~ HolosNor-modellene & Klimasmart Landbruk ~ Klimakalkulatoren

Klimakalkulatoren

~ HolosNor-modellene & Klimasmart Landbruk ~

Statsforvalterens fagsamling for kommunene i Møre og Romsdal 26.04.2022

Stine Samsonstuen, forsker NMBU

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 2

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Milk

Eggs Broiler Pork Dairy beef Sheep Suckler cow beef

kg CO₂ ekv/kg produkt

Slaktekylling i ett klimaperspektiv – GLOBALE TALL

OBS! Stor variasjon i utslippsintensitet for ulike produkter

Gjennomsnittlig global utslippsintensitet fra ulike husdyrprodukter

(Gerber et al., 2013)

Klimagassutslipp fra husdyrprodukter (globalt)

17 – 102.2 CO

ekv/kg slakt

Alemu et al., 2017;

Bonesmo et al., 2013;

Cederber and Stadig, 2003;

Gerber et al., 2013;

Mogensen et al., 2015;

Nguyen et al., 2010;

Storfekjøtt spesialisert kjøttproduksjon

Sau Storfekjøtt fra melkeproduksjon

Gris Kylling Egg

Melk

1.5 – 7.14 CO

ekv/kg egg

Gerber et al., 2013;

GLEAM

Mollenhorst et al., 2006;

2.36 – 9.24 CO

ekv/kg slakt

Gerber et al., 2013;

GLEAM;

Katajajuuri, 2007 LCA Food, 2006 Nielsen et al. (2011) Williams et al., 2009

Norwegian University of Life Sciences 4

Klimagassutslipp fra husdyrproduksjon

enterisk fermentering gjødsel, jordbearbeiding produksjon av divstoff etc.

husdyrgjødsel N-gjødsel transport

Metan Lystgass Karbondioksid

Det globale oppvarmingspotensialet eller GWP

(forkortelse for engelsk: global warming potential) er et mål på oppvarmingseffekten som de ulike gassene har på atmosfæren.

GWP og CO

ekvivalenter (IPCC, 2006):

CO

= 1 CH

= 25 N

O = 298

Klimagassutslipp fra husdyrproduksjon

Norges totale klimagassutslipp 2019

(50,3 millioner tonn CO ₂ -ekvivalenter)

8,8%

Klimagasser fra jordbruket

Nasjonalt utslipp under jordbruk - Enterisk CH

- CH

og N

O fra gjødsellagring - N

O fra fôrproduksjon

- Produksjon av mineralgjødsel, plantevernmidler etc

- Bruk av fossilt drivstoff etc.

- Fôrproduksjon i utlandet

- Transport og prosessering av fôrr

Generell informasjon – HolosNor-modellene

• Fire publiserte delmodeller per dags dato (korn, gris, melk, ammeku)

• Tre modeller under ferdigstilling/publisering (sau, slaktekylling, egg)

• Basert på IPCC metodikk (FNs klimapanel), tilpasset norske forhold (hvor det er mulig)

• Gårdsmodeller, ikke fullstendige livsløpsanalyser (LCA)

• Systemgrense «vugge til port»

• Programmert i Excel med årlige tidssteg

• Beregner gårdens netto klimagassutslipp

Norwegian University of Life Sciences

Norwegian University of Life Sciences 8

HolosNor-modellene

• Modellen estimerer netto klimagassutslipp fra produksjonen på gården

• Estimerer direkte og indirekte utslipp av CH

, N

O og CO

fra:

– Fermentering

– Gjødsellagring og spredning

– Planteproduksjon (gras og korn)

– Bruk av energi (drivstoff, N-gjødsel, plantevernmiddel, ensileringsmiddel)

– Karbonbalanse i jord

Norwegian University of Life Sciences 10

HolosNor-modellene

N-gjødsel Drivstoff Elektrisitet

Plantevernmiddel Ensileringsmiddel

Melk Slakt Egg

Kg TS (planter)

IPCC-metodikk

HolosNor-modellene – Input

Norwegian University of Life Sciences 12

FK.no wikipedia.no

FK.no

fiska.no

snl.no

gardsdrift.no

geno.no

felleskjøpet.no

CO ₂

Direkte utslipp Indirekte utslipp Lagring Materialstrøm

CO2

Tilført N

CO₂ CO₂

CO₂

CO₂

CO₂ CO₂

CO2

Klimagassutslipp, HolosNor-modellene

Utslipp fra innsatsfaktorer

- indirekte CO ₂ utslipp fra produksjon (LCA)

