbyrdelses- og fastsettel- sessøksmål? ...
Enkeltstående rettshandlinger bør i noen tilfelle kunne foretas ved de alminnelige domstoler uavhengig av om søksmålsbetingelsene fore- ligger ...
Bør staten gis en generell adgang til å delta i søksmål som reiser spørs- mål om konflikt mellom norsk lov og Norges folkerettslige- og inter- nasjonale forpliktelser eller mellom lov og Grunnlov? ...
Søksmålsbehov etter enkelte andre konvensjoner mv. ...
Plikter før sak reises.
Utenrettslig mekling ...
6.1 Betydningen av at tvister løses uten- for domstolene ...
6.2 Partenes plikt til å medvirke til at krav og grunnlag avklares ...
6.3 Særlige og spesifiserte krav til klar- legging mv. for avgrensete rettsom- råder ...
5
186 186 186 189
5.3.1 189
5.3.2 189
5.3.3 189
189 5.4.1
189 5.4.2
190 5.4.3
191
5.4.4 192
5.4.5
193 5.4.6
200 5.4.7
202 5.4.8
204 5.4.9
204 5.4.10
206 6
208 208 209
209
6.6 Andre regler om rettigheter og plik- ter før sak reises. Forholdet til tvis- teloven kapittel 31 ...
Alternativ tvisteløsning –
mekling, rettsmekling og annen alternativ tvisteløsning ...
7.1 Innledning – mekling og rettsmek- ling ...
7.2 Andre alternative tvisteløsningsme- toder ...
Generelt ...
Mekling i konfliktråd ...
Forhandlinger i stillingsvernsaker Likestillingsombudet og Klage- nemnda for likestilling ...
Nemndsbehandling i forbrukersa- ker mv. ...
Oppmannsordninger i entreprise- forhold ...
Tvister mellom private og forvalt- ning ...
Tvister i forretningsforhold – vold- gift mv. ...
7.3 Alternative tvisteløsningsformer – alminnelige reelle hensyn ...
7.4 Tradisjonell mekling ...
7.5 Forlik eller minnelig løsning gjen- nom andre metoder enn tradisjo- nell mekling. Særlig om rettsmek- ling ...
Generelt ...
Bruk av ADR – alternativ tvisteløs- ning – i fremmed rett, særlig om USA ...
7.6 Forsøksordningen med rettsmek- ling ...
Reglene ...
7.7 Hovedelementer i en permanent rettsmeklingsordning ...
Hvilke sakstyper ...
For hvilke domstoler skal det være mulighet for rettsmekling ...
Hvem skal være rettsmekler? ...
Utvalg av rettsmeklere ...
Saksbehandlingsregler ...
Nærmere om hvor langt rettsmek- leren kan gå i meklingen. Pådøm- melse av rettsmekleren? ...
Utgiftene til rettsmeklingen ...
Rettsmekling og advokatbevilling ..
7.8 Skal tvisteloven hjemle andre alter- 212 7
214 214 215
7.2.1 215
7.2.2 215
7.2.3 215
7.2.4
215 7.2.5
215 7.2.6
215 7.2.7
216 7.2.8
216 216 217
218
7.5.1 218
7.5.2
218 224
7.6.1 224
226
7.7.1 226
7.7.2
227
7.7.3 227
7.7.4 228
7.7.5 228
7.7.6
229
7.7.7 229
7.7.8 229
tvisteløsning også i tilfeller hvor det ikke er reist sak for domsto- lene? ...
De enkelte domstolers rolle og funksjon i sivil tvisteløsning ...
8.1 Domstolenes oppgaver – generelt . 8.2 Sammenheng mellom prosessreg-
ler og administrative og struktu- relle sider ved domstolene og deres virksomhet ...
8.3 Forliksrådene – funksjoner og opp- gaver ...
8.4 Tingrettene – funksjoner og opp- gaver ...
8.5 Lagmannsrettene – funksjoner og oppgaver ...
8.6 Høyesterett – funksjoner og oppga- ver ...
Viktige behandlingsregler for de enkelte instanser, med særlig vekt på behandlingen i
tingrettene ...
9.1 Innledning. Oversikt ...
9.2 Aktiv saksstyring ...
9.3 Mekling og rettsmekling ...
9.4 Behandlingsreglene og konsentra- sjon og hurtighet ...
9.5 Større avklaring under saksforbe- redelsen ...
9.6 Muntlighet og bevisumiddelbarhet med mulighet for skriftlige og mid- delbare innslag ...
9.7 Gjennomføringen av hovedforhand- ling og ankeforhandling ...
9.8 Tvistelovens tilpasning til søksmåls- behovet og behandlingsbehovet for den enkelte sak ...
9.9 Andre viktige regler ...
9.10 Tingrettene som hurtigdomstol.
Koordinering med behandlingen av krav om midlertidig forføyning, arrest mv. ...
Behandlingen i forliksrådet ...
10.1 Forliksrådsordningen - utvalgets mandat ...
10.2 Kort presentasjon av dagens for- liksrådsordning ...
Forliksrådene som domstoler ...
Mekling i forliksrådet ...
231 8
232 232
232 233 234 236 237 9
238 238 238 239 239 240
240 243
243 245
245
10 248
248 248
10.2.1 248
10.2.2 249
relser ...
10.3 Historisk oversikt ...
10.4 Faktisk kunnskap om forliksrådene - statistikk ...
10.5 Aktuelle reformforslag mv. av betydning for forliksrådene ...
Innledning ...
NOU 1992: 35 Effektivisering av betalingsinnfordring mv. ...
Reinskou-utredningen 1997 ...
Overordnet domstolsadministra- sjon mv. ...
Strukturen i tingrettene ...
10.6 Utenlandske ordninger ...
Generell oversikt ...
Danmark ...
Island ...
Tyskland ...
10.7 Forliksrådsordningen under debatt Innledning ...
Domskompetanse for forlikskom- misjonene ...
Sivilprosessreformen av 1915 ...
Håndheving av forbrukerrettighe- ter ...
Forliksrådsundersøkelsen i 1978 ...
Småkravsutvalget og reformen av 1986 ...
Utvidelsen av domskompetansen i 1993 ...
Synspunkter på virkningene av de senere års reformer ...
Forliksrådsordningen og mennes- kerettskonvensjonene ...
10.8 Utvalgets faktiske beslutnings- grunnlag ...
Innledning ...
Forliksrådsundersøkelsene ...
Andre tiltak ...
10.9 Utvalgets syn på hovedspørsmål om forliksrådets oppgaver i retts- pleien ...
Innledning ...
Forutsetninger med hensyn til orga- nisasjon og struktur ...
Utvalgets forslag til småkravspro- sess ...
Mekling ...
Forliksrådets domskompetanse ...
10.10 Utvalgets syn på utformingen av behandlingsreglene ...
Innledning ...
250 250 251 252
10.5.1 252
10.5.2
252
10.5.3 253
10.5.4
253
10.5.5 254
254
10.6.1 254
10.6.2 255
10.6.3 255
10.6.4 255
255
10.7.1 255
10.7.2
256
10.7.3 256
10.7.4
256
10.7.5 256
10.7.6
257 10.7.7
259 10.7.8
260 10.7.9
261 262
10.8.1 262
10.8.2 262
10.8.3 263
263
10.9.1 263
10.9.2
263 10.9.3
266
10.9.4 266
10.9.5 272
286
10.10.1 286
Stedlig kompetanse ...
