TROMS KRAFT NETT AS
ADR: 9291 TROMSØ TEL: 815 52 999 E-POST: [email protected] www.tromskraft.no ORG.NO.: 979 151 950
NVE
Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO
v/ Anette Ødegård
Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato
19/00258-36 31.08.2020
Kommentar til klager på konsesjon NVE201904820 - 132kV Finnfjordbotn-Silsand Troms Kraft Nett AS (TKN) mottok 23.06.2020 anleggskonsesjon for ny 132kV kraftledning mellom Finnfjordbotn og Silsand. Vedtaket er klaget inn av interessenter som blir berørt av tiltaket, og NVE har bedt TKN om å kommentere de innspill som er mottatt.
Vedlagt ligger Troms Kraft Nett sine kommentar til de seks mottatte klagene på konsesjonsvedtaket NVE201904820 - bygging og drift av ny132kV Finnfjordbotn – Silsand.
Med hilsen
Troms Kraft Nett AS
Anita Foshaug Prosjektleder
Dokumentet er elektronisk godkjent i henhold til interne rutiner
Liste over kopimottakere:
NOTAT
Kommentar til klager på konsesjon for ny 132kV Finnfjordbotn - Silsand NVE ga den 23. juni 2020 TKN konsesjon til å bygge en ny 8,2 km lang 132 kV
kraftledning mellom Silsand og Finnfjordbotn transformatorstasjoner. Kraftledningen vil erstatte dagens 8,7 km lange 66 kV kraftledning.
Det er kommet totalt seks klager på konsesjonen, hvorav fire er fra aktører som også har deltatt i høringsprosessen før konsesjonen ble gitt. I det følgende kommenterer vi
klagene og gir referanser til tidligere kommentarer som gjelder de samme berørte partene.
• K01 Flovik Teigen
o Grunneier for gnr 43 bnr 16, som er eiendommen der endemasten øst for Gisundet plasseres. Tidligere høringsinnspill er kommentert i
1. TKN-notat datert 24-10-2019, «Avklaringer og kommentarer til høringsuttalelser 132 kV Finnfjordbotn – Silsand» (HU03).
2. TKN-notat datert 02-03-2020, «Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn -Silsand» (HU2-07)
Flovik Teigen krever som berørt grunneier at planlagte kabeltrase forlenges ca 150 m lenger opp (øst) i terrenget og at endemast plasseres som de har anvist på kart.
Tilsvar K01 fra TKN:
TKN er informert om planer for boligutbygging, men disse har ikke vært gjenstand for regulering/byggesaksbehandling eller annen offentlig saksbehandling. TKN har tidligere vurdert tilsvarende innspill, som det også framkommer av klagen. Flovik Teigens
foreslåtte løsning omfatter kabling i dels bratt og ulendt terreng, som er utfordrende og kostbart med de kabel-dimensjoner og kabeltype (sjøkabel) som det her er snakk om.
Foruten ekstra kostnader vil forlengelse av kablene være teknisk sett ugunstig og innebære ekstra terrenginngrep i anleggsfasen knyttet til kabelgrøft og adkomst mm.
Skisserte planer for boligbygging ligger også nær eksisterende 22 kV linje, som vurderes å representere en minst like stor utfordring for skissert utbygging som denne omsøkte endemastplasseringen.
TKN står i så måte ved tidligere uttalelser, og kan ikke se at det er nye moment som tilsier at det bør gjøres endringer i konsesjon eller tilhørende vilkår.
Til: NVE
Fra: Troms Kraft Nett AS v/Anita Foshaug
Dato: 31.08.2020 Arkivnr:
Kopi til:
Sak: NVE201904820 - kommentar til klager på konsesjon for bygging og drift av ny 132kV Finnfjordbotn - Silsand
Side 2
• K02 Dag Sandvik
o Kraftlinja berører ikke Sandviks eiendom direkte, men er nabo til området der endemasten øst for Gisundet plasseres. Tidligere høringsinnspill er kommentert i
1. TKN-notat datert 24-10-2019, «Avklaringer og kommentarer til høringsuttalelser 132 kV Finnfjordbotn – Silsand» (HU02).
