D ET N ORSKE V ERITAS
Rapport
Tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden
Sandefjord Kommune
Rapportnr.: 2010-0714/DNV Referansenr.: 12NT2ZH-3
Rev. 01, 2011-06-14
Innholdsfortegnelse
KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1
1 INNLEDNING ... 18
2 SANDEFJORDSFJORDENS HISTORIKK... 19
3 MILJØMÅL FOR SANDEFJORDSFJORDEN ... 24
4 INNDELING I DELOMRÅDER AV SANDEFJORDSFJORDEN... 29
5 UNDERSØKELSER PÅ LAND - URBAN AVRENNING SOM POTENSIELL KILDE TIL FORURENSNING AV SJØBUNNEN ... 31
5.1 Bakgrunn for undersøkelser på land ... 31
5.2 Tidligere gjennomførte undersøkelser av urban avrenning... 32
5.3 Material og metode for undersøkelser på land i Sandefjord ... 32
5.4 Resultater fra undersøkelser på land ... 37
5.5 Diskusjon – undersøkelser på land... 41
5.5.1 Avrenning fra land som kilde til forurensning av Sandefjordsfjorden ... 41
5.5.2 Tilførsler av partikulært materiale til Sandefjordsfjorden ... 43
5.5.3 Varighet av evt. utførte sedimenttiltak i Sandefjordsfjorden ... 45
6 UNDERSØKELSER I SJØ... 47
6.1 Sedimentundersøkelser ... 47
6.1.1 Planlegging og prøvetaking av sediment... 47
6.1.2 Resultater fra sedimentprøvetaking ... 51
6.1.3 Tilleggsundersøkelse av sedimenter utenfor Tranga ... 66
6.1.4 Vurdering av sjikt 0-1 cm mot sjikt 1-10 cm... 73
6.1.5 Vurdering av PCB og PAH ... 75
6.2 Aldersdateringer ... 81
6.3 Spredningsmønster - tracerundersøkelser ... 85
6.4 Sedimentfeller ... 88
6.5 Bestemmelse av Kd-verdier... 92
6.6 Undersøkelser av biota ... 94
6.6.1 Undersøkelser av torsk (torskelever) ... 94
6.6.2 Undersøkelser av krabber og blåskjell... 98
7 RISIKOANALYSE... 104
7.1 Trinn 1 - risikovurdering ... 104
7.2 Risikovurdering trinn 2 ... 106
7.2.1 Risiko - spredning... 106
7.2.2 Risiko - human helse ... 111
7.2.3 Risiko - økologiske effekter ... 115
7.3 Diskusjon - risikoanalysen ... 117
8 OPPSUMMERING AV DE UTFØRTE UNDERSØKELSENE ... 122
9 BEHOV FOR TILTAK... 125
10 TILTAKSVURDERINGER ... 126
10.1 Miljømål ”Svært god tilstand” (Ambisjonsnivå 1) ... 128
10.2 Miljømål ”God tilstand” (Ambisjonsnivå 2)... 131
10.3 Miljømål ”Moderat tilstand” (Ambisjonsnivå 3) ... 134
10.4 Oppsummering kostnader tiltak ... 138
10.5 Tiltak for området utenfor Tranga... 142
10.6 Plan for TBT-forurensning... 142
10.7 Null-alternativet ... 144
10.8 Kost-nytte beregninger for hvert delområde og hvert miljømål ... 144
10.8.1 Kostnad pr. gram miljøgifter som fjernes... 145
10.8.2 Kostnad for å oppnå miljømål ... 146
10.9 Foreslåtte tiltaks påvirkning på sjøbunnen... 148
10.9.1 Tilstanden i fjorden i dag... 148
10.9.2 Forventet tilstand i fjorden etter tiltak ... 149
11 FORSLAG TIL GJENNOMFØRINGSPLAN FOR TILTAK... 153
12 REFERANSER ... 155
Vedlegg 1: Rapporter fra alle utførte kjemiske analyser Vedlegg 2: Rapport fra blydateringer av sedimenter (DHI) Vedlegg 3: Inngangsparametre til risikomodellen
Vedlegg 4: Tildekking av forurensede sedimenter (beskrivelse av teknologien)
KONKLUDERENDE SAMMENDRAG
Tiltaksundersøkelsen viser at det foregår en spredning av miljøgifter og de spres til dels utover i fjorden forbi Tranga.
Det er ikke avdekket noen områder innenfor Tranga hvor en sikkert kan si at sedimentene ligger i ro og at det ikke tilføres forurensede sedimenter. Det tilsier at alle de områder som i dag er forurenset bør inngå i et tiltak.
Tiltaket vurderes å være rimeligst hvis forurensede sedimenter tildekkes, kostnader for en tildekking innenfor Tranga er anslått til mellom ca. 140 og 220 mill. NOK avhengig av hvilket miljømål som velges.
Innledning
Det Norske Veritas har i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt og Biologge utarbeidet en tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden på oppdrag av Sandefjord
kommune. Oppfølgingen av prosjektet har vært utført av Fylkesmannen i Vestfold og Sandefjord kommune.
Miljømål for Sandefjordsfjorden
For å kunne vurdere tiltak er det behov for å ha etablert miljømål for Sandefjordsfjorden.
Sandefjordsfjorden har pr. i dag ingen politisk vedtatte miljømål for forurensningssituasjonen i fjorden, dvs. for forurenset sjøbunn. Med Sandefjordsfjorden menes i denne sammenheng fjordområdet innenfor Tranga.
Det er i tidligere rapporter for Sandefjordsfjorden satt opp forslag til miljømål. I NIVA-
rapport nr 5912-2010 er det formulert forslag til miljømål med basis i vannforskriften. Som en del av arbeidet med tiltaksplan for Sandefjordsfjorden er det formulert miljømål med
utgangspunkt i forslag i nevnte rapport fra NIVA.
Grunnlaget for miljømålene er foruten vannforskriften, arbeidet med forurenset sjøbunn og mål for dette lagt i Stortingsmelding nr 12 (2001-2002) ”Rent og rikt hav” og Stortings- melding nr 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid”.
Innen oversiktlig tid vil man beholde den type arealbruk man har i dag i Sandefjordsfjorden.
Det betyr en kombinasjon av næringsvirksomhet (Jotun, Pronova etc.) med fergetrafikk (Color Line) og annen båttrafikk, boligområder og rekreasjon.
For å beskrive hva man har som overordnet miljømålsetning for Sandefjordsfjorden er det formulert en visjon for fjorden:
”Sandefjordsfjorden skal være en fjord for alle hvor vi kombinerer gode boområder og rekreasjon med skipstrafikk og næringsvirksomhet.”
Det er satt opp tre operasjonelle miljømål med forskjellige ambisjonsnivå for Sandefjordsfjorden:
Ambisjons-
nivå Miljømål Krav i sjø Krav på land
1
Svært god tilstand
Tilstandsklasse I i sedimenter skal oppnås. Dette er en tilstand som primært kan oppnås i upåvirkede områder.
Tilstanden skal oppnås senest 2012.
Ikke utslipp fra land som har negativ påvirkning på tilstanden. Dvs.
konsentrasjon av miljøgifter i partiku- lært stoff som tilføres sjø skal ikke overstige tilstandsklasse I.
2
God tilstand
Tilstandsklasse II i sedimenter skal oppnås.
Tilstanden skal oppnås senest 2012.
Ikke utslipp fra land som har negativ påvirkning på tilstanden. Dvs.
konsentrasjon av miljøgifter i partikulært stoff som tilføres sjø skal ikke overstige tilstandsklasse II.
3 Moderat
tilstand
Tilstandsklasse III i sedimenter generelt, hot spots må vurderes spesielt med henblikk på fare for
spredning/oppvirvling (risikovurderingen).
Tilstandsklasse III i sediment kan aksepteres hvis det forventes en positiv utvikling mot 2028 og man nærmer seg tilstandsklasse II.
Ikke utslipp fra land som har negativ påvirkning på tilstanden. Dvs.
konsentrasjon av miljøgifter i partikulært stoff som tilføres sjø skal ikke overstige tilstandsklasse II.
Det er satt en forholdsvis kort tidsfrist til 2012 for svært god og god tilstand, for å understreke at målsetningen for disse miljømålene er å få igangsatt tiltakene raskt og med det redusere negative effekter som følge av miljøgifter raskere. For moderat tilstand følger man
vannforskriftens mulighet til å utsette frist for måloppnåelse. Dette forutsetter god dokumentasjon og aksept for fristutsettelse.
