Barneperspektivet i NAV

(1)

Barneperspektivet i NAV

Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen Fylkesmannen i Oslo og Viken

(2)

1. Barnekonvensjonen – internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning

1.1 Om barnekonvensjonen stilling i Norge 1.2 Fire grunnleggende prinsipper

2. Barneperspektivet i NAV

2.1 Sosial sikkerhet – artikkel 26

2.2 Barns rett til en tilstrekkelig levestandard – artikkel 27

3. Fritidsaktiviteter

3.1 Om hvile og fritid – artikkel 31

1

3

2

(3)

https://vimeo.com/album/4249112/video/183813781

(4)

Om barnekonvensjons stilling i Norge

• FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989

• Norge godkjente konvensjonen i 1991

• I 2003 ble den inkorporert som norsk lov gjennom menneskerettsloven

– Folkerett gjøres slik til norsk rett for at den skal binde rettssubjektene

• Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran

• Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye § 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon

• Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har

(5)

(6)

Grunnloven § 104

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige

trygghet, fortrinnsvis i egen familie

(7)

(8)

Fire grunnleggende prinsipper

• Rett til ikke-diskriminering, art. 2

• Barnets beste, art. 3 nr. 1

• Rett til liv og helse, art. 6

• Rett til å bli hørt, art. 12

(9)

Rett til ikke-diskriminering, art. 2

Artikkel 2

1. De stater som er part i denne konvensjon, skal respektere og sikre de

rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag og uten hensyn til barnets, dets

foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold,

funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot

enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges

Kilde: UNICEF, engelske utgaven av tosidig plakat med barnekonvensjonen i barnevennlig tekst

(10)

Dette betyr at…

«Alle barn har rett til vern mot diskriminering.»

Det spiller ingen rolle hvor barnet kommer fra, hvilken hudfarge barnet har, hvem barnet forelsker deg i, om barnet er funksjonshemmet, hvilket kjønn det har, eller hva barnet tror på. Ingen har rett til å gjøre forskjell på barnet og andre. Ingen skal utsette barnet for annerledes eller urettferdig behandling fordi barnet er er den det er.

(11)

Barnets beste, art. 3 nr. 1

Artikkel 3

1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

(12)

Dette betyr at…

«Voksne skal gjøre det som er best for barn.»

Når voksne skal bestemme noe som har med barn å gjøre, så skal de tenke på hva som er best for barnet. Dette gjelder også når voksne bestemmer noe som gjelder alle barn i Norge, eller en gruppe barn, f.eks. i kommunen banet bor i.

Noen ganger kan voksne bestemme noe annet enn det som er best for barn, men da skal de ha veldig gode grunner for det.

(13)

Rett til liv og helse, art. 6

1. Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett til livet.

2. Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever og vokser opp.

(14)

Dette betyr at…

«Alle barn har rett til et liv og en fremtid.»

Barnets liv er viktig. Barnet skal få ha de beste mulighetene til å vokse opp og få et fint liv. Er det ting i hverdagen til barnet som er vanskelig, har barnet rett til å få hjelp slik at livet kan bli bra igjen.

(15)

Rett til å bli hørt, art. 12

Artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold

som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

(16)

Dette betyr at…

«Alle barn har rett til å si meningen sin, og meningen deres skal bli tatt på alvor.»

Alle barn i Norge skal få si meningen sin, og de skal bli lyttet til. Det kan

f.eks. være på skolen med lærere og andre elever, eller det kan være heime med foreldre og andre søsken.

Det kan også være på fritiden og på de aktivitetene barnet holder på med der. Selv om det ikke alltid blir slik barnet vil, skal barnet få si meningen sin.

Etter hvert som batrnet blir eldre, skal foreldre og andre voksne høre mer og mer på barnet.

(17)

(18)

Sosial sikkerhet - artikkel 26

1. Partene skal anerkjenne ethvert barns rett til sosiale trygdeytelser, inkludert sosial forsikring, og skal treffe de nødvendige tiltak for at

barnet oppnår fulle rettigheter i samsvar med landets lovgivning.

