Referansebasert miljø- og beredskapsanalyse for 25/1-12 Balcom i PL871
Dok. ref.: BALC-WLSLY-S-RA-0507
Revisjon Dato Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av:
01 02.10.18 A. B. Meisler T. Gravem
C. S. Rødne
C. Smyth
Revisjonshistorie:
Revisjon Dato Årsak til distribusjon 00 19.09.18 Utkast for gjennomgang 01 02.10.18 Endelig versjon, for distribusjon
Innhold
1 INTRODUKSJON OG OPPSUMMERING... 3
1.1 BAKGRUNN ... 3
1.2 AKSEPTKRITERIER FOR MILJØRISIKO ... 4
1.3 METODER ... 4
1.3.1 Miljørisiko ... 4
1.3.2 Beredskap... 5
1.4 REGELVERK ... 5
1.5 FORKORTELSER... 5
1.6 DEFINISJONER... 5
2 AKTIVITETSBESKRIVELSE ... 7
2.1 25/1-12 BALCOM... 7
3 NATURRESSURSER ... 8
3.1 ANDRE SÅRBARE RESSURSER ... 8
4 REFERANSEBASERT MILJØRISIKOANALYSE ... 9
4.1 GEOGRAFISK PLASSERING ... 9
4.2 OLJETYPE ... 9
4.3 TYPE OPERASJON OG UTBLÅSNINGSSANNSYNLIGHET ... 9
4.4 UTBLÅSNINGSRATER OG -VARIGHETER ... 9
4.4.1 Influensområde ... 10
4.5 ÅRSTID ... 11
4.6 OPPSUMMERING AV SAMMENLIGNINGSPARAMETERE ... 12
4.7 KONKLUSJON MILJØRISIKO ... 13
5 REFERANSEBASERT BEREDSKAPSANALYSE ... 14
5.1 VURDERING AV HYROKKIN SOM REFERANSE ... 14
5.2 BEREDSKAPSBEHOV ... 14
5.3 UNDERVANNSDISPERGERING ... 15
6 REFERANSER ... 16
1 INTRODUKSJON OG OPPSUMMERING 1.1 BAKGRUNN
Wellesley Petroleum AS (Wellesley) forbereder boring av letebrønnen 25/1-12 Balcom, inkludert en brønntest. Brønnen vil bli lokalisert i den sentrale av Nordsjøen, 11 km nordøst for 25/4-11 Hyrokkin (referansebrønn), 17 km sør for Frigg A, 42 km nord for Jotun A+B, 69 km sørvest for Oseberg Sør og
ca. 153 km fra norskekysten (Gisøya), se
Figur 1-1.
Figur 1-1: Lokalisering av letebrønn 25/1-12 Balcom.
Nøkkelinformasjon om Balcom er gitt i Tabell 1-1.
Tabell 1-1: Nøkkelinformasjon for brønn 25/1-12 Balcom
LOKASJON (GEOGRAFISKE KOORDINATER) 02° 16' 37.0368'' Ø / 59° 49' 15.4551'' N
VANNDYP 113 m
AVSTAND TIL LAND 153 km (Gisøya) – 185 km til Shetland PLANLAGT OPPSTARTDATO Tidligst midten av februar 2018 PLANLAGT VARIGHET 30 dager ved tørr brønn
52 dager dersom funn, inkl. en brønntest
RESERVOARPROSPEKT Frigg
FORVENTET RESERVOARINNHOLD Olje lik Vilje råolje, dekt med en gasskappe
Denne referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalysen sammenligner sentrale parametere for den planlagte aktiviteten for letebrønn 25/1-12 Balcom med tilsvarende parametere for letebrønnen 25/4-11 Hyrokkin (boret av Aker BP i 2017). I kapitelene 4.1-4.5 er det gjennomført en sammenligning mellom disse to brønnene mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og -varigheter, væsketype og analyseperiode. Tabell 4-2 viser at miljørisikoen forbundet med en potensiell oljeutblåsning fra Balcom er lav og godt innenfor Wellesleys akseptkriterier for miljørisiko.