Hvis man velger 2028 som tidsfrist vil de negative miljøeffektene vedvare over lengre tid enn om 2012 velges som tidsfrist.
TBT forventes å være mindre persistent enn de øvrige undersøkte miljøgiftene og det er derfor laget en trinnvis plan for forventet nedgang i sedimentkonsentrasjonen som har som mål å ende på tilstandsklasse III i 2020.
Inndeling i delområder
For å kunne håndtere et så stort undersøkelsesområde har det vært behov for å inndele det i delområder. Undersøkelsesomrrådet er delt inn i følgende delområder:
Område 1, KILEN, 105 000 m2
Innerst i fjorden, her inngår pilotprosjektet fra 2002 på ca 80 000 m2. Området har tilførsel fra Hegnabekken hvor det tidligere har vært avfallsplasser.
Område 2, INDRE HAVN, 420 000 m2
Dette er i store trekk havneområdet i Sandefjord. Det er flere store båtforeninger i havnen.
Område 3, MIDTRE HAVN, 580 000 m2
Området består av de viktigste industriene i Sandefjord (Pronova, Oleon, Jotun etc). Noen mindre boligområder ligger mellom industriene og et LNF-område (Landbruk, Natur og Friluftsområde).
Område 4, YTRE HAVN, 500 000 m2
Dette området er den ytterste delen som går ut til Tranga. Området domineres av boliger med noe næringsvirksomhet og en rekke småbåthavner.
Utførte undersøkelser og risikovurderinger
De utførte sedimentundersøkelsene innenfor Tranga i mai 2010 viser at hele undersøkelses- området er forurenset. Situasjonen for de øverste 10 cm av sedimentene kan kort
oppsummeres slik:
• PAH og PCB i sedimentene er i tilstandsklasse III-IV i de områder som er forurenset (deler av Indre, Midtre og Ytre havn).
• TBT i sedimentene er i tilstandsklasse V og til dels mer enn 10 ganger grenseverdien for klasse V i hele undersøkelsesområdet.
• Hg i sedimentene er hovedsakelig i tilstandsklasse IV-V i hele undersøkelseområdet.
• Cu og Pb i sedimentene er hovedsakelig i tilstandsklasse IV i Midtre og Ytre havn.
Dette gjenspeiler situasjonen i mange havneområder i dag med industri og skips- og båttrafikk.
Det som er noe overraskende er de høye kvikksølvkonsentrasjonene i sedimentene. Det er ikke fremkommet noen god forklaring til hva kilden til dette kan være ved gjennomgang av den historiske virksomheten i Sandefjordsfjorden.
Hvis en ser på hvor det er mest forurenset så peker delområdet Midtre havn og den vestlige delen av Ytre havn seg ut spesielt. I Midtre havn ligger hoveddelen av industrivirksomheten i Sandefjordsfjorden og Ytre havn grenser til dette området.
I hovedsak viser sedimentundersøkelsen at det foregår en forbedring av tilstanden i
sedimentene, det øverste laget er mindre forurenset enn dypere lag. Det finnes imidlertid to unntak:
• I delområdet Indre havn er det et område hvor det øverste laget (0-1 cm) er noe mer forurenset enn laget under (1-10 cm). Det finnes ingen sikker forklaring til dette, men mest nærliggende er at det ved noen tilfeller når skipene snur i dette området skjer en oppvirvling som tilfører sedimenter fra mer forurensede områder som legger seg øverst.
• I delområdet Ytre havn er det noen steder hvor det er den samme situasjonen som i Indre havn med et mer forurenset lag på toppen. Muligens kan den forholdsvis trange skipsleden være en bidragende årsak.
Det er ingenting som tyder på at det foregår store utslipp fra land som forårsaker at det øvre laget er mer forurenset på disse to stedene. Det som er positivt er at dette ikke gjelder de mest forurensede områdene, i Midtre havn som er mest forurenset er det øverste laget renere enn de dypere lagene.
Tilleggsundersøkelsen i september 2010 hvor det ble tatt sedimentprøver utenfor Tranga, viser at man finner PCB, Hg i tilstandsklasse III helt ut til 2,4 kilometer utenfor Tranga og også PAH, Cu og Pb til et godt stykke utenfor Tranga. TBT finner man i klasse IV og V utenfor Tranga og hele 6 km utenfor Tranga er TBT fortsatt i tilstandsklasse III.
Den utførte aldersdateringen viser at det skjer en langsom tilvekst av sedimenter, den
gjennomsnittlige sedimentasjonsraten er 2,5-3 mm/år innenfor Tranga. Det vil med andre ord kunne ta opp til 100 år før en har fått etablert en naturlig tildekking på 20-30 cm. I tillegg er dette et aktivt industri- og havneområde og en må derfor regne med fysiske inngrep i
sedimentene og påvirkning fra skipstrafikk. En kan derfor ikke forvente en jevn naturlig tildekking over tid innenfor Tranga.
Kartlegging av spredning av finkornige sedimenter ved hjelp av tracerpartikler som ble tilsatt ved Framnes nord og Framnes sør viser at tracerpartiklene (kornstørrelse som leire og fin silt)
spres både innover og utover i fjorden. Det er forholdsvis små mengder partikler som er funnet og dette tyder på at det er en langsom spredning av partikler men at det over tid kan bli betydelige mengder. Dette stemmer også overens med at sedimentene i hele undersøkelses- området er forurenset. Det tegner seg med andre ord et bilde av delområdet Midtre havn som en mulig hovedkilde til forurensningen og denne har siden langsomt spredt seg innover og utover i fjorden. Resultatet fra studien av tracerpartikler antyder at denne spredningen også foregår i dag.
Sedimentfellene som har vært utplassert i vannsøylen og på sjøbunnen bekrefter at det foregår en oppvrivling/spredning av sedimenter. De sedimenter som er funnet i fellene har omtrent tilsvarende konsentrasjoner av miljøgifter som bunnsedimentene i området hvor fellene har vært utplasssert. Sedimentfellene fanger med andre ord opp oppvirvlede bunnsedimenter. Det vil si at oppvirvling av forurenset sjøbunn er den viktigste kilden til partikulært materiale i vannkolonnen. Det ingen tydelig forskjell på konsentrasjonene av miljøgifter mellom feller som er plassert nær sjøbunnen og nær vannoverflaten, dvs. at de sedimenter man fanger opp nær vannoverflaten også er oppvirvlede bunnsedimenter.
Studiene av sammensetningen av PCB-7 og PAH-16 viser at det er samme type PAH og PCB i sedimentene i hele fjorden. Et unntak er funnet i Ytre havn utenfor Thorøya hvor det er en stasjon som avviker både for PAH og PCB. I tillegg er det en stasjon ca. 400 m utenfor Tranga som har en annen sammensetning av PCB-7 i overflatesedimentet. Slike avvik kan tyde på at det er en annen (lokal) kilde til forurensningen, hva slags kilde dette kan være er imidlertid ikke kjent.
Undersøkelsene av avrenning fra land viser at overvannsnettet tilfører partikulært materiale til fjorden. Følgende miljøgifter er funnet i tilstandsklasse III eller høyere i overvannsnettet med avrenning til fjorden:
• PAH og PCB (tilstandsklasse I-III)
• TBT (tilstandsklasse II-V)
• Cu (tilstandsklasse I-IV)
Overvannsnettet vil med andre ord kunne tilføre partikulært materiale som er mer forurenset enn de miljømål som er foreslått for sedimentene. Det kan noteres at Hg ikke er funnet i høye konsentrasjoner i overvannsnettet, dette tyder på at de høye konsentrasjonene funnet i
sedimentene i fjorden er historiske og at det ikke skjer en nevneverdig tilførsel i dag.
Basert på målingene fra sedimentfellene og aldersdateringen av sedimentene er det beregnet at 87-99 % av det som tilføres sedimentfellene kommer fra resuspensjon/oppvirvling av sedimenter i fjorden og den andre delen (1-13 %) er tilførsler fra land. Dette overensstemmer med tidligere observasjoner fra NIVA.
Tilførselsen fra land er med andre ord betydelig mindre enn det som kommer fra oppvirvling av sedimenter. Fortsetter tilførslene fra land med samme konsentrasjoner av miljøgifter vil imidlertid denne tilførslen ha innvirkning på eventuelle sedimenttiltak. Det er spesielt tilførselen av kobber (Cu) og tributyltinn (TBT) som vil kunne medføre en rekontaminering av en sanert sjøbunn innen få år, spesielt for TBT.