2. TKN-notat datert 02-03-2020, «Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn -Silsand» (HU02-03)
3. TKN-notat datert 24-04-2020, «Kommentar til høringsuttalelser fra 3.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn – Silsand» (HU3-03)
Sandvik klager på følgende bakgrunn:
«…
• Det legges unødvendig beslag på særdeles bynære (Finnsnes) utfartsområder/natur
(ca 1,9 kvadratkilometer) i tillegg til eksisterende trasé. Selv om
eksisterende trasé skal fjernes på sikt, vil det medføre anleggsarbeid som forstyrrer og medfører store ulemper for fugle, dyreliv og brukere av bymarka.
• Det er visuelt skjemmende med store høyspentmaster.
• Dersom byggingen realiseres, vil den legge beslag på bynære eiendommer og i praksis forhindre heving av byggeinfrastruktur samt stoppe planlagte næringslivsprosjekter
• Det er stor motstand mot denne byggingen, og det er til nå ca 600 underskrifter mot byggingen.
• Potensielle kulturminner kan bli ødelagt.
• Det er stor bekymring angående strålingsfare selv om det hevdes at det er
"innenfor" statens stråleverns regelverk. Dette genererer unødvendig stress for de det angår
…»
Sandviks prioriterte ønske er at utbyggingen skjer gjennom legging av sjøkabel fra Finnfjordbotn-Silsand.
Som et alternativ lanseres et forslag om å legge kraftkabelen i en tunnel som vil gå gjennom og under Finnsnes fra Finnfjordsiden til Silsandsiden. Dette forslaget legger til grunn store kostnadsbesparelser i et spleiselag der Troms og Finnmark fylke er tiltakshaver og eier i begge prosjekter.
Som sekundært ønske forutsettes kraftkabel og endepunktmast flyttet fram til/mot Skjellelva. (ca 100m i luftlinje) for å frigi eiendommer til framtidige byggeformål, samt hindre verdireduksjon av eksisterende bolig(er). Troms Kraft hevdes i den sammenheng å ha argumentert med at dette forslaget ville medføre ny høringsrunde og således avslått forslaget.
Tilsvar K02 fra TKN:
Som tilsvar til denne klagen vil TKN henvise til tidligere svar på høringsinnspill i de tre høringsrundene som har vært, jf. nummerert liste ovenfor. Noen moment er imidlertid nye, og vil derfor kort kommenteres her:
TKN skal bygge en kraftlinje på ca 4,2 kilometer (resten kables). Denne erstatter eksisterende linje på over 8 kilometer (areal frigjøres). Når dette hevdes å legge beslag på 1,9 kvadratkilometer utfartsområder/natur, kan vi bare si oss uenige, og stille spørsmål ved hvordan man her har regnet.
Når det gjelder å legge beslag på bynære eiendommer i forhold til infrastruktur og næringsprosjekt, stiller vi oss også uforstående til påstanden, med forbehold om at Flovik Teigen gnr 43 bnr 16 kan påvirkes av tiltaket, jf. klagen K01 kommentert foran.
Med unntak av områdene nær endemastene vil byggegrenser kunne flyttes flere hundre meter oppover i liene uten å komme i konflikt med linjetraseen.
Foreslått tunnelløsningen er ikke tidligere vurdert fra vår side, men på generelt
grunnlag kan det sies at det normalt har vært meget vanskelig å få lagt kabler på dette spenningsnivået i tunneler, og der det er gjort har det vært en meget kostbar løsning. Vi ser det heller ikke som realistisk å få gjennomført et slikt tunnelprosjekt innenfor en tidsramme som er akseptabel med hensyn til behovet for å øke kapasiteten i
strømforsyningen samt å styrke forsyningssikkerheten i regionen.
Når det gjelder sekundært ønske er dette tidligere vurdert, og det er ikke ekstra høringsrunder som ligger til grunn for at vi ikke går videre med det, men tekniske og økonomiske hensyn.
• K03 Kjell-Otto Sebergsen
o Grunneierne på gnr.bnr. 45/2. Tidligere høringsinnspill er kommentert i
TKN-notat datert 24-10-2019, «Avklaringer og kommentarer til høringsuttalelser 132 kV Finnfjordbotn – Silsand» (HU04).
