Statens vegvesen

(1)

Statens vegvesen

Postadresse Telefon: 815 44 040 Kontoradresse Fakturaadresse

Statens vegvesen Telefaks: 71 27 41 01 Fylkeshuset Statens vegvesen

Region midt [email protected] 6404 MOLDE Regnskap

Fylkeshuset Båtsfjordveien 18

6404 Molde Org.nr: 971032081 9815 VADSØ

Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset

6404 MOLDE

Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Region midt Halgeir Brudeseth - 71274180 2012/040793-001 30.03.2012

Søknadsskjema med vedlegg

Vi viser til vedlagte søknadsskjema med vedlegg.

Med hilsen

Halgeir Brudeseth prosjektleder

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

(12)

(13)

(14)

(15)

(16)

(17)

(18)

NOTAT

Undersøkelseav miljøgifter i sedimentenei Vikebukt i Tresfjorden

NIVA prosjekt nr: O-10302.11

Forfatter:SigurdØxnevad

(19)

1. Bakgrunn

StatensvegvesenRegionmidt planleggerbyggingav ny bro påE 136overTresfjordeni Møre og Romsdal.

Bruavil strekkesegfra Vikebukt påøstsidenav fjorden,til Remmempå vestsiden.Det planleggeså utføre mudringog deponeringi tre områdervedVikebukt.

1. Ytre del av sjøfylling fra Vikebukt. Her skal masserfortrengesvedsprengning.

2. Indredel av sjøfylling fra Vikebukt. Her skaldetgravesopp massersomskaltransporterestil deponi(ca25.000m³).

3. Planlagtbadeplass.Her planleggesdet å deponeremassenefra indredel av sjøfyllingafra Vikebukt.

NIVA harutført enmiljøundersøkelseav sedimenter i sjøenutenforVikebukt for å:

1) avklareom sedimenteneer forurensetav miljøgifter

2) vurdereom detforeliggerenpotensiellmiljørisiko fra spredningav eventuellemiljøgifter vedde planlagtearbeidene

2. Gjennomføring og metoder

Feltinnsamling

RogerKvalsundfra RundeMiljøsenterutførteprøvetakingenden22. februar2012.BåtenLopheliable brukt til feltarbeidet,og Arne Sævikvar båtfører.

Sedimentprøveneble tatt medenVan Veengrabbmedprøvearealpå0,1 m². Det ble til sammentatt 9 sedimentprøversomble sendt til analyse,tre prøverfra hvert område. Hver av de9 prøvenebestodav en blandprøveav sedimenterfra 4 til 6 grabber.En kort visuell beskrivelseav sedimentene,posisjon,dybde og prøvemerkinger gitt i tabell1.

(20)

Stasjonsplassering

Prøvetakingspunktenesplasseringer vist påkart (figur 1).

Figur 1. Kart medplasseringav prøvetakingsstasjonene(1 til 9).

Tabell 1. Prøvemerking,prøvetakingsdypog posisjon(WGS 84) samtbeskrivelseav sedimentene.

Område Stasjon Dyp Pos N PosØ Kommentar

1 1 13,5 62 36.685 7 07.342 Stein,grusog algermed noe sand. 5 grabber 1 2 15,5 62 36.720 7 07.313 Steinog noe grus,alger,6 grabber

1 3 11,5 62 36.689 7 07.254 Stein,tare sand/grusinnblandet.4 grabber 2 4 3,2 62 36.644 7 08.114 Lysgrå,fast, finkornet, uten lukt

2 5 3,2 62 36.646 7 08.021 Grå,fast,finkornet, uten lukt 2 6 3,2 62 36.653 7 07.912 Lysgrå,fast, uten lukt 3 7 2,5 62 36.685 7 08.117 Lysgrå,fast, uten lukt

3 8 2,5 62 36.684 7 08.163 Gråbrun,fast, finkornet, uten lukt 3 9 2,5 62 36.662 7 08.139 Grå,fast,uten lukt

Kjemiske analyser

Sedimenteneble analysertfor følgendeparametre:

Kvikksølv (Hg), bly (Pb),kadmium(Cd), kobber(Cu), krom (Cr), nikkel (Ni), sink (Zn) og arsen (As)

Polysykliskearomatiskehydrokarboner(PAH) Polyklorertebifenyler(PCB)

Tributyltinn (TBT)

Kornfordeling,totalt organiskkarbon(TOC) og vanninnhold

Disseanalyseparametreneer i henholdtil Klima -og forurensningsdirektoratets(Klif) veilederfor

risikovurderingav forurensetsediment(Bakkem.fl. 2011). De kjemiskeanalyseneble utført av Eurofins.

(21)

Bedømmingav miljøtilstand

Klif harfastsattkriterier for klassifiseringav miljøkvalitet basertpåinnholdav forurensedeforbindelseri sedimenter(tabell2). Systemetopererermedfem tilstandsklassersomspennerfra bakgrunn(klasseI) til sværtdårlig (klasseV). Klassifiseringenav sedimenterbyggerpåantattenivåerfor kroniskeog akutte toksiskeeffekterpåsedimentlevendeorganismer.Dissenivåeneer entenberegnetfra tilgjengelig informasjonfra toksisitetstesteri sedimenter,eller vedberegningav likevektsfordeling,hvor

grenseverdienefor eksponeringi vannfasenblir omregnettil ensedimentkonsentrasjonmedhjelp av valgte litteraturverdierfor fordelingskoeffisientenfor detaktuellestoffetmellomsedimentog vann.

Tabell 2. Klifs klassifiseringav miljøtilstandut fra innholdav metallerog organiskestofferi sedimenter (Bakkem.fl. 2007).

1) PAH: polyskliskearomatiskehydrokarboner.I PAH-16 inngårenkeltforbindelsenenaftalen,acenaftylen,acenaften,fluoren, fenatren,antracen,fluoranten,pyren,benz(a)antracen,chrysen,benzo(b)fluoranten,benzo(j,k)fluoranten,benzo[a]pyren,indeno (1,2,3cd)pyren,dibenz(a,c/a,h)antracenog benzo(ghi)perylen.

2) PCB: Polyklorertebifenyler 3) TBT: tributyltinn

(22)

Resultater

Det var ingenhøyekonsentrasjonerav miljøgifter i deanalyserte sedimentprøvene(tabell3).

Alle metaller,og organiskemiljøgifter var i sålavekonsentrasjonerat devar påbakgrunnsnivå(klasseI).

Alle enkeltkomponenteneav PAH-16 og PCB-7 var underdeteksjonsgrensene. Deteksjonsgrensen(LOQ) var på0,01mg/kgfor PAH-komponentene, og 0,0005mg/kgfor PCB-komponentene.Alle resultateneer vist i analyserapporteni vedlegget.

Tabell 3. Analyseresultaterfor sedimentprøvenefra Vikebukt. u.d.= underdeteksjonsgrensen.Tabellener gitt fargekoderi henholdtil Klifs klassifiseringssystem(Bakkem.fl. 2007).

