Jordskifte muligheter og virkemidler

(1)

Arktisk landbrukskonferanse Tromsø, 29.- og 30.03.2016

Jordskifte

muligheter og virkemidler

Trygve Pedersen

jordskiftedommer ved Nord-Troms jordskifterett

(2)

Tilbakeblikk

• 1274 Magnus Lagabøtes landslov

• 1821 Utskiftningslov

• 1857 Utskiftningslov

fast tilsatte utskiftningsformenn

• 1859 Utskiftningsvesenet

• 1882 Ny lov med utvidet hjemmel til tvisteløsning

• 1932 Grensefastsetting som egen sak

• 1950 Utskiftningslov blir til jordskiftelov

• 1979 Jordskiftelov med flere virkemidler

• 2002 NOU 2002:9 Jordskifterettens stilling og funksjoner

• 2013 Ny jordskiftelov

• 2016 Ikrafttredelse ny lov

(3)

Jordskiftedomstolene

Særdomstol domstolloven § 2 nr. 1 Domstoladministrasjonen i Trondheim

• Innstillingsråd og tilsettingsråd

• Tilsynsutvalg for dommere

• Kompetansearbeid

34 jordskifteretter 250 ansatte

• Dommere

(4)

En teknisk domstol, landmåling og kart

Jordskiftedomstolene merker ca. 2500 km grense hvert år.

I 2015: 3164 km

Til sammenligning:

Norges riksgrense mot Sverige, Finland og Russland er 2562 km

(5)

I jordskifteretten:

(6)

Jordskifterettene i Troms

Nord-Troms jordskifterett

• Kontor på Fylkeshuset i Tromsø

• 10 ansatte

• 3 dommere (1 ubesatt)

• 1 dommerfullmektig (ubesatt)

• 3 ingeniører

• 3 saksbehandlere

• 15 kommuner i Troms

• Sørreisa, Tranøy, Berg, Torsken, Lenvik, Målselv, Balsfjord, Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kvænangen

Ofoten og Sør-Troms jordskifterett

• Samlokalisert med Trondenes tingrett i Harstad

• 7 ansatte

• 1 dommer (+ 1 ubesatt)

• 3 ingeniører

• 2 saksbehandlere

• 9 kommuner i Troms

• Harstad, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen, Lavangen, Bardu, Salangen og Dyrøy

• 4 kommuner i Nordland

• Narvik, Ballangen, Evenes og Tjeldsund

(7)

(8)

Jordskifteloven, 21.06.2013 nr. 100

Loven skiller mellom:

• Jordskifte

• Rettsfastsettelse

• Skjønn

(9)

Hva er jordskifte?

• Et sett av virkemidler for å reparere på utjenlige og uhensiktsmessige eiendomsforhold, jf. kap. 3 i loven

Hva er grensegang/rettsutgreiing?

• Fastsetting av eksisterende eiendoms- og bruksretts forhold, uten vurdering av om forhold er utjenlige og uten å foreta endringer jf. kap. 4

(10)

JORDSKIFTE = RETTSENDRENDE SAKER

(11)

Hovedvilkår for jordskifte

Utjenlighetskrav

minst en eiendom eller bruksrett må være eller bli utjenlig

Resultatet må være mer tjenlige eiendomsforhold Vern mot tap

"Jordskifteløsningen skal ikkje føre til at kostnadene og ulempene blir større enn nytten for nokon eigedom eller bruksrett."

(12)

Virkemidler

- tilgjengelige virkemidler §§ 3-4 til 3-10 - kun som ledd i sak §§ 3-11 og 3-12

Ei jordskiftesak kan omfatte eit eller fleire av desse verkemidla.

Jordskifteretten avgjør selv hvilke virkemidlene den vil bruke

(13)

Hvem kan kreve sak?

• Grunneier, fester eller den som har bruksrett knyttet til fast eiendom

• I områder med reindrift kan distriktsstyret,

siidastyret og leder av siidaandel kreve sak etter reglene i reindriftsloven §§ 43, 52 og 10

• Offentlig institusjoner (Stat og kommuner) og andre med ekspropriasjonshjemmel til tiltak og anlegg

(14)

Aktuelle virkemidler

• Ny utforming av eiendom og alltidvarende bruksrett

• Opprettelse av sameie

• Oppløsning av sameie og sambruk mellom eiendommer

• Deling av eiendom

• Reglar om sambruk - bruksordning

• Pålegg om felles tiltak og pålegg om felles investeringer

• Opprettelse av lag med vedtekter. Ev. driftsselskap

• Omdannelse og avløsning av tidsavgrenset bruksrett og alltidvarende bruksrett som ikke ligger til fast eigedom

• Avløsning av alltidvarende bruksrett som ligger til fast eiendom, og negativ servitutt

(15)

§ 3-4 Makebytte

Tradisjonelt – Bytte av landbruksarealer

• For eksempel bytte av teiger for å bedre arronderingen

I dag – Videre bruk, også i byer og tettsteder

• For eksempel bytte av areal for utbedring av adkomstveg

(16)

179/22

179/1 179/1

179/22

(17)

§ 3-5 Oppretting av sameie

• Jordskifteretten kan opprette sameie mellom

eiendommer for å bøte på utjenlige eiendomsforhold.

