Søknad om utslippstillatelse for deponeringav ordinærtavfall
Deponikategori2
Ny deponicellepå Stengelsmoen avfallsplass
F:Wefas IKS\SP_Drift\Deponi2018-Søknad om deponi celle F.doc
1. Innledning 1
2. Bakgrunn 1
3. Søknad om utslippstillatelse 3
3.1 Deponering 3
4. Arealplan / reguleringsplan 3
4.1 Mål og formål 4
4.2 Selskapets oppgaver 4
4.3 Miljømål 5
5. Opplysninger om søker: 5
6. Grunnlaget for søknad 5
7. Geografisk lokalisering 6
8. Natur, geologi og klima. 7
8.1 Klima 8
9. Beskrivelse av deponianlegget 10
9.1 Graving og terrengarrondering 11
10. Utslipp fra avfallsdeponiet 15
11. Konseptmodell 16
11.1 Sigevann 17
11.2 Deponigasser 18
11.3 Flygeavfall og støv 18
12. Tiltak for å redusere utslipp fra deponiet 18
12.1 gass 18
12.2 Sigevannsdisponering 18
12.3 Deponinett 18
12.4 Økonomisk sikkerhet 18
13. Risikovurderinger 18
14. Program for overvåkning 19
15. Avslutningsplan 20
Innledning
VEFAS IKS planlegger utvidelse av deponivolum på Stengelsmoen avfallsplass.
Det er utarbeidet et forprosjekt for en utvidelse av eksisterende Celle 3 som allerede har utslippstillatelse. Celle 3 er imidlertid i ferd med å fylles opp snart klar for avslutning.
Den nye cellen vil bli bygd som en forlengelse av celle 3, men med separat drenering og med sidetetting mot celle 3, slik at den nye cellen (omtalt som celle F) kan betraktes som en separat celle.
Bakgrunn
Lokaliteten på Stengelsmoen har god logistikk for transport av avfall. I området har det vært drevet avfallsbehandling siden tidlig på 70tallet. Tidligere kommunalt deponi er avsluttet og også celle 1 og celle 2 som var i drift i perioden 1995 —2005 er avsluttet i samsvar med godkjent avslutningsplan.
Deponi celle 3 ble bygd og tatt i bruk i 2005. Fylkesmannen utarbeidet utslippstillatelse for celle 3 i 2009.
Tillatelsen omfatter også
Mottak og sortering av husholdningsavfall og næringsavfall
Mottak og mellomlagring av farlig avfall fra husholdninger og mindre næringsvirksomhet
Behandling og mellomlagring av avfall før videre transport eller deponering Mellomlagring og behandling av oljeholdige masser
Mellomlagring og behandling/kompostering av avløpsslam Kompostering av hage- og parkavfall og lignende
Området er regulert til formålet avfallsbehandling og planlagte utvidelse av deponivolum er innenfor det område som er satt av til deponiformål.
Fylkesmannen har likevel ønsket at det søkes om egen utslippstillatelse for planlagte deponitrinn. Alternativt kan eksisterende utslippstillatelse endres.
Fig.2 Flyfoto av området
Fig. 3 viserflyfoto av området,hvor utbggingsområdetfor celle F er skissert inn
Celle F har et volum på 50.000 —60.000 m3
Søknad om utslippstillatelse
Det søkes med dette om utslippstillatelse for planlagte celle F.
Deponering av ordinært avfall Deponering av inert avfall
Deponering av enkeltfraksjoner av farlig avfall som asbest og andre fraksjoner farlig avfall som kan deponeres i kategori 2 deponi.
Øvrig drift av avfallsplassen vil i liten grad bli påvirket av utbyggingen.
3.1 Deponering
All deponering vil skje i planlagte deponicelle F som er under prosjektering.
Fordi det drives og har vært drevet deponering i celle 3 iht. gjeldende utslippstillatelse er det avsatt arealer for nødvendig sortering og kontroll av avfall før deponering.
