Bakgrunn for vedtak
Eidsiva Nett AS – ombygging av strømnettet i Elverumsområdet.
Elverum, Løten, Åmot og Hamar kommuner i
Hedmark.
E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Eidsiva Nett AS
Referanse NVE 201704173-44
Dato 15.05.2018
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Kristian Marcussen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
NVE gir konsesjon og ekspropriasjonstillatelse til Eidsiva Nett AS for å bygge om det regionale strømnettet i Elverumsområdet. Ombyggingen som NVE gir konsesjon til er nødvendig for å realisere konsesjonsgitte vindkraftverk i området. I tillegg vil ombyggingen gi en mer stabil strømforsyning og det tilrettelegges for nytt forbruk i området.
Hva gir NVE konsesjon til?
Oppgradere spenningen på dagens kraftledning mellom Vang og Elverum fra 66 kV til 132 kV
Rive dagens ledning mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner og bygge en ny 132 kV-ledning etter omsøkt trasealternativ 1.0 og justert 1.0.
Rive dagens 66 kV-ledning Rena-Løvbergsmoen, med unntak av strekningen Moskog–
Søstugrenda, og drifte 66 kV-ledningen mellom Moskog og Søstugrenda på 22 kV.
Bygge om ledningsnettet øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon frem til Posttjennet.
Utvide Løvbergsmoen og Elverum transformatorstasjoner og bygge nytt bryterfelt i Vang transformatorstasjon.
Hvorfor gis det konsesjon til å bygge om strømnettet i Elverumsområdet?
Det er gitt konsesjon til flere vindkraftverk som vil levere strøm på 132 kV-strømnettet i området, blant annet Raskiftet (under bygging), Kjølberget, Songkjølen og Engerfjellet. Flere av disse vindkraftverkene kan ikke tilknyttes nettet før Eidsiva Nett AS har fått konsesjon til nødvendig oppgradering av strømnettet i Elverumsområdet.
I dag kan enkelte feilhendelser føre til utfall av store deler av nettet. Ombyggingen vil gi bedre forsyningssikkerhet ved at strømforsyningen blir mer stabil dersom nettet blir utsatt for plutselige påkjenninger. Eksempler på dette er inn- eller utkobling av stor last eller produksjon.
Andre fordeler med ombyggingen er at det legges til rette for nytt forbruk i området, som for eksempel datasentre eller treforedlingsindustri. I tillegg er det et økende behov for å reinvestere i dagens
kraftnett og NVE vurderer ombyggingen til 132 kV som fornuftig og fremtidsrettet.
Hvordan redusere de negative virkningene av kraftledningen?
Ombyggingen av ledningene i området vil etter NVEs vurdering gi flere positive virkninger, blant annet skal det rives cirka 18 kilometer med kraftledning mellom Rena og Moskog. Videre har NVE gitt konsesjon til å bygge den nye kraftledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen
transformatorstasjoner lenger bort fra bebyggelse enn dagens ledning, som skal rives.
For å redusere ulempene ytterligere har NVE satt vilkår om utarbeidelse av en miljø,- transport- og anleggsplan. Dette vil bidra til å redusere ulempene for berørte grunneiere i en anleggsfase og hensynet til miljøverdier kan ivaretas i detaljplanleggingen i prosjektet. NVEs miljøtilsyn vil etterse Eidsiva Nett AS sitt anleggsarbeid, blant annet gjennom oppfølging av miljø,- transport og
anleggsplanen.
