Lars Ueland Kobro, seniorforsker/daglig leder
Samskaping?
Merethe Taang:
«…. med sterk vekt på
innbyggermedvirkning og
tverrgående nettverk .»
1. Altruisme i sivilsamfunnet ca. 1880 – 1940
2. En velferdsstat for fulle seil!
ca. 1945 – 1980
3. NPM på alle fronter!
ca. 1980 – 2018(?) 4. En fjerde bølge?...
Tendenser i tiden:
Fra velferdsstat til velferdskommuner
Mismatch mellom
forventninger/behov og ytelser
Tiltakende hybridisering
Sosial innovasjon gjennom
samskaping – «Kommune 3.0»?
Velferdssamfunnets bølger
Samskaping og sosial innovasjon Sterk interesse, men mer
retorikk enn politikk - foreløpig
«Granavolden-erklæringen»
Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon, legges grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping, som kan understøtte et bærekraftig velferdssamfunn.
Regjeringen bygger næringspolitikken på brede virkemidler som fremmer innovasjon og nyskaping, og som støtter opp om de beste prosjektene på tvers av alle sektorer.
Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om helsenæringen som blant annet omhandler hvordan den offentlige helsetjenesten kan bidra til utvikling av
innovasjon og utvikling av nye løsninger.
Bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører for å styrke innovasjon og nyskaping på velferdsområdet.
www.ks.no/samskaping
https://www.youtube.com/watch?v=OArcBjhoqDk&list=
PLYmvmooTonJt3qXIoUl1XctLIkRZj3XUI&index=10&t=0s
Samskaping har et innovativt potensial til å fornye strukturene og endre tjenestenes kvalitet og innhold. En lang rekke utfordringer, som miljøspørsmål, kriminalitet, sosiale problemer og helse, kan ikke løses av offentlig sektor alene. Dette har skapt behov for å utløse andre
sosiale krefter i samfunnet og utvikle tilnærminger til kommunal tjenesteproduksjon der de som blir direkte berørt av tjenestene involveres på en mer konkret måte i tjenestenes
utforming og implementering (Meld. nr. 29 (2012–2013) – Morgendagens omsorg)
For å bidra til gode og bærekraftige helse- og omsorgstjenester i fremtiden er det behov for å utforme nye løsninger ved å mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser, ta i bruk ny teknologi og nye faglige metoder og støtte lokalt innovasjonsarbeid. Det er først og fremst i kommunene innovasjons- og fornyingsarbeidet må foregå.
(Omsorg 2020, Regjeringens plan for omsorgsfeltet)
Det handler om å gjøre enkelte ting på andremåter enn før, og skape forenkling,
fornyelse og forbedring gjennom innovasjon. Nye arbeidsmetoder, nye samarbeidsformer, ny teknologi og nye løsninger vil gi noen av svarene på hvordan vi i fellesskap kan skape et mer bærekraftig samfunn i møte med aldringsutfordringene.
Meld nr. 15 (2017-2018) Leve hele livet
Eldrebølge, lavere oljeinntekter og en offentlig sektor som eser ut kan kvele all vekst i norsk økonomi, mener
produktivitetskommisjonens leder Jørn Rattsø. Han vil ha mer "nyskapende
ødeleggelse" i offentlig sektor.
Aftenposten, 10. feb. 2016
Sitat inn her Thorstein Ouren:
Grunnleggende utfordringer bak reformen:
Nært forestående betydelig økt behov.
Vi trenger mer kompetanse og kapasitet.
En ny kilde ti kunnskap og
kapasitet fra brukerne/borgerne
«Perspektivmeldingen»
«De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og også for offentlige finanser. Viktige økonomiske trender har pekt vår vei. Nå brytes trendene.
Pensjonsfondet vil ikke fortsette å vokse like raskt. Avkastningen anslås lavere enn før, og oljeprisen ventes ikke å gå tilbake til gamle høyder. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste 10–15 årene vil dermed
handlingsrommet i finanspolitikken være langt mindre enn vi er blitt vant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlige finanser enda sterkere. Inntektene må opp eller utgiftene ned.»
