1
Arkivsak-dok. 20/01815-1 Saksbehandler Aina Øyen Henden
Saksgang Møtedato
Rauma Formannskap 06.05.2020 40/20
Rauma Kommunestyre 20.05.2020
Saksframlegg
Tilstandsrapport 2019 for skolene i Rauma
Rådmannens innstilling:
1. Kommunestyret tar Tilstandsrapport for grunnskolen 2019 til orientering. Rapporten gir god oversikt over og innsikt i Raumaskolen.
2. Kommunestyret legger til grunn et økt fokus på skolenes satsingsområder, spesielt vurdering for læring på barnetrinnet, og en større delingskultur på tvers av skolene.
3. Vist til tidligere sak og fjorårets rapport, forventes det en økt innsats mot mobbing gjennom nye samarbeidsformer i kommunen og på skolene.
4. Kommunestyret legger til grunn at Tilstandsrapporten legges fram for samarbeidsutvalget på den enkelte skole ved oppstart av nytt skoleår, og andre brukerutvalg for skole.
Bakgrunn
Skoleeiers plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringa er en del av oppfølgingsansvaret knytta til det generelle systemkravet i opplæringslova § 13-10, 2 ledd.
Tilstandsrapporten skal som minimum inneholde opplysninger rundt
• læringsmiljø
• læringsresultat
• gjennomføring i videregående skole
• hvordan skoleeier ivaretar hensynet til § 13-10 i opplæringslova
Foreliggende tilstandsrapport bygger på en sentral mal fra Utdanningsdirektoratet, men vi har i tillegg valgt å legge inn lokale indikatorer. Dette gjelder bl.a. egne Tilstandsrapporter fra hver skole og informasjon om PPT tettere på. Bakgrunnen for at rapporten er utvida på nevnte områder skyldes et ønske om å gi et bredere bilde på aktiviteter i skolene i Rauma.
2
Rapporten inneholder ellers et omfattende datagrunnlag, data og opplysninger som i enkelte tilfeller kan berøre kravet om personvern, jf. § 13 i forvaltningslova og /eller personopplysninger etter personopplysningslova § 2 nr. 1. Dette gjelder primært datamateriale knytta til pkt. 2 i rapporten.
Rapporten er framlagt og drøftet med fagorganisasjon (HTV Utdanningsforbundet og Fagforbundet) på kommunenivå. I tillegg er rapporten gjennomgått og drøfta i brukerrådet for tjenesteområdet den 21.04.20.
Skolene v/rektor vil legge frem rapporten til FAU og egne rådsorganer til høsten.
Problemstillinger
Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Elevene som gjennomfører elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn responderer nokså likt sammenlignet med nasjonale tall også dette året. Noen natrurlige variasjoner og avvik fra i fjor, men ingen store sprang. Begge trinn responderer likt på de fleste
læringsmiljøindikatorer i undersøkelsen målt mot snittverdier for fylket og nasjonalt, det være seg faglig støtte og utfordringer, vurdering for trivsel, læring, mestring og medvirkning. Fortsatt et positivt hopp i utdanning- og yrkesveledning, der Rauma scorer høyere enn andre.
Til tross for god trivsel ser vi med tristhet at tallene for mobbing har økt fra i fjor. Viser til annen sak i kommuynestyret 20.05.20, der vi endrer arbeidsmåten på alle grunnskolene ved opprettelsen av
«Ressursteam» på skolene.
Skolene har også inneværende år deltatt i ulike kursprogram, der ansatte kurses i «elevenes skolemiljø», både i regi av Høyskolen i Innlandet og Kunnskapsnett Romsdal sitt SIM-team kursing.
Læringsresultater
På barnetrinnet har vi et svakere resultat på regning enn tidligere. Her har det blitt flere i mestringsnivå 1, og færre på 2 og 3. I lesing har vi fått flere elever med score i mestringsnivå 2, noe som også gir færre i mestringsnivå 1. Det er en positiv endring.
I engelsk scorer flere elever i mestringsnivå 3, som er bedre enn i fjor. Tendensen er som i fjor, at skolene må fortsatt øke fokuset på lesing på småskoletrinnet, men at trenden ser ut til å få en positiv kurve.Vi har dette året satset mye på økt tilgang til digitale læremidler, noe som vi tror kan gi en mer tilpasset opplæring for elevene, og at læringsutbyttet kan øke i begynneropplæringen.
