Opplæring i lov om sosiale tjenester

Opplæring i lov om sosiale tjenester

Bø, 12.11.2015

Rådgiver Merethe Bonsaksen

Seniorrådgiver Inger Tveit Espeland

Disposisjon

• Lovens formål

• Barneperspektivet i NAV

• Utlendinger rett til sosiale tjenester

• Opplysning råd og veiledning

• Økonomisk stønad

• Refusjon i trygdeytelser

§ 1 Lovens formål

• bidra til sosial og økonomisk trygghet

• den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig

• fremme overgang til arbeid

§ 1 Lovens formål forts

• fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

• bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet

tjenestetilbud

• bidra til likeverd og likestilling

• forebygge sosiale problemer

Utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og

samordnet tilbud

• Kom inn i bestemmelsen 1.1.2010

• Barn og unge skal ha en levestandard og livsvilkår som er tilstrekkelig for

fysisk, psykisk, åndelig og sosial utvikling

5

• NAV-kontoret må sørge for at deres

særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret

• Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud; for den

enkelte familie og i generell

tilrettelegging og forebygging i

lokalsamfunnet

Summeoppgave

Hvordan skal vi få formålsbestemmelsen

virksom ved vårt NAV-kontor

Utlendingers rett

For å ha fulle rettigheter etter loven må søker ha lovlig opphold og fast bopel. Har søker ikke lovlig opphold eller fast bopel har søker kun

begrensede rettigheter i en avgrenset periode. H- 35 1.2.1.1 – 1.2.2.7

• Fulle rettigheter = øk.stønad, IP, KVP, råd/veiledning,

midlertidig bolig. Norske og nordiske statsborgere har fulle rettigheter. Fulle rettigheter betyr ikke at man får det som man søker om, men rett til å få søknaden vurdert.

• Begrensede rettigheter = råd/veiledning og øk.

stønad/midlertidig bolig i en nødsituasjon.

Dokumentasjon lovlig opphold – 1.2.2.8

• Nordiske borgere – kun ID

• EØS borgere – registreringsbevis

• Borgere utenfor EØS – oppholdstillatelse i pass eller vedtak fra utlendingsmyndighetene

NAV-kontoret kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold. NAV

kontoret skal ikke vurdere om grunnlaget for opphold er bortfalt eller ikke.

Hvis det er tvil om registreringsbevis/oppholdstillatelse fremdeles er gyldig, f.eks. ved opplysninger om lovbrudd/samlivsbrudd/manglende underholdsevne, så kan utlendingsmyndighetene kontaktes for å sjekke om det er fattet vedtak om utvisning/bortvisning/tilbakekall. NB!!

Taushetsplikt 5.43.2.7 – kun informere om at søker er i kontakt med NAV og ikke hvilke tjeneste som er aktuell for søker

Fast bopel – 1.2.2.1/1.2.2.2

• Oppholdet må være ment å være av en viss varighet. Jo lenger en utlending har oppholdt seg lovlig i Norge, jo større er

sannsynligheten for at vedkommende har fast bopel.

• EØS borger med sammenhengende lovlig opphold i fem år har varig oppholdsrett og dermed fast bopel.

• Borgere utenfor EØS som er innvilget permanent oppholdstillatelse har fast bopel.

• Personer som er innvilget oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag har fast bopel.

• Personer med registreringsbevis/arbeidstillatelse med

sammenhengende lovlig opphold i ett år eller mer har mest

sannsynlig fast bopel.

Ved tvil om fast bopel – momenter til vurdering 1.2.1.1

• Folkeregistrert i Norge

• Ektefelle/barn

• Medlem av folketrygden

• Betaler skatt

• Bosituasjon

• Oppholdets varighet/formål

• Oppholdstid før søknad

• Fremtidsplaner/jobbmuligheter

Familiegjenforening

• Utlending som er innvilget familiegjenforening i Norge har samme rettigheter, fulle eller begrensede, som referansepersonen – 1.2.2.2.

• Når tillatelsen forutsetter at personen opprettholder

ekteskapet/samboerskapet med referansepersonen, og forutsetningen

bortfaller, må vedkommende dokumentere lovlig opphold på selvstendig grunnlag.

• Når tillatelsen forutsetter referansepersonens underhold, har

vedkommende ikke en selvstendig rett til økonomisk stønad annet enn i en nødssituasjon. Hvis referansepersonen ikke evner å oppfylle

underholdskravet, er det referansepersonen som må søke om økonomisk

stønad – 4.18.2.31

Refleksjonsperiode/behandling av oppholdstillatelse 1.2.2.4

• Utlending som er innvilget refleksjonsperiode

mv.,eller som har rett til å være i landet i påvente av behandling av søknad/klage om opphold, har fulle rettigheter.