Virkningene av at saken er brakt inn for forliksrådet ...
Grenseflaten mot konfliktløsning utenfor domstolene ...
Forliksklagen ...
Forliksrådets behandling av klagen.
Tilsvar ...
Dom under saksforberedelsen ...
Innstilling uten mekling ...
Forliksrådets møte ...
Fullmektiger og medhjelpere for forliksrådet ...
Bevis ...
Forliksrådets domskompetanse ...
Innstilling av behandlingen etter forgjeves mekling ...
Forliksrådets avgjørelser ...
Saksomkostninger ...
Rettsmidler mot forliksrådets avgjø- relser ...
Småkravsprosess ...
11.1 Småkravsprosess og «access to jus- tice» ...
11.2 Domstolsbehandling av små krav – gjeldende rett ...
Forliksrådene ...
Forenklet rettergang ved tingret- ten ...
11.3 Konfliktløsning utenfor domstolene Organer for behandling av forbru- kertvister ...
Konfliktrådene ...
11.4 Rettshjelp i saker om småkrav ...
Innledning ...
Fri rettshjelp ...
Rettshjelpforsikring ...
Offentlig finansiering av forbruker- tvister ...
Kollektive søksmål – gruppesøks- mål mv. ...
Frivillige rettshjelpstilbud ...
11.5 Småkravsprosess i utlandet ...
Innledning ...
Sverige ...
Danmark ...
England og Wales ...
11.6 Tidligere reformforslag ...
Kort historikk – sivilprosessrefor- men av 1915 ...
NOU 1983: 48 Småkravsprosess ....
10.10.4 291
10.10.5
291 10.10.6
291
10.10.7 294
10.10.8
296
10.10.9 296
10.10.10 297
10.10.11 298
10.10.12
304
10.10.13 307
10.10.14 308
10.10.15
308
10.10.16 309
10.10.17 310
10.10.18
313
11 317
317 317
11.2.1 317
11.2.2
318 318 11.3.1
318
11.3.2 323
323
11.4.1 323
11.4.2 324
11.4.3 324
11.4.4
324 11.4.5
325
11.4.6 325
325
11.5.1 325
11.5.2 326
11.5.3 327
11.5.4 330
332 11.6.1
332
11.6.2 333
Generelt ...
Forenklet behandling og reduserte kostnader. Advokatmedvirkning ....
Anvendelsesområdet for småkravs- prosessen ...
11.9 Nærmere om enkelte hovedelemen- ter i småkravsprosessen ...
Lovteknikk – hvordan skal de sær- lige prosessregler gis? ...
Veiledning, prosessledelse og saks- styring ...
Stevning og tilsvar ...
Skriftlighet og muntlighet ...
Rettsmøte ...
Forliksforhandling og rettsmekling Bevis ...
Domsskriving og domsavsigelse ...
Kostnadene med saken ...
Lekdommere ...
Anke ...
Overprøving av rettsavgjørelser.
Særlig om anke ...
12.1 Generelt om adgangen til å få over- prøvd rettsavgjørelser ...
12.2 Ulike overprøvingssituasjoner – ordinære og ekstraordinære retts- midler ...
12.3 Det nåværende rettsmiddelsystem 12.4 Fremmed rett ...
Generelt ...
Danmark ...
Sverige ...
USA ...
12.5 Menneskerettslige krav til rettsmid- ler ...
Oversikt ...
Anvendelsesområdet for artikkel 6(1) ...
Kravene i artikkel 6(1) i forbindelse med rettsmidler ...
12.6 Nærmere om hvilke avgjørelser som bør kunne overprøves ...
12.7 Full eller begrenset overprøving ....
12.8 Skal overprøving av avgjørelser om behandlingen skje ved særskilt over- prøving eller som ledd i prøvingen av realitetsavgjørelsen? ...
Problemstillingen ...
Rettssystemer med «the final jud- gement rule» – særlig om ameri- kansk prosess ...
11.8.1 337
11.8.2
337 11.8.3
339 341 11.9.1
341 11.9.2
341
11.9.3 341
11.9.4 341
11.9.5 342
11.9.6 342
11.9.7 342
11.9.8 343
11.9.9 343
11.9.10 343
11.9.11 343
12
345 345
345 346 347
12.4.1 347
12.4.2 348
12.4.3 348
12.4.4 349
349
12.5.1 349
12.5.2
350 12.5.3
352 354 355
355
12.8.1 355
12.8.2
355
prosess? ...
12.9 Overprøving, ikke fornyet behand- ling ...
12.10 En-instans eller to-instans overprø- ving? ...
12.11 Retten til overprøving og behand- lingsreglene må utformes under hensyn til domstolenes oppgaver og funksjoner i rettspleien ...
12.12 Ett ordinært rettsmiddel? ...
12.13 Hva skal det ordinære rettsmiddel kalles? ...
12.14 Det bør utformes ett regelsett for anke til lagmannsrett og et eget regelsett for anke til Høyesterett ...
12.15 Innhold av avgjørelsen og ikke for- men er avgjørende for bruk av retts- middel ...
12.16 Ankegjenstand og ankegrunnene ..
12.17 Protest mot prosesshandlinger, eventuelt anke over saksbehand- lingsavgjørelse, som vilkår for anke?
Anke til Høyesterett ...
13.1 Høyesteretts oppgaver ...
13.2 Oppgaver for Høyesteretts ankeut- valg ...
13.3 Nektelse eller samtykke? ...
13.4 Full prøving, revisjon eller kassa- sjon ...
13.5 Umiddelbar eller middelbar bevis- føring for Høyesterett? ...
13.6 Høyesteretts sammensetning i den enkelte ankesak ...
Rettskraft ...
14.1 Innledning ...
Problemstilling - terminologi ...
Formell rettskraft ...
Materiell rettskraft ...
Ikke bare dommer har rettskraft ...
Andre virkninger av dommen enn rettskraften ...
Kort historikk ...
14.2 Gjeldende rett ...
Oversikt ...
Formell rettskraft ...
Materiell rettskraft ...
Rettens håndhevelse av rettskraf- treglene ...
14.3 Fremmed rett ...
Innledning ...
356 357 357
359 359 360
360
360 360
361
13 363
363 364 365 367 370 371
14 377
377
14.1.1 377
14.1.2 377
14.1.3 377
14.1.4 377
14.1.5
378
14.1.6 378
379
14.2.1 379
14.2.2 379
14.2.3 379
14.2.4
416 416
14.3.1 416
Alminnelige bemerkninger ...
Formell rettskraft ...
Materiell rettskraft ...
Gjenåpning ...
15.1 Innledning ...
Gjenopptakelse som rettsmiddel ....
Kort historikk ...
15.2 Gjeldende rett ...
Oversikt - kilder ...
Hvilke avgjørelser som kan gjen- opptas ...
Grunner for gjenopptakelse ...
Andre vilkår – frister ...
Saksbehandlingen ...
Andre rettsmidler mot rettskraftige avgjørelser ...
15.3 Aktuelle og vedtatte reformforslag Hvem som skal behandle begjærin- ger om gjenopptakelse ...
Gjenopptakelse ved brudd på fol- keretten ...