- direkte CO ₂ utslipp fra bruk på gården (kun drivstoff)

•

Elektrisitet 0.017 kg CO

eq/kWt (NVE 2020)

•

Diesel 0.3 kg CO

eq/L (Öko-Instititut, 2010) + 2,7 kg CO2 eq/L (direkte)

•

N-gjødsel 4 kg CO

eq/kg N (DNV, 2010)

•

Kraftfôr* 0.84 kg CO

eq/kg (gjennomsnitt fra ett begrenset utvalg norsk kraftfôr)

•

Oppvarming** 0.003-3.06 kg CO

eq/kWt

*Spesifikke verdier for hver kraftfôrtype leveres av FK, FKRA, Fiskå, Norgesfôr i henhold til PEFCR – Feed for food producing animals

** Olje, gass, biobasert oppvarming

CO

= 𝑴𝒆𝒏𝒈𝒅𝒆 ∗ CO

𝑢𝑡𝑠𝑙𝑖𝑝𝑝 𝑓𝑟𝑎 𝑝𝑟𝑜𝑑𝑢𝑘𝑠𝑗𝑜𝑛

Regnskap Regnskap Skifteplan Faktura

Egenreg.

Norwegian University of Life Sciences 14

FK.no wikipedia.no

FK.no

fiska.no

snl.no

gardsdrift.no

geno.no

felleskjøpet.no

CH ₄

CH4 CH4

Direkte utslipp Indirekte utslipp Lagring Tilført N Materialstrøm

CH₄

Klimagassutslipp, HolosNor-modellene

Enterisk metan (CH ₄ )

Begrenset fermentering

CH

blir dannet under fermenteringen av fôr i vomma/baktarm

5-10% av bruttoenergien i fôret tapes som metan

90-95% 5-10%

Utslippene av enterisk CH

vil påvirkes av rasjonssammensetning og rasjonens

fordøyelighet bestemmer hvor stor andel av bruttoenergiinntaket som tapes (Y

)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

HolosNor-modellene – Enterisk metan (CH ₄ )

Type (silo, halm, høy, kraftfôr, beite)

Kvalitet (energi, ts, fordøyelighet, protein, aske)

Mengde (andel kraftfôr og beite)

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

Bruttoenergiinntak:

10kg ts x 18,45 = 184,5 MJ

𝐶𝐻

= (184,5 ∗ 𝑌

55,65 ) ∗ 365 𝑑𝑎𝑔𝑒𝑟 𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

Konverteringsfaktor fra TS til bruttoenergi

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

Bruttoenergiinntak:

10 x 18,45 = 184,5 MJ

Konverteringsfaktor fra TS til bruttoenergi

𝐶𝐻

= (184,5 ∗ 𝑌

55,65 ) ∗ 365 𝑑𝑎𝑔𝑒𝑟

Grovfôrkvalitet FEm/kg TS DE% totalrasjon Y_m

Lav 0,7 64,74

Middels 0,85 66,28

Høy 0,91 68,22

𝑌

= 0,1058 + (−0,00061) ∗ 𝐷𝐸% 𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

Bruttoenergiinntak:

10 x 18,45 = 184,5 MJ

Konverteringsfaktor fra TS til bruttoenergi

𝐶𝐻

= (184,5 ∗ 𝑌

55,65 ) ∗ 365 𝑑𝑎𝑔𝑒𝑟

Grovfôrkvalitet FEm/kg TS DE% totalrasjon Y_m

Lav 0,7 64,74 0,06695

Middels 0,85 66,28

Høy 0,91 68,22

𝑌

= 0,1058 + (−0,00061) ∗ 𝐷𝐸% 𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

Bruttoenergiinntak:

10 x 18,45 = 184,5 MJ

Konverteringsfaktor fra TS til bruttoenergi

𝐶𝐻

= (184,5 ∗ 𝑌

55,65 ) ∗ 365 𝑑𝑎𝑔𝑒𝑟

Grovfôrkvalitet FEm/kg TS DE% totalrasjon Y_m

Lav 0,7 64,74 0,06695

Middels 0,85 66,28 0,06603

Høy 0,91 68,22

𝑌

= 0,1058 + (−0,00061) ∗ 𝐷𝐸% 𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