I. Bakgrunn II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Sværtdårlig

Stasjon Hg mg/kg

As mg/kg

Pb mg/kg

Cu mg/kg

Cr mg/kg

Ni mg/kg

Zn mg/kg

Cd mg/kg

TOC g/kg

Kornstørrelse

<63 µm, %

1 0,01 2,50 2,60 31,00 23,00 12,00 49,00 0,02 6,40 12,30

2 0,01 3,10 3,20 4,00 7,60 4,70 18,00 0,05 <5 4,80

3 0,01 2,60 1,60 3,10 7,00 4,00 15,00 0,02 <5 3,30

4 <0,001 2,20 0,81 4,30 5,60 3,80 13,00 <0,013 <5 1,60

5 0,00 2,00 1,00 4,10 5,70 4,00 13,00 <0,013 <5 2,50

6 0,00 2,40 0,56 2,80 4,70 3,00 9,20 <0,013 <5 0,90

7 <0,001 2,90 0,64 3,50 5,00 3,50 11,00 <0,013 <5 2,20

8 <0,001 2,20 0,72 3,70 4,80 3,60 11,00 <0,013 <5 1,70

9 <0,001 2,20 0,86 4,30 5,00 3,50 10,00 <0,013 <5 2,30

Stasjon TBT µg/kg

PAH-16 µg/kg

PCB-7 µg/kg

1 <1 u.d. u.d.

2 <1 u.d. u.d.

3 <1 u.d. u.d.

4 <1 u.d. u.d.

5 <1 u.d. u.d.

6 <1 u.d. u.d.

7 <1 u.d. u.d.

8 <1 u.d. u.d.

9 <1 u.d. u.d.

Konklusjon

Det ble ikke funnethøyekonsentrasjonerav miljøgifter i sedimentenei detre undersøktedelområdeneved Vikebukt. Konsentrasjonenav metallerog TBT var påbakgrunnsnivå,og konsentrasjonenav PAH og PCB var lavereenndeteksjonsgrensene.

Referanser

Bakke, T., Breedveld,G., Källqvist, T., Oen,A., Eek,E., Ruus,A., Kibsgaard,A., Helland,A., Hylland, K.

2011.Veilederfor risikovurderingav forurensetsediment.TA-2802/2011.

Bakke,T., Breedveld,G., Källqvist, T., Oen,A., Eek,E., Ruus,A., Kibsgaard, A., Helland,A., Hylland, K.

2007. Veilederfor klassifiseringav miljøkvalitet i fjorder og kystvann.Revideringav klassifiseringav metallerog organiskemiljøgifter i vannog sediment.TA-2229/2007.

(23)

Vedlegg

Analyseresultaterfor sedimentprøvene

(24)

(25)

(26)

(27)

(28)

(29)

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)

Side:1 av 18

NOTAT

P røvetaking av miljøgifter i sedimenter utenfor nedlagt slipp i Tresfjord

Prosjektnr: 10302 Tresfjord

Forfatter: Jarle Håvardstun

Dato: 05. januar 2011

(35)

Side:2 av 18

1 Bakgrunn

StatensvegvesenRegionmidt planleggerbyggingav ny bro påE 136overTresfjordeni Møreog Romsdal.Bruavil strekkesegfra Vikebukt påøstsiden av fjorden,til Remmempåvestsiden.Ved Remmemligger ennedlagtslipp (gamleSalthammarverft) somtrolig blir berørtav landkarfyllingen til dennyeTresfjordbrua.Erfaringsmessigvil aktiviteterknyttettil enbåtslippmedføretilførsler av forurensendestoffertil sjøen.Det kanfeksværeolje og malingsrester,resterav begroingshindrende midler og resterav andrekjemikalierog avfall knyttettil driften av slippen.

NIVA har utført enmiljøundersøkelseav sedimenteri sjøenutenforslippenfor å 1) avklareom sedimenteneer forurensetav miljøgifter, og

2) vurdereom detforeliggerenpotensiellmiljørisiko fra spredningav eventuellemiljøgifter ved deplanlagtebyggearbeidene.

2 Gjennomføring og metoder

2.1 Feltinnsamling

RogerKvalsundfra RundeMiljøsentergjennomførte prøvetakingensammenmedbåtførerBjørn VegardLøvik påvegneav NIVA 04/11/10.Påprøvetakingsdagenvar detdårligeværforholdmed regn,vind og høyttidevann.Sedimentprøveneble tatt medengrabbmedprøvearealpå0,1 m². Det ble til sammentatt 4 sedimentprøversomble sendttil analyse.Hver av dede4 prøvenebestårav enblandprøveav sedimenterfra 2-4 grabber.To av blandprøvenebestårav overflatelagetpå0-5cmog to blandprøvermedsedimenterfra 5-10 cm sjiktet. En kort visuell beskrivelseav sedimentene, posisjon,dybdeog prøvemerkinger gitt i Tabell1.

FraTabell1 serenat blandprøveA bestårav sedimentfra punktene:4, 5, 6 og 10, prøveB bestårav sedimenterfra punktene4 og 10, prøveC bestårav sedimenterfra punktene11, 12, 16 og 17, og prøve D bestårav sedimenterfra punktene11 og 17. Det var i utgangspunkettenktå ta to blandprøverfra 0- 10 cm lag og 2 blandprøverfra dypereliggendesedimenter.Det vistesegimidlertid at detkun var mulig å prøvetanedtil ca10 cm sedimentdyp.BlandprøveA og C bestårderforav sedimentlaget0- 5cm,mensprøveneB og D bestårav sedimenterfra 5-10 cm sjiktet.

2.2 Stasjonsplassering

Prøvetakingspunktenesplasseringer vist påkart skrevet ut fra prøvetakingsfartøyetskartplotter(Figur 1).Kartetviserat detvar mangebomskudd(rødekryss). Her bestårbunnenav fastfjell, steineller grovemassersomikke lot segprøvetamedgrabb.Det ble likevel tatt tilstrekkeligmedprøvertil å kartleggeforurensingsgradeni sedimentene.Av detil sammen18 prøvetakingspunktenesomble forsøktprøvetattvar det tilstrekkeligmedsedimenter for uttakav prøveri til sammen8 grabber.

I Figur 2 er prøvetakingspunktenevist påsatelittfoto.

(36)

Side:3 av 18

Tabell 1. Prøvemerking, prøvetakingsdypog posisjon(WGS 84) samt beskrivelseav sedimentene.

Grabb nr.

Dyp m

PosN PosØ Volum Inngår i blandprøve Kommentar

1A &

1B

4,8 62°

36.547

07° 5.998 1 mm Tynt beleggi grabb,fjell.

Ikke nok sedimenttil prøveuttak.

2 3,0 62°

36.556

07° 6.996 Nestentom grabb Ikke nok sedimenttil prøveuttak.

3 11,0 62°

36.553

07° 6.046 Nestentom Ikke nok sedimenttil

prøveuttak.

4 19,0 62°

36.565

07° 6.047 ~30 % av full grabb,

~8 cm dyp

A( 0-5cm)& B (5-8cm) Fast,finkornetsediment medgråbrunfarge,ingen

lukt av H₂S.

