Nytt eDocument

(1)

Innsendt: 19.08.2016 14:02 Ref.nr: FTRBYV

Fylkesmannen i Nordland

Moloveien 10 8002 Bodø Telefon: 75531500 Telefaks: 75520977

E-post: [email protected]

Hjemmeside: http://www.fylkesmannen.no/nordland

Nytt eDocument

Prosessforløp

Kommune

Grane

E-postadresse

[email protected]

Dato for:

Oppstartsvedtak

19.11.2014

Felles utredning

Start

19.06.2014

Ferdigstillelse

08.03.2014

Deltakere

HALD, Vefsn, Grane, Hattfjelldal

Start

19.11.2014

Ferdigstillelse

04.10.2015

Deltakere

Grane Vefsn Hattfjelldal

Start Ferdigstillelse Deltakere

Start 0-alternativet

19.11.2014

Ferdigstillelse av 0-alternativet

04.10.2015

Naboprat Start

09.06.2014

Slutt

01.12.2015

Intensjonsavtaler

Dato

16.12.2015

Avtaleparter

Vedtak om å ikke utarbeide

Dato Avtaleparter

Retningsvalg

22.06.2016

Innbyggerinvolvering Start

01.10.2015

Slutt

23.05.2016

Endelig vedtak

22.06.2016

Beskrivelse

Resultat endelig vedtak

(2)

Kort beskrivelse av naboprat

- ordførere i styringsgruppe i oppstart

- fagenheter involvert i utredning, mange grupper - rådmenn og ordførere fellesmøter

Retningsvalg

Ingen, med bakgrunn i de 2 utredningene som er foretatt

Kort beskrivelse av innbyggerinvolvering

Egen kommunikasjonsplan vedtatt 21/10-15 - nettside informasjon

- folkemøter

- ordfører har involvert ungdom - folkeavstemming

Kommuner en ønsker å slå seg sammen med

Etter endelig vedtak: ingen

Prosesser det jobbes videre med

Ingen utover konkret oppgaveløsning og drøfting om faglig samhandling. Felles tjenester i Regional Park Vefsna er et slikt område, barnevern m.m.

Vedlegg

Vedleggslisten skal bestå av følgende:

-Endelig vedtak med saksutredning -Felles utredninger

-Utredning av 0 – alternativet der alenegang er valgt

-Alle politiske vedtak som omhandler kommunereformen som er gjort i reformperioden -Eventuelle grensejusteringssaker eller andre spesielle saker/forhold

-Innbyggerinvolvering – hvordan er det gjennomført, når er det gjennomført, og hva er resultatet?

-Eventuelle intensjonsavtaler

-Andre dokumenter kommunen vurderer som relevant for vedtaket.

Hvis flere elementene i vedleggslisten fremkommer i samme dokument, må det tydeliggjøres i oversendelsen hvor man finner dem.

Eventuelle kommentarer til vedleggsliste

Beskrivelse

er sendt tidligere

Vedlegg

Beskrivelse Vedlegg

Nytt eDocument

(3)

Arbeid med ny kommunestruktur I

Grane kommune

28/6-16

Rådmann

(4)

l

/

L,

Grane kommune Mollfllff' W‘;

Sentraladministrasjon llll' liljl-

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv: Dato:

2016002617 27.06.2016

Melding om vedtak

Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatti kommunestyret 19.05.10

Fylkesmannen i Nordland Postbok 1405

8002 BODØ

Ja eller nei til kommunesammenslåing, ny kommunestruktur.

Kommunestyret har I møte 22.06.2016, sak 035/16 gjort følgende vedtak:

1. Grane kommunestyre har vurdert de utredninger som er gjennomført:

- Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland

- Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner

Resultatet av den felles utredning som er gjennomført viser at Grane kommune vil komme dårlig ut på flere områder ved en kommunesammenslåing.

Den sentralisering som ligger til grunn i kommunereformen, vil gi et svakere tjenestetilbud og økonomi enn dagens kommunestruktur og inntektssystem har.

Grane kommune vil derimot søke et nærmere samarbeid med våre nabokommune og særlig mot vårt regionsenter Mosjøen (Vefsn kommune).

Dette der det er naturlig og der det vil sikre et fortsatt godt tjeneste tilbud for våre innbyggere.

2. Med bakgrunn i rådgivende folkeavstemming, tar kommunestyret til etterretning at 78 % av de som stemte valgte å si nei til kommunesammenslåing.

3. Grane kommune vedtar å bestå som egen kommune

Saksbehandler i saken: Rådmann Tone Larsen, tlf. 75182222

M d hilsen V‘ D?

` I

gellfilselfløtnex å å I g

o sup

(5)

Kopi til

Alstahaug kommune Dønna kommune Hattfjelldal kommune Hemnes kommune Herøy kommune Leirfjord kommune Vefsn kommune

8800 8820 8690 8646 8850 8890 8651

SANDNES$¢EN DØNNA HATTHELLDAL KORGEN HERØY LHRHORD MOSJØEN

O

/' \

J

(6)

l C 1/

\

Grane kommune “""“"°“e‘

Arkivsak: 14/235

JournalpostlD: 16/2156 Saksbehandler: Tone Larsen

Dato:

26.05.2016

Saksnummer Utvalg Møtedato

043/16 Formannskapet 14.06.2016

035/16 Kommunestyret 22.06.2016

Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10.

Ja eller nei til kommunesammenslåing, ny kommunestruktur.

Sammendrag:

Under det pågående kommunereformarbeidet, initiert at regjeringen, har kommunene Vefsn, Hemnes, Hattfjelldal og Grane sammen utredet mulig sammenslåing til en storkommune. Det totale

innbyggertallet kan bli ca20.000innbyggere. Dette er etter ekspertutvalgets mening en

kommunestørrelse som er robust til å møte fremtidens oppgaveløsning. Ekspertutvalget har satt

minimum

10

000 innbyggere som minste anbefalt nivå utfra et definert kriteriesett. Ekspertutvalget har bestått av erfarne forskere og praktikere, som til sammen representerer en allsidig og god kompetanse på hele kommunesektoren.

Kommunene har oppfylt sin utredningsplikt jfr Kommuneproposisjon.

1. Utredingen av «Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland» som Telemarksforskning har utarbeidet for følgende alternativ:

Alt. l-A/le.

Sammenslåing av 7 kommuner (Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane, Hattfjelldal og Dønna) og vil gi en ny kommune med ca.

29000

innbyggere.

Alt.2 - HALD +Vefsn.

Dette alternativ innebærer sammenslåing av 5kommuner (Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Vefsn) og vil gi en ny kommune med ca.

26000

innbyggere.

Alt.3- HALD.

Dette alternativ innebærer sammenslåing av 4 kommuner (Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna) og vil gi en ny kommune med ca. 12700innbyggere.

