Bakgrunn for utredningsprogram
Ny 420 kV-ledning Blåfalli/Sauda‒
Gismarvik/Håvik
Sauda, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Tysvær og Karmøy kommuner i Rogaland og
Hordaland fylker
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Statnett SF
Referanse 201705405-119
Dato 02.02.2018
Notatnummer
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Solveig Willgohs
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Innhold
Innhold ... 1
1 Innledning ... 1
Meldte tiltak ... 2
Konseptvalgutredning ... 3
2 NVEs behandling av meldingen ... 3
Høring ... 3
Møter ... 4
Innkomne merknader ... 4
3 NVEs vurdering av krav til utredninger ... 5
Innledning ... 6
Prosess og metode ... 6
Beskrivelse av anleggene ... 8
Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alterantivet ... 8
Beskrivelse av alternativer ... 8
Systemløsning ... 8
Teknisk/økonomisk vurdering ... 9
Traséalternativer ... 10
Luftledning ... 11
Sjøkabel ... 14
Traséalternativer som ikke skal utredes videre ... 14
Tiltakets virkninger for miljø og samfunn... 15
Landskap og visuelle virkninger ... 15
Kulturminner og kulturmiljø ... 16
Friluftsliv ... 17
Naturmangfold ... 18
Arealbruk ... 19
Nærings- og samfunnsinteresser ... 20
Luftfart... 20
Elektromagnetiske felt ... 21
Forurensing ... 21
Sikkerhet og beredskap... 21
4 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet ... 21
Traséalternativer ... 21
Sjøkabel/kabel ... 21
Lokalisering av Hydro Aluminium sin produksjon ... 22
5 Oppsummering ... 22
Vedlegg A – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 23
Vedlegg A: Innkomne merknader til meldingen.
1 Innledning
I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av Statnett SF forslag til utredningsprogram. På grunnlag av innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger, fastsetter NVE et utredningsprogram for tiltaket som definerer hvilke temaer som skal inngå i konsekvensutredningen. Dette gjøres i eget brev. Utredningsprogrammet bør leses i
sammenheng med dette notatet.
NVE gjør oppmerksom på at det har vært parallell behandling av Statnetts melding og en melding om fornyelse av regionalnettet på deler av samme strekning fra Haugaland Kraft Nett, NVE ref.
20170333-2.
Meldte tiltak
NVE mottok den 8. august 2017 melding fra Statnett SF om en ny 420 kV ledning fra enten Blåfalli i Kvinnherad kommune eller Sauda i Sauda kommune, til Gismarvik i Tysvær kommune eller Håvik i Karmøy kommune. Begge alternativ vil gå via Etne, Vindafjord og Tysvær kommuner. Kommunene ligger i Hordaland og Rogaland fylke.
Ledningen Statnett melder har to hovedløsninger med flere underalternativer og delstrekninger (Kart 1). Hovedløsningen fra Blåfalli transformatorstasjon i Kvinnherad kommune er meldt med to
alternative traseer ut fra stasjonen, alt. 1.0 og 1.1. Hovedløsningen fra Sauda transformatorstasjon har også to traséalternativer ut fra stasjonen, 2.0 og 2.1. Videre deles alternativene i mange delalternativer i Etne, Vindafjord og Tysvær. Inn til Gismarvik i Tysvær kommune er det meldt to alternative traseer, 5.0 og 5.1, og videre inn til Håvik i Karmøy kommune, er det kun meldt ett traséalternativ 6.0 med luftspenn eller sjøkabel over Karmsundet. Ledningsalternativene er hovedsakelig luftledninger, og det er ikke presentert alternativer med jordkabel og sjøkabel utover strekket over Karmsundet.
Kart 1: Oversiktskart over meldte alternative traseer som gitt i Melding Haugalandet Nettforsterkning. Ny 420 kV ledning Blåfalli/Sauda‒Håvik/Gismarvik, Statnett 2017.
Statnett skriver i meldingen at prosjektet hovedsakelig er utløst av at Hydro Aluminium har planer om å åpne fullskala aluminiumproduksjon på Karmøy, dersom pilotanlegget som settes i produksjon høsten 2017 er vellykket. Et fullskala aluminiumsverk vil utløse et behov for forsyning av 400 MW. I tillegg er det også planer om å forsyne Johan Sverdrupfeltet med kraft fra Kårstø (ca. 120 MW/2019) i
fase én og to, og områdeelektrifisering av Utsirahøyden (ca. 200 MW/2022). Haugaland Næringspark i Tysvær er også i kontakt med aktører som ønsker å etablere seg der med behov for inntil 300 MW.
Konseptvalgutredning
Prosjektet har blitt behandlet i en konseptvalgutredning (KVU) for Forsyning av økt kraftforbruk på Haugalandet av 2015, der Vista analyse på oppdrag fra Statnett, analyserte behovet for tiltak og mulige konsepter for å møte behovet for økt strømforsyning. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet i transmisjonsnettet til å forsyne hele den planlagte forbruksøkningen med N-1 forsyningssikkerhet. N-1 betyr at dersom en forsyningsledning faller ut, skal det være tilstrekkelig kapasitet i andre
forsyningsledninger inn til området slik at forbrukere ikke kobles ut. Dette er svært viktig for blant annet kraftkrevende industri og helseforetak. Det ble gjort en bred vurdering av mulige tiltak for å løse behovet. Statnett fant at tiltak i nettet løste behovet best, og det ble videre presentert fire alternativer:
Oppgradering av de eksisterende ledningene (Blåfalli og Sauda).
Ny ledning fra øst (Blåfalli).
Ny ledning fra Vestre korridor (Sauda/Kvilldal).
Ny ledning fra BKK-området (Samnanger).
Ny ledning fra øst fremsto som det beste konseptet, noe den eksterne kvalitetssikringen støtter.
Konseptet med ny ledning fra Vestre korridor ble også tatt med videre i meldingen siden forskjellen i kostnader og gjennomføringstid ble vurdert som liten. Dette fikk tilslutning i den prosessledende uttalelsen fra Olje- og energidepartementet av juni 2016. Departementet har gitt sin tilslutning til at Statnett kan gå videre med arbeidet med melding og konsesjonssøknad av konkrete tiltak i nettet inn mot Haugalandet.
Det ble i KVU-en også blitt sett på alternativ med sjøkabel, men dette ble vurdert som så dyrt at Olje- og energidepartementet mente det ikke var behov for å utrede det videre.
2 NVEs behandling av meldingen
NVE behandler saken etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009.
Høring
NVE sendte meldingen på felles høring med Haugaland Kraft Nett sin melding om ny 132 kV ledning fra Ølen til Spanne/Våg (NVE ref. 2017033316-1) den 18. august 2017. Høringsfrist ble satt til 29.
september 2017. Følgende instanser fikk meldingen på høring:
Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Rogaland, Kvinnherad kommune, Etne kommune, Sauda kommune, Vindafjord kommune, Tysvær kommune, Karmøy kommune, Haugesund kommune, Bergen og Hordaland Turlag, Etne Bonde- og småbrukarlag, Etne Bondelag, Etne Skogeiarlag, Etne Turlag, Fiskeridirektoratet Region Vest, Fortidsminneforeningen i Hordaland, Fortidsminneforeningen i Rogaland, Forum for Natur og Friluftsliv i Hordaland, Forum for Natur og Friluftsliv i Rogaland, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Friluftsrådet Sør, Friluftsrådet Vest, Haugaland Natur og Ungdom, Haugesund Turistforening, Hordaland Bonde- og Småbrukarlag, Hordaland Bondelag, Kvinnherad Bonde- og småbrukarlag, Kvinnherad bondelag, Kvinnherad turlag, Kystverket Vest, Landbruksdirektoratet, Mattilsynet Region Sør og Vest, Miljødirektoratet, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Natur og Ungdom –
Rogaland fylkeslag, Natur og Ungdom Hordaland, Naturvernforbundet i Hordaland,
Naturvernforbundet i Rogaland, Norges bonde- og småbrukarlag – Rogaland, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Hordaland, Norges Jeger- og Fiskerforbund – Rogaland, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Ornitologisk Forening, Rogaland Bondelag, Sauda Turlag, Statens Strålevern, Stavanger Turistforening Hovedkontor, Fiskarlaget Vest, Vats Bondelag, Etne og Vindafjord Næringsutvikling SA (FIKS), Statens Vegvesen – Region Vest, Luftfartstilsynet, Norkring, Avinor, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap region vest og Telenor Kabelnett.
Statnett videresendte informasjon om NVEs høring til berørte og potensielt berørte grunneiere den 18.
august 2017.
Mange av høringsinstansene, både offentlige etater og grunneiere, fikk utsatt frist etter behov fram til senest 1. november 2017.
Høringen og kommune- og folkemøtene ble kunngjort i www.hnytt.no, Haugesundsavis, Tysvær bygdeblad, Grannar, Ryfylke, Kvinnheringen og Norsk Lysingsblad. Kommunene ble bedt om å legge ut informasjon om høringen på sine nettsider og facebooksider, samt trykte kopier til å legge ut på kommunehuset.