5 15,0 62°

36.553

07° 6.048 Lite materiale A (0-5 cm) Svartsandigsediment.

IngenH₂S lukt.

6 16,0 62°

36.556

07°6.062 Lite materiale A (0-5cm) Fastfinpartikulær sedimentmedsandog litt

skjellsandinnblandet.

Gråbrunfarge,ingenH2S lukt.

7 23,0 62°36.547 07° 06.

076

Nestentom grabb Ikke nok sedimenttil

prøveuttak.

8 17,5 62°

36.576

07°

06.036

Tynt sjikt med sediment

Ikke nok sedimenttil prøveuttak.

9 25 62°36.566 07°

06.090

Nestentom grabb Ikke nok sedimenttil

prøveuttak.

10 20 62°

36.565

07°

06.043

~20% av full grabb,

~ 6 cm dyp

A (0-5cm)& B (5-6) Mørk grå,finpartikulært, fastkonsistens,ingenH2S

lukt.

11 1,5 62°36.522 07°

05.988

~25% av full grabb.

~7 cm dypt

C (0-5cm)& D (5-7cm) Sandsedimentmed småstein,fastkonsistens

og ingenH₂S lukt.

Gråbrunfarge.

12 2,0 62°

36.532

07°

05.984

< 10 % av grabb.

~4 cm dyp m/,stein

C (0-4cm) Sandigsedimentmedfast konsistens.Lys gråfarge

og ingenH2S lukt.

13 6,0 62°

36.536

07°

06.015

Tynt skikt Ikke nok sedimenttil

prøveuttak.

14 6,0 62°

36.536

07°

06.015

Tynt skikt Ikke nok sedimenttil

prøveuttak.

15 8,5 62°

36.525

07°

06.014

Tom grabb

16 7,0 62°

36.517

07°

06.005

Lite materiale C (0-5cm) Mørk grå,fast,ingenH2S lukt

17 8,0 62°

36.519

07°

06.010

~35% av full grabb,

~10 cm dyp

C (0-5cm)& D (5- 10cm)

Fastsedimentmed gråbrunfarge,ingenH2S

lukt.

18 8,0 62°

36.519

07°

06.012

Tom grabb

(37)

Side:4 av 18

Figur 1. Kart somviser plasseringenav prøvetakingspunktene.Blå kryss markerer

prøvetakingspunkter der det ble tatt ut sedimenter til analyse,røde kryss viser bomskudd der det ikke var nok sedimentertil prøveuttak.

Figur 2. Prøvetakingspunktenedet ble tatt ut sedimentertil analyseer markert med hvite sirkler. Tallverdi tilsvarer grabb nr. somvist i Tabell 1.

(38)

Side:5 av 18

2.3 Analyser

I Klima og forurensningsdirektoratets(Klif) veileder for riskovurderingav forurensetsediment(Klif TA-2230/2007)er detgitt enanbefaltminimumsliste av analysevariablersomsedimentenebør analyseresfor. Dennelistenomfatter:kvikksølv (Hg), bly (Pb),kadmium(Cd), kobber(Cu), krom (Cr), Nikkel (Ni) sink (Zn) arsen(As), PAH, PCB,TBT, tørrstoff,kornfordelingog organiskkarbon.

Disseskalnormaltalltid inngåi analysene.

Sedimentprøveneble analysertfor alle analysevariablenei minimumslista.I tillegg ble detanalyseret for oljeforbindelserog BTEX (benzen,toluen,etylbenzenog xylen).

Sedimentprøveneer analysertvedNIVAs laboratorium (metaller,PAH, PCB,)og ALS Globals laboratorier(TBT, olje og BTEX). Fullstendigeanalyseutskrifterog metodersomer benytteter gitt i vedleggA.

(39)

Side:6 av 18

3 Resultater

Somgrunnlagfor å vurderemiljøtilstandhar Klif utarbeidetet systemfor klassifiseringav forurensningsgrad,basertpåkonsentrasjonerav miljøgifter i bunnsedimenter.Dettesystemeter beskreveti Klifs Veileder”Revideringav klassifisering av metallerog organiskemiljøgifter i vannog sedimenter”(TA-2229/2007).I Tabell2 er deulike betegnelsenefor gradenav forurensningvist.

Miljøgiftinnholdet i sedimentenefra Remmemer vurdert ut i fra dettesystemetog konsentrasjonerog tilstandsklasserer gitt i Tabell3.

Tabell3 viserenoppsummeringav alle analyseresultatene.Resultateneviserat det var sværtlave konsentrasjonerav metaller.Samtligemetallerble klassifiserttil tilstandsklasseI (bakgrunn).

SumPCB₇(summenav desyv enkeltforbindelseneav PCB somdet knyttesmestmiljøbekymringtil) blir klassifiserttil ”TilstandsklasseI, Bakgrunn”for prøveneA, B og C, og til ”TilstandsklasseII, god” for prøveD. Det foreliggerikke tilstandsklassifiseringfor deenkelteforbindelserav PCB.

De flesteav PAH-forbindelseneblir klassifiserttil ”TilstandsklasseI eller II”. For enkeltforbindelsene antracen,fluorantenog benzo(a)antracener detenkeltverdiersomblir klassifiserttil ”Tilstandsklasse III, Moderat”.PAH-forbindelsenbenzo(ghi)perylenblir klassifiserttil ”TilstandsklasseI, Bakgrunn”

påstasjoneneB og D, mensdet påstasjoneneA og B er høyerekonsentrasjonerog disseblir klassifiserttil ”TilstandsklasseIV, Dårlig”.

Konsentrasjonenav TBT (tributyltinn) somtidligere var ett tilsetningsstoffi antibegroingsmidlerfor båter,blir klassifiserttil ”TilstandsklasseII, God” eller lavere.

Det er ogsålavekonsentrasjonerav stoffeneLindan(plantevernmiddel),pentaklorbenzenog heksaklorbenzen,ogsådissestoffeneblir klassifiserttil ”TilstandsklasseII, God” eller bedre.

Det er i tillegg til parametrenesomer gjengitti Tabell 3 analysertpånoenmiljøgifter detikke er utarbeidettilstandsklasserfor. Det gjelderbla forbindelsenebenzen,toluen,etylbenzenog xylene.

Detteer forbindelsersomfinnesi bensinog diesel.Konsentrasjonenav disseforbindelsenelå under deteksjonsgrensenfor analysemetodene,og det er ikke påvistnoeinnholdav dissestoffenei

sedimentene.

Det ble ogsåanalysertfor oljeforbindelseri sedimentprøvene.Ogsåfor deulike oljeforbindelsenelå alle prøveneutenomblandprøveA, underdeteksjonsgrensenfor analysemetoden.BlandprøveA som detble påvistoljeresteri haddeenkonsentrasjon på31,1mg/kgTS for oljefraksjonen>C16-C35.

Oppsummert var konsentrasjonene av de analyserteforbindelsenegenereltlave og mange forbindelser hadde konsentrasjonersomlå under deteksjonsgrensenfor analysemetodene.