For å redusere risikoen for at fugl kolliderer med kraftledningen NVE satt vilkår om at spennet over Glomma skal merkes med fugleavvisere.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 3
1 Søknaden ... 4
1.1 Strekningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner - spenningsoppgradering ... 5
1.2 Strekningen mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner – riving og nybygging. ... 5
1.3 Strekningen mellom Rena og Løvbergsmoen - Riving av dagens ledning ... 6
1.4 Strekningen øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon - Omlegging ved Posttjennet ... 7
1.5 Stasjoner ... 9
2 NVEs behandling av søknaden ... 9
2.1 Innkomne merknader ... 9
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven ... 11
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 11
3.2 Vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn ... 20
3.3 Spenningsoppgradering Vang – Elverum ... 21
3.4 Omlegging øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon ... 21
3.5 Riving av 66 kV Rena – Elverum og forholdet til distribusjonsnettet ... 21
3.6 Ny ledning Elverum – Løvbergsmoen ... 24
3.7 Vurdering av alternative løsninger ... 35
3.8 Oppsummering – vurdering av alternativ ... 40
3.9 Anleggets utforming og avbøtende tiltak ... 41
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 44
4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 44
4.2 NVEs vedtak... 46
5 NVEs vurdering av søknader om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 46
5.1 Hjemmel ... 48
5.2 Omfang av ekspropriasjon ... 48
5.3 Interesseavveining ... 48
5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 49
5.5 Forhåndstiltredelse ... 49
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 50
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser ... 52
1 Søknaden
Eidsiva Nett AS søkte den 6. oktober 2017 om konsesjon for å bygge om det regionale strømnettet i Elverumsområdet. Begrunnelsen for søknaden om å bygge om strømnettet er alder på dagens
ledninger og opprettholdelse av forsyningssikkerhet, tilrettelegging for ny kraftkrevende industri og ny fornybar kraftproduksjon i regionen.
Søknaden omfatter en omlegging av spenningsnivået fra 66 kV til 132 kV, og består av følgende tiltak:
Oppgradere av ledningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner fra 66 kV til 132 kV spenning.
Erstatte dagens to 66 kV-ledninger som går på felles masterekke mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjon, med en ny 132 kV-ledning. Det er søkt om flere alternative traseer å denne strekningen.
Bygge om dagens ledninger øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon.
Bygge om Vang, Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner.
Rive dagens 66 kV-ledning mellom Rena og Elverum.
En nærmere beskrivelse av alle omsøkte tiltak er beskrevet nedenfor.
Eidsiva Nett AS søker også om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2 punkt 19 for nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av de elektriske anleggene. Det søkes om eiendomsrett for areal til transformatorstasjoner og bruksrett for areal til kraftledning.
1.1 Strekningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner - spenningsoppgradering Dagens ledning mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner er cirka 16,5 kilometer lang og driftes i dag på 66 kV. Mastene er imidlertid dimensjonert for en mulig drift på 132 kV. For å kunne øke spenningen på ledningen søker Eidsiva Nett AS om å forlenge isolatorkjedene fra fire til åtte skåler. I tillegg må rettighetsbeltet utvides fra cirka 25 til cirka 30 meter. Eidsiva Nett AS vurderer også om fire spenn må heves for å opprettholde forskriftsmessig bakkeavstand.
Figur 1 - Kart over ledningen mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner, som søkes oppgradert fra 66 kV spenning til 132 kV. Ledningen er vist med blå strek.
1.2 Strekningen mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner – riving og nybygging.
Mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner går det i dag to 66 kV-ledninger på samme masterekke på strekningen øst for Glomma til Løvbergsmoen transformatorstasjon. Som en del av overgangen fra 66 kV til 132 kV spenning i området søker Eidsiva Nett om å rive denne ledningen, og erstatte den med en ny 132 kV-ledning. Det er søkt om å bygge den nye 132 kV-ledningen i flere alternative traseer, som er vist i figur 2.
Figur 2 - Oversiktskart over konsesjonssøkte traséalternativer mellom Elverum og Løvbergsmoen transformatorstasjoner.
1.3 Strekningen mellom Rena og Løvbergsmoen - Riving av dagens ledning
Mellom Rena og Elverum går det i dag en 66 kV-ledning langs Glomma, som Eidsiva Nett ønsker å ta ut av drift. De søker derfor om å rive denne ledningen på strekningen frem til Moskog. Fra Moskog til Søstugrenda, ønsker Eidsiva Nett å beholde dagens master, fordi det henger en 22 kV-ledning på denne masterekken, som fortsatt må bestå. Moskog og Søstugrenda er vist med røde punkter i kartet nedenfor.
I tilleggsopplysninger av 5. januar 2018 opplyser Eidsiva Nett AS at de ønsker å ta i bruk 66 kV- linene som henger øverst på denne masterekken til drift på 22 kV.