Alt.4 - Vefsn, Grane oq Hattfjelldal.

Dette alternativ innebærer sammensåing av 3 kommuner (Vefsn, Grane og Hattfjelldal) og vil gi en ny kommune med ca.

16000

innbyggere.

Telemarksforskning vurderer alternativ 3 og 4 som de mest nærliggende og realistiske alternativene.

'7 Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner

(7)

Grane kommune har oppfylt lnndelingslovens krav til medvirkning i prosessen når tiltakene som er bestemt i egen kommunikasjonsplan med innbyggerne er gjennomført. (F-skapsak 59/15).

Det er arrangert folkemøter, eget møte med ungdom på skolen og vedtatt stemmerett for 16 åringer ved folkeavstemmingen.

Resultat av rådgivende folkeavstemning

Rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing ble avholdt i Grane kommune den 23. mai 2016. Til sammen 378 avga sin stemme på denne valgdagen.

Det har også vært forhåndsstemmegivning i perioden: 2. mai 2016 - 20. mai 2016, der 169 valgte å avgi sin stemme. Til sammen har 547 Graneværinger stemt. Valgoppslutningen i prosent: 45,8 %

Det var i tillegg vedtatt at nedre aldersgrense for å avgi stemme er 16 år.

Antall stemmegivere under 18 år: 29 stk.

Skal Grane kommune bli en del av en storkommune?

Ant. Alt.

/fl

426 Nei \

111 Ja

38 Grane, Hattfjelldal og Vefsn skal sammen etablere en ny kommune

31 Grane og Hattfjelldal skal sammen etablere en ny kommune

19 Grane og Vefsn skal sammen etablere en ny kommune

23 Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes ska/sammen etablere en ny kommune

10 Vet ikke

Regjeringensfremdriftsplan

Det er lagt opp til at alle kommunene i Norge skal fatte vedtak vedr kommunesammenslåing innen juni i V,

2016 og at Stortinget behandler ny kommunestrukturjuni 2017. \ i)

Grane kommune og økonomiske rammevilkår etter siste kommuneproposision.

Da kommunene ble presentert for nytt inntektssystem i slutten av desember 2015, ble det beregnet at Grane kommune ville få en mindreinntekt på kr 41.000 sammenliknet med utregningsmetode som ble benyttet tidligere. Det var da uvisst hvordan fordelingsresultatet ble for det nye regionale tilskuddet.

Det regionale tilskuddet kom som erstatning for småkommunetilskuddet og Nord-Norgetilskuddet.

For Grane kommune utgjorde disse to tilskuddsordningene kr 7, 9 mill.

Strukturkriteriet som er innført viser at Grane kommune har mellom 25,4-50 km reisevei

Mens Hattfjelldal er mørkere rød og ligger i sone for over 5 km reisevei til. Kommuner med høy verdi på strukturkriteriet, dvs har lang reisevei, får høyere kompensasjon for smådriftsulemper.

Reiseavstand beregnet ut i fra hvor lang er reiseveien for å oppnå et innbyggertall på 5000 innbyggere.

Nye innbyggertall viser slik pr 1.4.2016::

Grane: 1459 (2011: 1499) farge rødoransje Hattfjelldal: 1445 (2011: 1463) farge rød

(8)

ä

\\ li /,

/\

v

Kart over kommunenes verdi på strukturkriteriet (2015)

Under 3 km (46)

3 km — 5,8 km (74) 5.8 km - 11.5 km (84) 11.5 km— 16.5 km (49) 16.5 km - 25.4 km (67) 25.4 km - 50 km (78)

(30)

»-—~ i

I.:

gllllüllll

For 2017 får Grane svak oppgang i sin tildeling av ramme fra Staten pga strukturkriteriet. l praksis blir det ingen budsjettendring.

Metodikken for utregning/ kostnadsnøklene for rammetildeling til kommunen endres/justeres hver 4. år.

Vurdering:

22 % av Grane kommunes innbyggere er over 67 år og 17 % er under 16 år.

Styringssignalene som Staten gir gjennom nytt inntektssystem og Kommuneproposisjonen viser at Grane kommune kan effektivisere sine administrasjonsutgifter med å øke samarbeidet med andre, derfor fordeles det i overkant av

1

mill kroner mindre til dette. Landbruk og miljøkriteriet er hovedårsak til dette. Grane kommune har allerede små ressurser innen landbruksadministrasjon og

miljøvernforvaltning, og vi har her påtatt oss interkommunal oppgave med å administrere den interkommunale veterinærvakten.

Pga lave barnetall vil fordeling til grunnskolen reduseres med ca kr 400 OOO.

Pga en stadig økende andel eldre i befolkningen blir helse og pleie/omsorg forfordelt.

Vi ansees å være lite robuste hva gjelder næringsliv da en hjørnesteinsbedrift dominerer bedriftsbildet.

Hvordan dette vil innvirke på selskapsskatten, vet vi ikke pr i dag.

De økonomiske konsekvensene av å være en liten kommune som fortsetter som selvstendig kommune, er på nærende tidspunkt svært små.

Tidligere kommunestyrevedtak og rådgivende folkeavstemming viser at Grane kommune skal bestå som egen kommune

Utredningen som kommunestyret har behandlet tidligere, Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner, har heller ikke vist til store fordeler med sammenslåing.

Rådmannen innstiller derfor i tråd med dette på at Grane kommune opprettholder sin status som egen kommune.

Det kan fortsatt settes spørsmålstegn ved om det er for tette bånd mellom innbyggerne og de

folkevalgte, og i administrasjonen slik at vi ofte får habilitetskonflikter eller mister tillitt pga mistanke om habilitetskonflikt. Det forholdet vil fortsatt måtte være skjerpet, slik at vi unngår å miste tillitt. Hver medarbeider og representant må være dette bevisst.

(9)

f

Rådmann anser likevel at administrasjonen er lite robust. Vi har ansatte som innehar opp til 5ulike fagområder. Ved sykdom eller annet fravær vil tjenesteproduksjon rammes betydelig. Dette er krevende fordi forventningene fra befolkningen/våre kunder til saksbehandling og veiledning er der uavhengig av saksbehandlerkapasiteten. Det samme gjelder forventningene både rådmann og folkevalgte har til levering av politiske saker. For å minke vår sårbarhet, kan økt samarbeid med omkringliggende

kommuner være en løsning. Et samarbeid som samtidig skaper økonomisk gevinst, vil foretrekkes. Slikt samarbeid må formaliseres.

Rådmannens innstilling:

1. Grane kommunestyre har vurdert de utredninger som er gjennomført;

- Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner

Kommunestyret ser seg ikke tjent med å fatte positivt vedtak om kommunesammenslåing.