Balcom har en utblåsningsrate som er ca. 1/10 av referansebrønnen. I kapittel 5 er det derfor for barriere 1 og 2 kjørt en egen beregning for oljeutblåsning med vektet rate fra Balcom for å få et mer realistisk systembehov. For barriere 3-5 er Hyrokkins beregninger brukt.
1.2 AKSEPTKRITERIER FOR MILJØRISIKO
Tabell 1-2: Wellesleys akseptkriterier for miljørisiko
KONSEKVENSKATEGORI VARIGHET (RESTITUSJONSTID) AKSEPTKRITERIUM (AKSEPTABEL FREKVENS)
Mindre 1 måned‐1 år < 1,0 x 10‐3
Moderat 1‐3 år < 2,5 x 10‐4
Betydelig 3‐10 år < 1,0 x 10‐4
Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10‐5
1.3 METODER
1.3.1 Miljørisiko
Miljørisikoanalysen for Balcom er utført som en referansebasert analyse i henhold til MIRA-metoden, ref.
/1/. Letebrønnen 25/4-11 Hyrokkin er brukt som referansebrønn, ref. /2/.
En referansebasert MIRA kan forsvares hvis inngangsdata/parameterne som vist i Tabell 1-3 er sammenlignbare med referanseaktiviteten. I tillegg må referansen være av nyere dato. MIRA for Hyrokkin fra 2017 er utført med de siste oppdaterte data på kyststrømmer og sjøfugl, og skal sånn sett være en god referanse for denne operasjonen.
Tabell 1-3: Sammenligningsparametere
PARAMETER KRITERIET
Geografisk plassering <50 km fra referansebrønn
Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjøen
Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere
Utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere
Utblåsningsvarighet Tilsvarende eller lavere
Sannsynlighet for utblåsning på sjøbunn og overflate
Sannsynligheten for overflateutblåsning:
tilsvarende eller lavere
Årstid Referanseanalysen må dekke den aktuelle
analyseperioden
Dersom inngangsdataene er mer konservative enn referansen, kan resultatene og konklusjonene fra en tidligere MIRA brukes. Vurderingene og analyse et utført i kapittel 4.
1.3.2 Beredskap
Beredskapsanalysen er også utført som en referansebasert analyse, der 25/4-11, Hyrokkin (ref. /2/), er brukt som referanse med justering for ratene i 25/1-12 Balcom for barriere 1 og 2. En detaljert gjennomgang er dokumentert i kapittel 5.
1.4 REGELVERK
Tabell 1-4: Relevant regelverk
REGELVERK PARAGRAFER TITTEL
Rammeforskriften §11
§9
Prinsipper for risikoreduksjon Samarbeid om beredskap til havs Styringsforskriften §9
§17
Akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko Risikoanalyser og beredskapsanalyser
Aktivitetsforskriften §57
§58
§73
§75
§76
§79
Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning (fjernmålingssystem)
Miljøundersøkelser Beredskapsetablering Beredskapsorganisasjon Beredskapsplaner
Aksjon mot akutt forurensning
1.5 FORKORTELSER
ARC Transocean Arctic
DFU Definerte fare og ulykkeshendelser DST Drill Stem Test (brønntest)
Fm Formasjon
MInt Maersk Interceptor MIRA Miljørisikoanalyse
NCS Norwegian Continental Shelf
NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap (www.nofo.no) RKB Rotary Kelly Bushing
TVD Total Vertical Depth
VØK Verdsatte Økologiske Komponenter
1.6 DEFINISJONER
Akseptkriterium Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres.
Beredskapsanalyse Analyse som kalkulerer hvilke beredskapsbehov som er nødvendig ved en mulig oljeutblåsning.
Bestand Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon).
Influensområde Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordelingen over alle utslippsrater og -varigheter.
Miljø Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.
Miljørisikoanalyse Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.
Miljøskade Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser, på grunn av et oljeutslipp, som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lenger enn 1 måned.
Operasjon En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutte uhellsutslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra at leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.
Ressurs/naturressurs Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.