Meld. St. 1 (2017–2018)
På det administrative plan befinner offentlig sektor seg i et krysspress mellom på den ene siden stigende forventninger til offentlig tjenesteproduksjon og kommunens evne til å løse problemer, og på den andre siden den offentlige sektorens knapphet på ressurser, gode ideer og iverksettingskraft. Det er press på både penger, produkt og personale i forhold til å levere bærekraftig velferd og høy kvalitet. Det skaper behov for politiske prioriteringer og for offentlig innovasjon, som kan gi oss «mer for
mindre», og på den måten vise vei ut av krysspresset.
En ny arbeidsform i velferdssamfunnet?
Evaluering av oppgaveutvalg i Svelvik kommune våren 2017
Kan samhandling være en metode?
“
Torfing, Røiseland, Winsvold og Sørensen 2017 Evaluering av oppgaveutvalg i Svelvik kommune våren 2017
Vi kan i alle fall ikke fortsette og tro at vi bare kan planlegge oss gjennom
utfordringene!
Båten er ikke helt i vater…
- men festen fortsetter?
Wicked Problems!
– Sammensatte problemer som krever
sammensatte, eller kanskje samskapende løsninger?!
Legge mønstre fra fortiden bak seg
Realisere nye
bærekraftige løsninger
Se med nye øyne - sammen med andre
Dagens situasjon
Pilotering; se og prøve ut nye løsninger
Gi slipp, se framover,
åpne opp for nye muligheter
Foreslå nye løsninger i et åpent kreativt samspill Open Mind
Open heart
Open Will
SAM-FORSTÅELSE SAM-HANDLING
Gitt nye ting vi ser i fremtiden, når vi er på vårt beste:
Hva betyr det for det vi gjør i dag?
Otto Scharmer et.al.
Fantasi!
Theory U
The difficulty lies not so much in developing new ideas as escaping from the old ones
(John M. Keynes)
• Offentlig planlegging. Befolkningen er klienter.
Vi er mottakere av ferdig politikk ovenfra. «Samhandlingsreformen»,
«Nærpolitireformen», «Kommune-reformen», «Regionreformen», Et
Government-prinsipp. Ofte lav innovasjonshøyde, men beslutningseffektivt.
• New Public Management. Befolkningen er kunder.
Rasjonalisering, effektivisering, besparing – gir lite innovasjon i komplekse systemer. God kontroll på innsatsfaktorer.
• New Public Governance. Befolkningen er partnere.
Co-management, co-creation, co-production, collaboration… Et kompetanse- paradigme med ressursfokus nedenfra. Ofte kreativt (overraskende), kan være
vanskelig å implementere; derfor ikke alltid innovativt. Treffsikkert.
Tre paradigmer for offentlig innovasjon (overlappende!)
SAMSKAPING
Et handlingsrasjonale for videreutvikling av velferdssamfunnet der helsefremmende livsmiljø og livskvalitet skapes i et
symmetrisk samspill mellom aktører på tvers av miljøer, kompetanser og sektorer i samfunnet.
I dette samspillet er brukerne av tjenestene
en sentral og aktiv part.
Co-production as a new way of thinking about public services, has the potential to deliver a major shift in the way we provide health, education, and other services, in ways that make them much more effective, more efficient, and so more sustainable.
The time seems to have arrived for the idea that the users of public service are an immense hidden resource which can be used to transform service- and to strengthen their neighbourhoods at the same time.
Discussion Paper; The challenge of co.production. NEF, The Lab. NESTA.
“ “
http://www.denoffentlige.dk/fem-trin-til-samskabelse
Samskaping som prinsipp og metode har to mål:
• Styrke demokratiske verdier
– empowement, verdighet, deltakelse, makt.
• Sikre effektivitetsgevinster
– bedre, billigere, mer treffsikre service / tjenester.