Kjell-Otto Sebergsen protesterer mot den delen av traseen som er valgt som luftlinje, 4,2 km. Han skriver at «…I dette trasevalget blir ikke miljø og friluftsområde for beboerne hensyntatt. Det virker som miljø og trivsel for innbyggerne ikke teller når et trasevalg skal gjøres. Troms Kraft har ikke lagt fram noe alternativ til den luftlinjen som de har valgt. På folkemøtet som ble avholdt 06.06.2019 ble det spurt etter alternativer til den luftlinjetraseen som Troms Kraft orienterte om, men alternativer om jordkabeltrase eller
sjøkabeltrase ble blankt avvist av Troms Kraft, uten at det der, eller i ettertid ble lagt fram noen analyse der både kostnader og miljø ble veid opp mot den luftlinja som Troms Kraft hadde bestemt seg for å bygge.
Vi som grunneiere vil hedde at en sjøkabel eller jordkabel er det eneste alternativ i et bebygd område som denne linjen går gjennom. Det blir også hevdet fra Troms Kraft at en kabeltrase vil øke kostnadene, noe som vil resultere i høyere nettleie for forbrukerne, noe som er riktig, men den største forbrukeren, og den som har framskyndet denne utbygningen er Salmar som med sitt anlegg på Klubben på Senja har et kraftforbruk som er så stort at Troms Kraft ikke var i stand til å levere strøm uten å forsterke eksisterende 66 kV linje med en ny 132 kV linje.
Dette bør resultere i at Salmar tar eventuelle merkostnader med en helhetlig kabel-trase fra Finnfjordbotn til Silsand. …»
Tilsvar K03 fra TKN:
TKN har søkt om konsesjon for å erstatte en 66 kV kraftlinje med en 132kV. Traséen er lagt parallelt med, og sør for eksisterende linje, dvs noe lavere i terrenget. Lokalt blir
Side 4
vesentlig kortere linjetrasé. Vi ser ikke hvordan dette bidrar til å forverre vilkår for friluftsliv eller innbyggernes trivsel i vesentlig grad.
TKN har fått vurdert flere ulike sjøkabeltraseer og det er sett etter hensiktsmessige kabeltraseer uten at vi har klart å identifisere et realistisk alternativ. Utfordringene for både sjø- og jordkabler er at aktuelle lengder med gitt spenningsnivå og
dimensjoneringskriterier innebærer meget store merkostnader. Kostnadsbildet for sjøkabler ble presentert i opprinnelig konsesjonssøknad, og alternativene ble da
skrinlagt. Ytterligere utredning av disse alternativene ble ikke presentert i søknaden, da kostnadsbildet tilsa at dette ikke var realistiske løsninger.
En kabling i terrenget langs linjetraseen er foreslått fra høringsparter, men vil både innebære høye kostnader og store terrenginngrep, da terrenget stedvis er utfordrende og det ikke finnes en hensiktsmessig infrastruktur.
TKN kjenner seg ikke igjen i Sebergsens beskrivelse av avholdt folkemøte, hvor vi mener at vi svarte ut og begrunnet de valg som ble gjort med utgangspunkt i
konsesjonssøknaden og tilhørende dokumentasjon. Det ble på det stadiet også omsøkt to alternative hovedtraseer som etter høringsinnspill ble endret til ett omsøkt
utbyggingsalternativ.
Når det gjelder Salmar som storforbruker, og et eventuelt anleggsbidrag, så gjøres dette opp etter de til enhver tid gjeldende regler i kontrollforskriften. Valg av nettløsning gjøres i et samfunnsøkonomisk perspektiv uavhengig av hvem som måtte finansiere anleggene.
• K04 Torbjørn Winther/ (Kvittinden utmarkslag)
TKN-notat datert 24-10-2019, «Avklaringer og kommentarer til høringsuttalelser 132 kV Finnfjordbotn – Silsand» (HU02).
TKN-notat datert 02-03-2020, «Kommentar til høringsuttalelser fra 2.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn -Silsand» (HU02-14)
TKN-notat datert 24-04-2020, «Kommentar til høringsuttalelser fra 3.høringsrunde - 132kV Finnfjordbotn – Silsand» (HU3-08)
Torbjørn Winther har kommet med innspill i alle tre høringsrunder, samt ytret seg i lokalmedia vedrørende det aktuelle prosjektet ved flere anledninger. Uttalelsene er gitt både som berørt grunneier og som styremedlem i Kvittinden utmarkslag.
I klagen på konsesjonen skriver han følgende:
«
Viser til tidligere innsendt klage og vil her begrunne og redegjøre for klagen.