Analysene av torsk viser at innholdet av dioksinlignende PCB i torskelever var høyt og ca. 20 ganger over det som Mattilsynet bruker som grenseverdi. Mattilsynet hadde imidlertid kort tid
før denne undersøkelsen selv undersøkt torskelever innenfor Tranga og da fant man betydelig mindre dioksinlignende PCB (3 til 4 ganger over grenseverdi). Det vil derfor være av
interesse å følge opp dioksinlignende PCB i torskelever videre for å se om de høye verdiene i denne undersøkelsen kun er et enkelttilfelle. Sammenlignet med målinger av dioksinlignende PCB i torskelever i 1997 er de høye verdiene målt i denne undersøkelsen fortsatt bare
halvdelen av hva som ble målt da. Det tyder på at det tross alt er en forbedring over tid av dioksinlignende PCB i torskelever.
Krabber (krabbeinnmat og krabbeklør) og blåskjell inneholdt ingen miljøgifter som lå over nasjonale og internasjonale grenseverdier. Konsentrasjonen av miljøgifter i krabber og blåskjell gått ned betydelig i forhold til 1997.
Det er utført en risikoanalyse i henhold til SFTs (nå Klif) veileder for risikovurdering av forurenset sediment. I forkant av denne undersøkelsen ble det bestemt lokale Kd-verdier for sedimentene i Sandefjordsfjorden. Kd-verdien viser hvor stor del av miljøgiftene som er knyttet til sedimentet og hvor stor del som er knyttet til vannfasen. Det vil si at når konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentet er kjent så kan en beregne hvor mye som vil kunne spres til vannfasen. SFTs veileder inneholder sjablongverdier for Kd, disse er imidlertid meget konservative, dvs. at hvis de brukes så er en på den ”sikre siden” og det gir som resultat at en betydelig del miljøgifter spres til vannfasen. Ved å bestemme lokale Kd-verdier så bruker en den fordelingen som en virkelig har mellom sediment og vann for miljøgiftene i sedimentene på stedet.
Bestemmelsen av stedlige Kd-verdier viste at de organiske miljøgiftene er mye sterkere bundet til sedimentene (mindre går til vannfasen) enn hva SFTs sjablongverdier tilsier. Noe overraskende var imidlertid at flere metaller (As, Pb, Cu, Cr, Cd og Zn) er svakere bundet til sedimentene enn hva SFTs sjablongverdier tilsier. For Cr var den målte Kd så mye som 40 ganger lavere enn SFTs sjablongverdi.
SFTs risikovurderingsverktøy er et trinnvis verktøy hvor man kan avslutte vurderingen når man oppfyller kravene på det trinnet man befinner seg.
• Trinn 1 er en enkel vurdering av konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og om de gir noen økologisk effekt. Dette tilsvarer at SFTs tilstandsklasse II for miljøgifter i sedimenter ikke får overskrides. Risikovurderingen i trinn 1 viser at grenseverdien er overskredet for Pb, Cu, Hg, PAH, PCB og TBT i Indre, Midtre og Ytre havn. En må derfor gå videre til trinn 2.
• Trinn 2 er en mer omfattende risikovurdering hvor en ser på tre temaer; risiko for spredning, risiko for human helse og risiko for økosystemet.
o Risiko for spredning er beregnet ved hjelp av formler i veilederen. Det er beregnet at overskridelse av tolerabel spredning bare skjer for metaller. Organiske miljøgifter er så godt bundet til sedimentene at de ikke spres. Metallene Cu, Zn og Pb (Indre, Midtre og Ytre havn), Cd (bare i Indre og Midtre havn) og As (bare i Indre havn) er beregnet å kunne spres til vannfasen via diffusjon og overskride tolerabel spredning.
Merknad: Vedrørende spredning kan en merke seg at veilederen bare tar hensyn til spredning til vannfasen. Det vil egentlig også være nærliggende å ta hensyn til at også partikler kan
spres og derved miljøgifter som er bundet til disse. Resultater fra sedimentundersøkelsen, sedimentfellene og tracerforsøkene viser at det skjer spredning av partikler.
o Risiko for human helse er vurdert for; inntak av fisk og skalldyr, oralt inntak av sediment, hudkontakt med sediment, inntak av partikulært materiale, hudkontakt med vann og inntak av overflatevann. Av disse eksponeringsveiene er det inntak av fisk og skalldyr som er den vesentligste. Overskridelse av grenseverdiene for human risiko er beregnet for: PCB, PAH (benzo[a]pyren), Hg og As i alle delområder, og i tillegg for Pb, Cu, Cr i Midtre og Ytre havn. Det er spesielt PCB-konsentrasjonene som er høye og utgjør den klart største risikoen for human helse. Dette stemmer godt overens med de fiskeundersøkelser som er foretatt.
o Risiko for økologiske effekter er sammenlignet med grenseverdier for økologisk effekt i vann (PNEC = Predicted No Effect Concentration). Overskridelser av grenseverdier for økologisk effekt er for As, Cu, Cr, Zn og TBT (gjelder alle delområder). De største overskridelsene er for kobber.
Hvis en ser hele trinn 2 under ett så er det inntak av fisk og skalldyr med PCB (human helse) som peker seg ut som det største risikomomentet.
Prøvetakingen av skalldyr (trinn 3) viste imidlertid at innholdet av miljøgifter ikke var noe risikomoment. Det man står igjen med er et forhøyet innhold av dioksinlignende PCB i torskelever. Det er ikke analysert på dioksinlignende PCB i torskefilet, men erfaringsverdier basert på forholdet mellom innholdet av PCB i torskelever og torskefilet fra tidligere
undersøkelser tilsier at torskefilet vil ligge under grenseverdiene til Mattilsynet.
Behov for tiltak
På bakgrunn av de utførte undersøkelsene av sedimenter og biota i denne og tidligere undersøkelser anbefales tiltak i sjø.
Begrunnelsen for dette er:
Sjøbunnen i fjorden innenfor Tranga er i dag forurenset av bly, kobber, kvikksølv samt PAH, PCB og TBT. Spesielt alvorlig vurderes forurensningen av kvikksølv og PCB, begge stoffer er på Klifs liste over prioriterte stoffer det bør gjøres tiltak mot.
Undersøkelsen viser at forurensningen sprer seg ut av fjorden forbi Tranga. PCB og kvikksølv finner man i tilstandsklasse III, 2-3 km utenfor Tranga og TBT i tilstandsklasse III, 6 km utenfor Tranga.
Spredning av forurensede sedimenter foregår inne i hele fjordbassenget innenfor Tranga, i grunnere områder vil skipstrafikk bidra til å virvle opp forurensede sedimenter som siden kan spres innover og utover i fjordbassenget ved innad- og utadgående tidevann. Det er vanskelig å nøyaktig angi fergetrafikkens betydning for oppvirvling, men tidligere undersøkelser peker på at seilingsmønsteret har stor betydning for om de virvler opp sedimenter eller ikke. Risikovurderingen viser også at det foregår spredning av forurensede sedimenter.
Det er i dag kostholdsråd som fraråder konsum av fiskelever (ikke fiskefilet) innenfor Tranga basert på høye PCB-verdier. Undersøkelsene utført i 2010 viser at man fortsatt ligger betydelig over Mattilsynets grenseverdier for dioksinlignende PCB i torskelever.
Det er ikke analysert på torskefilet i denne undersøkelsen, men hvis man sammenligner med data fra tidligere undersøkelser er det ikke noe som tyder på at man overskrider grenseverdien for torskefilet. Det er Mattilsynet som er ansvarlig for kostholdsråd i Norge og det er som nevnt over ikke noen kostholdsråd for fiskefilet i Sandefjordsfjorden og heller ikke for skalldyr.
Det er en lav sedimentasjonsrate i fjordbassenget innenfor Tranga. Det tilføres bare 2-3 mm sediment i året, slik at det vil ta svært mange år før man oppnår en vesentlig forbedring uten aktive tiltak.
Risikovurderingen viser at det er overskridelser av grenseverdier for økologiske effekter, denne risikoen er knyttet til metaller og TBT. Det foreligger ingen detaljert
dokumentasjon på hvilke arter som er mest påvirket.
I tillegg er det kilder på land som krever tiltak fordi de har avrenning til fjorden som bidrar til forurensning, bl.a. tilførsler fra overvannssystemet (selv om kilder på land er en betydelig mindre kilde til spredning av forurensning i sjø enn sjøsedimentene).
Det som fremst utløser behov for tiltak er det at det i dag foregår en spredning av forurensede sedimenter som sprer seg også til utenfor Tranga. Det betyr at hvis man venter med tiltak vil området hvor det kreves tiltak sannsynligvis øke over tid.