Restitusjonstid Den tiden det tar etter en akutt reduksjon før den aktuelle ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp.
2 AKTIVITETSBESKRIVELSE 2.1 25/1-12 BALCOM
Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med en potensiell oljeutblåsning fra 25/1-12 Balcom, og å sammenholde risikoen mot gjeldende akseptkriterier (Tabell 1-2). Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med en eventuell oljeutblåsning.
Boreoperasjonen er planlagt med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Arctic (Figur 2-1). Tidligste borestart vil være i midten av februar 2019, men dette kan endre seg basert på pågående operasjoner.
Estimert varighet for boreoperasjonen er 30 dager for tørr brønn og 52 dager ved funn, inkludert en brønntest.
Figur 2-1: Transocean Arctic, eid av Transocean.
Balcom planlegges boret som en vertikal brønn med en total dybde på ca. 2338 m TVD RKB inn i Sele- formasjonen. En brønntest (Drill Stem Test - DST) kan bli utført ved funn for å vurdere reservoarkvalitet i Frigg.
3 NATURRESSURSER
I referanseanalysen (ref. /2/) ble de artene som tilfredsstiller kravene til verdsatte økologiske komponenter (VØK-er) ift. sårbarhet overfor oljeforurensning valgt ut. Følgende naturressurser var inkludert i miljørisikoanalysen for 25/4-11 Hyrokkin:
- Kystområder som er viktige hekke-, beite, myte trekk- og overvintringsområder for populasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr
- Åpent hav for viktige sjøfuglarter - Korsfjorden
- Jærkysten - Tobishabitat - Vikingbanken - Eggakanten - Shetland
Da influensområdet for 25/4-11 Hyrokkin vurderes som betydelig større enn det influensområdet man kan forvente for 25/1-12 Balcom (pga. en mye lavere utblåsningsrate – se kap. 4.4.1), vil de VØK-ene som er benyttet for beregning av miljørisiko i referanseanalysen være dekkende for Balcom.
3.1 ANDRE SÅRBARE RESSURSER
Basert på RKU Nordsjøen og miljørisikoanalysen for Hyrokkin er det ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn i området, refs. /1/ og /3/.
4 REFERANSEBASERT MILJØRISIKOANALYSE 4.1 GEOGRAFISK PLASSERING
Letebrønnen 25/1-12, Balcom, vil blir lokalisert 11 km nordøst for referansebrønnen 25/4-11 Hyrokkin.
Det vil si at man er innenfor kriteriet for denne parameteren.
I tillegg vil Balcom bli lokalisert 7 km nærmere land enn Hyrokkin. Men siden det er snakk om en avstand på 160 km til land, vil ikke dette verken få betydning for oljedrift eller miljørisiko.
4.2 OLJETYPE
For miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse er Vilje-oljen (ref. /4/) valgt som referanse for Hyrokkin.
Under boring av Balcom er det forventet å finne olje av tilsvarende karakter som Viljeoljen, så oljetype er lik for begge brønner.
4.3 TYPE OPERASJON OG UTBLÅSNINGSSANNSYNLIGHET
Hyrokkin var en letebrønn, med de usikkerheter det medfører ift. sedimenter, soner, reservoarets innhold og kondisjon. Brønnen var tørr.
Hyrokkin ble planlagt boret med jack-up riggen Maersk Interceptor (MInt), mens Balcom skal bruke den halvt nedsenkbare riggen Transocean Arctic (ARC). Utblåsningssannsynligheten var 1.41E-04 på MInt og den er 3.39E-03 på ARC, ref. /5/. Det vil si at sannsynligheten for en utblåsning er større på ARC enn MInt.
Sannsynlighetsfordelingen var 0,33 for en sjøbunnsutblåsning og 0,67 for en overflateutblåsning for Hyrokkin (ref. /2/), og for Balcom er tilsvarende 0,82 og 0,18 – altså mye lavere sannsynlighet for en overflateutblåsning (dimensjonerende scenario), ref. /5/. Basert på dette vil de beregningene gjort for Hyrokkin være konservative.