Begrunnelsen for klagen er følgende:
1. Linjen legger unødig beslag på bynært område. Dette medfører i neste omgang at utbygging og modernisering av infrastruktur inn og ut av Finnsnes blir vanskeliggjort når tiden er inne for dette. Videre vil mange etablerte turløyper måtte krysse en 132 kv linje i luftstrekk som ingen kan si med 100 % sikkerhet ikke vil belaste helsa til de som krysser linja jevnlig eller oppholder seg i linjas nærhet over lengere tid nå sportslige aktiviteter skal utøves. Til det er det alt for stor uenighet blant forskere vedrørende helsefarlig stråling – eller ikke.
2. Mastene som er planlagt, er 24,5 meter og ruver adskillig mer i terrenget en de som er der fra før. Dette vil føre til at folk mister lysten til å benytte bymarka til rekreasjonsområde og vil være skjemmende for de boligfeltene som ligger
nærmest og de boligfeltene som har vært under planlegging en tid. Det hersker usikkerhet om boligtomtene som ligger nærmest linjen vil kunne selges til markedspris. Hvem skal ta tapet?
3. Senja kommune og grunneierne mister framtidige muligheter til å
videreutvikle bynært område til boligformål, rekreasjon, sport og lignende. Dette blir så å si umulig da en høyspentlinje i luftstrekk vil sette en stopper for
framtidig heving av byggegrense. Det er ingen som vil bygge i et område der 24,5 meters master vil prege utsikt.
4. Verken tidligere Lenvik Kommune eller nå, Senja Kommune, har gjort en vurdering av konsekvensene med en linje i luftstrekk tett inn på Finnsnes
nærområde. Negative sider for lokalsamfunnet er ikke belyst på noen som helst måte.
5. Med å unnlate en konsekvensutredning, har Senja kommune ikke ivaretatt innbyggernes ve og vel i Finnsnes nærområde.
6. Rapporter om dyremangfold og plantemangfold i konsesjonssøknaden er underrapportert. Dette har vi belyst gjennom media til Senja kommune, TKN og NVE uten at vi har fått kommentar på dette tilbake. (Både Senja kommune, TKN og NVE, har bekreftet at de har fulgt godt med i hva som er skrevet i media om saken)
I konsesjonssøknaden argumenterer utbygger med at den linjen som bygges, kun erstatter eksisterende linje (som skal tas ned.) Dette er særdeles dårlig
argumentasjon fordi at da den eksisterende linje ble bygd i ca. 1965, var
situasjonen en helt annen i Finnsnes nærområde. Finnsnes var kun et tettsted der det ennå ikke var etablert noen boligfelt, men kun bebyggelse langs
eksisterende vei i et delvis landbruksområde. Nå er situasjonen en helt annen.
Det er etablert ca. 12 boligfelt i Finnsnes nærområde i tillegg til en nokså fortettet bebyggelse langs eksisterende vei. De geografiske forhold rundt Finnsnes er slik at innfart og utfart på begge sider av Finnsnes, er under
marginale forhold. Det er trange og bratte terreng på nord/vestsiden av Finnsnes og i Finnfjordbotn. Dette skaper utfordringer av praktisk og økonomisk karakter ved framtidig forbedring av infrastruktur på veier og tilførselsveier.
7. Det er uakseptabelt at en så viktig sak som gjelder bynært område og nærmere 3000 innbyggere ikke er utredet, men kun framkjørt gjennom møtevirksomhet mellom TKN(utbygger) og administrasjonen i Lenvik kommune. Dette uten at daværende kommunestyre i Lenvik kommune fikk saken opp til behandling.
Er det å undres over at en reagerer når en i ettertid blir orientert om at det i hele prosessen mellom TKN og Lenvik kommune, kan ha foregått brudd på
habilitetsregler der leder i administrasjonen i Lenvik Kommune og prosjektleder i TKN er gift med hverandre og har sittet i møte vedrørende planene med
kraftledningen i 2- 3 år.
Bare for å presisere:
Det er Utvalg for miljø og forvaltning i Lenvik som har påpekt at tidligere kommunalsjef Geir Fredriksen ikke burde ha signert saksframlegget for
administrasjonen og det er saksbehandler Sylvia Fridrich som kom med
informasjon i et møte 3 januar 2020 om at administrasjonen i Lenvik kommune
Side 6
hadde hatt flere møter med TKN gjennom 2-3 år om dette kraftprosjektet. Min forståelse av habilitetsreglene tilsier at når en leder er inhabil, så er også hele hans stab inhabil. Dette skulle tilsi at saken må bli underlagt ny behandling. Her er det snakk om inhabilitet begge veier mellom utbygger og administrasjonen i tidligere Lenvik Kommune.