2. Med bakgrunn i rådgivende folkeavstemming, tar kommunestyret til etterretning av “K f

f

/

flertallet av de som stemte valgte å si nei til kommunesammenslåing.

i

3. Grane kommune vedtar å bestå som egen kommune og sier nei til sammenslåing.

Formannskapet 14.06.2016:

Møtebehandling:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

FS- 043/16 Vedtak:

- Konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller på Helgeland j' - Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner

Kommunestyret ser seg ikke tjent med å fatte positivt vedtak om kommunesammenslåing.

2. Med bakgrunn i rådgivende folkeavstemming, tar kommunestyret til etterretning at flertallet av de som stemte valgte å si nei til kommunesammenslåing.

3. Grane kommune vedtar å bestå som egen kommune og sier nei til sammenslåing.

(10)

C

l

Kommunestyret 22.06.2016:

Møtebehandling:

Grane arbeiderparti la fram følgende forslag:

- Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner Resultatet av den felles utredning som er gjennomført viser at Grane kommune vil komme dårlig ut på flere områder ved en kommunesammenslåing.

Den sentralisering som ligger til grunn i kommunereformen, vil gi et svakere tjenestetilbud og økonomi enn dagens kommunestruktur og inntektssystem har.

3. Grane kommune vedtar å bestå som egen kommune Enstemmig vedtatt.

KS- 035/16 Vedtak:

- Utredning om sammenslåing av Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner Resultatet av den felles utredning som er gjennomført viser at Grane kommune vil komme dårlig ut på flere områder ved en kommunesammenslåing.

Den sentralisering som ligger til grunn i kommunereformen, vil gi et svakere tjenestetilbud og Økonomi enn dagens kommunestruktur og inntektssystem har.

3. Grane kommune vedtar å bestå som egen kommune

(11)

f' ^/^I^’\\ i

/,

C‘

Valgprotokoll for Valgstyret

l Kommune: GRANE

n.

NORDLAND Fylke:

Rådgivende folkeavstemning om kominunesaminenslåing ble avholdt i Grane kommune:

Forhåndsstemmeperiode: 2. mai 2016 ~ 20. mai 2016

Valgdag: 23.mai20l6 frakl. 10.00 til kl. 19.00

Valgstyrets underskrifter:

%aMÉW/1V'70

low

gfiêtc hæfi (BY

Stemmemottakere valgdagen: Andre deltakere:

Sissel B. Bjerknesli Inger Lise Fløtnes, valgansvarlig

Petter Ole Wika Tove Brennhaug, medhjelper

Bjørg Thuseth

(12)

‘I..

Opptelling av stemmesedler ~ Forhåndsstemmer

(inkl. institusjon)

Antall registrerte kryss i manntall Antall godkjente stemmesedler Antall stemmesedler forkastet:

0 Manglende stempel

0 Ingen eller flere kryss på alt. ved JA-seddelen

Godkjente stemmesedler til fordeling

Opptelling av stemmesedler ~ Valgdagen

Antall registrerte kryss i manntall Antall godkjente stemmesedler Antall stemmesedler forkastet:

0 Manglende stempel

0 Ingen eller flere kryss på alt. ved JA-seddelen

Godkjente stemmesedler til fordeling

Foreløpig Endelig telling telling

168 1661

140 W)

O O

C i 169

Foreløpig Endelig telling telling

gfig 5?‘?!

\/

eies 536$ i”

33%

(13)

"\

\

(7

i

Valgoppgjør ~ Resultat

Alternativ Endelig

telling

1 1 1

åb 38

510) ål

18 M

åå 223

/4826 436

VET IKKE ( = blank stemmeseddel ) l O l O

Foreløpig telling JA til kommunesammenslåing: (Altemativ nedenfor)

til

I Grane, Hattfjelldal og Vefsn skal sammen etablere en ny kommune

0 Grane og Hattfjelldal skal sammen etablere en ny kommzme

0 Grane og Vefsn skal sannnen etablere en ny kormnzme

0 Grane, Hattfjelldal, Vefivn og Hemnes skal sammen etablere en ny konmmne

NEI til kommunesammenslåing

Sum fordelte stemmer __ _

D47‘ :94 Ve

Følgende beslutning etter rådgivende folkeavstemning tas med videre til Grane

kommunestyre for endelig vedtak om Grane kommune skal bestå som egen kommune eller

skal bli en del av en storkommune: tjv/Lfjunmmä O rC/JIVLJÅÅQM j din

5/(7l0l_g\\/c’/\&J. ,}0I),l4,Lc1.U/p§e1/\n,[nflQ/v\ at Mork

M omaLaJc, ved cui 77, Cl” O /;,v(Lem,{Lc Ix/61 väl

Kom WMMLL 0cuA4me«4/1/€&i'~’]g.

Valgdeltakelse

Antall stemmegivere mellom 16 og 18 år

Æ stk.

5 stk.

458 %

Antall stemmegivere over 18 år

Valgdeltakelsen i den rådgivende folkeavstemningen om kommunesammen- slåing

í

Grane (Ant. godkjente sedler delt på stemmeberettigede)

(14)

Merknader

Protokoll godkjent

Sted: 5 (‘I S Dato: ' Q(

Leder valgstyret 5143!’

Bjom Ivar

Valgansvarlig Öf-

IngerLi Flot s

I/\

f,

?

(15)

K \

RAPPORT 2015

Kommunereformen

Utredning omsammenslåing an Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn kommuner

Prosjektleder: Håkon Økland 04.10.2015

W‘ Hemnes Vefsn Grane Hattfjelldal

(16)

WW

8.2.2 Prosjekt "Ny kommune Nord-HeIgeland" ... .. 27

8.2.3 VHALD—utredningen ... .. 27

8.2.4 Andre utredninger ... .. 27

9 Kartlegging ... .. 28

9.1 Folketall og befolkningsutvikling (demografi) ... .. 28

10 Økonomi ... .. 30

10.1 Dagens kommuneøkonomi - status ... .. 30

10.2 Rammereduksjon etter 20 år ... .. 30

10.3 Eiendomsskatt ... ..31

10.4 Kraftinntekter ... ..32

10.5 Kommunenes samlede inntekter 2014 ... ..

33

10.6 Nivå på kommunale gebyrer ... ..33

10.7 Økonomisk status ... .. 34

10.8 Oversikt nøkkeltall for lånegjeld og drift ... .. 34

10.9 Investeringsplaner, gjeld og fondsmidler ... ..35

10.10

Oppsummering og sammenstilling av økonomiske forhold ... ..35

11

Interne tjenester - kompetanse og kapasitet innenfor økonomi, personal, IKT og tekniske tjenester ... .. 36