Likeledes areal for lagring av utsortert avfall som skal videresendes til gjenvinning.
Det er allerede etablert mottakskontroll for deponering som vil bli videreført.
Når den nye celle er bygd og tatt i bruk vil celle 3 bli avsluttet etter de krav som gjelder for avslutning av avfallsdeponi.
Arealplan / reguleringsplan
Området er regulert etter plan- og bygningsloven til det formålet som det her søkes utslippstillatelse for. Arealbruken er derfor avklart. Utslippstillatelsen kan stille funksjonskrav til anlegget, samt sette vilkår for driften.
Avfallsforskriften setter funksjonskrav til drenering, bunn- og sidetetting som vil bli ivaretatt i prosjekteringen, jfr. vedlagte forprosjekt for utbyggingen. I prinsippet er det valgt samme bunn og sidetetting som i eksisterende celle 3. Dette er en løsning som er vurdert og godkjent ved flere deponi i Norge.
..
Fig. 4 reguleringsplan for avfallsplassen
4.1 Mål og formål Selskapets formål
VEFAS IKS skal primært ivareta eierkommunenes ansvar for avfallshåndtering, men ønsker også å tilby næringslivet i regionen tjenester innen mottak, forbehandling og deponering av uorganisk avfall, bunnaske fra forbrenning, samt forurenset jord mv.
VEFAS IKS skal være en pådriver for utvikling av fremtidsrettede miljømessige gode løsninger innen dette feltet.
4.2 Selskapets oppgaver:
Selskapet oppgaver er å samle inn og håndtere husholdningsavfall fra eierkommunene.
Tilby husholdningene mulighet for levering og sortering av alle typer husholdningsavfall, inklusive større gjenstander som kasserte møbler ol.
Samle inn og motta farlig avfall fra husholdningene.
Tilby husholdninger og næringsliv mulighet til å levere avfall fra rive, bygge og
oppussingsprosjekt.
Være ansvarlig for etablering og drift av deponiet og tilhørende forbehandling. Tilby tjenester for mottak og behandling av forurenset jord.
4.3 Miljømål
Avfallsplassen skal drives på en miljømessig forsvarlig måte, slik at virksomheten ikke forurenser nærmiljøet.
Grunnvannet utenfor influensområdet ikke skal påvirkes utover relevante normer for vannkvalitet.
Opplysninger om søker:
Daglig leder;Jorgen H. Masvik
Organisasjonsnummer: 977079403 Navn/foretaksnavn: VEFAS IKS Forretningsadresse: Stengelsmoen Postadresse:
Amtmannsnesveien 101 9515 Alta
Postboks 2220 9508 Alta Tlf 78 44 47 50 Fax 78 44 47 51
Grunnlaget for søknad
Dette søknadsdokumentet bygger på tilgjengelige data og rapporter som:
Reguleringsplan.
Søknad om utslippstillatelse for celle 3 (2004 revidert i 2007) Forprosjekt for celle F utarbeidet av SiteService Norway.
Utredning om sigevannsbehandling 2010 SiteService Norway
Miljørisikovurdering av bunntetting, oppsamling og lekkasje av sigevann ANØ miljøkompetanse as, revidert april 2007 av Miljøentreprenørene
Revidert program for overvåking av sigevann og grunnvann 2015 Årsrapporter 2004- 2015
Alle disse dokumentene er tidligere kommunisert med fylkesmannen, slik at geologi, naturforhold, klima og miljørisiko er veldokumentert.
7. Geografisk lokalisering
1.9 LLI
Store Raipas Stuora Rampis
C€1
Fig. 5 Planområdet ligger på vestsiden av Alta elva, ca 2 km oppstrøms elveskillet til Eiby elva.