Lengstefristen for å begjære gjen- opptakelse ...
15.4 Utenlandsk og internasjonal rett ...
Innledning ...
Sverige ...
Danmark ...
EFTA-domstolen ...
Den europeiske menneskeretts- domstolen ...
15.5 Menneskerettslige krav til reglene om gjenopptakelse ...
Oversikt ...
Europarådets rekommandasjon R (2000) 2 ...
15.6 Utvalgets vurderinger, reformbe- hov ...
Gjenåpning som ny betegnelse av rettsmidlet ...
Hvem skal behandle begjæringer om gjenåpning? ...
Hvilke avgjørelser skal kunne gjen- åpnes? ...
Vilkårene for gjenåpning ...
Behandlingsreglene ...
Bevis ...
16.1 Bevis og bevisregler i sivilproses- sen – noen utgangspunkter ...
16.2 Menneskerettslige føringer for reg- lene om bevis – allment ...
14.4.1 418
14.4.2 418
14.4.3 418
15 424
424
15.1.1 424
15.1.2 424
425
15.2.1 425
15.2.2
425
15.2.3 426
15.2.4 426
15.2.5 427
15.2.6
428 428 15.3.1
428 15.3.2
431 15.3.3
432 433
15.4.1 433
15.4.2 433
15.4.3 434
15.4.4 434
15.4.5
435 435
15.5.1 435
15.5.2
435 436 15.6.1
436 15.6.2
436 15.6.3
439
15.6.4 441
15.6.5 452
16 454
454 455
uklarhet, beviskrav og bevisbyrde . 16.5 Nærmere om den frie bevisførings- rett og avgrensningen av denne ....
16.6 Skal det gis regler med elementer av discovery/disclosure i norske bevisregler? ...
Hva er discovery/disclosure ...
Discovery i amerikansk sivilpro- sess ...
Disclosure/discovery i engelsk sivilprosess ...
Discovery/disclosure i norsk sivil- prosess? ...
16.7 Bevistilbud og bevisføring. Når avgjørelser skal treffes ...
16.8 Overprøving av avgjørelser om bevistilbud og bevisføring ...
16.9 De enkelte endringer. Særlig om bruk av utenrettslige dokumenter . Kollektive og kollektivt pregete søksmål. Gruppesøksmål ...
17.1 Kollektive eller kollektivt pregete søksmål – generelt ...
17.2 Ulike typer kollektive søksmål. Sær- lig om gruppesøksmål/klassesøks- mål – «class actions». Definisjoner og begreper ...
17.3 Utenlandsk rett ...
Generelt om utenlandsk rett ...
USA ...
Canada ...
Australia ...
England ...
Sammenfatning av utenlandsk rett.
Oppsummering av problemstillin- ger som utenlandsk rett illustrerer 17.4 Forslaget i SOU 1994:151 ...
Innledning ...
Bakgrunn, behov mv. som utred- ningen peker på ...
Hovedpunkter i forslaget ...
Proposisjon ...
17.5 Hvilke former for kollektive eller kollektivt pregete søksmål bør vel- ges? ...
Utgangspunkter ...
Nærmere om søksmålskategorier og behov ...
Nærmere om hovedelementer i en gruppeprosess ...
17.6 Gruppesøksmål og litispendens ...
458 460
460
16.6.1 460
16.6.2
460 16.6.3
463 16.6.4
464 465 466 466 17
467 467
467 468
17.3.1 468
17.3.2 468
17.3.3 482
17.3.4 483
17.3.5 484
17.3.6
484 484
17.4.1 484
17.4.2
485
17.4.3 486
17.4.4 486
487
17.5.1 487
17.5.2
488 17.5.3
490 495
Rettslig prøving av
for valtningsvedtak ...
18.1 Generelt om rettslig prøving av for- valtningsvedtak ...
18.2 Et eget kapittel for saker om offent- lige tjenestehandlinger? ...
Gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
18.3 Regler i utkastet av særlig betyd- ning for rettslig prøving av forvalt- ningsvedtak ...
18.4 Bør saksanlegg kunne tillegges supensiv virkning? ...
Andre særlige prosessformer.
Rettslig prøving av administrative tvangsvedtak ...
19.1 I hvilken grad bør tvisteloven ha regler om særlige prosessformer?
Oversikt ...
Allmenne synspunkter på forholdet til de særlige prosessregler ...
19.2 Rettslig prøving av administrative tvangsvedtak ...
Innledning ...
Gjeldende rett ...
Menneskerettslige dimensjoner ...
Utvalgets vurderinger ...
Saksomkostninger, omkostningsdekning og
omkostningsnivå ...
20.1 Innledning – ulike hensyn og pro- blemstillinger ...
20.2 Dagens regler om saksomkostnin- ger ...
20.3 Hva skal reguleres i reglene om saksomkostninger ...
20.4 Saksomkostningsreglene og ordnin- ger med fri rettshjelp, rettshjelps- forsikring og annen støtte til å dekke prosessutgiftene ...
20.5 Når bør en part kunne kreve saks- omkostninger av motparten ...
20.6 Særlige sakstyper eller prosessitu- asjoner ...
20.7 Hvilke omkostninger bør kunne kreves dekket ...
20.8 Bør partenes saksomkostninger i noen tilfeller kunne kreves dekket av det offentlige? ...
Problemstillingen ...
18
497 497 498
18.2.1 498
18.2.2 498
502 503 19
507 507
19.1.1 507
19.1.2
508 510
19.2.1 510
19.2.2 511
19.2.3 514
19.2.4 522
20
530 530 532 537
539 540 541 542
543
20.8.1 543
kan være rimelig at det offentlige dekker partenes saksomkostninger Plassering og utforming av lovreg- ler ...
20.9 Omkostningsnivået ...
20.10 Sikkerhetsstillelse ...
20.11 Bruk av rettsmidler mot saksom- kostningsavgjørelser ...
Rettslige avgjørelser og
rettsforlik ...
21.1 Innledning ...
21.2 Hovedtypene av rettslige avgjørel- ser ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Oversikt over fremmed rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.3 Grunnlaget for rettens avgjørelser 21.4 Personell kompetanse - hvem skal treffe avgjørelsen? ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.5 Rådslagning og avstemning når ret- ten har flere medlemmer ...
Innledende bemerkninger ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Fremmed rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.6 Avsigelsen av rettslige avgjørelser Oversikt over gjeldende rett ...
Fremmed rett ...
Menneskerettslige krav til offentlig domsavsigelse ...
Aktuelle reformer, offentlighet i rettspleien ...
Utvalgets syn ...
21.7 Forkynnelse og meddelelse av retts- lige avgjørelser ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.8 Innholdet av rettslige avgjørelser - begrunnelse ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Oversikt over fremmed rett ...
Menneskerettslige krav ...
Utvalgets syn ...
21.9 Oppfyllelsesfrist ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.10 Forsinkelsesrente ...
Gjeldende rett ...
Utvalgets vurdering ...
