Rundskriv
Finanstilsynets praksis for vurdering av risiko og kapitalbehov
RUNDSKRIV:
9/2015
DATO:
14.08.2015
RUNDSKRIVET GJELDER FOR:
Forretningsbanker Sparebanker Holdingselskaper i finanskonsern Finansieringsforetak Verdipapirforetak Forvaltningsselskaper med aktiv forvaltning AIF-forvaltere med aktiv forvaltning
Innhold
1 Innledning 3
2 Lovgrunnlag 4
2.1 Virksomhetsstyring og krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov
(ICAAP) 4
2.2 Tilsynsmyndighetenes vurderinger av foretakets risiko og kapitalbehov
(SREP) 5
3 Nærmere om krav til foretakets vurdering av risiko og
kapitalbehov (ICAAP) 5
3.1 Hovedprinsipper for ICAAP-prosessen 5
3.2 Fremskrivninger under stress 6
3.3 Forankring i styret 7
4 Hovedelementene i tilsynsmyndighetenes vurdering av
foretakets risiko og kapitalbehov (SREP) 8
4.1 Inndeling av foretak i grupper 8
4.2 Løpende overvåking av risiko 9
4.3 Elementer i SREP 10
4.4 Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg 11
4.5 Tidlig inngripen / "early intervention" 11
5 Finanstilsynets vurdering av risikonivå og kapitalbehov 11
5.1 Vurdering av iboende risikoer og tilhørende kapitalbehov 11
5.1.1 Vurdering av risikoer 11
5.1.2 Vurdering av kapitalbehov 12
5.1.3 Samlet kapital til iboende pilar 1- og pilar 2-risikoer 14 5.2 Kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv, stresstester og forholdet til
bufferkravene i pilar 1 15
6 Vurdering av likviditet og finansiering 17
6.1 Foretakenes vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP) 17 6.2 Finanstilsynets vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (SREP) 17
7 Tilsynsmessige virkemidler og kommunikasjon med foretaket 18 8 Risiko- og kapitalvurdering for grensekryssende konsern 19
9 Tidspunkt for gjennomføring 20
1 Innledning
Dette rundskrivet beskriver hovedelementene i Finanstilsynets metoder for å vurdere
foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov (SREP1). Finanstilsynets metoder bygger blant annet på retningslinjer fra den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA), publisert i desember 2014.2 Formålet med å beskrive Finanstilsynets metode er å skape økt transparens.
Rundskrivet dekker også Finanstilsynets krav til prosess og innhold i foretakenes risiko- og kapitalvurderinger (ICAAP). Dette rundskrivet erstatter rundskriv 21/2006, 26/2007 og rundskriv 28/2007.
Rundskrivet gjelder for:
• forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og holdingselskap i konsern der slike selskap inngår
• verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med tillatelse til å yte aktiv forvaltning, forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og foretak som er omfattet av konsolideringsplikt etter verdipapirhandelloven § 9-21
Baselkomiteen la 16. desember 2010 frem nye kapital- og likviditetsstandarder for banknæringen, Basel III. I EØS-området er disse anbefalingene gjennomført i direktiv 2013/36/EU (CRD IV) og forordning 575/2013 (CRR).3 Endringer i
finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven som ble foretatt i 2013, innebærer at kapital- og bufferkravene i CRD IV ble gjort gjeldende i Norge fra 1. juli 2013.4 Tilhørende forskriftsendringer ble vedtatt 22. august 2014. Forskriftsendringene er gjort gjeldende fra 30. september 2014. Ny finansforetakslov som erstatter finansieringsvirksomhetsloven, ble vedtatt 7. april 2015 og trer i kraft 1. januar 2016. I det følgende refereres det til de aktuelle lovparagrafene i finansforetaksloven.
Kravene til foretakenes risiko- og kapitalvurderinger og tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes samlede risikonivå og tilhørende kapitalbehov ligger fast. Hovedprinsippene i pilar 2 er:
• Institusjonene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå.
1 SREP – Supervisory review and evaluation process
2 http://www.eba.europa.eu/documents/10180/935249/EBA-GL-2014-
13+%28Guidelines+on+SREP+methodologies+and+processes%29.pdf/4b842c7e-3294-4947-94cd- ad7f94405d66
3 Erstatter tidligere kapitaldekningsdirektiver (2006/48/EF og 2006/49/EF). CRD IV er EØS-relevante rettsakter, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen.
4 Verdipapirforetakene er p.t. unntatt fra bestemmelsene om bufferkrav, jf. verdipapirforskriften § 9- 49 (2), jf. verdipapirhandelloven § 9-15 a (7).
• Tilsynsmyndigheten skal overvåke og evaluere institusjonens bedømming av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynsmyndigheten skal gjennomføre tiltak dersom de ikke anser denne prosessen for å være tilfredsstillende.
• Tilsynsmyndigheten skal forvente at institusjonen har en kapitaldekningsgrad som overstiger minstekravet til kapitaldekning.
• Tilsynsmyndigheten skal intervenere på et tidlig stadium for å hindre at kapitalen faller under det minimumsnivået som kreves for å ivareta institusjonens
risikoeksponering. Tilsynsmyndigheten skal treffe tiltak dersom kapitalen ikke opprettholdes.
Basel III og CRD IV gir pilar 2 like stor betydning som tidligere. Dette rundskrivet vil belyse enkelte områder som er nye, eller som vil få økt betydning i vurdering av risikoer og
kapitalbehov i foretakene. I tillegg til å dekke minstekrav og ulike typer buffere i pilar 1, må foretakene i sin kapitaltilpasning ta høyde for risikoer som ikke er dekket av pilar 1.
EBA har startet arbeidet med å utvikle benchmarks til bruk for tilsynsmyndighetene ved vurdering av foretakenes risiko og tilhørende kapitalbehov i pilar 2. EBAs utvikling av benchmark-metoder vil danne utgangspunkt for Finanstilsynets videre utvikling av egne metoder for vurdering av risikoer og kapitaltillegg i pilar 2.
2 Lovgrunnlag
2.1 Virksomhetsstyring og krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP)
CRD IV-direktivets artikler 73 til 96 fastsetter nye og mer detaljerte krav til organisering og virksomhetsstyring.
Direktivets artikkel 73 fastsetter at foretak, i tillegg til å oppfylle kravet til kapitaldekning i pilar 1, skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil (ICAAP) og en strategi for å opprettholde kapitalnivået. I direktivets artikkel 87 introduseres et nytt krav om at foretaket i pilar 2 skal identifisere og kontrollere uforsvarlig gjeldsoppbygging.
