FylkesROS Østfold 2017

FylkesROS Østfold 2017

Rammer for prosess 2016-2017

Beredskapsinstruksen for Fylkesmannen

IV. Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket

Fylkesmannen skal:

1.

ha oversikt over risiko og sårbarhet ved å utarbeide en risiko- og

sårbarhetsanalyse (fylkesROS) for fylket, i nært samarbeid med regionale aktører. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kunnskap fra kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser skal inngå i analysen. FylkesROS skal danne en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke

samordningen av det regionale arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering;

2.

med utgangspunkt i fylkesROS utarbeide en oppfølgingsplan med

ansvarsavklaringer. Oppfølgingsplanen skal være fireårig og oppdateres årlig.

Fylkesmannen skal revidere fylkesROS ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet og minimum hvert fjerde år;

Hensikten med en fylkeROS

FylkesROS skal gi fylkesmennene et bedre grunnlag for å:

≡

ivareta den regionale samordningsrollen

≡

ivareta rollen som pådriver for samfunnssikkerhet i fylket

≡

ivareta beredskapsplanlegging innad i embetet og ut mot andre aktører

≡

gi innspill i forbyggende samfunnssikkerhetsarbeid etter plan- og bygningsloven

≡

gi innspill til kommunenes arbeid med oppfølging av kommunal beredskapslikt

Rammer for prosess

≡

FylkesROS skal utarbeides i nært samarbeid med regionale aktører og gi grunnlag for arbeidet med risiko og sårbarhet innenfor ulike sektorer og ansvarsområder.

≡

En grundig analyseprosess skal gi økt kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet i fylket.

≡

FylkesROS skal munne ut i en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med

samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.

≡

FylkesROS skal følges opp med en egen oppfølgingsplan med

ansvarsavklaringer og prioriterte tiltak, som skal være fireårig og oppdateres årlig.

Rammer for prosess

≡

FylkesROS skal utarbeides i nært samarbeid med regionale aktører og gi grunnlag for arbeidet med risiko og sårbarhet innenfor ulike sektorer og ansvarsområder.

≡

En grundig analyseprosess skal gi økt kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet i fylket.

≡

FylkesROS skal munne ut i en felles plattform for å forebygge uønskede hendelser og styrke samordningen av det regionale arbeidet med

samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering.

≡

FylkesROS skal følges opp med en egen oppfølgingsplan med

ansvarsavklaringer og prioriterte tiltak, som skal være fireårig og oppdateres årlig.

Samarbeid med fylkeskommunen og sammenhengen med fylkesplanen

≡ Fylkeskommunen er regional utviklingsaktør

≡ Fylkeskommunen er regional planmyndighet og skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser

≡ Fylkeskommunen er en viktig politisk arena – kan gi viktige tema politisk oppmerksomhet og legitimitet

≡ Fylkeskommunen har ressurser til å sikre relevant oppfølging

innen viktige områder

§ 3-4 Regionens planoppgaver og planmyndighet

≡ Regional planlegging har til formål å stimulere den fysiske, miljømessige, helsemessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i en region.

≡ Regional planmyndighet har ansvaret for og ledelsen av arbeidet med regional planstrategi, regionale planer og regional planbestemmelse etter reglene i kapittel 7 og 8. Regional planmyndighets kompetanse til å vedta regional plan kan ikke overføres eller delegeres til annet organ.

≡ Regional planmyndighet skal sørge for å ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding og behandling av planer og planfaglig veiledningsvirksomhet etter loven.

≡ Fylkestinget er regional planmyndighet.

Plan- og bygningslovens formål

≡ § 3-1, bokstav h

● Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge

risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og

viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Samarbeid med fylkeskommunen og

sammenhengen med fylkesplanen

Viktig grunnlag

FylkesROS Østfold 2014

•

Smittsomme sykdommer

•

Dyrehelse

•

Kritisk infrastruktur

•

Akutt forurensing

•

Atomulykker, radonstråling og elektromagnetiske felt

•

Flom og skred

•

Ekstremvær

•

Skogbrann

•

Risikorelatert biologisk mangfold

•

Store ulykker

•

Tilsiktede handlinger

•

ROS og beredskap i grenseområdene

Eksempel fra Nordland 2015

Eksempel fra Hedmark 2013

Målene for arbeidet i Østfold i 2016 og -17

Prosjektets effektmål er:

Økt trygghet for menneskene i Østfold.