544 20.8.4
546 546 550 552 21
553 553 553
21.2.1 553
21.2.2 554
21.2.3 554
556 556
21.4.1 556
21.4.2 558
559
21.5.1 559
21.5.2 559
21.5.3 561
21.5.4 561
562
21.6.1 562
21.6.2 563
21.6.3
564 21.6.4
565
21.6.5 566
570
21.7.1 570
21.7.2 571
572
21.8.1 572
21.8.2 575
21.8.3 576
21.8.4 577
579
21.9.1 579
21.9.2 580
581
21.10.1 581
21.10.2 581
Fremmed rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.13 Foregrepet tvangskraft ...
Innledning ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Utvalgets vurdering ...
21.14 Utsatt og opphevet tvangskraft ...
Oversikt over gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
21.15 Innledning om rettsforlik. Presise- ring av problemstillingen ...
21.16 Kritikk mot den nåværende ordnin- gen ...
21.17 Oversikt over ordningen i noen andre land ...
Danmark ...
Sverige ...
Tyskland ...
Annen internasjonal regulering av rettsforlik ...
21.18 Tvistemålsutvalgets vurderinger ....
Hvilke prosessuelle virkninger bør rettsforlik ha? ...
Overprøving eller tilsidesettelse av rettsforlik ...
Formkrav ved inngåelse av rettsfor- lik. Kontroll fra retten. Offentlighet Rettsforlik når rettsmekling fører frem ...
Of fentlighet og innsynsrett ...
22.1 Innledning ...
22.2 Kort om enkelte hovedtrekk i gjel- dende rett ...
Innledning ...
Hovedtrekk i gjeldende rett ...
22.3 Bør allmennheten gis utvidet rett til innsyn i sakens dokumenter? ....
Tidligere utredninger ...
Rettsstillingen i enkelte andre land Tvistemålsutvalgets generelle syns- punkter ...
22.4 Anonymisering av rettens avgjørel- ser – behov for endringer i dom- stolloven? ...
Tvisteloven og moderne informasjons- og
kommunikasjonsteknologi (IKT) 23.1 Bakgrunn og problemstilling ...
23.2 Kort om ulike måter moderne IKT kan anvendes på i rettspleien ...
21.12.2 585
21.12.3 586
586
21.13.1 586
21.13.2 587
21.13.3 588
588
21.14.1 588
21.14.2 589
589 590 590
21.17.1 590
21.17.2 590
21.17.3 591
21.17.4
591 592 21.18.1
592 21.18.2
594 21.18.3
595 21.18.4
595
22 597
597 598
22.2.1 598
22.2.2 598
599
22.3.1 599
22.3.2 600
22.3.3
601
605 23
606 606 606
domstoler ...
Saksstyring – «case management»
Gjennomføring av rettsmøter ...
Systemer til hjelp ved avgjørelse av saken – beslutningsstøttesystemer 23.3 Kort om stillingen i enkelte andre
land ...
Innledning ...
Europa ...
USA ...
Verden for øvrig ...
23.4 Stillingen i Norge ...
Domstolenes saksbehandlingssys- temer ...
Tilrettelegging i rettsmøter ...
Beslutningsstøttesystemer ...
Kommunikasjon mellom parter og domstoler, og mellom domstoler på ulike nivåer i saksbehandlingen ...
Pågående lovgivningsarbeid, offent- lige utredninger mv. ...
IKT-strategi for domstolene 2002- 2005 ...
23.5 Målsetninger ved utforming av ny tvistelov og bruk av moderne IKT Innledning ...
Utviklingshastighet og betydningen ved utformingen av loven ...
I hvilken grad bør lovutkastet påskynde innføring av ny teknologi?
Tekniske løsninger og IKT-infra- struktur ...
Teknologi som må antas å være på vei ut ...
23.6 Oppsummering av fordeler og problemer ved innføring av ny tek- nologi i domstolene ...
Kort om prinsipielle og praktiske fordeler ...
Ulemper ...
Oppbyggingen av tvisteloven ...
24.1 Innledning ...
24.2 Noen generelle lovtekniske betrakt- ninger ...
Inndeling av loven i deler ...
Videre inndelinger i kapitler og paragrafer - paragrafnummerering Bruk av gjennomgående regler ...
24.3 Lovens inndeling i deler ...
24.4 Rekkefølgen mellom delene ...
Retsplejeloven i Danmark ...
606
23.2.3 607
23.2.4 607
23.2.5
610 610
23.3.1 610
23.3.2 610
23.3.3 611
23.3.4 612
613 23.4.1
613
23.4.2 614
23.4.3 614
23.4.4
614 23.4.5
614 23.4.6
617 618
23.5.1 618
23.5.2
619 23.5.3
619 23.5.4
619 23.5.5
620
620 23.6.1
620
23.6.2 620
24 622
622 622
24.2.1 622
24.2.2
622
24.2.3 623
623 624
24.4.1 624
Oppsummering – hovedsystema- tikk i tvisteloven ...
24.5 Inndeling av den enkelte paragraf . Administrative og økonomiske konsekvenser av tvisteloven ...
25.1 Generelt om administrative og øko- nomiske konsekvenser ...
25.2 Forliksrådene ...
25.3 Tingrettene ...
25.4 Lagmannsrettene ...
25.5 Høyesterett ...
25.6 Virkninger mer generelt for dom- stolene ...
25.7 Oppsummering av de viktigste øko- nomiske virkninger for det offent- lige ...
25.8 Andre virkninger – samfunnsmes- sig og for partene ...
Harmonisering mellom tvisteloven og
straf feprosessloven ...
26.1 Innledning ...
26.2 Nødvendige endringer i straffepro- sessloven ved overgang til ett retts- middel ...
Avgjørelsestyper og rettsmidler etter de någjeldende reglene ...
Avgjørelsesformen ...
Minimumstilpasning av reglene om anke og kjæremål ...
Minimumstilpasning av andre bestemmelser ...
Oppsummering ...
Felles regler for anke over dom- mer, kjennelser og beslutninger ....
26.3 Andre harmoniseringsspørsmål ...
Henvisninger fra straffeprosesslo- ven til tvistemålsloven ...
Bevis ...
Gjenåpning ...
Litispendens for borgerlige retts- krav i straffesaker ...
Opptak av forklaringer ...
Rett for staten til å intervenere i enkelte saker for Høyesterett ...
Lovens kortform ...
24.4.4
627 628 25
629 629 629 630 632 633 634
635 636 26
638 638
639 26.2.1
639
26.2.2 639
26.2.3
640 26.2.4
640
26.2.5 641
26.2.6
642 642 26.3.1
642
26.3.2 642
26.3.3 642
26.3.4
643
26.3.5 643
26.3.6
643
26.3.7 644
kapitler og bestemmelser ...
Tvistelovens formål og
anvendelse ...
1.1 Generelt om kapittel 1 ...
1.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 1 ...
Parter, prosessdyktighet og lovlige stedfortredere ...
2.1 Innledning ...
2.2 Kort oversikt over gjeldende rett ..
Innledning ...
Partsevne ...
Lovlig stedfortreder ...
Prosessdyktighet ...
2.3 Gjeldende rett i noen andre land ...
2.4 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 2 ...
Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere ...
3.1 Innledning ...
3.2 Hovedtrekk i gjeldende rett ...
3.3 Tvistemålsutvalgets vurderinger ....
Bør det innføres regler som begren- ser adgangen til å føre sin egen sak?
Bør reglene om hvem som kan være prosessfullmektig endres? ...
Retten til å overdra prosessoppdra- get - regler om forholdet mellom prosessfullmektig og part ...