Uvektet kjernekapitalandel omtales som en indikator på slik risiko. I artikkel 76 omtales styrets ansvar for å overvåke og styre foretakets samlede risiko og inkluderer krav til at styret skal ha et risikoutvalg. Krav til vurdering av risiko og samlet kapitalbehov er gjennomført i norsk lovverk i finansforetaksloven § 13-6.
Direktivkravene til virksomhetsstyring, herunder krav til risikokontrollfunksjoner, følger av finansforetaksloven § 13-5. Det vises også til kapitalkravsforskriften kapitel 47 og forskrift om risikostyring og internkontroll.
Krav til organisering og virksomhetsstyring i verdipapirforetak omtales i
verdipapirhandelloven § 9–14 annet ledd og i verdipapirforskriften, del 3, kapittel 9, romertall III. Krav til verdipapirforetakenes vurdering av samlet kapitalbehov omhandles i
verdipapirhandelloven § 9-16 første til fjerde ledd.
2.2 Tilsynsmyndighetenes vurderinger av foretakets risiko og kapitalbehov (SREP)
Bestemmelsene om tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakenes risiko- og
kapitalvurderingsprosess (SREP) videreføres i CRD IV med følgende nye bestemmelser:
• Tilsynsmyndighetene skal, i tillegg til å vurdere risiko for foretaket isolert, også vurdere risikoen foretaket representerer for det finansielle systemet, jf. artikkel 97.
• Tilsynsmyndighetene skal kunne stille økte kapitalkrav til grupper av foretak som er eksponert for, eller representerer samme type risiko, jf. artikkel 103.
Disse bestemmelsene er gjennomført i finansforetaksloven § 14–6 om tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg.
For verdipapirforetak omtales bestemmelsene om tilsynsmyndighetenes vurdering av
foretakets risiko- og kapitalvurderingsprosess (SREP) i verdipapirhandelloven § 9-16, femte ledd, mens § 9-18 omhandler retting og pålegg.
3 Nærmere om krav til foretakets vurdering av risiko og kapitalbehov (ICAAP)
3.1 Hovedprinsipper for ICAAP-prosessen
Prinsippene for ICAAP-prosessen slik de ble beskrevet i rundskriv 21/2006 og rundskriv 28/2007, videreføres i all hovedsak, se vedlegg 1A. Alle foretak skal regelmessig vurdere sammensetningen og nivået på de risikoene som foretaket er eller kan bli utsatt for, kvaliteten på styring av og kontroll med de ulike risikoene, og tilsvarende vurdere om nivået,
sammensetningen og fordelingen av foretakets samlede kapital er tilpasset risikonivået.
Vurderingen skal omfatte alle vesentlige risikoer som kan påvirke foretakets evne til å overholde sine forpliktelser ved forfall. Vurderingene skal inkludere stresstester.
For konsern skal vurderingen omfatte hele konsernet og vise fordelingen av risiko og kapitalbehov for hvert av de viktigste selskapene i konsernet. For utenlandske konsern med delkonsern i Norge skal vurderingene omfatte norsk delkonsern.
Vurderingen av risikonivå og kapitalbehov skal gjennomføres og dokumenteres minst én gang i året eller oftere dersom det er vesentlige endringer i foretakets rammebetingelser,
aktivitetsnivå eller risikoforhold som gjør dette naturlig. I vedlegg 1B er det en oppdatert oversikt over hva foretakets ICAAP-dokumentasjon skal inneholde. Kapitalvurderingen skal vise minimumskravet i pilar 1 for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, samt kapitalbehov til risikoer som ikke dekkes av pilar 1 (pilar 2-risikoer). Kapital som er benyttet til å dekke minimumskravet og det samlede bufferkravet i pilar 1, kan ikke benyttes til å dekke pilar 2-risikoer. Skjema i vedlegg 1C er obligatorisk og skal fylles ut av foretaket som en del av ICAAP-dokumentasjonen.
Frittstående verdipapirforetak, som ikke er en del av et bankkonsern, skal fylle ut opplysninger i skjema 1D. Det er ikke et krav til verdipapirforetakene om at formatet i
vedlegg 1D skal benyttes. Det er likevel Finanstilsynets vurdering at bruk av rapporteringsformatet vil være tidsbesparende for både de rapporteringspliktige og Finanstilsynet. Hvis temaene i skjemaet ikke omtales i innrapporteringen, vil de mest
sannsynlig måtte dekkes via tilleggsrapportering eller gjennom andre oppfølgingsaktiviteter.
I tillegg til vurderingen av risikonivå og kapitalbehov, skal ICAAP-dokumentasjonen inneholde en oppsummering av foretakets finansielle situasjon, inkludert strategisk og markedsmessig posisjon samt forventet utvikling. Videre skal foretakets kapitalplan
dokumenteres med strategi for å opprettholde foretakets soliditet, strategi for utbytteutdeling, samt mål for kapitalnivå på kort og lang sikt.
I forhold til rundskriv 21/2006 og rundskriv 28/2007 er følgende risikoforhold tillagt økt betydning:
• Likviditets- og finansieringsrisiko skal utgjøre en viktig del av den samlede
risikovurderingen, herunder mulige uventede tap som følge av salg av eiendeler og økte finansieringskostnader i perioder med stress. Vurderingene skal også omfatte risikoeksponering som følge av at foretakets eiendeler blir overdratt til, eller stilt som sikkerhet overfor andre finansforetak. Foretakets interne vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP5) kan gjennomføres som en del av ICAAP og omtales i samme dokument6.
• Foretak/konsern med underliggende enheter som yter forsikringstjenester skal vurdere forsikringsrisiko.
• Foretaket skal vurdere risiko knyttet til sine fremtidige pensjonsforpliktelser. Det forventes at foretaket dokumenterer bruk av sensitivitetstester for å anslå effekten av eksempelvis avkastningsforventninger, diskonteringsrenten, årlig lønnsvekst og levealdersforutsetninger. Resultatene av sensitivitetstestene i form av økte forpliktelser kan ses opp mot eventuelle fradrag for overfinansiering av
pensjonsforpliktelsene som er gjort i egenkapitalen ved beregning av kapitaldekningen under pilar 1.
• Foretaket skal vurdere systemrisiko, det vil si risiko for at en ustabil finansiell situasjon blir så omfattende at det fører til en systemsvekkelse hvor økonomisk vekst og velferd blir alvorlig skadelidende.
• ICAAP skal inneholde en vurdering av risikoen for overdreven gjeldsoppbygging i foretaket.