Figur 3 - Mellom Rena og Elverum går det en 66 kV-ledning, som Eidsiva Nett søker om å rive. Mellom Moskog og
Søstugrenda, som er markert med røde punkter, henger det i dag en 22 kV-ledning på samme masterekke og de ønsker derfor å beholde mastene på denne strekningen. Eidsiva har søkt om å benytte linene for dagens 66 kV-ledning til drift på 22 kV.
1.4 Strekningen øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon - Omlegging ved Posttjennet Regionalnettet øst for Løvbergsmoen består i dag av en 66 kV-ledning mot Trysil (Lutufallet) og en 132 kV-ledning som kommer fra Osmoen i nord. 66 kV-ledningen fra Trysil går i dag inn til Løvbergsmoen transformatorstasjon, mens 132 kV-ledningen fra nord går inn til Heradsbygd transformatorstasjon. Eidsiva Nett AS søker nå om å bygge om dette nettet, slik at 132 kV-ledninger går inn til Løvbergsmoen og 66 kV-nettet går til Heradsbygd transformatorstasjon. Dette er skissert i figurene nedenfor.
Figur 4 - viser dagens regionalnett i området.132 kV-nettet er i dag koblet til Heradsbygd transformatorstasjon, mens 66 kV nettet er koblet til Løvbergsmoen transformatorstasjon. Dette søkes nå koblet om slik at 132 kV-ledningen fra Osmoen kobles innom Løvbergsmoen, mens dagens 66 kV-ledning fra Trysil kobles direkte til Heradsbygd transformatorstasjon.
.
Figur 5 – Enkel skisse av nettet øst for Løvbergsmoen før og etter ombygging. Til venstre vises dagens nett hvor ledningen fra nord går inn til Heradsbygd (retning nord-sør), mens ledningen fra øst går inn til Løvbergsmoen transformatorstasjon.
Etter ombygging vil ledningen fra øst kobles sørover mot Heradsbygd, og ledningen fra Nord vil kobles inn til Løvbergsmoen transformatorstasjon.
1.5 Transformatorstasjoner
Eidsiva Nett søker om å bygge om transformatorstasjonene Vang, Elverum og Løvbergsmoen. I Vang søkes det om å bygge ett ekstra bryterfelt med spenning 132 kV. I Elverum søkes det om å bygge et nytt utendørs 132 kV koblingsanlegg og nye transformatorer mellom 132 kV nettet og
distribusjonsnettet på 11 og 22 kV som erstatning for eksisterende transformatorer mellom 66 kV og 11 og 22 kV. I Løvbergsmoen søkes det om å bygge et nytt 132 kV utendørs koblingsanlegg, og to nye transformatorer for transformering fra 132 kV ned til 22 og 11 kV.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Alle kraftledninger skal konsekvensutredes ved søknad om anleggskonsesjon etter energiloven, jf. forskrift om konsekvensutredninger § 7. Før konsesjonssøknad for ledninger med spenning på 132 kV eller høyere og lengde på mer enn 15 km skal det gjennomføres melding, jf. KU- forskriften § 6 første ledd pkt c). Bygging av nye ledninger og utvidelse av transformatorstasjoner skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
Søknaden ble sendt på høring den 25. oktober 2017. Fristen for å sende inn høringsuttalelse ble satt til 8. desember 2017. Kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble også kunngjort i lokale aviser og i Norsk lysningsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
NVE arrangerte informasjonsmøte med kommunene Elverum, Åmot og Løten den 13. november i Elverum. Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen i Hedmark var også invitert til disse møtene.
NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden samme dag og gjennomførte befaring av utvalgte områder langs traseene. Ca 35 deltok på det åpne informasjonsmøtet.
På bakgrunn av de høringsuttalelsene og egne vurderinger, ba NVE Eidsiva Nett AS vurdere alternative traseer mellom Elverum og Løvbergsmoen, i tillegg til en kostnadsvurdering av å bygge om dagens 22 kV-ledning mellom Moskog og Søstugrenda til jordkabel. Eidsiva Nett svarte på NVEs krav den 5. januar 2018.