Tiltaksvurdering
Hensikten med å gjøre tiltak er å redusere risikoen knyttet til forurenset sediment ned til et akseptabelt nivå som styres av miljømål/ambisjonsnivå.
De utførte undersøkelsene gir noen vesentlige innspill til tiltaksvurderingen:
Det er ikke avdekket noen områder innenfor Tranga hvor en sikkert kan si at sedimentene ligger i ro og at det ikke tilføres forurensede sedimenter (ref. forurensningsbildet, tracer- forsøk og sedimentfeller). Dette tolkes slik at uavhengig av vanndybde innenfor Tranga så foregår det en spredning og at det berører hele sjøbunnen i området. Det tilsier at alle de områder som i dag er forurenset bør inngå i et tiltak, ellers risikerer man at forurensede sedimenter fra de områder hvor det ikke utføres tiltak spres til de områder hvor det er utført tiltak. Det betyr også at man fraviker fra å unnta dypere områder i fjorden (>15-20 m) for tiltak.
Tiltakene vil derfor i stor grad bli styrt av hvor forurensede sedimentene er og hvilke miljøgifter som bør prioriteres. Fra risikoanalysen fremgår at risikoen er spesielt høy for PCB. Av metallene vurderes kvikksølv å være den største risikoen på grunn av at det er funnet i forholdsvis høye konsentrasjoner og det er en meget farlig miljøgift. Både PCB og kvikksølv er på prioritetslisten til Klif over stoffer hvor utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig. De to stoffene som er brukt for å avgrense tiltakene er derfor PCB og kvikksølv.
TBT bør behandles for seg fordi sedimentene er alle i tilstandklasse IV og V og de miljømål som er satt ikke kan brukes for TBT. Det er derfor laget et forslag til en egen plan for tiltak mot TBT.
Det foreslås i første omgang å ikke utføre tiltak utenfor Tranga.
Det finnes en rekke teknologier for sanering av forurensede sedimenter. De to teknologiene som brukes i Norge (og i andre sammenlignbare land) er:
Tildekking – Sedimentene som er forurenset dekkes til med rene masser. Dette gjøres som isolasjonstildekking (skal fullstendig eliminere langtidseksponering og miljørisiko) eller som tynnsjiktstildekking (skal redusere, men ikke eliminere, eksponering og miljørisiko).
En isolasjonstildekking vil normal bety et tykkere tildekkingslag enn en
tynnsjiktstildekking. I vedlegg 4 er det gitt en nærmere beskrivelse av tildekking.
Mudring (og disponering) – Sedimentene fjernes med mudringsutstyr som enten er mekanisk, hydraulisk eller en blanding av disse. Ved såkalt miljømudring er det vesentlig å unngå tap av forurenset masse og at en får med seg akkurat de massene som er
forurenset. Mudring av forurensede masser krever alltid en løsning for hva man skal gjøre med de massene som er mudret. Dette kan være deponering på land, deponering i
sjødeponi eller deponering i strandkantdeponi. Aktuelle deponiløsninger er ikke studert i detalj i Sandefjordsfjorden, men mest aktuelt vurderes å være en strandkantdeponiløsning, fortrinnsvis i et område hvor det planlegges en utfylling i fjorden. Områder hvor det kan være muligheter for et strandkantdeponi er for eksempel ved Verakaia sør for Oleon eller ved Framnes sør (nord for Langestrand).
Tiltak for å oppnå miljømål ”Svært god tilstand” (Ambisjonsnivå 1)
For dette miljømålet skal tilstandsklasse I i sedimentene oppnås. Dette er en tilstand som primært kan oppnås i upåvirkede områder. Tilstanden skal oppnås senest i 2012.
Tiltaksvurdering: I alle delområder er innholdet av miljøgifter i sedimentene over tilstandsklasse I. Kravet om at tilstandsklasse I i sedimentene skal oppnås betyr at alle
delområder må saneres i sin helhet. I Indre havn legges et erosjonsbeskyttende lag på toppen.
Fordi tilstanden skal oppnås innen kort tid (innen 2012) er det ikke relevant å ta med den beregnede sedimentasjonsraten på 2,5-3 mm i vurderingen.
Kostnaden i millioner NOK avhengig av tiltak vil da bli:
Miljømål - Svært god tilstand
Tildekking Mudring Kombinert tiltak
Delområde Kilen
(105 000 m2) 10 ia ia
Delområde Indre havn
(420 000 m2) 80 170 90
Delområde Midtre havn
(580 000 m2) 70 230 90
Delområde Ytre havn
(500 000 m2) 60 200 80
Sum (mill. NOK) 220
ia = ikke aktuelt (tiltak)
Det kombinerte tiltaket innebærer at de grunneste områdene hvor det er brygger og småbåttrafikk mudres (10-20 %) og øvrige områder tildekkes.
Tiltak for å oppnå miljømål ”God tilstand” (Ambisjonsnivå 2)
For dette miljømålet skal tilstandsklasse II i sedimentene oppnås. Tilstanden skal oppnås senest i 2012.
Tiltaksvurdering: Kravet om at tilstandsklasse II i sedimentene skal oppnås betyr at:
• Delområde Kilen saneres i sin helhet.
• Delområde Indre havn krever sanering av 65 % av arealet (med et erosjonsbeskyttende lag på toppen).
• Delområde Midtre havn saneres i sin helhet.
• Delområde Ytre havn krever sanering av 80 % av arealet.
Fordi målet skal oppnås senest i 2012 er det ikke relevant å ta med den beregnede sedimentasjonsraten på 2,5-3 mm i vurderingen.
Kostnaden i millioner NOK avhengig av tiltak vil da bli:
Miljømål - God tilstand
Tildekking Mudring Kombinert tiltak
Delområde Kilen
(105 000 m2) 10 ia ia
Delområde Indre havn
(420 000 m2) 50 60 50
Delområde Midtre havn
(580 000 m2) 70 230 90
Delområde Ytre havn
(500 000 m2) 50 160 50
Sum (mill. NOK) 180
ia = ikke aktuelt (tiltak)
Det kombinerte tiltaket innebærer at de grunneste områdene hvor det er brygger og småbåttrafikk mudres (10-20 %) og øvrige områder tildekkes.
Tiltak for å oppnå miljømål ”Moderat tilstand” (Ambisjonsnivå 3)
For dette miljømålet kan tilstandsklasse III i sediment aksepteres hvis det forventes en positiv utvikling mot 2028 og man nærmer seg tilstandsklasse II. Tilstandsklasse III oppnås ved et aktivt tiltak (som beskrevet nedenfor) og tilstandsklasse II oppnås over tid med naturlig tildekking (sedimentasjon).
Tiltaksvurdering: Kravet om at tilstandsklasse III (og klasse II på sikt) i sedimentene skal oppnås betyr at:
• Delområde Kilen saneres i sin helhet (tynnsjiktstildekking).
• Delområde Indre havn krever sanering av 35 % av arealet (tildekkingsalternativet er foreslått med et erosjonsbeskyttende lag på toppen over et tynnsjikt).
• Delområde Midtre havn saneres i sin helhet (tynnsjiktstildekking).
• Delområde Ytre havn krever sanering av 70 % av arealet (tynnsjiktstildekking).
Naturlig tildekking forventes å kunne bidra med ca. 4-5 cm sediment frem til 2028.
Kostnaden i millioner NOK avhengig av tiltak vil da bli:
Miljømål - Moderat tilstand
Tildekking Mudring Kombinert tiltak
Delområde Kilen
(105 000 m2) 10 ia ia
Delområde Indre havn
(420 000 m2) 30 30 ia
Delområde Midtre havn
(580 000 m2) 60 ia ia
Delområde Ytre havn
(500 000 m2) 40 ia ia
Sum (mill. NOK) 140
ia = ikke aktuelt (tiltak)
Tiltaksvurderingen viser at tildekking er det rimeligste tiltaksalternativet. En kombinasjon hvor mindre områder (kaier etc.) mudres ved behov er noe dyrere. Dyrest er
mudringsalternativet, spesielt fordi dette krever et sted å deponere massene.
Tiltakene i forbindelse med de forskjellige miljømålene blir rimeligere når ambisjonsnivået blir lavere. For svært god tilstand vurderes kostnaden for tildekking å være til sammen 220 mill. NOK, for god tilstand 180 mill. NOK og for moderat tilstand 140 mill. NOK.
Null-alternativet
Null-alternativet for sedimentene i Sandefjordsfjorden innebærer at man ikke utfører noen aktive tiltak og at man ikke når noen av de tre miljømålene. Null-alternativet anbefales derfor ikke. Da det er behov for tiltak vil null-alternativet være en utsettelse av tiltaket og i denne tiden forventes det at mer miljøgifter spres til utenfor Tranga og dette kan medføre økte tiltakskostnader.