Resultatmålet (som skal foreligge ved prosjektslutt) er:

1. Det er gjennomført en prosess og utarbeidet en sluttrapport for analyse av prioriterte risiko- og sårbarhetsforhold i Østfold

2. Analysen har gitt grunnlag for å innarbeide forebyggende mål og strategier i fylkesplanen for 2018-21

3. Analysen har gitt Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene og øvrige aktører oppdatert oversikt over risikobilde i Østfold

4. Alle relevante samfunnsaktører har fått grunnlag for å gjennomføre:

a) Forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde (bidra til redusert risiko for uønskede hendelser)

b) Beredskapstiltak for å styrke egen og andres evne til å håndtere uønskede situasjoner (bidra til reduserte konsekvenser av uønskede hendelser)

Valg av analysetema (uønskede hendelser)

Hendelsene velges ut etter følgende kriterier:

≡ gir store konsekvenser for befolkningen

≡ berører flere sektorer

≡ utfordrer den normale beredskapen

≡ befolkningen er bekymret for

≡ som har en åpenbar sannsynlighet i Østfold

≡ truer den ordinære produksjonen av offentlige tjenester (kritiske samfunnsfunksjoner)

≡ kan få redusert sannsynlighet gjennom lokale og regionale

forebyggende tiltak

Valgte hendelser

Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser Kritisk infrastruktur

1. Kvikkleireskred i tettbebyggelse 2. Ekstremvær (storm,

ekstrem nedbør, flom/jordskred)

3. Stor brann (skogbrann/

tettbebyggelse) 4. Pandemi

5. Stor samferdselsulykke (skipsulykke, togulykke, bussulykke)

6. Stor Industriulykke 7. Atomulykke (nedfall som

rammer Østfold)

8. Cyberangrep/digitalt angrep

9. Alvorlig hendelse på skole

10. Svikt i strømforsyning og/eller IKT

11. Svikt i samferdsel

(jernbane/europavei,

ferje)

Organisering av arbeidet

Framdrift

FASE ^{Tid Aktivitet} Kobling mot

fylkesplanprosessen Fase 1

FORARBEID (aug.-des. 2016)

August 2016

September 2016

Oktober 2016

November 2016 November 2016 Desember 2016

 Prosjektbeskrivelsen utarbeides og koordineres med planprogram for fylkesplanen

 Prosjektbeskrivelse behandles som en del av planprogrammet for fylkesplanen

 Fylkesberedskapsrådet og fagforum beredskap drøfter prosjektbeskrivelsen, supplerer hendelser og gir innspill til oversiktsbildet og arbeidsmetodikk

 Utvelgelse av representanter til arbeidsgrupper

 Utarbeidelse av detaljert arbeidsopplegg for arbeidsgruppene

 Oppstartsmøte om arbeids- og analysemetodikk for alle deltakere i arbeidsgrupper

 Evt. justering av prosjektbeskrivelse etter endelig planprogram for fylkesplanen

 Prosjektbeskrivelse i fylkesutvalget og fylkestinget m/supplering av tema

 Planprogrammet er på høring

 Fylkestinget behandler planprogram for fylkesplanen Fase 2

ANALYSE (jan.-jun. 2017)

Januar – april 2017

Mai – juni 2017

 Møter i arbeidsgruppene – gjennomføring av analyser av hendelsene inkl.

identifisering av kritisk infrastruktur som kan rammes av hendelsene – foreslå tiltak

 Innspill av aktuelle forebyggende tiltak til

fylkesplanprosessen  Innspill til fylkesplanen

Framdrift forts.

Fase 3

ETTERARBEID (sept.-des. 2017)

September – oktober 2017

September 2017

November 2017 Desember 2017

 Utarbeide rapport som viser alle analyser og foreslåtte tiltak

 Drøfting av forebyggende tiltak og oppfølgingen av disse

 Drøfting av beredskapstiltak og oppfølgingen av disse

 Ferdigstilling av rapport

 Evaluering av prosessen

 Samordnet med fylkesplan- prosessen og arbeidet med fylkesplanens strategiske del