Møter
Det ble holdt møter med kommunene og folkemøter i de berørte kommunene. Fylkesmennene og fylkeskommunene i Hordaland og Rogaland ble invitert til møtene. Det ble holdt følgende møter:
Felles møte med Haugaland Kraft Nett med Tysvær, Vindafjord, Karmøy og Haugesund kommune på Rådhuset i Tysvær den 4. september 2017, og felles folkemøte for de nevnte kommunene samme kveld i Tysværtunet.
Møte om kun Statnett sin melding med Sauda kommune den 5. september med påfølgende folkemøte.
Møte med Etne og Kvinnherad kommuner i Skånevik i Etne kommune den 6. september, med påfølgende folkemøte om kvelden.
På grunn av slåtten, var det mange av grunneierne spesielt i Vats som ikke hadde anledning til å komme på folkemøtene, og Vats Bondelag sendte derfor en forespørsel om NVE kunne holde et ekstra møte i Vats, noe vi sa ja til. Det ble derfor holdt et ekstra folkemøte med Statnett og Haugaland Kraft Nett i Nedre Vats den 18. september. Møtet ble kunngjort i Haugesundsavis og Grannar.
Det ble i forbindelse med møtene også befart utvalgte områder langs traséalternativene.
Innkomne merknader
NVE mottok totalt 82 høringsuttalelser til meldingen. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg A.
Uttalelsene fra fylkene og kommunene er i stor grad positive til tiltaket da de ser muligheten og behovet for industri- og næringsutvikling i sine og nærliggende kommuner.
I Kvinnherad og Etne påpeker flere av uttalene at et fjordspenn over Åkrafjorden er uakseptabelt, og at en ledningsføring ut fra Blåfalli er problematisk ut i fra hensyn til boliger, og hytte- og
friluftsinteresser. Fra Sauda kommer det også innspill på at en ledningsføring ut fra Sauda er vanskelig av hensyn til boliger, spesielt på Amdal der boligene vil bli innringet av ledninger og boliger trolig må løses inn.
I Etne har det kommet mange innspill fra både kommune og privatpersoner med hensyn til
ledningsføring i alternativ 3.0 i Litledalen. Uttalene omhandler hovedsakelig at ledningen vil komme nær bebyggelsen og innbyggerne frykter helsekonsekvenser, det vil være et stort landskapsinngrep med negative visuelle konsekvenser i et prioritert kulturlandskap, og føre til inngrep i produktiv skog og jordbruk. Grunneiere i Litledalen har sendt inn et alternativt traséforslag som er trukket opp på fjellet mot sør i stedet for i dalsiden slik Statnett har skissert.
Videre er friluftsinteresser i Etnefjellene trukket fram, spesielt området rundt Skarstøl, Løkjelsvatn og Olalia. Fikse skytebane er trukket fram som et område man må ta hensyn til, samt bebyggelse og jordbruk i Ølen for alternativ 3.0, 4.0 og 4.1, og jordbruk, visuelle konsekvenser og kulturminner for alternativ 4.2 i Vindafjord.
Videre er det langs samtlige traseer trukket fram hensynet til jordbruk og bebyggelse som argumenter for å justere eller flytte ledningsalternativene. Ved Vatsvatnet og ved Skjoldafjorden i Vindafjord kommune, er det planlagt bobilparkering og hyttefelt i/langs den skisserte traseen, samt at forholdet til utvikling av næringsområder i kommunen er trukket fram. På Nes i Tysvær kommune er hensynet til kulturminner trukket fram av flere, samt kryssingen av Skjoldastraumen som visuelt problematisk, samt hensynet til den tette bebyggelsen. Spesielt i Tysvær og Vindafjord kommune er hensynet til fritidsboliger trukket fram.
3 NVEs vurdering av krav til utredninger
Utredningsprogrammet skal inneholde punktene som er listet opp i kapittel 5 i forskrift om
konsekvensutredninger av 1. juni 2017, men skal avgrenses til forhold som er vesentlige for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen skal fokusere på det som er beslutningsrelevant. I stedet for kapittel 5 § 20—24, som omtaler konsekvenser for miljø og samfunn, spesifiserer NVE her nærmere hva som skal utredes. Utredningskravene varierer mellom ulike tiltak og NVE avgjør hvilke ulike temaer som er beslutningsrelevante for det aktuelle planlagte anlegget. NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg» beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta kravene om redegjørelse for tiltaket i kapittel 5
§ 17—18 i forskrift om konsekvensutredninger.
NVE har gjennom høring av forslaget til utredningsprogram mottatt innspill til utredninger som kreves gjennomført, i tillegg til de NVE har foreslått. Det har kommet innspill til konkrete temaer som kreves utredet, herunder naturmangfold, friluftsliv, boligområder, fritidseiendommer/hyttefelt,
næringsinteresser, verneområder, jord- og skogbruk, kulturminner, forslag til alternative
traseer/traséjusteringer, mastetyper og sjøkabel. Vi har vurdert alle innspillene nedenfor. I kapittel 3.3.4 vurderer vi i tillegg teknisk-økonomiske forhold som vi mener må konkretiseres utover det som fremgår av veilederen.
Forslaget til utredningsprogram for ny 420 kV på Haugalandet/Sunnhordland og innkomne merknader danner grunnlaget for drøftingen av hva som vurderes som beslutningsrelevante temaer, og hva som faller inn under utredningsplikten etter forskrift om konsekvensutredninger og utredningskrav i medhold av energiloven. Kapittel 3 i dette notatet inneholder presisering og utdyping av temaer og traséjusteringer/alternativer som NVE mener skal utredes i konsekvensutredningen. Kapittel 4 inneholder temaer og traséjusteringer/alternativer som NVE ikke mener skal utredes, da de ikke anses som beslutningsrelevante eller åpenbart medfører høyere konfliktnivå enn de alternativene som skal utredes.
NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg» beskriver hvordan en konsesjonssøknad skal utformes. En søknad etter denne veilederen vil ivareta flere av
utredningstemaene som er listet opp i forskrift om konsekvensutredninger, blant annet for temaene begrunnelse, beskrivelse av anleggene og beredskapshensyn. Vurdering av anleggenes virkninger for miljø og andre samfunnshensyn vil fremgå av konsekvensutredningen. Under fremgår det hvilke tema, eventuelt spesifisering innenfor de foreslåtte temaene, som skal inkluderes i utredningsprogrammet utover det som er foreslått av Statnett SF i meldingen.
Innledning
I innledningen til utredningsprogram spesifiserer NVE hva som skal legges til grunn for
konsekvensutredningen. Formuleringene er generelle og gjelder for alle utredningstemaene nevnt i kapittel 2, 3 og 4 i utredningsprogrammet.
NVE mener at nødvendig hjelpeanlegg skal belyses i konsekvensutredningen og vil kreve at virkningene av bianlegg som er nødvendige for å kunne bygge tiltaket, skal vurderes for alle utredningstemaene beskrevet i utredningsprogrammet. Eksempler på slike bianlegg kan f.eks. være veier for atkomst til anleggene, inkludert nødvendig utvidelse av eksisterende veier, riggplasser o.l.
Tiltaket vil ha virkninger for ulike utredningstemaer både i anleggs- og driftsfasen, og NVE vil kreve at virkningene av tiltaket skal utredes for både anleggs- og driftsfasen.
For øvrig vil NVE bemerke at mange av utredningskravene som høringsinstansene har spilt inn under høringen omfattes av de kravene som er innarbeidet i utkastet til utredningsprogram og er krav som NVE stiller i alle utredningsprogram for kraftledninger. Nærmere omtale av disse vil derfor ikke være nødvendig.
Prosess og metode
Kapitlet legger føringer for hvilken prosess og hvilke metoder som skal benyttes i utredningene.
Datagrunnlag og metoder
NVE anbefaler at det brukes standard metodikk som for eksempel Miljødirektoratet sine håndbøker der det anses relevant. Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser anbefales brukt. Klima og miljødepartementet har også flere veiledere til konsekvensutredninger;
https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima- miljo/konsekvensutredninger/id2076809/.
Rogaland fylkeskommune krever at i forbindelse med kulturminner må influensområdet gjennomgås av kvalifisert konsulent i forbindelse på fagrapporten. Alle vurdering av potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner må gjøres av fagperson (arkeolog). Rogaland fylkeskommune vil kunne gjennomføre dette arbeidet dersom Statnett ønsker. Rogaland fylkeskommune videre anmoder Statnett om å bruke følgende regionale planer og utredninger i sine vurderinger:
Regional plan for areal og transport på Haugalandet (2017). Her finnes blant annet informasjon knyttet til regional grøntstruktur, naturverdier, friluftsområder, kulturvern og landskap.
Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur- og kulturvern (FINK) (2005). Her finnes regionale prioriteringer knyttet til blant annet friluftsliv og verdifulle naturområder. Denne planen vil om kort tid erstattes av Regional plan for friluftsliv og naturforvaltning (2017‒2024), som forventes vedtatt av fylkestinget 24. oktober 2017.