Jacob Torfing, Asbjørn Røiseland og Eva Sørensen
«Arbeidet med å bli en aldersvennlig by er
tverrsektorielt. Innbyggerinvolvering og samskaping står sentralt i utviklingen av en aldersvennlig by»
(Boks, s. 71)
«Samskaping løftes fram som viktige prosessuelle grep for å skape framtidas lokalsamfunn og
tjenestetilbud. Erfaringer fra kommuner som har arbeidet med samskaping er at kommunene må møte innbyggerne der de er og involvere dem fra starten av om prosjekter skal lykkes. På den
måten kan de koble sine forvaltningsmessige ressurser opp mot sivilsamfunnets ressurser, og
legge grunnlaget for nye løsninger skapt i fellesskap mellom kommune, innbyggere og brukere,
foreninger, organisasjoner og næringsliv» (s. 171)
«Leve hele livet og et mer aldersvennlig samfunn bygger på nye måter å involvere innbyggere og samfunnsaktører på, og forutsetter bruk av ulike former for samskaping som metode for lokalt utviklings- og endringsarbeid.» (s. 171)
«Reformen handler om å gjøre enkelte ting på andre måter enn før og skape forenkling, fornyelse og forbedring gjennom
innovasjon.» s. 175)
Nasjonalt program for et aldersvennlig Norge - Fem hovedelementer:
1. Planlegg egen alderdom – en kampanje for tilrettelegging av bolig, sosialt fellesskap og et aktivt liv
2. Eldrestyrt planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn 3. Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner
4. Partnerskapsordning for aldersvennlige organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter
5. Seniorressursen – ta i bruk den ressursen eldre representerer i
arbeidsliv og frivillig arbeid
Fem sentrale elementer i operativ samskaping
En aktiv involvering av innbyggere basert på likeverdige relasjoner og roller.
Felles ansvar!
Alle involverte aktører bidrar med egne relevante ressurser – kunnskap
Komplementær kunnskap brukes aktivt til å rigge og gjennomføre aktiviteter/tjenester
Et fokus på varig tjenesteprodukskjon og varige resultater
Samskapingens tjenester og resultater må som regel erstatter eksisterende tilbud/tjenester/produkter
Fem utfordringsområder med fem løsningsforslag for
hver av dem (25 løsningsforslag)
Sosial innovasjon i samskapende prosess
Samskapende prosess
Nye aktører-
konstellasjoner Nye roller
Nye relasjoner
Komplekse
problemer Ny og nyttig
løsning/effekt
Ny innsikt
Prosessen gir 2 x sosial verdi
Verdighet – mening empowerment
Samskapende prosess
Nye aktører-
konstellasjoner Nye roller
Nye relasjoner
Komplekse
problemer Ny og nyttig
løsning/effekt
Ny innsikt
2 x sosial verdi
Verdighet – mening empowerment
Norske kommuner har en unik posisjon, et særlig ansvar, og de beste forutsetninger for å legge til rette for lokal
samskapende sosial innovasjon. (Griper dere anledningen?)
Samskaping, Co-creation, Co-production, Collaboration, Samskabelse, Relasjonell Velferd, m.m.
• Et nytt paradigme for hvordan vi utformer velferdssamfunnet lokalt.
• Kommunen er først og fremst et sted – et community, ikke en organisasjon; municipality.
• Tilnærmingen vektlegger kvaliteter i relasjoner som avgjørende for å skape verdighet, treffsikkerhet og effekt av tiltak.
• I dette perspektivet finner profesjonelle og innbyggere nye veier sammen.
• De ulike partnerne møtes «i øyenhøyde», basert på likeverdighet,
nysgjerrighet og tillit.
Noen eksempler
• En tredjedel av innbyggerne involvert
• Idrettslaget som prosjektleder
• 16 grunneiere avga grunn uten kompensasjon
• Bred samskaping
• Fylkeskommunen,
kommunen, frivillig lag, næringsliv, sivilsamfunn, Vegvesenet
Flesberg
Gatelagsfotball for rusmisbrukere
www.youtube.com/watch?v=t3oIpYuYkEA&t=1s<
«Kommune 1.0» «Kommune 2.0» «Kommune 3.0»
• Lover
• Undersåtter
• Makt
• Lite/ingen samarbeid
• Planer og anbud
• Kunder
• Markedsprinsipper
• Konvensjonelt samarbeid
• Prosesser
• Partnere
• Likeverdighet
• Likeverdig samarbeid på tvers
Fellesskapskommunen
Segmentering! Fragmentering! Samskaping?
Vår 2020
Lars Ueland Kobro, seniorforsker/daglig leder
kobro@usn.no – www.usn.no/sesam - 909 42 561
Leve hele livet
Et program som gir bedre alderdom med økt verdighet og medbestemmelse,
med treffsikre og effektive tiltak - gjennom samskaping?
