• No results found

Gjennomføring av

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Gjennomføring av"

Copied!
26
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Gjennomføring av

infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 2

«Prioritering av fysiske

investeringer og kvalitative vurderinger»

Gjennomføring av

infrastrukturprogrammet

Troms

(2)

• Generelt om prosjektet

• Utbyggingsprogrammet

• Resultater for Troms

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 3

(3)

«Alt henger sammen»

• Hovedprosjektet;

– Helhetlig analyse hvor data fra alle

kystskogfylkene inngår (er «tilgjengelig»).

– Kap. 6.6 Fylkene; Presentasjon av de fylkesvise resultatene.

• «Implementering av

utbyggingsprogrammet», SINTEF

– Resultater på kommunenivå

Usikkerheten øker betydelig

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 4

(4)

Datagrunnlag og rammevilkår (AP3)

Skogsbilvei Tømmerkai

Pr. meter Pr. kai

Investeringskostnad 750 kr Investeringskostnad 25 mill. kr.

Øvrig nytte av veien 50% Variable kostnader 25 kr/m3 Faktisk investeringskostnad 375 kr Fast kostnad (pr. periode) 1 mill. kr Restverdi etter 25 år 100 kr

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 5

Etterspørsel (Norge); 2,2 mill. m

3

pr år (22 bedrifter langs kysten) Industriens kostnad tømmer levert tomt (tømmerverdien); 450 kr/m

3

Investeringer i veinettverket – oppgradering (alle); 2 mill. kr

(5)

Optimeringsmodellen (AP3)

• Fler-periodisk lokaliseringsmodell

– Gitte forutsetninger optimal investering

• I tid og lokasjon (beliggenhet); skogsbilveier, veistrekninger og kaier

– Maksimere total nytte (i hovedsak tømmerverdien) –

kostnader (investeringer og hogst og transport av tømmer)

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 6

450 kr/m

3

(6)

Viktige forutsetninger

– Det skilles ikke mellom skurtømmer og massevirke

• Spes: Trøndelag – påvirker transportbehov/transportmiddel

– Eksport er mulig, men ikke import

– Investeringsobjektet skal være tilgjengelig i starten av perioden

• Planlegging/bygging i forkant

– Relativt store skogkommuner kan få lav, eller ingen avvirkning – høge transportkostnader.

• Kommuner med lavere kostnad blir prioritert

• Scenario: endre en parameter, eller forutsetning

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 7

(7)

Grunnlaget for alle scenarioer

Sør for Saltfjellet Nord for Saltfjellet

Sum

Maks tilgjengelig tømmervolum 92,4 mill. m3 44,5 mill. m3 136,9 mill. m3 Sum hogstmodent over hele 25

års perioden Gran Gran, furu og

lauv

Maks antall meter skogsbilveier 3 919 km 268 km 4 187 km

Nye kaier som kan oppgraderes/bygges ut 53

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 8

(8)

Tømmerkaier

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 9

(9)

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 10 Kart 2.

Kommuner med skogbruksplan

2002 - 2014 Kart 1.

Kommuner med hovedplan vei

pr. oktober 2014

(10)

Utbyggingsprogrammet

• Forutsetninger

– «Skogreisningsskogen sårbar – ekstraordinær høg avvirkning i kommende 40-års periode»

– I praksis ikke mulig med et stort sprang i første periode – Lineært og økende avvirkningsnivå

– SKOG22; firedoble verdiskapingen

– Forventning om økt etterspørsel i Norge

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 11

(11)

Avvirkning og etterspørsel

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 12

46 %

(12)

Avvirkning og etterspørsel

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 13

(13)

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 14

Både

hovedplan skogsveier

og skogbruksplan

Tømmerkaier

(14)

Kompetanse og veiledning (AP5)

• Kommuner med høg avvirkning

– 70% har skogbruksplan

– Mange kommuner har egen pådriver

– Skogansvarlig med skogfaglig kompetanse – Lokale ildsjeler

• Relasjonskapitalen og mobiliseringsevne

• Skogbruksplanlegging og

eiendomsoverbyggende samarbeid

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 15

(15)

Hovedpunktene i programmet

• Avvirkning;

– økende fra 2,0 til 5,4mill. m3 pr år over en 25-års periode

• Skogsbilveier;

– planlegge og bygge 3 551 km skogsbilveier

• Offentlige veier;

– 24m/60 tonn tømmervogntog på de viktigste kommunale veiene

• Tømmerkaier;

– 26 nye tømmerkaier

• Kompetanse og veiledning;

– Styrking av relasjonskapitalen og mobiliseringsevnen

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 16

(16)