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016‒2021). Planen, som er forankret i EUs vannrammedirektiv, skal bidra til å koordinere og samordne
vannforvaltningen og arealbruk på tvers av sektorer, samt kommune- og fylkesgrenser.
Vakre landskap i Rogaland (1996). En fagrapport med registrering, evaluering og prioritering av verdifulle landskap i Rogaland.
Kartlegging og verdsetting av friluftsområde M98-2013, Miljødirektoratet.
De tre vedtatte regionalplanene er tilgjengelige på fylkeskommunens hjemmeside
http://www.rogfk.no/regionalplan/listeoveralleregionaleplanerogstrategier. Kartdata fra Vakre
landskap i Rogaland er nedfelt i blant annet FINK (2005), dessuten er alt kartmaterialet tilgjengelig på temakartportalen www.temakart-rogaland.no.
Fylkesmannen i Hordaland forutsetter at Rikspolitiske retningslinjer for Etneelven som vernet vassdrag og nasjonalt laksevassdrag blir lagt til grunn i utredningen ved utredning av naturmangfold og Etneelva som nasjonalt laksevassdrag.
Bergen og Hordaland turlag ber om at DN-håndbok 13 og 14, rapporten «Truete vegetasjonstyper i Norge» (Fremstad og Moen, 2001), Rødlisten 2011, Artsdatabanken og rapporten «Sammenhengen mellom rødlista naturtyper og DN-håndbok 13: Inkludert midlertidige faktaark for nye verdifulle naturtyper» blir lagt til grunn i KU-programmet.
Turlaget ber også om at Miljødirektoratets standard M98/2013 «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» blir brukt som metode i konsekvensutredningsprogrammet.
Statnett skal kort redegjøre for metoder og datagrunnlag benyttet i utredningene. Herunder skal det også opplyses om eventuelle oppståtte problemer i innsamlingen av data eller ved metoder som er brukt i utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene som gjennomføres er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at Statnett samordner de fagutredninger som utfyller hverandre eller som må ses i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene, eksempelvis landskap og friluftsliv.
NVE vil anbefale at det brukes standard metodikk, for eksempel Miljødirektoratets håndbøker, (tidligere Direktorat for naturforvaltning), der dette ses som relevant. NVE forutsetter at Statnett benytter seg av relevante tilgjengelige kilder for de ulike utredningstemaene, også de som er nevnt av høringspartene så fremt disse er relevante og oppdaterte. NVE ber om at Statnett i nødvendig grad tar kontakt med regionale myndigheter, berørte kommuner og interesseorganisasjoner i
utredningsarbeidet, i tillegg også konsulterer lokale og regionale planer for tiltaksområdene.
Avbøtende tiltak og transport
Avbøtende tiltak vil kunne redusere de negative virkningene av kraftledningen og
transformatorstasjonen. NVE tar inn et krav i utredningsprogrammet om at det skal vurderes avbøtende tiltak for alle relevante tema. Avbøtende tiltak skal være knyttet til det konkrete anlegget som planlegges. Kravet er gitt i innledningen til utredningsprogrammet, der rammene for utredningene fastsettes. NVE fastsetter et slikt krav fordi det er behov for å se utredningene og vurderinger om avbøtende tiltak i sammenheng, da avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for et tema, men negative virkninger for andre. For mer om avbøtende tiltak vises det til kapittel 7.6 i NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringsanlegg». Søknad og
søknadsveilederen må ses i sammenheng med utredningsprogrammet, jf. kapittel 3.3 under. Vi har i
utredningsprogrammet gitt noen eksempler på avbøtende tiltak. Statnett må i tillegg vurdere tiltak der det er aktuelt og i samråd med berørte interesser.
Beskrivelse av anleggene
NVEs «Veileder for utforming av søknad om anleggskonsesjon for kraftoverføringer» beskriver hvordan konsesjonssøknaden skal utformes. For søknader om konsesjon etter energiloven skal denne veilederen følges. En søknad etter denne veilederen ivaretar kravene om redegjørelse for tiltaket i § 5 i forskrift om konsekvensutredninger. Veilederen finnes her:
http://publikasjoner.nve.no/veileder/2013/veileder2013_04.pdf.
Kravene i søknad etter energiloven og i konsekvensutredningsforskriften er i stor grad overlappende, og det er derfor vanskelig å strengt skille kravene i regelverket og dokumentene søknad og
konsekvensutredning. Alle kravene som følger under dekkes etter NVEs vurdering av kravene til søknader etter energiloven, men innebærer en konkretisering av problemstillingene. NVE diskuterer derfor disse likevel her og vil inkludere de innledningsvis i utredningsprogrammet.
Det har fra flere høringsparter blitt bedt om en utredning av tekniske og økonomiske forhold, blant annet fra Hydro Aluminium og SKL Produksjon. Av veilederens kapittel 7 stilles det krav til innhold i en konsesjonssøknad som etter NVEs vurdering ivaretar disse innspillene til meldingen. NVE legger til grunn at Statnett i en konsesjonssøknad besvarer de punkter som fremgår av veilederens kapittel 7 i beskrivelse og begrunnelse av anleggene. NVE vil med bakgrunn i egne vurderinger og innkomne merknader samtidig be Statnett om at følgende inkluderes i konsesjonssøknaden:
Begrunnelse for tiltaket og beskrivelse av 0-alterantivet
NVE har satt krav om en begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske argumenter skal inngå. Det skal gis en beskrivelse av situasjonene fremover dersom de planlagte tiltakene ikke
realiseres, også kalt 0-alternativet. Dette gir et viktig sammenligningsgrunnlag for de vurderingene som skal gjøres når NVE konsesjonsbehandler anleggene.
Beskrivelse av alternativer
NVE har satt krav om at Statnett kort skal beskrive tiltakene, inkludert nødvendige bianlegg som veger, riggplasser, massedeponi osv. Både vurderte og omsøkte alternativer skal beskrives og vises på kart. Dette gjelder de alternativene som Statnett har meldt. I utredningsprogrammets kapittel 3 setter NVE i tillegg krav om vurdering av andre alternativer som er fremkommet gjennom høringsprosessen.
Se også kapittel 3.4 i dette notatet.
Systemløsning
Valg av systemløsning skal begrunnes. Andre vurderte systemløsninger som ivaretar behovet skal beskrives. Herunder skal fordeler og ulemper ved ulike systemløsninger beskrives. Vurdering av systemløsning må ses i sammenheng med beskrivelse av 0-alternativet.
Flere høringsinstanser har etterspurt hvorvidt det vil være nødvendig å oppgradere Blåfalli—Sauda som tidligere forespeilet dersom det blir bygget ny ledning Blåfalli—Gismarvik/Håvik. Det blir også etterspurt det som i KVU er beskrevet som en ny 420 kV triplex fra Sauda til Samnanger, og hvordan disse planene står dersom det blir bygget en ny 420 kV fra Blåfalli til Karmøy. NVE legger til grunn at Statnett begrunner valgte systemløsning og hvordan den eventuelt vil påvirke andre planer i området, herunder hvilke strekninger som er aktuelle for oppgradering. Her skal vurderinger rundt eventuelle nyttegevinster forbundet med ny transmisjonsstasjon i Litledalen vurderes spesielt, dette inkluderer
konsekvenser for regionalnettet. Potensielle nyttegevinster forbundet med samordning med
regionalnettet i de ulike alternativene, herunder omstrukturering og sanering av eksisterende regional- og transmisjonsnett. Statnett skal også gjøre rede for eventuelle konsekvenser, fordeler og ulemper for annet nett, spesielt regionalnettet ved valg av beliggenhet for transformatorstasjonen. Haugaland Kraft Nett skal konsulteres i dette arbeidet.
Statnett må synliggjøre hvorvidt forsyningssikkerheten til Hydro Karmøy blir påvirket dersom ny sentralnettstasjon blir lagt til Gismarvik og ikke Håvik, og hvordan videre forsyning fra Gismarvik til Håvik vil etableres. Eventuelle konsekvensene, fordeler og ulemper for regionalnettet ved valg av beliggenhet for transformatorstasjon må omtales.
Flere høringsuttalelser peker på KVU-en og at pilot- og fullskalaanlegget til Hydro har blitt vurdert å bli lagt til Husnes i stedet for Karmøy, og at Statnett må se på dette som en løsning. Det inngår ikke i NVEs konsesjonsbehandling etter energiloven å gjøre en vurdering av alternative lokaliseringer av Hydros virksomhet, og NVE vil ikke inkludere dette i utredningsprogrammet.
I flere uttalelser påpekes det at kraften kunne blitt hentet fra gasskraftverket på Kårstø. Dette har blitt vurdert i KVU for prosjektet, og Statnett har konkludert med at dette ligger utenfor deres vedtekter og i strid med elmarkedsdirektivene, og vil kreve en endring av lovverket. I tillegg er det vurdert som svært dyrt og å gi usikkerhet med hensyn til forsyningssikkerhet og avbrudd, blant annet på grunn av nødvendig og planlagt vedlikehold og feil. Forsyning av Hydro med gass er derfor vurdert som et ikke-realistisk alternativ.