• Kan være vanskelig å få dokumentert

Begrensede rettigheter

1.2.2.1,1.2.2.2,1.2.2.5,1.2.2.6,1.2.2.7

Disse har kun begrensede rettigheter:

• Turister

• Studenter

• Au pair

• EØS borger som ikke får utstedt registreringsbevis

• EØS borger med registreringsbevis uten fast bopel

• Borger utenfor EØS med arbeidstillatelse uten fast bopel

• Personer som kan få statlig innkvartering, med mindre det er åpenbart urimelig å henvise til dette

• Personer som er bosatt i en kommunen som mottar integreringstilskudd, med mindre det er åpenbart urimelig å henvise tilbake til denne kommunen

• Ulovlig opphold

Begrensede rettigheter forts.

•

Hvis vedkommende befinner seg i en nødssituasjon og ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til

økonomisk stønad og midlertidig botilbud til det er praktisk mulig å forlate landet. Det kan kreves at vedkommende aktivt medvirker til egen utreise. Hjelpeplikten opphører etter at det har vært mulig å forlate landet eller når vedkommende ikke aktivt medvirker til utreise. Dersom utgifter knyttet til

hjemreise ikke kan dekkes på annen måte så kan NAV- kontoret vurdere å innvilge stønad til dette.

• Personer som henvises til statlig

mottak/bosettingskommunen har i en nødsituasjon rett til

økonomisk stønad til det helt nødvendigste/reiseutgifter og

midlertidig bolig.

Begrensede rettigheter forts.

• NB! Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager – 4.18.1.6. Gjelder også for de som har begrensede rettigheter.

• Innsatte i fengsel uten lovlig opphold som er under

straffegjennomføring, har samme rett til økonomisk stønad som andre innsatte.

• «For å forebygge situasjoner med langvarig hjelpebehov skal

økonomisk stønad i nødssituasjoner gis i form av varer og tjenester (rekvisisjoner) fremfor bidrag, så langt sosialtjenesteloven § 21

fjerde ledd etter en konkret vurdering gir hjemmel til det.» - 1.2.2.7.

Dette er en formulering som det er lett å misforstå. Anvendelsen av

§ 21 er ikke annerledes for dem som har ulovlig opphold.

17

Ingen rettigheter etter lov om sosiale tjenester i NAV

«Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner gjelder for alle som oppholder seg i landet. Kommunen har en hjelpeplikt overfor

personer i en nødssituasjon, også utover den lov- og forskriftsregulerte plikten til å yte hjelp.» -

1.2.2.1. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser på hvordan kommunen skal ivareta denne

forpliktelsen

§ 17. Opplysning, råd og veiledning

Kommunen skal gi opplysning, råd

og veiledning som kan bidra til å løse

eller forebygge sosiale problemer.

Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp,

skal den så vidt mulig sørge for

at andre gjør det.

Om tjenesten

Er en av kjerneoppgavene i NAV-kontoret - Økonomisk rådgivning sentral del

Nær sammenheng med lovens formål:

Bedre levekårene for den enkelte,

‘hjelp til selvhjelp’-prinsippet Skal være forsvarlig

- Tilgjengelighet og saksbehandling - Tjenestens innhold og omfang

Omfatter alt fra enklere veiledning til faglig kvalifiserte råd - Motivasjons- og endringsarbeid

- Tilpasses den enkeltes behov

Hvem har rett til tjenesten?

• Alle som oppholder seg i Norge har rett til å søke om og få vurdert sitt behov for tjenesten

• Loven retter seg primært mot de vanskeligst stilte, STL § 17 er for alle

-Uavhengig av om personen trenger andre sosiale tjenester eller andre tjenester/ytelser fra NAV

-Gjelder også personer med begrensede rettigheter etter forskrift om tjenester til personer uten fast bopel i Norge

-Kan gis til ungdom

• Hovedregel: NAV-kontoret i kommunen der personen oppholder seg har plikt til å gi tjenesten

-Oppholdskommune forut for inntak ved opphold i institusjon, herunder fengsel

Ansvaret for tjenesten og vedtaksfatting

• Tjenesten skal ligge i NAV-kontoret, jf. NAV-loven § 13

- Kommunen har ansvaret, NAV-kontoret gir den

• NAV-kontoret har vedtaksmyndigheten

• Kommunen har ansvar for at de som yter tjenesten har tilstrekkelig kompetanse

- Opplæringsansvar

- Uavhengig av statlig eller kommunalt ansatt

• Interkommunalt samarbeid er mulig

- Hva som er overført, hvem som skal utføre tjenesten og hvem som har vedtaksmyndighet skal fremgå av avtalen

• Kjøp eller leie av tjenesteyting er mulig

- Ansvar og vedtaksfatting kan ikke ‘outsources’