8. Undertegnede, har på vegne av meg selv, flere andre grunneier og
støttespillere (berørte parter) i underskriftskampanje (nesten 600 underskrifter), stilt flere spørsmål til Senja kommune og Troms Kraft Nett AS uten å få en eneste tilbakemelding på det vi har spurt om . Til NVE har vi stilt spørsmål gjennom flere høringsuttalelser. Heller ikke herfra har vi fått noen som helst tilbakemelding.
Troms kraft Nett AS og NVE, burde ha gitt tilbakemelding på de spørsmål som flere har stilt angående saksprosessen.
Vi, grunneierne og andre berørte parter i lokalsamfunnet føler oss allerede
«overkjørt» og mener at TKN ikke har benytt et seg av den mest skånsomme løsningen vedrørende strømføring til Senja, men kun handlet utfra egne økonomiske fordeler.
Det kreves nå at Olje og Industridepartement gransker hele saksprosessen, slik at berørte parter kan få bekreftet eller avkreftet at hele saksprosessen med denne planlagte kraftledningen er behandlet under kritikkverdige forhold med bl.a.
brudd på habilitetsregler og hemmelighold vis a vis befolkningen i Finnsnes nærområde, under hele prosessen.
Spørsmål som bør tas stilling til og bør få konsekvenser, er:
a.) Har det foregått brudd på habilitetsreglene mellom TKN og tidligere Lenvik Kommune som kan ha påvirket saksprosessen og TKN`s valg av trase? Hvilke konsekvenser vil det få for TKN og kraftlinjeprosjektet?
b.) Har TKN brutt informasjonsplikten ved å ikke informere grunneierne tidlig i prosessen? Hvis ikke – Hvem har i så fall denne informasjonsplikten?
c.) Har NVE brutt vilkår i loven ved ikke å svarer på spørsmål som er stilt i høringsuttalelser?
d.) Er denne konsesjonssøknaden god nok til at en kan lite på innhold og konklusjoner i denne?
I siste høringsuttalelse fra Senja kommune, fremgår det bl.a. nå at Senja kommune primært ønsker høyspent mellom Finnfjord og Silsand lagt som sjøkabel. Dette har plutselig skjedd etter at undertegnede og nesten 600 innbyggere
(underskriftskampanje) har satt søkelyset på prosessen og det som har foregått i denne.
Sett fra min side, synes det å være et klart bevis på at prosessen med kraftlinjen har skjedd under kritikkverdige forhold som skader lokalsamfunnet i Finnsnes
nærområde og befolkningen her på flere måter når nå Senja Kommune primært ønsker sjøkabel. Det er ikke bare et bevis på at prosessen synes å ha foregått under svært kritikkverdige forhold fra utbyggers side men også et bevis på at prosessen ikke har hatt nok åpenhet i kommunen.
Med vennlig hilsen Torbjørn Winther
Grunneier på gnr 46 bnr 631 og styremedlem i Kvittinden utmarkslag»
Tilsvar K04 fra TKN:
Kommentar til punkt 1:
Ny ledning innebærer vesentlig kortere kraftlinje enn tidligere, og vil ligge flere hundre meter fra eksisterende bebyggelse (med unntak av ved endepunktene).
Vi har i utredningsarbeidet forholdt oss til Statenes vegvesen, fylkeskommunen og kommunen, Kystverket og Telenor m.fl., og har tatt hensyn til både eksisterende og planlagt infrastruktur der slike behov har vært spilt inn. Vi er i så måte ikke kjent med at tiltaket vil skape problemer for fremtidig infrastruktur.
Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag som tilsier at kraftlinjen vil innebære noen form for helsefare, hverken ved bebyggelse eller i terrenget.
Kommentar til punkt 2:
Mastehøyden vil variere avhengig av topografi og spennlengder mm. Ny linje blir
kraftigere enn eksisterende og vil i så måte kunne forventes å bli noe mer ruvende, men stolpeavstanden vil samtidig bli større og linjen blir liggende noe lavere i terrenget enn tidligere, noe som vil dempe inntrykket. Konflikt i forhold til boligfelt er så godt som eliminert ved nedføringen til Botnen, gjennom justering av endemast- plassering. Ved nedføring til Gisundet er det et konfliktpotensial i forhold til arealet ved endemasten, jf.
klage K01 fra Flovik Teigen (Grunneier for gnr 43 bnr 16) og TKNs respons på denne.