• Vilkår at oppretting av sameie er en bedre løsning enn å lage regler for bruken (bruksordning).

• Særlig aktuelt der flere eiendommer har felles bruk av områder til for eksempel veg, lekeplass eller

gjesteparkering.

(18)

(19)

(20)

§ 3-6 Oppløsing av sameie

Tradisjonelt – Oppløsing av sameie mellom

landbrukseiendommer i både innmark og utmark. (Ikke krav om tillatelse fra kommunen)

I dag – En videre bruk for eksempel i forbindelse med oppløsning av felles parkering der hver eiendom

tildeles sin spesielle parkeringsplass

(21)

Felles utmarksteig mellom gnr. 129/1 og 129/4 ble delt

(22)

§ 3-7 Deling av eiendom

• Jordskifteretten kan dele eiendom (mest typisk personlig sameie), etter et bestemt forholdstall.

• Nok at en av sameierne krever det.

• Kommunal delingstillatelse må foreligge.

(23)

Prosessen

Jordskifteretten:

• Innkaller til innledende møte hvor kravet drøftes

• lager forslag til plan som sendes på høring

• drøfter planen med partene i rettsmøte

• vedtar løsningen (forutsatt delingstillatelse)

• søker om delingstillatelse på vegne av partene

• avholder oppmålingsforretning

• sørger for at nytt matrikkelnummer blir opprettet

• foretar hjemmelsoverføringer i rettsboka

• rydder i servitutter/bruksretter

(24)

Deling av personlig sameie på Vannøya i Karlsøy

Burøysund

(25)

2/233 2/232

2/231 2/230

Gnr. 2/9 ble delt i to, deretter ble den ene halvdelen delt i 5

(26)

§ 3-8 Bruksordning

Jordskifteretten kan gi regler for sambruk mellom eiendommer.

Sakstypen er fleksibel og kan anvendes for:

• Felles private veger

• Uteareal i eierseksjonssameier

• Teknisk infrastruktur (el. forsyning, vann, avløp)

• Beite, gjerding, jakt og fiske

• Utnyttelse av fallretter

• m.m.

(27)

Brattfjell i Tromsø

Bruksordning ^jakt/fiske

134 eiendommer Brattfjell i Tromsø

Bruksordning ^jakt/fiske

134 eiendommer

(28)

§ 3-9 Pålegg om felles tiltak

Jordskifteretten kan pålegge felles tiltak og investeringer mellom eiendommer.

Sakstypen er fleksibel og kan anvendes for:

• Felles private veger

• Teknisk infrastruktur

• Felles gjerder

• Felles uteområder i boligfelt

• m.m.

(29)

Straumsgård i Tromsø

Fellestiltak/bruksordning Veg til 4 fire hytter og

hovedbruket

• Etablert et veglag med vedtekter

• Eierandel i vegen fastsatt

• Fordeling av kostnader til opparbeiding og vedlikehold

• Kvalitet på veg

• Avsatt areal til parkering

Straumsgård i Tromsø

Fellestiltak/bruksordning Veg til 4 fire hytter og

hovedbruket

• Etablert et veglag med vedtekter

• Eierandel i vegen fastsatt

• Fordeling av kostnader til opparbeiding og vedlikehold

• Kvalitet på veg

• Avsatt areal til parkering

Felles parkering

(30)

§ 3-10 Etablering av lag og fastsetting av vedtekter

Jordskifteretten kan stifte lag når flere har en eiendomsrett eller bruksrett i et område

• Kan vedta vedtekter for laget

• Kan endre eksisterende vedtekter

• Bestemmelser om driftsselskap

(31)

§§ 3-11 og 3-12

Jordskifteretten kan endre eller avløse bruksretter som del av annen jordskiftesak.

Bruksretter avløses ved skjønn etter særlover:

• Servituttlov

• Veglov

• Gjerdelov

• Beitelov

• Reindriftslov

(32)

Gnr. 3/17 og 3/7 hadde vegrett over gnr. 3/1 – men også veg over egen eiendom.

Jordskifteretten avløste vegretten over gnr. 3/1 3/7

3/1

3/17

(33)

Jordskifteretten og forvaltningen (§ 3-17)

• Jordskifteretten kan ikke vedta løsning som er i strid med offentlige bestemmelser om arealbruk, eller

løsning som krever tillatelse fra forvaltningen.

• Jordskifteretten kan søke på vegne av partene.

(34)

§ 3-30 Jordskifteretten kan fordele planskapt netto verdiauke mellom eigedommar som er omfatta av ein reguleringsplan. Fordelinga kan gjerast dersom planmyndigheita med heimel i plan- og bygningsloven

§ 12-7 nr. 13 i reguleringsplanen har gitt føresegn om at planskapt verdiauke skal fordelast. Planmyndigheita må i reguleringsplanen ha fastsett den geografiske avgrensinga av området for fordeling.