Implementering av

utbyggingsprogrammet (SINTEF)

• Fylkesvise resultater (eget notat fra SINTEF)

– Avvirkningsvolum (kommune/perioder) – Skogsveiutbygging (kommune/perioder) – Transport til kai og kunde

– Transport og flaskehalser

Gjennomføring av infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 17

(17)

Faktisk avvirkning fordelt over periodene

Troms

Periode 1 2015-2020 440 000 m3

Periode 2 2020-2025 1 200 000 m3

Periode 3 2025-2030 1 350 000 m3

Periode 4 2030-2035 1 330 000 m3

Periode 5 2035-2040 1 500 000 m3

Sum (232 800 m3) 5 820 000m3

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 18

(18)

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 19 Periode 2

Periode 1

(19)

Avvirkning og hogstvolum

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 20

- 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 90 000

Tromsø Harstad Bardu Målselv

M3/år 2013-2015

Periode 1

Gj.snitt P 2, 3, 4 og 5

(20)

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen

Skogsbilveiutbygging – Troms

Periode 1

Tromsø, Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Lavangen, Bardu, Salangen, Målselv, Sørreisa, Tranøy, Lenvik,

Balsfjord, Karlsøy og Lyngen, Periode 2

Periode 3 Dyrøy

Periode 4 Gratangen Periode 5

21

(21)

Veinettet – Troms

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 22 -

100 200 300 400 500

Tromsø Harstad Bardu Målselv

Km

Skogsbilveier Komm.veier Fylkesveier

4 4 4

4

(22)

Veitransport

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 23

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000

Periode 1 Periode 5

M3/år Kunde fylket

Eksisterende kai Ny kai

(23)

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen

Vei-investering i Troms

Antall

Innsparing

(mill.kr) Strekninger

1 4.4 Bardu-Salangen (1)

3 10.5 Harstad-Kvæfjord (1), Bardu-

Salangen (1), Salangen-Dyrøy (1)

5 14.5

Harstad-Kvæfjord (1), Lavangen- Bardu (1), Bardu-Salangen (1), Bardu-Sørreisa (1), Salangen- Dyrøy (1)

24

(24)

Transport og flaskehalser

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 25

Antall invest- eringer

Veistrekning, periode

Oppgra- dering

Lengde, km

Transportvolum, 25 år, m

3

, før og etter

oppgradering 1 Bardu-Salangen (1) 50 -> 60 tonn 30 655 000-> 821 000

3

Harstad-Kvæfjord

(1), 50 -> 60 tonn 27 613 000-> 613 000 Salangen-Dyrøy (1) 26 -> 60 tonn 32 0 -> 60 000

5 Lavangen- Bardu (1) 50 -> 60 tonn 43 325 000-> 325 000

Bardu-Sørreisa (1) 50 -> 60 tonn 52 180 000-> 346 000

(25)

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen 26 Se figur i dokumentet

(26)

Infrastrukturprogrammet - Jan Olsen

Tømmerkaier og eksport Troms

Eksisterende kaier: ingen

Planlagte kaier ingen

Eksport Alt som avvirkes går til kunder i fylket

Etterspørselen i Norge er begrenset, og de store avstandene gjør det ulønnsomt å eksportere.

27

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det var i alle land i hovedsak de samme årsaker til den store etterspørselen etter boliger; lav styringsrente, lav avkastning ved (bank)sparing, lett å få arbeid og god privat

Andre interessante trekk kan også fremheves: Generelt gjelder at blant store kommuner er det færre som mener at fylkeskommunen bør ha ansvaret enn i små kommuner;

Risikoanalysen og den strategiske analysen viser at Fakkelgården har en relativt lav påvirkning av markedssvinginger, men vi mener denne påvirkningen er høyere enn

Mellom 2000 og 2008 hadde Horten høyere befolkningsvekst enn landet, men i de siste årene har befolkningsveksten vært lavere.. Horten har nå et flyttetap mot andre norske

For mødre med høyere utdanning er det også flere alenemødre med lav yrkesdeltakelse enn gifte eller samboende mødre, hvor forskjellene er nesten like store som mødre med

Vi anslår at perioden med lav vekst i USA blir relativt kort, med begrensede ringvirkninger til Europa. Skulle veksten i USA bli vesentlig lavere eller ringvirkningene til resten

Fordelen i å skape høyere profitt øker når lager og operasjonelle kostnader (faste kostnader) er relativt store, og kapasiteten er mye begrenset. • TOC sine lavere profitt

Rådet kan vurdere hvorvidt nytt eller endret regelverk er utformet slik at målene oppnås til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.. Som grunnlag for vurderingen nedenfor