3.2 Fremskrivninger under stress
Foretaket skal utvikle et rammeverk for stresstesting og tilhørende kapitalstyring som dekker alle vesentlige risikoer som foretaket er, eller kan bli utsatt for. Stresstestmetodene skal dekke kraftige økonomiske tilbakeslag. Milde og korte nedgangskonjunkturer, som Norge har
5 ILAAP – Internal liquidity adequacy assessment process
6 I det følgende vil begrepet ICAAP kunne omfatte både kapitalbetraktninger og likviditet.
opplevd etter bankkrisen på begynnelsen på 1990-tallet, er ikke tilstrekkelig. Minst ett scenario skal representere en reversert (omvendt) stresstest der minst ett år gir negativt resultat. Foretaket skal vise resultatet av sine stresstester i ICAAP i form av utviklingen i foretakets likviditets- og finansieringssituasjon, så vel som utviklingen i ren
kjernekapitaldekning i stresstestperioden.
ICAAP skal dokumentere hvordan stresstester er benyttet i foretakets kapitalplanlegging.
Foretaket skal på bakgrunn av gjennomførte stresstester vurdere og vise om bevaringsbufferen er tilstrekkelig for å kunne møte et kraftig tilbakeslag.
3.3 Forankring i styret
Finanstilsynet vil fortsatt legge betydelig vekt på at styret gjennomfører en god prosess for å sikre at foretaket har tilstrekkelig kapital i forhold til samlet risikoprofil. Styret er ansvarlig for at ICAAP-dokumentet oppdateres jevnlig og utgjør en integrert del av foretakets
styringsprosess og beslutningssystem. Styret må påse at det er etablert rutiner som sikrer at risikonivå og kapitalbehov oppdateres etter behov og minst én gang pr. år.
Styret skal påse at den årlige ICAAP-dokumentasjonen vurderes av en instans som er uavhengig av foretakets administrasjon. Den uavhengige vurderingen bør være en del av styrets beslutningsgrunnlag ved behandling av ICAAP.
ICAAP og tilhørende interne metoder og prosesser bør være tilpasset foretakets størrelse, omfang og kompleksitet. Se nærmere om inndeling av foretak i grupper i kapittel 4 om forholdsmessighet og tilsynsmessig oppfølging.
Foretak som benytter egne interne modeller som støtte i kapitalvurderingene, skal sørge for at modellene er tilstrekkelig konservative og bidrar til forsvarlig måling og styring av risiko. Det bør i denne sammenheng legges vekt på at foretakets ledelse og styre har oversikt og
kjennskap til modellenes egenskaper, samt begrensninger med hensyn til forutsetninger og predikerte resultater.
4 Hovedelementene i tilsynsmyndighetenes vurdering av foretakets risiko og
kapitalbehov (SREP)
Figuren nedenfor gir en oversikt over innholdet i den tilsynsmessige vurderingen av risikonivå og kapitalbehov (SREP).
Inndeling av foretak i grupper Løpende overvåking av risiko
Elementer i SREP
Analyse av forretningsmodell
Vurdering av konserndekkende styring og kontrollsystemer
Vurdering av risiko og kapitalbehov:
Vurdering av likviditet og finansiering:
• Vurdering av iboende risikoer
• Vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko
• Vurdering av styring og kontroll med risikoer
• Vurdering av styring og kontroll med
likviditetsrisiko
• Stresstester og beslutning om kapitalbehov
• Stresstester og beslutning om likviditetsvirkemidler Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg
Kapital Likviditet Andre virkemidler Tidlig inngripen / Early intervention
I det etterfølgende beskrives elementene i denne figuren.
4.1 Inndeling av foretak i grupper
Finanstilsynet vil dele foretakene i fem grupper basert på størrelse, kompleksitet og
virkeområde, samt graden av risiko som foretaket representerer for det finansielle systemet.
Inndelingen vil bestemme hyppigheten og omfanget av Finanstilsynets vurderinger og dialog med foretaket. Se tabell nedenfor.
Gruppe 1 omfatter de foretakene som Finansdepartementet har besluttet skal anses som systemviktige i Norge, jf. forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. For tiden omfatter dette følgende foretak: DNB ASA, Nordea Bank Norge ASA og Kommunalbanken AS.
Gruppe 2 omfatter store eller mellomstore foretak, som hovedsakelig driver innenlands, men med høye markedsandeler nasjonalt eller regionalt. Foretaket driver i flere
forretningsområder, herunder tilbud av lån og andre finansielle produkter til personmarkedet og bedriftsmarkedet. For tiden vil gruppen omfatte 15 banker.
Gruppe 3 omfatter mindre og mellomstore foretak som driver innenfor et begrenset antall forretningsområder og hovedsakelig innenfor et lokalt geografisk område i Norge. Foretaket har et begrenset produktspekter og tilbyr hovedsakelig utlån til personmarkedet og små og mellomstore lokale bedrifter. Gruppen vil bestå av øvrige norske foretak (ut over gruppe 1 og 2) med forvaltningskapital over 3 mrd. norske kroner.
Gruppe 4 omfatter mindre foretak som driver innenfor et lokalt geografisk område i Norge.
Foretaket har et begrenset produktspekter og tilbyr hovedsakelig utlån til personmarkedet og små og mellomstore lokale bedrifter. Gruppen omfatter norske foretak med
forvaltningskapital på 3 mrd. norske kroner eller lavere.
Gruppe 5 omfatter frittstående verdipapirforetak, forvaltningsselskaper med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og forvaltere av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning.
Ovennevnte gruppeinndeling vil kunne bli endret. Plasseringen av det enkelte foretak vil være avhengig av utvikling i foretakets størrelse, aktivitetsnivå, risikonivå og betydning for det finansielle systemet.
Gjennomføring av SREP overfor de ulike gruppene av foretak:
Gruppe Risiko- overvåking
Detaljert SREP- vurdering med skriftlig tilbakemelding
Forenklet og overordnet SREP-vurdering
Omfang av kontakt med foretaket
1 Kvartalsvis Årlig Årlig Regulær kontakt med styre og
ledelse
2 Kvartalsvis Hvert annet år Årlig Regulær kontakt med styre og
ledelse
3 Kvartalsvis Hvert tredje år Årlig Kontakt med styre og ledelse
etter behov basert på risiko, minst hvert tredje år
4 Kvartalsvis Hvert tredje år Årlig Kontakt med styre og ledelse
etter behov basert på risiko, minst hvert tredje år 5 Kvartalsvis Avhengig av
risikovurdering
Årlig Kontakt med styre og ledelse etter behov basert på
risikovurdering
Forholdsmessighetshensyn tilsier at ikke alle risikoforhold vil være like aktuelle for alle foretak. Ulike deler av SREP-prosessen vil dermed bli tillagt forskjellig vekt og gjennomført i ulik detaljgrad ut i fra foretakets størrelse, forretningsmodell og kompleksitet.