4.4 UTBLÅSNINGSRATER OG -VARIGHETER
Vektet utblåsningsrate for 25/1-12 Balcom er beregnet til 250 m3/dag både for en potensiell sjøbunnsutblåsning og overflateutblåsning, ref. /6/. Maksimal rate fra åpent hull i 8 ½’’ reservoarsonen er 2940 m3/dag, se rate- og varighetsmatrise vist i Figur 4-1. Tilsvarende for referansebrønnen 25/4-11 Hyrokkin var vektet rate på 2775 m3/d for sjøbunn og 2686 m3/d for overflate og maksimalt 12237 m3/d.
Tabell 4-1: Rate- og varighetsfordeling for 25/1-12 Balcom – utblåsning fra sjøbunn øverst, overflate nederst, ref. /6/.
Varighetene for en sjøbunnsutblåsning, overflateutblåsning og maksimal varighet av et utblåsningsscenario inkl. mobilisering av rigg, boretid og nedrigging var for Hyrokkin hhv. 20.5, 15.7 og 75 dager. For Balcom er tilsvarende 18, 6 og 47 dager.
4.4.1 Influensområde
Siden de beregnede utblåsningsratene for Balcom er betydelig lavere enn for Hyrokkin, vil ikke en utblåsning fra Balcom kunne medføre et like stort influensområde som i referanseanalysen. Med andre ord anses drivbaneberegningene fra den miljørettede risikoanalysen for Hyrokkin konservative for Balcom. Influensområdene for en utblåsning fra 25/4-11 Hyrokkin er vist i Figur 4-1.
Figur 4-1: Influensområde for olje på sjø ved en a) sjøbunnsutblåsning vinter og vår (øverst) og b) overflateutblåsning vinter og vår (nederst) fra 25/4-11 Hyrokkin. Hvert område består av alle 10×10 km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km2 i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene, ref. /2/.
4.5 ÅRSTID
Forventet oppstart er i midten av februar. Reservoaret nås etter ca. 14 dager. Operasjonen vil pågå i minimum 30 dager og maksimalt 52 dager, dvs. operasjon til ca. midten av april 2019. Den miljørettede risikoanalysen for 25/4-11 Hyrokkin ble gjennomført som en helårig analyse, og vil dermed dekke den planlagte aktiviteten på 25/1-12 Balcom.
4.6 OPPSUMMERING AV SAMMENLIGNINGSPARAMETERE
Gjennom kapittel 4.1-4.5 er det gjennomført en sammenligning mellom letebrønnene 25/1-12 Balcom og 25/4-11 Hyrokkin mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og -varigheter, væsketype og analyseperiode. Sammenligningen er oppsummert i Tabell 4-2.
Tabell 4-2: Sammenligning av sentrale parametere knyttet til miljørisiko mellom Balcom og Hyrokkin.
PARAMETER 25/1-12 BALCOM
25/4-11 HYROKKIN
KRITERIET SAMMEN-LIGNING Geografisk
plassering
59° 49' 15.4551'' N 02° 16' 37.0368'' Ø
59° 44' 58.92'' N 02° 09' 18.66'' Ø
<50 km fra
referansebrønn OK
11 km Oljetype Vilje råolje Vilje råolje Tilsvarende eller
kortere levetid på sjøen
OK, samme Sannsynlighet for
utblåsning
3,39x10-4 1,4x10-4 Tilsvarende eller lavere
Høyere.
Sannsynligheten for en slik hendelse er uansett lav. I planleggingen er det gjort flere tiltak for å redusere risiko for utblåsning (bl.a.
robust brønndesign, og forsiktig entring av
reservoar). I tillegg har riggen varslingssystemer for umiddelbar deteksjon av endringer i formasjon, strømninger mm.