Fullstendig analyseoversiktog konsentrasjonerer gitt i vedleggA.

Tabell 2. Figur fra Klifs ”veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, (TA 2229/2007)som viser de ulike tilstandsklassenefor sedimenter.

(40)

Side:7 av 18

Tabell 3. Konsentrasjon av ulike miljøgifter i sedimentprøvene.Romertall i parentesog fargekodetilsvarer tilstandsklasseihht til Klifs klassifiseringssystem.

prøve A prøve B prøve C prøve D

Tørrstoff % 77, 2 84, 4 81, 2 83, 4

Kornford. andel <63µm % 6 2 5 2

As arsen mg/kg t. v 4 ( I) 3( I) 3( I) 2( I)

Pb bly mg/kg t. v 5, 8( I) 12( I) 4, 2( I) 13( I)

Cd kadmium mg/kg t. v 0, 1( I) 0, 1( I) 0, 1( I) 0, 1( I)

Cu kobber mg/kg t. v 11, 5( I) 17, 9( I) 12, 5( I) 18, 8( I)

Cr krom mg/kg t. v 12, 7( I) 15, 8( I) 15, 3( I) 14, 9( I)

Hg kvikksølv µg/kg t. v 0, 026( I) 0, 027( I) 0, 018( I) 0, 043( I)

Ni nikkel µg/kg t. v 9, 1( I) 8, 5( I) 8, 8( I) 9, 3( I)

Zn sink µg/kg t. v 33, 7( I) 52, 1( I) 28( I) 42, 8( I)

naftalen* ¹ µg/kg t. v 3, 4 ( II) 1( I) 1( I) 1( I)

acenaftylen* µg/kg t. v 1( I) 1( I) 1( I) 1( I)

acenaften* µg/kg t. v 22( II) 1( I) 13 ( II) 1( I)

fluoren µg/kg t. v 23 ( II) 1( I) 9, 9 ( II) 1( I)

fenantren* µg/kg t. v 180( II) 10( II) 120( II) 22( II)

antracen* µg/kg t. v 62( III) 1 ( I) 29( II) 5, 1( II)

fluoranten* µg/kg t. v 190( III) 21( II) 180( III) 43( II)

pyren* µg/kg t. v 160( II) 20( II) 140( II) 38( II)

benz[ a] antracen* ¹ µg/kg t. v 85( III) 7, 5( II) 74( III) 21( II)

chrysen* ¹ µg/kg t. v 76( II) 7( II) 71( II) 21( II)

benzo[ b+j ] fluoranten* ¹ µg/kg t. v 110( II) 14( I) 87( II) 34( I) benzo[ k] fluoranten* µg/kg t. v 42( II) 6, 5( II) 43( II) 16( II)

benzo[ a] pyren* ¹ µg/kg t. v 82( II) 8, 4( II) 61( II) 21( II)

indeno[ 1, 2, 3-cd] pyren* ¹ µg/kg t. v 46( II) 6, 8( I) 35( II) 14( I) dibenzo[ a, c+a, h] antracen* ¹ µg/kg t. v 9( I) 1( I) 7, 1( I) 2, 8( I)

benzo[ ghi] perylen* µg/kg t. v 48( IV) 7, 4( I) 38( IV) 16( I)

PCB 28² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 0, 25

PCB 52² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 0, 25

PCB 101² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 0, 94

PCB 118² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 0, 25

PCB 138² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 2, 8

PCB 153² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 3, 6

PCB 180² µg/kg t. v 0, 25 0, 25 0, 25 3, 1

TBT³ µg/kg t. v 8, 2( II) 9, 6( II) 2, 4( I) 6, 4( II)

Lindan µg/kg t. v 0, 25( I) 0, 25( I) 0, 25( I) 0, 25( I)

heksaklorbenzen µg/kg t. v 0, 15( I) 0, 15( I) 0, 15( I) 0, 15( I) pentaklorbenzen µg/kg t. v 0, 15( II) 0, 15( II) 0, 15( II) 0, 15( II)

Sum PCB₇ µg/kg t. v 1, 75( I) 1, 75( I) 1, 75( I) 11, 19( II)

Sum PAH µg/kg t. v 1227, 4 126, 3 983, 6 286, 6

Sum PAH16 µg/kg t. v 1139, 4( II) 114, 6( I) 910( II) 257, 9( I)

Sum KPAH µg/kg t. v 411, 4 45, 7 336, 1 114, 8

* inngår i sum PAH₁₆ ¹inngår i sum KPAH ²Inngår i sum PCB₇ ³TBT, forvaltningsmessig grenseverdi

(41)

Side:8 av 18

3.1 Risikovurdering

For å kunnevurderedeneventuellerisiko somsedimentenevedRemmenutgjørharvi benyttetKlifs

”Veileder for risikovurderingav forurensetsediment” (Bakkem.fl.2007,TA-2230).Denneveilederen er primærtutarbeidetfor å kunnevurderemiljørisiko fra forurensetsedimenti helefjord og

kystområder.Ved vurderingav mindrearealer,somi denneundersøkelsen,er detåpnetfor at veilederensprinsipperkun skalbrukessomen rettesnor og deter tillatt å utøveett visst skjønnmht til omfangetav vurderingene.

Prinsippetfor risikovurderingenslik dener beskrevet i TA-2230/2007,er entrinnvis vurderingi tre trinn. I denneundersøkelsener Trinn 1 benyttet. Detteer enforenkletrisikovurderinghvor

miljøgiftkonsentrasjonersammenlignesmedgrenseverdier for økologiskeeffektervedkontaktmed sedimentet.Resultatetav dennesammenligningener gjengitti Tabell4.

Tabell4 viserat middelverdienav samtligestoffer unntattPAH-forbindelsenbenzo(ghi)perylen,ligger godtundergrenseverdiene.Gjennomsnittsverdienav benzo(ghi)perylenoverskridergrenseverdien med30%.

Risikoveilederenstiller somkrav at sedimenteneanseeså utgjøreenubetydeligrisiko og kan

”friskmeldes”dersom:gjennomsnittskonsentrasjonenfor hvermiljøgift overalle prøvene(minst3 for mindrearealer)er lavereenngrenseverdienfor Trinn 1, og ingenenkeltkonsentrasjoner høyereenn denhøyesteav:

• 2X grenseverdien,

• GrensenmellomklasseIII og IV for stoffet.

I praksisvil sedimenter”friskmeldes”dersomalle analysertevariablerfaller i tilstandsklasseI og II.

Etterdissekravenekanikke sedimentenefriskmeldesfordi konsentrasjonenav forbindelsen benzo(ghi)perylenakkuratoverskrider2X grenseverdien.

