Nor ges v assdr ags- og energidir ek t or at Post boks 5091 Maj orst ua
0301 Oslo
D e r e s r e f . : Sa k sb e h a n d l e r e : Vå r r e f . : D a t o :
Ro l v M a r i u s Fa l e i d e 06. 11.2017
Søk n a d o m k o n s e s j o n , H u n t o n Sk j e r v e n Sk o g 1 Sammendr ag
Denne k onsesj onssøknaden om handler ny e k abler , net t st asj oner og t ransform at orer m ellom Viflat t r ansfor m at or st asj on og Sk j er v en Sk og I ndust rifelt der Hunt on Næringspark AS by gger ny fabr ik k.
Det er i dag kun lok al forsyning av boligfelt er og lit e kr aft k rev ende indust ri i om r ådet . Eid- siv a Net t for et ar oppgrader ing av t r ansform at or st asj onen for å im øt ekom m e økt forbr uk . I først e halvår av 2018 er det planlagt idr ift sat t en ny fabr ikk for pr oduk sj on av t r efiberisola- sj on. Behov et er fr a st art en av angit t t il 17 MW m ed en økning et t er hv ert t il 28 MW. Mak s- belast ning i Viflat dag er ca. 10 MW.
Fir e ny e k abelset t legges m ellom Viflat og Sk j er ven Sk og der t o set t t ilhører Eidsiva Net t og bygges under deres om rådek onsesj on, og t o set t eies av Hunt on.
Prosj ek t et er beskr ev et i «Regional kr aft sy st em ut r edning for Hedm ark og Oppland 2016».
2 Gener elle opplysni nger
2 .1 Søk e r
Hunt on Næringspar k AS ( Hunt on) som bygger ut ny fabr ik k på Sk j er v en Skog er søker . Hun- t on har or ganisasj onsn um m er 918 121 730. Laj e søker om , og by gger ut høyspent kablene.
Kont ak t per son er Rolv Mar ius Faleide ( t lf.: 97036467, e- post : r olv m ar ius.faleide@laj e. no) . 2 .2 Ti l l at e l s e s o m søk e s
Det søkes i m edhold av lov om pr oduk sj on, om form ing, ov er føring, om set ning, fordeling og bruk av ener gi m . m . av 29. 06.1990 nr . 50 ( Energiloven) og t ilhørende for skr ift av
02.12. 1990 ( Energilovsfor sk rift en) om bygging av 2 set t kabler TSLF 24 k V 630 m m 2 Al som vil k ny t t es t il Eidsiv a Net t s br yt er felt er i Viflat t ransfor m at or st asj on. Kablene kobles t il hv er sine net t st asj oner hv or det inst aller es t il sam m en 5 t ransform at or er og 1 høyspent m ot or . Det v il vær e ringdrift på k ablene.
2 .3 B el i g g e n h e t
Viflat t r ansfor m at or st asj on ligger i Gj øvik k om m une i Oppland fylke, og kar t sk isse m ed geo- grafisk plasseringen er vist i v edlegg 2. Et m er det alj ert k art ut sn it t er v ist i Figur 1 nedenfor .
Figur 1 Kartskisse med Viflat transformatorstasjon
2.4 Gjeldende konsesjon
Hunton har ingen konsesjoner på Skjerven, men eier og drifter sine egne kabler og sitt eget høyspentanlegg i Gjøvik Sentrum.
2.5 Eventuelle andre samtidige søknader
Eidsiva Nett har fått innvilget sin søknad på utvidelse av transformatorkapasitet i Viflat.
2.6 Opplysninger om eier- og driftsforhold
Hunton ønsker å eie høyspentkabler, to koblingsanlegg med tilhørende 5 transformatorer og 1 høyspent motor på industrianlegget. For tiden er Laje Entreprenør AS v/Stein Tommy Nordengen driftsleder for Huntons anlegg.
2.7 Planlagt tidspunkt for påbegynnelse og idriftsettelse av anleggene.
Kabler ønskes på drift til 1. mars 2018 og anlegget vil være ferdig idriftsatt 1. september 2018.
3 Utført forarbeid
3.1 Arbeidet i planleggingsfasen.
Det har vært avholdt møter med Hunton, Laje og Eidsiva Nett. Ny fabrikk vil basere produk- sjonen kun ved hjelp av elektrisitet kraft. Fra planlagt oppstart i 2018 vil det være et effekt- behov på 17 MW. Etter dette har de angitt først en økning på 7 MW og senere ytterligere 4 MW før produksjonslinjene er ferdig utbygd.