Rettslig medhjelper ...
Er det behov for regler om begren- set prosessfullmakt i tillegg til almin- nelig prosessfullmakt og adgangen til å bruke rettslig medhjelper? ...
3.4 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 3 ...
Saklig og stedlig domsmyndighet 4.1 Innledning ...
4.2 Gjeldende rett ...
Reglene i tvistemålsloven ...
Andre bestemmelser om verneting Luganokonvensjonen ...
4.3 Utenlandsk rett ...
Danmark ...
Sverige ...
England og Wales ...
4.4 Utvalgets vurderinger ...
Innledning ...
645 1
649 649 649 2
655 655 655
2.2.1 655
2.2.2 655
2.2.3 657
2.2.4 657
658 658 3
664 664 664 664 3.3.1
664 3.3.2
665 3.3.3
668
3.3.4 668
3.3.5
669 669
4 676
676 677
4.2.1 677
4.2.2 681
4.2.3 681
682
4.3.1 682
4.3.2 683
4.3.3 683
684
4.4.1 684
typer ...
I hvilken utstrekning bør man ha særlige verneting for bestemte saks- typer? ...
Virkningen av at sak er anlagt ved uriktig verneting ...
4.5 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 4 ...
Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring ...
5.1 Generelt om kapittel 5 ...
5.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 5 ...
Plikter før sak reises.
Utenrettslig mekling ...
6.1 Generelt om kapittel 6 ...
6.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 6 ...
Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstolene ...
7.1 Generelt om kapittel 7 ...
7.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 7 ...
Behandlingen i forliksrådet ...
8.1 Generelt om kapittel 8 ...
8.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 8 ...
Allmennprosess ...
9.1 Generelt om kapittel 9 ...
9.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 9 ...
Småkravsprosess ...
10.1 Generelt om kapittel 10 ...
10.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 10 ...
Anke til lagmannsrett ...
11.1 Generelt om kapittel 11 ...
11.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 11 ...
Anke til Høyesterett ...
12.1 Generelt om kapittel 12 ...
12.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 12 ...
686 4.4.4
689 4.4.5
691 691 5
701 701 701 6
715 715 715 7
720 720 720
8 728
728 728
9 745
745 745
10 762
762 762
11 766
766 766
12 788
788 788
melsene i kapittel 13 ...
Verdifastsettelse1) ...
14.1 Generelt om kapittel 14 ...
14.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 14 ...
Forening av krav og søksmål.
Partshjelp ...
15.1 Generelt om kapittel 15 ...
15.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 15 ...
Prosesskriv ...
16.1 Generelt om kapittel 16 ...
16.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 16 ...
Rettsmøter og rettsbøker ...
17.1 Innledning ...
17.2 Generelt om rettsmøter ...
17.3 Foreslåtte regler om når rettsmøter og fjernmøter skal og må avholdes 17.4 Bør fjernmøter som et utgangs-
punkt likestilles med tradisjonelle rettsmøter? ...
17.5 Særlig om innkalling til rettsmøter 17.6 Rettsbok ...
17.7 Dokumentasjon av forhandlingenes innhold – særlig parts- og vitnefor- klaringer ...
Innledning ...
De gjeldende regler ...
Kort beskrivelse av mulige løsnin- ger ...
Ordningen i enkelte andre land ...
Ordningen i Norge under den gamle prosessordning før tvistemålsloven, tidligere utredninger og prøveord- ninger ...
Tvistemålsutvalgets vurderinger og forslag ...
Dokumentasjon av forklaringer i saker som følger reglene om små- kravsprosess ...
17.8 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 17 ...
Of fentlighet og innsynsrett ...
18.1 Generelt om kapittel 18 ...
18.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 18 ...
798
14 808
808 809 15
815 815 815
16 824
824 824
17 831
831 831 832
833 834 834
836
17.7.1 836
17.7.2 837
17.7.3
838
17.7.4 840
17.7.5
842 17.7.6
845 17.7.7
846 847
18 856
856 857
melsene i kapittel 19 ...
Virkninger av søksmål mv. ...
20.1 Generelt om kapittel 20 ...
20.2 Litispendens ...
Generelt om litispendens ...
Når foreligger det en «sak»? ...
Enkelte identitetsspørsmål – når er det «samme» sak? ...
Særlig om litispendens for sivile krav som er tatt med til behandling i en straffesak ...
Den subjektive eller personelle grensen for litispendens ...
20.3 Andre virkninger av saksanlegg – materielle virkninger og søksmåls- frister ...
20.4 Overdragelse av tvistegjenstanden 20.5 Adgangen til å frafalle anlagt sak
og spørsmålet om kravet går tapt ..
20.6 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 20 ...
Rettslige avgjørelser ...
21.1 Generelt om kapittel 21 ...
21.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 21 ...
Forsømmelser i rettergang ...
22.1 Generelt om kapittel 22 ...
22.2 Oversikt over gjeldende rett ...
Mangelfulle prosesshandlinger ...
Unnlatte prosesshandlinger ...
22.3 Oversikt over fremmed rett ...
Danmark ...
Sverige ...
England ...
22.4 Utvalgets vurdering av enkelte reformspørsmål ...
Innledning ...
Forsettsbegrensningen ...
Retting og avvisning ved mangel- fulle prosesshandlinger ...
Sanksjoner mot unnlatte prosess- handlinger ...
22.5 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 22 ...
Saksomkostninger ...
23.1 Generelt om kapittel 23 ...
23.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 23 ...
865
20 871
871 871
20.2.1 871
20.2.2 871
20.2.3
872 20.2.4
873 20.2.5
874
875 876 877 877
21 883
883 883
22 900
900 900
22.2.1 900
22.2.2 901
903
22.3.1 903
22.3.2 903
22.3.3 904
904
22.4.1 904
22.4.2 905
22.4.3
906 22.4.4
906 908
23 926
926 927
24.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 24 ...
Bevisforbud og bevisfritak ...
25.1 Generelt om kapittel 25 ...
25.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 25 ...
Parters møte- og forklaringsplikt 26.1 Generelt om kapittel 26 ...
26.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 26 ...
Vitnebevis ...
27.1 Generelt om kapittel 27 ...
27.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 27 ...
Sakkyndigbevis ...
28.1 Generelt om kapittel 28 ...
28.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 28 ...
Realbevis ...
29.1 Generelt om kapittel 29 ...
29.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 29 ...
Bevisopptak i rettssak ...
30.1 Generelt om kapittel 30 ...
30.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 30 ...
Bevissikring utenfor rettssak ....
31.1 Generelt om kapittel 31 ...
31.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 31 ...
Gruppesøksmål ...
32.1 Generelt om kapittel 32 ...
32.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 32 ...
Saker om administrative
tvangsvedtak ...
33.1 Generelt om kapittel 33 ...
33.2 Bemerkninger til de enkelte bestem- melser i kapittel 33 ...
Endringer i andre lover ...
34.1 Endringer i domstolloven av 13.
august 1915 nr. 5 ...
943
25 956
956 956
26 965
965 965
27 968
968 968
28 974
974 974
29 977
977 977
30 983
983 983
31 987
987 988
32 991
991 991 33
999 999 999
34 1004
1004
34.3 Høyesterettsloven (plenumsloven) av 25. juni 1926 nr. 2 ...
34.4 Endringer i forvaltningsloven av 10.
februar 1967 ...
