Om å velge riktige drivkrefter Professor Michael Fullan: Skolelederen

Skolelederen

Professor Michael Fullan:

Om å velge riktige drivkrefter ^{s 8}

Nr. 5–mai 2013 • Fagblad for skoleledelse

s. 12

s 12: Hvordan anvende positiv psykologi?

s 16: Pilotering av skolebasert kompetanse- utvikling.

s 22: Rektors rolle i skolevurderingen.

s. 16 s.22

/ ^iNNhold

/

Mats og Margrete

© PeR-eRik PetteRsen/t. smedstad

s 8: Professor michael Fullan og dr avis Glaze i samtale med professor eirik irgens på Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse.

s 18: På Lenden skole og ressurssenter er det gode aktivitetstilbud i friminuttene.

s 25: –noe for norsk skole? statssekretær elisabeth dahle og Fylkesrådmann tron Bamrud besøkte energy Camp på Hvam videregående skole i fjor.

leder 3

redaktørens tastetrykk Bildet Nytt Kunnskapssenter for utdanning 4

skolelederens favoritter 5

skolesjefen i sola 6

hvordan reformere et helt system? 8

Professor michael Fullan snakket om lederskap som skaper en positiv utvikling på individuelt nivå – så vel som for skoler og systemer – i sitt foredrag på Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse.

hvordan få mennesker til å fungere på sitt beste? 12

– Vi kan påvirke andres tankesett gjennom måten vi gir tilbakemeldinger på, sier forsker Bjørg elin moen.

Utviklingsprosesser på egen arbeidsplass 16

dette skoleåret har det vært pilotering av skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldingen.

ressurs for andre skoler 18

Lenden skole og ressurssenter i stavanger skal bistå elever og skoler i kommunen for å øke elevenes utbytte av undervisningen i et inkluderende læringsmiljø.

Ks med ny eierskapsstrategi for barnehage og skole 20

strategien understreker betydningen av åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner på alle nivå for å lykkes i å utvikle gode skoler.

rektors rolle i skolebasert vurdering 22

Førsteamanuensis anne Berit emstad er opptatt av at

skolevurderingsarbeidet skal brukes til å utvikle profesjonalitet – og at det skal få betydning for skolen som læringsarena.

spørrespalten 24

spørsmålene denne gangen dreier seg om ansvaret for bilder som blir tatt ved arrangement på skolen – og om den ekstra ferieuka for de over 60.

Får lære av de beste 25

teamet med lærere fra University of alberta besøker Hvam videregående skole en uke i sommer for å gjennomføre energy Camp for 14- og 15-åringer. de gjennomfører også et lærerkurs.

hadde du varslet? 26

stine sofies stiftelse har utviklet www.jegvilvite.no som skal gi konkret informasjon om hva vold og overgrep er og hvordan man kan si i fra.

Utgiver:

Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo

Postadresse:

Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf. 24 10 19 00

E-post: [email protected] Web: www.skolelederforbundet.no Skolelederforbundet er medlem av YS

ansvarlig redaktør:

Tormod Smedstad Tlf. 24 10 19 16

E-post: [email protected]

sats og trykk:

Merkur-Trykk AS Tlf. 23 33 92 00

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert.

Godkjent opplag 2. halvår 2011 og 1. halvår 2012: 6048 eks.

ISSN 082-2062

Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning.

annonse:

Lars-Kristian Berg Tlf. 930 03 338

E-post: [email protected]

Utgivelsesplan

Nr Materialfrist Utgivelse 1 14.01 28.01

2 12.02 26.02

3 12.03 26.03

4 22.04 07.05

5 29.05 12.06

6 14.08 28.08

7 11.09 25.09

8 07.10 21.10 9 05.11 19.11 10 03.12 17.12

sKoleledereN

– fagblad for skoleledelse

nr. 5 2013 – 27. årgang Nok et skoleår nærmer seg sin avslutning. De aller fleste barn og unge kan se frem til flere ukers avbrekk fra grunnopplæringen med skolearbeid og lekser før de igjen vender tilbake til et nytt og forhåpentligvis godt og lærerikt skoleår.

For mange er det nå tid for å ta farvel med grunnopplæringen. Det er mitt håp at regjeringens ambisjon for dem er innfridd slik det er formulert i Stortingsmelding 20 - På rett vei: «Barn og unge skal utvikle kompetanse og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring». I løpet av de kommende ukene vil det fremgå om resultatene av 13–14 års innsats gir tilstrekkelig grunnlag for «et godt liv, videre utdannelse og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet» slik det også står å lese i samme melding.

Det er dessverre en kjensgjerning at til tross for målrettet innsats på mange områder både lokalt og nasjonalt er det fremdeles altfor mange unge som ikke fullfører og består videregående opplæring. Betydelige ressurser er lagt i forskning i senere tid for å finne frem til hva som kan gjøres bedre eller annerledes. I Stortings- melding 20 som behandles i Stortinget 14. juni gis en rekke anbefalinger som skal bidra til mer yrkesrettet og praksisnær opplæring. Målet er todelt: mer læring til alle og bedre utjevning av sosiale forskjeller.

At myndigheter både lokalt og sentralt har stort ansvar for at barn og unge skal lykkes, er det liten tvil om. Det betviles heller ikke at ansvaret hviler tungt på skole- nes og læreplassenes ledere, lærere, instruktører og andre ansatte. Også arbeidslivets og storsamfunnets bidrag og engasjement spiller en viktig rolle for at tiltakene i Stortingsmeldingen skal realiseres og føre til ønsket resultat. Men en avgjørende faktor er at elevene selv og deres foreldre erkjenner at det er hardt arbeid å være elev.

Mye forskning viser at elevenes sosiale bakgrunn har stor betydning for skoleløpet og for deres muligheter til å lykkes i samfunns- og arbeidsliv. Foreldrenes rolle må med andre ord ikke undervurderes. Tidlig og målrettet innsats i skole og barnehage har fått stor oppmerksomhet de senere årene og ulike tiltak er iverksatt i håp om å kunne bidra til å utjevne forskjellene. Det er likevel liten tvil om at foreldre som ikke støtter og oppmuntrer sine håpefulle og har positive, realistiske forventninger til dem, gir sine barn et dårligere utgangspunkt enn de ellers ville kunne hatt. Betydning av at foreldrene støtter opp om skolens arbeid, omtaler den med respekt og tar vanskelige saker opp på rett nivå, er tema på de fleste foreldremøter jeg har deltatt i. Det er liten grunn til å tro at dette blir mindre viktig å holde fast ved i årene som kommer.

Behovet for å heve skolens status står sentralt i GNIST-prosjektet, og jeg håper at arbeidet og tiltakene skal bære frukter. Alle som arbeider i skolen trenger det for å få inspirasjon, kraft og mot til å gjøre en god jobb. Selv om det er lyspunkt å spore, er det dessverre et stykke igjen til det er høystatus å bli lærer og skoleleder. Om vi følger professor Andy Hargreaves råd og «Talk the teaching up», vil vi kanskje om få år oppleve at skolen omtales med ærbødighet og respekt ved alle norske middagsbord og på arbeidsplassene rundt om i landet.

Stortingsmeldingen gir heldigvis grunnlag for positive forventninger. Fulgt opp med tilstrekkelige ressurser og handlekraft fra myndigheter og arbeidsliv, og positiv innsats fra skolen, foreldrene og elevene selv, har jeg tro på at vi

virkelig er «På rett vei»!

Med ønske om en riktig god sommer!

/ ^leder

4 | 2013 Skolelederen 3

tekst: torMod sMedstad – Det nye kunnskaps- senteret skal sammen- stille og gjøre tilgjen- gelig forskning som kan bidra til økt kvali- tet i norsk utdanning.

Senteret skal gjøre til- gjengelig den best

kunnskapen og skape gode møteplasser mellom praktikere, forskere og politi- kere, forteller direktør Sølvi Lillejord (bildet).

Det nye senteret skal formidle fors- kning som er relevant for senterets målgrupper, blant annet om hva som virker og ikke virker kvalitetsfrem- mende i barnehage, skole, opplæring og høyere utdanning. Forskningsresulta- tene skal tilrettelegges på en slik måte at kunnskap om hva som virker blir lett tilgjengelig og forståelig for brukerne.

Det vanligste argumentet vi får høre når noen melder seg inn i Skoleleder- forbundet er at det er vanskelig å være medlem av samme organisasjon som de du skal lede. Nye styringsroller og lederroller kan være utfordrende, ledere kan oppleve et krysspress og de kan savne en arena for å diskutere sine arbeidstakerinteresser. Det er vel ingen overraskelse at vi finner det fornuftig med en egen organisasjon som kan konsentrere seg bare om lederne og lederspørsmål.