Generelter risikoveilederenutarbeidet medkonservativeverdier,dvsat deter lagt inn betydelige sikkerhetsmargineri konsentrasjoneneav miljøgifter for å unngåå friskmeldeområdersomi

virkelighetenutgjørenuakseptabelrisiko, i eninnledendeTrinn 1 vurdering. Underprøvetakingen vistedet segogsåat arealenemedsedimenterikke er sammenhengendeutenfordengamleslippen.Det var mangebomskudddergrabbentraff fjell og steinetebunn.Detteer områdersomer dekketav et sværttynt sedimentlag.Dettemedførerat potensialetfor spredningav størremengdermiljøgifter er lite.

Olje er ikke inkluderti risiko- og klassifiseringsveilederen.Det er likevel allmentakseptertat oljekonsentrasjoneri sedimentunder50 mg/kgikke utgørenoenrisiko for økologiskeeffekterpå sedimentlevendeorganismer.Denpåvistemaksimalkonsentrasjonenpå31,1mg/kgviserderfor at olje i sedimentetikke utgjørnoenrisiko.

En overskridelseav grenseverdienmed 30% for en enkelt PAH-forbindelse er heller ikke dramatisk. På grunnlag av dette anser vi derfor risikoen for spredning av miljøgifter fra sedimenteneutenfor den gamleslippen ved Remmentil å væreliten.

(42)

Side:9 av 18

Tabell 4. Målt sedimentkonsentrasjonav miljøgi fter sammenlignetmed Trinn 1 grenseverdier.

Positiveverdier viser hvor mangeprosent konsentrasjonenav ett stoff overskrider

grenseverdienmed, mensnegativeverdier viser hvor mangeprosent lavere enn grenseverdien konsentrasjonenav ett stoff er.

Arsen 4 4 3 52 -92 % -94 %

Bly 4 13 8,75 83 -84 % -89 %

Kadmium 4 0,1 0,1 2,6 -96 % -96 %

Kobber 4 18,8 15,175 51 -63 % -70 %

Krom totalt (III + VI) 4 15,8 14,675 560 -97 % -97 %

Kvikksølv 4 0,043 0,0285 0,63 -93 % -95 %

Nikkel 4 9,3 8,925 46 -80 % -81 %

Sink 4 52,1 39,15 360 -86 % -89 %

Naftalen 4 0,0034 0,0016 0,29 -99 % -99 %

Acenaftylen 4 0,001 0,001 0,033 -97 % -97 %

Acenaften 4 0,022 0,00925 0,16 -86 % -94 %

Fluoren 4 0,023 0,008725 0,26 -91 % -97 %

Fenantren 4 0,18 0,083 0,50 -64 % -83 %

Antracen 4 0,062 0,024275 0,031 100 % -22 %

Fluoranten 4 0,19 0,1085 0,17 12 % -36 %

Pyren 4 0,16 0,0895 0,28 -43 % -68 %

Benzo(a)antracen 4 0,085 0,046875 0,06 42 % -22 %

Krysen 4 0,076 0,04375 0,28 -73 % -84 %

Benzo(b)fluoranten 4 0,11 0,06125 0,24 -54 % -74 %

Benzo(k)fluoranten 4 0,043 0,026875 0,21 -80 % -87 %

Benzo(a)pyren 4 0,082 0,0431 0,42 -80 % -90 %

Indeno(1,2,3-cd)pyren 4 0,046 0,02545 0,047 -2 % -46 %

Dibenzo(a,h)antracen 4 0,009 0,004975 0,59 -98 % -99 %

Benzo(ghi)perylen 4 0,048 0,02735 0,021 129 % 30 %

PCB 28 4 0,00025 0,00025

PCB 52 4 0,00025 0,00025

PCB 101 4 0,00094 0,0004225

PCB 118 4 0,00025 0,00025

PCB 138 4 0,0028 0,0008875

PCB 153 4 0,0036 0,0010875

PCB 180 4 0,0031 0,0009625

Sum PCB7 4 1,12E-02 4,11E-03 0,017 -34 % -76 %

Tributyltinn (TBT-ion) 4 0,0096 0,00665 0,035 -73 % -81 %

Lindan 4 0,00025 0,00025 0,0011 -77 % -77 %

Heksaklorbenzen 4 0,00015 0,00015 0,0169 -99 % -99 %

Pentaklorbenzen 4 0,00015 0,00015 0,4 -100 % -100 %

Maks Middel

Målt sedimentkonsentrasjon overskrider trinn 1 grenseverdi

med:

Stoff

Målt sedimentkonsentrasjon

Csed,max

(mg/kg)

Trinn 1 grenseverdi

(mg/kg) Csed, middel

(mg/kg) Antall

prøver

(43)

Side:10 av 18

4 Referanser

Klif TA-2229/2007.Veilederfor klassifiseringav miljøkvalitet i fjorder og kystvann.Revideringav klassifiseringav metallerog organiskemiljøgifter i vannog sedimenter.12s

Klif TA 2230/2007.Veileder.Risikovurdering av forurensetsediment.65s.

(44)

Side:11 av 18

5 VedleggA. Analyseutskrifter

Sidenr.1/1

Norsk Institutt for

Vannforskning

Gaustadalléen21 0349Oslo Tel: 22 18 51 00 Fax:22 18 52 00

ANALYSE

RAPPORT

NORSK AKKREDITERING

Nr. TEST009

Navn Tresfjord miljøg. v/Remmen Adresse

Deresreferanse: Vår referanse: Dato

Rekv.nr.2010-2675 O.nr. O 1030211

06.01.2011

Prøveneble levert ved NIVAs laboratoriumav oppdragsgiver,og merketslik somgjengitti tabellen nedenfor.Prøveneble analysertmedfølgenderesultater(analyseusikkerhetkan fås ved henvendelse til laboratoriet):

Prøvenr Prøve merket

Prøvetakings- dato

Mottatt NIVA

Analyseperiode

1 1 Overflatesed.BlandprøveA 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

2 2 Overflatesed.Blandpr.B 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

3 3 Dyperesedimenterblandpr.C 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

4 4 Dyperesedimenterblandpr.D 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

Prøvenr

Analysevariabel Enhet Metode

1 2 3 4

Tørrstoff % B 3 72, 2 84, 1 75,8 83,4

Kornfordeling <63µm % t. v. Intern* 6 2 5 2

Arsen µg/g t. v. E 9-5 4 3 3 2

Kadmium µg/g t. v. E 9-5 <0, 2 <0, 2 <0,2 <0,2

Krom µg/g t. v. E 9-5 12, 7 15, 8 15,3 14,9

Kobber µg/g t. v. E 9-5 11, 5 17, 9 12,5 18,8

Kvikksølv µg/g t. v. E 4-3 0,026 0,027 0,018 0,043

Nikkel µg/g t. v. E 9-5 9, 1 8, 5 8,8 9,3

Bly µg/g t. v. E 9-5 5, 8 12 4,2 13

Sink µg/g t. v. E 9-5 33, 7 52, 1 28 42,8

PCB-28 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 PCB-52 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 PCB-101 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 0, 94 PCB-118 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 PCB-105 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 PCB-153 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 3,6 PCB-138 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 2,8 PCB-156 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 PCB-180 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 3,1 PCB-209 µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 Sum PCB µg/kg t. v. Beregnet <5 <5 <5 <13, 44 Seven Dutch µg/kg t. v. Beregnet <3, 5 <3, 5 <3,5 <11, 94 Pentaklorbenzen µg/kg t. v. H 3-3 <0, 3 <0, 3 <0,3 <0,3 Alfa-HCH µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 Hexaklorbenzen µg/kg t. v. H 3-3 <0, 3 <0, 3 <0,3 <0,3 Gamma-HCH µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 Oktaklorstyren µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5 4,4-DDE µg/kg t. v. H 3-3 <0, 5 <0, 5 <0,5 <0,5