2. Slike ytelser bør, når det er hensiktsmessig, gis under hensyn til

ressursene og forholdene til barnet og de personer som har ansvaret for barnets underhold, samt til andre forhold som har betydning for søknad om ytelser inngitt av eller på vegne av barnet

(19)

Dette betyr at…

«Alle barn har rett til økonomisk hjelp viss de trenger det.»

Noen foreldre har ikke nok penger til å leve for. Da skal familien få

hjelp, slik at barna skal få en trygg og god oppvekst, og at de får råd til å kjøpe mat, klær og andre viktige ting.

(20)

(21)

(22)

(23)

(24)

(25)

Barns rett til en tilstrekkelig levestandard – artikkel 27

• 1. Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling.

• 2. Foreldre eller andre som er ansvarlige for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre, innen sine evner og økonomiske muligheter, de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling.

• 3. I samsvar med nasjonale forhold og innenfor rammen av sine midler, skal partene treffe egnede tiltak for å hjelpe foreldre og andre som har ansvaret for barnet til å virkeliggjøre denne rettighet, og de skal ved behov sørge for

materiell hjelp og støttetiltak, særlig med hensyn til mat, klær og bolig.

• 4. […]

(26)

Dette betyr…

«Alle barn har rett til god nok levestandard.»

Foreldrene til barnet skal sørge for at barnet har en god levestandard.

Det betyr at barnet skal få de tingene som kreves for å leve og ha en meningsfylt hverdag.

Barnet skal ha mat og drikke, og barnet skal få mulighet til å utvikle seg som menneske. Hvis foreldrene ikke klarer å gi barnet en god levestandard, kan de få hjelp.

(27)

En internasjonal avtale og norsk lov med praktiske konsekvenser

• Barnekonvensjonen er en del av norsk lov, og skal sikre at

avgjørelser, også de som gjelder voksne, skal være til barnets beste.

Barn har rett til en tilstrekkelig levestandard, og rett til å bli hørt.

• I utgangspunktet møter NAV voksne mennesker. Men det er viktig at veiledere på NAV-kontoret er oppmerksomme på barnas

situasjon i alle saker som berører barn. Dette gjelder uavhengig av ytelse og lovverk. Barns behov skal vurderes og ivaretas særskilt.

(28)

For å avdekke behovene til barna i familien, må NAV-ansatte ha

bevissthet om dette, og nødvendig kompetanse til å stille spørsmål.

Eksempler på aktuelle temaer er:

(29)

• Hvordan påvirker foreldrenes økonomi barnets dagligliv?

• Hvordan er barnas boforhold? (Føler de trygghet, har de mulighet til privatliv og å gjøre skolearbeid, til sosial deltakelse og

lekemuligheter?)

• Hvordan påvirker økonomien foreldrenes totale omsorgsevne?

• Er behovene til barna kartlagt?

• Går barna i barnehage? Er NAV/foreldre kjent med moderasjonsordninger for foreldrebetaling?

(30)

• Hvordan er barnas psykososiale oppvekstmiljø?

– Har de noen å snakke med, venner, nettverk?

– Forsøker barna å skjule familiens vanskelige livssituasjon?

– Forsøker barna å skåne foreldrene for vonde opplevelser knyttet til manglende muligheter til å delta på ulike arenaer?

(31)

• Hvordan blir interessene til barn i saken ivaretatt?

• I hvilken grad er andre hjelpetjenester involvert for å bedre barnets situasjon?

• Spør ungdom om de har hatt kontakt med barnevernstjenesten.

(32)

Tips:

(33)

Om hvile og fritid – artikkel 31

1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i

kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til

egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjon og fritidsaktiviteter.

(34)

Dette betyr…

«Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.»

Barnet har rett til å ha en fritid som baret kan bruke til hva det vil. Barnet skal også få hvile seg, og ha tid til å leke. Samtidig skal barnet få lov til å oppleve kunst og kultur som teater, film, utstillinger og til å lese bøker.

Barnet skal også få være kreativ og skape ting selv.

(35)

Fritidsaktiviteter

• Kartlegging av barn og unges behov i familier som er mottakere av økonomisk stønad til livsopphold vil være nødvendig for å kunne gi veiledning i den konkrete

situasjonen.