Det foreligger nå en Fafo-rapport basert på en undersøkelse blant UNIO-medlemmer i lederstillinger.

Rapporten ser på utfordringer knyttet til det å være i en lederstilling og være medlem av et profesjonsforbund. I UNIO finnes i alt ti forbund, for eksempel Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund og Forskerforbundet.

Undersøkelsen tar for seg ledere på forskjellige nivåer.

Ett av spørsmålene går nettopp på om lederstillinger godt lar seg kombi- nere med medlemskap i et profesjons- forbund. Ledermedlemmer i Utdan- ningsforbundet svarer oftere enn ledermedlemmer i andre forbund at det er vanskelig å kombinere lederstil- linger med medlemskap, og at de sta- dig opplever situasjoner der det er vanskelig å være medlem i samme forbund som dem de har lederansvar for. 64 % av lederne i Utdanningsfor- bundet mener det ville være ønskelig med et eget lederforbund innen eget fagfelt. Godt over halvparten mener likevel at det er viktig med et forbund som representerer alle grupper ansatte med samme utdanningsbakgrunn. Det kommer også fram at det generelt i UNIO-forbundene er vanlig at ledere beholder medlemskapet i det forbun-

det de var medlem før de ble ledere, og at de fleste synes det går greit å kombinere lederstillinger med med- lemskap i forbundet. Det er ledere på det som er definert som ledernivå 2 i undersøkelsen, for eksempel ledere i kommunale barnehager og rektorer i offentlige skoler, som opplever det som vanskeligst å være ledere i samme forbund som dem de leder. Ledernivå 1 er definert som de som rapporterer til styret, nivå 2 er de som rapporterer til overordnet som er toppleder og nivå 3 er de som rapporterer til overordnet som er mellomleder. Det er flere ledere på nivå 1 og 2 som ønsker et eget lederforbund innen eget fagfelt.

Undersøkelsen gir et klart inntrykk av at ledermedlemmene generelt ønsker at UNIO-forbundene i større grad skal rette oppmerksomheten mot utfordringer knyttet til lederrollen, og at det er behov for bedre tilbud og møteplasser for ledere. Mangel på egne tilbud til ledere er viktigste årsak til at flere vurderer å melde seg ut. På spørsmål om hva som vurderes som de viktigste forholdene ved medlemska- pet, svares det bistand i lokale lønns- forhandlinger og juridisk bistand.

Dette samsvarer godt med synspunkter som kom fram i en undersøkelse Sko- lelederforbundet hadde blant sine medlemmer.

Lederne i FAFO-undersøkelsen opplever ofte at de kommer i en kryss- pressituasjon der det kan være vanske- lig å være medlem i samme organisa- sjon som de ansatte samtidig som de skal ivareta sin rolle som arbeidsgivers representant.

Krysspress er selvsagt noe ledere må leve med uansett hvor de er organisert, og for alle forbund ligger det en stor utfordring i å ivareta sine medlemmer på en best mulig måte.

Krysspress

/

/

Nytt Kunnskaps senter for utdanning

4

– Kunnskapssenter for utdanning vil få en nøkkelrolle både for mer kunn- skapsbasert utdanningspolitikk og til mer forskningsbasert utvikling i norsk utdanning. Kunnskapssenteret vil toppe den gode kunnskapsutviklingen vi har sett de siste årene, sa statsråd Kristin Halvorsen da senteret ble åpnet i mai.

Skoleledelse er ett av temaene som er viet oppmerksomhet på senterets nett- sider (http://www.forskningsradet.no/

prognett-kunnskapssenter/Forside).

Her vil det blant annet bli lagt ut kunn- skapsoppsummeringer om sammenhen- gen mellom skoleledelse og lærings- resultater. Senteret skal samle og pre- sentere kunnskapsoversikter om utdan- ning i en åpen og tilgjengelig database.

– Andre viktige oppgaver for senteret vil være å sammenstille nasjonal og internasjonal utdanningsforskning og formidle den beste tilgjengelige kunn-

skap om utdanningsspørsmål. Dessuten å identifisere forskningsfronten og kunnskapshullene i norsk utdannings- forskning, og bidra til økt oppmerksom- het om kvalitet og relevans, forteller direktør Lillejord.

– Fordelen med systematiske kunn- skapsoversikter er at man ved å sam- menstille flere enkeltundersøkelser let- tere kan se hva forskerne er enige om og hva de er usikre på. De fleste studiene som inngår i en systematisk kunnskaps- oversikt er effektstudier som har under- søkt virkningen av en intervensjon eller et tiltak. Et eksempel på en intervensjon kan være utprøving av et nytt mobbe- program eller en ny undervisningsme- tode, sier Lillejord. Hun kan også opplyse at senteret har et internasjonalt nettverk, blant annet EPPI-senteret ved University of London.

/

navn elisabeth Rudi Lund

stilling Undervisningsinspektør skole ekeberg

skoleslag/elevtall Barneskole 1-7, ca 620 elever

(Foto: T. Smedstad)

/

Nytt Kunnskaps senter for utdanning

hva er din viktigste egenskap som skoleleder?

engasjementet mitt og min dedikasjon til å kanalisere oppmerksomheten mot det som er viktig: elevenes læring. Jeg har meget høye målsettinger og forventnin- ger til alle lærere og elever, men aller mest til meg selv.

Jeg har evnen til å tenke langsiktig og fremtidsrettet om skoleutvikling, og er en pådriver for at nye tanker finner veien inn i skolen. i hverdagen er jeg glad jeg har med meg egenskapene effektivitet og humor. men først og fremst er jeg veldig glad i jobben min, glad for å komme på jobb hver dag, få utvikle meg sammen med utrolig dyktige kollegaer og jobbe med det jeg brenner aller mest for – skole.

hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer?

ikke vær redd for å feile! Feil er det du lærer mest av, så lenge du klarer å se dem og lære av dem. Bruk mye tid til å reflektere over timene dine slik at du kan identifisere hva som gir/ikke gir effekt på elevenes læring. invester mye tid på relasjonsbygging i klasserommet. Vær proaktiv overfor foreldrene; ring hjem når du har «tatt» eleven i å gjøre noe bra! ta initiativ og vær en aktiv deltaker både på team og i resten av kollegiet. Og til slutt: Gi deg selv ros når du lykkes, du gjør en av verdens viktigste jobber når du gjør den bra.

hvilke egenskaper har din favorittlærer?

min favorittlærer er godt forberedt, har godt humør, utstråler glede i jobben sin, har stort engasjement, er kreativ, nytenkende, har evne til å justere egen undervisning etter hva elevene krever, og holder seg faglig oppdatert. Og viktigst av alt: Har meget høye ambisjoner på sine elevers vegne.

hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut?

ekeberg skole gjennomførte nylig en «Litteraturuke»

der hvert trinn fordypet seg i en norsk forfatter og jobbet kreativt med litteratur gjennom kunst, musikk og drama. det var utrolig mye spennende som foregikk på skolen denne uka, og jeg kunne gjerne tenkt meg å være elev i en av klassene akkurat da!

hvis du skulle anbefale en perfekt ferietur – hvor ville den gå?

det er vanskelig å anbefale en spesiell tur, det kommer jo veldig an på hensikten med ferien. men en stor favoritt er Laguna Beach, en hyggelig liten kunstnerby langs kysten av California. ellers studerte jeg 3 måneder i tanzania og fikk blant annet oppleve fjellområdene i kilimanjaro-distriktet, noe som var enormt spennende.

hvilken bok er du glad for at du har lest?

Jeg er glad jeg har lest mange bøker, de fleste av dem har gitt meg gode opplevelser. den siste jeg leste var for øvrig La meg synge deg stille sanger, av Linda Olsson.

hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør?

i dag var det truls med «Out of yourself». ellers hører jeg på mye forskjellig musikk, men den store helten er Bruce springsteen. albumet «tunnel of love» er et av de mest undervurderte albumene hans etter min mening, så det anbefaler jeg flere å lytte til.

hva serverer du helst når du får gode venner på besøk?

Gjestene slipper heldigvis å få servert mat jeg har laget, men de blir godt ivaretatt av min mann som heldigvis er en kløpper på kjøkkenet!

4 | 2013 Skolelederen 5

6

Askeland hadde mange års erfaring som rektor i Stavangerskolen, blant annet med å bygge opp en ny skole. Han fikk lyst til å bruke sin erfaring i en ny rolle.