Veiledningsplikten i forvaltningsloven

• Veiledningsplikten i fvl. § 11 (med forskrifter) gjelder alle

forvaltningsorganer: Alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde

• Omfatter veiledning overfor personer som har konkret sak gående og personer som ikke har det

- Veilede om lover, forskrifter, praksis og saksbehandlingsregler - Rommer hele søknadsprosessen

- Kan være omfattende og tidkrevende

• Tjeneste som krever vedtak etter STL § 17: Mer individuell, og ofte mer omfattende, råd og veiledning for å løse eller forebygge

sosiale problemer gjennom motivasjons- og endringsarbeid

Identifisering av hjelpebehov

• Alle som kan ha behov for tjenesten skal ha informasjon og tilbud om den

- Særlig oppmerksom på personer i overgangs- og etableringsfaser

• God kartlegging er avgjørende for god oppfølging

- Spør litt ekstra

• Hjelpebehov kan handle om en konkret utfordring eller mer sammensatte utfordringer

• Hvis hjelpebehovet ligger utenfor sosialtjenesteområdet eller NAV,

skal NAV-kontoret bistå med å opprette kontakt med andre deler

av hjelpeapparatet hvis det er nødvendig

• NAV-kontoret skal bistå de som trenger det med å søke om tjenesten

- Hjelpebehov kan ha blitt meldt fra tredjeperson

• En søknad kan være skriftlig eller muntlig

- NAV-kontoret skal nedtegne muntlige søknader - Søknadstidspunktet skal fremgå av saken

• Søknader skal vurderes individuelt

- Opplysninger om hjelpebehovet vil i stor grad komme fra brukeren - Tjenesten skal være lett tilgjengelig

- Nærmere opplysninger innhentes når tjenesten er i gang

Brukeren må ønske tjenesten

• Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet til å mestre egen livssituasjon

• Et godt resultat forutsetter at brukeren ønsker tjenesten og deltar aktivt: Tjenesten skal være frivillig

• Aktiv deltakelse og involvering er avgjørende for å kunne få til endring

• Ikke hensiktsmessig å sette ensidig vilkår om tjenesten (etter

§ 20)

• Ikke adgang til å sette vilkår i §17-vedtak

• NAV-veileder kan bestemme hvem som skal delta i samtaler

Hvordan skal det fattes enkeltvedtak?

• Vedtaket skal vise

 om tjenesten er innvilget eller avslått

 hva som ev. er innvilget og når tjenesten skal gis

 begrunnelse for avgjørelsen

• Avgjørelser om tildeling av tjenesten kan fattes i eget vedtak eller inngå som del av vedtak som gjelder andre sosiale tjenester

 Tjenesten kan inngå som et tiltak i kvalifiseringsprogram, aktivitetsplan eller individuell plan

 Tjenesten er en selvstendig tjeneste

Avslag på tjenesten og stans av vedtak

• Søknad kan avslås hvis det ikke foreligger et behov

 Behovet kan ligge innenfor fvl. § 11

 Tjenesten er allerede (forsøkt) gitt og det ikke hensiktsmessig med en ny runde

• Søknad kan ikke avslå med begrunnelse at

 personen ikke har rett til tjenesten

 NAV-kontoret ikke har ressurser til å gi tjenesten

• Et vedtak på innvilget tjeneste kan stanses hvis

 brukeren ikke møter opp eller deltar etter forutsetningene

 veiledningen ikke lenger anses som hensiktsmessig

 brukeren flytter

• En gitt tjeneste avsluttes i notat, ev. med brev til bruker

Klage

• Alle avgjørelser som skal fattes i vedtak kan påklages til fylkesmannen:

 Manglende avgjørelse – ikke fått vedtak

 Avslag

 Innvilgelse

 Stans

 Manglende iverksetting

 Avvisning

• Klage på tjenestens innhold kan føre til tilsyn

• Kommunen i NAV kan bli erstatningsansvarlig hvis

rådgivningen/manglende rådgivning har påført brukeren økonomiske tap

29

Når skal det ikke fattes vedtak etter STL § 17

• Råd og veiledning som det ikke skal fattes vedtak på:

 Fvl. § 11

 Råd og veiledning i PM eller telefon

 Åpne veiledningstilbud

 Veiledning på informasjons-/gruppemøter

 800GJELD

 Råd fra kontaktsentrene

• Andre tilgrensende områder:

 Vedtak etter NAV-loven § 14a

 Individuell plan

 Frivillig og tvungen forvaltning

 Tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

 Introduksjonsordningen

§ 18 Stønad til livsopphold

«De som ikke kan sørge for sitt eget

livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer

om stønadsnivået.»

