Fagsamling Oslo og Viken
13.11.2019
Torunn Knævelsrud Seksjonssjef dyrevelferd
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd
Hvem er Mattilsynet
Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler
• Opprettet 2004
• Ett desentralisert hovedkontor
• Fem regioner med 32 avdelinger
• 2 forvaltningsnivå
• Ca 1250 ansatte:
o 500 veterinærer
o næringsmiddelinspektører o sivilingeniører
o med plantefagfolk o jurister
o fiskehelsebiologer, etologer, økonomer, samfunnsvitere, kommunikasjonsmedarbeidere, IKT-folk, administrativt personell mv.
Mattilsynets samfunnsoppdrag
• Sikre helsemessig trygg mat og trygt drikkevann
• Fremme god helse hos planter, fisk og dyr
• Fremme god dyrevelferd og respekt for dyr
• Ivareta miljøvennlig produksjon
• Ivareta helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele
matproduksjonskjeden.
Lovene Mattilsynet forvalter
• Matloven
• Dyrevelferdsloven (ca 45 forskrifter)
• Dyrehelsepersonelloven
• Kosmetikkloven
• Planteforedlerloven
• Husdyravlsloven
•Til lovene hører også forskrifter med mer detaljerte bestemmelser.
Vår visjon
Hva er god dyrevelferd?
God biologisk funksjon
Naturlig liv
Opplevelse av å mestre sitt miljø
7
Lov om dyrevelferd 2010
§ 1 Formål
• fremme god dyrevelferd
• fremme respekt for dyr.
8
§ 2 Virkeområde
• pattedyr
• fugler
• krypdyr
• amfibier
• fisk
• tifotkreps
• blekksprut
• honningbier
• utviklingsstadier med sanseapparat som hos (voksne) levende dyr.
§ 3 Generelt om behandling av dyr
• Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker
• Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for
unødige påkjenninger og belastninger.
10
§ 5 Varsling
• Enhver som har grunn til å tro
at et dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell
skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet
• Taushetsplikt etter annen lovgivning går foran, men helsepersonell har fått rett til å varsle.
11
§6 Kompetanse
• Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell
• Andre skal ha tilstrekkelig kompetanse
• Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer det er grunn til å tro ikke kan/vil behandle dyret forsvarlig.
Kompetanse – hva er det?
Kunnskap – evne – vilje Se – forstå – handle
«Dyremishandling» er feil begrep – bonden vil ikke dyrene vondt
Krav om kompetanse:
Generelle krav i dyrevelferdsloven § 6, hold- og velferdsforskrifter Krav om formell kompetanse er på vei inn i regelverket
og støttes av næringens organisasjoner
God kompetanse gir god etterlevelse av regelverket Gode holdninger kan ikke forskriftsfestes.
§ 23 Dyrs levemiljø
• Dyreholder skal sikre at dyrets miljø skal gi god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder naturlig atferd
• Dyr skal ha adgang til trygt og egnet tilholdsrom utenom normal beiteperiode.
13
14
§ 24 Tilsyn og stell
•Dyreholder skal sikre:
• Fôr, beite og vann er av god kvalitet
• Dyrene beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer
• Spreding av smitte begrenses
• Dyrene er tilstrekkelig tamme
15
Forskrifter om levemiljø, tilsyn og stell
• Hold av storfe
• Velferd for småfe
• Hold av svin
• Hold av høns og kalkun
• Hold av strutsefugl
• Hold av pelsdyr
• Velferd for produksjonsdyr
• Velferd for hest
• Unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr
•Forskriftene for storfe, småfe, svin og produksjonsdyr er under revisjon for oppdatering og harmonisering
•Tilleggskrav i økologiregelverket.
16
§18 Adgang til sted og plikt til å yte bistand
• Tilsynsmyndigheten skal ha uhindret adgang til sted eller lokale der det er grunn til å tro
at det holdes dyr eller drives annen aktivitet omfattet av loven
• Ved nekt av adgang kan tilsynsmyndighet gå inn med bistand av politiet
• Lokaler, inventar mm skal stilles til disposisjon, det skal legges til rette for utførelse av tilsynet.
17
§19 Opplysningsplikt, dokumentasjon og kontrolltiltak
• Dyreholder mm skal på anmodning fra tilsynsmyndigheten gi informasjon, dokumentasjon og innsyn
• Andre med relevant informasjon skal på anmodning gi relevante opplysninger.
18
§30 Tilsyn og vedtak
• Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte vedtak.
Tilsynsformer
• Risikobasert – basert på kunnskap om dyreholdene
• Fra tidligere tilsyn
• Utvidet sykdomsregistrering på slakteri (USR)
• Bekymringsmeldinger inkl fra veterinær, bransje
• Tilsynsprosjekter http://www.mattilsynet.no/sok/?search=tilsynsprosjekt o Beitedyr 2011
o Gjerdeanlegg tamrein 2011 o Slaktekylling 2012
o Hest 2014
o Brannsikring i svinehold 2015 o Kalv i melkekubesetninger 2016 o Slaktegris – Rogaland 2017-18 o Store hundehold 2018
o Velferd for svin 2020-21
• Fokusområder
o Kjæledyr og hjemløse katter i 2016
• Uvarslet tilsyn så langt det er mulig.
