Hopsvatnet i forbindelse med utbedringer av Fylkesvei 563

(1)

MILJØOVERVÅKING SMOLTANLEGG HOPSVATNET, ASKØY

Vurdering av

partikkelspredning i

Hopsvatnet i forbindelse med utbedringer av Fylkesvei 563

Statens Vegvesen Region vest

Rapportnr.: 2016-1184, Rev. 1 Dokumentnr.: 111L4UCH-1 Dato: 2016-12-13

(2)

(3)

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON ... 1 2 KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 1 3 MATERIALE OG METODE ... 2

3.1 Strømmålinger 2

3.2 CTD målinger 3

3.3 Beregning av synkehastighet og spredning av partikler 4

4 RESULTATER ... 7

4.1 Bakgrunnsdata – CTD og Strømmålinger 7

4.2 Partikkelspredning 10

5 DISKUSJON OG OPPSUMMERING ... 13

6 REFERANSER ... 14 Vedlegg 1 – Strømrapport, Strøm2

(4)

1 INTRODUKSJON

Statens Vegvesen Region Vest skal oppgradere Fylkesvei 563 ved Strømsnesvatnet på Askøy, Hordaland.

I den forbindelse er DNV GL engasjert for å vurdere den potensielle påvirkningen tilført fyllmasse i forbindelse med bro og veiarbeidet kan ha på vanninntakene til Strømsnes Akvakulturanlegg (smoltanlegg). Til grunn for vurderingene er det gjennomført spredningsbergninger for ulike steinpartikkel størrelser steinpartikler, samt vurderinger av broarbeidets påvirkning på det grunne hovedvanninntaket som ligger < 10 meter avstand.

2 KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET

Tiltaket vil bestå av broarbeid på Askvegen, henholdsvis øst- (Strømnes III) og vestsiden (Strømens II) av Holmen, samt utfylling i strandkanten av Hopsvatnet på vestsiden av Holmen, se Figur 2-1.

Ett volum på ca.2500 m³ uknust sprengstein skal fordeles på ca. 360 m² i strandkanten (rødt skravert område i Figur 2-1). De to eksisterende broene i området vil bli revet og nye broer støpes på stedet.

Figur 2-1. Oversikt over tiltaksområdet for utfylling i sjø og broarbeid, sone for nytt vanninntak samt målestasjoner pH- og turbiditetsmålinger under tiltak (ref. COWI). : Angir lokalisering av gjeldende vanninntak til Strømsnes Akvakulturanlegg.

Strømnes III Strømnes II

(5)

3 MATERIALE OG METODE

For å kunne utføre spredningsberegninger var det nødvendig å innhente en del bakgrunnsdata fra Hopsvatnet. Strømdata og hydrografiske data ble innhentet i perioden juli-september/oktober 2016 i samarbeid med COWI.

3.1 Strømmålinger

To strømmålere ble satt ut i Hopsvatnet. En punktmåler ble utplassert i nærheten av hovedvanninntaket som ligger innerst i viken ved «Strømnes III». I tillegg ble en profilerende strømmåler (måler oppover i vannsøylen) satt ut i området ved dypvannsinntaket til smoltanlegget (Figur 3-1). Strømmålerne hadde 10. minutters måleintervall (Tabell 3-1). Strøm1 målte i et vanndyp og Strøm2 målte hver 2. meter opp gjennom vannsøylen.

Tabell 3-1. Måleoppsett for strømmålere i Hopsvatnet 2016.

Strøm1 (ved opprinnelig vanninntak ved vei/bro) Strøm2 (ved dypvannsinntak)

(6)

Tabell 3-2. Stasjonsinformasjon for målestasjoner Hopsvatnet 2016 (Posisjoner: WGS84; desimalgrader, dyp kan avike noe).