Alta
cp
8. Natur, geologi og klima.
Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase
I LøsMasser nei skyggerel:eft
T, r
Tang(•nrnoen
Gra-s;rommen
Nedle Stengels,
Ty,fl he, Nrfwviavsein,,, T,.r ha.a1Set'r ni
Nrct, ale
T.Yv $.4 Il
Ty`t '1,15 B,attsuonlinen
Alted.a bale str,11•,-1
bO Narfot ersammensatt
avkartlegqloger I
n.ler rokA Controile, kvahf.err tel bruk
Pe,
http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/?extent=809577,7768344,826429,7775681
Avfallsanlegget ligger på en fluvial terrasse på ca kote 32 på vestsiden av Alta elva.
Terrenget er karakterisert ved at det er fluviale terrasser i flere høyder fra elvesletta på ca kote 20. I dalsiden mot vest er det fjell i dage.
Området rundt avfallsplassen er skogkledd. Det er ingen bekker grunnvannsoppkommer eller våtmarksområder på utbyggingsområdet. Grunnvannsretningen er antatt å være mot nord.
Lokaliteten har i utgangspunktet naturlige forutsetninger for å være lite sårbar for vannforurensning fra avfallsplassen;
Løsmassene består av sandige masser med veksling mellom finsand og grovere sand.
Grunnvannsnivået er på ca. kote 20, altså ca. 12m under opprinnelig terreng i deponiområdet.
Gradienten av grunnvannet er lav og strømningsretningen er tilnærmet parallell med dalretningen.
Området er derfor lite sårbar i henhold til LeGrand metodikk (1983). Vurderingen bygger på at forurenset vann vil kunne infiltreres i de naturlige løsmassene på lokaliteten uten overflateavrenning til resipient. I de stedlige massene vil det være oppholdstid og renseeffekt før vannet kan nå fram til Eiby elva / Alta elva. Eventuell lekkasje fra deponiet vil kunne påvirke grunnvannet lokalt. Det er imidlertid ingen grunnvannsinteresser i området nedstrøms deponiet.
I tillegg er det utarbeidet en omfattende «miljørisikovurdering av bunntetting,
oppsamling og lekkasje av sigevann» i samsvar veiledning fra SFT (nå
Miljødirektoratet).
Denne konkluderer med at området er lite sårbart for lekkasje eller utslipp av sigevann.
Det er dokumentert lang oppholdstid god renseeffekt i umettet sone og mettet sone i tilfelle utslipp av sigevann.
Risikovurderingen inkluderer modellering av lekkasje ved hjelp av verktøyet LandSim.
Kontinuerlig overvåkning av grunnvann og sigevann fra 2004 fram til i dag verifiserer langt på vei modeleringsresultatene.
Konkusjonene fra denne er relevante også for celle F.
Risikoen for å påvirke grunnvannet ivaretas i prosjektering av dobbel bunntetting og i overvåkningsprogrammet som beskrives i egne kapittel.
8.1 Klima
Lokaliteten har et kaldt tørt klima. Følgende klima statistikk er hentet fra meteorologisk institutt.