Eidsiva Nett valgte å omsøke et nytt traséalternativ mellom Elverum og Løvbergsmoen. NVE sendte denne tilleggssøknaden på høring den 30. januar 2018, med frist for å gi uttalelse innen 20. februar 2018.
2.1 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 17 høringsuttalelser til søknaden og tre uttalelser til tilleggssøknaden og tilleggsutredningene. Alle uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Eidsiva Nett AS kommenterte uttalelsene i brev av 5. januar og 11. april 2018.
Kommunene er positive til oppgradering av nettet i regionen. Elverum kommune anbefaler
traséalternativ 1.0 mellom Løvbergsmoen og Elverum transformatorstasjon, og ber samtidig om at det vurderes å justere dette alternativet lenger mot nord. Øst for Elverum transformatorstasjon er
kommunen opptatt av magnetfelt fra kraftledningen og anbefaler at ledningen flyttes mot nordvest.
Grunneierne i området har fremmet flere alternative forslag til traseer både vest for Elverum transformatorstasjon av hensyn til magnetfelt og mellom Elverum og Løvbergsmoen
transformatorstasjon. Flere grunneiere har også bedt om at dagens 22 kV-ledning mellom Moskog og Søstugrenda bygges om til jordkabel, slik at mastene kan rives på denne strekningen.
Elverum kommune har i uttalelse til tilleggssøknaden uttalt at de fortsatt støtter opprinnelig alternativ 1.0 på grunn av at dette vil gi en større fleksibilitet med hensyn til en mulig ny riksveg 25 forbi samme område. Elverum kommune støtter også Eidsiva Nett AS sitt forslag om å la det øverste trådsettet bestå på siste del av 66 kV-ledningen mellom Rena og Elverum. Grunneierne som berøres av denne strekningen ønsker fortsatt kabling av 22 kV-ledningen.
En grunneier har foreslått et justering av alternativ 1.0 ved Strandstykket. Forslaget innebærer en trasé som legges lenger nord for bebyggelsen enn de alternativer som er vurdert.
I kommentar til høringsuttalelser til tilleggsutredninger skriver Eidsiva Nett AS at de ikke ser noen sammenheng mellom konsesjonssøkte tiltak for og en eventuell kabling av 22 kV-ledningen mellom Moskog og Søstugrenda. De er videre av den oppfatning at en eventuell ny veg i Elverumsområdet ligger så langt frem i tid at det ikke bør vektlegges. Når det gjelder forslag til ny trasé fra grunneier i området, ønsker de å legge ledningen så langt sør som mulig av hensyn til kostnader og de har lagt til grunn at kommunen ikke har lagt opp til noen ytterligere boligutbygging i området.
3 NVEs vurdering av søknaden etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE vurdere tekniske og økonomiske forhold og hvilke virkninger de konsesjonssøkte tiltakene kan forventes å gi for miljø, naturressurser og samfunn.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Eidsiva Nett AS har vurdert tre overordnede løsninger for ombyggingen av strømnettet i området.
Nullalternativet - innebærer videre drift med dagens nett inkludert nødvendige oppgradering og vedlikehold. Det inkluderer blant annet reinvestering i nye bryterfelt i Løvbergsmoen i 2018, delvis reinvestering av Elverum-Løvbergsmoen-Heradsbygd i 2025 og riving av Rena-Løvbergsmoen i 2025.
Omsøkt alternativ – er beskrevet i kapittel 1.
Vurdert alternativ - innebærer en ny 132 kV kraftledning fra Osmoen til Elverum (ca. 41 km) som bygges i trasé til eksisterende 66 kV-ledningen mellom Rena og Løvbergsmoen som saneres. Videre vil eksisterende Vang-Elverum spenningsoppgraderes til 132 kV for å gi en ny 132 kV forbindelse mellom Osmoen og Vang. Dette vil kreve utvidelse og ombygging av Elverum og Vang
transformatorstasjoner.
NVE har ikke vurdert alternativer utenom disse og ser heller ikke at det er andre alternativer som burde ha vært vurdert.
3.1.1 NVEs vurdering av behov
Etter NVEs oppfatning vil en oppgradering av nettet i området gi flere fordeler for drift av nettet og forsyningssikkerhet:
Behov for systemvern i Raskiftet vindkraftverk fjernes
Det gir en mer stabil strømforsyning
Det er en forutsetning for utbygging av ytterligere vindkraft i området.