Nasjonal prøve på 8. trinn gjennomføres på høsten, og representerer i hovedsak grunnleggende kompetanse i basisfagene ervervet/utvikla gjennom barnetrinnet. Resultata er drøfta i
skolelederkollegiet. Skolene jobber også med resultatene, som en del av utviklingsarbeidet. Grunnskolen har tilgang på en rekke verktøy som kan støtte skolen i arbeidet med tidlig innsats og tilpassa opplæring.
Sentralt initierte obligatoriske kartleggingsprøver på småskoletrinnet gir verdifull kunnskap om elevenes mestringsnivå og læringsutbytte. Det er laget en lokal plan for oppfølging av kartleggingsprøver i lesing.
Kompetanse hos undervisningspersonalet
Lærerkorpset i Rauma har god kompetanse, men forskriftsendringer pr. 01.08.15 førte til at en en del lærere som tidligere har hatt nødvendig formalkompetanse ved tilsetting, ikke lenger fikk
undervisningskompetanse i basisfag som lesing, regning og engelsk. Dette betyr økt oppmerksomhet rundt kompetansebygging i egen organisasjon på både kort og på lengre sikt.
Det er utvikla en strategisk kompetanseplan for tjenesteområdet, og det ble i 2017 iverksatt regional satsing på videreutdanning for å imøtekomme endringene i forskriften. Rauma kommune har hatt flere lærere på det regionale tilbudet i norsk, engelsk og matematikk, og tilbudet varer ut våren 2020. Det ser ut til at regionen begynner å bli mettet på behovet, og at de fleste nå har fått opp formalkompetansen på basisfagene. Ordningen blir evaluert.
3
Rauma kommune har også foretatt mye god rekruttering i det siste året, som har tilført god kompetanse inn i lærerstaben. Rauma kommune har og vil ha høy deltakelse på orningen med videreutdanning fremover, der 16 lærere fikk innvilget KFK for skoleåret 2019/2020. Inneværende skoleår er
søknadsmengden og innvilget søknad rekordstor, med hele 25. Kompetanseutvikling koster, men vi legger ned en økt innsats nå for å komme i mål frem til fristen i 2025. Fagbehovet kommer til å endre seg fremover, og vi ser nå at utdanning med spesialundervisning og praktisk estetiske fag vil komme mer inn, samt digital kompetanse og programmering i skolen. Logoped er også mangelvare i kommunen, noe vi ønsker å se nærmere på for å imøtekomme behovet.
Konklusjon
Skolene i Rauma arbeider svært godt på mange områder. Det blir hvert skoleår viet stor
oppmerksomhet læringsresultater generelt og nasjonale prøver spesielt. I tillegg blir skolemiljøet arbeidet grundig med, og da med et særskilt fokus retta på mobbing i skolen.
Rauma-skolen har de siste årene prestert noenlunde likt målt mot fylket og landet ellers, både på nasjonale prøver og elevundersøkelser. Når karakterene i 10. klasse oppsummeres i grunnskolepoeng, ligger Rauma-skolen fortsatt noe over gjennomsnittet. Dette gjøres mye godt i skolene våre, men slikt arbeid er ferskvare og bør alltid være gjenstand for forbedringer.
Elevundersøkelsen viser igjen for høye forekomster av mobbing, og skolene har her satt i verk tiltak på systemnivå for å bedre det forebyggende arbeidet på skolene. Se beskrivelse fra skolene som ligger i Tilstandsrapporten i år også. I tilleggssak i dag ligger det inne et forslag om nye måte å arbeide på, noe som vi tror vil få god effekt.
Følgende ting peker seg ut fremover som vi sammen må ha økt fokus på:
1) Grunnleggende ferdigheter, fortsatt leseferdigheter
2) Godt skolemiljø for elevene, spesielt med fokus på mobbing og nye arbeidsmåter 3) Tidlig innsats ved hjelp av PPT tettere på
4) Tilpasset undervisning ved hjelp av PPT tettere på 5) Digital læring og økt bruk av digitale læremidler
6) Profesjons- og skoleutvikling ved hjelp av bla. aksjonslæring eller kollegabasert veiledning.
Det er mange rammefaktorer som må inngå i dette samspillet skal vi klare å realisere forkusområdene våre. Vi må øke bevisstheten rundt vår egen praksis ytterligere. Hva fungerer, hvordan elevene lærer – og hva som ikke fungerer. Vi må i mye større grad lære av hverandre i Rauma, da noen skoler får dette til veldig godt. Økt delingskultur.
Hver enkelt skole må se på egen praksis i de ulike fokusområdene, og drive et aktivt utviklingsarbeid på dette fremover, men samtidig gi rom for deling på tvers av skolene.
Vedlegg:
Tilstandsrapport 2019 for skolene i Rauma