– Jeg ønsker å løfte opp ledelse som teamarbeid – både i skoler og mellom skoler, sier Askeland. Han vil at under- visningsinspektørene også skal knytte sin identitet til skoleledelse.

Som skolesjef har han månedlige møter med skolelederne. Det arrangeres også fagsamlinger der det legges opp til å gå i dybden på forskjellige tema. Her er det både eksterne og interne fore- dragsholdere. Askeland forteller at de for eksempel har hatt en prosess med boka til Lindvig, Wærness, Skandsen: Entu- siasme for endring, der skolene på tur har tatt ansvar for å forberede seg og holde innledning til diskusjon. Seminar med Tore Skandsen hørte også med. De tre distriktene i kommunen har dessuten egne nettverkssamlinger. Nettverkene for spesialundervisning og særskilt språk opplæring styres fra sentralt hold.

Det er en målsetting å holde andelen spesialundervisning så lavt som mulig.

– Der er tre kulturtrekk som jeg mener vi må fokusere på for å øke kom- petansen vår; kultur for læring, kultur for vurdering og kultur for ledelse. Det er dette vi skal bygge den gode Sola- skolen på. Vi har kommet et stykke på vei, forteller Askeland. Og han føyer til:

God ledelse bygger på det samme prin- sipp enten det er på kommunenivå, skolenivå eller klassenivå. Skolesjefen er opptatt av at ledelsen ved den enkel- te virksomhet har et selvstendig ansvar for utvikling. Han gir gjerne råd og veiledning hvis noen spør, men de må selv finne fram til svarene. Det å stille gode spørsmål kan føre folk videre.

Askeland besøker alle skolene en gang i halvåret. Da er han tilstede en hel dag. Det er stort sett skoleledelsen han samtaler med, men det blir også tid til et besøk i klasserommene. Det gjennom- føres faste ledersamtaler. Det lages gjerne en ramme for samtalen ved at skolesjefen signaliserer et tema han ønsker å ta opp. Det kan være knytta til årsrapport eller tilstandsrapport. – Sam- talene skal være et samspill, og det er ingen grunn til å overfokusere på resul- tater i form av tall. Vi må vri hele kvali- tetstenkningen til systemisk tenkning.

Det er også viktig å vurdere arbeidet som legges ned over tid. Opinionen rundt skole er veldig opptatt av indikatorer og tall, og de er viktige nok. Men vi må finne ut hvilke handlinger som bringer oss videre, hva som gir økt lærings- utbytte for elevene, understreker Aske- land. Det må utvikles gode kjennetegn på kvalitet. Analyseverktøy og rappor- teringsportal kan være viktig både for skolesjef og skoleledelse. Det skal nevnes at Sola ligger veldig godt an på nasjo- nale prøver og var blant de 30 beste i landet på kommunebaromteret.

Vi spør skolesjefen hvordan det er med søknader til nye skolelederstillin- ger? – Det har vært god søkning til rektor og inspektørstillinger. Jeg har tilsatt 7 rektorer siden 2008. En viss nedgang i søkertallet har det vært de siste årene. Vi legger veldig til rette for at våre ledere kan ta rektorskolen, vi har nå 11 søkere til denne. Det kan være litt vanskeligere med lærertilsetninger og visse fagkombinasjoner, forteller Aske- land. På Sola er 5 av 11 skoler partner- skapsskoler med universitetet så dette kan lette tilgangen til nye lærerkrefter.

– Vi ønsker å bli enda flinkere på å få til

gode utviklingsprosjekter på skolene.

En kvalitetssikring av prosessen på alle nivå. Askeland har stor tro på å drive skolebasert kompetanseutvikling med intern opplæring. Det skal også være tillatt å prøve og feile. Det prioriteres høyt at skolelederne i kommunen har en samlet deltakelse på konferanser og liknende, men det er også mye kompe- tanse internt som en må benytte seg av.

– Jeg ønsker å være en inspirator. Jeg må selvfølgelig se til at lover og rammer følges forvaltningsmessig, men gjerne med et glimt i øyet. Skolelederne har et større handlingsrom enn det de utnytter.

Det kan utnyttes bedre. Jeg ønsker å utfordre skolelederne på hva det er mulig å få til, avslutter skolesjefen i Sola.

skolesjefen i sola

- Jeg ønsker å løfte opp ledelse som teamarbeid – både i skoler og mellom

skoler, sier John Askeland som er skolesjef i Sola.

tekst OG FOtO: torMod sMedstad

det er 25000 innbyggere i sola. 11 skoler og voksenopplæring. her er John askeland skolesjef.

Mine medarbeidere forventer ikke at jeg skal kunne alt de spør om med hensyn til lover og regler. Men de forventer at jeg skal kunne finne svaret.

Presist. Og dekkende. Det gjør jeg alltid.

Fordi jeg bare trenger å lete ett sted.

På Veilederen.

“ Jeg har ikke svar på alle spørsmålene jeg får

fra mine medarbeidere.

Men det har Veilederen.”

TELL Reklamebyrå CN104/3-R1A

Åge Johannesen

Rektor, Skåredalen skole Haugesund kommune

annonse skoleveilderen nr 3_ann Skolelederen 10.04.13 10:08 Side 1

hvordan reformere et helt system?

Dr. Avis Glaze er en av Canadas kjente internasjonale skoleforskere. Hun er kjent for sitt arbeid innenfor lederutvikling, elev- enes læringsutbytte og utviklingsarbeid på skole og systemnivå. Hun er nå leder for Edu-quest International Inc (www.avis- glaze.ca). Hun er spesielt opptatt av at elevenes sosiale bakgrunn ikke skal bestem- me deres skjebne. Som utdannere har vi et spesielt moralsk ansvar for inkluderende tilnærming og å ivareta det demokratiske perspektivet. Utdanning skal sikre at alle blir styrket med hensyn til opplysning, økonomiske muligheter og sosial rettferdig- het. – Vi må ha en lidenskap i forhold til at alle barn skal lære å lese og skrive! sier Avis Glaze.

I 1998 begynte arbeidet med endring av skolene i Ontario i Canada – i en provins med 13 millioner innbyggere og med et stort kulturelt mangfold. Skolesystemet var i veldig dårlig forfatning; det var dårlig moral blant lærerne og det var lavt nivå på – og ingen utvikling i – de faglige resultatene. Den politiske ledel- sen knyttet til seg et team av forskere,

både som rådgivere og administratorer, for eksempel Ben Levin og Avis Glaze.

Fullan var rådgiver for den politiske ledelsen.

storskala-reformer

– Det er ingen god ide å bruke all ener- gien på ett enkelt mål og være overivrig på raske resultater og måling av effekten

av satsingen. Hvem skal i så fall klandres for at vi ikke har en rask framgang?

Arbeidet med å finne syndebukker er ødeleggende. I stedet må en arbeide for å bygge kompetanse. Hvilken kunnskap må lærere ha for å være effektive i sine fag? sa Fullan innledningsvis. Han understreket viktigheten av å holde fokus og ha få mål (3 til 4). For mange tekst OG FOtO: torMod sMedstad

Om å velge riktige drivkrefter

Professor emeritus Michael Fullan har vært sentral i reformene som skjedde i provinsen ontario i Canada. han har også bidratt med råd og veiledning når det gjelder utvikling av skolesystemer i mange land. i et foredrag på Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse fortalte han at interessen for å se på utvikling av hele systemer oppstod etter at tony Blair satt i gang «large scale change» i storbritannia. der var det lese- og regneferdigheter som skulle forbedres. Michael Fullan ble involvert i evalueringen av dette.

Michael Fullan er professor Emeritus ved Ontario Institute for Studies in Education. Professional Capital heter en av hans siste bøker. Den har han skrevet sammen med professor Andy

Hargreaves. (I neste nummer av Skolelederen presenterer vi en forelesning som Hargreaves holdt i Norge med utgangspunkt i denne boka.)

8

hvordan reformere et helt system?

målsettinger fører til fragmentering. Du må ha tid og mulighet til å konsolidere.

Fullan brukte begrepet Simplexity (sam- mensatt av simple=enkel og complex=

vanskelig). Det er relativt enkelt å bestemme seg for et sett av kjernefakto- rer som det skal satses på, men vanskelig å implementere dem slik at de får gjen- nomslag og tas opp i praksis blant grup- per og individer.