Det vil tilrettelegge for økt forbruk i Elverumsområdet Endring i behovet for systemvern for Raskiftet vindkraftverk
Raskiftet vindkraftverk er nå under bygging på vestsiden av Osensjøen. Eidsiva Nett AS anslår at det vil være i drift i 2018. Vindkraftverket vil levere strøm i 132 kV-nettet via det nye koblingspunktet Osmoen, som er under bygging. Ifølge Eidsiva Nett AS vil tilknytning av Raskiftet vindkraftverk føre til overbelastning av ledningen mellom Osa og Heradsbygd transformatorstasjon. Osa-Heradsbygd er derfor allerede planlagt temperaturoppgradert i forbindelse med bygging av Osmoen koblingsstasjon.
Dette vil gi økt kapasitet slik at Osa-Heradsbygd ikke vil være en begrensning når Raskiftet kommer i drift.
For 132 kV-ledningen mellom Heradsbygd og Vang kan derimot Raskiftet vindkraftverk gi problemer med begrenset overføringskapasitet i en situasjon hvor det er høy kraftproduksjon kombinert med
import på ledningen fra Charlottenberg og et utfall i 132 kV-nettet. Eidsiva Nett AS mener at høy belastning på 132 kV-ledningen mellom Heradsbygd og Vang kan begrense
transmisjonsnettstasjonene Vang, Minne og Vardal sin evne til å fungere som gjensidig reserve for hverandre via det underliggende 132 kV-nettet («Mjøsringen»).
Ifølge konsesjonssøknaden har Statnett uttalt at Raskiftet får tillatelse til å knytte seg til 132 kV-nettet forutsatt at det innføres systemvern for produksjonsfrakobling (PFK). Det er skissert en løsning hvor produksjonen fra Raskiftet og Osa vil begrenses dersom ledningen mellom Vang og Heradsbygd faller ut, for å beskytte transmisjonsnettstransformator i Minne. Dersom det konsesjonssøkte alternativet bygges, vil ikke lenger utfall av ledningen mellom Heraldsbygd og Vang gi overlast andre steder i nettet. Dette fjerner også behovet for systemvern som følge av Raskiftet vindkraftverk.
Bedre forsyningssikkerhet
Begrepet «dynamisk stabilitet» handler om nettets evne til å fortsette å levere stabil strømforsyning når det blir utsatt for plutselige påkjenninger, som for eksempel inn- eller utkobling av stor last eller produksjon. Eidsiva Nett AS oppgir at dagens 132 kV-nett ikke kan levere en stabil strømforsyning i alle feilscenario. Dette betyr at enkelte feilhendelser kan føre til utfall av store deler av nettet. Videre oppgir Eidsiva Nett AS at Raskiftet vindkraftverk vil forverre situasjonen og at dette forsterker behovet for å iverksette tiltak som øker den dynamiske stabiliteten. Omsøkt tiltak vil ifølge Eidsiva Nett AS gjenopprette stabiliteten i 132 kV-nettet for alle simulerte hendelser.
Eidsiva Nett AS har gjennom analyser avdekket problemer med å håndtere full import over 132 kV utenlandsforbindelsen fra Charlottenberg i Sverige. Utfall av Statnetts transformatorer eller utfall i regionalnettet kan medføre overbelastning i transmisjonsnettstasjonen Vang, Minne og/eller Vardal.
Omsøkt tiltak vil forsterke nettets evne til å tåle import over utenlandsforbindelsen til Charlottenberg.
Tilrettelegging for ny kraftproduksjon
I tillegg til Raskiftet vindkraftverk som er under bygging, er det gitt konsesjon til flere andre vindkraftverk som vil belaste 132 kV-nettet i området.
Vindkraftverk Status Installert effekt Årlig produksjon
Raskiftet Under bygging 114 MW 336 GWh
Kjølberget Konsesjonsgitt 54 MW 162 GWh
Songkjølen og Engerfjellet
Konsesjonsgitt 100 + 55 MW 390 GWh
Kjølberget vindkraftverk vil tilknyttes 66 kV-nettet mellom Løvbergsmoen og Lutufallet.