Navn Breddegrad Lengdegrad Dyp (m) Type måling

CTD5 60.46375 5.226133 4 hydrografi

CTD4 60.4622 5.225267 16 hydrografi

CTD3 60.46233 5.226317 8 hydrografi

CTD2 60.4624 5.227817 7 hydrografi

CTD1 60.46313 5.229433 5 hydrografi

Strøm1 60.46293 5.229483 4 strømpunkt

Strøm2 60.46223 5.2252 19 strømprofil

Figur 3-1. Stasjonskart med målepunkter for strøm- og hydrografiske målinger (CTD), Hopsvatnet; juli- sept 2016 (Strøm1 = ved hovedinntak, Strøm2 = ved dypvannsinntak).

3.2 CTD målinger

Hydrografiske målinger i vannsøylen ble utført ved to tidspunkt: 29. juni og 14. oktober 2016, på 5 stasjoner (Figur 4-1). Måleinstrumentet som ble brukt var en CTD fra SAIV AS. De viktigste måleparametrene var temperatur, oksygen og turbiditet (partikkelmengde).

(7)

3.3 Beregning av synkehastighet og spredning av partikler 3.3.1 Stokes lov

Konsekvensberegninger av partikler i forbindelse med veiutbedringer er gjort basert på teoretisk synkehastighet av sfæriske partikler iht. Stoke’s lov:

, hvor

Vt = sedimentasjonshastighet (m/s) g = gravitasjonskonstanten (9,81 m/s²) d = partikkeldiameteren (m)

ρp=egenvekt av partikkelen (g/m³) ρm=egenvekt av sjøvann (g/m³)

μ=dynamisk viskositet i sjøvann (g/m*s)

På bakgrunn av Stoke’s lov er det beregnet synketid for ulike partikkelgrupper (størrelsene) forutsatt tre ulike dybder; 3 meter, 6 meter og 18 meter, og to ulike temperaturer; 5 ° og 20 °C.

3.3.2 Partikkelstørrelser

Massene som skal fylles ut i sjø/langs strandlinje er uknust sprengstein. COWI antar en kornfordeling som vist i Tabell 3-3. Det anslås at totalt 2500 m³ med fyllmasse skal benyttes. Med en egenvekt på 2,7 tonn/m³ tilsvarer dette 6750 tonn.

Tabell 3-3. Antatt partikkelstørrelsesfordeling.

Gruppe Partikkelstørrelse Fraksjon Utslippsmengde (tonn)

1 <4 mm 15 % 1012

2 4-40 mm 25 % 1687

3 40-400 mm 30 % 2025

4 400-1000 mm 30 % 2025

Egenvekt (2,7 t/m³)

Videre har COWI anslått at fraksjonen som har potensiale for langtransport er 1 %. Størrelseskategorien

<4 mm er derfor delt opp ytterligere og med en antatt fraksjon på 1 % i størrelseskategorien <63 µm (se Tabell 3-4). Dette er fraksjonen med størst potensiale for langtransport.

(8)

Tabell 3-4. Antatt partikkelstørrelsesfordeling for masser <4 mm.

Gruppe Partikkelstørrelse Fraksjon Utslippsmengde (tonn)

1 0,002 mm 0,5 % 5

2 0,006 mm 0,5 % 5

3 0,018 mm 33 % 334

4 0,035 mm 33 % 334

5 4 mm 33 % 334

Egenvekt (2,7 t/m³)

3.3.3 Spredning av partikler

For spredningsberegningene er det tatt utgangspunkt i Stoke’s lov og strømdata fra stasjon Strøm1 (ble benyttet fremfor Strøm2 da denne antas å bedre representere området hvor det skal fylles ut).

Strømforholdene representerer gjennomsnittlig strømhastighet som partiklene vil bli eksponert for mens de synker fra utslippspunktet og ned til sjøbunnen. Det er viktig å understreke at strømmen beveger seg i én retning med én hastighet i beregningene. Dette er en forenkling, da eksempelvis strømretningen gjennom vannsøylen og til ulike tider av året er variabel samt at topografi vil påvirke spredningsmønsteret.