Teknisk/økonomisk vurdering
Statnett skal oppsummere de teknisk-økonomiske vurderinger av de ulike systemløsningene. I oppsummeringen skal det begrunnes hvorfor den planlagte systemløsningen anses som det
samfunnsmessige mest rasjonelle alternativet. De vurderte systemløsningen skal vurderes opp mot nullalternativet.
Oppsummeringen skal inneholde estimat for investerings-, drifts- og vedlikeholdskostnader, endring i tapskostnader og avbruddskostnader, forskuttering av reinvesteringer og saneringskostnader for alle vurderte systemløsninger, samt nullalternativet. Eventuelle ikke-prissatte virkninger skal beskrives.
Usikkerhet i beregningene skal belyses, eksempelvis konsekvenser dersom en annen effektutvikling enn forutsatt inntreffer.
Statnett skal vurdere virkninger for kraftprodusentene og interne flaskehalser som følge av ny ledning Blåfalli—Gismarvik/Håvik eller Sauda—Gismarvik/Håvik, og synliggjøre eventuelle forskjeller mellom de to alternativene Blåfalli og Sauda. Dette skal også være en del av den samfunnsøkonomiske vurderingen.
Flere høringsinstanser ønsker at det utredes hvorvidt man på enkelte strekninger med parallelføring kan bruke dobbeltkursmast og legge eksistere ledning og ny ledning på samme masterekke. Tysvær kommune har bedt Statnett om å legge om ledningen Sauda—Hydro Karmøy i Skjoldastraumen til en eventuell dobbeltkursmast med ny ledning, Statnett har i sin kommentar sagt at de skal se på hvorvidt dette er mulig. NVE er enig i at dette er noe Statnett bør vurdere videre som en del av avbøtende tiltak.
NVE ber om at Statnett utreder hvorvidt det er mulig å bruke dobbelkurs på andre strekninger også.
I tillegg skal Statnett vurdere hvorvidt det på enkelte strekninger med parallelføring med dagens ledning fra Sauda til Hydro Karmøy er mulig ut i fra tekniske, økonomiske og arealmessige forhold å bruke dobbeltkursmast og legge eksisterende og ny ledning på samme masterekke.
Traséalternativer
I høringsprosessen har NVE fått forslag om traséjusteringer. I dette kapittelet vil det fremgå hvilke alternative løsninger som skal utredes videre, i tillegg til de traseene Statnett selv har fremmet. Det har kommet negative innspill til alle traseene, men traseene som skiller seg særlig ut er alternativ 1.0, 1.1, 2.1, 3.0, 3.1, 4.1 og 4.2. Dette er grunngitt hovedsakelig ut i fra visuelle virkninger, naturmangfold, friluftsliv og fritidsboliger, boliger og landbruk.
Statnett har i sin kommentar til uttalelsene påpekt at de det er enkelte traseer de ikke ønsker å gå videre basert på konfliktnivået, og at det er andre traseer de vil se på. Traseene Statnett ikke ønsker å gå videre med:
Alternativ 1.1, begrunnet med store friluftsinteresser, og fordi det er vanskelig å få til en god parallelføring med eksisterende 300 kV fra Blåfalli.
Alternativ 2.1, begrunnet med friluft- og naturinteresser, samt ytterligere vurderinger av klimalaster i fjellet.
Alternativ 4.1, begrunnet med friluftsinteresser, og at det generelt fremstår som et dårligere alternativ enn 4.0.
Alternativ 4.2, begrunnet med høyt konfliktnivå med hensyn til kulturminner, landskap og boliger.
Statnett skriver at de ønsker å se på mulige justeringer på følgende traseer:
Alternativ 2.0. Vil vurdere en variant av alternativ 2.1 ut fra Sauda stasjon som så svinger sørover for å treffe alt. 2.0 etter Amdal, og gå videre parallelt nord for dagens ledning. En slik trasé vil unngå boliger langs strekningen fra stasjonene og vestover forbi Amdal.
Alternativ 3.0 gjennom Litledalen. Vil vurdere foreslåtte trasé lenger opp i lien bort fra bolighus og gårdsbruk. Statnett ønsker imidlertid ikke en ny trasé høyt til fjells over lengre strekninger pga. klimalaster og større negativ innvirkning på uberørt natur og friluftsliv.
Alternativ 2.0 + 3.1 ved Sandeid og vestover. Statnett ønsker å se på en kombinasjon av alternativ 2.0 der den treffer 3.1 der disse møtes i Sandeid og så vestover i trasé 3.1, og ta bort strekningen på 3.1 fra Oppheim til Helgeland som bl.a. berører utfartsområde for friluftsliv.
Kryssing av Skjoldastraumen. Statnett vil videre vurdere nye løsninger og muligheter for en fremtidig omlegging av eksisterende ledninger gjennom området i ny trasé. Ingen
krysningspunkter avskrives på det nåværende tidspunktet.
Alternativ 5.1. Statnett vil vurdere forslagene til justeringer som er kommet inn, men ser utfordringer med parallelføringen, og ønsker å ha med begge alternativ videre.
På bakgrunn av egne vurderinger og innkomne uttalelser vil NVE be Statnett vurdere flere alternative løsninger for ny ledning fra Blåfalli/Sauda—Gismarvik//Håvik. Nedenfor beskrives og begrunnes hvilke alternativer som NVE ber Statnett inkludere i konsekvensutredningsprogrammet. At NVE ber Statnett utrede nye alternativer eller utrede videre, betyr ikke at Statnett må søke på alternativene dersom de mener at alternativene av ulike årsaker ikke er mulig å gjennomføre.
Luftledning
Alternativ 1.0 og 1.1 – Kvinnherad
Det har kommet innspill om både fordeler og ulemper for traseene 1.0 og 1.1 ut fra Blåfalli. Statnett skriver at de ikke ønsker å gå videre med alternativ 1.1. NVE mener at alternativ 1.1 skal utredes på lik linje med 1.0, da NVE foreløpig ikke har grunnlag til å se at det ene alternativet er overveiende mer fordelaktig enn det andre. NVE ber Statnett se på muligheten for justering av traseen for 1.1 ut fra Blåfalli til å følge trasé 1.0 det første stykket for å unngå kryssing av Opstveitvatnet i utsiktsretningen for bygden, og legge traseen i større grad bort fra bebyggelsen på Opstveit slik 42 grunneiere i Matre ved Kari Synnøve Tveit påpeker.
Alternativ 2.0 og 2.1 – Sauda og Vindafjord
Sauda kommune ønsker ikke at Statnett skal gå videre med alternativ 2.1 pga. betydelig inngrep i terreng som i dag ikke er særlig berørt av tekniske inngrep, samt at den berører populære frilufts- og hytteområder og vil kreve en ny dalkryssing. Etne kommune mener også at alternativ 2.1 i
kombinasjon med 3.0 må utgå ut i fra friluftshensyn og Etneelva som er et vernet vassdrag. Statnett skriver de ikke ønsker å gå videre med alternativ 2.1 pga. friluftsliv og klimalaster. Statnett vil gå videre med alternativ 2.0, men se på en variant av 2.1 som utføring fra Sauda stasjon for å unngå bebyggelse og innløsning av hus før den går over i trasé 2.0.
Flere andre høringsuttalelser, blant annet Skarstøl friluftslag, mener også at alternativ 2.1 vil bli svært skjemmende i et område som blir mye brukt til rekreasjon av både sunnhordlendingene og
haugalendingene.
NVE er enig i at alternativ 2.1 kan utløse interessekonflikter, men mener likevel at det er grunnlag for å utrede alternativet. For alternativ 2.0, vil NVE be Statnett om å justere utføring fra Sauda stasjon til 2.1 eller lignende, slik de har foreslått, for å unngå boliger, spesielt på Amdal.
Det ble på folkemøtet i Vats den 18. september tatt opp om det er mulig å legge trasé 2.0 utenom Sandeid, men heller legge fjordspenn over Sandeidfjorden parallelt med dagens ledning over fjorden, og møte alternativ 3.1 lenger sør. Vindafjord kommune påpeker at en slik trasé kan gi utfordringer knyttet til Vikedalsvassdraget og fjordkryssing. NVE mener likevel at Statnett skal vurdere
traséforslaget for å se på alternativer til flere store ledninger over bebyggelsen i Sandeid og Helgeland.
Alternativ 3.0 – Etne og Vindafjord
Mange grunneiere, samt Etne kommune har kommet med sterke motforestillinger mot en trasé i Litledalen og mener den må fjernes fra de videre planene, og har kommet med et traséforslag som er trukket lenger opp på fjellet sør for dalen. Statnett skriver at de vil se på en mulig trasé trukket noe lenger opp i dalsiden, men ønsker ikke å legge traseen helt oppe på fjellet.
Kart 2: Traséforslag fra grunneiere i Litledalen.
Etne skyttarlag og Etne jeger- og fiskarlag påpeker at det er en skytebane på Fikse sør for Osvåg langs alt. 3.0. De ber om at det blir tatt hensyn til nåværende og en sikringssone for en eventuell utvidelse.