4.2 Løpende overvåking av risiko
Sammen med overvåking av makroøkonomiske trender og utvikling i finansmarkedene foretar Finanstilsynet en løpende overvåking av de enkelte foretakene. Utvalgte
risikoindikatorer og finansielle nøkkeltall følges med basis i periodisk innrapportering av data, samt øvrig informasjon fra finansmarkedene. Overvåkingen baseres på kvartalsvise data, men kan øke i intensitet når utviklingen i markedene tilsier dette. Formålet er så tidlig som
mulig å identifisere foretak som utvikler seg negativt. I tillegg til den kvartalsvise
overvåkingen av alle foretak, gjennomfører Finanstilsynet årlig en risikoanalyse av de største bankkonsernene. For mindre foretak gjennomføres det en forenklet og overordnet årlig risikoanalyse.
Den kvartalsvise risikoovervåkingen og de årlige risikoanalysene danner grunnlag for
prioritering av tilsynsaktiviteter og brukes som informasjon i Finanstilsynets detaljerte SREP (se nærmere omtale i kapittel 5).
4.3 Elementer i SREP
Analyse av forretningsmodell
Finanstilsynet vil ta utgangspunkt i foretakets forretningsmodell og overordnede strategi som bakgrunn for å gjennomføre vurderinger av risikoer og kapitalbehov. Dette vil kunne omfatte analyser på gruppenivå for større konsern, analyser av enkeltforetak, samt tematisk baserte analyser for grupper av lokale sparebanker. Analysene kan omfatte vurderinger av foretakets risikoappetitt, risikostrategier, markedsmessige rammebetingelser, samt ulike
kundesegmenters og produkters bidrag til foretakets balansestruktur, risikoprofil og
lønnsomhet. Vurderingene vil søke å bedømme foretakets levedyktighet på kort og lang sikt.
Analysen av forretningsmodell vil ta utgangspunkt i dokumentasjon mottatt og vurderinger foretatt i forbindelse med stedlige tilsyn, ICAAP-dokumentasjon og ordinær periodisk innrapportering av risiko- og finansielle data til Finanstilsynet.
Vurdering av overordnet styring og kontroll
SREP vil omfatte en vurdering av foretakets overordnede styring og kontrollsystemer, samt vurderinger av styring og kontroll med enkeltrisikoer. Vurderingene vil baseres på
informasjon om foretakets virksomhetsstyring, bedrifts- og risikokultur, organisering og ledelse, godtgjørelsesordninger, risikostyringssystemer og intern kontroll, intern revisjon og andre uavhengige kontrollfunksjoner, rapporterings- og ledelsesstyringsverktøy samt
gjenopprettingsplaner. I denne sammenheng er det viktig at foretakets strategi, policy, retningslinjer og etterlevelse er gjennomført i hele konsernet, samt at foretakets
risikomålesystemer inkluderer ensartede data fra samtlige enheter. Vurderingen av overordnet styring og kontroll vil ta utgangspunkt i dokumentasjonen som er mottatt, og vurderinger foretatt i forbindelse med stedlige tilsyn, ICAAP-dokumentasjon og ordinær periodisk innrapportering av data til Finanstilsynet.
Vurdering av risiko og kapitalbehov
Finanstilsynet vil vurdere iboende risikoer som foretaket er utsatt for, og styring av og kontroll med risikoene. Videre vil systemrisiko vurderes, samt resultater av foretakets stresstester sammenlignet med Finanstilsynets egne stresstester. Risikovurderingene vil munne ut i en tilsynsmessig vurdering av foretakets kapitalbehov. Kapittel 5 omtaler dette nærmere.
Vurdering av likviditet og finansiering
Som en del av SREP vil Finanstilsynet legge vekt på å vurdere foretakets likviditetsreserver og finansieringsrisiko, samt foretakets styring og kontroll med disse risikoene. Kapittel 6 omtaler dette nærmere.
4.4 Tilsynsmessige virkemidler, retting og pålegg
Finanstilsynsloven, finansforetaksloven § 14-6 og verdipapirhandelloven
§ 9-18 hjemler Finanstilsynets myndighet og virkemiddelbruk. Finanstilsynets SREP- vurderinger vil kunne stille foretaksspesifikke krav til kapitalnivå, nivå på
likviditetsnøkkeltall eller finansieringsstruktur. I enkelte tilfeller vil det kunne være aktuelt for Finanstilsynet å be foretaket om å redusere risikoeksponeringen eller gjennomføre andre risikoreduserende tiltak, herunder endre policyer, rammer, gjennomføre forbedringer i styring og kontroll med vedkommende risiko. Kapittel 7 omtaler dette nærmere.
4.5 Tidlig inngripen / "early intervention"
Det kan oppstå plutselige uforutsette hendelser i markeder eller i enkeltforetak som gjør at foretakets kapitaldekning forverres raskt og med stor effekt. Dette kan medføre at triggere i foretakets gjenopprettingsplan utløses, eller i verste fall at foretaket står i fare for ikke å oppfylle minimumskravet i henhold til pilar 1. I slike tilfeller vil myndighetene vurdere foretakets levedyktighet og kunne komme til å gripe inn tidlig ("early intervention"). Det vises her til finansforetaksloven, samt til pågående arbeid med å gjennomføre Direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) i norsk lovgivning.
5 Finanstilsynets vurdering av risikonivå og kapitalbehov
Finanstilsynet vil i sin risiko- og kapitalvurdering skille mellom følgende to hovedelementer når pilar 2-tillegget skal fastsettes:
• Kapitalbehov for iboende risikoer basert på et risikonivå sett på 12 måneders sikt.
Dette behovet vil bli vurdert uavhengig av bufferkravene i pilar 1. Dette
kapitaltillegget vil Finanstilsynet forvente at foretaket opprettholder til enhver tid.
• Kapitalbehov sett i et fremoverskuende perspektiv som følger av en stressituasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, der bevaringsbufferen i pilar 1 ikke er tilstrekkelig.
De to delene av pilar 2-kapitaltillegget skal begge dekkes med ren kjernekapital. Kapital som benyttes til å dekke minimumskravet og det samlede bufferkravet i pilar 1 (inklusive effekten av gjeldende gulvregler), kan ikke benyttes til å dekke pilar 2-tillegg.