Vektet gjennomsnittlig strømhastighet i intervallene som dekkes av henholdsvis 25 %, 50 %, 75 % og 100 % perecentilene er lagt til grunn i beregningene. Disse er vektet på bakgrunn av andel registreringer i hvert intervall.

Tabell 3-5 Strømhastigheter og vekting lagt til grunn beregningene.

Strømhastighet (m/s)

Antall retnings- registreringer

Andel retnings- registreringer (%)

Gjennomsnittlig hastighet (m/s)

0-0,014 2325 26,3 0,009

0,014-0,022 2314 26,2 0,018

0,022-0,03 2011 22,8 0,026

0,03-0,07 2175 24,6 0,039

Beregningene indikerer at sterkere strøm medfører økt spredningsradius. Tilsvarende gjelder for vanndyp, større vanndyp innebærer lengre synketid og potensielt større influensområde. Kortere synketid medfører større effekter på sjøbunn fremfor i vannsøylen, samtidig som treffområdet på sjøbunn vil avta med økende synkehastighet. Strøm og vanndyp vil sammen med partikkelstørrelse og partikkelstørrelsesfordeling, ha store konsekvenser når en beregner influensområder i vannsøylen og på sjøbunnen. Figur 4-2 forklarer volumberegninger av vannsøylen som forventes å bli påvirket av partikler.

(9)

Figur 3-2 Skisse som beskriver volumberegninger i vannsøylen etter et tenkt utslipp i vannoverflaten.

De fem partikkelstørrelsesklassene (markert 1-5 i figur) vil spres på ulike avstand fra utslippspunktet avhengig av partikkelstørrelse. Mens partiklene synker ut vil de i et geometrisk perspektiv «dele»

vannsøylen i to, hvor øvre halvdel ikke blir påvirket av partikler. Dette vil for hver partikkelstørrelsesklasse gi en geometrisk figur som tilsvarer en sektor av en sylinder delt på to, hvor høyden (h) på sylinderen tilsvarer vanndypet (3, 6 og 18 meter er brukt i beregningene): π * r² / 4 * h

* 0,5. I konsekvensberegningene for vannsøyle er partikler tilsvarende total utslippsmengde spredt jevnt ut over beregnet influensområde.

3.3.4 Scenarioer

Partikkelkonsentrasjon i vannsøylen er beregnet for følgende scenarioer:

1. 2500 m³ masse tilføres strandkanten i en (akutt) operasjon og all massen transporteres mot vanninntakene og synker ut avhengig av kornstørrelse og dyp.

2. 1500 m³ masse, tilsvarende 60 % av total mengde, basert på at strømmen i 60 % av målingen har en retning mot vanninntakene, tilføres strandkanten i en (akutt) operasjon og all masse transporteres mot vanninntakene og synker ut avhengig av kornstørrelse og dyp.

3. 20 m³ masse, tilsvarende 1 % av total mengde.

(10)

4 RESULTATER

4.1 Bakgrunnsdata – CTD og Strømmålinger 4.1.1 CTD

Profilmålinger av temperatur og oksygen viser en stratifisering (lagdeling) av vannet på ca. 5 meters dyp i juni. Typisk synker denne utover høsten (ca. 12 meter i oktober) og fører til økt blanding i vannsøylen (Figur 5-1). Oksygenforholdene er gode i hele vannsøylen uavhengig av måleperiode og stasjon.

Turbiditeten er generelt lav i begge måleperiodene. I første måleperiode var partikkelmengden (turbiditeten) noe høyere over sprangsjiktet sammenliknet med dyplaget (Figur 4-1).

29. juni 2016 14. oktober 2016

Figur 4-1. Hydrografiske profiler av temperatur (°C), oksygen (ml/l) og turbiditet (FTU).