34.5 Endringer i foreldelsesloven av 18.
mai 1979 nr. 18 ...
34.6 Endringer i rettshjelploven av 13.
juni 1980 nr. 35 ...
34.7 Endringer i barnelova av 8. april 1981 nr. 7 ...
Gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
Bemerkninger til de enkelte bestem- melsene ...
34.8 Endringer i rettsgebyrloven av 17.
desember 1982 nr. 86 ...
Innledning ...
Bemerkninger til de enkelte bestem- melsene ...
34.9 Endringer i ekteskapsloven av 4.
juli 1991 nr. 47 ...
Gjeldende rett ...
Utvalgets vurderinger ...
Bemerkninger til de enkelte bestem- melsene ...
34.10 Endringer i sosialtjenesteloven av 13. desember 1991 nr. 81 ...
34.11 Endringer i tvangfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 ...
34.12 Endringer i barnevernloven av 17.
juli 1992 nr. 100 ...
34.13 Endringer i smittevernloven av 5.
august 1994 nr. 55 ...
34.14 Endringer i psykisk helsevernloven av 2. juli 1999 nr. 62 ...
Del IV Draft statute and summar y in English ...
Draft statute ...
Brief Summar y and Over view of the Report ...
2.1 Part I of the Report - Draft Statute, Background and Summary ...
General remarks on Part I ...
The appointment, composition and terms of reference of the Committee 2.2 Part II of the Report – General Dis- cussions ...
The need for reform of the provi- sions on civil procedure ...
1009 1009 1009 1011 1013
34.7.1 1013
34.7.2 1014
34.7.3
1015 1017
34.8.1 1017
34.8.2
1017 1022
34.9.1 1022
34.9.2 1023
34.9.3
1023 1028 1029 1031 1031 1031
1033
1 1035
2
1098 1098
2.1.1 1098
2.1.2
1098 1098 2.2.1
1098
cerns in drafting the new Dispute Act ...
International perspectives and influ- ences on the new Dispute Act ...
The subject matter of the legal action and the connection of the parties to such subject matter ...
Obligations of the parties prior to bringing legal action. Non-judicial mediation ...
Alternative dispute resolution ...
The roles and functions of the vari- ous courts in civil dispute resolu- tion ...
Important procedural rules in respect of the various types of courts, with the emphasis on the proceedings before the Municipal Courts ...
The proceedings before the Conci- liation Board ...
Small claims procedure ...
Review of judicial rulings. Appe- als ...
Appeals to the Supreme Court ...
Res judicata ...
Reopening ...
Evidence ...
Joint actions and actions with a group element. Class action ...
Judicial review of administrative decisions ...
Other special procedural forms.
Focus on judicial review of admini- 1100 2.2.4
1102 2.2.5
1103 2.2.6
1103
2.2.7 1103
2.2.8
1104 2.2.9
1104 2.2.10
1104
2.2.11 1105
2.2.12
1106
2.2.13 1106
2.2.14 1107
2.2.15 1108
2.2.16 1109
2.2.17
1109 2.2.18
1110 2.2.19
cost level ...
Judicial rulings and in-court settle- ments ...
Open court and the right of inspec- tion of materials ...
The Dispute Act and modern infor- mation and communications techno- logy (ICT) ...
The structure of the new Dispute Act ...
Administrative and financial impli- cations of the new Dispute Act ...
Harmonizing between the Dispute Act and Criminal Procedure Act ....
2.3 Part III of the Report – Remarks relating to Individual Chapters and Sections ...
2.4 Part IV of the Report - Draft Statute and Summary in English ...
Vedlegg
Litteraturliste ...
Lovspeil ...
Evaluering av prøveordningen med rettsmekling ...
Vel forlikt? Erfaringer med forliksrådsbehandling.
Brukerundersøkelse for
Tvistemålsutvalget ...
Forliksrådene – Domsvurdering ....
Utdrag fra Tvistemålsutvalgets korrespondanse...
Svarbrev fra Tvistemålsutvalget av 15. desember 2000 ...
1111 2.2.21
1112 2.2.22
1112 2.2.23
1113 2.2.24
1113 2.2.25
1113 2.2.26
1113
1114 1120
1 1121
2 1122
3
1133 4
1208
5 1231
6
1246 7
1248
Lovutkast, bakgrunn og sammendrag
Kapittel 1
Utkast til lov om tvisteløsning
Lovens innhold
Første del – Grunnleggende bestemmelser for behandling av sivile saker
1. kapittel. Tvistelovens formål og anvendelse 2. kapittel. Parter, prosessdyktighet og lovlige
stedfortredere
3. kapittel. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere
4. kapittel. Saklig og stedlig domsmyndighet I Saklig domsmyndighet
II Stedlig domsmyndighet (Verneting)
5. kapittel. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring
Annen del – Plikter før saken reises. Mekling og rettsmekling
6. kapittel. Plikter før sak reises. Utenrettslig mekling
I Allment
II Generelle plikter for partene III Utenrettslig mekling
7. kapittel. Mekling og rettsmekling i de almin- nelige domstolene
I Minnelig løsning og mekling II Rettsmekling
III Rettsforlik
8. Kapittel. Behandling i forliksrådet
Tredje del – Behandlingen i første instans 9. kapittel. Allmennprosess
I Allment
II Saksforberedelsen III Hovedforhandlingen 10. kapittel. Småkravsprosess
Fjerde del – Rettsmidler
11. kapittel. Anke til lagmannsrett 12. kapittel. Anke til Høyesterett 13. kapittel. Gjenåpning
Femte del – Gjennomgående bestemmelser 14. kapittel. Verdifastsettelse
15. kapittel. Forening av krav og søksmål. Parts- hjelp
16. kapittel. Prosesskriv
17. kapittel. Rettsmøter og rettsbøker I Rettsmøter
II Rettsbøker
18. kapittel. Offentlighet og innsynsrett 19. kapittel. Stansning
20. kapittel. Virkninger av søksmål mv.
21. kapittel. Rettslige avgjørelser I Form og fremgangsmåte II Avgjørelsens innhold
III Retting, tilleggsdom og omgjøring IV Tvangskraft og rettskraft
22. kapittel. Forsømmelser i rettergang 23. kapittel. Saksomkostninger
Sjette del – Bevis
24. kapittel. Alminnelige regler om bevis 25. kapittel. Bevisforbud og bevisfritak 26. kapittel. Parters møte- og forklaringsplikt 27. kapittel. Vitnebevis
28. kapittel. Sakkyndigbevis 29. kapittel. Realbevis
30. kapittel. Bevisopptak i rettssak 31. kapittel. Bevissikring utenfor rettssak
Syvende del – Særlige prosessformer 32. kapittel. Gruppesøksmål
33. kapittel. Saker om administrative tvangsved- tak
Åttende del – Endringer i andre lover 34. kapittel. Endringer i andre lover
Første del – Grunnleggende bestemmelser for behandling av sivile saker
1. kapittel. Tvistelovens formål og anvendelse
§ 1-1 Lovens formål
(1) Lov om tvisteløsning skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask og tillitsskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig retter- gang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes tvisteløsningsbehov og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene.