5.1 Vurdering av iboende risikoer og tilhørende kapitalbehov
5.1.1 Vurdering av risikoer
Finanstilsynets vurdering av iboende risikoer i det enkelte foretak vil ta utgangspunkt i foretakets egne risikoanalyser i ICAAP. Foretakets risikoanalyser vil bli sammenholdt med Finanstilsynets risikoanalyser.
Finanstilsynet har rutiner som innebærer utarbeidelse av en årlig, samlet risikovurdering for de største bankkonsernene. Dette er et internt dokument benyttet som et grunnlag for SREP.
For mindre banker utarbeides det forenklede risikoanalyser. Den samlede risikovurderingen tar utgangspunkt i en analyse av foretakets forretningsmodell og omhandler kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditets- og finansieringsrisiko og andre risikoer som er vesentlige for det individuelle foretaket jf. finansforetaksloven § 13-6, verdipapirhandelloven § 9-16 og kapitalkravforskriften kapittel 47.
For nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som inngår i Finanstilsynets vurderinger av foretakets risikoeksponering på områdene kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, vises det til Finanstilsynets moduler for risikobasert tilsyn
offentliggjort på Finanstilsynets nettsted7. Hver modul inneholder en del for vurdering av risikonivå og en del for vurdering av styring og kontroll.
Som en konklusjon på den årlige samlede risikoanalysen, vil Finanstilsynet vurdere hvilke tiltak som vil være relevante å anvende overfor foretaket.
5.1.2 Vurdering av kapitalbehov
Finanstilsynets vurdering av kapitaltillegg for risikoer som ikke dekkes av pilar 1, vil ta utgangspunkt i enkeltrisikoer og foretakets egne beregninger av kapitalbehov i ICAAP.
Finanstilsynet vil i tillegg gjøre egne sjablongmessige anslag, foreta sammenligninger mot andre foretak og basere seg på skjønn. Det tas hensyn til risiko for uventede tap eller resultatsvingninger i et 12-måneders perspektiv, risiko knyttet til eventuelle svakheter i foretakets styring og kontrollsystemer og risiko for at foretakets modeller til bruk i beregning av kapitalbehov undervurderer risiko og kapitalbehov.
For kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko vil Finanstilsynet gjennomgå foretakets rapportering av kapitaldekning i henhold til minimumskravene i pilar 1 og sammenligne denne beregningen med kapitalbehovet som fremkommer i foretakets ICAAP.
Minimumskravet i pilar 1 inklusive eventuelle effekter av gulvregler, vil for Finanstilsynets vurderinger danne et minimum for kapital til hver av disse risikoene. Kapitalbehov som følge av gjeldende gulvregler i minimumskravet i pilar 1 kan derfor ikke benyttes til å dekke andre risikoforhold. Finanstilsynets SREP vil som tidligere ta for seg elementer av kredittrisiko, markedsrisiko eller operasjonell risiko som ikke dekkes av minimumskravet.
Eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike risikotyper, inkludert kredittrisiko,
markedsrisiko og operasjonell risiko vil ikke bli tatt hensyn til ved Finanstilsynets vurdering av foretakets samlede kapitalbehov.
Risiko knyttet til kredittporteføljer
En nærmere analyse av sammensetningen og kvaliteten på foretakenes kredittporteføljer, herunder motpartseksponeringer, og tilhørende kapitalbehov vil utgjøre en viktig del av Finanstilsynets SREP.
7 http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-og-finans/Banker/Tema/Kapitaldekning/Vurdering-av-risiko-og- kapitalkrav-/Risikobasert-tilsyn-banker/
Kapital for kredittrisiko i pilar 1 er utformet ut fra en antakelse om at foretakets
kredittportefølje er bredt diversifisert. Kredittrelatert konsentrasjonsrisiko kan oppstå når enkelteksponeringer eller grupper av eksponeringer med samme risiko for tap er så store at risikovektene i beregningen i pilar 1 ikke reflekterer den risikoen som eksponeringen samlet medfører. Dette kan gjelde eksempelvis konsentrasjon på enkeltkunder, bransje eller geografi.
For vurdering av eventuelt pilar 2-tillegg for konsentrasjonsrisiko vil Finanstilsynet særlig vektlegge tre forhold:
- konsentrasjon mot enkeltkunder - konsentrasjon på næring
- bedriftsmarkedseksponering utenfor foretakets geografiske kjerneområde
For metoder og grunnlag for beregningene, se vedlegg 2 til dette rundskrivet, som er publisert på Finanstilsynets nettsted.
I tillegg til ovennevnte påslag for konsentrasjonsrisiko vil det kunne bli gjort ytterligere påslag for:
- foretak med særlig høy utlånsvekst
- foretak som beregner minstekrav til kapital etter standardmetoden, og som har vesentlig dårligere kvalitet i sin bedriftsmarkedsportefølje sammenlignet med andre foretak (benchmark).
Pilar 2-tillegg vil også kunne bli aktuelt i tilfeller der det er usikkerhet om foretakets nedskrivninger knyttet til enkeltengasjementer eller delporteføljer er tilstrekkelig.
Markedsrisiko
I forbindelse med SREP foretas det en vurdering av markedsrisiko både i bankporteføljen og handelsporteføljen. Ved bruk av sensitivitetstester foretas en særskilt vurdering av renterisiko, kredittspreadrisiko, aksjerisiko og valutakursrisiko. Hovedregelen er at risikovurderingen skal baseres på de markedsrisikorammene som foretaket har fastsatt. Resultatene av
sensitivitetstestene benyttes som utgangspunkt for vurdering av kapitalbehov for
markedsrisiko og ses i forhold til kapital som følge av pilar 1 og foretakets egne beregninger i ICAAP.
Finanstilsynet vil i SREP ikke ta hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom ulike typer markedsrisiko ved beregning av kapitalbehov for markedsrisiko. Basert på erfaringer fra forrige finanskrise, vil Finanstilsynet henvise til at det kan være risiko for
konsentrasjonseffekter ved at uventede tap i aksjeporteføljer og renteporteføljer kan oppstå samtidig og opptre forsterkende. For beskrivelse av Finanstilsynets sensitivitetstest, se vedlegg 3 til dette rundskrivet, som er publisert på Finanstilsynets nettsted.8
Operasjonell risiko
Pilar 2-tillegg kan også være aktuelt for spesielle forhold knyttet til operasjonell risiko i foretaket. Eksempler på slike risikoforhold kan være gjennomgående svakheter i foretakets
8 http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-og-finans/Banker/Tema/Kapitaldekning/Vurdering-av-risiko-og- kapitalkrav-/
IT-systemer, eller manglende etterlevelse av regelverk, eksempelvis hvitvaskingsloven med tilhørende forskrifter.