(11)

4.1.2 Strømmålinger

Strømmålerne hadde gode gjennom hele måleperioden. På Strøm1 lokasjon ble data innhentet kontinuerlig gjennom hele perioden (29. juni – 29. september), mens for Strøm2 måler stoppet loggingen noe tidligere (29. juni – 9. september). Grunnen til dette er antatt å være batterisvikt. Figur 4-2 og Figur 4-3 viser strømroser fra ulike dyp for begge stasjonene. Strømsituasjonen ved Strøm1 (Strømnes III) er svak (<6 cm/s) i hele perioden. Strømretningen i målepunktet viser hovedsakelig 45°

- 135° noe som kan tyde på en strøm-gyre (virvel) innerst i vika. Strømmen ved dagens dypvannsinntak (Strøm2, Figur 5-3) har varierende strømhastighet <10 cm/s. Retningen varierer ganske mye, med netto vannføring i sydøstlig retning (se vedlegg 1).

Figur 4-2. Strømmålinger ved 2 meter vanndyp på stasjon Strøm1 i perioden juli-september 2016.

Figur 4-3. Strømmålinger ved 3 vanndyp (4m, 10m og 16m dyp) på stasjon Strøm2 i perioden juli-september 2016.

(12)

Figur 4-3. Fortsetter.

En sammenstilling av ulike miljøparametere er vist i Figur 4-4 Nedbørsdata er hentet fra eklima.no (målestasjon nr. 50540 i Bergen). Vannstand (målt trykk), strømhastighet og partikkelmengde (turbiditet) er hentet fra strømmåleren (Strøm1) ved Strømnes III. Vannstanden (endring i dyp) varierte med neste 50 cm innenfor måleperioden. Vannstanden økte med opptil 25 cm over middelverdien i de kraftigste nedbørsperiodene (spesielt medio august). Turbiditeten varierte noe innenfor de samme periodene (fra ca. 0,4 FTU til 1,6 FTU). Strømhastigheten betraktes som lav i hele måleperioden (fra <1 cm/s til ca 6 cm/s) og det var ingen korrelasjon med verken nedbør eller vannstand.

Figur 4-4. Vannstand, nedbør (fra eklima.no), strømhastighet og partikkelmengde ved målestasjon (Strøm1) i Hopsvatnet, 2016.

0 1 2 3 4 5 6 7

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

30.6. 10.7. 20.7. 30.7. 9.8. 19.8. 29.8. 8.9. 18.9. 28.9.

(F TU , cm /s , m )

(m m)

nedbør (mm) dyp (m) speed (cm/s) Turbiditet (FTU)

(13)

4.2 Partikkelspredning

4.2.1 Beregnet synkehastighet

Beregnet synkehastighet for de fem partikkelstørrelsesklassene ved temperaturene 5 og 20 °C er presentert i Tabell 5-1. Med bakgrunn i vannets egenskaper, tetthet og viskositet avtar med stigende vanntemperatur, indikerer beregningene at partikler synker litt raskere gitt sommerforhold (20 °C).

Følgelig forventes det større spredning gitt et "vinterutslipp" (5 °C) sammenliknet med et

"sommerutslipp" (20 °C). For en partikkelstørrelse på 4 mm vil Stokes lov gi urealistiske høye fallhastigheter da forutsetningen om blant annet laminær strøm ikke er gyldig for store partikler (genererer turbulent strøm). Partikler i denne størrelseskategorien (4 mm) vil synke relativt raskt og er derfor ikke interessante i et spredningsperspektiv.

Tabell 4-1. Beregnet synkehastighet (m/s) for fem partikkelstørrelsesklasser av partikler (egenvekt 2,7 kg/l), ved to forskjellige vanntemperaturer (T).

Størrelsesklasse T=5 °C T=20 °C Grp 1 (2 µm) 0,0000024 0,0000037 Grp 2 (63 µm) 0,0024 0,0037 Grp 3 (180 µm) 0,0198 0,03

Grp 4 (355 µm) 0,08 0,12

Grp 5 (4000 µm) Høy¹⁾ Høy¹⁾

1) forutsetningene for Stokes lov anvendt for store partikler (fallhastigheten vil bli veldig overestimert).

