Verdighet og etikk i demensomsorgen- med utgangspunkt i avhandlingen
«To be taken seriously as a human being»
- A qualitative study on dignity in dementia care.
v/Førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad
9. JUNI 2015
Disposisjon
– Demensomsorgen i Norge
– Verdighet som fenomen og begrep
– Inkludering av personer med demens i forskning
– Hva opplever beboere med demens som verdighetsfremmende eller krenkende?
– Hva opplever pårørende som verdighetsfremmende eller krenkende?
– Hva gjør ansatte i sykehjem for å ivareta verdigheten til beboere med demens?
– Oppsummering
09.06.2015
Bakgrunn:
Demens i norske sykehjem
– 70 000 lider av demens i Norge (kun et anslag) (Strand m.fl. 2014) og 44 millioner med demens på verdensbasis
– 40 000 beboere i norske sykehjem, 80% av disse beboerne lider av demens (Selbaek m.fl. 2007).
– Antall personer med demens vil dobles de neste 40 årene (Hjort og Waaler, 2010)
09.06.2015
Politiske føringer for demensomsorgen som sier noe om verdighet
–Demensplan 2015
(2012-2015) Sikre verdig tjenestetilbud
–Verdighetsgarantien
(Fastsatt ved kgl. res 12. november 2010 )Bidra til en verdig, trygg og meningsfull alderdom
Foto: Thomas Skaug
Verdighet – en grunnleggende etisk verdi i sykepleien (Gastmans, 2013, Yrkesetiske retningslinjer)
09.06.2015
Teorier om verdighet
Edlund (2002) Nordenfelt (2004) Jacobson (2009)
Menneskets iboende verdighet – knyttet til
menneskeverdet
• Absolutt verdighet – knyttet til det eksistensielle
• Verdighet knyttet til
menneskeverd
• Menneskelig verdighet
Opplevd verdighet
• Relativ verdighet- knyttet til kropp
• Verdighet knyttet til identitet
• Verdighet knyttet til fortjeneste
• Verdighet knyttet til sosial status og rang
• Sosial verdighet
09.06.2015
Problemstilling
–Hva opplever beboere med demens og deres pårørende som henholdsvis fremmende eller hemmende for verdighet i sykehjem?
–Hvordan kommer ivaretagelse av verdigheten fram i samhandling mellom beobere og
ansatte i sykehjem?
Metode
Deltagende observasjon
Kvalitative intervjuer
med 5
beboere og
7 pårørende
Demensforskning
– En sårbar gruppe i forskning
– Eksklusjon fra forskning kan bidra til at mennesker med demens blir enda mer sårbare (Hellström m.fl., 2007, NEM, 2009)
Muligheter og utfordringer ved å intervjue personer med demens
– Tidligere forskning viser at personer med demens kan delta i intervjuer (Beuscher og Grando, 2009 og Moore og Hollett, 2003).
– Viktig å få fram beboernes stemme
– Mennesker med demens kan uttrykke følelser og opplevelser – Ingen grunn til å ekskludere personer med demens
Hva sier beboere med demens at
verdighet handler om? Heggestad AK, Nortvedt P
& Slettebø Å (2013): "Like a prison without bars" - dementia and experiences of dignity. Nursing Ethics
Hovedfunn:
Verdig omsorg handler om
• Medbestemmelse
• Frihet
• Bekreftelse av identitet
Det som truer verdigheten i sykehjem
• Opplevelse av fangenskap
• Umyndiggjøring
• Hjemlengsel og institusjonalisering
Mangel på medbestemmelse
–AK: Men det var det, om du opplever at du får bestemme selv over din egen hverdag?
–J: Det gjør man vel ikke. Man må pent følge opp reglementet og være tro mot systemet.
09.06.2015
Opplevelse av umyndiggjøring
–Jeg setter meg ned med Dagny. Hun er forvirret, lurer på hvorfor hun er her, og hvordan hun kan komme seg hjem.
Hun sier hun føler seg ”innestengt”, at hun er blitt
”tvangssendt” hit, og at hun er ”umyndiggjort” –”hvis ikke det blir bedre fantegår jeg snart”.
09.06.2015
Verdighet knyttet til frihet
–”Jeg har det jo godt materielt. Jeg får jo mat og drikke, rent tøy på sengen, men du vet, det er som et fengsel uten gitter (…) Nei, jeg føler meg som en fange, jeg gjør det (…) Ja, det er ikke frihet, det er ikke det… Vi mente vi var uten frihet under krigen, så ble vi så
sjeleglad når krigen var slutt, så trodde vi at nå var vi fri, men vi som bor på et hjem sånn og sånn, blir aldri fri.” (Grete, sykehjem 1)
09.06.2015
Hvordan kan vi ivareta pasientens autonomi og frihet i sykehjem
– Ikke bare se begrensningene ved sykdommen – se etter pasientens kompetanse!