I Ontario var det full konflikt mellom skolemyndigheter og lærere. Det var veldig viktig å opprette gjensidig tillit for å få til et samarbeid. Ett av grepene var å opprette et lese- og skriveferdig- hetssekretariat på sentralt nivå. Strate- gien var at dette ikke skulle instruere skolene, men være en informert og kunnskapsrik rådgivningstjeneste.

Bevisstheten om at akkurat lesing og regning var viktig, også ut i fra den høye graden av immigranter, gjorde selvfølge- lig at senteret kunne utvise en viss pågå- enhet. Gjennom å danne partnerskap

med lokale administrasjoner og skoler og oppfordre til partnerskap mellom skoler, skulle de oppdage behov og foreslå tiltak. Et viktig element var å oppdage gode praksiseksempler og spre dem.

ledelse fra midten

Det å bygge opp kompetanse og øke ressursen på lokalt administrasjonsnivå,

«kommunen», var et viktig ledd i strate- gien. Det var her utviklingsprosessene skulle ledes. Fullan og Hargreaves kaller dette for leadership from the middle. Det er verken ovenfra og ned (top down) eller nedenfra og opp (bottom up) som er rett modell. Hvordan skal de sørge for kompetanseoppbygging lokalt? Hvor- dan få til sammenheng i systemene?

Hvordan få de ansatte til å identifisere seg med helheten, det store systemet i provinsen? Selvfølgelig hadde de sen- trale myndigheter innflytelse på utvik- lingen, men store midler ble delt ut til

de lokale utdanningsdirektørene. Sen- tralt hold formet mål, lokalt nivå sto for implementeringen. Fullan snakket om motion leadership, den type ledelse som skaper en positiv utvikling på individu- elt nivå – så vel som for skoler og syste- mer.

de rette drivkreftene

Kunnskap om hvorfor en driver endringsarbeid er viktig. Det er et over- ordnet moralsk perspektiv på dette, nemlig at endringsarbeid i undervis- ningssektoren handler om å forbedre samfunnet og innbyggernes læring. Det må ligge et sterkt engasjement og inter- esse for å heve læringsresultatene og å utjevne sosiale forskjeller. I land hvor gapet mellom de som presterer best og de som presterer dårligst er lav, er inn- byggernes helse og velferd målbart bedre.

På Utdanningsdirektoratets skoleutviklingskonferanse intervjuet professor Eirik Irgens Michael Fullan og dr Avis Glaze etter at de hadde holdt sine forelesninger.



4 | 2013 Skolelederen 9

Det er fire kriterier som må ligge til grunn for å kunne velge de rette driv- kreftene. De er: En reell motivasjon, det å engasjere lærere og elever i en konti- nuerlig forbedringsprosess, inspirere til kollektivt arbeid og at det må ha en effekt på alle lærere og elever.

Det å utvikle ny kompetanse involve- rer det politiske nivå, strategiske valg, ressurser og handlinger som styrker folks kollektive kraft til å drive endrin- gene framover. Kapasitetsbygging betyr å utvikle ny kunnskap, ferdigheter og kompetanse slik at en har en omforent og delt identitet og motivasjon for å arbeide sammen om større endringer.

Innsikt i endringsprosesser er nød- vendig. Det involverer så mye mer enn det å legge planer; innsats, ideer, for- pliktelse og eierskap. Eierskap er ikke noe man har i begynnelsen av prosessen, det er noe som må utvikles etter hvert.

Det å utvikle en kultur for læring involverer å bruke strategier som sørger for at folk lærer av hverandre og blir kollektivt opptatt av forbedringsproses-

ser. Kultur for læring må koples med en vurderingskultur slik at en kan sortere gode og ikke-så-gode ideer. Fullan fram- hever også det som er utviklet når det gjelder vurdering for læring som et verdifullt bidrag. Det å samle data for å få innsikt i elevenes læring – og legge planer basert på disse fakta – er viktig.

Både ekstern og intern evaluering kan fremme læringsprosessene. – Det må være åpenhet om prosessen, resultatene og praksis, påpekte Fullan. Stengte klas- seromsdører kan selvfølgelig «skjule» en kreativ praksis, men også ineffektive praksiser.

endringsledelse

En nyttig lærdom om endring har med hva slags ledelse som er nødvendig for en produktiv utvikling å gjøre. For å være effektiv må ledelsesoppgaven spres utover hele organisasjonen, og fokuset må være langsiktig. Mintzberg sa det på denne måten: En suksessrik leder er en som ikke fremmer sin egen suksess, men som sørger for at andre lykkes. Endrings-

ledelse er avhengig av ledere som repre- senterer innovasjon og som har kapasitet til å utvikle andres lederegenskaper.

Lederen må ha tett samarbeid med andre ledere i systemet, men må også legge vekt på kritisk tenkning.

Endringsprosesser kan gå i feil ret- ning eller komme ut av kontroll. Det er nødvendig å ha ledere som kan skape sammenheng og tilhørighet og som kan vise hvordan man ligger an i forhold til helheten. Det er ikke om å gjøre å skape flest mulig nyvinninger, men heller å oppnå innsikt i nye mønster for sam- menheng som gjør folk i stand til å fokusere dypere på hvordan strategier for effektiv læring henger sammen.

Både individer og kontekst må for- andres i en utviklingsprosess, og end- ringene skjer ikke bare på individnivå.

Vi snakker om skolenivå, kommunenivå og på statlig nivå. Fullan advarer mot en tro på at bare vi forandrer nok indi- vider vil hele systemet forandres. Syste- met må endres samtidig.

ndla.no

NDLA har oppdaterte læremidler til reviderte læreplaner i fellesfag til skolestart:

- fagstoff, filmer og e-forelesninger til nye tema - struktur og vinkling tilpasset nye kompetansemål - forbedret pedagogisk kvalitet på hele læremiddelet - flere ressurser for yrkesretting

Faglig oppdatering og kompetanseutvikling?

Besøk http://om.ndla.no/sosiale-medier Besøk http://om.ndla.no/sosiale-medier

10

Helping teachers

inspire students to greater heights

itslearning AS, P.O. Box 2686, 5836 Bergen, Norway +47 5523 6070 www.itslearning.eu | [email protected]

Lesing og regning i alle fag med itslearning

Arbeidet med elevenes lesing og leseforståelse er blant de viktigste

oppgavene en lærer har. Kombinasjonen klasserom + itslearning gir læreren gode muligheter for å motivere elevene for lesing, holde leseinteressen oppe og i tillegg få god oversikt over elevenes lesekompetanse.

Regning er en av de grunnleggende ferdighetene som skal læres i alle fag. Det er viktig at både lærer og elev opplever at dette fokuset blir en naturlig del av undervisningen.

itslearning sine verktøy kan hjelpe deg til å gi ulike innfallsvinkler til regning, øke forståelsen og til å gi deg oversikten over hver enkelt elev.

Les mer på våre nettsider - www.itslearning.no

– Det er nyttig å forstå både styrker og svakheter, men for hver forskningsartik- kel som omhandler glede, lykke og til- fredshet finnes det 14 artikler om sinne, angst og depresjon. Dette må balanseres slik at vi er like opptatt av å skaffe kunn- skap om hva som bygger det gode i livet som å reparere det vonde. Vi vet at positive opplevelser skaper buffere mot mental sykdom, på samme måte som negative følelser er allment kjent som risiko for økt sykdom, sier Bjørg Elin Moen, PhD. Hun trekker også parallel- ler til skolen: Derfor trenger vi også å finne ut av hva som gjør at elever lykkes på skolen, og er friske, i tillegg til at vi forsker på årsaker til drop-out og fra- vær.

Bjørg-Elin Moen har doktorgrad i psykologi fra NTNU, og har siden 2007 jobbet som forskningsleder i MOT, som er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. Nå er hun i tillegg engasjert i en prosjektstil- ling i MIND som driver forskning og praksis i positiv psykologi. – Positiv psykologi betyr ikke bare at vi skal tenke positivt; vi må vite om både styr- ker og svakheter. Det er imidlertid viktig å se nærmere på den forskningen som foreligger om positive faktorer og det som gjør at mennesker fungerer på sitt beste. Dette inkluderer blant annet å få bruke styrkene sine, hvordan vi vurderer ulike situasjoner, måten vi ser oss selv og andre på og hvordan vi gir tilbake- meldinger. Dette burde nok ha vært mer framme i lærerutdanningen, sier Moen.

tankesett

Tankesett er de indre teorier vi har om oss selv og som i stor grad styrer våre forventninger, våre valg, våre reaksjoner

hvordan få mennesker

til å fungere på sitt beste?