4.2.2 Spredningsavstand

Beregnet spredningsavstand basert på antakelsen om at partiklene skal synke ut ved henholdsvis 3m, 6m og 18m er presentert i Tabell 5-2. Grunnet lavere synkehastighet ved kaldere vanntemperaturer er spredningspotensialet eksempelvis høyere ved 5 °C enn ved 20 °C.

Tabell 4-2. Teoretisk spredningsavstand (m) av partikler, ved vanntemperatur 5 °C og 20 °C, vektet i forhold til ulike strømhastigheter.

5 °C 3 m 6 m 18 m 20 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) 28000 56000 167000 18000 36000 55 000

Grp 2 (63 µm) 28 56 168 18 37 55

Grp 3 (180 µm) 3 7 21 2 5 7

Grp 4 (355 µm) <1 2 5 <1 1,2 2

Grp 5 (4000 µm) <1 <1 <1 <1 <1 <1

(14)

4.2.3 Partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen

4.2.3.1 Scenario 1

Teoretiske konsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) innenfor spredningsområdet er vist i Tabell 4-3.

For partikler med størrelse 2 µm indikerer resultatene lave konsentrasjoner innenfor et relativt stort spredningsområde, mens for 63 µm partikler er det høye konsentrasjoner innenfor et relativt lite spredningsområde.

Tabell 4-3. Beregnede vektede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) for partikkelstørrelsene 2 og 63 µm, gitt et utslipp på 2500 m³ masse og ulike vanndyp og vanntemperatur. Median konsentrasjon (mg/l) i vannsøylen for de ulike dypene (uavhengig av partikkelstørrelse og temperatur) er også angitt.

20 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) 0,03 0,003 0,0005

Grp 2 (63 µm) 29000 3700 543

5 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) 0,013 0,0016 0,00006

Grp 2 (63 µm) 13000 1600 60

Median 6500 800 30 800

4.2.3.2 Scenario 2

Beregnede konsentrasjoner i Tabell 4-3 er basert på at fyllmassen legges ut i en operasjon og at strømmen er mer eller mindre statisk i en retning, noe som ikke er reelt. Mest sannsynlig vil fyllmassen leveres til lokasjon i mindre enheter (sannsynligvis med lastebiler) og planeres ut fortløpende. Over tid vil strømretningen variere. Andel strøm i ulike strømsektorer er oppsummert i Tabell 4-4. Gitt at strømsektorene 90°-180° og 180°-270° grader representerer strøm som sprer partikler ut av tiltaksområdet og mot vanninntaket på dypt vann utgjør dette 60 % av strømmen målt på stasjon HOP1.

Antatt at 60 % av finpartiklene (<4mm) fordeles utover mot vanninntaket er de beregnede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen som oppsummert i Tabell 5-5.

Tabell 4-4. Oppsummering av andel registreringer av strømretning og gjennomsnittlig strømhastighet i hver sektor, basert på målt strøm på ca. 3m dyp på stasjon Strøm1. 0° grader angir strøm mot nord 90°

mot øst, 180° mot syd, og 270° mot vest.

Sektor Antall registreringer Andel registreringer (%) Gjennomsnittlig hastighet (cm/s)

0-90 2903 32,9 2,4

90-180 4358 49,4 2,5

180-270 971 11 1,7

270-360 593 6,7 1,6

(15)

Tabell 4-5. Beregnede vektede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) for partikkelstørrelsene 2 og 63 µm, gitt et utslipp på 1500 m³og ulike vanndyp og vanntemperatur. Median konsentrasjon (mg/l) i vannsøylen for de ulike dypene (uavhengig av partikkelstørrelse og temperatur) er også angitt.