11.1 Økonomi og personal ... ..36

11.2 IKT ... ..36

12 Interkommunalt samarbeid — et alternativ ... .. 36

12.1 Status 2014 ... .. 36

12.2 Regjeringens syn ... .. 39

12.3 Kommunenes vurderinger ... ..39

13 Tjenesteyting for innbyggerne ... .. 39

13.1 Betydningsfulle oppgaver og rammestyring ... .. 39

13.1.1 Bred oppgaveportefølje ... .. 39

13.1.2 Lokal politisk styring ... ..39

13.1.3 Levende Iokalt folkestyre ... ..40

14 Effektivitet og størrelse av organisasjonen ... ..40

14.1 Kommunebarometeret ... ..40

14.2 Kommunale administrasjonsutgifter ... ..41

14.3 Personalpolitikk og struktur ... ..42

(17)

15.1 Kommunens rolle som samfunnsutvikler ... ..42

15.2 Næringsutvikling og tilrettelegging ... ..43

15.3 Sårbarhet ... ..43

16 Organisering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse i en eventuell regionkommune.44 16.1 Avstand til nytt kommunesenter ... ..44

16.2 Digitalisering og ny kommunikasjon som alternativ til fysisk nærhet ... ..44

16.3 Kommunale arbeidsplasser ... ..45

16.4 Mulige organisasjonsmodeller ... ..45

16.4.1 Samlokalisering av administrative oppgaver ... ..46

16.4.2 Geografisk funksjonsdeling ... ..46

16.4.3 Desentralisert administrasjon ... ..47

16.4.4 Lokale servicekontor ... ..47

17 Lokaldemokrati ... ..48

17.1 Identitet, tilhørighet og lokalt engasjement ... .. 48

17.2 Lokal påvirkning på ressursforvaltning og arealbruk ... ..48

17.3 Fordelingen av godene ... ..49

17.4 Profesjonalisering av politikerrollen ... ..49

17.5 Organisering i flere politiske nivå (lokalutvalg o.l.) ... ..49

17.6 Politiske partier i en ny geografi ... ..49

17.6.1 Rekruttering og deltagelse ... ..49

18 Samlet oppsummering og konklusjon på utredningsoppdraget ... ..

50

18.1 Kompetanse og kapasitet ... ..50

18.2 Økonomi ... ..50

18.3 Sårbarhet ... ..50

/‘

I

(18)

~

\ x

iddalsvéggn x"~<-- ” I 1 R :‘

\ \ I

JJ k ‘Co-m‘sdal~Vu -

:/U

j, /

S Borgef II nasjonalpark

l

^{fe _} ^_

. Majavatn o _. h u Je'

l

Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

(19)

1 Innledning

Stortinget har som del av kommunereformen pålagt kommunene en utredningsplikt, og

kommunestyrene i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn har besluttet at en ny kommune opprettet fra disse fire kommunene er et av flere alternativ som de ønsker utredet.

Utredningsarbeidet har vært ledet av rådmennene i de respektive kommunene (styringsgruppe) og seniorrådgiver Håkon Økland har ivaretatt rollen som prosjektleder. Fylkesmannen i Nordland har bidratt med kr.

500.000,-

i skjønnsmidler til utredningsarbeidet.

Utviklingen har gått i retning av mer omfattende og komplekse oppgaver til kommunene. Oppgavene de små kommunene ikke har klart å løse på egenhånd på en tilfredsstillende måte, har i stor grad blitt løst gjennom interkommunale samarbeidsordninger. Regjeringen beskriver imidlertid slike samarbeidsløsninger som et demokratisk problem fordi virksomheten ikke er direkte underlagt de enkelte kommunestyrer. Samarbeidene bør derfor avvikles og helst erstattes av en omlegging til færre og større kommuner. Det foreslås imidlertid unntak for svært tynt befolka områder der avstandsulempene åpenbart vil bli store - der kan interkommunalt samarbeid være et alternativ.

Innenfor fag- og forvaltningsområder der det kan gi hensiktsmessige løsninger har denne utredningen likevel sett på og vurdert interkommunalt samarbeid som et fortsatt alternativ til sammenslåing.

I utredningen finnes også en egen del om utviklingstrekk og trender. Vi håper denne delen kan hjelpe leseren med å sette kommunereformsatsingen inn i en større idéhistorisk sammenheng - og med å se hvordan disse idéene, kombinert med den teknologiske utviklingen, påvirker samfunnsutviklingen generelt, og organiseringen av forvaltningsoppgavene spesielt.

I utredningsoppdraget fra Regjeringen legges det til grunn at større og mer robuste kommuner er en forutsetning for å kunne løse de fleste utfordringene kommunesektoren står ovenfor. Gjennom arbeidet samfunnsforskere har gjort på kommunesektoren og kommunesammenslåing, kommer det imidlertid fram mer nyanserte resultater og vurderinger.

Utredningsarbeidet har hatt som mål å belyse de aktuelle problemstillingene på en balansert måte.

For rådmannsgruppa har det vært viktig å få fram både fordeler og ulemper ved en omfattende kommunereform, og vi vil oppnå dette ved å la ulike synspunkter og vurderinger få plass i en balansert framstilling.

Uansett hvor omfattende og balansert en slik utredning er, så vil likevel konklusjonene være beheftet med usikkerhet fordi viktige spørsmål ikke kan besvares i dag. Det gjelder bl.a. det framtidige skatte- og inntektssystemet der Regjeringen har varslet endringer - og ikke minst hvordan flertallet i en ny, sammenslått kommune vil opptre ovenfor mindretallet. En sammenslåingsprosess handler derfor minst like mye om tillit og felles verdiforståelse som om fakta og tall.

f

N

a

(20)

\

i

2 Utredningsprosess

Utredningen av en «ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn» har vært gjennomført som et prosjekt ledet av en styringsgruppe bestående av:

Stian Skjærvik rådmann i Hattfjelldal kommune (leder) Amund Eriksen rådmann i Hemnes kommune

Anita Mellingen kons. rådmann i Grane kommune Magne Pettersen rådmann i Vefsn kommune

Seniorrådgiver i Hemnes kommune, Håkon Økland, har vært engasjert som prosjektleder og sekretær for prosjektgruppa.

Utredningsarbeidet har vært gjennomført i nært samarbeid med prosjektet «Ny kommune Nord- Helgeland» og der Hemnes kommune deltar i begge utredningsalternativene. Samlet dekker utredningene det generelle grunnlaget for reformen, men med noe ulik tilnærming.

Utredningen er gjennomført ved:

- innhenting av informasjon om politiske føringer og vedtak - der Regjeringens meldinger om kommunereformen er de viktigste dokumentene.