– vi må se nærmere på den forskningen som omhandler positive faktorer og gi tilbakemeldinger som bygger og utvikler andres styrker, sier forsker Bjørg-elin Moen.

tekst: torMod sMedstad. FOtO: ola haldor voll

Positiv psykologi må inn i skolen. Psykolog Bjørg-Elin Moen ([email protected]) og MIND jobber etter prinsippet å bevisstgjøre, utforske og anvende. Hun jobber for å integrere positiv

psykologi i skoleverket.

12

i ulike situasjoner. I hvilken grad er vi stand til å møte motstand? – Vi kan ikke alltid endre på eksterne faktorer som er utenfor vår kontroll (at vi må gjøre lekser eller ha prøve), men vi har mulighet til å velge mellom flere måter å møte slike utfordringer på. Kunnskap om tankesett er svært viktig i god ledelse av både seg selv og andre. Dine tankesett styrer: hvilke situasjoner og opplevelser du søker, hva du føler når du møter motgang, hvor lenge du hol- der ut i motgang og hvordan du forkla- rer årsak til motgang. Her ligger hele grunnlaget for motivasjon!

Tankesett omfatter altså ett av de områdene ved livet hvor vi har mulighet til å skape endring og utvikling gjennom bevisstgjøring, valg og mental trening, og som ikke primært er genetisk betinget.

Psykiateren Viktor Frankl, som også overlevde Holocaust, sa det slik: Between stimulus and response there is a space. In that space is our power to choose our respon- se. In our response lies our growth and our freedom.

Gjennom forskning og trening vet vi hvordan tankesett påvirker oss og val- gene vi tar. Tankemønster er lært gjen- nom oppdragelse, erfaringer og sosial påvirkning. Den gode nyheten er at det også kan endres – læres om. Vi kan lære å gjøre valg i forhold til å tolke motgang, og når det gjelder vår reaksjon på mot- gang. – Vi kan påvirke andres tankesett gjennom måten vi gir tilbakemeldinger på! sier Moen.

Prestasjons- eller læringsorientert?

Enkelt sett kan vi skille mellom presta- sjons- og læringsorientering – selv om det selvfølgelig er glidende overganger.

De prestasjonsorienterte er opptatt av evner og at de skal prestere for at andre

skal legge merke til at de er flinke. De læringsorienterte er mer opptatt av fer- digheter og å lære for læringens skyld.

Undersøkelser viser at disse gruppene gjør det like bra så lenge de lykkes. Det er når de mislykkes de begynner å tenke forskjellig. Den prestasjonsorienterte tenker: jeg er ikke så flink lenger og har liten tillit til egen utvikling. Flinkheten oppfattes som en statisk egenskap. Den læringsorienterte er mer opptatt av fer- digheter og vil prøve hardere.

Disse egenskapene er i stor grad lært.

De som gjennom livet stadig får høre: Å så flink du er, vil tenke at jeg var visst ikke så smart likevel når de ikke klarer en oppgave. De som derimot har blitt opp- lært til å fokusere på ferdigheter: nå jobbet du bra – du brukte gode strategier, vil være bedre i stand til å tenke at de må prøve på nytt og bruke nye strategier når de ikke klarer ting.

Følelser og tanker i regulering av atferd Vi vet at følelser i stor grad regulerer atferd. Hvis vi føler oss sultne så spiser vi, fryser vi, henter vi et pledd osv. Vi mennesker er vanedyr, og vi trives i komfortsonen vår, der er det trygt og godt. Derfor må vi ha motivasjon for å endre atferd.

– Følelser har en svært viktig funk- sjon i regulering av atferd, og spesifikke følelser er relatert til spesifikke hand- lingsmønstre. Det meste av kunnskapen på dette feltet er hentet fra forskning på negative følelser. Negative følelser sig- naliserer potensiell fare, noe som krever hurtig og spesifikt reaksjonsmønster for å redde livet. Frykt er for eksempel førende for trangen til å flykte, sinne og aggresjon henger sammen med forsvar eller angrep. Det er nyanser i hvordan mennesker faktisk reagerer i situasjoner

hvor negative følelser trigges, men en typisk fellesnevner er fokusert oppmerk- somhet og fysiologisk aktivering, forkla- rer Bjørg Elin Moen.

Selvregulering handler om kompe- tansen vår til å oppfatte egne følelses- messige reaksjoner og handle på dem.

For barn er det naturlig å bli sint, og som en følge av dette å slå. De må lære at det er unyttig. Lære seg å kjenne på følelser, og hvor i kroppen det sitter. Deretter:

hva skal jeg gjøre med det?

to systemer i hjernen

Det er to systemer i hjernen som utvikles spesielt i ungdomstiden. Det ene er frontallappen der kontrollsystemet for følelseslivet sitter. Det andre er det lim- biske system, «følelseshjernen» som har med lyst, følelser, sex og kjærlighet å gjøre. Det er viktig å være oppmerksom på at disse to systemene ikke utvikles i samme hastighet i ungdomstiden. Følel- sesdelen utvikles fortere i ungdomstida, og forbindelsen mellom disse må utvikles gjennom ungdomstiden. Dette gjør at ungdom trenger struktur, og noen gan- ger hjelp til planlegging. Som voksen er det greit å være klar over dette fordi det også forklarer hvorfor noen følelses- messige reaksjoner er så sterke.

Følelser styrer atferd sterkere enn noe annet, men det er gjennom tanken vi kan regulere oss selv og ta de kloke valgene.

Nevrokirurgen Damasios forskning fant at mennesker som har skader i følelses- senteret i hjernen ikke er i stand til å ta de enkleste avgjørelser. Skal du få til en atferdsendring, må du trigge følelsene.

sett ord på tanker og følelser

Du kan bruke positive følelser for å nå ditt mål. Hvis målet er å bli en bedre

hvordan få mennesker

til å fungere på sitt beste?

i am not what happened to me – i am what i choose to become.

Carl Jung



4 | 2013 Skolelederen 13

”

rektor eller lærer, så må du sette ord på dine tanker, følelser og atferd når du er en god rektor/lærer. De gangene du tenker, føler og gjør ting som hindrer deg i å nå målet, så må du ha metoder og teknikker som hjelper deg.

En viktig følelse for regulering av atferd er lykke. Forskning viser at lykke- lige mennesker er mer åpne for eksterne stimuli enn de som er triste eller er stres- set. Lykke gjør også at vi er mer enga- sjert i kreativ atferd. Tilfredshet og glede spiller en viktig rolle i det å forme nære, gode relasjoner til andre mennesker.

Glede gjør oss åpne og mottakelige for det vi møter. Det inviterer til lek og utfol- delse og motiverer oss til å dele opple- velser. Dette er atferd som skaper tillit, trygghet og kontakt. Andre positive følelser som engasjement og interesse er nødvendig i læring og utvikling og når vi skal løse vanskelige oppgaver.

tilfredshet og engasjement

Enkelt sett kan man skille mellom to typer lykke, de som er knyttet opp mot tilfredshet og de som er knyttet opp mot engasjement. Tilfredshetslykke signali- serer velvære. Den opprettholder den fysiologiske og kjemiske balansen i kroppen og virker avslappende og bero- ligende. Du er kognitivt fleksibel og åpen for forandring og samarbeid.

Mange tror at tilfredse ansatte skaper produktive ansatte. Dette fins det liten eller ingen støtte for i forskningen.

Engasjerte ansatte derimot … Er du inter- essert så virker det aktiviserende både fysisk og mentalt. Du snevrer inn opp- merksomheten og er motivert for pro- blemløsning, innsats og utforsking. Du bygger ferdigheter. Interesse og enga- sjement er sentralt i læring og utvikling.

Dette er ikke en type sosial emosjon – slik som tilfredshetslykken.

hva får mennesker til å prestere på sitt beste?

Den amerikanske psykologen Martin Seligman har sagt: Tenk hvis vi kunne

«diagnostisere» styrker slik at man skapte en positiv diagnosekultur? Hvor- dan kan vi få mennesker til å fungere på sitt beste? Det er gjennom å bygge på menneskelige styrker og ressurser.

Styrker uttrykkes og er synlig gjennom engasjement, entusiasme og energi. Folk blir levende i mimikk og kroppsspråk og stemme når de snakker om situasjoner hvor de har anvendt sine styrker. En styrke er et grunnleggende mønster av tanke, følelse og atferd som er ekte, ska- per energi og leder til beste prestasjon.