Risiko knyttet til pensjonsforpliktelser
Foretakets fremtidige pensjonsforpliktelser overfor ansatte kan representere betydelige beløp.
Risikoen knyttet til slike forpliktelser inkluderes ikke i pilar 1. Denne risikoen bør derfor vurderes i pilar 2. Finanstilsynet vil i første omgang vurdere og sammenligne foretakenes metoder og tilhørende resultater. På et senere tidspunkt vil Finanstilsynet vurdere om det skal utvikles en egen metode på dette området.
Risiko for overdreven gjeldsoppbygging
Ved vurdering av høy andel fremmedfinansiering og overdreven gjeldsoppbygging vil uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) benyttes som en indikator. Faktorer som kan vurderes under dette punktet er blant annet utviklingen over tid i uvektet kjernekapitalandel, herunder en fremoverskuende vurdering som tar hensyn til foretakets vekstambisjoner og
forretningsstrategi. Effekten på uvektet kjernekapitalandel vil bli inkludert i Finanstilsynets stresstester.
Systemrisiko
I finansforetakslovens § 13-6 og i verdipapirhandelloven § 9-16 er systemrisiko listet opp som en av de risikoene som foretaket skal ta hensyn til i sin samlede vurdering av risikonivå og tilhørende kapitalbehov. I SREP vil Finanstilsynet vurdere om foretaket eller en gruppe av foretak vil være særlig utsatt for systemrisiko, eller om foretaket eller en gruppe av foretak bidrar til systemrisiko. Stresstester vil være et virkemiddel i en slik vurdering. Bruk av tilsynsmessige virkemidler under pilar 2 vil ses i sammenheng med fastsatte bufferkrav under pilar 1.
Øvrige risikoer
Et foretak vil ut fra sin forretningsmodell og risikoeksponeringer kunne være utsatt for andre pilar 2-risikoer enn de som er nevnt ovenfor. Eksempler på dette kan være strategisk risiko, forretningsrisiko og eierrisiko. Finanstilsynet vil vurdere dette som del av SREP. Det kan over tid også bli aktuelt for Finanstilsynet å utvikle egne indikatorer for å vurdere kapitaltillegg for andre risikoer enn de som eksplisitt er nevnt ovenfor.
Konsekvenser av fremtidige endringer i minimumskravet i pilar 1
Fremtidige endringer i pilar 1-kravene vil kunne medføre at Finanstilsynet vil måtte endre innholdet i pilar 2-vurderingene. Baselkomiteen arbeider med forslag til flere endringer i behandlingen av standardmetoden for kredittrisiko og med en ny standardmetode for
operasjonell risiko. Det arbeides også med endringer i standardmetodens behandling av risiko i handelsporteføljer og vurdering av om renterisiko i bankboken skal inkluderes i pilar 1.
Kapitalberegninger basert på ny standardmetode vil også kunne bli benyttet som gulv for kapitalberegninger med IRB-modeller. Kapitalbehovet i pilar 2 vil bli påvirket av om ovennevnte endringer i pilar 1 gjennomføres.
5.1.3 Samlet kapital til iboende pilar 1- og pilar 2-risikoer
Finanstilsynets vurdering av foretakets minimum kapitalbehov (pilar 1 + pilar 2) i prosent av risikovektet beregningsgrunnlag (inklusive gjeldende gulvregler) vil bli bestemt som en sum av:
- Minimumskravet til kapital i pilar 1 på 8 prosent (hvorav minst 4,5 prosent ren kjernekapital og 6 prosent kjernekapital) med tillegg av bufferkrav i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler, samt
- Krav til ren kjernekapital på X prosent for å dekke risikoer som foretaket er utsatt for som ikke dekkes, eller bare delvis dekkes av pilar 1-minimumskravet (pilar 2-tillegg).
Finanstilsynet legger til grunn at pilar 2-tillegget for iboende risikoer skal dekkes med ren kjernekapital, det vil si kapital med den beste tapsabsorberende evne. Finanstilsynet forventer at pilar 2-tillegget opprettholdes til enhver tid. Foretaket kan ikke oppfylle pilar 2-tillegget med kapital som brukes til å oppfylle pilar 1-minimumskravet (inklusive gulvregler) eller kapital som benyttes til å oppfylle det samlede bufferkravet i pilar 1 (motsyklisk kapitalbuffer, systemrisikobuffer og eventuell buffer for systemviktige finansforetak og bevaringsbuffer).
Figuren nedenfor gir en illustrasjon av sammenhengen mellom minimumskravet i pilar 1, pilar 2-tillegg og det samlede bufferkravet i pilar 1. Figuren bør leses nedenfra og opp. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 7 om tilsynsmessige virkemidler og kommunikasjon med foretaket.
Samlet kapitalbehov i SREP
CET1 = ren kjernekapital, AT1 = annen godkjent kjernekapital, T2 = tilleggskapital
5.2 Kapitalbehov i et fremoverskuende perspektiv, stresstester og forholdet til bufferkravene i pilar 1
Finanstilsynet vil benytte egne stresstester for å vurdere konsekvensene for enkeltforetak av et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Perioden med et alvorlig økonomisk tilbakeslag skal ha en varighet på minst tre år. Forutsetninger, scenarioer og resultater av Finanstilsynets stresstester
Pilar 1 (CET1, AT1 og T2)
Pilar 2 (CET 1) Motsyklisk kapitalbuffer
(CET1) Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige
finansforetak (CET 1) Bevaringsbuffer
(CET 1)
Vurdert minimum kapitalbehov = P1+P2
vil bli sammenlignet med forutsetninger, scenarioer og resultater av foretakets egne stresstester i ICAAP. Det økonomiske nedgangsscenarioet som Finanstilsynet vil benytte i sine stresstester, vil være strengt, men realistisk. Finanstilsynets stresstester vil blant annet inneholde forutsetninger som påvirker bankenes kredittporteføljer, porteføljer av finansielle instrumenter og finansieringsforhold. Resultatene fra stresstesten vil bli sammenlignet med et basisscenario. Stresstestene vil vise resultater for foretakets balanseutvikling og utvikling i beregningsgrunnlag, utvikling i finansieringskostnader og rentenetto, inntjening på finansielle instrumenter, andre betydelige inntekts- og kostnadskomponenter, nedskrivninger og tap, samt utvikling i kapitaldekning, uvektet kjernekapitaldekning og evne til å betale utbytte til aksjonærene.
Basert på forholdsmessighetsprinsippet vil Finanstilsynets stresstester variere i detaljeringsgrad og omfang avhengig av foretakets størrelse og kompleksitet. Årlige stresstester vil i utgangspunktet utføres for samtlige norske banker og kredittforetak.