- å undersøke forskningsresultater fra tidligere sammenslåinger og forsøk på sammenslåinger

° å undersøke forskning på lokalsamfunnsutvikling

- å undersøke trender og idégrunnlag bak reformen - bl.a. «New Public Management» (NPM)

° å gjennomgå andre relevante utredninger om kommunesammenslåinger i tilknytning til reformen

° å opprette egne faggrupper innen IKT og Økonomi

° å innhente nøkkeltall om status i kommunenes forvaltning og økonomi (KOSTRA)

° å gjennomføre en egenevaluering hos kommunene ito trinn:

1) dagens status

2) oppgaveløsningen i langt fram itid

Det er etablert en egen hjemmeside for utredningsarbeidet med relevant informasjon til publikum om utredningsprosessen og grunnlagsinformasjon. Det er åpnet for tilbakemeldinger fra publikum og lagt ut en spørreundersøkelse om reformen rettet mot ungdom.

Etter at utredningen er overlevert, forutsettes det en politisk ledelse av den videre prosessen med innbyggerinvolvering, avklaring av alternativ og eventuelle drøftinger/ forhandlinger om et intensjonsgrunnlag for en sammenslåing.

(21)

3 Bakgrunn

3.1 Historien

Kommunekartet over Norge gått gjennom store endringer siden formannskapsloven ble vedtatt i 1837, med 392 kommuner. Løsrivelsen og oppsplittingen i flere kommuner startet nesten

umiddelbart, noe som i 1931 til slutt ga Norge sitt høyeste antall kommuner: 747.

Fram mot 1960 skjedde det noen få sammenslåinger, men det var først i årene etter Schei-komiteens rapport ble lagt fram i 1962 at antall kommuner skulle bli kraftig redusert, før man til slutt endte opp med 443 kommuner, om lag 10år senere.

Komiteen skriver i sin begrunnelse: «Et absolutt vilkår for at det kommunale selvstyre skal virke etter sin hensikt- den best mulige utbygging av landet- er at kommunene har den nødvendige

økonomiske evne. De må kunne gjennomføre de oppgaver som staten til enhver tid finner det formålstjenlig å legge på dem, og de må ha tilstrekkelige midler til å utvikle eget initiativ»

Denne reformen ble gjennomført som et diktat fra sentrale myndigheter til tross for stor lokal motstand svært mange steder. I folkeavstemminger var motstanden spesielt stor i de mindre kommunene - noen steder stemte over 95% av innbyggerne nei.

En slik framgangsmåte førte til stor misnøye. Etter at Tallaksen-utvalget leverte sin innstilling om eventuell deling av 21 kommuner i 1974, vedtok Stortinget at 10 skulle deles, noen med

grensejusteringer i forhold til de gamle grensene. Noen av kommunene som ble sammenslått var noenlunde jevnbyrdige i utgangspunktet, mens andre var småkommuner som ble innlemmet i bykommuner.

Erfaringene tilsier at både jevnbyrdighet og stor ulikhet skaper utfordringer ved en sammenslåing, men på hver sin måte: Ved jevnbyrdighet oppstår det fort en konkurransesituasjon innad i den nye kommunen om hvilket område som skal gå av med seieren i kampen om makta og godene, mens ved stor ulikhet mellom kommunene vil mindretallet være på vakt og ha en frykt for å bli nedprioritert og fratatt innflytelse og goder av flertallet. Dette har blitt observert både i omlandskommuner til byene og i desentrale utkantkommuner.

Fra slutten av 80-tallet startet en prosess med sammenslåing av byer og omlandskommuner med utgangspunkt i Buvik-utvalgets arbeid. Det ble gjennomført sammenslåingeri bl.a. i Vestfold og Østfold, men prosessene førte til mye støy og protester.

l

1995

vedtok Stortinget «frivillighetsprinsippet» ved kommunesammenslåing. Etter

1995

har det blitt gjennomført 7 frivillige kommunesammenslåinger i Norge - et par av dem med et minst mulig flertall for sammenslåing ved folkeavstemmingen:

> Våle og Ramnes i Vestfold ble til Re kommune V

Skjerstad i Nordland ble en del av Bodø kommune V

Ølen (i Hordaland) og Vindafjord (i Rogaland) gikk sammen til en kommune V

Aure og Tustna ble en kommune V

Kristiansund og Frei i Møre- og Romsdal gikk sammen til en kommune V

Mosvik i Nord-Trøndelag ble en del av Inderøy kommune V

Bjarkøy i Troms ble en del av Harstad kommune

I

f?

(22)

'\

t)

Flere av disse prosessene — og andre, mislykte forsøk - har vært forsket på for å finne ut både hva som var vellykket og mindre heldig - sett i ettertid. Det har også vært gjennomført et betydelig antall utredninger av fordeler og ulemper med konkrete kommunesammenslåinger de senere årene, men der den lokale motstanden har vært stor. Motstanden er spesielt stor i mindre kommuner og kommuner som ikke vil få kommunesenteret ved en kommunesammenslåing.

Noen av sammenslåingene framstår som vellykka, og forskerne fant noen felles kriterier for suksess:

0 Felles kultur, identitet og verdier

0 Modningsprosess, det må sette av tilstrekkelig med tid i innledningsfasen 0 Gode erfaringer fra tidligere samarbeid

0 Raushet og respekt

0 Ãpenhet og ærlighet

0 Pålitelighet

Noen årsaker som trekkes fram i forsknings- og evalueringsrapporter der sammenslåing mislyktes:

usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære 0 kulturelle forskjeller og historiske motsetninger 0 forskjeller i forhold til Økonomi og tjenestetilbud 0 forskjeller i politiske prioriteringer

0 forskjeller i størrelse og dermed mindre demokratisk påvirkningskraft i en større kommune 0 svekkelse av kommunegrensens betydning som ramme for felleskap og identitet

0 redusert nærhet til innbyggerne og mindre muligheter for å utnytte smådriftsfordeler 0 frykt for sentralisering

0 usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse

Aktuelle rapporter om kommunesammenslåingsprosesser:

Sluttræport evaluering Valdres - KS 2005

Ã bygge en ny kommune - erfaringer fra gjennomføring av fire kommunesammenslutninger - Asplan Viak/ Telemarksforskning 2006

Frivillige kommunesammenslutninger 2005- 2008- Telemarksforskning Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåing - proba-rapport 2013 Rapport kommunesammenslåinger - Distriktssenteret 2014

3.2 Dagens situasjon

Etter

1995

har kommunestrukturen i hovedsak blitt videreført samtidig som kommunene har fått nye oppgaver og økte krav til sine tjenester. I den forbindelse er det lagt bedre til rette for at

kommunene skal kunne etablere interkommunale samarbeid. Fra 1.1.2007 kom en ny bestemmelse i kommuneloven (§ 28) som gir anledning til etablering av vertskommunesamarbeid med overføring av myndighet fra en annen kommune.