Alle mennesker har det i seg å kunne legge merke til styrker, men vi er ikke vant til å tenke slik og til å gi hverandre tilbakemeldinger på det. – Vi må bevisst- gjøre, utforske og anvende denne kunn- skapen avslutter Bjørg-Elin Moen.

S k ol el ederf orbu nde t øn Sker vel k ommen til Ber gensk onf er ansen 2 0 13

e levSentrert ledelSe

God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene.

Årets konferanse henvender seg til skoleledere,

skoleeiere og andre med interesse for skoleutvikling og skoleledelse.

Program torsdag 19.09.2013

formedlemmeri

S

Byvandring kl 15.00 - 17.00

Hordaland fylkeslag vil i år tilby utenbys deltakere en vandring i Bergens historiske strøk. Denne gang med historiker Egil Ertresvåg som forteller. Oppmøte ved Den Blå Steinen (Torgallmenningen).

Festmiddag på Scandic Bergen City kl 19.30 Underholdning ved Tor Endresen og Rune Larsen.

Program fredag 20.09.2013

Å

K

. 08.30-09.00 Registrering

K

. 09.00-15.30 Elevsentrert ledelse

God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene. V/Viviane Robinson,

Distinguished Professor ved fakultet for utdanning ved University of Auckland og Academic Director for Centre for Educational Leadership

Foredraget inkluderer en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video og gruppeaktiviteter.

Del 1 – The ”What” of Student-Centred Leadership

• Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse

• Lære om forskningen disse fem nøkkelaspektene bygger på

• Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder

• Identifisere områder for videre utvikling av ditt lederskap

Del 2 – The ”How” of Student-Centred Leadership

• Få en dypere forståelse for de tre egenskapene som trengs for god bruk av de fem nøkkel- aspektene ved elevsentrert ledelse

• Lære om forskningen disse tre egenskapene bygger på

• Diskutere et videoeksempel på bruk av disse egenskapene

• Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder

Tor Endresen og Rune Larsen

Mer informasjon og påmelding på www.bergenskonferansen.axaco.se

Viviane Robinson

Sted:

Scandic Bergen City (Salem Konferansesenter)

Konferansepris:

Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.- andre kr. 1600.-

Påmeldingsfrist:

20.06.2013

Påmelding:

www.bergenskonferansen.axaco.se

2,8 % sparerente fra første krone!

YS Medlemskort med MasterCard kan brukes både til sparing og som kredittkort.

Ingen begrensninger i antall uttak.

God sparerente som godskrives månedlig, og lav kredittkortrente.

Kortet kan brukes både i Norge og utlandet.

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice: 815 22 040

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

Bestill nå på ysmedlemskort.no

Reise- og avbestillingsforsikring.

Egen brukervennlig nettbank.

Medlemsfordeler og rabatter.

14

S k ol el ederf orbu nde t øn Sker vel k ommen til Ber gensk onf er ansen 2 0 13

e levSentrert ledelSe

God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene.

Årets konferanse henvender seg til skoleledere,

skoleeiere og andre med interesse for skoleutvikling og skoleledelse.

Program torsdag 19.09.2013

formedlemmeri

S

Byvandring kl 15.00 - 17.00

Hordaland fylkeslag vil i år tilby utenbys deltakere en vandring i Bergens historiske strøk. Denne gang med historiker Egil Ertresvåg som forteller. Oppmøte ved Den Blå Steinen (Torgallmenningen).

Festmiddag på Scandic Bergen City kl 19.30 Underholdning ved Tor Endresen og Rune Larsen.

Program fredag 20.09.2013

Å

K

. 08.30-09.00 Registrering

K

. 09.00-15.30 Elevsentrert ledelse

God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene. V/Viviane Robinson,

Distinguished Professor ved fakultet for utdanning ved University of Auckland og Academic Director for Centre for Educational Leadership

Foredraget inkluderer en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video og gruppeaktiviteter.

Del 1 – The ”What” of Student-Centred Leadership

• Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse

• Lære om forskningen disse fem nøkkelaspektene bygger på

• Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder

• Identifisere områder for videre utvikling av ditt lederskap

Del 2 – The ”How” of Student-Centred Leadership

• Få en dypere forståelse for de tre egenskapene som trengs for god bruk av de fem nøkkel- aspektene ved elevsentrert ledelse

• Lære om forskningen disse tre egenskapene bygger på

• Diskutere et videoeksempel på bruk av disse egenskapene

• Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder

Tor Endresen og Rune Larsen

Mer informasjon og påmelding på www.bergenskonferansen.axaco.se

Viviane Robinson

Sted:

Scandic Bergen City (Salem Konferansesenter)

Konferansepris:

Medlemmer av Skolelederforbundet kr. 900.- andre kr. 1600.-

Påmeldingsfrist:

20.06.2013

Påmelding:

www.bergenskonferansen.axaco.se

Utviklingsprosesser på egen arbeidsplass

dette skoleåret har det vært pilotering av skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i ungdomstrinnsmeldingen.

tekst OG FOtO: torMod sMedstad

Rammeverket for skolebasert kompe- tanseutvikling 2012–2017 tar utgangs- punkt i Stortingsmelding Motivasjon – Mestring – Muligheter og utviklingen av ungdomstrinnet. Rammeverket infor- merer om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning og lesing. I tillegg finner en definisjoner og beskrivelser av god klas- seledelse, regning, lesing og vurdering for læring.

Dette skoleåret har vært piloterings- periode. NTNU har fått ansvaret for å koordinere piloteringen av ulike model- ler for skolebasert kompetanseutvikling og følge piloteringen i seks lærerutdan- ningsregioner. Skoleeiere skulle vur- dere omfang og organisering i piloterin- gen, også på den enkelte skole. 22 kommuner var valgt ut til å delta i piloteringen, og deltakerne er tildelt midler fra direktoratet.

Skolebasert kompetanseutvikling skal organiseres slik at den bidrar til å utvikle kunnskap på skole-, kommune- og fylkesnivå og på nasjonalt nivå – også blant tilbydere av kompetanseut- vikling. Den skal blant annet bidra til et samarbeid mellom elever, lærere, ledere, og eksterne kompetansemiljøer for å utvikle god klasseledelse, god vurde- ringspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneopplæringen på skoler med ungdomstrinn.

Nettverksmøte

Det ble holdt erfaringskonferanse for involverte i piloteringen i Midt-Norge i slutten av april. Skoleleder og represen-

tanter for lærere fra to skoler i Møre- og Romsdal og tre skoler i Sør-Trøndelag deltok sammen med skoleeiere og tilby- dere fra NTNU og Høyskolen i Sør- Trøndelag. Skolene la fram sine erfarin- ger etter en bestemt metodikk. Først skulle de gi en kort beskrivelse av hvor skolen var da piloten startet, med utgangspunkt i en analyse av ståsted. Så skulle de redegjøre for hvordan de bruk- te de ressursene som var tilgjengelige, både tilbudet om faglig input og veiled- ning fra NTNU og nettressurser. Deretter skulle de beskrive hvilke tiltak de hadde satt i verk og hvilke prosesser som ble gjennomført for å komme fram til de beste tiltakene. Hvordan holde kollegene koplet på prosjektet over tid? Skolene skulle også legge fram hva de hadde oppnådd i prosjektet så langt. De fikk 20 minutter til framlegg, og det ble satt av ti minutter til oppklaringsspørsmål.

erfaringer

Hovedinntrykket fra presentasjonene var at flere av skolene bygde på prosjek- ter de allerede var i gang med og at de hadde fått systematisert og igangsatt gode endringsprosesser med utgangs- punkt i dette. Det hadde gått for kort tid i forhold til å trekke noen endelige konklusjoner, men inntrykket var at de hadde fått god oppslutning i personalet og hadde klart å konsentrere seg om få og konkrete mål. Flere framhevet at de hadde fått god hjelp fra tilbyderne, men også at de måtte bli flinkere på sin bestillerkompetanse. Mange lærere ønsket seg faglig påfyll, men gjerne også konkrete tips til undervisningen.

En rektor la vekt på det å etablere trygghet i personalgruppa og pekte på engasjement fra skoleeier og entusiasme i ledergruppa for å skape motivasjon for utviklingsarbeidet. De hadde valgt å satse på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag som utviklingsom- råde og hadde valgt aksjonslæring som metode. De ønsket også å få til en mer praksisnær og variert matematikkunder- visning. Lærerne hadde fått grunnlags- dokumenter i «leselekse» til samlingene, og de hadde fått faglig påfyll fra NTNU og Matematikksenteret. Teoripåfyll har vært svært viktig.