Et null-alternativ har også en kostnad ved at man må overvåke miljøtilstanden i fjorden.
Kostnaden for en slik overvåking (sediment og biota) vurderes å ligge i størrelsesorden 0,5 mill. kr. pr. år.
Sedimentene utenfor Tranga
Sedimentene utenfor Tranga er forurenset et godt stykke videre utover i fjorden. Dette skyldes med stor sannsynlighet sedimenter som er spredt fra de indre delene av fjorden. Når det utføres tiltak i den indre delen av fjorden (innenfor Tranga) forventes det å redusere spredningen lenger utover i fjorden og på sikt også forbedre sedimenttilstanden utenfor Tranga ved naturlig sedimentasjon. Det foreslås derfor ingen sedimenttiltak i området utenfor Tranga.
Tiltak mot TBT-forurensning
Sedimentkartleggingen har vist at omtrent alle sedimentprøver i området innenfor Tranga som er analysert for TBT-innhold ligger i tilstandsklasse V (svært dårlig). Videre er sedimentene utenfor Tranga i klasse IV og V (klasse V nærmest Tranga). Det er åpenbart at de miljømål som er satt ikke kan brukes for TBT. TBT forventes å være mindre persistent enn de øvrige undersøkte miljøgiftene og det er derfor laget en trinnvis plan for forventet nedgang i
sedimentkonsentrasjonen som har som mål å ende på tilstandsklasse III i 2020. Den trinnvise nedtrappingsplanen krever oppfølging for å kontrollere at det virkelig skjer en nedgang i sedimentkonsentrasjonen. Sedimenttiltak bør ikke utføres bare på grunn av høye TBT- konsentrasjoner, men kan utføres i sammenheng med tiltak mot andre miljøgifter.
År Konsentrasjon av TBT i sediment som ikke bør overskrides
Frem til 2015 600 µg/kg TS
2015-2020 300 µg/kg TS
Fra 2020 (eller seinere) 20 µg/kg TS (tilstandsklasse III)
Kost-nytte vurderinger
Kost-nytte er vurdert på to måter:
• Kostnad pr. gram miljøgifter som fjernes for hvert delområde og hvert miljømål. Det gjør det mulig å sammenligne de forskjellige miljømålene og kostnader for å fjerne miljøgifter.
• Kostnaden for å oppnå respektive miljømål er vurdert ved å dele opp kostnaden i fire klasser. Systemet er laget slik at det aksepteres en høyere kostnad for å oppnå et høyere miljømål.
Tabellen nedenfor viser estimert kostnad for fjerning av PCB i NOK per. gram PCB for hvert miljømål i hvert delområde.
Svært god tilstand God tilstand Moderat tilstand
Areal (m2)
Est. gj.
snitt PCB i 0-50 cm
(g)1
Tildekking (NOK/g
PCB)
Mudring (NOK/g PCB)
Tildekking (NOK/g
PCB)
Mudring (NOK/g
PCB)
Tildekking (NOK/g
PCB)
Mudring (NOK/g PCB) Delomr.
Kilen 105 000 - - - - - - -
Delomr.
Indre havn 420 000 6 700 11 000 25 000 7 000 8 000 4 000 5 000 Delomr.
Midtre
havn 580 000 26 000 3 000 9 000 3 000 9 000 2 000 -
Delomr.
Ytre havn 500 000 5 500 11 000 36 000 9 000 29 000 6 000 -
1 På bakgrunn av sedimentprøver tatt i delområdet er det estimert hvor mye PCB (gram) som er i de øverste 50 cm i hele delområdet.
- Data mangler, eller at metoden ikke er aktuell som tiltak.
Den laveste kostnaden pr. gram som fjernes er for delområdet Midtre havn, dette området inneholder mest PCB.
For å vurdere kostnaden for å oppnå de respektive miljømålene er det satt opp en skala for kostnaden som vist under.
Høy kostnad for å oppnå miljømål Akseptabel kostnad for å oppnå miljømål Meget gunstig kostnad for å oppnå miljømål
Skalaen er satt opp slik at det for svært god tilstand aksepteres en tiltakskostnad på opp til 400 NOK/m2, for god tilstand en kostnad opp til 200 NOK/m2 og for moderat tilstand en kostnad på opp til 100 kr/m2.
Kostnader i forhold til miljømål for tildekking som tiltak:
Kostnad tiltak Svært god tilstand
oppnås God tilstand oppnås Moderat tilstand oppnås
200-400 kr/m2
100-200 kr/m2 Kilen (S) Indre havn (S) Midtre havn (S) Ytre havn (S)
Kilen (G) Midtre havn (G) Indre havn (G)
50-100 kr/m2 Ytre havn (G) Kilen (M)
Midtre havn (M) Indre havn (M) Ytre havn (M) 0-50 kr/m2
(S = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand)
Kostnader i forhold til miljømål for mudring som tiltak
Kostnad tiltak Svært god tilstand
oppnås God tilstand oppnås Moderat tilstand oppnås
200-400 kr/m2
Indre havn (S) Midtre havn (S) Ytre havn (S)
Midtre havn (G) Ytre havn (G)
100-200 kr/m2 Indre havn (G)
50-100 kr/m2 Indre havn (M)
0-50 kr/m2
(S = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand)
Kostnader i forhold til miljømål for en kombinasjon av mudring og tildekking som tiltak
Kostnad tiltak Svært god tilstand
oppnås God tilstand oppnås Moderat tilstand oppnås
200-400 kr/m2
Indre havn (S)
100-200 kr/m2 Midtre havn (S) Ytre havn (S)
Midtre havn (G) Ytre havn (G) Indre havn (G) 50-100 kr/m2
0-50 kr/m2
(S = Svært god tilstand, G = God tilstand, M = Moderat tilstand)
Generelt kommer tildekking best ut med en til dels meget gunstig kostnad for tiltak. Mudring kommer generelt dårligst ut med høy kostnad for å oppnå god tilstand i Midtre og Ytre havn.
En kombinasjon av tildekking og mudring kommer forholdsvis godt ut fordi områdene som er foreslått mudret har et forholdsvis begrenset areal.
Forventet tilstand på sjøbunnen etter tiltak
På bakgrunn av undersøkelser som er utført etter tildekking av sjøbunnen andre steder i Norge kan man forvente en betydelig rekolonisering og økt artsdiversitet allerede ett år etter tiltaket.
Med bakgrunn i det større artsmangfoldet lenger ut i Sandefjordsfjorden er det sannsynlig å anta at flere av disse artene vil spre seg innover i fjorden etter en tildekking. Den foreslåtte tildekkingen vil derfor på sikt kunne gi økt artmangfold innenfor Tranga.
Type bunnfauna vil i første omgang bli noe forskjellig når det legges ut sand. I dag er fjordbunnen relativt finkornig, og etter at det er lagt ut sand vil det igjen sedimentere mer finkornige masser over tid.
Mudring innebærer også et betydelig inngrep i sjøbunnen, og det finnes ingen nylig utførte undersøkelser fra Norge som omhandler rekolonisering etter mudring. Det forventes imidlertid at det skjer en forholdsvis rask rekolonisering etter mudring.
Forslag til gjennomføringsplan
På grunn av den lave sedimentasjonsraten og at den naturlige sedimentasjonen vil variere i Sandefjordsfjorden innenfor Tranga vurderes det ikke å være mulig å nå miljømål ”Svært god
tilstand” og ”God tilstand” uten tiltak. Også miljømål ”Moderat tilstand” er med stor sannsynlighet ikke mulig å nå uten tiltak.
Tiltaksvurderingen basert på de tre foreslåtte miljømålene for Sandefjordsfjorden viser at de rimeligste tiltaket for å nå miljømålene er tildekking. Kostnaden for tildekking er estimert til:
• Miljømål ”Svært god tilstand”: 220 mill. NOK (ca. 600 mill. NOK hvis mudring velges)
• Miljømål ”God tilstand”: 180 mill. NOK (ca. 450 mill. NOK hvis mudring velges)
• Miljømål ”Moderat tilstand”: 140 mill. NOK (mudring bare foreslått som alternativ for et mindre område i Indre havn, gir omtrent samme kostnad som tildekking)
Det anbefales å basere tiltakene i sjø på tildekking av sjøbunnen og ikke mudring. Unntaket vil være der hvor havnen eller småbåthavner har direkte behov for mudring.