Flere grunneiere har også påpekt at svært mye jordbruksareal allerede er, og vil bli båndlagt av en ny ledning på Opheim, Dørheim, Tveit, Eide, Rødne og Osvåg, og mener at det i dette tilfellet ikke er et godt prinsipp å samle inngrepene mest mulig.
NVE ber om at Statnett utreder en ny trasé lenger opp på fjellet med utgangspunkt i innsendt
traséforslag fra grunneiere i Litledalen, se Kart 2 over. Etter NVEs mening er det ikke tilstrekkelig at Statnett kun ser på en justering av meldte trasé til å gå lenger opp i dalsiden, men vil kreve at Statnett ser på en trasé som legges utenom selve Litledalen opp på fjellet, og at Statnett utreder om ny trasé også kan trekkes lenger bort/bort fra skytebanen på Fikse og jordbrukseiendommer langs E134.
Vindafjord kommune ber om at trasé 3.0 justeres ved Nerheim næringsområde der traseen møter 4.0 og 4.1 som vist med grønt, se Kart 3. Vindafjord kommune ber Statnett se på om det er mulig å flytte ledningen til det som er satt av som friområde markert med lysegrønt.
NVE ber Statnett om å se hvorvidt det er mulig å tilpasse traseene slik Vindafjord kommune foreslår.
Alternativ 3.1 – Vindafjord
Vindafjord kommune m.fl. har bedt om at det utredes hvorvidt alternativ 2.0 kan kombineres med alternativ 3.1 der disse møtes i Sandeid, og at nordlige del av 3.1 dermed utgår. Det har kommet innspill fra grunneiere på Helgeland der de ikke ønsker enda en ledning med nærføring gjennom dalen.
Statnett ønsker selv å utrede et kombinasjonsalternativet 2.0-3.1 fra der de to ledningen møtes i Sandeid, og å ta ut nordre del av 3.1.
NVE ber om at Statnett utreder dette kombinasjonsalternativet, men at hele traseen for alternativ 3.1 beholdes for kombinasjonsalternativ 3.0-3.1 og utredes videre.
Alternativ 4.0 – Vindafjord og Tysvær
Det har kommet inn innspill på at ledningen i Ølen i Vindafjord vil gå tett opp til boliger, NVE ber om Statnett ser på muligheten for å justere traseen slik at den best mulig tilpasses bebyggelsen.
Det har kommet innspill fra grunneiere av det planlagte hyttefeltet Giskavik/Hamn på østsiden av Skjoldastraumen om at trasé 4.0/4.1 vil komme i konflikt med området som i kommuneplanen i Vindafjord er avsatt til hyttebygging og er under detaljregulering.
NVE ber om at Statnett utreder hvorvidt det er mulig å justere traseen over dette området til å gå på oversiden av fylkesvei 515 for å trekkes bort fra hyttefeltet. Eventuelt se på andre muligheter for å trekke traseen bort fra det planlagte hytteområdet.
Grunneiere av både fritidsboliger og fastboende ved ilandføringen av ledningen ved Nesvegen, samt Tysvær kommune påpeker at kryssingen av Skjoldastraumen vil være uheldig visuelt og praktisk ved at traseen vil komme svært tett på bebyggelsen og legge begrensninger på eiendommene, samt at den vil komme nær/krysse viktige naturtyper ved Erlandstjørna og Erland Vest. Tysvær kommune har bedt Statnett se på muligheten for å flytte dagens ledning over Skjoldastraumen dersom meldte ledning blir bygget.
Statnett skriver i sin kommentar at de vil se på nye løsninger og muligheter for kryssing av
Skjoldastraumen og muligheten for fremtidig omlegging av dagens kryssing, men vil ikke avskrive noen løsninger på det nåværende tidspunkt.
Kart 3: Oversikt over Nerheim næringsområde, med friområde i grønt.
NVE ber Statnett følge opp uttalelsen sin, og se på hvorvidt ilandføringen bedre kan tilpasses
bebyggelse, jordbruk og naturtyper. NVE vil imidlertid ikke legge utredningsbegrensninger på Statnett i dette området, da det er et utfordrende område å eventuelt skulle bygge i, og alle muligheter må kunne vurderes.
Alternativ 5.1 – Tysvær
Grunneierne Torbjørn Svinelid og Anne Karin Røssbø ber om at traseen bli justert lenger mot vest av hensyn til beiteareal og edellauvskog ved Svinali og sørover til den treffer eksisterende ledning, se Kart 4.
NVE ber om at Statnett se på hvorvidt det er mulig å flytte traseen som foreslått og eventuelt utrede dette som alternativ.
Sjøkabel
NVE mener det ikke vil være beslutningsrelevant å få utredet sjøkabel hele veien fra Blåfalli eller Sauda til Gismarvik eller Håvik. NVE mener likevel at det vil være beslutningsrelevant å få fremlagt forventede kostnadstall og en vurdering av tekniske forhold knyttet til bruk av kortere
kabelalternativer som mange høringsparter ønsker utredet. NVE vil be Statnett beskrive
sjøkabelalternativer over Åkrafjorden og Karmsundet. Beskrivelsen skal inkludere nødvendige anlegg, estimerte investeringskostnader, tekniske og miljømessige fordeler og ulemper knyttet til en slik løsning.
Traséalternativer som ikke skal utredes videre
Det har kommet innspill som viser til store negative konsekvenser innenfor flere temaer for enkelte traseer. NVE mener at det for disse traseene finnes alternativer hvor det er mulig å finne løsninger med lavere konfliktnivå, og velger derfor å be Statnett ta disse traseene ut av det videre utredningsarbeidet.
Alternativ 4.1 og 4.1a
Statnett skriver i sin kommentar til høringsuttalelsene at de ikke ønsker å gå videre med alternativ 4.1 som følge av høringsinnspill og friluftsliv og visuelle virkninger. NVE er enig i denne vurderingen, og mener Statnett ikke skal jobbe videre med dette alternativet. Det gjør også at delalternativ 4.1a også utgår og siste del av alternativ 2.0 fra der alternativet møter alt. 3.0 i Sandeid. Dette er i tråd med innspill fra blant annet Rogaland fylkeskommune, Rogaland turistforening og Friluftsrådet.
Kart 4: Forslag til justert trasé
Alternativ 4.2
Statnett skriver i sin kommentar til høringsuttalelsene at de ikke ønsker å gå videre med alternativ 4.2 som følge av høringsinnspill og hensyn til boliger, landskap og kulturminner. Alternativet fremstår etter NVEs vurdering som svært konfliktfylt over Nes både med hensyn til bebyggelse, jordbruk og kulturminner, samt over Skjold, og vi mener det er sannsynliggjort at det finnes alternativ med lavere konfliktnivå og som også lettere kan justeres. Dette er i tråd med innspill fra Rogaland
fylkeskommune, Vindafjord kommune, grunneiere og interessegrupper.
I utredningsprogrammet til Haugaland Kraft Nett for ny 132 kV ledning Ølen—Våg (Bratthammar) vil NVE be om at de utreder alternativ 1b. Dette alternativet går parallelt med Statnetts meldte 420 kV ledning i trasé 4.0—4.2, og det er vist til fordeler ved parallelføring dersom man viderefører alternativ 4.2. Det har imidlertid kommet innspill om at konsekvensene for friluftsliv og jordbruk vil bli store også ved en parallelføring på denne strekningen. De største konfliktpunktene for alternativ 4.2 i Statnett sin melding er imidlertid kryssingen av Skjoldafjorden og traseen på Nes som uansett ikke sammenfaller med Haugaland Kraft Nett sin foreslåtte trasé. Konflikten er her størst med hensyn til kulturminner, landbruk og visuelle virkninger. NVE er derfor enig i Statnetts vurdering av alternativ 4.2, og mener at det ikke er grunnlag for å utrede alternativet videre da vi mener det finnes alternativer med mindre konfliktpotensial.
Tiltakets virkninger for miljø og samfunn Landskap og visuelle virkninger
Flere høringsparter er opptatt av hvilke virkninger for landskapet en ny kraftledning kan gi, særlig med hensyn til fjordlandskapet og kryssing av Åkrafjorden, Skjoldafjorden, Førlandsfjorden, Førresfjorden og Karmsundet, fjellandskapet i turområdet i Etnefjellene, samt kulturlandskapet i Litledalen i Etne.
NVE vil i utredningsprogrammet sette krav om at Statnett beskriver landskapet i de berørte områdene, der en omtaler landskapstyper og hvordan anleggene kan påvirke landskapsverdiene og oppfattelse av landskap, natur- og kulturmiljø. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep, som for eksempel parallelle kraftledninger. Med anlegg menes kraftledning, transformatorstasjoner, veier, riggplasser, massedeponier og eventuelle andre permanente bianlegg som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Landskapet skal beskrives i henhold til Nasjonalt referansesystem for landskap.
Bruk av visualisering er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene. NVE mener at visualiseringer gir god innsikt i hvordan en kraftledning/transformatorstasjon vil påvirke landskapet.