4,4-DDD µg/kg t. v. H 3-3 <1 <1 <1 <1

Naftalen i sediment µg/kg t. v. H 2-3 3, 4 <2 <2 <2

(45)

Side:12 av 18

Sidenr. 1/1

ANALYSE

RAPPORT

NORSK AKKREDITERING

Nr. TEST009

Rekv.nr.2010-2675 (fortsettelseav tabellen):

Prøvenr Prøve merket

Prøvetakings- dato

Mottatt NIVA

Analyseperiode

1 1 Overflatesed.BlandprøveA 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

2 2 Overflatesed.Blandpr.B 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

3 3 Dyperesedimenterblandpr.C 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

4 4 Dyperesedimenterblandpr.D 2010.11.04 2010.11.10 2010.11.22-2010.12.22

Prøvenr

Analysevariabel Enhet Metode

1 2 3 4

Acenaftylen µg/kg t. v. H 2-3 <2 <2 <2 <2

Acenaften µg/kg t. v. H 2-3 22 <2 13 <2

Fluoren µg/kg t. v. H 2-3 23 <2 9,9 <2

Dibenzotiofen µg/kg t. v. H 2-3 11 <2 7,6 <2

Fenantren µg/kg t. v. H 2-3 180 10 120 22

Antracen µg/kg t. v. H 2-3 62 <2 29 5,1

Fluoranten µg/kg t. v. H 2-3 190 21 180 43

Pyren µg/kg t. v. H 2-3 160 20 140 38

Benz( a) antracen µg/kg t. v. H 2-3 85 7,5 74 21

Chrysen µg/kg t. v. H 2-3 76 7,0 71 21

Benzo( b+j) fluoranten µg/kg t. v. H 2-3 110 14 87 34

Benzo( k) fluoranten µg/kg t. v. H 2-3 42 6,5 43 16

Benzo( e) pyren µg/kg t. v. H 2-3 59 8,2 47 20

Benzo( a) pyren µg/kg t. v. H 2-3 82 8,4 61 21

Perylen µg/kg t. v. H 2-3 18 2,5 19 7,7

Indeno( 1,2,3cd) pyren µg/kg t. v. H 2-3 46 6,8 35 14

Dibenz( ac+ah) antrac. µg/kg t. v. H 2-3 9,0 <2 7,1 2,8

Benzo( ghi) perylen µg/kg t. v. H 2-3 48 7,4 38 16

Sum PAH µg/kg t. v. Beregnet <1228,4 <133,3 <985,6 <291,6 Sum PAH16 µg/kg t. v. Beregnet <1140,4 <120,6 <912 <261,9 Sum KPAH µg/kg t. v. Beregnet 453,4 <54,2 <380,1 <131,8

Oljer, sum µg/g t. v. Ekstern u u u u

Tinnorg. forb. i sed µg/kg tv Ekstern u u u u

Aromater µg/kg Ekstern u u u u

u : Analyseresultater vedlagti egenanalyserapport.

Norsk institutt for vannforskning

Karin Lang-Ree Laboratoriesekretær

(46)

Side:13 av 18

Sidenr. 1/1

ANALYSE

RAPPORT

NORSK AKKREDITERING

Nr. TEST009

Rekv.nr.2010-2675 (fortsettelseav tabellen):

VEDLEGG

SUM PCBer summenav polyklorertebifenylersominngåri dennerapporten.

Sevendutcher summenav polyklorertebifenyler28,52,101,118,138,153og 180.

SUM PAH16 omfatterflg forbindelser:naftalen,acenaftylen,acenaften,fluoren,fenantren,antracen, fluoranten, pyren, benz(a)antracen, chrysen, benzo(b+j)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren,indeno(1,2,3-cd)pyren,dibenz(a,c+a,h)antracen,benzo(ghi)perylen.

SUM KPAH er summenav benz(a)antracen,benzo(b+j+k)fluoranten,benzo(a)pyren,indeno(1,2,3- cd)pyren, dibenz(a,c+a,h)antracen,chrysen og naftalen¹. Disse har potensielt kreftfremkallende egenskaperi menneskeri flg InternationalAgencyfor Researchon Cancer,IARC (1987,Chrysenog naftalenfra 2007).De tilhører IARC's kategorier2A + 2B (sannsynlig+ trolig carcinogene).Chysen og naftalenble inkluderti vårerapporterf.o.m. 18.09.2008.

SUM PAH er summenav alle PAH-forbindelsersominngåri dennerapporten.

1Barea,h-isomerenharpotensieltkreftfremkallendeegenskaper

(47)

Side:14 av 18

(48)

Side:15 av 18

(49)

Side:16 av 18

(50)

Side:17 av 18

(51)

Side:18 av 18

(52)

ROS-analyse Tresfjordbrua

Rapport no. 100790/R1 Dato 26. May 2011

Kunde Statens Vegvesen/NIVA

(53)

(54)

ROS-analyse Tresfjordbrua

100790_r1_sluttrapport 26. May 2011

side i

Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

1. INNLEDNING 1

1.1 Formål 1

1.2 Forkortelser og definisjoner 1

1.3 Beskrivelse av prosjektet 1

1.3.1Beskrivelse av anleggsaktiviteter 4

2. KLASSIFISERING AV RISIKO OG AKSEPTKRITERIER 5

2.1 Sannsynlighetsklassifisering 5

2.2 Konsekvensklassifisering 5

2.3 Risikomatrise 6

3. METODE 8

3.1 Generelt om miljørisikoanalyser 8

3.2 Hovedelementene i miljørisikoanalysen 8

3.3 Detaljert klassifisering av konsekvensen 9

4. HENDELSER 10

4.1 Fareidentifikasjon 10

4.2 Mulige typer av hendelser/planlagte prosesser 10

4.2.1 Utslipp til sjø 10

4.2.2 Trykkbølger 11

4.2.3 Støy 11

4.2.4 Støv/Utslipp til luft 12

4.2.5 Generell forurensing 12

4.3 Valg av scenarioer 12

5. EFFEKTGRENSER FOR UTSLIPPSSTOFFENE 14

5.1 Partikkelspredning under utfylling 14

5.1.1 Fysisk belastning 14

5.1.2 Kjemisk kontaminering og toksisitet 16

5.2 Hydraulikkoljer 16

5.3 Dieselolje 16

5.4 Formolje 16

5.5 Tokomponent epoksy og polyuretan coating 17

5.6 Sement 17

5.7 Impregneringsmiddel for betong 17

6. SPREDNINGSBEREGNINGER 18

6.1 Kvalitativ spredningsdynamikk 18

6.2 Utslippspunkter 19

6.3 Strømforhold og utslippsspredning 19

6.3.1 Sjiktning i sjøen 19

6.4 Lokalt strømmønster 20

6.4.1 Strømmen i innløpet til fjorden (Rigg 1) 20 6.4.2 Strømmen nord for fyllinga, posisjon R2 21

6.4.3 Strøm ved Vikaskjera 24

6.5 Hydrodynamisk simulering (modellering) 24

6.5.1 Modellering i 3D (GEMSS) 24

6.5.2 Modellering i 2D (CORMIX-GI) 25

6.5.3 Resultat 25

7. BESKRIVELSE AV SÅRBARE RESSURSER I INFLUENSOMRÅDET 27

(55)