Dersom resultatet av stresstesten viser at foretaket i et alvorlig økonomisk tilbakeslag som varer minst i tre år, vil få redusert sin rene kjernekapitaldekning med mer enn 2,5
prosentpoeng, det vil si benytte hele bevaringsbufferen, vil Finanstilsynet uttrykke en
forventning overfor foretaket om at det bør øke sin samlede rene kjernekapitaldekning, det vil si etablere en planleggingsbuffer. Se illustrasjon i figuren nedenfor.
Foretaket A (SIFI) Foretaket B (SIFI)
CET1 = ren kjernekapital, AT1 = annen godkjent kjernekapital, T2 = tilleggskapital
Søylen for foretaket A til venstre illustrerer at foretaket som følge av stresstesten får en reduksjon i samlet ren kjernekapital, som gjør at mer enn 2,5 prosentpoeng, det vil si at hele bevaringsbufferen, blir benyttet. På bakgrunn av et slikt resultat vil Finanstilsynet kunne vurdere at foretaket er i en sårbar kapitalsituasjon og trenger en planleggingsbuffer som går ut
Planleggingsbuffer (CET 1)
Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige
finansforetak (CET 1) Bevarings-
buffer (CET 1)
Motsyklisk buffer (CET1)
Pilar 2 (CET 1)
Bevarings- buffer (CET 1)
Pilar 1 (CET1, AT1 og T2)
Systemrisikobuffer og buffer for systemviktige
finansforetak (CET 1) Motsyklisk buffer (CET1)
Pilar 2 (CET 1)
Pilar 1 (CET1, AT1 og T2)
over kapitalbehovet som følge av minimumskravene i pilar 1, kapitalpåslag for å dekke pilar 2-risikoer og det samlede bufferkravet i pilar 1.
En planleggingsbuffer på toppen av det samlede bufferkravet i pilar 1 skal oppfylles med ren kjernekapital.
6 Vurdering av likviditet og finansiering
6.1 Foretakenes vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (ILAAP)
I foretakenes egen vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko bør det innledningsvis gis en beskrivelse av strategier, policy og rammer på området. Foretaket bør beskrive
likviditetsbehov på kort og mellomlang sikt, herunder daglig likviditetsbalansering, samt resultater som følger av gjennomførte stresstester. Størrelse, sammensetning og kvalitet på foretakets likviditetsbuffer bør vises, samt utvikling i kvantitative måleparametere som eksempelvis "liquidity coverage ratio" (LCR) og "net stable funding ratio" (NSFR). I beskrivelsen av finansieringsrisiko vil informasjon om forfallsprofil, konsentrasjon på finansieringskilder, markedstilgang, fremtidige finansieringsbehov og finansieringsplaner stå sentralt. Foretaket bør også beskrive styrings- og kontrollsystemer på området, herunder innretning av prognoser, stresstester og beredskapsplaner.
6.2 Finanstilsynets vurdering av likviditets- og finansieringsrisiko (SREP)
Finanstilsynets vurdering av foretakets likviditets- og finansieringsrisiko vil inngå som en viktig del av SREP. Det vises i denne sammenheng til finansforetaksloven § 13-7 og verdipapirhandelloven § 9-15b. Finanstilsynets vurdering vil bygge på en rekke kilder, inklusive foretakets egen vurdering slik den fremkommer i ICAAP/ILAAP. Dokumentasjon og vurderinger i forbindelse med stedlige tilsyn, periodisk innrapportering av
likviditetsindikatorer og finansdata, samt tilhørende analyser vil også utgjøre underlag for risikovurderingene.
Omfang og innretning av likviditetsstyringen, systemer og finansieringsplaner vil bli vurdert i forhold til foretakets størrelse og kompleksitet.
For nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som inngår i vurderingen av foretakets
risikoeksponering på områdene likviditets- og finansieringsrisiko, vises det til Finanstilsynets nettsider. Her er det også omtale av moduler for risikobasert tilsyn.9 I likhet med øvrige risikomoduler, inneholder modulen for likviditets- og finansieringsrisiko en del for vurdering av risikonivå og en del for vurdering av kvaliteten på styring og kontroll.
9 http://www.finanstilsynet.no/no/Bank-og-finans/Banker/Tema/Kapitaldekning/Vurdering-av-risiko-og- kapitalkrav-/Risikobasert-tilsyn-banker/
Finanstilsynet vil vurdere om foretakets likviditetsreserver og finansieringsstruktur er
tilstrekkelig og om kvaliteten på styring og kontroll er tilfredsstillende. Vurderingen vil kunne medføre at foretaket blir bedt om å gjennomføre forbedringer i styring og kontroll, reduksjon i risikoeksponering, tiltak for å bedre foretakets likviditet og finansieringsstruktur eller økt kapital. Dersom risikosituasjonen tilsier det, vil Finanstilsynet kunne pålegge foretaket hyppigere avrapportering om likviditetssituasjonen, eller kreve at foretaket tilpasser seg et forhøyet nivå på likviditetsnøkkeltall, eksempelvis LCR og NSFR.
7 Tilsynsmessige virkemidler og kommunikasjon med foretaket
ICAAP/SREP-dialogen med foretaket vil munne ut i en endelig tilbakemelding fra Finanstilsynet til foretakets styre. Frekvensen på den detaljerte SREP-tilbakemeldingen fremgår av tabellen i kapittel 4.1. Tilbakemeldingen til foretakene vil være basert på Finanstilsynets vurdering av samlet risikonivå og gi en konklusjon om foretakets samlede kapitalbehov. Foruten å angi en vurdering av behovet for økt kapital ut over minstekravet i pilar 1 og det samlede bufferkravet, vil Finanstilsynet kunne be foretaket om å gjennomføre reduksjoner i risikoeksponeringen eller andre risikoreduserende tiltak, herunder endre policyer, rammer eller gjennomføre forbedringer i styring og kontroll.
Finanstilsynet vil legge til grunn at foretaket har en samlet kapital som dekker:
1. Minimumskravet til kapital i pilar 1 på 8 prosent av beregningsgrunnlaget (hvorav minst 4,5 prosent ren kjernekapital og 6 prosent kjernekapital) i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler, samt
2. X prosent i pilar 2-tillegg for å dekke ytterligere kapitalbehov som følge av risikoer som foretaket er utsatt for, som ikke eller bare delvis dekkes av minimumskravet i pilar 1. Tillegget skal dekkes av ren kjernekapital.