Utblåsningsrate (vektet)
Sjøbunn:
250 m3/d Overflate:
250 m3/d Maks:
2940 m3/d
Sjøbunn:
2775 m3/d Overflate:
2686 m3/d Maks:
12237 m3/d
Tilsvarende eller lavere
OK, Ca. 90 % lavere
Utblåsningsvarighet Sjøbunn:
18 dager Overflate:
6 dager Maksimalt:
47 dager
Sjøbunn:
20,5 dager Overflate:
15,7 dager Maksimalt:
75 dager
Tilsvarende eller lavere
OK, kortere
Sannsynlighet for utblåsning på sjøbunn og overflate
Sjøbunn: 82 % Overflate: 18 %
Sjøbunn:
33 % Overflate:
67 %
Sannsynligheten for overflateutblåsning:
tilsvarende eller lavere
OK, mye lavere
Årstid Helårlig
Fokus februar- april (vinter/vår)
Helårlig analyse
Referanseanalysen må dekke den aktuelle
analyseperioden
OK, er dekkende
4.7 KONKLUSJON MILJØRISIKO
Sammenligningen av parametere vist i Tabell 4-2 viser at 25/4-11 Hyrokkins miljørisikoanalyse (ref. /2/) fungerer som en god referanse for 25/1-12 Balcom, og at resultatene er konservative pga. den lave utblåsningsraten.
Wellesleys akseptkriterier er de samme som AkerBPs. Basert på at bruken av Hyrokkin som referanse er å anse som en konservativ tilnærming, er miljørisikoen for aktiviteten på Balcom innenfor Wellesleys operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og alle årstider.
Høyeste miljørisiko for Hyrokkin var beregnet til 21 % for skadekategori ‘Moderat’ for nordsjøbestanden av havsule om vinteren. Om våren var høyeste miljørisiko på 13 % for havhest i skadekategori ‘Moderat’.
Det var ingen sannsynlighet for målbar skade på gyteprodukter for norsk vårgytende sild og nordøstarktisk torsk. Det var ikke overlapp mellom influensområde i vannkolonnen og tobisområdet på Vikingbanken, så risikonivået og skadepotensialet for tobis var vurdert å være lavt.
5 REFERANSEBASERT BEREDSKAPSANALYSE
Oljevernberedskap, som et konsekvensreduserende tiltak, vil være et viktig bidrag til reduksjon av risiko for miljøskade. Ved en eventuell oljeutblåsning vil effektiv oljevernberedskap redusere oljemengde på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet.
Wellesleys primære strategi for oljevern er mekanisk oppsamling nær kilden på åpent hav. Dispergering vil vurderes som et supplement under en eventuell hendelse. En god del gass kan også strømme ved en eventuell brønnhendelse. Hvis dette blir tilfellet, vil man da av sikkerhetsmessige grunner, følge et eventuelt flak på noe avstand.
5.1 VURDERING AV HYROKKIN SOM REFERANSE
Basert på de lave utblåsningsratene fra Balcom sammenlignet med de for Hyrokkin, anses det som konservativt å bruke Hyrokkin som referanse. I tillegg er det snakk om samme oljetype. Oljen danner stabile emulsjoner, er enkel å samle opp med oljelenser og skimmere. Oljens levetid på sjø er vist i Figur 5-1.
Figur 5-1: Vilje-oljens forventede levetid på sjø etter utslipp (til venstre, ref. /5/) om vinteren.
5.2 BEREDSKAPSBEHOV
25/4-11 Hyrokkins oljevernanalyse er brukt som referanse (ref. /2/). Wellesley har dog valgt å gjøre en egen beregning for oljeutblåsning med vektet rate fra Balcom for å vise et mer realistisk systembehov i barriere 1 og 2, se Tabell 5-1Tabell 5-1. De samme forutsetningene som for 25/4-11 Hyrokkin, er brukt på effektivitet (Tabell 4.7 i ref. /2/) og Vilje-oljens forvitringsdata, ref. /4/.
Tabell 5-1: Beregning av systembehov for Balcom (inngangsdata er fra ref. /2/ og /4/).