80,8 kg CH₄/ku/år = 2020 CO₂ ekv 79,7 kg CH₄/ku/år = 1993 CO₂ ekv 78,5 kg CH₄/ku/år = 1963 CO₂ ekv Bruttoenergiinntak:

10 x 18,45 = 184,5 MJ

Konverteringsfaktor fra TS til bruttoenergi

𝐶𝐻

= (184,5 ∗ 𝑌

55,65 ) ∗ 365 𝑑𝑎𝑔𝑒𝑟

Grovfôrkvalitet FEm/kg TS DE% totalrasjon Y_m

Lav 0,7 64,74 0,06695

Middels 0,85 66,28 0,06603

Høy 0,91 68,22 0,06487

𝑌

= 0,1058 + (−0,00061) ∗ 𝐷𝐸% 𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛

Regneeksempel – Enterisk metan (CH ₄ )

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

𝐶𝐻

= 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑒𝑛𝑒𝑟𝑔𝑖𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘 ∗ 𝑌

55,65

80,8 kg CH₄/ku/år = 2020 CO₂ ekv 79,7 kg CH₄/ku/år = 1993 CO₂ ekv 78,5 kg CH₄/ku/år = 1963 CO₂ ekv Bruttoenergiinntak:

10 x 18,45 = 184,5 MJ

Konverteringsfaktor fra TS til bruttoenergi

𝐶𝐻

= (184,5 ∗ 𝑌

55,65 ) ∗ 365 𝑑𝑎𝑔𝑒𝑟

Grovfôrkvalitet FEm/kg TS DE% totalrasjon Y_m

Lav 0,7 64,74 0,06695

Middels 0,85 66,28 0,06603

Høy 0,91 68,22 0,06487

𝑌

= 0,1058 + (−0,00061) ∗ 𝐷𝐸% 𝑟𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛

Type (silo, halm, høy, kraftfôr, beite)

Kvalitet (energi, ts, fordøyelighet, protein, aske)

Mengde (kg ts, andel kraftfôr og beite)

Metan (CH ₄ ) fra husdyrgjødsellager

I prinsippet samme prosess som ved dannelse av metan fra enterisk fermentering

CH

fra husdyrgjødsel

Anaerobt miljø (uten oksygen)

Lagringsmåte har

stor betydning

Metan (CH ₄ ) fra husdyrgjødsel (eks. gris*)

Gjødsellager MCF*

Blautgjødsel i kjeller eller kum 0,147

Fastgjødsel 0,074

𝐶𝐻

= 𝑉𝑆 ∗ 𝐵

∗ 0,67 ∗ 𝑀𝐶𝐹

VS = 88 (60-90%) av gjødsel TS B

* = 0.3 (0.17-0.32) m

CH

/kg VS MCF* avhenger av type gjødsellager VS = organisk stoff i gjødsla

B

= maksimal potensiell CH

produksjon fra gjødsla MCF = Andel av B

omdannet til CH

Hva betyr dette?

• Hva dyra spiser påvirker mengden organisk stoff i gjødsla, som igjen påvirker metanutslipp fra lager

• Type gjødsellager har betydning for utslipp av

metan fra gjødsel

26

Regneeksempel – Metan fra gjødsellager (CH ₄ )

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Fôr:

0,89kg ts/kg fôr 81% fordøyelighet Gjennomsnittlig dagsrasjon:

3,6 kg kraftfôr

𝑇𝑆 𝑎𝑣𝑓ø𝑟𝑖𝑛𝑔: 3,6𝑘𝑔 𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑓ô𝑟 ∗ 0,89 ∗ 1 − 0,81 = 0,609 𝑘𝑔 𝑇𝑆 𝑇𝑆 𝑢𝑟𝑖𝑛: 3,6𝑘𝑔 𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑓ô𝑟 ∗ 0,89 ∗ 2,5 ∗ 0,02 = 0,160 𝑘𝑔 𝑇𝑆

Urinutskillelse: 2,5kg per kg fôr-tørrstoff Tørrstoff i urin 2%

TS i avføring og urin:

0,609+0,160 = 0,769 kg TS/purke/dag VS:

0,769 kg TS/purke/dag* 0,88 = 0,677

𝐶𝐻

= 𝑉𝑆 ∗ 𝐵

∗ 0,67 ∗ 𝑀𝐶𝐹

Beregnes ihht Karlengen (2012) VS%:88

Regneeksempel – Metan fra gjødsellager (CH ₄ )

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Fôr:

0,89kg ts/kg fôr 81% fordøyelighet Gjennomsnittlig dagsrasjon:

3,6 kg kraftfôr

𝑇𝑆 𝑎𝑣𝑓ø𝑟𝑖𝑛𝑔: 3,6𝑘𝑔 𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑓ô𝑟 ∗ 0,89 ∗ 1 − 0,81 = 0,609 𝑘𝑔 𝑇𝑆 𝑇𝑆 𝑢𝑟𝑖𝑛: 3,6𝑘𝑔 𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑓ô𝑟 ∗ 0,89 ∗ 2,5 ∗ 0,02 = 0,160 𝑘𝑔 𝑇𝑆

TS i avføring og urin:

0,609+0,160 = 0,769 kg TS/purke/dag VS:

0,769 kg TS/purke/dag* 0,88 = 0,677 0,677*365 =247,1

𝐶𝐻

= 𝑉𝑆 ∗ 𝐵

∗ 0,67 ∗ 𝑀𝐶𝐹

CH_{4 blaut}: 247,1* 0,3 * 0,67 * 0,147 = 7,3 kg CH₄ 182,5 CO₂ ekv CH_{4 fast}: 247,1* 0,3 * 0,67 * 0,074 = 3,68 kg CH₄ 92 CO₂ ekv

Gjødsellager MCF*

Blautgjødsel i kjeller eller kum 0,147

Fastgjødsel 0,074

CH₄ *25

28

Regneeksempel – Metan fra gjødsellager (CH ₄ )

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Fôr:

0,89kg ts/kg fôr 81% fordøyelighet Gjennomsnittlig dagsrasjon:

3,6 kg kraftfôr

𝑇𝑆 𝑎𝑣𝑓ø𝑟𝑖𝑛𝑔: 3,6𝑘𝑔 𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑓ô𝑟 ∗ 0,89 ∗ 1 − 0,81 = 0,609 𝑘𝑔 𝑇𝑆 𝑇𝑆 𝑢𝑟𝑖𝑛: 3,6𝑘𝑔 𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑓ô𝑟 ∗ 0,89 ∗ 2,5 ∗ 0,02 = 0,160 𝑘𝑔 𝑇𝑆

TS i avføring og urin:

0,609+0,160 = 0,769 kg TS/purke/dag VS:

0,769 kg TS/purke/dag* 0,88 = 0,677 0,677*365 =247,1

𝐶𝐻

= 𝑉𝑆 ∗ 𝐵

∗ 0,67 ∗ 𝑀𝐶𝐹

Beregnes ihht Karlengen (2012)

CH_{4 blaut}: 247,1* 0,3 * 0,67 * 0,147 = 7,3 kg CH₄ 182,5 CO₂ ekv CH_{4 fast}: 247,1* 0,3 * 0,67 * 0,074 = 3,68 kg CH₄ 92 CO₂ ekv

Gjødsellager MCF*

Blautgjødsel i kjeller eller kum 0,147

Fastgjødsel 0,074

CH₄ *25

Muligheter for å velge lagertype

FK.no wikipedia.no

FK.no

fiska.no

gardsdrift.no

geno.no

felleskjøpet.no

N ₂ O

N2O

N2O

N fra planterester N mineralisert fra jorda N fra mineralgjødsel

N2O N2O

N2O N2O

Klimagassutslipp, HolosNor-modellene

Lagring og

spredemetode har betydning

Utslipp av lystgass fra gjødsel (N ₂ O)

Norwegian University of Life Sciences 30

N

N N

N

O blir dannet under lagring og spredning av

husdyrgjødsel (og N-gjødsel)

Klimakalkulatoren – Lystgass (N ₂ O) fra husdyrgjødsellager

𝑁

𝑂 = 𝑘𝑔 𝑁 ∗ 𝐸𝐹

N avhenger av rasjonen dyra spiser EF avhenger at type gjødsellager

Gjødsellager EF direkte

EF fordamping

(Andel)

EF avrenning (andel)

Fast gjødsel 0,005 0,01 (0,45) 0 (0)

Talle 0,1 0,01 (0,30) 0 (0)

Blautgjødsel med skorpe 0,005 0,01 (0,40) 0 (0)

Blautgjødsel uten skorpe 0 0,01 (0,40) 0 (0)

Hva betyr dette?