Vindkraftverket vil dermed først og fremst belaste 66 kV-nettet, men vil også belaste 132 kV-nettet via en overgangstransformator i Heradsbygd. I forbindelse med konsesjonssaken for Kjølberget vindkraftverk ble det vurdert at på grunn av begrenset kapasitet i 66 kV-nettet, vil det være nødvendig å oppgradere nettet dersom vindkraftverket bygges større enn 40 MW. Det vil da være naturlig å vurdere en overgang til 132 kV. Omsøkt tiltak vil derfor legge til rette for at også Kjølberget vindkraftverk kan realiseres.
I tillegg til Kjølberget, er Songkjølen og Engerfjellet planlagt lenger sør. Songkjølen er planlagt tilknyttet 132 kV-nettet sør i Hedmark, mellom transmisjonsnettstasjonene Minne og Skarnes.
Engerfjellet er planlagt tilknyttet 66 kV-nettet mellom Minne og Nord-Odal. Eidsiva Nett AS oppgir at også dette nettet er planlagt oppgradert til 132 kV på sikt. Dette betyr at både Songkjølen og
Engerfjellet vil belaste 132 kV-nettet ved Minne.
Ombyggingen av strømnettet i Elverumsområdet er ifølge Eidsiva Nett AS en av forutsetningene for de øvrige vindkraftverkene skal kunne tilknyttes nettet. I tillegg vil det være nødvendig å
temperaturoppgradere store deler av Eidsiva Nett sitt 132 kV-nett til å tåle 80 ºC linjetemperatur. Uten disse tiltakene, vil det ifølge Statnett, være nødvendig med en midlertidig avtale som begrenser produksjonen i perioder med begrenset overføringskapasitet i nettet. Dagens regelverk åpner ikke for slike midlertidige avtaler uten at det foreligger konsesjon for de nettinvesteringer som er nødvendig for sikker drift av nettet med full produksjon. Dette betyr i praksis at vindkraftverkene ikke kan tilknyttes nettet før Eidsiva Nett AS har fått konsesjon til omsøkt tiltak.
Tilrettelegging for nytt forbruk i området
Eidsiva Nett AS oppgir i sin konsesjonssøknad at de i dag får mange henvendelser fra aktører som ønsker å vite hva fremtidig nettkapasitet vil være i Elverumsområdet. Det er i hovedsak datasentre og treforedlingsindustri som vurderer å etablere seg her. Omsøkt alternativ vil ifølge Eidsiva Nett AS legge svært godt til rette for nytt forbruk med god forsyningssikkerhet.
NVE mener at det per i dag ikke er noen kapasitetsproblemer i nettet i Elverumsområdet.
Kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland viser eksempelvis at dagens belastning på 66 kV ledningen mellom Vang og Elverum er rundt 30 % i tunglast, og tilsvarende for 132 kV ledningen mellom Vang og Heradsbygd. Samtidig viser Eidsiva Nett AS sine effektprognoser for området en relativt beskjeden forbruksvekst i området frem mot 2036.
På en annen side er kapasiteten på 66 kV ledningen mellom Vang og Elverum kun rundt 55 MW. Til sammenligning kan datasentrene ha et effektbehov fra 15 til 200 MW. NVE er derfor enig i at omsøkt tiltak vil legge til rette for en eventuell etablering av industri i området. Det finnes imidlertid ingen konkrete planer om større forbruksøkninger.
Økende reinvesteringsbehov i 66 kV-nettet og tilrettelegging for et fremtidig 132 kV-nett
Eidsiva Nett AS mener det er et økende behov for reinvestering i 66 kV nettet i Sør-Østerdalen. De opplever en økende feilrate i området og har også flere konkrete driftstekniske utfordringer. Ledningen mellom Rena og Elverum trekkes frem som særlig problematisk, som følge av fellesføring av 66 kV og 22 kV på samme mast. I tillegg er det et ufullstendig bryteranlegg i Løvbergsmoen som
vanskeliggjør feilretting på tilknyttede ledninger. Dette har medført store utfall som kunne ha vært unngått eller sterkt avgrenset ved mer fullstendig bryteranlegg i Løvbergsmoen.