Visualisering bidrar også til at berørte interesser lettere kan forstå størrelsesforhold mellom
kraftledninger og omgivelsene, i tillegg til å se hvor traseene planlegges. NVE setter alltid krav om visualiseringer i forbindelse med utredning av store kraftledninger, og vi har fått flere innspill om visualiseringspunkter, bl.a. fra Etne kommune og Bergen og Hordaland Turlag:
Kryssing av Åkrafjorden sett fra innover i Åkrafjorden og Alsåker.
Kryssing av Skjoldastraumen sett fra Giskevik/Hamn, bebyggelsen i Nesvegen og broen over Skjoldastraumen.
Kryssing av Førlandsfjorden.
Kryssing av Førresfjorden.
Kryssing av Karmøysundet.
Ledningsføring ut av Matersdalen.
Trasé 1.1 ved Bergstølsvatn, sett fra vestsiden av vatnet.
Fra E134 i Stordalen, blant annet kryssing av Stordalsvatnet.
Trasé 3.0 gjennom Litledalen sett fra begge sidene av vatnet og innerst i dalen fra Onstein/Gunnegjerde.
Trasé over 2.1 over Skarstølen/Løkjelsvatn.
Kryssing over Sandeid, alternativ 3.1 og 2.0-3.1.
Trasé 3.1 gjennom Gjerdesdalen.
I tillegg til de nevnte visualiseringene skal Statnett i samarbeid med berørte kommuner vurdere representative fotostandpunkt langs traseene. Aktuelle områder kan være fra bebyggelse, ferdselsårer, særlige viktige friluftsområder og kulturmiljøer som blir berørt av tiltakene. Dersom det søkes alternative traseer skal kravene om visualisering være dekkende også for disse. Teoretiske
synslighetskart skal ikke benyttes som visualiseringsmetode, da dette etter NVEs vudering ikke gir et riktig inntrykk av kraftledningens påvirkning på landskapet.
Bergen og Hordaland Turlag har bedt om 3D-visualisering av tiltakene. Vi har god erfaring med at Statnett bruker 3D-visualisering i konsesjonssøknadene sine, og at dette brukes både som
arbeidsredskap for Statnett og konsesjonsmyndighetene, og som kommunikasjonsmiddel mot interesserte/berørte parter. Vi forutsetter at Statnett også bruker 3D-visualisering i tillegg til tradisjonell bildevisualisering i denne saken.
Flere høringsinstanser påpeker ledningens virkning for friluftslivet, spesielt i Etnefjellene og Matre, opplevelsesverdi og kulturmiljø og –minner. NVE er enig i dette og mener dette er ivaretatt gjennom de ulike fagtemaene i utredningsprogrammet. I tillegg kan visuelle virkninger ha betydning for vurderingen av virkninger for andre fagtema og vurderingene av visuelle virkninger skal derfor ses i sammenheng med vurderingene for «kulturminner og kulturmiljø», «friluftsliv», «reiseliv» og
«nærings- og samfunnsinteresser».
Kulturminner og kulturmiljø
Utredningen av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljøer skal bygge på eksisterende kunnskap og dokumentasjon. For strekninger eller områder hvor gjennomgang av dokumentasjon og kontakten med myndigheter/lokalkjente viser stort potensial for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminne, skal vurderingene i nødvendig grad suppleres med befaringer på barmark. I
utredningsprogrammet har NVE også krevd at potensiale for funn av ukjente, automatisk fredete kulturminner skal angis. Kravene omfatter både de enkelte objektene som SEFRAK-registrerte bygg, og kulturmiljøer.
NVE ber i utredningsprogrammet om at både kulturminnene og kulturmiljøene skal beskrives, verdivurderes og kartfestes. Dette er i tråd med uttalelsene angående kulturminner. Utredningen skal blant annet benytte Riksantikvarens veileder om kulturminner og kulturmiljø i konsekvensutredninger.
Det blir oppfordret til å benytte seg av blant annet lokale kilder i utredningsarbeidet, noe NVE også mener er hensiktsmessig. NVE mener at dette vil gi oss god informasjon om hvilke virkninger anleggene kan få for kulturminner og kulturmiljø. Vi minner om at utredningene skal høres, slik at høringspartene vil få anledning til å uttale seg til utredningene. Utredningen om kulturminner og landskap skal sees i sammenheng.
Fylkeskommunen i Rogaland mener at arkeologiske registreringer etter kulturminneloven § 9 er en del av utredningsarbeidet. I utredningsarbeidet er det tilstrekkelig å gjøre overflateregistreringer, men undersøkelsesplikten må være oppfylt senest i forbindelse med høring av konsesjonssøknad og før konsesjonsvedtak. NVE legger til grunn at Statnett skal beskrive kjente automatisk fredede, vedtaksfredede og nyere tids kulturminner og kulturmiljøer. For kulturminneundersøkelser etter kulturminneloven § 9, er det NVEs vurdering en etablert praksis at dette bør gjennomføres etter at eventuell konsesjon er gitt. Det er etter vår oppfatning unødvendig ressursbruk å kreve gjennomføring av § 9-undersøkelser før konsesjon er gitt, da det foreligger mange alternative traseer. Det er kostbart og lite formålstjenlig å foreta utgravinger og prøvestikk før en vet hvilke punkter som faktisk blir direkte berørt. NVE mener at en kartlegging av kjente kulturminner og vurdering av potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner, vil gi et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for vurderingen av virkninger for kulturminner. NVE mener dette er i tråd med føringer i forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover, som sier at konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne, jf. § 7.
I en eventuell konsesjon, kan det settes vilkår om utarbeidelse av miljø-, transport og anleggsplaner, og det er vanlig praksis i kraftledningssaker at slike detaljplaner ikke godkjennes av NVE før det er gjennomført kulturminneundersøkelser etter kulturminnelovens § 9. Mastepunkt fastsettes ikke i et vedtak og det er stort rom for å unngå direkte konflikt med kulturminner. Kulturminneinteressene vil således bli ivaretatt selv om det ikke er gjennomført detaljerte registreringer før konsesjonsvedtak er fattet. Kunnskap om potensialet for funn av hittil ukjente automatisk fredede kulturminner, i tillegg til dokumentasjon om kjente eksisterende kulturminner og kulturmiljøer, vil danne et godt nok
beslutningsgrunnlag.
Friluftsliv
NVE har i utredningsprogrammet stilt krav om at det skal redegjøres for viktige friluftsområder som berøres av anleggene og at dagens bruk av områdene skal beskrives. NVE har mottatt innspill på at virkningene for friluftsliv knyttet til utføringen fra Blåfalli i Matrefjellene og spesielt ved
Bergstølsvatnet, Ingahogg og Myrdalsvatnet, Åkrafjorden (alle i Kvinnherad), Etnefjellene, spesielt området Olalia, Skarstøl, Løkjelsvatn, Prestabotn/Nordre Bjørndalen (alle i Etne), Saudafjellene og Vatsfjellene (Vindafjord) må utredes og beskrives. NVE viser til at Statnett skal beskrive virkningene for friluftsliv i kraftledningens influensområde, og legger til grunn at denne vurderingen inkluderer omtale av hvilke viktige friluftsområder som kan bli indirekte berørt av ledningen, herunder områdene påpekt av høringsinstansene.
Statnett opplyser at de vil benytte Miljødirektoratets håndbok M98-2013 for å kartlegge og verdsette friluftsområder, noe som er i tråd med innspill fra Bergen og Hordaland turlag. NVE har anbefalt nevnte håndbok, i tillegg kan Miljødirektoratets håndbok M18-2001 «Friluftsliv i
konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven» benyttes i utredningsarbeidet, og vi forutsetter at Statnett vurderer hvorvidt eksisterende kunnskap er tilstrekkelig, og om nødvendig supplere med ny informasjon. Håndboken gir en detaljert beskrivelse av medvirkning i kartleggingsarbeid av friluftsliv.
NVE har lagt til grunn at informasjon om friluftsliv skal innhentes fra lokale og regionale myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og andre lokalkjente.
Innspillene fra høringspartene om at virkningene for friluftsliv knyttet til de tidligere nevnte områdene må utredes, anses ivaretatt gjennom kapittelet «Friluftsliv» i utredningsprogrammet. NVE forutsetter at Statnett kontakter berørte kommuner i utredningsarbeidet for å innhente lokalkunnskap om relevante områder, og relevant tilgjengelig informasjon.
Naturmangfold
Gjennom høringen av meldingen har NVE fått mange innspill om naturmangfold i områder som kan bli berørt av anleggene. I områder der eksisterende dokumentasjon er mangelfull med hensyn til å beskrive virkninger av tiltaket, skal informasjonen suppleres med nye feltregistreringer. NVE mener dette kravet imøtekommer høringsuttalelse som har bedt om en supplering av virkninger for bl.a. fugl.
Iht. forskrift om konsekvensutredninger skal det tas utgangspunkt i eksisterende dokumentasjon og suppleres med feltarbeid der informasjonen er mangelfull.