3.2 Forhåndsuttalelser
Hunton har innhentet forhåndsuttalelser fra Eidsiva Nett der de er positive til tiltaket og eier- skapet som beskrevet over. Det er inngått avtaler med grunneiere for å føre fram nye kabler i fellesskap med Eidsiva Nett.
3.3 Konsekvensutredninger/ undersøkelser for å kartlegge skadevirkninger av an- legget
For dette prosjektet er det ikke satt krav om å gjennomføre konsekvensutredninger.
3.4 Forholdet til andre offentlige eller private planer
Den nye fabrikken skal bygges på Skjerven skog, ca. 1,5 km fra Viflat transformatorstasjon.
Skjerven skog er en egen reguleringsplan med industri som formål. Planområdet er i dag lite utbygd. Reguleringsplanen er vist i Figur 2 med lilla farge som angir nytt industriområde.
Figur 2 Reguleringsplan for Skjerven skog (lilla farge)
4 Beskrivelse av anlegget
Denne konsesjonssøknaden omfatter etablering av to kabelsett mellom Viflat og Skjerven skog, ca 1200 m, samt to nettstasjoner på Huntons tomt, med tilhørende 5 transformatorer og 1 høyspent motor.
4.1 Begrunnelse
Hunton trefiberisolasjon A/S har planer om bygging av ny fabrikk på Skjerven skog, og har i sin bestilling til EN oppgitt et behov for inntil 28 MW på noe sikt. Fabrikken er planlagt satt i drift første halvår 2018, og i første omgang er behovet angitt til 17 MW.
Skjerven ligger ca. 1,5 km fra Viflat transformatorstasjon, og er et område som i kommune- planens arealdel er lagt ut til industriell virksomhet.
Hunton ønsker å eie og drive sitt eget høyspentanlegg slik som organisert på deres fabrikk i Gjøvik sentrum.
4.1.1 Forhold til kraftsystemutredningen
Kraftsystemutredningen har lenge tatt høyde for utbygging i dette området, men tiden mel- lom planer og besluttet anlegg har vært så kort at det nok ikke er beskrevet i detalj i KSU.
Generelt kan det sies å være et kraftoverskudd i området som må ut på Vardal transforma- tor, Mjøskablene eller over forbindelsen mot Jaren. Kraftkrevende industri er i så måte guns- tig plassert i dette området.
4.1.2 Dagens situasjon
Viflat transformatorstasjon ligger i Gjøvik kommune, som vist i fig. 1. Industrifeltet Skjerven skog er angitt med tekst.
4.2 Beskrivelse kabler, nettstasjoner og transformatorer/høyspent motor
To kabelsett legges mellom Viflat transformatorstasjon, over Vesleelva i rør og opp lia mot Skjerven Skog. Traseen er ca 1200 m. Det bygges to nettstasjoner med til sammen 10 av- gangsfelter, og ringforbindelse mellom nettstasjonene. Ringen driftes uten delepunkt for å få optimal fordeling av last på de to kabelsettene. Derfor er det nødvendig med kabel-differan- sialven med kommunikasjon i alle ender. Se eget vedlegg for kabeltrasé og konsept for krys- sing av elva. Det er innhentet grunneiertillatelse fra alle grunneiere.
To nettstasjoner føres opp, én med 6 felter og én med 4. Den største forsyner tre 3,4 MVA transformatorer 11/0,690 kV samt en høyspent motor på 1 MVA. Den minste forsyner to 3,0 MVA transformatorer 11/0,400 kV. Apparatanlegget har effektbrytere på alle avganger og er ellers et vanlig luftisolert anlegg. Det er vern på alle avganger. Nettstasjonene oppføres utenfor selve fabrikkhallen.
Transformatorene leveres med trykk- og temperaturvakt, og installeres i egne transforma- torceller. Hele anlegget bygges i henhold til REN og NEK440. Det bygningsmessige og brann- hensyn prosjekteres av Norconsult, i sammenheng med resten av fabrikken.
4.3 Alternative løsninger
For dette tiltaket anses det ikke aktuelt å vurdere alternative løsninger.
4.4 Systemløsning
Distribusjonsnettet i området er lagt på 11 kV. Kabler legges uansett for 24 kV, men annen høyspent utrustning og transformatorer bygges for 11 kV. Eidsiva Nett har lagt føringer på dette, da det ønskes en fleksibilitet med å forsyne øvrig fordelingsnett med samme transfor- matorer, uten overgangstransformator i Viflat.