Tildekking er generelt den rimeligste tiltaksløsningen og den gir bare et begrenset inngrep i sedimentene og man unngår behovet for å finne store lokaliteter for deponering som oppstår ved mudring.
Det anbefales ikke å velge miljømål ”Svært god tilstand” Med tanke på bruken av fjorden og den store mengden menneskelige aktiviteter i Sandefjordsfjorden innenfor Tranga er det ikke realistisk å etterstrebe en tilstand på nivå med en uberørt fjord.
Miljømål ”God tilstand” har en kostnad som ligger nært opp til kostnaden til den som er gitt for ”Svært god tilstand”. Dette fordi tilstanden i dag er slik at hoveddelen av Sandefjords- fjorden innenfor Tranga er forurenset over tilstandsklasse II og fordi tilstandsklasse II skal oppnås på kort tid (senest 2012). Da vil den langsomme sedimentasjonsraten i fjorden (2,5-3 mm/år) ikke kunne bidra til å bedre situasjonen.
Slik tiltaket for miljømål ”Moderat tilstand” er utformet skal det foreslåtte tiltaket utføres innen kort tid. Dette er et noe mer begrenset tiltak som tar seg av de mest forurensede
områdene hvor det kan foregå spredning. Disse områdene foreslås dekket til med et tynt sjikt (10-20 cm) som skal gi en raskere effekt sammen med den naturlige tildekkingen og samtidig sikre at spredningen stopper fra de verst forurensede områdene. Effekten av tiltaket vil siden vurderes på bakgrunn av overvåking og forventningen er at øvrige områder vil få en forbedret tilstand som følge av tiltaket og den sedimentasjon som foregår i fjorden.
Miljøgiften TBT forventes å være mindre persistent enn de øvrige miljømålene og den
foreslås å følge den foreslåtte trinnvise planen for forventet nedgang i sedimentkonsentrasjon.
Hvis den forventede nedgangen ikke skjer må tiltak vurderes.
Det kan være aktuelt å teste ut tiltaksmetoder i et pilotprosjekt. Her kan det for eksempel være av interesse å få testet egnede dekkmaterialer og tykkelser og kontrollere at de også beskytter mot erosjon, spesielt i mer grunne områder med skipstrafikk. Det finnes gode muligheter for slike tester i Sandefjordsfjorden.
For at tiltakene i sjø skal ha ønsket effekt må de følges opp med tiltak på land som sikrer at det ikke skjer utslipp fra overvannsnett etc. til sjø som ligger over tilstandsklasse II. Det betyr at de steder hvor det er registrert at det skjer tilførsler over tilstandsklasse II må følges opp og enten (hvis mulig) må kilden fjernes eller så må det sørges at de ikke har utløp til sjø.
Videre fremdrift i prosjektet foreslås gjennomført på følgende måte:
År Aktivitet
2011/2012 Folkevalgt behandling av planen i Sandefjord kommune.
Prosjektering av tiltak, anleggstegninger med nøyaktige koordinater og beskrivelse av tiltak.
Prosjektert plan legges ut på høring.
Anbudspapirer utarbeides for å legge ut oppdraget på offentlig anbud. Eventuelt med en prekvalifisering av entreprenører.
Eventuelt: Et pilotprosjekt med uttesting av tildekkingsmaterialer i områder utsatt for skipsoppvirvling.
Tiltak på land i forkant av tiltak: Kontroll av overvannsnett, tømming av kummer etc.
2012/2013 Gjennomføring av tiltak.
Rekkefølge og utførelse er en del av detaljprosjekteringen. Generelt bør eventuelle
mudringsarbeider utføres først fordi hvis disse utføres etter tildekkingen vil tildekkede områder risikere å bli dekket med slam som spres fra mudringen.
De grunnere områdene hvor det er risiko for skipsoppvirvling (Kilen, Indre havn) bør være de som tildekkes først for å unngå spredning fra disse.
Videre bør tildekkingen foregå i flere lag (minst to), på denne måten er det større sannsynlighet for å underveis få tildekket forurensede sedimenter som sprer seg under tildekkingen.
Hele tiltaket (tildekking) bør utføres i løpet av en sesong (3-6 måneder) for å unngå omfattende spredning fra utildekkede til tildekkede områder.
Tiltaket godkjennes når det er utført sluttkontroll. Sluttkontroll bør bl.a. ha krav om minstetykkelse på dekklaget.
2017/2018 Årlig kontroll av resultatet fra tiltaket foreslås de første fem årene etter tiltaket.
Kontroll av tildekkingen for å verifisere at det ikke foregår nedslamming og tilførsel av miljøgifter og at dekklaget er intakt.
Prøvetaking av fisk og skalldyr, for eksempel etter 1, 3 og 5 år.
1 INNLEDNING
Det Norske Veritas har i samarbeid med Norges Geotekniske Institutt og Biologge utarbeidet en tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden på oppdrag av Sandefjord
kommune. Oppfølgingen av prosjektet har vært utført av Fylkesmannen i Vestfold og Sandefjord kommune.
Følgende har bidratt til denne rapporten:
Biologge: Tom R. Hansen, Tore Hjartland, Tore Lundh, Pål Abrahamsen, Frøydis Bakkene Aasen
NGI: Arne Pettersen, Espen Eek
DNV: Thomas Møskeland, Tormod Glette, Amund Ulfsnes, Christian Volan, Siv Haukebø, Jens Laugesen
I forkant av arbeidet med tiltaksplanen ble det utarbeidet en oversikt over foreliggende informasjon om forurensningssituasjonen i Sandefjordsfjorden med forslag til supplerende undersøkelser og miljømål (NIVA rapport 5912-2010) på oppdrag fra Sandefjord kommune.
NIVA-rapporten inneholder data fra undersøkelser av miljøgifter i Sandefjordsfjorden og inntilliggende landområder helt tilbake til 1992 og frem til 2009. De supplerende
undersøkelser som anbefales i NIVAs rapport er i all hovedsak utført i dette oppdraget og i tillegg er disse utvidet med ytterligere undersøkelser. De viktigste punktene i de utførte undersøkelsene er:
Kartlegging av miljøgifter i kummer på land
Sedimentprøvetaking i Sandefjordsfjorden innenfor Tranga
Undersøkelse av spredningsmønster ved hjelp av sedimentfeller, passive prøvetakere og tracerpartikler
Innsamling av fiskeprøver
Aldersbestemmelse av sedimenter
Risikovurderinger i henhold til Klifs veileder
Underveis i prosjektet har oppdraget vært utvidet med tilleggsundersøkelser som ekstra støtte til tiltaksvurderingen:
Tilleggsundersøkelse av sedimenter utenfor Tranga Innsamling av krabber og blåskjell
Bestemmelse av lokale Kd-verdier Ekstra prøvetaking på land i kummer
En vesentlig del av oppdraget har vært å utarbeide forslag til miljømål for Sandefjordsfjorden.
Miljømålene har vært grunnlaget for tiltaksvurderingene og det tilhørende forslaget til gjennomføringsplan. I tiltaksvurderingen har også kost-/nytteberegninger inngått som en støtte i vurderingen av de ulike tiltakene.
2 SANDEFJORDSFJORDENS HISTORIKK
Forurensningssituasjonen i Sandefjord havn (ut til Tranga, ca. 1,6 km2) referer seg til en aktiv byutvikling, skips- og offshoreverksted, kjemisk industri (marine oljer og fett), malings- produksjon, tankanlegg, mekanisk industri, fyllplasser, skraphandlere, småbåthavner, land- bruk og kloakkutslipp. I tillegg har det vært og pågår en ferjetrafikk som har bidratt til forflytting av forurensningene.
Skips- og industriutvikling.
Gjennom mer enn 100 år har det vært en industriell og kjemisk industri i Sandefjord havn.
Bortsett fra tidlig bruk av metaller er det meste av de kjente miljøgiftene PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og PCB (polyklorterte bifenyler) tilført i perioden 1950-1990 og TBT (tributyltinn) i perioden 1980-2005. Samtlige industrier og større grunneiere har
gjennomført betydelige undersøkelser av forurensningene på land. Videre har utbygningen av Kilen medført både en opprydning og stopp av forurensninger fra dette området.
A/S Framnæs Mekaniske Værksted (FMV) ble etablert 1898 (Figur 2-1). Før dette var det flere mindre skipsverksteder på området. FMV ble nedlagt i 1987.
Figur 2-1 Foto som viser den innerste delen av Sandefjordsfjorden med Framnæs Mekaniske Værksted i forgrunnen. Foto fra ca. 1959. (Foto mottatt fra Sandefjord havn).