20
Saksgang
• Planlegge tilsyn ut fra kunnskap om dyreholdet
• Lage tilsynsmal ut fra kravpunktene i tilsynssystemet MATS
• Primært uvarslet tilsyn
• 1 -2 inspektører (ev medlem av dyrevernnemnda)
• Gjennomføre tilsyn – gjennomgang med bonden etterpå – legge igjen skjema med funn
o Hjelp fra politiet om nødvendig
• Sende tilsynsrapport med ev varsel om vedtak – tidsfrist for å uttale seg
• Fatte vedtak – frist for å rette opp – klagefrist 3 uker
• Hastevedtak hvis alvorlige forhold som må rettes med en gang
• Gjennomføre vedtak på bondens regning om nødvendig
• Eventuelt gi informasjon til landbruksetaten
• Eventuelt behandle klage -> til hovedkontoret
• HK fatter klagevedtak
• Oppfølgingstilsyn om nødvendig.
Forvaltningsloven og offentleglova
• Mattilsynet er tillagt omfattende tilsynsmyndighet og hjemmel for mange og inngripende virkemidler – rettssikkerheten må ivaretas
• Tilsyn, saksgang og virkemiddelbruk må skje i hht forvaltningsloven og offentleglova
• Klagerett og innsynsrett.
21
Opptrappende og forholdsmessig virkemiddelbruk
• Veilede og påpeke plikt
• Fatte enkeltvedtak om utbedringer
• Avlive dyr
• Avvikle dyrehold
• Ta dyr i midlertidig forvaring eller sørge for stell på stedet
• tilbakeføres, avlives, omplasseres, selges
• Ilegge tvangsmulkt (fremme etterlevelse)
• Ilegge overtredelsesgebyr (sanksjon)
• Gi forbud mot aktiviteter omfattet av loven (verne dyr)
• Politianmeldelse – rettssak
• straff (bøter, fengsel) (forsettlig eller grovt uaktsomt)
• forbud mot aktiviteter.
Samhandling med landbruksetaten
• Gjensidig avtale om samhandling mellom Landbruksdir og Mattilsynet
• Skriftlig rutine for utveksling av informasjon mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen i saker om dyrevelferd:
• Dyrehold meldt til politiet
• Forbud mot hold av produksjonsdyr
• Helt eller delvis avvikling av dyrehold med produksjonsdyr
• Kronisk dårlige dyrehold
• Grove regelbrudd i slakteri inkl inntransport og tilbaketrekking av godkjenning
• Brudd mot eller disp fra krav om mosjon på beite for storfe og om beite for småfe
• Standard oversendelsesbrev fra Mattilsynet
• Mattilsynet vurderer om regelverket er brutt og saken faller inn under avtalen
• Landbruksetaten vurderer trekk i produksjonstilskudd eller beitetilskudd
• Informasjonsutveksling sentralt, regionalt og lokalt.
Vi ønsker at husdyr skal ha det sånn…
…og ikke sånn…
…og slett ikke sånn
Alvorlige funn i 2018
• Registrerte dyrehold hos MT: ca 73 000
• Tilsynsbesøk i ca 8700 dyrehold
• Andel saker med avvik fra regelverket varierer med art:
• 24% (fjørfe) – 38% (svin) – 48% (sau) - 55% (storfe)
• Alvorlig vanskjøtsel: 63 dyrehold
• Antall saker: kjæledyr 25, hest 2, sau 18, storfe 20, svin 7
• Dyrehold med vedtak om avvikling: 81 (hvorav kjæledyr 20)
• Dyrehold som fikk overtredelsesgebyr: 61 (hvorav kjæledyr 9)
• Saker med tvangsmulkt: mink 1, fjørfe 3, hest 29, sau 38, geit 5, storfe 64, svin 9, tamrein 1, andre 1
• Dyrehold meldt til politiet: 46 (hvorav kjæledyr 26)
• Dyrehold med forbud mot aktiviteter: 78 (hvorav kjæledyr 31)
• Vi driver risikobasert tilsyn –
sier tallene mest om vår treffsikkerhet?
Tallene er ikke representative for alle dyrehold.
Alvorlig vanskjøtsel
Dyrehold der ett eller flere dyr er døde eller må avlives pga manglende fôring, tilsyn og stell
Kan skyldes relativt akutte hendelser hos ellers kompetent bonde
• Ofte en type personlig krise
• Utvikler seg ofte over litt tid –
sjelden som «lyn fra klar himmel»
• Hvem kan oppdage symptomene, gjenkjenne dem og reagere?
• Rapport fra Mattilsynet 2008
• Rapport fra Bondelaget 2008
• Rapport fra Mattilsynet – Nord-Trøndelag 2017.
Hvor vanlig er det?
0 5 10 15 20 25
2015 2016 2017 2018
Alvorlig vanskjøtsel (strofe, småfe og svin)
Storfe Småfe Svin
Kronisk dårlige dyrehold: Tall finnes ikke Ulykker: Tall finnes ikke.
Kronisk dårlig dyrehold
Dyrehold der dyrevelferden ikke kommer opp på et varig lovlig nivå trass i gjentatte tilsyn og pålegg fra Mattilsynet
• en «langsom dyretragedie»
• Ofte et langt tidsforløp – mange år
• Vårt mål er avvikling eller varig bedring innen forsvarlig tid – krever systematisk og robust registrering og oppfølging
• Krevende å beslutte når man skal sette foten ned.
Hvor vanlig er det?
0 10 20 30 40 50 60
2015 2016 2017 2018
Avvikling og forbud mot aktiviteter (storfe, småfe og svin)
Avvikling Forbud mot aktiviteter