Dette har bl.a. åpnet for etablering av interkommunale barnevern, og det er nå registrert rundt 50 slike samarbeid. I tillegg har også den såkalte samkommunemodellen blitt lovfestet som en mer

(23)

bruk. Det økte omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for interkommunalt samarbeid, har ytterlige bidratt til å synliggjøre de demokratiske utfordringene knyttet til slike løsninger. l den forbindelse har det vært Økt fokus på utarbeidelse av

eierskapsmeldingeri kommunene som grunnlag for bedre styring av selskaper og interkommunale samarbeid (Brandtzæg et al. 2009).

Mange av vurderingene knyttet til en eventuell kommunesammenslåing kan være vanskelige, og disse dreier seg bl.a. om forskjeller mellom kommunene, usikkerhet for hva en sammenslåing vil innebære og frykt for å miste noe. For de kommunene som har lykkes med frivillige sammenslåinger, viser undersøkelser at man har hatt gode og involverende prosesser som tydeliggjør utfordringene som kommunene står overfor. Samtidig har man vært tydelig på hva man ønsker å oppnå.

lnnbyggerdialogen er av avgjørende betydning i slike prosesser (Bolkesjø og Brandtzæg 2005).

Frivillighetslinja har resultert i få sammenslåinger. Det interkommunale samarbeidet har økt, men det er grenser for langt det er hensiktsmessig å utvikle dette før samarbeidsulempene blir for store.

Flere politiske partier har gitt klart uttrykk for at det er behov for større og mer robuste kommuner, og den nye Solberg-regjeringen vil gjennomføre en kommunereform hvor det sørges for at

nødvendige vedtak blir fattet i perioden.

Regjeringen foretar en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Siktemålet er at en mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune.

3.3 Regjeringens grunnlagsmateriale

3.3.1 Ekspertutvalget.

Et ekspertutvalg ble satt ned for å levere to rapporter: En delrapport 31. mars 2014, og en

sluttrapport i 1. desember 2014. Ekspertutvalget har bestått av erfarne forskere og praktikere, som til sammen representerer en allsidig og god kompetanse på hele kommunesektoren. En

referansegruppe har gitt innspill til ekspertutvalgets kriterier.

Første delrapport:

ldelrapport l skulle utvalget ta utgangspunkt i dagens oppgaveri kommunene. Som et generelt prinsipp skulle det legges til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. I sluttrapporten skulle utvalget vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver. Kriteriene skal benyttes på lokalt, regionalt og sentralt nivå som et grunnlag for å vurdere kommunesammenslåing og ny kommunestruktur.

Ekspertutvalgets delrapport 1 - 31. mars 2014

Oversikt over de viktigste forslagene i ekspertutvalgets rapport (pdf)

/'\

(W

(24)

f' k

\

f K_\,

.-_- ,

_

Andre delragport:

1. desember 2014 la ekspertutvalget fram sluttrapporten «Kriterier for god kommunestruktur».

I sluttrapporten har utvalget sett på hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å kunne ta på seg nye oppgaver. Utvalget har vurdert

eksempler på oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til større og mer robuste kommuner.

Les ekspertutvalgets sluttrapport: Kriterier for god kommunestruktur

LEM)

3.3.2 Melding om kommunereformen - mai 2014 3.3.2.1 Bakgrunn:

I kommuneproposisjonen for 2015 tok Regjeringen inn en meldingsdel om en nv kommunereform som de skriver har til formål å spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer handlingsrom til enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og bedrifter. Regjeringen ønsker gjennom reformen å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.

Nærhetsprinsippet innebærer å legge oppgaver og beslutninger så nær dem det gjelder som mulig.

Videre begrunner regjeringen reformen med at befolknings- og kommunikasjonsutviklingen har endret de funksjonelle samfunnsutviklingsområdene. Kommunestrukturen eri liten grad endret i tråd med denne utviklingen. De fleste funksjonelle samfunnsutviklingsområder dekker i dag flere kommuner. Særlig i byområdene er mulighetene store fremover for å sikre en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging med større og mer robuste kommuner 3.3.2.2 Utrednings»plikten»

Departementet pålegger kommunene indirekte å utrede kommunesammenslåing, evt. med flere alternativer, gjennom økonomiske virkemidler. De som ikke følger løpene lagt av regjeringen kan forvente at de positive økonomiske virkemidlene ikke blir dem til del - og at overgangsordningenei inndelingsloven heller ikke blir videreført for deres del.

3.3.2.3

Meldingen legger føringer både for hvordan utredningsprosessen bør organiseres og gjennomføres - Utredningstema - roller og kriterier

og hva den minimum skal inneholde av tema og vurderinger. Departementet har i tillegg utarbeidet en veileder for utredningsarbeid og innbyggerinvolvering. Den tematiske inndelingen er som følger av tabell på neste side:

(25)

Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier

Samfunnsmessige hensyn Kriterier

TJENESTEYTING

Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasitet

Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse

Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon

Økonomisk soliditet Valgfrihet

Statlig rammestyring

MYNDIGHETSUTØVELSE

Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet (f \)

Relevant kompetanse \ å

Tilstrekkelig distanse

SAMFUNNSUTVIKLING

Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser Funksjonelle samfunnsutviklingsområder tilpasset klima- og miljøhensyn

Tilstrekkelig kapasitet Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet Relevant kompetanse og storsamfunnet

DEMOKRATISK ARENA

Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Høy politisk deltakelse

Lokal politisk styring Lokal politisk styring C

Levende lokalt folkestyre Lokal identitet

Aktiv lokal politisk arena Bred oppgaveportefølje

Statlig rammestyring

3.3.2.4 Økonomiske virkemidler

Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De Økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen 1.1.2018.

Engangskostnader

Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader som følge av sammenslåingen etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene ide siste sammenslåingsprosessene er 20 mill.

(26)

Ö

kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort.

Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner).

Antall kommuner og 0-19 999 20-

49

999 50- 99 999 Over 100 000

innbyggere i innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere

sammenslåingen

2 kommuner 20 000 000 25 000 000 30 000 000 35 000 000

3 kommuner 30 000 000 35 000 000 40 000 000 45 000 000

4 kommuner 40 000 000 45 000 000 50 000 000

55

000 000

5

eller flere kommuner 50 000 000 55 000 000 60 000 000 65 000 000

Reformstøtte

Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing.

Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Det er ikke gitt noen føringer for bruken av reformstøtten.

Model/ for reformstøtte i reformperioden (kroner).

Antall innbyggere i Reformstøtte

sammenslåingen

0-14 999 innbyggere

5

mill.

15

000- 29 999 innbyggere 20 mill.

30 000- 49 999 innbyggere 25 mill.

Over 50 000 innbyggere 30 mill.

Inndelingstilskuddet

Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og

langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser.