PARAMETER VINTER VÅR SOMMER HØST
Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 250 250 250 250
Fordampning etter 9 timer på sjø 24% 20% 28% 24%
Nedblanding etter 9 timer på sjø 14% 1% 16% 14%
Vannopptak etter 9 timer på sjø 66% 35% 69% 66%
Mengde opptakbar emulsjon (Sm3/d) 481 305 488 481
NOFO systemkapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 2400
Systembehov barriere 1 0.2 (1) 0.1 (1) 0.2(1) 0.1 (1)
Effektivitet av barriere 1 52% 68% 79% 62%
Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 250 250 250 250
Fordampning etter 12 timer på sjø 26% 22% 29% 26%
Nedblanding etter 12 timer på sjø 17% 1% 17% 17%
Vannopptak etter 12 timer på sjø 69% 44% 73% 69%
Mengde opptakbar emulsjon (Sm3/d) 495 345 546 495
NOFO systemkapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 2400
Tilgjengelig mengde emulsjon, etter effekt av barriere 1 245 138 160 197
Systembehov barriere 2 0.1 (1) 0.1 (1) 0.1 (1) 0.1 (1)
Totalt systembehov barriere 1 & 2 2 2 2 2
Beregninger av systembehov for barriere 3, 4 og 5 (kyst og strand) er ikke gjort spesifikt for Balcom. De beregninger som er gjort for Hyrokkin (vinter og vår) er ansett for å være dekkende, ref. /2/. Korteste drivtid til land er 7,7 døgn om vinteren med en tilflytsrate (strandingsrate) til kystbarriere 3 på 180 Sm3/d.
Tilsvarende for våren er 11,5 døgn og 178 Sm3/d. Av NOFOs eksempelområder er det Ytre Sula som har høyest strandingsmengder, ref. /2/.
På grunn av kort avstand mellom brønnene og at tilsvarende olje legges til grunn, er ressurser og responstider for Balcom satt til de samme som for Hyrokkin, se Tabell 5-2.
Tabell 5-2: Anbefalt oljevernberedskap med foreslåtte responstider for brønn 25/1-12 Balcom, gjennom hele året basert på dimensjonerende DFU (overflateutslipp) for barriere 1 og 2. Responstider, samt kyst og strand er basert på beregninger for 25/4-11 Hyrokkin (vinter/vår, ref. /2/).
BARRIERE SYSTEMKRAV FORESLÅTT RESSURS RESPONSTID
1 (ved lokasjon) 1 Balder 10 timer
2 (i drivretningen mot land) 1 Troll/Oseberg 12 timer
3 (kyst) Kapasitet til å
håndtere opptil 180 Sm3/d
Detaljeres i oljevernplan (oppgitte mengder anses å være konservative for Balcom)
7,7-11,5 døgn
4 & 5 (strand) Mobiliseres ved behov
Detaljeres i oljevernplan 7,7-11,5 døgn
5.3 UNDERVANNSDISPERGERING
Wellesley har en avtale om ‘Well Capping’ med PSW Group. Denne inkluderer også undervannsdispergering under en beredskapssituasjon der man har en undervannsutblåsning. Gjennom avtalen Wellesley har med NOFO vil det sikres at PSW får tilgang til dispergeringsmiddelet Dasic NS.
6 REFERANSER
/1/ OLF, 2007. (Oljeindustriens landsforbund). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Rapport nr. 2007-0063. Rev. 01.
/2/ Acona, 2017. Stokastisk oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av letebrønn 25/4-11 Hyrokkin (PL677). Versjon 02. (95 s.)
/3/ AMBIO Miljørådgivning AS, 2006. Regional konsekvensutredning Nordsjøen – Beskrivelse av miljøtilstanden offshore, økosystem og naturressurser i kystsonen samt sjøfugl. Rapport nummer:
20137-1. (113 s.).
/4/ SINTEF Materialer og kjemi, 2009. Vilje – Kartlegging av forvitringsegenskaper og dispergerbarhet relatert til beredskap. SINTEF A11568. (63 s.)
/5/ Transocean, 2018. ARC-HSE-HB-03. Transocean Arctic. Quantitative risk analysis. Rev. 00. (76 s.) /6/ add energy, 2018. Blowout and Kill Simulation Study. Balcom exploration well, PL871. Rev. 0.