Kravene fra høringsinstansene om utredning av naturmangfold vil dekkes av utredningsprogrammet.
Det er imidlertid viktig å påpeke at utredninger av virkninger av kraftledninger og
transformatorstasjoner ikke vil gi en full kartlegging av naturmangfoldet verken i traseene eller i omkringliggende områder. Utredningene skal gi beslutningsrelevant informasjon og det skal fokuseres på truede og sårbare arter og arter, som av erfaring, forventes å bli særlig påvirket av denne type anlegg. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfoldet skal fremstilles i form av et temakart i tillegg til den skriftlige beskrivelsen.
NVE har i utredningsprogrammet valgt å dele opp temaet naturmangfold i deltemaene «naturtyper og vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» og «samlet belastning». For deltemaene «naturtyper og
vegetasjon», «fugl», «andre dyrearter» skal det vurderes hvordan anleggene kan påvirke kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf. Norsk rødliste 2015. For fugl skal det videre vurderes hvordan tiltaket kan påvirke artenes adferd og bestand gjennom forstyrrelser, kollisjoner, elektrokusjon og
redusert/forringet økologisk funksjonsområde. Det skal legges spesielt vekt på fuglearter som kan være utsatt for kollisjon med fjordspenn.
NVE mener en konsekvensutredning basert på de konkrete punktene om naturmangfold i utredningsprogrammet vil danne et godt beslutningsgrunnlag for vurderinger rundt temaet.
Fylkesmannen i Hordaland har bedt om at det utarbeides et eget kapittel om samlet belastning for naturmangfold. Bergen og Hordaland turlag har også bedt om dette, og mener at ny ledning Blåfalli/Sauda—Gismarvik/Håvik må sees i sammenheng med oppgraderingen av ledningene Mauranger—Samnanger og Blåfalli—Sauda og Haugaland Kraft Nett sin 132 Ølen—Våg
(Bratthammar), og Statnetts og Hardanger Energi sine planer om hhv. forsterkning og bygging av nytt nett mellom Mauranger og Eidsfossen og Eidesfossen og Herand. I henhold til naturmangfoldloven § 10 skal en offentlig myndighet (jf. § 7) «(…) vurdere påvirkningen på et økosystem ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Selv om ikke NVE foretar en samtidig behandling av Mauranger–Samnanger og Herand–Mauranger-prosjektet, vil NVE vurdere samlet belastning på naturmangfoldet, der eksisterende og planlagte energianlegg er med i vurderingen. NVE har lagt inn et krav i utredningsprogrammet om at Statnett skal vurdere om kjente tiltak i området samlet kan påvirke forvaltningsmålene for en eller flere truede eller prioriterte arter, og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper. I tillegg skal det vurderes om tilstanden og bestandsutviklingen kan bli vesentlig berørt.
I sin uttalelse konstaterer Fylkesmannen i Rogaland at de meldte traseene krysser flere vann og/eller vassdrag. Fylkesmannen viser til vannressursloven og påpeker at det ved vassdrag med årsikker vannføring skal opprettholdes et avgrenset, naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Fylkesmannen mener det i konsekvensutredningen må beskrives hvordan kantvegetasjon langs berørte vassdrag blir ivaretatt der krysninger er aktuelt. Fylkesmannen mener videre at forekomster av fremmede arter (svartelistede arter) i tiltaksområdet må vurderes grundig, og viser videre til fylkesmannens Handlingsplan mot framanda skadelege artar i Rogaland fra 2011.
NVE vil derfor i konsekvensutredningsprogrammet stille et særskilt krav om konsekvenser ved kryssing av vann og/eller vassdrag utredes, og hvordan kantvegetasjon langs berørte vassdrag blir ivaretatt der krysninger er aktuelt. Svartelistede arter vil også settes opp som et eget undertema.
NVE viser for øvrig til kapittel 3.2 om «prosess og metode» og «avbøtende tiltak og transport», hvor NVE presiserer nytten av å se flere delutredninger i sammenheng for å få et bedre
beslutningsgrunnlag. Når det gjelder utredningen av naturmangfold, bør denne særlig sees i sammenheng med vurderinger av verneområder under temaet «arealbruk».
Arealbruk
Det har kommet mange innspill som omhandler arealbruk med hensyn til beslaglegging av og virkninger for landbruksareal, blant annet i Litledalen (Etne), Gjerdesdalen (Vindafjord), i
Skjoldastraumen (Tysvær) og Fosen i Karmøy. Det har også kommet innspill fra Vindafjord kommune med hensyn til område avsatt til industriformål i Ølen der trasé 3.0, 4.0 og 4.1 møtes.
Hattelandkonsernet skriver at de vurderer et kurs- og konferansesenter ved Torsgruva i Øvre Vats.
Etne skyttarlag og Etne jeger- og fiskarlag påpeker at ledningen i trasé 3.0 vil kunne påvirke driften og bruken av Fikse skytebane, og ber Statnett ta hensyn til dette.
Geir Magne Torvestad i Ølensvåg skriver at han er redd for at nye ledninger skal legge begrensninger for utvikling av næringsareal på eiendommen hans, og ønsker at ledningen plasseres i utmark/høyt til fjells slik at en unngår eventuelt næringsareal.
Nagelfondet, Modolf Haraldseid, Jan Arne Stueland og Ingemar Hjartåker skriver at slik ledningen er tegnet inn nå, vil den gå over det som er under detaljregulering for hyttebygging i Giskavik/Hamn i Vindafjord, og at ledningen må flyttes. NVE vil be Statnett se på muligheten for å legge traseen på oversiden av veien for å unngå det planlagte hyttefeltet, se kapittel 3.4.1.
NVE vil også sette krav om at Statnett beskriver forholdet til Haugaland Kraft Nett sitt meldte tiltak Ny 132 kV Ølen—Våg—Bratthammar (Spanne) der traseene går parallelt, og forutsetter at Statnett og Haugaland Kraft Nett samarbeider om utredninger der traseene er planlagt parallelt, og temaer overlapper hverandre.
I utredningsprogrammet er det et eget punkt som ivaretar arealbruk. Under dette punktet om arealbruk er det lagt inn at dagens arealbruk i de berørte områdene, og eventuelle konflikter i både anleggs- og driftsfasen og avbøtende tiltak skal redegjøres for. NVE mener dette punktet ivaretar kravene fra høringsinstansene.
Etne kommune har bedt om at virkninger for nærføring til Etneelva som vernet vassdrag og nasjonal lakseelv blir utredet. Tysvær kommune har også påpekt at alternativ 5.0 er tegnet inn gjennom Haugevassdraget (Høievassdraget) som er et vernet vassdrag. Fylkesmannen i Rogaland påpeker at traseene er tegnet inn gjennom de vernede vassdragene Åbøvassdraget, Haugevassdraget,
Vikedalselva og Etnevassdraget. Samt at flere høringsinstanser påpeker nærføring til verneområder.
Under punktet om arealbruk er det lagt inn at områder som er vernet eller planlagt vernet etter naturmangfoldloven, kulturminneloven, og/eller plan- og bygningsloven, og vassdrag vernet etter Verneplan for vassdrag som blir berørt av anleggene skal beskrives og vises på kart. Det skal i tillegg vurderes hvordan tiltaket eventuelt vil kunne påvirke verneverdiene og verneformålet i anleggs- og driftsfasen. NVE mener at dette punktet ivaretar krav fra Etne kommune m.fl.
NVE vil kreve at Statnett ser utredningene om arealbruk og næring- og samfunnsinteresser i sammenheng.
Nærings- og samfunnsinteresser Lokalt og regionalt næringsliv
Sauda, Etne, Vindafjord og Tysvær kommuner er positive til en ny ledning for å sikre industri og næringsutviklingen til i kommunene. Sauda kommune er opptatt av at Statnett ser på mulighetene for å benytte seg av lokale entreprenører under anleggsarbeidene, og hvorvidt det er mulig å legge fiber i sammenheng med ledningen da dette vil være attraktiv med tanke på næringsliv og industri i kommunen.
NVE vil sette et generelt krav om at eventuelle virkninger for eksisterende virksomheter eller kjente planer om utvikling av nytt næringsliv, må beskrives. For denne saken, er dette er utvilsomt nært knyttet til vurderingen rundt behovet for ledningen.
Reiseliv
Hordaland fylkeskommune har bedt om en utredning av virkninger for reiseliv. Etne kommune påpeker at Åkrafjorden er et viktig fjordlandskap med en voksende turistnæring. Mange
høringsinstanser påpeker også Matre- og Etnefjellene, og områdene i Sauda berørt av alt. 2.1, som viktige friluftsområder med stor utfart fra hele Haugalandet og Sunnhordland.
NVE vil be Statnett vurdere eventuelle konsekvenser for lokalt og regionalt reiseliv. Dette skal sees i sammenheng med utredningen om friluftsliv.