• NAV skal bidra til at barn og unge sikres en trygg oppvekst og at de kan delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter,

uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi (Rundskriv Hovednr. 35 Sosialtjenesteloven).

(36)

Til kartleggingen

• Deltar barna på idrettslige, kulturelle og sosiale arenaer?

• Har barna nødvendig utstyr?

Det bør legges inn i kartleggingsrutiner at barn skal sikres muligheter for deltakelse på idrettslige, kulturelle og sosiale arenaer. Det kan

stilles krav til at vurderingen dokumenteres i saksutredningen.

(37)

• Utgifter til fritidsaktiviteter regnes som en del av livsoppholdet. Ved vurdering av stønad til livsopphold, skal det tas særlig hensyn til barns behov: «Det er særlig viktig at barn og unge gis anledning til å delta i aktiviteter som det er vanlig å delta i der de bor, og i den grad dette krever særlig utstyr, skal dette også inngå i livsoppholdet» (Lov om sosiale tjenester § 18). Aktivitetene kan være både organiserte og uorganiserte.

• NAV skal samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Frivillige organisasjoners arbeid innebærer et supplement til velferdstjene- stene etter loven, og skal ikke overta NAV-kontorets ansvar for lovpålagte tjenester.

(38)

Helhetlig kommunal innsats

• Årsakene bak utviklingen i levekårsutfordringene er sammensatte og krever at både

enkeltpersoner og familier får et godt koordinert tjenestetilbud fra NAV-kontorene og andre hjelpeinstanser.

• Ifølge lov om sosiale tjenester skal NAV bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud fra hele hjelpeapparatet, inkludert frivillig sektor, tilpasset brukernes behov. Det betyr at NAV skal være en sentral aktør og initiativtaker for å sikre et godt koordinert tilbud fra NAV-kontorene, kommunene og det øvrige hjelpeapparatet. Samarbeid med andre deler av forvaltningen skal skje både på individ- og systemnivå.

(39)

Kloke ord om tverrfaglighet…

«Når profesjoner og tjenestesteder tegner opp ansvars-linjene sine, håper jeg de kan bruke mer akvarell og blyant som kan viskes ut.»

Sunniva Ørstavik, https://tidsskriftet.no/2006/05/gjesteskribent/om-tra-i-hverandres-bed

(40)

(41)

Eksempler på ressurser:

Eksempler på skjemaer og rutiner for kartlegging av barns behov

• Barnefokus i kartlegging (NAV Sandnes)

• Kartlegging barn ved oppstart bruker (Nye Talenter, Fylkesmannen i Telemark)

• Rutine – kartlegging og barneperspektivsamtale (NAV Tromsø)

• Oppfølging av skolesituasjon brukers barn (Nye Talenter, Fylkesmannen i Telemark)

• Kartlegging ved utmåling av økonomisk sosialhjelp (Nye Talenter, Fylkesmannen i Telemark)

Relevante nettsteder

• www.sjumilssteget.no

• www.barnefattigdom.no

• Barns rett til å bli hørt - barneombudet

(42)

Kilder

Arbeids- og velferdsdirektoratet. Barneperspektivet I NAV. Presentasjon v/seniorrådgiver Irene Evelyn Anibrika under konferansen“Hva nå Norge?”. Lillestrøm 11. –12. oktober 2018

Barneombudet. Barnekonvensjonen. Hentet 09.09.2019 fra

https://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veileder for tverrsektorielt arbeid for barn som lever i fattigdom. Hentet 09.09.2019 fra

https://www.bufdir.no/Familie/Fattigdom/Veileder/Samarbeid_pa_tvers_av_sektorer/Utvalgte_tjenesters_arbeid_mot_fattigdom2 /nav/

Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. og Sandberg, K. (red.) (2016) Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget Regjeringen. (2004). FNs barnekonvensjon. Hentet 04.03.2019, fra

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fns-barnekonvensjon/id88078/

Sjumilssteget, Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Bruk barnekonvensjonen i saksbehandling som angår barn og unge. Hentet 09.09.2019 fra https://vimeo.com/showcase/4249112/video/237573658

(43)