(27)

over etter 20 år. Denne modellen forutsetter at Nord-norgetilskuddet faller bort og blir erstattet av distriktstilskuddet som i dag gjelder for Sør-Norge.

Modell for beregning av lnndelingstilskuddet fra KS

Praksis for beregning av inndelingstilskudd er endret for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. For å ha sikre

rammebetingelser i kommunereformen, er det lagt opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. lnndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, blir beregnet ut fra inntektssystemet slik det er i 2016.

Etter reformperioden vil ordningen bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for lnndelingstilskuddet, vil bli vurdert.

3.3.2.5 Øvrige tiltak

Hjemmel om pålagt interkommunalt samarbeid /N

I noen tilfeller vil kommunene på grunn av store avstander ikke Ønske å slå seg sammen. For store I avstander kan gjøre at det kan bli krevende å rekruttere til politisk deltakelse blant annet i

kommunestyrene.

For disse tilfellene vil departementet utrede en generell hjemmel i kommuneloven som gir anledning for å pålegge interkommunalt samarbeid for å få større fagmiljø der det er behov for det. En slik generell hjemmel kan erstatte dagens hjemler om pålagt interkommunalt samarbeid i saerlovene (finnes i dag bl.a. i pbl, helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, kommuneloven og brann- og eksplosjonsvernloven).

Avvikling av samkommunen

I lys av den forestående kommunereformen, ønsker departementet å starte opp et arbeid med sikte på å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen.

Samkommunen utgjør et nytt forvaltningsorgan (selvstendig juridisk person) som gir mulighet til sektorovergripende samarbeid. Deltakerkommunene overfører ikke bare oppgaver til

samkommunen, men også ansvaret for å utføre disse. L

Om en kommune trenger å samarbeide på så mange tjenesteområder som samkommunen gir anledning til, mener regjeringen at kommunesammenslåing er en bedre løsning. Samkommunen er en modell som ytterst få kommuner har tatt i bruk, noe som viser at denne modellen oppleves som mindre relevant for kommunene. Modellen er hjemlet i kommuneloven.

inntektssystemet

Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen.

Ut fra føringene i regjeringens dokumenter om kommunereformen vil det være en forventning om at kriteriene vil bli endret til fordel for større kommuner med voksende folketall. Om det vil skje en omfordeling av midlene innen aldersgrupper pga. økende levealder i befolkningen gjenstår å se.

(28)

/

V\/

3.3.3 Ny oppgavefordeling - mars 2015

20. mars la statsminister Erna Solberg, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson frem stortingsmeldingen "Kommunereformen - nye oppgaver til større kommuner"

Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen — nve oppgaver til større kommuner

Regjeringen legger i stortingsmeldingen om nye oppgaver for kommunene opp til at generalist- kommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen for kommunesektoren, og at nye oppgaver som hovedregel skal overføres til alle kommuner. Regjeringen mente imidlertid at det vil kunne være gevinster å hente på å gi enkelte nye oppgaver, som videregående opplæring og kollektivtransport, kun til de største kommunene.

Videregående opplæring

Ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge på regionalt folkevalgt nivå. Stortingsflertallet viser til gjeldende forsøkslov der regjeringen kan vurdere slike forsøk der det er godtgjort at alle

berørte elever blir minst like godt eller bedre ivaretatt enn før. Adgangen til å gjennomføre forsøk utvides ikke med dette, og vil være itråd med slik forsøksordningen er blitt praktisert de siste ti årene. Sammenhengende læringsløp 0-19 år er det sterkeste argumentet for at ansvaret bør ligge på ett sted. Et helhetlig perspektiv rundt opplæring 0-19 år innen en organisasjon ville være en fordel også når en ser på levekårsutfordringen for regionen. Det er stor usikkerhet om varige løsninger etter forsøksperioden.

Kollektivtransport

Ansvaret for kollektivtrafikken skal fortsatt som hovedregel ligge på det regionale folkevalgte nivå.

Ansvaret for kollektivtrafikken kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, og forutsatt at det inngås et samarbeid/ partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen. Regjeringen setter som krav for å overta ansvaret for kollektivtrafikk at kommunen må omfatte en felles geografisk bolig- arbeids- og serviceregion som har tilstrekkelig markedsgrunnlag til å gi befolkningen et ønsket kollektivtilbud innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel kostnad.

Andre prosesser

Regjeringen har satt i gang en rekke prosesser som berører ansvarsdelingen mellom

forvaltningsnivåene, men som ikke nødvendigvis følger kommuneformens tidsløp. Dette gjelder:

0 oppgave- og finansieringsansvaret i barnevernet

0 utredning av familieverntjenesten med sikte på overføring av ansvaret til kommunene 0 oppgaver på politiområdet

0 ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene for det offentlige vegnettet 0 stortingsmelding om primærhelsetjenesten

0 opptrappingsplaner for henholdsvis rusfeltet og rehabiliteringsfeltet 0 finansieringsansvaret for pasienttransport

0 reformarbeid knyttet til pleiepenger

(29)

0 forenkling av utmarksforvaltningen 0 utviklingsavtaler på planområdet

0 forenkling av plandelen i plan- og bygningsloven, 0 konsesjonsbehandling av mikro—, mini og småkraftverk

0 endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og vannscooterregelverket

Oppgaver som stortingsflertallet går inn for å overføre til kommunene:

0 Barnevernet

0 Konsesjonsbehandling av mikro-, mini og småkraftverk 0 Habilitering og rehabilitering

0 Psykisk helse - distriktspsykiatriske sentre (forsøksordning) 0 Klima- og miljøforvaltning

0 Tilskudd til frivilligsentraler

0 Tannhelsetjeneste f

0 Notariusoppgaver 0 Adresse- og skiltpolitikk

0 Tilskuddsordning til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig 0 Helhetlig miljøgebyr

0 Skoleskyss

Noen av disse oppgavene ligger delvis til kommunene i dag (delt ansvar) Behovet for interkommunalt samarbeid

Et av regjeringens mål med kommunereformen er å redusere behovet for interkommunalt

samarbeid, og gi tilbake ledelsen fra styrer til kommunestyret/bystyret. Behovet for interkommunalt samarbeid i fremtiden vil være knyttet til størrelsen på de nye kommunene, fremtidig etterspørsel etter tjenester og nye oppgaver.

Så lenge det er flere kommuner i en felles bo- og arbeidsregion vil det være behov for

f\

interkommunalt samarbeid. Etter gjennomført reform vil det være naturlig å gå gjennom de ulike samarbeidene i regionen og vurdere hensiktsmessighet av ny kommunestruktur og omkostninger.