(2) For å oppnå formålene etter (1), skal –
– partene få argumentere for sin sak og føre bevis, – partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå
motpartens argumentasjon og bevis,
– partene på ett trinn av saken kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten,
– saksbehandlingen og omkostningene stå i et rimelig forhold til betydningen av saken, – ulikheter i ressurser hos partene ikke være av-
gjørende for sakens utfall,
– viktige avgjørelser begrunnes, og
– avgjørelser av særlig betydning kunne overprø- ves.
§ 1-2 Folkerettens betydning for anvendelsen av loven
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 1-3 Søksmålsgjenstand og søksmålssituasjon (1) Det kan reises sak for domstolene om retts- krav.
(2) Den som reiser saken må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte.
Det skal legges vekt på kravets aktualitet og par- tenes tilknytning til det.
§ 1-4 Utvidet søksmålsadgang for organisasjoner og foreninger mv.
(1) Organisasjoner og foreninger kan anlegge søksmål i eget navn på vegne av sine medlemmer dersom søksmålet ligger innenfor organisasjonens formål.
(2) Offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser kan på tilsvarende måte anlegge søksmål for å ivareta disse.
§ 1-5 Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot
(1) Søksmål om gyldigheten av forvaltnings- vedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans, med mindre annet er bestemt i lov.
(2) Dersom saksøkeren bestrider gyldigheten av et forvaltningsvedtak som innebærer rettigheter for en annen, og saksøkerens interesse i kravet om ugyldighet nødvendiggjør at vedkommende ikke skal kunne utøve denne rettigheten, må søksmålet også rettes mot denne. Det gjelder likevel ikke når annet er bestemt i lov.
2. kapittel. Parter, prosessdyktighet og lovlige stedfortredere
§ 2-1 Partsevne (1) Partsevne har (a) enhver fysisk person,
(b) stat, kommuner og fylkeskommuner,
(c) selskaper, herunder aksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper,
(d) samvirkelag, sparebanker og stiftelser,
(e) konkursboer ogdødsboer under offentligskifte, (f) selvstendige offentlige foretak, og
(g) andre sammenslutninger når det er særlig bestemt i lov.
2) Andre sammenslutninger enn etter (1) har partsevne så langt dette følger av en samlet vurde- ring hvor det særlig legges vekt på
– om sammenslutningen har en fast organisa- sjonsform,
– om det er et styre eller annet organ som repre- senterer sammenslutningen utad,
– om sammenslutningen har en formalisert med- lemskapsordning,
– om sammenslutningen har egne midler, og – sammenslutningens formål og hva søksmålet
gjelder.
§ 2-2 Prosessdyktighet
(1) Prosessdyktighet er evnen til selv å opptre i rettssak, herunder reise og ta i mot søksmål.
(2) Myndige personer er prosessdyktige med mindre annet følger av reglene nedenfor. Det samme gjelder utlending som etter sitt hjemlands lov ikke er myndig, dersom han ville vært myndig etter norsk lov.
(3) Umyndige er ikke prosessdyktige, med mindre de etter annen særlig lovbestemmelse er gitt prosessdyktighet.
(4) Myndig person som på grunn av sin psy- kiske helsetilstand ikke er i stand til å vareta sine egne interesser under saken, er ikke prosessdyk- tig. Har personen ikke hjelpeverge, skal retten sørge for at slik verge oppnevnes.
(5) Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål, og den er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjen- tatte ganger å ha anlagt slike saker.
§ 2-3 Lovlig stedfortreder
(1) For personer som ikke er prosessdyktige og for upersonlige rettssubjekter ivaretar den lovlige stedfortreder alle partens rettigheter og plikter i rettssaken. En part kan bare ha én lovlig stedfor- treder om gangen.
(2) For umyndige er vergen lovlig stedfor- treder. Er vedkommendes foreldre verge i fel- lesskap, får vergemålsloven § 4 anvendelse. Gjel- der søksmålet midler som forvaltes av overfor- mynderiet, skal stevningen forkynnes for over- formynderiet. Overformynderiet har rett til å tre inn i saken. Overformynderiets prosesshandlinger kommer den umyndige til gode selv om de strider mot den umyndiges egne prosesshandlinger.
(3) For myndige personer som mangler pro- sessdyktighet etter § 2-2(4) er hjelpevergen lovlig stedfortreder.
(4) For upersonlige rettssubjekter er lovlig sted- fortreder den person som kan motta forkynnelser på vegne av rettssubjektet, jf. domstolloven § 191.
Er dette flere enn én person, velger styret hvem som skal være lovlig stedfortreder. Den lovlige stedfortreder kan delegere adgangen til å opptre som lovlig stedfortreder til en annen person som er tilsatt i rettssubjektet eller tilknyttet denne delen av virksomheten. Slik delegering kan gjøres for én enkelt sak eller for bestemte sakstyper og må skje skriftlig. Delegeringen kan ikke begrense de ret- tigheter stedfortrederen skal ha etter (1).
3. kapittel. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere
§ 3-1 Rett til å bruke prosessfullmektig
(1) En part kan la seg representere av en pro- sessfullmektig.
(2) En part kan bare ha én prosessfullmektig om gangen. Retten kan tillate at en part har mer enn én prosessfullmektig når det foreligger særlige grunner. Er det mer enn én prosessfullmektig til stede i rettsmøter, skal det på forhånd gjøres klart for retten og motparten hvem som til enhver tid
har rett til å utføre prosesshandlinger på vegne av parten.
(3) Hvor denne lov bruker uttrykket part, vil regelen gjelde tilsvarende for prosessfullmektigen, med mindre det særskilt er bestemt eller følger av sammenhengen at den aktuelle prosessuelle ret- tigheten eller plikten påligger parten personlig.
§ 3-2 Plikt til å bruke prosessfullmektig
Hvis en part uten prosessfullmektig ikke kan fremstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge parten å møte med prosessfullmektig.
§ 3-3 Hvem som kan være prosessfullmektig (1) Som prosessfullmektig i saker som behand- les muntlig for Høyesterett, brukes advokater med rett til å føre saker for Høyesterett.
(2) I sak som behandles skriftlig av Høyesterett etter § 12-10(4), og i saker for de øvrige domstoler, kan enhver advokat være prosessfullmektig.
(3) Overalt hvor det i denne lov brukes uttryk- ket advokat, menes også autoriserte advokatfull- mektiger, med de unntak som følger av domstol- loven § 223 første ledd. Med særskilt tillatelse fra retten kan advokatfullmektiger være prosessfull- mektig i saker som behandles muntlig i lagmanns- retten.
(4) Unntatt i saker etter (1), tillates normalt en av partens nærmeste å være prosessfullmektig. Har tvisten tilknytning til næringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer tilknyt- tet denne delen av virksomheten. Retten kan i alle tilfeller tillate at en annen skikket myndig person er prosessfullmektig. Personer som driver ervervs- messig eller stadig rettshjelpvirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218.
(5) Utenlandsk advokat kan være prosessfull- mektig når retten etter sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig.
(6) Kongen fastsetter ved forskrift i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår advokater hjemme- hørende i andre EØS-stater har rett til å opptre som prosessfullmektig.