Rettighet

• Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad

• Må utnytte alle andre muligheter

• Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning – vurdere hjelpebehovet ‘her og nå’

• Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter

• Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele

søknadsprosessen

• Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter

Forsvarlig livsopphold

• Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold

• Begrepet ‘livsopphold’ er et dynamisk begrep

• Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven

• Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon

• Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå

• Særlig hensyn til barns behov

33

Subsidiær ytelse

• Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter

• Vurdere hjelpebehov ‘her og nå’

• Økonomisk rådgivning vil ofte være

hensiktsmessig

Stønaden

• Skjønnsmessig ytelse

- Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov - Kan føre til ulikheter i stønadsnivå

- Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme

• Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen

- Midlertidig inntektssikring

- Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse - Sammenheng med de andre tjenestene

- Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid

- Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi

Stønadsnivået

• Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes

• Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet , individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået

• Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer - Bidrar til likebehandling

- Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre

• Supplerende stønad

• Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået

Summeoppgave

Hvilke opplysninger vil du innhente og

hvordan ?

Vurderingen av hjelpebehovet

Det må foretas en tredelt vurdering:

• Tjenestemottakers personlige forhold

• Tjenestemottakers inntekter

• Tjenestemottakers utgifter

Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket

Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov

38

Tjenestemottakers personlige forhold

• Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse

• Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov

• Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven

• Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern

levestandard, tilpasset samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som ‘er vanlig’ for personer i tilsvarende situasjon

• Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket

Tjenestemottakers personlige forhold forts

• Enslige

- Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv - Omfatter personer som leier hos familie

- Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap

• Samboere og personer i bofellesskap

- Rettslig å anse som enslige – kan ta hensyn til reelle utgifter - Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere

- I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år - Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne

- Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og ‘barnet’ må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Ektefeller

- Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet

• Barnefamilier

- Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov

- Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi

- Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse – bidra til å bryte sosial arv

- Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne - Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet

- Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting

Tjenestemottakers personlige forhold forts .

• Bosituasjon og bosted

- Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig

- Hva som inngår i husleien kan ha betydning

- Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet – geografisk bosted kan ha betydning

• Helse, alder og ulike livssituasjoner

- Skal tas hensyn til det som ‘er vanlig’ for personer i tilsvarende situasjoner - Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon

- Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Studenter og elever

- Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger

- En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon

- Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang

- Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført

- Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang – ikke

‘vanlig’ for ungdom for øvrig

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel

- Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet

- Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen

- Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv – ev gjennom økonomisk stønad

- Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon

- Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler

- NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor

Tjenestemottakers inntekter

• De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid

• Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon

• Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid

- Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt

• Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAV- kontoret har rett til behovs- eller arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven § 14a

• All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen

Tjenestemottakers inntekter forts.

• Egne midler

- En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold

• Hovedtyper av egne midler:

- Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter

- Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold - Brukers disponeringsrett – sette av midler

- Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU

- Formuesgoder og leieinntekter

- Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold - Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i

stønadsberegningen

Tjenestemottakers utgifter

• Kjerneområdet for livsopphold

• Mat og drikke

- Understreker at sunt kosthold er viktig for barn og unge - Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes

• Klær og sko

- Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret

• Medier og kommunikasjon

- Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet

Tjenestemottakers utgifter ^forts.

• Fritidsaktiviteter

- Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både

organiserte og uorganiserte inngår i livsoppholdet.

Særlig viktig for barn og unge

• Helse

- I kjerneområdet for livsopphold inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til egenandeler, hvit resept,

alminnelige ikke-reseptbelagte legemidler, og syns- og hørselshjelpemidler

• Gjeld

- Kan dekke gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet

48

Økonomisk stønad

§ 19

§ 19 Stønad i særlige tilfeller

• Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås

• Stønad kan ytes i to tilfeller:

- Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold

- Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet

- Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold

- Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt

- Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning

§ 26. Refusjon i ytelser fra folketrygden mm

• Det anses ikke rimelig at en tjenestemottaker får dobbel offentlig ytelse for samme formål og

samme periode

• En rett, men ingen plikt til å kreve refusjon

• Informasjon og forhåndsvarsel

• Avgjørelsen om å kreve refusjon er et enkeltvedtak - krav til begrunnelse

51

Forts.

- tjenestemottaker skal gis en detaljert oversikt over utbetalinger

- hvilke perioder utbetalingene refererer seg til og til hvilket formål utbetalingene er gitt

- framkomme hvor mye tjenestemottaker har

fått etterbetalt i trygdeytelse

Eksempel på refusjon

Måned Sosialhjelp Netto trygd Refusjons- krav

Januar

SUM 9.100 Kr. 7.000 Kr. 7.000

Februar

Livsopphold 4.600

Kr. 9.000 Kr. 4.600

Mars

Sum 9.100 Kr. 5.000 Kr. 5.000

April

Kr. 0 Kr. 5.000 Kr. 0

SUM

• Kommunen i NAV må sende skriftlig krav om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten

- Refusjonskravet må inneholde

opplysninger om beløpet som kreves

refundert, samt hvilke tidsrom og formål

beløpet gjelder