Vaerstatistikk for Alta lufthavn crobe2216- o tote,2617
2es 6et 1.'e
55.7 rnel 55
1 nr,
24 9 mm
9 mm
Den svarte streken viser normalen (både nedbor og temperatur) På enkelte stastoner er det forelopig kke utarbe:det normalverdier
Den rederblå streken viser m ddettemperatur over dognet (som er uttevnet over 30 dager for å kunne sammenlignes med normaltemperaturen) Streken er rod ved plussgrader blå ved minusgrader
De røderblå feltene v ser temperaturvanastonene gjennom døgnet med maks- og mnimumstemperatur som endepunkter Feltene er rød ved plussgrader blå ved minusgrader
De lysebli søylene viser total nedbør denne måneden De svarte strekene som krysser dem er nedbornormalen De mørkegra søylene bak nedbøren viser målt snodybde dag for dag
Noen målestastoner måler bare nedbør andre måler bare temperatur Om et felt eller en søyle mangler er del fordi det ikke finnes data fra målestastonen
Tabellvisning for temperatur og nedbørper maned
Måneder Temperatur
Giennom- Normal i Vannest snitt
.1616,3' 1okt-9 6' 31okt24 9 rnm39 0 mm6,9 mrn 21okt3,4 mrs11,6 nes 14 okt
8 9'7.2:1855 sep1 3' 28 sep5 2 mm38 0 mm2 5 rnm 16 sep3 5 mi's11 1 rrir's 11 sep
11 9'12 0'21 5' 16 aug4423 aug59 1 mrn49 0 mm12 6 mm 21 aug3 5 m's14.5 m s 12 aug
13 1'13 4'25 2' 2 jul4 7' 8 jui46 9 rnm54 0 mm13 3 mm 31 jul3 9 mr's9.9 m's 18 jul
8 8'10 0'15 9: 7 junC 9'1jun34 1 mirn33 0 mm11 0 mm 19 run3,8 mis11 2 mfs 1 jun
3.4'4.8'13 2` 18 mai-3 8' 7 mal26 8 mm20 0 mm4 6 mm 3 mai4 3 rMs15 1 rnis 2 mai
-1 3'-0 6'6 729 apf-13 3' 2 apf10 3 mm17 0 mm2 3 mm 1 apr3 1 mrs11 1 mrs 19 apr
-3 0'-5 2'5 7: 26 mar-15 9- 2 mar37 1 immi23 0 mm6 8 mm 27 mai4 0 mrs18 4ITIS26mat
-5 9' -7 9'6 5: 13 feb-17 4' 19 feb32 4 rnm25 0 mm8 5 mm 14 feb3 8 rms18 5 rms 13 feb
-4 6'-8 7'8 6: 27 jan-24 1: 4 jar48 6 mm32 0 mrn8 0 mm 21 jan4 3 mrs17 0 ms 19 jan
.2 3'-7 0'9 2' 20 des-17.3' 6 des55 7 mm36 0 mm11 3 mm 13 des3.9 mrs19.9 nes 9 des
-3 3'-3 6' 4 O' 15 nov-12 4' 27 nov15 9 rern34 0 mm3 4 mm 16 nov3 3 ro's17 2 m's 28 nov
4 Or1 6:1115 ckt-4 5' 13 ofd9 7 mrm39 0 mm3 2 mm 29 okt2 9 m's9 8 rn's 3 okt
Fig. 6 klimadata
Ut fra disse klimadataene kan en vannbalanse utarbeides for å estimere mengden sigevann.
Deponiet vil bli et av landes første deponi som kun vil inneholde i all hovedsak uorganisk avfall. Det er derfor f norske erfaringer for hvilken kvalitet sigevannet vil ha. Konservativt antar vi at sigevannet vil likne på sigevannet fra celle 3 som er i drift på, men med lavere innhold av organisk materiale (B0F)
Mengden sigevann fra celle F kommer i tillegg til sigevann fra de øvrige
deponicellene. Når Celle 3 avsluttes kan det forventes at mengden sigevann fra celle 3 reduseres.
okt 2017 sep 2017 aug 2017 tul 2017 jun 2017 fn—ai2017 apr 2017 mar 2017 feb 2017 lan 2017
des2016 nov 2016 okt 2016
9. Beskrivelse av deponianlegget
Fig. 7 Illustrerer bygging av celle F, inntil celle 3.
Celle F bygges i den allerede utgravde gropa mellom celle 3 og avsluttede celle 2.
Fronten av celle 3 terreng arronderes slik at skråningen blir 1:3. Deponigropa arronderes
i sidene, slik at ingen av sidene blir brattere enn 1:3.
'Iverreng
--- _ auandeLL
Fig. 8 illustrere et vest-øst tverrsnitt med dagens terreng og arrondert terreng etter utgraving.