• Type gjødsellager har betydning for utslipp av lystgass fra gjødsellager

• 1% av N lagret i talle tapes direkte som N

O-N

• 30% av N lagret i talle forventes å fordampe hvorav 1% omdannes til N

O-N

• I tillegg utslipp av lystgass fra avrenning på beite +

Utslipp fra spredning av gjødsla

32

Regneeksempel – Lystgass fra gjødsellager (N ₂ O)

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Fôr:

155 g protein/kg ts grovfôr 150 g protein/kg ts kraftfôr 196 g protein/kg ts beite

Totalt 16,62% protein i rasjonen

= 1,66 kg protein/dag

Regneeksempel – Lystgass fra gjødsellager (N ₂ O)

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Avleira:

0,04 kg protein i melk 0,014 kg protein i foster 0 kg protein i tilvekst Fôr:

155 g protein/kg ts grovfôr 150 g protein/kg ts kraftfôr 196 g protein/kg ts beite

Totalt 16,62% protein i rasjonen

= 1,66 kg protein/dag

Utskilt (Nex):

0,257 kg/ku/dag

= 93,8kg N/år

34

Regneeksempel – Lystgass fra gjødsellager (N ₂ O)

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Avleira:

0,04 kg protein i melk 0,014 kg protein i foster 0 kg protein i tilvekst

Gjødsellager (N₂O-N):

0-2 % direkte tap

20-45% fordamping, 1% tap 0-22% avrenning, 0,75% tap Fôr:

155 g protein/kg ts grovfôr 150 g protein/kg ts kraftfôr 196 g protein/kg ts beite

Totalt 16,62% protein i rasjonen

= 1,66 kg protein/dag

Utskilt (Nex):

0,257 kg/ku/dag

= 93,8kg N/år

Gjødsellager EF direkte EF fordamping

(andel)

EF avrenning (andel)

Fast gjødsel 0,005 0,01 (0,45) 0 (0)

Talle 0,01 0,01 (0,30) 0 (0)

Blautgjødsel med skorpe 0,005 0,01 (0,40) 0 (0)

Blautgjødsel uten skorpe 0 0,01 (0,40) 0 (0)

Beite/utendørs 0,02 0,01 (0,20) 0,0075 (0,22)

Spredning av husdyrgjødsel og N-gjødsel (N₂O-N/kg N):

1% direkte N₂O tap av total N

Regneeksempel – Lystgass fra gjødsellager (N ₂ O)

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Avleira:

0,04 kg protein i melk 0,014 kg protein i foster 0 kg protein i tilvekst

Gjødsellager (N₂O-N):

0-2 % direkte N₂O tap

20-45% fordamping, 1% N₂O tap 0-22% avrenning, 0,75% N₂O tap Fôr:

155 g protein/kg ts grovfôr 150 g protein/kg ts kraftfôr 196 g protein/kg ts beite

Totalt 16,62% protein i rasjonen

= 1,66 kg protein/dag

Utskilt (Nex):

0,257 kg/ku/dag

= 93,8kg N/år N-opptak i

planter

Spredning av husdyrgjødsel og N-gjødsel (N₂O-N/kg N):

1% direkte N₂O tap av total N

15-70% fordamping av ammonium N, 1% som N₂O tap 22% avrenning av total N, 0,75% som N₂O tap

36

Regneeksempel – Lystgass fra gjødsellager (N ₂ O)

Gjennomsnittlig dagsrasjon 10kg ts:

5,6 kg ts grovfôr 1,5 kg ts kraftfôr 2,9 kg ts beite

Behov:

Tilvekst, melk- og fosterproduksjon

Avleira:

0,04 kg protein i melk 0,014 kg protein i foster 0 kg protein i tilvekst

Gjødsellager (N₂O-N):

0-2 % direkte N₂O tap

20-45% fordamping, 1% N₂O tap 0-22% avrenning, 0,75% N₂O tap Fôr:

155 g protein/kg ts grovfôr 150 g protein/kg ts kraftfôr 196 g protein/kg ts beite

Totalt 16,62% protein i rasjonen

= 1,66 kg protein/dag

Utskilt (Nex):

0,257 kg/ku/dag

= 93,8kg N/år N-opptak i

planter

• Muligheter for å velge type gjødsellager, spredemetode, vanninnblanding og nedmolding

-> påvirker tap av NH

-N og dermed indirekte tap av N

O.