De hadde vært veldig nøye med å beskrive tidsressursen de hadde til dis- posisjon og laget en halvårsplan for bruk av tid – en klokketime per uke til utviklingstid. Alle lærerne gjennom- førte aksjonslæring og matematikklæ- rerne brukte lesson study med observa- sjon. Her var det lagt inn refleksjon, veiledning og drøfting av forbedrings- muligheter. En av de foreløpige konklu- sjonene var at de burde ha konsentrert seg om én metode for alle lærerne. Det var ingen tvil om at flere lærere hadde blitt bevisste på å variere sin undervis- ning. Skolen ville gjerne være med videre i prosjektet og ville da ha vurde- ring for læring som overordnet tema.

En skole, som hadde valgt klasse- ledelse, hadde jobbet med «glansbilde».

Hva er god arbeidsro? Hva er positiv framdrift? Kollegabasert veiledning var hovedtiltaket her. Her var det viktig for ledelsen å være med lærerne i reflek- sjonssamtalene. Andre skoler hadde valgt lesing som grunnleggende ferdig- 16

Utviklingsprosesser på egen arbeidsplass

het i alle fag og uttrykte at det var posi- tivt at prosjektet ga en mulighet til å prioritere noe framfor noe annet.

Lærerne ved en av skolene sa at dette var det beste prosjektet de hadde vært med på.

Alt var naturligvis ikke vellykket.

Noen klarte ikke å spisse utviklings- arbeidet nok, men følte likevel at de hadde kommet et skritt videre. Det ble også innvendt at det ble brukt mer tid på erfaringssamlinger, seks i alt, enn på det praktiske arbeidet i skolen. Enkelte hadde også problemer med å finne fram i nettressursene på Utdanningsdirekto- ratet sine sider. For en utenforstående hørtes det likevel ut til at de hadde kom- met i gang med systematisk endringsar- beid – med stort gjennomslag i perso- nalgruppa. Det har bare gått et knapt skoleår for piloteringsskolene, men det kan vel se ut som de har fått til mye og er på rett vei.

Hensikten er at dette skal få varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan støtte arbeidet med elevenes læring. Det gjenstår å se.

På veien mot fullskala

Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger.

Forbedring av undervisningen bør

dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse.

I perioden fram mot gjennomføring i fullskala blir det etablert funksjoner lokalt som skal støtte skoleeiere og sko- ler i gjennomføringen av satsingen.

Skoleeieren skal sammen med Fylkes- mannen, KS og regional GNIST sette sammen hensiktsmessige lokale nett-

verk. For noen kan det dreie seg om å bruke allerede godt fungerende nettverk som er etablert i for eksempel satsin- gene NYGiv og Vurdering for læring.

Siden arbeidet er skolebasert og skal ledes av rektor selv, forutsetter det en aktiv skoleeier som støtter og hjelper rektor til å lede arbeidet på egen skole, og til å legge til rette for samarbeid mel- lom skoler.

Her er representantene fra Klæbu ungdomsskole: Rektor Tor Bitustøyl, Tore Vollset og Terje Faanes. Anita Hovde Nilsen er rådgiver for Kultur & Oppvekst.

NTNU har ansvaret for koordinering av satsingen på skolebasert kompetanseutvikling. De har også bidratt med kompetanse til skolene i Midt-Norge som har vært med i piloteringsfasen. Her er noen av

representantene fra NTNU som var med på erfaringssamlingen: førsteamanuensis Dag Atle Lysne, førsteamanuensis Kjersti Wæge, professor May Britt Postholm og førstelektor Gunnar Engvik.

Ungdomstrinnet omfatter omtrent 1250 skoler (770 kombinerte og 480 rene ungdomsskoler), 190 000 elever og ca. 19 000 lærere og ledere.

4 | 2013 Skolelederen 17

Da vi kommer inn i matsalen på avdeling Ramsvik, sitter avdelingsleder Sigbjørn og snakker med en tidligere elev.

Hun har like godt tatt med seg både mann og barn på besøket. Det er mange år siden hun har gått ut, men hun besøker skolen innimel- lom. Vi skjønner av praten at skolen har betydd veldig mye for henne. – Mange elever holder kontakt med både skolen og lærerne lenge etter at de har gått ut, forteller avdelingsleder Sigbjørn Dagsland.

Ramsvik er én av avdelin- gene til Lenden skole og res- surssenter. Ramsvik ligger idyllisk til i et grønt- og fri- område like ved Gandsfjor- den. Her er det plass for inntil 10 elever med psykoso- siale vansker og psykiske lidelser på ungdomstrinnet.

Her knyttes ofte teorien til praktisk arbeid, og elevene får blant annet tilbud om å ta mopedlappen.

De to andre avdelingene til ressurssenteret ligger i Stavanger sentrum og heter Lunden og Lysgården.

Lenden skole og ressurs- senter ligger i Stavanger kommune, og det er Kari Bøe som er rektor.

Skolen har som formål å bistå elever og skoler i kom- munen for å øke elevenes utbytte av undervisningen i et inkluderende læringsmiljø.

I den sammenheng er Len- den skole og ressurssenter opptatt av at Stavangersko-

lene blir trygge på å mestre ulike utfordringer i den prak- tiske skolehverdagen. – Vi vet at skolene hvert år møter ulike utfordringer i forhold til elever med særskilte behov. For at disse elevene skal få et best mulig skoletil- bud, er det viktig at den enkelte skolen, team og lærer har god nok kapasitet til å kunne gå utfordringene i møte. En viktig strategi for Lenden skole og ressurssen- ter er derfor å tilby kurs, veiledning og nettverk med fokus på læringsprosesser, forteller Bøe.

– Det er best å hjelpe elev- ene i det miljøet de hører til, nemlig ved hjemmeskolen.

Noen trenger kortere eller lengre skoletilbud hos oss, men vårt mål, også for disse elevene, er at de skal tilbake- føres og inkluderes ved hjem- meskolen, sier rektor Kari Bøe. Skolen gjennomfører veiledning i de aktuelle sko- lene og bistår i perioden etter tilbakeføring. – Jo tidligere problemer blir avdekket og tiltak satt inn, jo større er sjansen for å lykkes. For yngre barn er det særlig vik- tig at tiltakene i all hovedsak blir gjennomført på hjem- meskolen, fortsetter Bøe.

Hun forteller videre at det tidligere var mange elever med atferdsproblematikk det ble søkt hjelp for. Nå er det en dreining i retning av psy- kiatri og alvorlig skolefravær.

Det må ligge en anbefaling fra PPT til grunn for at Len-

den skal starte å arbeide i forhold til en elev.

Bøe har et personale med bred sammensatt kompe- tanse innenfor spesialpeda- gogikk og miljøterapi.

Kort om avdelingene

Avdeling Lunden legger vekt på helhetlige tiltak med hovedvekt på veiledning på hjemmeskolen til eleven som det søkes hjelp til. I de tilfel- lene hvor eleven har behov

for en pause fra hjemmesko- len, legges det, i samarbeid med foresatte og skole, en konkret plan for tilbake- føring. I forbindelse med oppdrag på skolene tilbys kurs i temaer knyttet til sakene. Kursene er beregnet for team, avdelinger eller hele personalet. Det kan dreie seg om klasseledelse, aggresjon, tiltak i klasserommet i for- hold til utfordrende atferd, den krevende elevsamtalen – Jo tidligere problemer blir avdekket og tiltak satt inn, jo større er

sjansen for å lykkes, sier rektor Kari Bøe.

ressurs for andre skoler

– Jo tidligere problemer blir avdekket og tiltak satt inn, jo større er sjansen for å lykkes. det er viktig at tiltakene rundt elever i all hovedsak blir gjennomført på hjemmeskolen, sier rektor Kari Bøe ved lenden skole og ressurssenter.

tekst OG FOtO: tORmOd smedstad

18

Avdelingsleder Sigbjørn Dagsland viser oss noe av utstyret som avdelingen på Ramsvik rår over.

og analyseredskap for å kart- legge klassemiljø.

På Lysgården kan det søkes om intern skoleplass på ungdomstrinnet eller om ekstern bistand til hjemme- skolene. Læringsstilmodellen etter Dunn og Dunn er noe av det teoretiske grunnlaget det arbeides etter i undervis- ningen. Tilbudet omfatter også sosial trening etter ART metoden. Elevene skal få hjelp til å forstå sine egne læringsprosesser både faglig og sosialt. På avdelingen er det plass til inntil ca 10 elever.