20 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) 0,02 0,002 0,0003

Grp 2 (63 µm) 18000 2200 326

5 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) 0,007 0,0009 0,00004

Grp 2 (63 µm) 7600 960 35

Median 3800 480 35 480

4.2.3.3 Scenario 3

Massen tilføres over tid fordelt på 20 m³ enheter (tilnærmet volum i lastebil med henger) blir beregnede konsentrasjoner i vannsøylen som oppsummert i Tabell 5-6. Generelt er de beregnede partikkelkonsentrasjonene i dette scenarioet relativt lave.

Tabell 4-6. Beregnede vektede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen (mg/l) for partikkelstørrelsene 2 og 63 µm, gitt et utslipp på 20 m³ tonn og ulike vanndyp og vanntemperatur. Median konsentrasjon (mg/l) i vannsøylen for de ulike dypene (uavhengig av partikkelstørrelse og temperatur) er også angitt.

20 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) <0,001 <0,001 <0,001

Grp 2 (63 µm) 139 17 2,5

5 °C 3 m 6 m 18 m

Grp 1 (2 µm) <0,001 <0,001 <0,001

Grp 2 (63 µm) 60 7 0,3

Median 30 3,8 0,1 3,8

(16)

5 DISKUSJON OG OPPSUMMERING 5.1 Partikkelspredning

Beregningene indikerer at det er partikler i størrelsesorden 2 µm som teoretisk har potensiale for spredning fra tiltaksområdet (utfyllingen ved Strømnes II) til området ved dypvannsinntaket til Strømsnes akvakulturanlegg (avstand målt til ca. 230 m). I tillegg kan denne partikkelstørrelsen nå gruntvannsinntaket ved Strømnes III. Partikler i denne størrelsesorden kan teoretisk holde seg i vannsøylen i lang tid og transporteres over store avstander. Gitt relative store usikkerheter i beregningene kan det ikke utelukkes at partikler i størrelsesorden 63 µm også kan spres til dypvannsinntaket. Når det gjelder vanninntaket på grunt vann ved Strømsnes III, er det primært den finere fraksjonen som kan spres hit (2µm).

Det er gjort beregninger basert på 3 identifiserte scenarioer. Scenario 3 anses som det mest realistiske.

Gitt forutsetningene for bruk av Stokes lov antatt spredningsmønster (Figur 3-2), tilkjøring av masse i 20 m³enheter (lastebil med henger) og at 60 % av massene, basert på målt strøm, transporteres mot vanninntakene er det beregnet en partikkelkonsentrasjon i størrelsesorden 3,8 mg/l utover bakgrunnsnivået i spredningsområdet. For de to andre scenarioene er det beregnet relativt høye partikkelkonsentrasjoner i spredningens influensområde (i størrelsesorden median 400 til 800 mg partikler/l).

Riving og støping av ny bro ved Strømnes III samt veifylling i «svingen» vil sannsynligvis påvirke den nærliggende vannresipienten. Dette gjelder støv i forbindelse med riving av bro, søl i forbindelse med støping av nye fundamenter samt avrenning fra landfyllingen. Da ekisterende hovedvanninntak til smoltanlegget ligger veldig nært dette området, på ca 1 - 1,5 meters dyp, vil disse aktivitetene medføre spredning av partikler/støv til vanninntaket.

En studie med fokus på effekt av tilført steinmasse i marint vann har tidligere vært undersøkt ved Husnes industriområde av Rådgivende biologer (2006). Området for utfylling var lokalisert delvis inne i en beskyttet bukt og med svakt skrånende bunn ut til 13-15 m vanndyp ca. 110 m fra land.

Observasjonene viste avtakende forekomst av steinstøv på vannoverflaten med økt avstand fra deponiet.

Sikten (siktedyp og turbiditet) 50 m fra land var doblet sammenlignet med nærområdet til deponiet. Det konkluderes med at påvirkningen fra utfyllingen er lokal, dvs. begrenset til nærområdet.