side ii

7.1 Innledning 27

7.2 Strandtyper 27

7.3 Fiske og fiskeressurser 27

7.4 Fiskeoppdrett 29

7.5 Sjøfugl 30

7.6 Marine pattedyr 30

7.7 Andre viktige naturressurser 31

8. KONSEKVENSVURDERINGER 32

8.1.1 Scenario 4 – utlekking og oppvirvling av partikler under fylling 32 8.1.2 Scenario 8 - søl av hydraulikkolje fra anleggsflåte 33 8.1.3 Scenario 11 – diesellekkasje fra lagringstank på land 34 8.1.4 Scenario 12 – diesellekkasje etter båthavari 35 8.1.5 Scenario 16 – lekkasje av betong under støping 36 8.1.6 Scenario 19 – utslipp av formolje ved spraying på forskalinger 37 8.1.7 Scenario 20 – lekkasje av formolje fra lagringstank på land 37 8.1.8 Scenario 21 – utslipp av epoxy/polyuretan-maling under påføring 38 8.1.9 Scenario 27 – utslipp av StoCryl betongimpregnering under påføring 39 8.1.10 Scenario 27 – utslipp av steinstøv (borkaks) ved fjellboring for brupillarer39

9. VURDERING AV MILJØRISIKO 41

9.1 Konklusjon 41

9.1.1 Nr. 4 Oppgrumsing av partikler 42

9.1.2 Nr. 8 Oljesøl fra hydrauliske systemer (flåten) 42 9.1.3 Nr. 19 Utslipp av formolje når forskalningene blir sprayet/Nr. 21 Utslipp av

epoksy polyuretan ved maling av bruelementer (kun for stålkonstruksjon)42

9.2 Risikoreduserende tiltak 43

9.2.1 Reduksjon av partikkelspredning 43

9.2.2 Entreprenørs prosedyrer 43

10. REFERANSER 44

Vedlegg A: HAZID skjema og deltakerliste

(56)

ROS-analyse Tresfjordbrua Page 1

1. INNLEDNING 1.1 Formål

Scandpower har i samarbeid med NIVA utført en ROS-analyse av anleggsfasen for byggingen av Tresfjordbrua mht. hendelser som kan gi en miljøkonsekvens. ROS- analysen har blitt gjort som en del av et miljøoppfølgningsprogram som NIVA gjør på vegne av Statens vegvesen. En del av hensikten med analysen er å gi innspill på områder hvor det er viktig å fokusere miljøovervåkningen under anleggsperioden.

Hovedformålet er å identifisere og analysere mulige hendelser mht. sannsynlighet og konsekvens, som under anleggsfasen kan føre til miljøskade på det marine miljøet. I tilegg er formålet å identifisere barrierer (risikoreduserende tiltak) som hindrer at uhell som kan skade miljøet skjer og/eller begrenser skaden ved et uhell.

1.2 Forkortelser og definisjoner

ROS Risiko- og Sårbarhet

NIVA Norsk Institutt for Vannforskning HAZID Hazard Identification ALARP As Low As Reasonable Possible PEC Predicted Environmental Concentration PNEC Predicted No Effects Concentration

LC Lethal Concentration

EC Effect Concentration

PUE Polyuretan

BPA Bisphenol A

EPA Environmental Protection Agency CCC Criterion Continous Concentration

DN Direktoratet for Naturforvaltning NFFFA Natur, ferdsel, friluftsliv, fiske og akvakultur NFFF Natur, ferdsel, friluftsliv og fiske

DNV Det Norske Veritas

1.3 Beskrivelse av prosjektet

Tresfjordbrua er en del av utbygningsprosjektet av E136 for bedre og sikrere fremkommelighet internt i Rauma og Vestnes kommuner og på hovedvegnettet mellom Østlandet og Sunnmøre/deler av Romsdal (også kalt ”Eksportvegen"). Den vil bygges simultant med Vågstrandstunnelen som også er en del av utbygningsprosjektet Tresfjordbrua vil være 2 km lang fra Vikebukt i øst til Remmem i vest (Se Figur 1.1 og Figur 1.2).

(57)

side 2

Figur 1.1: Oversikt over Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen

Figur 1.2: Tresfjordbrua mellom Remmem og Vikebukt

Tresfjordbrua vil bestå av en ca 1200 m lang brudel og de resterende 800 m vil være fylling (Se Figur 1.3).

Fyllingsarbeid vil starte i andre delen av 2011 og brua beregnes å stå ferdig sommeren 2014. Brubyggingen vil være koordinert med byggingen av Vågstrandstunellen hvor masser fra tunellen vil brukes til fylling ut fra Vikebukt. Det er allerede lagt ut noen fyllingsmasser fra byggingen av Måndalstunellen i deler av traseen opp til kote -5 m.

Det er ennå ikke avgjort om bæresystemet for brudekket blir stål eller betong. Skisser for begge alternativer er vist i Figur 1.4 og Figur 1.5.

(58)

side 3

Figur 1.3: Oversikt bru (Figuren er ment som en oversikt, noen av målene på figuren er ikke aktuelle, det skal være 32 m seilingshøyde og 85 000 m³ fylling på plass).

Figur 1.4: Planskisse av alternativ stålkonstruksjon

(59)

side 4

Figur 1.5: Skisse av alternativ betongkonstruksjon

1.3.1 Beskrivelse av anleggsaktiviteter Fyllinger

Fyllingshøyde på den østre siden vil være kote +4 m og øke til kote +15/+17,5 m der bruen begynner. Noe fyllingsarbeid vil også bli gjort på den vestre siden opp til kote +20, om enn mesteparten oppe på land. Det vil være en kjegleformet fylling av usortert sprengstein med plastring langs sidene. Første del av utfyllingen vil kunne gjøres med splittlekter, og etter hvert tipping fra dumpere og utlegging med maskin. Det vil mest sannsynlig være behov for å sprenge fyllingen underveis for å få den å sette seg.

Bru

Disse anleggsarbeidene vil i stor grad foregå fra oppankrete flåter (20x60 m). Stålrør vil rammes eller bores i sjøbunnen som fundament for brupilarer. Ved boring genereres borkaks som vil bli transportert opp fra borekrona og sluppet ut til sjø i overflata. Denne metoden kan bli tatt i bruk på pelefundamenter fra akse 4-6 og fra akse 9-16 for betongalternativet og fra akse 3-4 og akse 7-12 i stålalternativet.