– Ikke bare la rutinene styre
– Spørre beboer hvordan hun/han ønsker å ha det – Involvere pårørende
– Kartlegge hvilke begrensninger vi skaper i miljøet/konteksten rundt pasienten
09.06.2015
Hjemlengsel og institusjonalisering kan true verdigheten
Institusjon/sykehjem Hjem
Omsorg fra pleiere som ikke er din familie
Omsorg fra familie og venner
Rutiner styrer hverdagen Du styrer hverdagen din selv
Man må ta hensyn til andre beboere Man må kun ta hensyn til seg selv – og familien
09.06.2015
Verdighet knyttet til identitet og hjem
–Eli: «Et hjem er et sted hvor du prater og går hvor du vil, og vil du ha et stykke brød eller et glass
melk, så går du… sånn gjør jeg hjemme. Eller et eller annet. Går ut og rusler i hagen eller noe
sånn.»
09.06.2015
Pårørendes opplevelser
(Heggestad AKT, Nortvedt P & Slettebø A (2013c): Dignity and care for people with dementia living in nursing homes. Dementia (London, England).
–Betydningen av å få dekket relasjonelle behov –Trygghet viktigere enn frihet!
–Pasientens autonomi ikke så viktig
–En oppgavesentrert omsorg truer verdigheten –Betydningen av å kjenne pasientens livshistorie –Betydningen av tid og ressurser
09.06.2015
Betydningen av relasjonelle behov
AK: Men er det noe du kunne blitt bedre på, tenker du?
M: Ikke, nei ikke i den bemanningssituasjonen de er i. Det måtte i det
hele tatt vært at de måtte være flere ansatte, slik at de hadde hatt bedre
tid. For det er det det går på, altså ikke tid til selve pleiesituasjonen og
stell og sånne ting, det føler jeg fungerer bra, men jeg tenker mer på det,
kanskje de kunne hatt mer tid til det å sitte med en og en. Nå vet ikke jeg
hvor stort behov det er, men jeg vet at mamma har et stort behov for det
Hvordan personalet ivaretar beboernes
verdighet
(Heggestad AKT, Nortvedt P & Slettebø A (2013c): Dignity and care for people with dementia living in nursing homes. Dementia (London, England).– Betydningen av å kjenne beboerens livshistorie – Betydningen av tid
– «Ankerene» i avdelingen
09.06.2015
Betydningen av å kjenne livshistorien
– Videre begynner Helene (hjelpepleier) som sitter sammen med
beboerne på det største bordet, å snakke om ”puttiser”, at vi skulle hatt puttiser på oss når vi går ute nå. Så henvender hun seg til Dagny og sier, ”Ja du vet jo hva ”puttiser” er Dagny. Vi som jobber her visste ikke hva det var før, det er noe vi har lært her”. Så forklarer Dagny hva
puttiser er, hun har ikke sagt så mye under frokosten før hun får denne henvendelsen, men når hun får begynne å forklare hva ”puttiser” er, er det tydelig at hun gleder seg over å kunne forklare noe som jeg ikke vet hva er. Det er visst en slags ”leggvarmere” ”Vi måtte alltid ha puttiser på oss når vi gikk til skolen”, forklarer Dagny smilende.
09.06.2015
Felles for beboere og pårørende:
Verdighet handler om å bli tatt på alvor som menneske – å bli behandlet som et menneske
–J: «Hovedsaken er at betjeningen skjønner at de har med mennesker å gjøre» (Jon, beboer sykehjem 2)
«Å bli tatt på alvor som mennesker, å bli tatt på alvor, altså ”jeg er den jeg er, og den jeg en gang i tiden var”.
(pårørende til Eli, sykehjem 1)
09.06.2015
Oppsummering
Verdighet = Å bli tatt på alvor som menneske
Å bli tatt på alvor som et medbestemmende
og deltagende menneske
Å bli tatt på alvor med sin identitet og
livshistorie
Å bli tatt på alvor som et relasjonelt
menneske Å bli tatt på alvor i
forskning
Anna’s historie (fra sykehjem2)
«Jeg tror jeg har vært her i 3-4 måneder nå – nei, jeg er ikke helt sikker, men jeg har vært her en stund. Jeg skal være her resten av livet. Jeg har slått meg til ro med det nå. Jeg er 89 år gammel, tenk på det! Allikevel sier alle at jeg ikke ser så gammel ut.
Jeg var turner, vet du. Jeg har vært aktiv. Jeg vil ikke skryte, men jeg har vært aktiv.
Jeg sang mye også. Jeg brukte å synge på den utendørsrestauranten. Alle ville høre på meg. «Kom og la oss høre på henne», sa de. Jeg var der lenge. Alle spurte etter meg. Hele restauranten var full av folk, og det var på grunn av meg. Eieren av
restauranten fikk masse penger da jeg var der, og de fikk mange gjester. Jeg pleide også å synge i familieselskaper, til jul og på 17.mai og sånn. Jeg spilte orgel også. Vi hadde et stort orgel hjemme. «Du spiller på orgelet, Anna, spill for oss!» sa de. Og de danset og hadde det moro, mens jeg spilte på orgelet. Jeg var litt stolt, jeg var
populær, vet du. Når jeg ikke reiste rundt og sang og spilte mer, ble det slutt. Det var sånn det endte. Nå kan jeg ikke spille piano eller orgel lenger. Nå når jeg er blitt så gammel, jeg er gammel vet du, jeg har vært gammel i flere år. Nå er jeg ingen steder lenger, nå er jeg bare her. Jeg har hatt et morsomt liv. Og det med sangen var det morsomste jeg hadde!»
TAKK FOR MEG!
09.06.2015