3. En samlet buffer ut over pkt. 1 og pkt. 2 bestående av ren kjernekapital for å dekke summen av de til enhver tid gjeldende bufferkrav i pilar 1.10
Finanstilsynet skal varsles umiddelbart dersom et foretak har grunn til å forvente at
kapitaldekningen vil falle under, eller allerede har kommet under, det samlede kapitalbehovet, det vil si pilar 1-minimumskravet, pilar 2-tillegget, samt det samlede bufferkravet, konf. punkt 1 til 3 ovenfor. I slike tilfeller forventes det at foretakets styre skriftlig gir en forklaring på årsaken til utviklingen, og at det legges frem en handlingsplan for å øke kapitaldekningen eller redusere risikonivået. Finanstilsynet vil vurdere situasjonen, herunder handlingsplanen og de tiltakene som foretaket vil iverksette. Dersom Finanstilsynet anser at tiltakene som foretaket selv foreslår ikke er tilstrekkelige, vil det med hjemmel i finansforetaksloven
§ 10-6 (4) bli vurdert å fatte vedtak om begrensninger i utbytte. Finanstilsynet vil også, avhengig av hvilke tiltak som iverksettes av foretaket, vurdere om det skal fastsettes et forhøyet minstekrav med hjemmel i finansforetaksloven § 14-6 (3) bokstav b eller verdipapirhandelloven § 9-18 (1) nr. 2 og i den sammenheng også med hjemmel i finansforetaksloven § 14-6 (3) bokstav f og g eventuelt pålegg om begrensninger i
10 For tiden vil dette pr. 1. juli 2016 være 9 prosent for systemviktige foretak og 7 prosent for øvrige foretak.
mulighetene til å utbetale utbytte og rente på kjernekapital og prestasjonsbetinget godtgjørelse.
Dersom Finanstilsynet i SREP har lagt til grunn at foretaket skal ha en planleggingsbuffer ut over pilar 1-minimumskravet, pilar 2-tillegget og det samlede bufferkravet i pilar 1, vil institusjonen kunne benytte denne til å møte økt kapitalbehov som følge av uventede tapshendelser. Institusjonen skal likevel informere Finanstilsynet så raskt som mulig om at planleggingsbufferen vil bli benyttet og gi følgende informasjon:
• Årsaken til at planleggingsbufferen må benyttes og sammenhengen med institusjonens kapitalplan
• Plan for hvordan institusjonen over tid vil gjenoppbygge planleggingsbufferen
Etter dialog med institusjonen vil Finanstilsynet i slike tilfeller kunne kreve spesiell rapportering fra institusjonen for å overvåke utviklingen. Finanstilsynet vil også kunne definere kritiske grenser for kapitaldekningen som kan utløse ytterligere oppfølging og tiltak dersom kapitaldekningen faller under disse grensene.
Det kan oppstå situasjoner med plutselige uforutsette hendelser i markedet eller i form av foretaksspesifikke forhold som gjør at foretakets kapitaldekning forverres raskt og med stor effekt, i verste fall slik at foretaket står i fare for å bryte minimumskravet i henhold til pilar 1.
En slik situasjon vil medføre at foretakets gjenopprettingsplan vil tre i kraft. I slike tilfeller vil myndighetene vurdere foretakets levedyktighet og kunne komme til å gripe inn tidlig (early intervention). Det vises her til lov om bankenes sikringsfond, samt til pågående arbeid med å gjennomføre direktiv 2014/59/EU (krisehåndteringsdirektivet) i norsk lovgivning.
8 Risiko- og kapitalvurdering for grensekryssende konsern
For grensekryssende konsern der det er opprettet kollegier med deltakere fra flere europeiske lands tilsynsmyndigheter, vil Finanstilsynet følge EBAs retningslinjer11 for arbeid i slike kollegier, herunder retningslinjer for ICAAP/SREP-prosessen. ICAAP/SREP-prosessen for grensekryssende konsern følger de samme hovedretningslinjene som er beskrevet i dette rundskrivet, men vil inkludere ytterligere spesifisering av oppgavefordeling mellom henholdsvis hjemlandets- og vertslandets tilsynsmyndigheter.
Hjemlandets tilsynsmyndighet vil gjennomføre en foreløpig risikovurdering av morselskapet og konsernet. Vertslandsmyndigheter skal på sin side gjennomføre en tilsvarende
risikovurdering av de selskapene som er under deres tilsynsmyndighet (datterselskaper på solo- eller delkonsolidert nivå). De foreløpige analysene og vurderingene skal deretter danne basis for en felles vurdering og beslutning i kollegiet om samlet risikonivå. Dette omfatter likviditets- og finansieringsrisiko og kapitalbehov, på konsernnivå og for underliggende datterselskaper.
11 Basert på artikkel 113 og 116 i EU-direktiv 2013/36/EU
For å komme frem til en overordnet SREP-vurdering for et grensekryssende konsern og dets underliggende enheter, vil beslutningsmaterialet dokumenteres i spesielle maler utarbeidet av EBA.
9 Tidspunkt for gjennomføring
Tilsynspraksis på området ICAAP/SREP tilpasses gradvis, og EBAs retningslinjer vil bli lagt til grunn i norsk tilsynspraksis så langt det passer til norske forhold fra og med 1. januar 2016.
Erik Lind Iversen
fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn
Per Jostein Brekke seksjonssjef
Kontaktpersoner banker og finansieringsforetak:
Tilsynsrådgiver Aimée Staude, tlf. 22 93 97 08, e-post: [email protected]
Seksjonssjef Per Jostein Brekke, tlf. 22 93 98 90, e-post: [email protected]
Spesialrådgiver Ann Viljugrein, tlf. 22 93 99 09, e-post: [email protected]
Kontaktpersoner verdipapirforetak:
Seniorrådgiver Jaan-Herluf Steenberg, tlf. 22 93 98 77, e-post: [email protected]
Rådgiver Anders Overgård Hauglund, tlf. 22 93 99 87, e-post: [email protected]
Vedlegg:
Vedleggene er tilgjengelige som vedlegg til rundskrivet publisert på Finanstilsynets nettsted.
Vedlegg 1A Prinsipper for ICAAP-prosessen
Vedlegg 1B Dokumentasjon om risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP)
Vedlegg 1C Forretningsbanker, sparebanker, holdingselskaper i finanskonsern og finansieringsforetak: ICAAP samlet kapitalbehov
Vedlegg 1D Verdipapirforetak, forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere:
ICAAP samlet kapitalbehov
Vedlegg 2 Finanstilsynets vurdering av kapitaltillegg i pilar 2 knyttet til kredittporteføljer
Vedlegg 3 Finanstilsynets vurdering av kapitaltillegg i pilar 2 knyttet til markedsrisiko
FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