9.1 Graving og terrengarrondering
Figurene nedenfor er kun illustrasjoner og ikke målsatt.
Skråningen mot vest er høy og har stort fall. Denne arronderes ved å trekke /skjære kanten østover og ved å legge massene ned i foten av skråningen. Etter arrondering skal skråningen være 1:3.
Fronten av celle 3 avrettes til fall 1:3 dekkes med et avretningslag.
Bunn av bygge gop og fall defineres utfra innmåling av innløp til eksisterende pumpesump /kum. Bunn i deponiet skal ha V profil og fall mot eksisterende pumpesump.
Bunnen defineres utfra høyden på kobling til eksisterende pumpesump, men slik at minste mektighet av umettet sone under deponibunnen er 1 m eller mer.
Det er antatt at grunnen består av sandmasser, men dersom det graves ned i blautere siltige, leirige masser må grunnen forsterkes med bruk av geoduk. Overskuddsmasser benyttes til å bygge voll i front mot sør og mot øst.
Fig.9 Illustrerer illustrert tenkt Vest-Øst snitt med legging av membranerfor å bygge opp dobbel- bunn og sidetetting
Det legges en første bentonittmembran (5 kg/m2) i hele hunn og sidearealet i
byggegropa etter utgraving og arrondering/avretting. Deretter legges det et 0,5 m lag sandige masser i det som defineres som bunn av deponiet. (der fallet er mindre enn 1:3) Sandlaget legges som en kile mot foten av skråningene.
En ny bentonittmembran legges over sandlaget.
Deretter legges det og sveises en 2 mm HDPE membran i hele arealet. I sidene velges en teksturert HDPE membran. I bunnen beskyttes HDPE membranen med en tredje bentonittmembran, men i sidene velges det geoduk/armerings nett for beskyttelse av HDPE membranen. Geoduk uten armering trekkes over bentontttmembranen i bunnen.
Deponiet skal som illustrert over bygges med dobbel bunn- og sidetetting. Fordi grunnforholdene ikke oppfyller kravene til geologisk barriere, slik dette er beskrevet i avfallsforskriften må det bygges en konstruert geologisk barriere. Denne kommer i tillegg til en «line». I valgte konstruksjon er det HDPE membranen som er liner, mens de underliggende bentonittmembraner defineres som konstruert geologisk barriere.
Metoden som er valgt er tilsvarende hva som er bygd og godkjent ved en rekke norske deponi de siste 10-15 år.
EU direktivets og avfallsforskriftens krav til dobbe bunn- og sidetetting er utfyllende forklart i veilederen til deponiforskriften og veieder om bunntetting av avfallsdeponier.
Det skal være en naturlig geologisk barriere og i tillegg en kunstig barriere.
Forskriften benevner ingen krav til den kunstige tettingen som ofte omtales som "liner"
i deponiet. I Norge brukes vanligvis en HDPE membran.
Den naturlige geologiske barrieren kan være tett leire (eller morene).
Mektigheten av den geologiske barrieren skal være minimum 1 m og det er stilt krav til permeabilitet. < 1x 10-9 m/s
Graveskråning mot øst skal ha samme fall 1:3.
forankring Vest
forankring
dobbel hner
6 Øst
benlonmSanU
_ grunnvann
Slik er ikke grunnforholdene på stedet og det er ikke tilgang til leire som oppfyller kravene.
Avfallsforskriftene åpner for at den geologiske barrieren kan forsterkes, eller at det kan konstrueres en geologisk barriere. En konstruert geologisk barriere skal uansett ha samme tetthet som beskrevet i forskriftene og ha en minimums mektighet på 0,5 m.
Det er altså stilt krav til hvor mektig og tett den naturlige geologiske banieren skal være for å oppfylle kravet direkte. Dette er viktig fordi permeabiliteten av leire kan variere betydelig.