§ 3-4 Prosessfullmakt
(1) Prosessfullmektigen kan foreta alle prosess- handlinger på vegne av sin part. Begrensninger i prosessfullmakten er uten virkning i forhold til ret- ten og motparten.
(2) En advokat behøver ikke fremlegge fullmakt med mindre retten finner grunn til å forlange det.
Andre prosessfullmektiger skal fremlegge skriftlig fullmakt hvis ikke parten er tilstede og bekrefter fullmaktsforholdet. Er ikke fullmaktsforholdet til- strekkelig godtgjort, kan saksbehandlingen likevel fremmes hvis utsettelse ville medføre skade.
§ 3-5 Forholdet mellom partens og prosessfullmek- tigens handlinger
(1) Parten kan opptre ved siden av prosessfull- mektigen.
(2) Prosessfullmektigens handlinger og unnla- telser virker for og mot parten.
(3) En part som er til stede blir bundet av prosessfullmektigens handlinger hvis ikke parten straks gjør innsigelse.
(4) En part som ikke er til stede blir bundet av prosessfullmektigens handlinger, jf. § 3-4(1).
§ 3-6 Opphør av prosessfullmakt
(1) En prosessfullmakt kan tilbakekalles til enhver tid. Overfor retten og motparten får tilba- kekallet først virkning når det er meddelt.
(2) En prosessfullmektig har rett til å tre tilbake fra fullmaktsforholdet. En prosessfullmektig som trer tilbake har plikt til å utføre de prosesshandlin- ger som ikke kan utstå uten at parten utsettes for tap.
§ 3-7 Rettslig medhjelper
(1) En part kan la seg bistå av en rettslig med- hjelper. Den rettslige medhjelper må fylle vilkårene for å være prosessfullmektig etter § 3-3.
(2) Retten bestemmer i hvilken utstrekning den rettslige medhjelperen skal få ordet til innlegg og eksaminasjon av parter og vitner ved siden av eller i stedet for prosessfullmektigen.
(3) Det som fremføres av den rettslige med- hjelperen virker for og mot parten, med mindre parten motsier det på stedet.
4. kapittel. Saklig og stedlig domsmyndighet I Saklig domsmyndighet
§ 4-1 Saklig domsmyndighet
(1) Forliksrådene behandler saker som angitt i § 8-2.
(2) Tingrettene behandler saker som angitt i
§ 9-1.
(3) Lagmannsrettene behandler anker som angitt i § 11-1 og saker som førsteinstans hvor det er særlig bestemt.
(4) Høyesterett behandler saker som angitt i
§ 12-1.
II Stedlig domsmyndighet (Verneting)
§ 4-2 Internasjonalt verneting
(1) Tvister i internasjonale forhold kan bare anlegges for norske domstoler når saksforholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge.
(2) Dersom verneting ikke kan påvises etter
§§ 4-3 og 4-4 nedenfor, men saken likevel er under- gitt norsk domsmyndighet, kan søksmål anlegges ved Oslo byrett. Hvis saksøkte har en formues- gjenstand i riket som kan tjene til dekning av sak- søkerens krav, kan søksmål i stedet anlegges der formuesgjenstanden befinner seg.
§ 4-3 Alminnelig verneting
(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminne- lige verneting.
(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere kret- ser, har alminnelig verneting i alle kretsene.
(3) Virksomheter registrert i Foretaksregis- teret har alminnelig verneting på det sted virk- somhetens hovedkontor i følge registreringen lig- ger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller liknende forretningssted i Norge, har alminnelig verneting på dette forretningsste- det dersom søksmålet gjelder virksomheten der.
(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fyl- keskommuner og kommuner har alminnelig ver- neting der hovedadministrasjonen ligger. Selvsten- dige offentlige foretak har alminnelig verneting der styret har sitt sete.
(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter (3) og (4), har alminne- lig verneting samme sted som den person stevnin- gen skal forkynnes for.
§ 4-4 Verneting som kan velges av saksøkeren (1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eien- dommen ligger. Ligger eiendommen i flere retts- kretser, kan søksmål reises i hver av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstø- tende faste eiendommer som ligger i ulike retts- kretser.
(2) Kontraktsforhold: Saker om kontraktsfor- hold kan anlegges på det sted hvor den forpliktel- sen som ligger til grunn for saken er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis
saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter
§ 4-3.
(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søks- mål om erstatning og oppreisning utenfor kon- traktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppsto eller der virkningen inntraff, eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder kan saken anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.
(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av indi- viduelle arbeidsforhold, kan reises på arbeidsste- det eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted han ble ansatt fra.
(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anleg- ges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der ski- pet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhets- stillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven
§ 73, og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådratt i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stev- ningen forkynnes.
(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig ver- neting. Dette gjelder ikke hvis boet er undergitt offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.
(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige ver- neting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren person- lig har møtt opp og inngått avtalen på den nærings- drivendes faste forretningssted.
(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søks- mål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommu- ner kan anlegges ved den domstol i fylket der sak- søkeren har sitt alminnelige verneting.
(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verne- ting.
§ 4-5 Avtalt verneting
(1) Søksmål kan anlegges ved den domstol som partene har avtalt. En slik avtale kan enten avskjære eller komme i tillegg til de verneting som følger av
§§ 4-2 til 4-4.
(2) En avtale som utvider eller begrenser norske domstolers internasjonale kompetanse må være skriftlig.
(3) En avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende som begrenser søksmålsadgan- gen utover det som følger av § 4-3 og § 4-4, må inn- gås skriftlig. En avtale inngått før tvisten oppsto er ikke bindende for forbrukeren.
§ 4-6 Behandling av vernetingsspørsmålet. Overfø- ring
(1) Er søksmål reist ved en domstol som ikke har stedlig domsmyndighet, skal domstolen hen- vise saken til en stedlig kompetent domstol. Er det flere stedlig kompetente domstoler, kan saksøke- ren velge hvilken domstol saken skal henvises til.
(2) For overføring av sak til annen domstol gjel- der domstolloven § 38.
(3) Hvis ingen norske domstoler har stedlig domsmyndighet, skal saken avvises.
5. kapittel. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring
§ 5-1 Grunnlaget for rettens avgjørelser
(1) Avgjørelser etter hovedforhandling, anke- forhandling og rettsmøte i småkravsprosess treffes på grunnlag av behandlingen i rettsmøtet. Skrift- lige innlegg inngår i avgjørelsesgrunnlaget bare i den utstrekning dette er bestemt i loven.
(2) Andre avgjørelser treffes på grunnlag av sakens dokumenter og behandlingen i rettsmøter.
(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et fak- tisk grunnlag eller legge til grunn en rettsanven- delse partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om. Retten må i tilfelle gi partene veiledning etter § 5-4 og om nødvendig fortsette behandlingen etter § 9-18(2).
§ 5-2 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger (1) Retten kan bare avgjøre de krav som er reist i saken. Avgjørelsen må ligge innenfor ram- men av de påstander partene har nedlagt, og ret- ten kan bare bygge på de påstandsgrunnlag som er påberopt. Påstandsgrunnlagene er de rettsstift- ende faktiske forhold en part bygger sin påstand på.
(2) Retten kan bare bygge avgjørelsen på de bevis som er ført. Retten kan av eget tiltak bare innhente og føre bevis når dette er særlig bestemt.
Retten er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål.