Landbruk
Mange høringsinstanser både offentlige og private har påpekt at en ny ledning kan gi negative
konsekvenser for jord- og skogbruk, og har bedt om at dette må utredes og tilpasses, blant annet ved at masteplassering tilpasses møkkspreiing. Dette gjelder for alle kommunene. NVE vil be om at
landbruksaktivitet som kan bli vesentlig berørt av tiltakene skal beskrives, videre skal virkninger som driftsulemper og båndlagt areal vurderes. NVE legger til grunn at konsekvensutredningen også omtaler eventuelle positive ringvirkninger for landbruket. Denne utredningen skal sees i sammenheng med utredningen om areal.
Tekniske anlegg, kommunikasjonssystemer og infrastruktur
Statens vegvesen planlegger ny E39 og E134 og flere av Statnetts traséalternativene kan komme i berøring med planlagt veitrasé. NVE vil be Statnett ha dialog med Statens vegvesen i det videre utredningsarbeidet for traseer, for å koordinere de ulike prosjektene og å unngå at de ulike prosjektene legger hindringer for hverandre. NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at Statnett skal
beskrive nærføring eller kryssing av fylkes- og riksveier, og at konsekvenser skal vurderes i tillegg til en vurdering av tilpasninger i anleggs- og driftsfasen. NVE anser dette som dekkende.
Luftfart
Avinor har vist til gjeldende regelverk for merking av luftfartshindre og opplyser at fjordspenn må merkes. De viser også til at Håvik transformatorstasjon ligger innenfor hinderflaten til Haugesund lufthavn Karmøy. NVE har et eget punkt om luftfart i utredningsprogrammet, med blant annet en redegjørelse for hvilke spenn som må merkes. Statnett skal også utrede forholdet til Haugesund lufthavn Karmøy og lavtflygende helikoptertrafikk. Avinor skal kontaktes i dette arbeidet.
Elektromagnetiske felt
I tråd med anbefalte utredningsnivå fra Statens strålevern, vil NVE sette krav om at Statnett kartlegger om det finnes bygg som vil bli eksponert for elektromagnetiske felt over 0,4 mikrotesla i
årsgjennomsnitt. Denne magnetfeltverdien er ikke en tiltaksgrense eller en absolutt grenseverdi, men et utredningsnivå. NVE vil sette krav om at Statnett inkluderer magnetfelt fra eksisterende ledninger der de meldte ledningene parallellføres med disse. Det skal fremgå hvilke typer bygg (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager og andre bygg) som eventuelt vil få magnetfeltverdier over utredningsnivået. Omfanget av eksponeringen skal beskrives og tallfestes. Dersom bygg får magnetfeltverdier over utredningsnivået på 0,4 mikrotesla, skal det vurderes tiltak for å redusere feltene til under 0,4 mikrotesla. Med bygg menes i denne sammenheng boliger, skoler og barnehager.
NVE ber også om at tiltakshaver oppsummerer eksisterende kunnskap om kraftledninger og helse.
NVE anser at temaet elektromagnetiske felt i tilstrekkelig grad blir ivaretatt gjennom fastsatt utredningsprogram. En utredning i henhold til disse kravene vil besvare innspill fra grunneiere i Litledalen m.fl. angående elektromagnetiske felt.
Forurensing
Fylkesmannen i Rogaland mener at forekomster av fremmede arter (svartelistede arter) i
tiltaksområdet må vurderes grundig, og viser videre til fylkesmannens Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland fra 2011. Rogaland fylkeskommune v/ fylkesrådmannen mener
konsekvenser for vannmiljø må også utredes og behov for mulige avbøtende tiltak må omtales. De anmoder tiltakshaver om å bruke Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016- 2021) i utredningsarbeidet.
I utredningsprogrammet vil NVE sette krav om at mulige konsekvenser for vannmiljø utredes.
Sikkerhet og beredskap
NVE har satt krav om at det skal beskrives om virkningene av anleggene, eller skade på anleggene, kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for samfunn eller miljø. Dimensjonering og plassering av anleggene med tanke på fremtidige ekstremværhendelser skal beskrives og vurderes. I dette kapittelet skal også klimalaster, fare for ising, vindforhold, skred- og rasfare på relevante strekninger, og potensiell risiko for skade på nærliggende bebyggelse utredes.
4 Utredningskrav som ikke er inkludert i utredningsprogrammet
Noen høringsinstanser har fremmet krav om utredninger som NVE ikke mener er beslutningsrelevante for å avgjøre konsesjonssaken. Disse kravene vil ikke bli tatt med i utredningsprogrammet:
Traséalternativer
Grunneier Knut Erik Gjerde i Gjerdesdalen i Vindafjord, ønsker at alternativ 3.1 gjennom
Gjerdesdalen blir lagt på eksisterende master/trasé på østsiden av vannet. Statnett har vurdert en trasé parallelt med dagens ledning, men har forkastet denne på grunn av terrenget og plass til en ny traseen.
NVE er enig i at det ikke er grunnlag for å utrede dette alternativet videre.
Sjøkabel/kabel
NVE har mottatt flere innspill på at sjøkabel må utredes, blant annet fra Bergen og Hordaland turlag, Forum for Natur og Friluftsliv, Beate og Georg Tycho Storesund m.fl. og Hordaland fylkeskommune.
Hordaland fylkeskommune har bedt om at bruk av sjøkabel utredes på lik linje med øvrige alternativer på land.
Beate og Georg Tycho Storesund mener det bør utredes et alternativ der ledningen bygges som
kombinert sjø- og jordkabel, blant annet med kabel langs E134, kabel i tunnelene som knytter sammen Tysvær, Karmøy og Haugesund, også kalt T-forbindelsen, eller ved å følge gassrørledningen Kårstø—
Kalstø. De mener gasstraseen fra Øst-Karmøy også kan være aktuell for jordkabel, T-forbindelsen og så tilknytning til Nordsjøen.
NVE vil vise til Stortingsmelding nr. 14. (2011-2012) «Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet» (heretter kalt «nettmeldingen»), hvor det legges føringer for utredning og bruk av sjøkabel og jordkabel i sentralnettet. Av denne går det frem bl.a. at bruk av kabel alltid skal omtales i søknader om bygging av kraftledninger. Videre går det frem at «Hvor grundig alternativ med kabling utredes skal tilpasses hva som kan være beslutningsrelevant og i tråd med gjeldende prinsipper for bruk av kabling, (…). Det vil blant annet si at for sentralnettet vil en full konsekvensutredning av lengre strekninger med kabel sjeldent være aktuelt».
NVE tolker nettmeldingen slik at en fullverdig utredning av sjøkabel mellom Blåfalli—
Gismarvik/Håvik og Sauda—Gismarvik/Håvik eller bruk av jordkabel på enkelte strekninger, ikke vil være i tråd med prinsippene som referert til ovenfor.
Med hensyn til jordkabel og samkoordinering av infrastruktur som foreslått av Storesund, oppfordrer NVE generelt sett til samkoordinering av infrastrukturprosjekter der dette er mulig. Nettmeldingen slår imidlertid fast at sentralnettet skal bygges som luftledning, bortsett fra i tilfeller der dette er teknisk vanskelig eller umulig, ekstrakostnader for kabling av delstrekninger kan forsvares med særlige miljøgevinster eller gi vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. NVE kan ikke se at løsningene Storesund foreslår inngår i noen av de ovennevnte unntakene. Løsningene vil
erfaringsmessig være teknisk mer komplisert med hensyn til sikkerhet og beredskap for både veinettet og strøm med tanke på blant annet brannsikkerhet, og økonomisk kostbare. NVE vil derfor ikke be Statnett utrede noen av alternativene foreslått av Storesund.
NVE mener at utredning av kortere kabelstrekninger kan være beslutningsrelevant, se kapittel 3.4.2.
Lokalisering av Hydro Aluminium sin produksjon
Kravet om at det skal utredes hvorvidt Hydro Aluminium kan legge pilotanlegget og senere
fullskalaanlegget på Husnes, og dermed gi en annen ledningsføring for Statnett, ligger utenfor NVE sin myndighet å kreve og vurdere. Dette vil primært være et krav til Hydro Aluminium i den
innledende fasen av prosjektet. NVE legger til grunn at Hydro Aluminium har vurdert ulike løsninger andre steder der de har infrastruktur tilgjengelig for pilotprosjektet og et eventuelt fullskalaanlegg.
5 Oppsummering
På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram, innkomne merknader og egne vurderinger har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte byggingen av 420 kV kraftledningen mellom Blåfalli/Sauda og Gismarvik/Håvik.
Utredningsprogrammet er tematisk oppdelt og omtaler både problemstillinger som skal belyses og fremgangsmetoder som skal benyttes. I utredningsprogrammet er det først et kapittel om prosess og metode, som er relevant for alle temaene. Videre i utredningsprogrammets kapittel 3.4 gis det krav til hvilke traseer og alternativer som skal utredes videre, og i kapittel 3.5 setter NVE rammene for utredning av relevante fagtema.
Når det gjelder de ulike fagtemaene som skal utredes, har NVE tatt utgangspunkt i tidligere fastsatte utredningsprogram for denne type tiltak. I tillegg til de traseene og transformatorstasjonene Statnett
