FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

FoU prosjekt «Innledende

casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

Bransjeseminar 2019-03-19

Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222

E: [email protected] W: www.skred.as

Innhold

• Problemstillinger og hypotese

• Dagens regelverk og praksis

• Dagens praksis

• Cases

• Overordnet

• Case 1

• Case 2

• Case 3

• Konklusjoner

Utført arbeid/undersøkte problemstillinger

• Hva sier dagens regelverk (TEK17) om grenseområdet mellom flom og flomskred?

• Kort beskrivelse av generell beregningsmetodikk for flom og flomskred (Hec-Ras og RAMMS)

• Undersøke og vurdere hvordan en flom- og skredvurdering (med Hec- Ras og RAMMS) står mot hverandre resultatmessig og i forhold til en kjent hendelse der både flom og flomskred potensielt utgjør en fare.

• Gi en vurdering og oppsummering av utfordringer ved dagens håndtering i forvaltningen, tolkning av lovverk og

beregningsmetodikk, og hvor prosedyrer bør utvikles.

Hypoteser

• Det er avklarte metoder og regelverk for å bestemme om vurdering av raske massebevegelser som involverer vann og sediment faller under kravene i TEK17 for skred eller flom.

• Det er klare føringer for hvilke retningslinjer og metoder som skal

brukes ved utredning av fare for denne typen raske massebevegelser.

Kort om prosessen

• Utbygger

• Saksbehandler i kommunen

• Aktsomhetssoner

• Rådgiver

• Geolog

• Hydrolog

• Kontroll

Lovverket (felles for flom og skred)

• Plan- og bygningsloven § 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare for

nybygg og tilbygg:

• «Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er

tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller

miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.»

Aktsomhetskart

(saksbehandler hos kommune)

• Er grensene på aktsomhetskartene nøyaktige? Er alle bekker med?

• Grensene oppfattes som absolutte, og tolkes på meteren.

• Er faretypen «riktig»? Flom/flomskred i de samme forsenkningene, men ikke alltid. Sørpeskred?

• Aktsomhetssone flom  krav om flomvurdering

• Aktsomhetssone flomskred  krav om skredfarevurdering

• Krav om vurdering av flomskred, ikke andre faretyper

• Ved råd om at andre faretyper bør vurderes, oppfattes vi som grådige

Utbygger bestiller vurdering

• Bestiller råd om «trygt nok» for flom og/eller skred

§7-3 Sikkerhet mot skred

• Stiller krav til sikkerhet mot alle typer skred, inkludert flomskred.

• I annet ledd er det definert sikkerhetsklasser for ulike typer bygg.

Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet for skred

S1 Liten 1/100

S2 Middels 1/1000

S3 Stor 1/5000

Men #1: Skredskader av betydning

• «Tilfredsstillende sikkerhet mot skred er angitt som en største nominell årlig sannsynlighet for skred. Sannsynligheten som er

oppført i tabellen i forskriften, angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, det vil si skred med en intensitet som kan medføre fare for liv og helse eller større materielle skader. Dette

innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i forhold til det maksimale utløpet til skred med den aktuelle

sannsynligheten.»

• Hva betyr det? Faresone inkluderer bare grove masser? Slam?

Barnevogn?

• Håndteres ulikt av rådgivere og personer.

Men #2: Sekundæreffekter

• «Kravene i forskriften gjelder også sekundærvirkninger av skred.

Skred, for eksempel store fjellskred, kan føre til flodbølger og flom i

fjorder og vassdrag, noe som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. Fra store skred i bratt terreng kan det forekomme skadelige lufttrykkvirkninger.»

• Flomskred som har avsatt de grove løsmassene øverst på vifta, og når lenger ut som slam. Er det faretype «flom» lenger ned på vifta?

Kartlegges som sekundæreffekt? Hvis ja, S- eller F-klasser?

• Hva når det først kommer et flomskred som avsetter masser, så

kommer vann som flom etterpå og finner nytt løp. Sekundæreffekt?

§7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo

• Gjelder for saktevoksende flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv.

• I annet ledd er det definert sikkerhetsklasser for ulike typer bygg.

Sikkerhetsklasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet for flom

F1 Liten 1/20

F2 Middels 1/200

F3 Stor 1/1000

Men #1: Tap av menneskeliv

• «For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred, § 7-3. Under flommer i bratte vassdrag med løsmasser kan det oppstå sterk erosjon og massetransport, og bølger av løsmasser og vann nedover løpet, såkalte flomskred. Massene og vannet vil ha høy hastighet og stor kraft, og kan føre til fare for tap av menneskeliv. Også situasjoner der bekker og elver brått tar nye løp, og der en kan få flodbølger etter oppdemminger fra skred, vil være

farlige.»

Hva betyr det?