Den kjemiske industrien som produserte marine oljer og fettsyrer fra hvalfangsten, Sandar Fabrikker AS (stiftet 1935) og Jahres Kjemiske Fabrikk AS (stiftet 1939), ble etablert og utviklet syd for FMV. I dag videreføres deler av denne aktiviteten av Pronova som produserer Omega-3 fettsyrer og Oleon som produserer estere basert på fraksjoner av fettsyrer. Figur 2-2 viser hvalbåter og hvalkokerier fra hvalfangsttiden.
Figur 2-2 Foto tatt fra Fjellvik som viser hvalbåter og hvalkokerier i forgrunnen og Hesteskoen i bakgrunnen. Foto antagelig tatt en gang på 1950-tallet (Foto mottatt fra Sandefjord havn).
Vera Fabrikker AS er nedlagt. Tidligere ble det her produsert fettsyrer til salg og til mat og malingproduksjon. I slutten av 1960-årene startet utvikling av store rør i glasfiberforsterket polyester. Det var også en kort periode i 1960-årene med produksjon av blypulver.
Produksjon av GRP (Glassfiber-armert plast) tanker og rør er nedlagt i Sandefjord.
Produksjon av maling ble startet av Jotun Fabrikker AS på Gimle i 1926. Brannen på Gimle i 1976 medførte forurensning både på land og sjøsiden. I 2008-2010 er det gjennomført et større oppryddningsprosjekt for å fjerne denne forurensningen.
På Thorøya var det tankanlegg for hvalolje Figur 2-3. Disse ble også leid ut til oljeindustrien.
Tankanlegget ble sanert for ca. 20 år siden i forbindelse med utviking av boliger på området.
Videre var det produksjon av termoplastprodukter ved anlegget ved kaia på Thorøya.
Figur 2-3 Foto av kaianlegget ved Thorøya fra midten av 1960-tallet. (Foto mottatt fra Sandefjord havn)
Det er til sammen ca. 20 småbåtanlegg i Sandefjord Havn.
Kloakkrenseanlegg og saneringsplan.
Renseanlegget på Enga, syd for Tranga ble satt i drift i 1976. Anlegget er et mekanisk- kjemisk anlegg og har en tilknytting på 44 000 PE (personekvivalenter) inkl. industri.
Kloakkrammeplanen som hadde som oppgave å få stoppet alle direkteutslipp til fjorden ble avsluttet i 1994.
Saneringsplanen for å få kontroll på overvannet fra 3 store bekkelukkinger, Virik, Hasle, Rukla startet i 1994. Det er kun Rukla som har utløp innenfor Tranga, nærmere bestemt ved Hesteskoen. I 2014-15 skal saneringsplanen avsluttes og da skal det være bygd 4 kontrollerte overløp, 3 med utslipp i Bøkanalen + 1 ved sentrum pumpestasjon.
Som følge av kloakkrammeplanen så er fosfor til sjø på innsiden av Tranga redusert fra 33 % til 7,5 % (kilde: Sandefjord kommune).
Tidligere utført saneringstiltak i sjø og på land Det er så langt utført tre større saneringstiltak i sjø:
Forurensede sedimenter innerst i Kamfjordkilen ble i 2002 mudret og pumpet i geotekstilbager som ble plassert i et lokalt gruntvannsdeponi Kamfjordkilen.
Prosjektet som kostet 26 millioner kroner ble ledet av Sandefjord kommune og var et samarbeid mellom næringsliv, kommune og Klif (tidl. SFT) hvor Klif bidro med 2/3 av kostnadene.
Jotun utførte en sanering av sjøbunnen utenfor sine anlegg på Gimle i 2009 hvor det ble mudret i to etapper på et areal som var ca. 9 000 m2 hvor 50 til 100 cm av
sedimentene ble fjernet. Til sammen ca. 7 000 m3 forurensede sedimenter ble fraktet til deponi på NOAH Langøya. Det mudrete området (9 000 m2) ble siden tildekket med pukk og finknuste steinmasser og de tilstøtende områdene (ca. 45 000 m2) ble tildekket med finknuste masser.
I 2010 ble det på oppdrag av Sandefjord Havnevesen utført mudringsarbeider mellom pir 1, 2 og 3 i indre havn. Hensikten med arbeidene var å oppnå økt seilingsdybde og fjerne forurenset sjøbunn. Ca. 8 500 m3 med sterkt forurensede muddermasser ble fjernet og kjørt til Tønsberg fyllplass for deponering.
Andre prosjekter som er utført i sjø er:
I 1998 ble det fjernet en haug med kalkslam/slurry i Roabukta i Sandefjordsfjorden.
Roabukta ligger rett over for Thorøya på innsiden av Tranga. Mengden som skulle fjernes ble anslått til 100 -200 m3 (Multiconsult, 2008). Slurryen var et restprodukt fra tidligere produksjon av acetylen ved AGA AS som foregikk fra ca. 1965-1977.
Prøvetaking av slurryen før mudring viste at den hadde et forhøyet innhold av krom (tilstandsklasse IV). Det kan for øvrig nevnes at det i denne undersøkelsen (se kapittel 6) er tatt en sedimentprøve i Roabukta (N31) i form av en kjerneprøve ned til 40 cm og den inneholdt krom i tilstandsklasse I (bakgrunnsnivå) i hele kjernen.
Det kan også nevnes at gjennom mange år har Sandefjord havn hatt en dumpeplass for muddermasser ved Beinskjæra ca. 2,5 km utenfor Tranga.
I perioden 1998-2009 er det gjennomført flere større opprydningsprosjekter på landsiden:
Kilen Brygge AS gjennomførte i 2000-2003 en større opprydning i forbindelse med tillatelse til utvikling av leilighetskomplekset. Restene fra bybrannen i 1901, Bayards oljesøl ved en springflo (1983), samt arealene der skraphandlere hadde deponert ulike kjemikalier ble ryddet opp. Det er etablert en membran fra fiskehandler Berggren til indre Kamfjordkilen for å hindre utlekking fra land.
Under de to Kilen Brygge-byggene er det lagt en såle med ca 20-30 cm knust stein for å sikre at pelearbeidet, samt massene ved land, ikke forurenser området. Biologge har hatt videoinspeksjon av området som viser en stor grad av marin biologisk aktivitet.
Vannoverløp og kloakksystemet er under opprustning og vil være ferdig 2015-2016.
Miljøtilstanden i Hesteskoen ved Park Hotel er godt dokumentert gjennom Biologges FoU program.
Ved de store industriområdene Thor Dahl Eiendom AS, tidligere Framnæs, Pronova og Oleon, tidligere Hydro, er grunnen undersøkt og ”friskmeldt”. Jotun har i 2007- 2009 gjennomført et betydelig opprydningsarbeid på landsiden i forkant av tiltakene i sjøen.
I tillegg kan Hegnabekken som munner ut i Kilen forårsake forurensninger da den går gjennom tidligere avfallsområder. Den er undersøkt i dette prosjektet, se kapitttel 5.
3 MILJØMÅL FOR SANDEFJORDSFJORDEN
Sandefjordsfjorden har pr. i dag ingen politisk vedtatte miljømål for forurensningssituasjonen i fjorden, dvs. for forurenset sjøbunn. Med Sandefjordsfjorden menes i denne sammenheng fjordområdet innenfor Tranga.
Det er i tidligere utarbeidede rapporter for Sandefjordsfjorden, satt opp forslag til miljømål. I NIVA-rapport 5912-2010 er det formulert forslag til miljømål med basis i vannforskriften.
Som en del av arbeidet med tiltaksplan for Sandefjordsfjorden er det i samarbeid med FM i Vestfold, Sandefjord kommune og samordningsgruppen for Sandefjordsfjorden formulert miljømål med utgangspunkt i forslag i nevnte rapport fra NIVA.
Grunnlag for fastsettelse av miljømål
Det er en målsetning at miljømålene i Sandefjordsfjorden skal knyttes til vannforskriften.
Vannforskriften er forskriften som iverksetter EUs Vannrammedirektiv i Norge.
Foruten vannforskriften er grunnlaget for arbeidet med forurenset sjøbunn og mål for dette lagt i Stortingsmelding nr 12 (2001-2002) ”Rent og rikt hav” og Stortingsmelding nr 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid”.
I vannforskriften er hele Norge inndelt i vannregioner og i disse inngår også kystvann som Sandefjordsfjorden. Kystvann er i vannforskriften definert som:
Saltvann fra en nautisk mil utenfor grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialvannet med hensyn til kjemisk tilstand.