NIVA (1994) overvåket utfyllingen i strandsonen av Sandvinsvatnet i Odda i forbindelse med utbedring av RV13. Området var benyttet for utsetting av lakseyngel samt som sekundært vannintak for et klekkeri for settefisk og yngel. Basert på innsamlede data var hovedkonklusjonen at utfyllingens innvirkning på vannkvalitet var neglisjerbar.

Basert på innsamlede data og forutsetningene for beregning av spredning forventes det at hovedandelen av massene vil sedimentere i nærsonen. Partikler i størrelsesorden 2 um kan spres til grunnvannsinntaket til Strømsnes akvakultur anlegg, mens partikklestørrelse 2 og 63 um kan sprees til dypvannsinntaket. Det er forventet at konsentrasjonen av partikler vil være relativt lave (Median 3,8 mg/l basert på de teoretiske beregningene).

Med bakgrunn i fullskala overvåkingsstudiene beskrevet ovenfor er det primært i nærsonen hvor det er forventet målbare forhøyede partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen og økt sedimentasjon.

COWIs foreslåtte tiltak med plassering av siltgardiner i områdene vil bidra til å redusere eller stoppe spredningen.

(17)

6 REFERANSER

/1/ Rådgivende biologer 2006, Overvåking av vannkvalitet ved utfylling av tunnelmasser i sjø ved Husnes. Rapportnr. 957

/2/ NIVA 1994, Utfylling av sprengstein ved RV13 langs Sandvinvatn i Odda. O-93165

(18)

Vedlegg 1 – Strømrapport, Strøm2

(19)

Strømmålinger Hopsvatnet

Stasjon Strøm2: 29.juni-9.september 2016

20.10.2016 DNV GL Tormod Glette

(20)

Content

1 INTRODUKSJON ... 1 2 KORT BESKRIVELSE AV TILTAKET ... 1 3 MATERIALE OG METODE ... 2

3.1 Strømmålinger 2

3.2 CTD målinger 3

3.3 Beregning av synkehastighet og spredning av partikler 4

3.3.1 Stokes lov 4

3.3.2 Partikkelstørrelser 4

3.3.3 Spredning av partikler 5

3.3.4 Scenarioer 6

4 RESULTATER ... 7

4.1 Bakgrunnsdata – CTD og Strømmålinger 7

4.1.1 CTD 7

4.1.2 Strømmålinger 8

4.2.1 Beregnet synkehastighet 10

4.2.2 Spredningsavstand 10

4.2.3 Partikkelkonsentrasjoner i vannsøylen 11

5 DISKUSJON OG OPPSUMMERING ... 13

6 REFERANSER ... 14 DETAILS 4

Instrument 4

Configuration 4

Quality 4

Post processing 4

STATISTICS ... 5

Top [4.0m] 5

Middle [10.0m] 5

Bottom [16.0m] 5

DIRECTION WITH RETURN PERIOD ... 6

Top [4.0m] 6

Middle [10.0m] 6

Bottom [16.0m] 6

TIME SERIES ... 7

Top [4.0m] 7

Middle [10.0m] 8

Bottom [16.0m] 8

MEAN SPEED - ROSEPLOT ... 9

Top [4.0m] 9

(21)

Middle [10.0m] 10

Bottom [16.0m] 10

MAX SPEED - ROSEPLOT ... 11

Top [4.0m] 11

Middle [10.0m] 12

Bottom [16.0m] 12

SPEED HISTOGRAM ... 13

Top [4.0m] 13

Middle [10.0m] 14

Bottom [16.0m] 14

DIRECTION HISTOGRAM ... 15

Top [4.0m] 15

Middle [10.0m] 16

Bottom [16.0m] 16

DIRECTION/SPEED HISTOGRAM ... 17

Top [4.0m] 17

Middle [10.0m] 18

Bottom [16.0m] 18

FLOW 19

Top [4.0m] 19

Middle [10.0m] 20

Bottom [16.0m] 20

PROGRESSIVE VECTOR ... 21

Top [4.0m] 21

Middle [10.0m] 22

Bottom [16.0m] 22

SENSORS ... 23 Pressure 23

Tilt 24

Temperature 24

(22)