4.5 Sikkerhet og beredskap
Huntons nettstasjoner er ikke del av et forsyningsnett med sluttbrukere og er ikke klassifi- sert som i henhold til beredskapsforskriften. Et utfall i forsyningen her har ingen andre kon- sekvenser enn for produksjonen av trefiberisolasjon.
4.6 Teknisk/økonomisk vurdering av alternative løsninger
Det er vurdert om man kunne bygge en ny transformatorstasjon til erstatning for Vardal og Viflat, på Skjerven Skog. Eidsiva Nett har ikke ønsket å gå videre med alternative løsnings- forslag, og
5 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
5.1 Arealbruk
Tiltaket utløser ikke endring i arealbruk, og vil ikke påvirke gjeldende arealplaner.
5.2 Bebyggelse og bomiljø
Tiltaket er i tråd med gjeldende arealplan fra Gjøvik kommune.
5.3 Oppsummering magnetfelt generelt
Kraftledninger og andre strømførende installasjoner omgir seg bl.a. med lavfrekvente elekt- romagnetiske felt. Det er fremdeles usikkert om og eventuelt i hvilken grad slike felt har ne- gative helsemessige virkninger.
Når magnetfelt og elektriske anlegg omtales, er det gjerne kraftledninger som oftest beskri- ves. Nedenfor er det mest fokus på magnetfelt fra kraftledninger, men vi presiserer at når kraftledninger nevnes, omhandler dette i like stor grad andre strømførende installasjoner som f.eks. transformatorstasjoner.
Konklusjonene fra to ekspertutvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet i 1994 og 2000 konkluderer med at:
”-verken epidemiologiske eller eksperimentelle data gir grunnlag for å klassifisere lavfre- kvente elektromagnetiske felt som kreftfremkallende. Det er heller ikke funnet sikre viten- skapelige holdepunkter for at andre sykdommer, skader eller plager kan være forårsaket av elektromagnetiske felt av art og styrke som man kan bli eksponert for i dagliglivet eller i de fleste yrker. Epidemiologiske undersøkelser taler for at leukemi forekommer oftere blant barn som bor nær kraftledninger enn hos andre barn, men de foreliggende data er ikke til- strekkelige til å avgjøre en årsakssammenheng. Avgjørende spørsmål om eventuelle biolo- giske virkningsmekanismer, dosedefinisjoner og doseeffektrelasjoner er ubesvarte.”
I en rapport fra en arbeidsgruppe 1. juni 2005 som fikk i oppdrag å vurdere ”Forvaltnings- strategien ved anlegg av nye høyspentledninger og ved anlegg av boligområder, skole og barnehager etc. i nærheten av høyspentledninger…” sammenfatter arbeidsgruppen følgende konklusjon:
”Kunnskapssituasjonen i dag er mer avklart enn tidligere og omfattende forskning kan sam- menfattes med at det er en mulig økt risiko for utvikling av leukemi hos barn der magnetfel- tet i boligen er over 0,4 µT, men den absolutte risikoen vurderes fortsatt som meget lav…
Arbeidsgruppen anbefaler ikke innføring av nye grenseverdier… Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Det anbefales 0,4 µT som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper.”
Fra sommeren 2006 er offisiell forvaltningsstrategi i Norge at det ved bygging av nye led- ninger eller ved bygging av hus nær kraftledninger skal det utredes mulige tiltak og kostna-
der ved disse dersom gjennomsnittlig strømstyrke over året i ledningene gir sterkere mag- netfelt enn 0,4 µT i bygg beregnet for varig tilhold for mennesker, så som bolighus, skoler og barnehager.
5.4 Landskap og kulturminner, naturmangfold mm
Tiltaket vil ikke medføre endringer for natur- og kulturlandskapet. Ingen verneområde blir berørt og det er ikke registrert kulturminner ved transformatorstasjonen.
6 Avbøtende tiltak
Kraftledninger i skog legges 2 m under bakkenivå for å ikke komme i konflikt med skogsdrift og kjøring med tømmerbiler. Kablene legges i størst mulig grad langs tomtegrenser.
7 Vedlegg
Vedlegg 1: Enlinj eskj em a og spesifik asj on Hunt ons net t på Sk j er v en Sk og Vedlegg 2: Kabelt r asé ( kar t )
Vedlegg 3: Plan for k r yssing av Vesleelv a
Med hilsen
La j e En t r e p r e n ør A S
Rolv Marius Faleide Prosj ek t leder