(35)

jordskifteretten

(36)

Rettsfastsetting

Rettsutgreiing og grensefastsetting - Kapittel 4

(37)

§ 4-1 Rettsutgreiing

Jordskifteretten kan fastsetje innhaldet i rettar og eiendomdstilhøve som eiga sak

a) i sameige

b) i område der det er sambruk mellom eigedommar eller uklart om det er sambruk

c) ved registrering av uregistrert jordsameige

d) i område med reindrift i det samiske reinbeiteområdet e) i område der det er sambruk av uteareal som ligg i

eigarseksjonar

(38)

hvem har rettighet og hvilken andel

• Hvem har beiterett eller vegrett

• Hvor stor andel (av beitet, jaktutbyttet) har hver eiendom?

• I sameier – hvem/hvilken eiendom er

medeier – hvor stor andel i sameiet

(39)

§ 4-2 Grensefastsetjing

Jordskifteretten kan fastsetje grenser for fast eigedom og rettar som eiga sak, mellom anna grenser for

a) grunneigedom, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav a b) anleggseigedom, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav b c) uteareal som inngår i eigarseksjon, jf. matrikkellova § 4 første

ledd siste punktum

d) jordsameige, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav d e) festegrunn, jf. matrikkellova § 5 første ledd bokstav e f) offentleg regulering av eierråvelde

g) samisk reinbeite

(40)

(41)

ALLE GRENSER I MATRIKKELKARTET ER FEIL INNTIL DET MOTSATTE ER BEVIST

ØK ^DEK

Matrikkelkart

Grensefastsettelse for grunneiendom

(42)

Nakkevatnet

(43)

(44)

Verneområder

(offentlig regulering av eierråvelde)

• Vernemyndighetene kan kreve grensefastsettelse for å få merket, målt og kartfestet grensene for

verneområdet

• Pågående sak:

Grensemerking av Målselvutløpet naturreservat

(45)

§ 4-3. Andre reglar for grensefastsetjing

(Utdrag fra lovteksten)

Jordskifteretten kan i sak etter § 4-2 ta avgjerd om gjerdehald …

Jordskifteretten kan justere grenser etter matrikkellova

§ 16.

…

Jordskifteretten kan fastsetje slike grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene

§§ 2, 3 og 4.

…..

(46)

(47)

Skjønn - kapittel 5

Jordskifteretten har fått flere skjønnsoppgaver

• Tidligere lensmannsskjønn

• Eksklusiv kompetanse i forhold til tingrett

• Skjønn etter andre lover om følgende tema:

• Taubaner og løpestrenger

• Gjerde

• Beitespørsmål

• Veger

• Servitutter/bruksretter

• Reindrift - beiteskade

(48)

Avtaleskjønn og skjønn som egen sak

§ 5-5 Avtaleskjønn

Jordskifteretten kan også holde skjønn i andre tilfeller enn nevnt i § 5-1 til 5-4 dersom partene er enige om det

(i spørsmål som berører fast eiendom)

§ 5-6

Skjønn og andre avgjørelser i forbindelse med

sak for jordskifteretten kan skilles ut som egen

sak

(49)

Saksbehandling - kap. 6

§ 6-16 Retten skal rettlede partene

• om regler og rutiner i saksbehandlingen - prosessuelle

• om de faktiske forhold i saken - materielle

• særlig til selvprosederende parter

§ 6-17 Jordskifteretten er lovpålagt å søke minnelig løsning

(50)

§ 6-23 Avgjørelsesformer

1. Dom – avgjørelse om grenser, eiendomsrett og anna

A. Dom hvis tvist B. Dom uten tvist

2. Kjennelse 3. Beslutning

4. Jordskifteavgjørelse 5. Rettsforlik

(51)

Tingrett vs. jordskifterett

• Overlappende kompetanseområde mellom tingrett og jordskifterett

• Tingretten løser "kun" tvisten

• Jordskifteretten både løser tvisten og skaper ny rett

• Merker og måler inn grensene

• Lager grensebeskrivelse

• Lager kart

• Tinglysing og matrikkelføring

(52)

• Gebyr (§§ 7-2 til 7-5) til staten

– Inngangsgebyr 5* R (5 245,-)

– Grenselengdegebyr (forskrift) : 2*R pr. 0,5 km (2 098,-)

– Partsgebyr 2*R pr. part (2 098,-)

• Godtgjørelse til jordskiftemeddommere

• Kostnader til grensemerker (75,- pr. merke)

• Ekstrahjelp

• Kostnader til rettstolk og rettsoppnevnte sakkyndige

• Utgifter ved innhenting av dokument

• I vernesaker hentes det inn "Sideutgifter"

§ 7-1 Sakskostnader

(53)

Fordeling av sakskostnader

Sakskostnader fordeles etter nytten, § 7-6 Unntak fra hovedregel:

• tiltaks- og vernejordskifte samt vernegrenser

• trekking av sak, avvisning

• hvis dom i tvist om rettsforhold :

• Grenselengdegebyr, grensemerker, målehjelp – etter nytte

• Inngangsgebyr, partsgebyr, meddommerutgifter – tvisteloven