En leire eller bunnmorene kan være 10 —100ganger tettere enn en annen leire eller bunnmorene. Norsk leire og bunnmorene er ofte ikke så tett som formskriften krever, og er ofte forholdsvis uhomogen, eller har ujevn kvalitet.
På lokaliteten består byggegrunn av sandige fluviale masser som ikke kan betraktes som en geologisk barriere iht. definisjonen i avfallsforskriften.
Verken EU direktivet, den norske avfallsforskriften eller SFT veilederen beskriver hvordan en skal definere hva som er bunnen i et deponi, eller hva som er sider i et deponi osv. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle og vil være avhengig av om deponiet er bygd opp som en forhøyning i terrenget eller en terrengoppfylling av en ravinedal eller forsenkning i terrenget, eller som på Stengelsmoen gravd ut i fluviale masser.
Noen aktuelle metoder for å konstruere en geologisk barriere er beskrevet i SFT veilederen (2005) om bunntetting av deponier.
I forprosjektet for celle F beskrives samme prinsipielle løsning som ble valgt ved utbygging av Celle 3 og som er bygd og godkjent i ulike varianter i flere deponi i Norge, eksempelvis deponiene i Moss, Voss, Bardu, Nordreisa, Skibotn, Balsfjord, Tana mf.
Beskrevne løsning er tilpasset forholdene i utbyggingsområdet.
1-InPF
Fig. 10 illustrerer hvordan deponiet skal bunn- og sidetettes.
Celle F er oppgradert med tanke på bunn og sidetetting i forhold til celle 3 ved at det i Celle f er dobbel membran og i bunnen er det 3 bentonittmembraner i tillegg til HDPE membran.
1. Drenering av sigevann
Celle F dreneres på samme måte som celle 3.
SYtert sand 0-50 mm
uner
Grunnvann FUkk
0 CL
u,E 6
orar'e'"
erfl
Geologisk baniere
Fig.11 illustrerer drenering og avløp.
Figuren er hentet fra søknaden om utslippstillatelse for celle 3 og viser hvordan sigevann dreneres i drensrør i pukkfylling over liner. Drensrøret ligger i senterlinja i bunn av deponiet i bunn av V-profilet.
Tilsvarende drenering av sandlaget under lineren, men mellom bentonittmembranene.
Illustrasjonsfoto fra utbygging på Galsomelen avfallsdeponi som er bygd etter samme prinsipp.
Bunnen har fall i lengderetningen ca 1,5% og V-profil i tverrsnittet med fall mot senterlinjen ca 2,5 %. I senterlinja legges det dreneringsrør i pukkfylling som leder til avløp gjennom terrengvollen i fronten av cellen og påkobles eksisterende pumpestasjon.
celle F
celle3
kur kum
.til pumestasjon
Fig. 12 illustrerer drenering og avløp.
På samme måte som i celle 3 dreneres også sandlaget i den konstruerte geologiske barrieren til en inspeksjonskum og videre til pumpesump.
Dette gjør det mulig å dokumentere at lineren er tett. Eventuell lekkasje gjennom lineren vil fanges opp. Drenering av sandlaget vil kunne redusere vanntrykket og dermed
eventuell diffus lekkasje gjennom bunntettingen. Avløpet fra Celle 3 legges inn, og føres gjennom Celle F.
10. Utslipp fra avfallsdeponiet
Deponering av avfall vil i hovedsak medføre dannelse av:
Sigevann Deponigasser Deponigasser
Det forventes lav produksjon av metangass fra Celle F, fordi det i all hovedsak er uorganisk avfall som skal deponeres. Det planlegges derfor ikke gassbrønner i celle F.
Dersom det i framtiden blir aktuelt kan gassbrønner legges og ledes til eksisterende
avfakling.
Sigevann
Sigevann vil bli pumpet til eksisterende sigevannsbehandlingsanlegg.