• Vil gi forskjeller i totalutslipp fra produksjonen på gården, men kan gi små/lite synlige forskjeller per kg melk/kjøtt da effekten «vannes ut» - dere kan derfor oppleve å ikke se effekten av endret lager/spredemetode per kg produkt

• Allikevel et viktig tiltak for å redusere utslippene fra

produksjonen

FK.no wikipedia.no

FK.no

fiska.no

gardsdrift.no

geno.no

felleskjøpet.no

CO ₂

CO2

CO₂ CO₂

CO₂

CO₂

CO₂ CO₂

CO2

Klimagassutslipp, HolosNor-modellene

Temperatur,

vannmetningsgrad, organisk karbon,

C:N-forhold,

jordbearbeiding, planterester, husdyrgjødsel og

avlingsmengde har betydning

Karbonbalanse i jord (CO ₂ )

Norwegian University of Life Sciences 38

C C Karbon kan både bindes og tapes fra jorda

Modellen beregner hvor mye av tilført organisk materiale som

blir lagringsstabil i dyrka mark (humus)

Temperatur,

vannmetningsgrad, organisk karbon,

C:N-forhold,

jordbearbeiding, planterester, husdyrgjødsel og

avlingsmengde har betydning

Karbonbalanse i jord (CO ₂ )

C C Karbon kan både bindes og tapes fra jorda

Modellen beregner hvor mye av tilført organisk materiale som blir lagringsstabil i dyrka mark (humus)

OBS! Karbonbalanse

• Kun for jordsmonnskartlagte områder

• Kun dyrka mark

• Prosjektet SUSCOW (NMBU/NIBIO) skal kalibrere

ICBM-modellen for permanent eng/utmark basert på

langstidsmålinger av karbon

Norwegian University of Life Sciences 40

Totalutslipp fra gården (CO ₂ )

Metan Lystgass Karbondioksid

Fordeling (allokering) av klimagassutslipp til melk og slakt,

Norwegian University of Life Sciences 42

Norsvin.no

Svineproduksjon Eggproduksjon Slaktekyllingproduksjon

Tiltak for å redusere utslipp fra husdyrproduksjon

Utslipp pr kg produkt (melk, kjøtt, egg…):

bestemmes av dyrets produktivitet

Suboptimal produksjon:

✓ Sykdom

✓ Tap av avkom/høy dødelighet

✓ Lav tilvekst

✓ Lav eggproduksjon

✓ Alder ved «produksjonsstart», omløp etc.

Faktorer som virker direkte på produksjonen av CH4 og N (N2O) eks. bedre N-utnyttelse

Faktorer som virker indirekte via andre måter enn selve produksjonen av klimagassene eks. økt effektivitet/produktivitet

❑ Produksjonsstyring/management

❑ Fôring

❑ Avl

Tiltakspakke

Redusert kalvetap Redusert alder

på mordyr Økt grovfôrkvalitet i

okseoppdrettet

Basisscenario

Konstad 2020

Tiltak for å redusere utslipp på gårdsnivå

Økt grovfôrkvalitet i okseoppdrettet

Optimal alder på mordyr

Redusert kalvetap

Høstetid av

surfôr Slaktealder GST1 Svært tidlig Lav

GT1 Tidlig Lav

GT2 Tidlig Høy

GM2 Middels Høy

Kalvinger per ku

A1 1,5

A2 4,0

A3 7,5

Kalvetap (%)

K1 0

K2 20

Foto:www.tyr.no Foto:www.tyr.no

Foto:www.grovfornett.nlr.no

20 25 30 35 40 45

B0 GST1 GT1 GT2 GM2 A1 A2 A3 K1 K2 T

Utslippsintensiteter (kg CO

ekv/kg slakt)