For resten av linjen anser vi avstanden til eksisterende eller fremtidige boligområder til å være for stor til at fornyelse av kraftlinjen vil få visuelle virkninger av betydning eller økonomiske konsekvenser.
Kommentar til punkt 3:
Vi viser her til vår kommentar under forrige punkt.
Kommentar til punkt 4:
Konsekvenser for lokalsamfunnet er utredet og beskrevet i konsesjonssøknaden.
Lenvik/Senja kommune har i tidlig fase kommet med grunnlagsinformasjon til utredningsarbeidet, og har senere gitt innspill i form av høringsuttalelser.
Kommentar til punkt 5:
Det er gjennomført en konsekvensutredning, men det er NVE som er planmyndighet, og det er TKN som er tiltakshaver. Utredningsarbeidet er utført av Norconsult.
Kommentar til punkt 6:
Konsekvenser for naturmangfold (flora og fauna) er utredet basert på eksisterende tilgjengelig informasjon i relevante databaser etc. og kontakt med Fylkesmannen m.fl.
(Se konsesjonssøknadens kapittel 4.5.) Dette er blitt supplert av høringsuttalelser og vesentlige konflikter er unngått gjennom valg av alternativ og tilpasning av trasé.
Vi har senere også fått høringsinnspill på dyretråkk og havørnreir nær endemast ved Gisundet, noe vi har gitt tilbakemelding på til NVE. Det er imidlertid ikke kommet nye innspill vedrørende registrerte rødlistede arter eller annen ny informasjon som vi forventer at NVE/OED vil anse som beslutningsrelevant.
TKN tar hensyn til utviklingen som har vært siden 1965 ved at det kables i bakken forbi bebygde områder. Med unntak av områdene rundt endemastene vil det også være
Side 8
uproblematisk å etablere nye eller utvide eksisterende boligområder, og fortsatt opprettholde svært god avstand til linjetraseen.
Kommentar til punkt 7:
Det har aldri vært lagt skjul på hvem som har vært gift med hvem. Troms Kraft Nett har i tidlig fase informert kommunen om sitt prosjekt i tilknytning til høring av
kommuneplanens arealdel, og i så måte har det vært møter og dialog med kommunens plansjef Sylvia Friedrich og m.fl. Det har vært utvekslet informasjon mellom
kommunens planavdeling og Troms Kraft Nett AS, men kommunen har hverken rolle som planmyndighet eller utreder/tilrettelegger i prosjektet.
Når det gjelder avledet inhabilitet i kommunen er dette ikke opp til TKN å vurdere, men så langt vi har forstått er det ok for en underordnet å utarbeide informasjonsgrunnlag, men ikke å fatte beslutningen. Dette vil være tilfellet for kommunens høringsuttalelse til konsesjonssøknaden, som er besluttet av kommunens Utvalg for miljø og forvaltning.
Kommentar til punkt 8:
TKN vil i forhold til nevnte underskriftskampanje påpeke at de beskrivelser av anlegg og tilhørende konsekvenser som beskrives som grunnlag for underskriftskampanjen avviker i stor grad fra det prosjektet vi har utredet og søkt konsesjon for.
Når det gjelder svar på spørsmål som er stilt i høringsinnspill har dette vært kanalisert gjennom NVE som så har tatt dette inn i sitt bakgrunnsnotat for konsesjonen, og
distribuert dette til berørte parter. I tillegg har TKN hatt egne innlegg i Folkebladet, men her har vi ikke ønsket å gå inn i en offentlig kverulering rundt prosjektet.
På spørsmålet om hvorvidt det har foregått brudd på habilitetsreglene mellom TKN og tidligere Lenvik kommune som kan ha påvirket saksprosessen og TKNs valg av trase, vil vi svare et klart nei. Dette begrunner vi med at NVE og ikke kommunen er
planmyndighet i slike saker, og høringsuttalelser fra kommunen har vært gjenstand for politisk behandling. Personer som er direkte eller avledet inhabile har i så måte ikke fattet beslutninger i prosjektet.
• K05 Anne Hillestad og K06 Roald Sebergsen
o Grunneiere på gnr.bnr. 45/2. Anne Hillestad og Roald Sebergsen har begge levert klager som er tilnærmet like klage K03 fra Kjell-Otto Sebergsen