• «For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv, gjelder kravene for skred, § 7-3.»

• Skal det utføres en skredfarevurdering for alle skredtyper, som kravet er i § 7-3?

• Skal det fastsettes sikkerhetsklasser (F1, F2, F3) som definert i § 7-3 (S1, S2, S3)?

• Andre bygningstyper/antall personer? Barnehage: F2/S3

• Andre gjentaksintervall? (20/100, 200/1000, 1000/5000)

• Hvem praktiserer dette?

Flomvurdering flom

• Hvem praktiserer dette med § 7-2 til § 7-3?

• Vår erfaring: svært få hydrologer gjør dette

Kontroll

• Ingen standard ordning for godkjenning av flom- og skredfarevurderinger

• Ikke alle har internkontroll

• Hydrologer «vrir» jobbene til flomvurderinger

• Hydrologer gjør internkontroll

• Geologer «vrir» jobbene til skredvurderinger

• Geologer gjør internkontroll

• Ikke alt «rart» fanges opp av NVE

Valg av områder

• Små og bratte felt der både flom og flomskred anses som en potensiell fare.

• Variasjon i areal til nedbørfelt og omfang av aktsomhetssoner til flom og flomskred.

• Geografisk spredning.

• Nedbørfeltene skal være uregulerte.

• Det skal foreligge LIDAR-data (men noe grovt i Vestre Oset)

• Unngå kompliserte konstruksjoner som påfører vurderingene økt usikkerhet.

Områder

• Syltebø i Nesset kommune (Møre og Romsdal)

• Sunde i Stryn kommune (Sogn og Fjordane)

• Vestre Oset i Nore og Uvdal kommune (Buskerud)

Metodikk

• Fokus på dagens mest anvendte metoder (ikke FoU på modeller)

• Flom: Flomberegning=NVE veiledere, Hydraulikk=Hec-Ras

• Skred: RAMMS::Debris flow med ulike parametersett

• Faresoner

• Bare flomskred

• 200-års flom (F2)

• 1000-års flom (F3)

• 1000-års skred (S2)

Syltebø

Hendelse i 2003

• Kartlagt av NVE

• Definert som skred

• Jordskred kanalisert ned i elveløp og mobilisert av vann?

RAMMS

• Volum= 300.000 m³

• Utløp til registrert utstrekning bare med «sørpeskred parametre»:

Xi=2000; My=0,05

• Vist parametersett: Xi=200;

My=0,15; hastighet >0,1 m/s

• Spredning ut over vifta nedenfor rotpunkt

Faresoner

• Skred 1/1000

• større bredde enn 200-årsflom, men kortere rekkevidde

• Mindre utstrekning enn 2003- hendelse

• Begge soner: Større utstrekning enn tilhørende aktsomhetssoner

• NB: Skredsoner bare «langs elveløpet»

Vestre Oset

• Krav om

skredfarevurdering for Vestre Oset (ikke flom!)

• NB: Bare vurdert

flomskred langs Osebekk

litt rare faresoner.

RAMMS

• Volum= 5.000 m³

• Vist parametersett: Xi=200;

My=0,15; hastighet >0,1 m/s

• Spredning ut over vifta nedenfor rotpunkt, men dekker ikke hele vifta

Faresoner

• Skred 1/1000

• større bredde enn 200-årsflom, men kortere rekkevidde

• Mindre utstrekning enn 2003- hendelse

• Sekundæreffekt nedover?

Skadepotensiale?

• Begge soner: Større utstrekning enn tilhørende aktsomhetssoner

Oppsummering og forslag: Lovverk

• Det er avklarte metoder og regelverk for å bestemme om vurdering av raske massebevegelser som involverer vann og sediment faller under kravene i TEK17 for skred eller flom.  NEI

• Dagens system legger opp til en del tilfeldigheter rundt hva som etterspørres fra rådgiver, hva som leveres fra rådgiver, og hva som godkjennes. Dette skyldes ulik praksis og ulik forståelse i alle ledd.

• Rydde i lovverket

• Øke bestillerkompetanse i kommuner; NVE bistå mer

• Samkjøre forståelse/leveranser fra rådgivere

Oppsummering og forslag: Faglig vurdering

• Det er klare føringer for hvilke retningslinjer og metoder som skal

brukes ved utredning av fare for denne typen raske massebevegelser.

 NEI

• Det er betydelig overlapp i faresoner for flom og flomskred

• Casene: skred er bredere men kortere.

• Flom er sekundæreffekt av skred, når grove masser avsatt? Ikke lenger betydelig skadepotensiale?

• Flom i bratte vassdrag tilhører samme prosesstype som flomskred, og de to faretypene burde vurderes sammen.

• Ulik tilnærming geologer/hydrologer

• Flom i bratte vassdrag legges under § 7-3 (mer ryddig § 7-2)