Besetning 1 Besetning 2 Besetning 3 Besetning 4 Besetning 5 Besetning 6 Kalvetap

Konstad 2020

Grovfôrkvalitet Alder mordyr Kombinasjon

20 25 30 35 40 45

B0 GST1 GT1 GT2 GM2 A1 A2 A3 K1 K2 T

Utslippsintensitet (kg CO

ekv/kg slakt)

-13%

Norwegian University of Life Sciences 48

Variasjon i utslippsintensitet

-10 0 10 20 30 40 50

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

kg CO2 eq/kg slakt

Enteric CH4 Manure CH4 Manure N2O Soil N2O Soil C Off-farm barley Off-farm soya Indirect energy Direct energy

27 norske ammekubesetninger

Variasjon mellom gårdsbruk

Basisen for «Klimasmart landbruk» og rådgivning på gårdsnivå Beregne effekt av ulike klimatiltak

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Kg CO2ekv per kg slakt

Min Maks

Klimakalkulatoren

Alle tall fra Klimakalkulatoren i denne

presentasjonen er fra demo-bruk og er

ikke hentet fra reelle gårder

Klimakalkulatoren Datagrunnlag

Agro Økonomi

Bonde og rådgiver

Klimadatabase

Verktøy

Gårdsmodell

Klimakalkulatoren

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 52

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 54

Norwegian University of Life Sciences 56

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 58

60

Datagrunnlag =

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 62

Årskyr – sinkyr

Rapportert i KK

Krav lovverk

8 uker

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 64

Registrering av type gjødsellager

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 66

Direkte utslipp av CO

fra bruk av drivstoff på gården

Indirekte utslipp av CO

fra produksjon av drivstoff

Datagrunnlag = Regnskap

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 68

Datagrunnlag = Faktura

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 70

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 72

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 74

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 76

Norwegian University of Life Sciences 78

Viktige prinsipper

Bygger på norske gårdsmodeller basert på IPCC-metodikk som er publisert i internasjonale tidsskrifter (HolosNor, HolosNorBeef)

Data hentes inn automatisk fra kilder bonden allerede benytter for

produksjonsstyring (Kukontrollen, Storfekjøttkontrollen, Ingris, Skifteplan…)

Mulighet for tilleggsregistreringer av data som ikke kan registreres i andre

systemer (eks. type gjødsellager, fordeling av elektrisitet mellom produksjoner)

Ingen kommersialisering - Bonden eier sine data og sine beregninger

Bærekraft er mer enn klimagasser

• Miljøpåvirkning på luft, vann og jord i tillegg til påvirkningen på levende organismer.

• Bondens trivsel, familie, utdanning, arbeidsforhold, livskvalitet,

samfunnets krav til dyrevelferd og produktkvalitet

• Økonomisk levedyktighet,

lønnsomhet, inntekt, effektivitet, produktivitet

Norwegian University of Life Sciences

Tittel på presentasjon 80

Land use ratio (LUR) – «ny» bærekraftsindikator

• Måler arealeffektiviteten til husdyrproduksjon

• Knytter arealbruk og fôrmidler til produksjon av protein til humankonsum basert på

proteininnhold og proteinfordøyeligheten til mennesker (HDP= human-digestible protein)

Produksjon Land LUR Kilde

Storfekjøtt – melkeprod. Irland 0,54 (Hennessy et al. 2021)

Sau Irland 1,09 (Hennessy et al. submitted)

Ammeku Irland 1,34 (Hennessy et al. 2021)

Gris Irland 1,72 (Hennessy et al. 2021)

Storfekjøtt – melkeprod. Nederland 0,67 (Van Zanten et al. 2016)

Storfekjøtt – melkeprod. Nederland 2,10 (Van Zanten et al. 2016)

Storfekjøtt – melkeprod. Nord-Øst USA 3,40 (Tichenor et al. 2017)

Storfekjøtt Nord-Øst USA 9,20 (Tichenor et al. 2017)

Egg Nederland 2,08 (Van Zanten et al. 2016)

Egg Nederland 1,70 (Van Hal et al. 2019)

Avhengig av hvor

maten produseres og hva som er alternativ matproduksjon på

arealene

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 82