Avhengig av hvilken modell som velges i knutepunktet, må en vurdere behovet og retningen på nytt samarbeid. Det kan være aktuelt å vurdere behovet for et større utviklingsperspektiv på de

oppgavene som det må samarbeides om, samt behov for å utvide deler av samarbeidet, for eksempel innen tilrettelegging for vekst og verdiskaping, til å omfatte større deler av en fremtidig utvidet bo- og arbeidsregion.

Regionalt folkevalgt nivå

Stortingsflertallet mener at hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, at staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og at oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Flertallet slår fast at det skal være tre folkevalgte nivå. Utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til

(30)

l

C?

K.

regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon.

Videre sentral prosess

Det legges opp til at det i første halvår 2017 kommer en ny stortingsmelding, som omhandler

struktur for kommuner og endelig behandling av oppgaver til kommunal sektor. Det er også varslet at det kommer en stortingsmelding våren 2016 om fylkeskommunens og fylkesmannens struktur og oppgaven

3.4 Regjeringens informasjons og veiledningsmateriell

3.4.1 Prosessveileder

Departementet gir økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten 2014. Fylkesmannen har arbeidsgiveransvar for stillingen. Også KS vil, etter søknad, få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene vil kunne brukes til å styrke KS sitt grunnlag for å kunne arbeide aktivt med de lokale og regionale prosessene.

3.4.2 Standardisertfaktaoppsett

Departementet har utarbeidet det digitale verktøyet NY KOMMUNE.NO . Her er det mulig å sammenstille kommuner og hente ut enkle rapporter om utfordringer, både i egen kommune og i kommunene som det kan være aktuelt å slå seg sammen med. Faktaoppsettene tar utgangspunkt i kriteriene som er utarbeidet av ekspertutvalget og annen, relevant tilgjengelig informasjon. En slik sammenstilling av fakta gir kommunene god informasjon blant annet om utfordringer og

utviklingstrekk for hver enkelt kommune og for regionen som helhet.

Faktaoppsettene kan enkelt suppleres ut fra lokale og regionale behov og utfordringer. Dette vil også være et viktig verktøy for de regionale prosessveilederne. Oppsettet erstatter dagens praksis med støtte til utredninger av enkeltstående sammenslåingsalternativer.

3.4.3 Innbyggerundersøkelsei"

Kommunene får tilbud om et opplegg for innbyggerundersøkelser til bruk i hørigen av innbyggerne.

Aktuelle spørsmål i en slik spørreundersøkelse kan f. eks være knyttet til hvilke forventinger innbyggerne har til det framtidige tjenestetilbudet, hvordan de ser på potensialet for utvikling og vekst, og hvordan de forholder seg til ulike sammenslåingsalternativer.

Det vil fortsatt være opp til kommunene selv å avgjøre om de ønsker å spørre om innbyggernes råd ved folkeavstemning, eller benytte en innbyggerundersøkelse. Departementet vil dekke inntil 100

000

kr til hver kommune i forbindelse med høring av - og informasjon til innbyggerne.

lnnbyggerundersøkelse: Høring av innbyggerne ved kommunesammenslåing - Gjennomføring av opinionsundersøkelse (pdf)

(31)

4 Forskning, statistikk og utredninger

4.1 Utviklingstrekk og trender

4.1.1 Bakgrunn

iløpet av de siste år har verden gjennomgått en utvikling som har medført en rekke

gjennomgripende strukturelle endringer av samfunnet vi lever i. Mange beskriver utviklingen som en overgang fra lndustrisamfunnet til Kunnskapssamfunnet.

4.1.2 Utviklingstrekk

Kunnskapssamfunnet er en naturlig fortsettelse av industrisamfunnet representert med en ny teknologisk revolusjon. Rundt denne nye teknologien posisjonerer gamle virksomheter seg med ny innovasjon, nye virksomheter og nye produkter (Albrow,1996). Kunnskapssamfunnet er bl.a. en følge av økt utdanning, ny teknologi, globalisering av økonomi-politikk-kultur-menneskelige relasjoner.

Sentrale trekk ved den nye organisasjonslogikken blir: Prosessorganisering, avbyråkratisering, teamorganisering, eksterne koplinger, kontinuerlig kompetanseutvikling. Også kunnskapsyrker og serviceyrker vil oppleve en Økende grad av informatisering. Dette er et særtrekk i ny lKN-logikk.

Denne utviklingen har vi sett både i bank og forsikring. Det er først når informatisering av kunnskapsyrker tar til for alvor at man kan snakke om intellektualisering av arbeidsprosesser"

(Johannessen 2005).

Dette fører til økt utdanningskrav, samt krav til selvstendige avgjørelser i hele verdiskapnings- prosessen (Ozaki, 1992; Shaiken,1993). Informatisering får samme konsekvens som automatisering, dvs. de arbeidsoppgaver som er av rutinemessig og repeterende art blir erstattet av teknologiske løsninger. Dette kan sies å være Taylorismens inntog i administrasjonssjiktet, drevet frem av mer omfattende automatisering og ny informatisering (Johannessen, 2005).

Sosiale samarbeidsnettverk ser ut til å bli viktige byggeklosser i kunnskapssamfunnet. Selv om sosiale samarbeidsnettverk har eksistert som viktige arenaer for ulike beslutningsaktører tidligere, synes de nå å bli enda mer avgjørende for produksjonsprosesser og resultater på stadig flere

samfunnsområder. Det er bl.a. ny IKT som muliggjør at sosiale nettverk kan operere som en organisme. Systemet av relasjoner og systemet av posisjoner blir på denne måten viktigere enn geografisk konsentrert makt (Johannessen, 2005).

Førstelinjen får sterkere betydning i kunnskapssamfunnet. Mens byråkratisystemet var en viktig sosial mekanisme som stabiliserende og koordinerende faktor i industrisamfunnet er kompetanse i førstelinjen avgjørende for verdiskapning i kunnskapssamfunnet. Balansen mellom det ønskelige og det mulige er det balanserende ledelsesprinsipp i en fleksibel og dynamisk organisasjonsform

(Johannessen, 2005). En konsekvens av individualisert skreddersøm og oppjustering av kompetanse i førstelinjen er blant annet overgang fra hierarkiske styrings- og kontrollsystemer til mer vertikale systemer for organisering og ledelse (Drucker, 1999).

Frykten for å miste kontroll over eget liv er en vesentlig del av det nye arbeidslivet. Derfor er endringsvillighet, fleksibilitet og utdannelse blitt en konstant faktor i de fleste sitt liv (Sennet, 1998).

Flere skifter jobb oftere, varige relasjoner blir færre og den enkeltes kompetansebase skifter hurtigere enn tidligere. Det betyr at tidsaspektet har endret karakter fra det langsiktige til det mer kortsiktige og midlertidige. En indikasjon på denne utviklingen er veksten i byråer som Step Stone,

/>

\ f.

f

l_\

\.

‘\