Eksisterende sigevannsanlegg er beskrevet utredning om sigevannsbehandling på Stengelsmoen avfallsdeponi 2010, samt at renseeffekt er rapportert i årsrapportene.
Det er antatt at sigevannsanlegget vil ha kapasitet til å ta imot sigevann fra celle F.
Det vil imidlertid bli satt en ekstra lufter i luftebassenget.
Problem: COD, BOD, ,NH4+.Redoxmetaller lukt Lösning: Oksygen?
Figuren er fra Ola Holby 2010-03-22
11. Konseptmodell
Konseptmodellen som presentert i revidert program for overvåkning av sigevann, grunnvann og diffus lekkasje av deponigass 2015 gjelder fortsatt, men med en liten justering.
Celle F vil øke infiltrasjonsarealet for nedbør, slik at mengden sigevann vil øke. Dette gjelder til celle 3 avsluttes og eventuelt topptettes.
Sigevannsbehandlingen vil i prinsippet være om tidligere, men med ekstra lufter i bassenget.
Infiltrasjon vil være som tidligere. Påvirkningen av grunnvannet vil derfor inntil videre være som nåsituasjonen. Når celle 3 avsluttes og eventuelt topp tettes vil dette over tid redusere sigevannsmengden. Det er sannsynlig at sigevannet vil få en stadig bedre kvalitet som følge av utsortering av organisk avfall og utfasing av miljøgifter i en rekke produkter som går til deponering som sluttbehandling. Sigevann fra celle F vil
sannsynligvis ha bedre kvalitet enn hva sigevann fra celle 3 har nå. Det er derfor sannsynlig at påvirkningen av grunnvannet reduseres over tid selv om celle F bygges.
Dette forutsetter imidlertid avslutting av celle 3 i samsvar med de krav som stilles til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi.
, rcardt.
-
Nidjø brønneri
if k I ce,le
Fig.13 Viser revidert konseptmodell (hentetfra program for overvåkning 2015)
11.1 Sigevann
Beregnet mengde sigevann tar utgangspunkt i Thorntwaites formel og klimadata fra nærmeste klimastasjon.
Mengden sigevann forventes å være å være svært lav pga. av lite nedbør og ingen areal tilrenning eller grunnvannsinntrenging til deponiet.
Metoden for beregning av sigevannsmengde tar utgangspunkt i at fordampning skjer når temperaturen er over frysepunktet, og dess høyere temperatur dess større fordampning.
Likeledes forutsetter metoden at det er tilgjengelig fuktighet i overflaten av fyllingen som kan fordampe til en hver tid.
Metoden gir et grovt anslag over forventet mengde sigevann. Metoden har store usikkerheter når den blir brukt i et klima som på Stengelsoen. Forventet mengde sigevann settes til ca 2000m3 sigevann pr. år.
Fig. 14 viser plassering av overvåkningsbrønner.
11.2 Deponigasser
Det vil i all hovedsak kun deponeres uorganisk avfall, med TOC lavere enn 10 %.
Gassproduksjonen vil derfor bli svært lav. Det er derfor ikke planlagt metangass anlegg og deponiet bygges uten gassbrønner.
11.3 Flygeavfall og støv
Avfallet som leveres til deponering vil i hovedsak være relativt tunge masser. Det kan likevel ikke utelukkes at det vil være små mengder rester av eksempelvis plast
emballasje som kan generere flygeavfall. Fordi klimaet er svært tørt, men kan være vindutsatt kan det tenkes at det i perioder kan oppstå støv problematikk.
Tiltak for å redusere utslipp fra deponiet
12.1 gass
Det planlegges ingen spesielle tiltak for å redusere gassmengden fordi det er antatt at produksjonen av gass vil være minimal. Dete vil bli dokumentert med å måle
oskiderbare gasser på overflaten av deponiet.
12.2 Sigevannsdisponering
Sigevann fra deponiet planlegges forbehandlet med lufting/sedimentering før sigevannet ledes til avløpsanlegget for kompastanlegget.