DETAILS Instrument

Head Id A6Z 5932

Board Id AQD 8322

Frequency 600000

Configuration

File HOP201.prf

Start 29.06.2016 11:30

End 09.09.2016 17:45

Data Records 6938

Longitude 5° 13.51'E

Latitude 60° 27.73'N

Orientation DOWN

Cells 15

Cell Size [m] 2

Blanking Distance [m] 0.490000009536743

Average Interval [sec] 00:01:00

Measurement Interval [sec] 00:15:00

Quality

Low Pressure Treshold 0

HighTilt Threshold 30

Expected Orientation UP

Velocity Spike Treshold 5

SNR Treshold 3

Post processing

Selected Start 29.06.2016 13:00

Selected End 09.09.2016 17:45

Compass Offset 0

Pressure Offset 0

Selected Records 6932

Reference Water Surface

Top Depth [m] 4

Top Invalid Data 0

Middle Depth [m] 10

Middle Invalid Data 2

Bottom Depth [m] 16

Bottom Invalid Data 0

(23)

STATISTICS Top [4.0m]

Mean current [m/s] 0.03

Max current [m/s] 0.17

Min current [m/s] 0.00

Measurements used/total [#] 6932 / 6932

Std.dev [m/s] 0.02

Significant max velocity [m/s] 0.04

Significant min velocity [m/s] 0.01

10 year return current [m/s] 0.287

Most significant directions [°] 135°, 120°, 150°, 105°

Most significant speeds [m/s] 0.04, 0.02, 0.06, 0.08

Most flow 173.62m³ / day at 120-135°

Least flow 46.30m³ / day at 255-270°

Neumann parameter 0.29

Residue current 0.01 m/s at 119°

Zero current [%] - [HH:mm] 11.22% - 01:00

Middle [10.0m]

Std.dev [m/s] 0.01

Most flow 161.31m³ / day at 120-135°

Bottom [16.0m]

Std.dev [m/s] 0.02

Most flow 202.08m³ / day at 90-105°

(24)

DIRECTION WITH RETURN PERIOD Top [4.0m]

Direction Mean Max Mean 10y Max 10y Mean 50y Max 50y

0 0.026 0.086 0.042 0.141 0.048 0.158

45 0.026 0.080 0.043 0.131 0.048 0.147

90 0.029 0.109 0.048 0.181 0.054 0.202

135 0.031 0.174 0.050 0.287 0.057 0.322

180 0.028 0.093 0.046 0.154 0.051 0.172

225 0.025 0.074 0.040 0.122 0.045 0.137

270 0.023 0.068 0.037 0.112 0.042 0.125

315 0.025 0.082 0.041 0.136 0.046 0.152

Middle [10.0m]

0 0.025 0.079 0.041 0.131 0.046 0.146

45 0.025 0.086 0.042 0.143 0.047 0.160

90 0.029 0.084 0.047 0.139 0.053 0.156

135 0.029 0.088 0.047 0.145 0.053 0.162

180 0.028 0.083 0.047 0.136 0.052 0.153

225 0.025 0.081 0.042 0.134 0.047 0.151

270 0.024 0.067 0.039 0.111 0.043 0.124

315 0.023 0.067 0.038 0.111 0.042 0.125

Bottom [16.0m]

0 0.036 0.109 0.059 0.179 0.066 0.201

45 0.038 0.135 0.063 0.222 0.071 0.249

90 0.040 0.127 0.067 0.210 0.075 0.235

135 0.038 0.099 0.063 0.163 0.071 0.183

180 0.040 0.149 0.065 0.245 0.073 0.275

225 0.037 0.155 0.061 0.255 0.068 0.286

270 0.032 0.107 0.052 0.177 0.059 0.198

Temperature

(43)

(44)

(45)

About DNV GL

Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical

assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil & gas and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries.

Operating in more than 100 countries, our professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.