Det vil mest sannsynlig kreves sprenging på bunnen eller fjerning av løsmasser.

Senkekasser i betong på hver side av hovedspennet settes på fjellbunn på østsiden og på løsmasser (sjøbunn) på vestsiden. Oppå stålrørene støpes et betongfundament i forskalingskasse. I stålalternativet males bruelementene med epoksypolyuretan-maling på stedet. I betongalternativet vil bruelementene støpes på stedet ved glideforskaling.

Betongoverflater impregneres med StoCryl.

(60)

side 5

2. KLASSIFISERING AV RISIKO OG AKSEPTKRITERIER 2.1 Sannsynlighetsklassifisering

Sannsynligheten er vurdert og klassifisert på en kvalitativ måte basert på erfaring hos møtedeltakere i HAZID-møtet og en vurdering av eksisterende barrierer (tiltak for å hindre at en uønsket hendelse skjer). Se Tabell 2.1 for forklaring av sannsynlighets- kategorier.

Tabell 2.1: Beskrivelse av sannsynlighetsklassifisering Kategori Sannsynlighet

Kvalitativ vurdering Eksisterende Barrierer Frekvens (/prosjekt) 5 Høy - Har hent flere

ganger i lignende prosjekt hos vegvesenet

Ingen fungerende barriere

0,1-2

4 Middels - Har hent i lignende prosjekt i vegvesenet

En ikke-teknisk barriere

0,01-0,1

3 Lav - Har hent i lignende prosjekt

Flere uavhengige ikke- tekniske barrierer

0,001-0,01

2 Meget lav - Ikke kjent at det har hent i lignende prosjekt

En fysisk/teknisk og en eller flere ikke-tekniske barrierer

0,0001-0,001

1 Ekstrem lav -

Ukjent

To eller flere fysiske/tekniske barrierer

< 0,0001 (typisk 10^-

5)

2.2 Konsekvensklassifisering

Konsekvensene av de forsjellige hendelsene er vurdert og klassifisert på en semikvantitativ måte iht. til tabellen nedenfor. Tabellen danner et utgangspunkt for klassifiseringsmatrisen i kapittel 3.3 som beskriver en mer detaljert måte å klassifisere konsekvenser på.

(61)

side 6

Tabell 2.2: Beskrivelse av miljøskadekategorier Konsekve

ns-klasse

Miljøskadekategori Beskrivelse av miljøskadekategori *

1 Mindre miljøskade - Restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år - Få fisker, fugler eller sjøpattedyr blir berørt - Effekt på mindre enn 1 km kystlinje

2 Moderat miljøskade - Restitusjonstid mindre enn 2 år - Effekt på mellom 1 og 5 km kystlinje

- Noe effekt på fisker, fugler eller sjøpattedyr 3 Betydelig miljøskade - Restitusjonstid mellom 2 og 5 år

- Effekt på mellom 5 og 10 km kystlinje

- Effekt på dyreliv som vil true artsmangfoldet av fisker, fugler eller sjøpattedyr i influensområdet - Effekt på områder av vitenskapelig interesse 4 Alvorlig miljøskade - Restitusjonstid mellom 5 og 10 år

- Effekt på mellom 50 og 100 km kystlinje - Effekt på dyreliv som reduserer mangfoldet av

fisker, fugler eller sjøpattedyr i influensområdet - Betydelig effekt på områder med spesiell verneverdi

(naturområder, friluftsområder...) 5 Svært alvorlig miljø-

skade

- Restitusjonstid over 10 år

- Effekt på mer enn 100 km kystlinje

- Effekt på dyreliv som reduserer mangfoldet av fisker, fugler eller sjøpattedyr i influensområdet betydelig

- Svært alvorlig effekt på områder med spesiell verneverdi

*⁾ Strekpunktene indikerer alternative beskrivelser

2.3 Risikomatrise

Når konsekvensen og sannsynligheten har blitt estimert for de forsjellige hendelsene kan de settes inn i en risikomatrise (se Tabell 2.3) og man kan få et bilde av den totale risikoen. Nedenfor i Tabell 2.4 defineres risikoakseptkriterier og krav til tiltak relatert til omfanget på risikoen.

(62)

side 7

Tabell 2.3: Risikomatrise

Konsekvens

1 2 3 4 5

Sannsynlighet

5

4

3

2

1

Lav risiko Risikoen er vurdert til å være akseptabel

Medium Risiko

ALARP-prinsippet gjelder (As Low as reasonable possible). Risikoreduserende tiltak bør vurderes

utefra et kost/nytte-perspektiv

Høy risiko

Risikoen er uakseptabel. Risikoreduserende tiltak må implementeres. Alternative metoder kan

kreves.

Tabell 2.4: Beskrivelse av risikoklasser og krav om tiltak

(63)

side 8

3. METODE

3.1 Generelt om miljørisikoanalyser

I en miljørisikoanalyse starter man vanligvis med en fareidentifikasjon (HAZID) for å avdekke hva som potensielt kan føre til at miljørelaterte hendelser inntreffer. I miljørisikoanalysen vil de potensielle hendelsene vurderes med hensyn på sannsynlighet og konsekvens. Ved anleggsarbeid vil det kunne være mange hendelser av forsjellig karakter som kan lede til en skade på miljøet. Det vil være aktuelt å vurdere både utilsiktede hendelser og planlagte prosesser som kan ha en negativ konsekvens for miljøet. Generell fremgangsmåte for miljørisikoanalyser er vist i Figur 3.1 nedenfor.

Figur 3.1: Generell metode for miljørisikoanalyser

3.2 Hovedelementene i miljørisikoanalysen

Denne miljørisikoanalysen består av følgende elementer:

- Fareidentifikasjon (HAZID) for å kartlegge hendelser/prosesser som vil kunne føre til konsekvenser for det marine miljøet

- Valg av et sett sentrale utslippsscenarioer for videre analyse basert på grov vurdering av sannsynlighets- og konsekvenspotensial

- Beskrivelse av sårbare, verneverdige og spesielt verdifulle naturressurser og aktiviteter i det sannsynlige influensområdet

- Vurdering av toksisitet og effektgrenser for identifiserte stoffer og produkter som kan utgjøre en utslippsfare

- Spredningsberegninger med utgangspunkt i definerte scenarioer

- Konsekvensvurderinger der effekten av mulige utslippshendelser på biologiske ressurser i området vurderes

- Risikoestimering basert på konsekvens og sannsynlighetsestimat - Risikovurdering opp mot akseptkriterier

- Forslag til tiltak.

Systembeskrivelse

Fareidentifikasjon

Sannsynlighets vurdering

Konsekvens vurdering

Risikoberegning

Risikovurdering

System for risikostyring Akseptkriterier

Risiko reduserende

tiltak Miljørisiko

analyse Miljørisiko

vurdering