Også her er hovedmålsettin- gen at eleven skal vende til- bake til hjemmeskolen – med økt kompetanse og motiva- sjon for videre skolegang.

I tillegg til det vi skrev om Ramsvik innledningsvis, kan vi fortelle at det legges vekt på både sosial og faglig fram- gang. Struktur og forutsig- barhet er viktig, likeledes elevmedvirkning, dialog og ansvarlighet.

skolevurdering

Lærerne Frode Jøsang og Knud Jensen har blant annet utviklet et elektronisk kart- leggingsverktøy til bruk for

å måle kvalitet i skolen. Sko- ler får tilbud om digital kart- legging av undervisningen og læringsmiljø – og får råd og veiledning om oppfølging.

Jøsang og Jensen holder utal- lige kurs for lærere og for- eldre. Lista over temaer er lang, men vi kan jo nevne temaer som atferdsvansker og skoleutvikling.

art

Lenden har fått ansvaret for koordinering av bruken av ART i Stavanger kommune.

Det er en gruppebasert struk- turert pedagogisk opplæ- ringsmetode som skal fore- bygge og redusere aggressiv atferd hos barn og ungdom.

Hensikten med treningen er å bedre deltakernes evne til å fungere sosialt. Programmet har tre hovedkomponenter:

sosial ferdighetstrening, tre- ning i sinnekontroll og tre- ning i moralsk resonnering.

Lenden har flere godkjente ART-instruktører som kan sertifisere andre som trenere.

helgeturer og andre tilbud Lenden har et mangfold av tilbud. På Enghøyholmen kan elever fra 5.–10. klasse få

tilbud utenfor hjemmeskolen en dag i uka. Her går det sosialpedagogiske arbeidet hånd i hånd med læring av kystkultur og båtvett. På Hindal gård får elever fra 5.

til 10. trinn lære om hester og hestestell en dag i uka. Fra høsten 13 vil dette tilbudet bli på Sørnestunet rideskole.

Skolen får også midler fra plan for psykisk helse og gir tilbud om helgeturer til barn og unge som har behov for avlastning.

Fra 1. mai ble og Lunds- vågen Naturskole en del av Lenden skole og ressurssen- ter. Her gis og endagstilbud til elever fra 7. – 10. klasse og i tillegg er det 1 skoleklasse pr dag på besøk fra påske til høstferien.

tre avdelinger, en skole Kari Bøe har kontor både i sentrum og på avdelingen på Ramsvik. Hun har bestemte ukedager på hvert sted. Vi lurer på hvordan det er å være leder på en skole med så spredd virksomhet? – Det er spennende og utfordrende å lede en så mangfoldig virk- somhet, og vi prøver å legge til rette for en del samhand-

ling for personalet. Vi har fellesmøter en gang per måned. Her holdes det kurs, og vi holder hverandre opp- datert. Hver avdeling har en avdelingsleder som jeg har et tett samarbeid med. Avdelin- gene har sine mål, men de er relatert til samme hovedmål.

Vi har sammen laget visjon og utarbeidet en kvalitets- plan for virksomheten. Et annet tiltak for å sveise oss bedre sammen er at det arran- geres studietur for alle annen- hvert år. Personalet i de 3 avdelingene kan også jobbe på tvers i enkeltsaker og på den måten bli bedre kjent med hverandre.

– Vi har også en del pro- sjekter på tvers av avdelin- gene hvor vi setter ned arbeidsgrupper som skal jobbe videre med utviklings- områder. Så er det viktig å holde oversikt ved å utar- beide en kompetanseplan for å sikre hele virksomheten. Vi skal jo også dekke undervis- ningsfagene, sier rektor Bøe.

4 | 2013 Skolelederen 19

– Strategien understreker betydningen av åpen dialog, gjensidig tillit og gode relasjoner på alle nivå for å lykkes i å utvikle gode skoler. Det er helt avgjø- rende, sa forbundsleder i Skolelederfor- bundet Solveig Hvidsten Dahl på et møte der KS presenterte sin nye eierstra- tegi. Dahl var en av tre parter som var invitert til å kommentere strategien.

– Vårt mål er å få til en bedre eiersty- ring med barn og unge i sentrum. Dialog og samhandling er viktig, men også vilje og mot, sa avdelingsdirektør Jan Sivert Jøsendal i sin innledning. Eierska- pet skal bidra til bedre gjennomføring og økt kvalitet. Han la til at gjennom- siktigheten er den beste drivkraften for forbedring.

Kommuner og fylkeskommuner må være sikre på at kvalitets- og utviklings- arbeidet i barnehager og skoler innfrir nasjonale, regionale og lokale krav og forventninger. En tettere samhandling må til. KS ønsker også, sammen med sine medlemmer, å være en sentral pre- missgiver i drøftingen av lærer- og skole- lederprofesjonalitet med vekt på forbe- dring og hva som ligger innenfor normer for god profesjonspraksis. KS slår også et slag for anerkjennelsen av arbeidsplas- sen som den viktigste arenaen for profe- sjonsutvikling. De ønsker å påvirke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet til å bli mer anvendelig for (fylkes-)kom-

muners arbeid med kvalitetssikring. I strategien blir det også lagt vekt på entreprenørskap og forholdet skole – arbeidsliv. KS vil styrke arbeidet med å utvikle entreprenørielle holdninger og innovativ skaperkraft.

Forbundsleder Dahl hadde i sitt inn- legg til eierstrategien listet opp en rekke momenter som hun mente var viktige.

Det gikk blant annet ut på at skoleeierne må ha høye ambisjoner på vegne av sine elever – og positive og realistiske krav og forventninger til sine ledere. – Uten nødvendig støtte innenfor pedagogisk, helse- og sosialfaglig, administrativt og teknisk område enten på skolenivå eller på kommune-/fylkeskommunenivå, kan denne oppgaven bli for stor og kreven- de! Hun håpet nye yrkesgrupper med viktig og relevant kompetanse ville komme inn i skolen for å avlaste ledere og lærere. Dessuten: Skoleeiere som evner å verdsette, belønne og legge til rette for attraktive karriereveier for sine skoleledere, er skoleeiere som kan bidra til å heve skolens omdømme og kvalitet!

Dahl la videre vekt på at skoleeierne må ha god kompetanse og forståelse av skolens oppdrag. Det innebærer at de er aktive lyttere og tett på praksisfeltet – ikke for å kontrollere, men for å kunne følge opp og fatte kloke beslutninger.

I strategidokumentet er betydning av å anerkjenne arbeidsplassen som den

viktigste lærings- og utviklingsarenaen vektlagt, men Dahl etterlyste gode verk- tøy og støtte til effektive kollektive læringsprosesser. Hun sa også at gode skoleeiere har en klar visjon og formu- lerer tydelige krav og forventninger slik at skolelederne vet hva de skal levere.

– Som fagforening ser vi behov for å påpeke skoleeiers arbeidsgiveransvar for rektorene – i gode og onde dager. Rek- torenes rettssikkerhet ivaretas ikke like godt overalt, påpekte Dahl. Hun under- streket også at ressurser og fullmakter må følge resultatkrav, ansvar og opp- gaver og sa at hun så virkelig frem til oppfølging av strategiens punkt om å fremforhandle «hensiktsmessige tariffav- taler».

– Jeg har med stor interesse lest KS’

eierstrategi og gleder meg over at de fleste forventningene KS har til godt kommunalt og fylkeskommunalt eier- skap stemmer godt overens med våre egne forventninger. Strategidokumenter og gode intensjoner er viktige, men er ingenting verdt om de ikke fører til handling! En engasjert, ansvarsbevisst, kompetent og handlekraftig skoleeier er avgjørende for å sikre våre medlemmer rammer og ressurser, mot og kraft til å møte dagens og morgendagens utfor- dringer i skoler og barnehager, avsluttet Solveig Hvidsten Dahl.

Med ansvar for 440 000 ansatte og for over 900 000 barn og unge, fra barnehage til videregående skole, er eierskapet en formidabel oppgave.

tekst OG FOtO: tORmOd smedstad

Her er panelet som kom med synspunkter på KS’ nye eierstrategi:

administrerende direktør i KS Sigrun Vågeng, spesialrådgiver i Utdanningsforbundet Jens Garbo, direktør i Utdanningsdirektoratet Dag Thomas Gisholt, avdelingsdirektør i NHO Are Turmo, leder av Skolelederforbundet Solveig Hvidsten Dahl og avdelingsdirektør i KS Jan Sivert Jøsendal.

20

Ks med ny eierstrategi for

barnehage og skole