Dersom ytligere forbehandling viser seg nødvendig vil dette bli nærmere utredet.
12.3 Deponinett
Det vil bli satt opp gjerde rundt deponiet for sikre at reinsdyr eller husdyr går inn i deponiet, samt fange opp eventuelt flyge avfall.
12.4
Økonomisk sikkerhet
Det vil bli stilt økonomisk sikkerhet i henhold til krav fra forurensningsmyndighetene.
Det er beregnet at en avslutning av deponiet vil koste 4 - 5.000.000 forutsatt at dette skal avsluttes med toppdekke som beskrevet i relevante veieder om avslutning og etterdrift av avfallsdeponi (Avfall Norge desember 2015, notat til fylkesmannen om krav til avslutning og etterdrift av avfallsdeponi SFT 2009 mf. )
Risikovurderinger
VEFAS har som del av sitt internkontrollsystem utarbeidet risikovurdering for Stengelsmoen avfallsplass som skal rulleres årlig.
Denne er relevant også for celle F
Miljørisikoer som er vurdert er i hovedsak knyttet til;
Lekkasje fra deponiet Utslipp av sigevann Flygeavfall og forsøpling Støvplager
Skadedyr
Utslipp av deponigasser Lagring av avfall Lukt og hygiene
Dersom det oppstår større skader på bunntettingen kan ubehandlet sigevann drenere til grunnvannet under deponiet og forurense grunnvannet lokalt.
Slik deponiet skal bygges er lekkasje lite sannsynlig men konsekvensene kan bli lokal grunnvannsforurensning.
Effekten av utslipp overvåkes og rapporteres rutinemessig. Det skal derfor utarbeides et program for overvåkning. Overvåkningen skal også overvåke og dokumentere eventuell lekkasje av sigevann fra deponiet.
Dersom grunnvannsforurensning dokumenteres har selskapet et stort handlingsrom for å forhindre spredning av forurensingen.
Grunnvann kan pumpes opp renses og reinfiltreres.
I tillegg kan deponioverflaten avrettes og topptettes med membraner før videre oppfylling av deponiet. Det etableres da ny drenering av sigevann slik at lekkasje fra deponiet stopper opp.
14. Program for overvåkning
Det ble i 2015 utarbeidet et revidert program for overvåking av sigevann, grunnvann og diffus lekkasje av deponigass. Denne er en integrert plan for overvåkning av deponicelle i drift og avsluttet celle. Programmet vil være relevant også for overvåkning av celle F.
Fordi celle F blir bygd uten gassbrønner vil det bli målt etter diffus lekkasje av deponigass to ganger pr. år i celle F. Utover dette kan eksisterende overvåkningsplan benyttes slik den er. Brønn 5 og 6 vil kunne dokumentere eventuell lekkasje fra celle F og/eller celle 3
Fig. 15 Viser plassering av overvåkningsbrønner for overvåkning av grunnvann.
Programmet skal dokumentere kvalitet og mengde sigevann som genereres Dokumentere renseeffekt og utslippskvalitet
Overvåke grunnvannskvaliteten nedstrøms og oppstrøms deponiet
Overvåke lokal effekt på grunnvannet innenfor et definert influensområde.
Overvåke og dokumentere eventuelt utslipp av oksiderbare gasser
15. Avslutningsplan
Når deponiet er fylt opp til samme høyde som celle 3, men fallende fyllingsfront mor øst og sør skal deponicellen avsluttes og tildekkes. Toppdekket skal opparbeides i samsvar med relevante tekniske retningslinjer og etter krav fra fylkesmannen.
Etter avslutning skal deponiett etterdriftes i minst 30 år.
Toppdekke
T s9
INe.trZInIgaslag
Gassdreneringslag Arrondering5Iag
Topptetting
Aviall
Figur 1: Topptetting av deponi med de forskjellige sjiktene.