Dagens nett i området er også gammelt og nærmer seg teknisk levetid. 66 kV-ledningen Rena- Løvbergsmoen (som er omsøkt revet) er rundt 60 år og Elverum-Løvbergsmoen rundt 50 år og dette ledningsstrekket er nå omsøkt erstattet av ny 132 kV-ledning. Anleggene nærmer seg sin tekniske alder og NVE mener at det er behov for å skifte ut anleggene i området.
Eidsiva Nett AS oppgir at de ønsker å legge til rette for en fremtidig overgang til 132 kV i hele Elverums- og Trysilområdet. Som beskrevet tidligere er 66 kV-nettet i området aldrende og vil på relativt kort sikt bli skiftet ut. En overgang til 132 kV vil gi økt kapasitet og bedre spenningsforhold i området. Nettet i området har en stor utstrekning og en spennningsoppgradering vil derfor gi betydelig tapsbesparelser ifølge Eidsiva Nett AS.
Ved gjennomføring av omsøkt alternativ vil Løvbergsmoen være tilrettelagt for 132 kV videre østover mot Lutufallet. Eidsiva Nett AS oppgir at de på sikt vurderer å spenningsoppgradere Løvbergsmoen- Lutufallet for å gi en sammenhengende 132 kV forbindelse mellom Vang og Rendalen, via Trysil.
Dette på bakgrunn av økende utfordringer med både kapasitet og spenning i Trysil. Samtidig oppgir Eidsiva Nett at dersom Kjølberget vindkraftverk realiseres, vil dette kunne fremskynde planene om en spenningsoppgradering av Løvbergsmoen-Lutufallet.
NVE mener det er både fremtidsrettet og fornuftig å legge til rette for en overgang til 132 kV mot Lutufallet, slik det den omsøkte ombyggingen vil gjøre. Løvbergsmoen-Lutufallet er allerede 55 år gammel og en reinvestering vil være aktuelt om relativt kort tid. NVE mener det er store fordeler å legge til rette for en overgang til 132 kV, samtidig som kostnadsforskjellen mellom å dimensjonere for 132 kV og 66 kV er liten.
3.1.2 Vurdering av tekniske forhold
NVE mener valgt tverrsnitt gir tilstrekkelig kapasitet og at Eidsiva Nett AS sine forutsetninger for tapsberegninger er fornuftige. NVEs prisbane for kraftpriser angir riktignok en noe høyere kraftpris enn hva Eidsiva Nett AS har antatt i sine tapsberegninger. I tillegg har ikke Eidsiva Nett AS tatt hensyn til at dersom Kjølberget vindkraftverk (opptil 54 MW) realiseres, vil det belaste den nye ledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen. Basert på lastflytanalyser, anslår NVE at dette kan gi en økning på rundt 25 MW på Elverum-Løvbergsmoen. Samlet vil dette kunne bety at et større tverrsnitt enn omsøkt kan være det mest lønnsomme tverrsnittet isolert sett. NVE mener at kostnadsforskjellene uansett er relativt små. I tillegg er det konsesjonssøkte linetverrsnittet et av Eidsiva Nett AS sine standard linetverrsnitt. Dette har en nytteverdi siden Eidsiva Nett AS da kan bruke standard beredskaps- og reservemateriell. Samtidig har tilknyttet 132 kV-nett samme tverrsnitt.
Dette betyr at økt tverrsnitt på Elverum-Løverbergsmoen ikke vil gi en reell kapasitetsøkning i regionalnettet. NVE mener dette forsvarer å velge et linetverrsnitt som gir tilstrekkelig kapasitet, men potensielt ikke er det tapsoptimale.
I det tekniske forprosjektet er den nye luftledningen prosjektert med toppline, men dette er ikke spesifisert i konsesjonssøknaden. Eidsiva Nett AS oppga at dette ikke hadde blitt vurdert eksplisitt.
NVE mener at gjennomgående jord kan være fornuftig og ba derfor om en vurdering av dette.