For denne tiltaksplanen, og aktuelt tiltaksområde, begrenser vi oss hovedsakelig til de deler av vannforskriften som omhandler kjemisk tilstand fordi det finnes begrenset informasjon om økologisk tilstand i Sandefjordsfjorden.
Alle potensielle tiltaksområder skal ha etablert miljømål, som beskriver den miljø- og helse- messige tilstand man ønsker å oppnå i området. For at man skal kunne bedømme mål- oppnåelse, bør miljømålene være mest mulig kvantitative. Dette står uttrykt i Klifs (tidligere SFT) veileder for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2230/2007) kapittel 2.2.
Det er lagt til grunn i forslag til miljømål for Sandefjordsfjorden at en forbedring av
sjøbunnen (sedimentene) på sikt også vil medføre lavere innhold av miljøgifter i fisk, lavere opptak av miljøgifter ved spising av sedimenter (barn), lavere opptak ved hudkontakt med sedimenter etc.
Det finnes ingen nøyaktige tall for hvor mye miljøgiftinnholdet i fisk reduseres når miljøgift- innholdet i sediment reduseres, og heller ingen nøyaktige tall for hvor lang tid det tar før en oppnår reduksjon i miljøgiftinnhold i fisk etter tiltak. Teoretiske verdier på opptak i fisk kan utarbeides ved å bruke Klifs risikoveileder og beregningsverktøy. Dette gir et meget grovt estimat på hvor mye man kan forvente at miljøgiftinnholdet i fisk kan reduseres. Det er sannsynlig at eksisterende årsklasser før tiltaket først må erstattes av nye årsklasser for å oppnå en betydelig reduksjon av miljøgifter i fisk.
Målene har også grunnlag i behov for brukere av fjorden. Dessuten er miljømålene knyttet opp mot risikoanalysen.
Fremtidig arealbruk
Innen oversiktlig tid vil man beholde den type arealbruk man har i dag i Sandefjordsfjorden, se Figur 3-1. Det betyr en kombinasjon av næringsvirksomhet (Jotun, Pronova etc.) med fergetrafikk (Color Line) og annen båttrafikk, boligområder og rekreasjon.
Figur 3-1 Kommuneplanens arealdel vedtatt av Bystyret 11.02.2010.
Store deler av Sandefjordsfjorden vil med dagens og fremtidig arealbruk kunne vurderes å gå under det vannforskriften betegner som en sterkt modifisert vannforekomst. Dette er fremlagt for Klif som har respondert at hvis deler av Sandefjordsfjorden skal betegnes som en sterkt modifisert vannforekomst så må dette først forankres hos vannregionmyndigheten.
Visjon for Sandefjordsfjorden
For å beskrive hva man har som overordnet miljømålsetning for Sandefjordsfjorden er det formulert en visjon for fjorden:
”Sandefjordsfjorden skal være en fjord for alle hvor vi kombinerer gode boområder og rekreasjon med skipstrafikk og næringsvirksomhet.”
Tre miljømål med forskjellige ambisjonsnivå for Sandefjordsfjorden
Det er hensiktsmessig å ha miljømål som er mest mulig etterprøvbare. For å ha et best mulig beslutningsgrunnlag, der en får frem valgmuligheter og konsekvenser av disse, er det valgt å sette opp miljømål med forskjellige ambisjonsnivå. Vannforskriften gir grunnlag for 3 ulike ambisjonsnivå hva gjelder mål for fjorden. Det er søkt å fokusere på miljøtilstanden i sedimentene og å få laget dem mest mulig operasjonelle. Til sedimentene i sjø er det også koblet krav til utslipp fra land. Kontroll med kilder på land er avgjørende for måloppnåelsen.
Det er også satt et tidspunkt for når tilstanden skal være oppnådd.
Ambisjons-
nivå Miljømål Krav i sjø Krav på land
1
Svært god tilstand
Tilstandsklasse I i sedimenter skal oppnås. Dette er en tilstand som primært kan oppnås i upåvirkede områder.
Tilstanden skal oppnås senest 2012.
Ikke utslipp fra land som har negativ påvirkning på
tilstanden. Dvs. konsentrasjon av miljøgifter i partikulært stoff som tilføres sjø skal ikke overstige tilstandsklasse I.
2 God tilstand
Tilstandsklasse II i sedimenter skal oppnås.
Tilstanden skal oppnås senest 2012.
Ikke utslipp fra land som har negativ påvirkning på
tilstanden. Dvs. konsentrasjon av miljøgifter i partikulært stoff som tilføres sjø skal ikke overstige tilstandsklasse II.
3 Moderat
tilstand
Tilstandsklasse III i sedimenter generelt, hot spots må vurderes spesielt med henblikk på fare for spredning/oppvirvling
(risikovurderingen).
Tilstandsklasse III i sediment kan aksepteres hvis det forventes en positiv utvikling mot 2028 og man nærmer seg tilstandsklasse II.
Ikke utslipp fra land som har negativ påvirkning på
tilstanden. Dvs. konsentrasjon av miljøgifter i partikulært stoff som tilføres sjø skal ikke overstige tilstandsklasse II.
Det er satt en forholdsvis kort tidsfrist til 2012 for svært god og god tilstand, for å understreke at målsetningen for disse miljømålene er å få igangsatt tiltakene raskt og med det redusere negative effekter som følge av miljøgifter raskere. For moderat tilstand følger man
vannforskriftens mulighet til å utsette frist for måloppnåelse. Dette forutsetter god dokumentasjon og aksept for fristutsettelse fra vannregionmyndigheten.
Forskjellen mellom svært god og god tilstand er at det skal oppnås forskjellige tilstandsklasser i sedimentene (klasse I respektive klasse II). For god tilstand og moderat tilstand er målet det samme (klasse II), men det er forskjell på hvor raskt man må oppnå målet og dermed hvor raskt man reduserer negative effekter som dagens miljøtilstand påfører oss.
Forlagene til miljømål som er gitt for god og moderat tilstand antas å ligge på akseptabelt nivå for å søke om tillatelse til tiltak hos miljømyndighetene.
Kjemiske analyser av sedimentenes tilstand (inndeling i tilstandsklasser) er foretatt i de øverste 10 cm av sedimentet og enkelte steder er det også tatt dypere kjerner av sedimentet som er analysert.
For noen formål vil det også være behov for å formulere miljømålene på en mer forenklet måte, hvor man ikke omtaler miljømålene ved hjelp av tilstandsklassene:
Ambisjonsnivå Miljømål Krav
1 Svært god tilstand
Senest 2012 skal sjøbunnen i Sandefjordsfjorden være like ren som i områder som er upåvirket av menneskelig aktivitet og som ligger langt fra identifiserbare forurensningskilder.
2 God tilstand
Senest 2012 skal sjøbunnen i Sandefjordsfjorden være like ren som i områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, det vil si at den ikke skal utgjøre en risiko for giftige effekter på dyrearter som lever i fjorden.
3 Moderat tilstand
Senest 2028 skal sjøbunnen i Sandefjordsfjorden være like ren som i områder som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, det vil si at den ikke skal utgjøre en risiko for giftige effekter på dyrearter som lever i fjorden.
Hvis man velger 2028 som tidsfrist vil de negative miljøeffektene vedvare over lengre tid enn om 2012 velges som tidsfrist.
Kommentarer til miljømålene
Svært god tilstand: Med tanke på bruken av fjorden og den store mengden menneskelige aktiviteter i Sandefjordsfjorden innenfor Tranga er det ikke realistisk å etterstrebe en tilstand på nivå med en uberørt fjord. Tilstanden kan imidlertid brukes som illustrasjon for de
kostnader det vil medføre for å få fjorden til en slik tilstand.
God tilstand: Kan være vanskelig å få til på kort sikt i hele fjorden. Det vil være deler av fjorden hvor det kan oppnås forholdsvis raskt, men det foreligger en risiko for
rekontaminering hvis det ikke utføres helhetlige tiltak i fjorden.
Moderat tilstand: Områder hvor tiltak er aktuelt, vurderes opp mot naturlige prosesser (naturlig tilførsel av rene sedimenter). Det vil være naturlig å se på hvor mye forbedring vi forventer å oppnå ved naturlige prosesser frem til 2028. Denne tilnærmingen krever at det er et overvåkingsprogram som følger opp utviklingen tett i fjorden.
Annet:
TBT vil kreve egne mål. Dette er basert på at TBT forventes å være mindre persistent og at det derfor lages en trinnvis plan for forventet nedgang i sedimentkonsentrasjonen som må følges opp med mulighet for tiltak. Det er gitt forslag til en slik plan i kapittel 10.6.