Bakgrunnen er at planlagte nettinvesteringer i 132 kV-nettet i området vil øke jordfeilstrømmen, og dersom jordfeilstrømmen i et spolejordet nett blir for høy kan det bli problematisk å oppfylle
forskriftskrav. Det kan da bli nødvendig å dele opp nettet eller gå over til lavohmig/direkte jordet nett.
En overgang til lavohmig/direkte jordet nett vil kreve gjennomgående jord, og dermed gi
merkostnader dersom Elverum-Løvbergsmoen bygges uten gjennomgående jord og en overgang er nødvendig. Dette må ses opp mot kostnaden ved å legge til rette for en mulig overgang allerede nå.
Eidsiva Nett AS sin vurdering er at en overgang til lavohmig/direkte jordet nett ikke er aktuelt i deres 132 kV-nett «Østnettet». De har gjennomført beregninger som viser at selv med planlagte og foreslåtte nettinvesteringer i området, vil jordfeilstrømmen være håndterbar og godt innenfor grensene. Det er derfor ikke nødvendig med gjennomgående jord av hensyn til fremtidig systemjording i området.
Basert på Eidsiva Nett AS sine beregninger, mener NVE at denne vurderingen er fornuftig.
3.1.3 Vurdering av økonomi
Eidsiva Nett AS har tatt utgangspunkt i en analyseperiode på 70 år, basert på den tekniske levetiden på luftledninger. NVE mener at en analyseperiode på 70 år kan overestimere nytten av investeringene. I mange tilfeller skiftes luftledninger ut før de har nådd sin tekniske levetid. Dette kan være fordi det er behov for økt kapasitet eller på grunn av høye taps- eller avbruddskostnader. Det kan derfor være
forskjell på den tekniske levetiden og den økonomiske levetiden for en luftledning. Dette skriver også Eidsiva Nett i sin konsesjonssøknad.
I tillegg utgjør tiltak i stasjoner rundt 70 % av investeringskostnaden for omsøkt alternativ. Bryterfelt, kontrollanlegg og andre tiltak i stasjonene har ikke en levetid på 70 år, men nærmere 40 år. NVE har derfor valgt å gjøre en egen samfunnsøkonomisk vurdering basert på en analyseperiode på 40 år, men hvor det beregnes en restverdi for luftledninger og andre komponenter som har lengre levetid enn dette. NVE har brukt en diskonteringsrente på 4 %.
Investeringskostnader
For alternativene med nye 132 kV kraftledninger er det antatt en investeringskostnad på rundt 4 millioner kroner/km basert på erfaringstall fra nylig gjennomførte prosjekter.
Det tekniske forprosjektet utarbeidet av Norconsult viser at dette kostnadsestimatet inkluderer blant annet demontering av eksisterende 66 kV-ledning og påslag for prosjektering og byggherrekostnader.
Montasje og materiellkostnadene utgjør derfor kun 2,5 millioner kroner. Til sammenligning oppgir NVEs egne tall en investeringskostnad på 1,7 millioner kroner/km. Forskjellen i estimerte
investeringskostnader kan forklares med at kraftledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen er kort og vil kreve relativt mange vinkelmaster og forankringsmaster. NVE mener at kostnadsoverslagene er fornuftige og har brukt disse tallene videre i vår vurdering.
Eidsiva Nett AS har i sin samfunnsøkonomiske analyse tatt hensyn til at enkelte av
anleggskomponentene som skal skiftes ut kan gjenbrukes andre steder i nettet. Dette gjelder blant annet 66 kV-apparatanlegget i Elverum og transformatorene i både Elverum og Løvbergsmoen. NVE har brukt Eidsiva Nett AS sine tall på gjenbruksverdi videre og tatt hensyn til restverdien av
luftledninger som bygges ettersom disse har lengre levetid enn analyseperioden på 40 år. NVE har da tatt utgangspunkt i den tekniske levetiden på 70 år og lineær avskrivning for å beregne restverdien.
Drift og vedlikehold.
Eidsiva Nett AS oppgir i konsesjonssøknaden at de ser bort i fra vedlikeholdskostnader for stasjoner ettersom antallet stasjoner er likt for alle alternativ. NVE mener dette er fornuftig. For luftledninger har Eidsiva Nett AS oppgitt detaljerte anslag på forventede årlige vedlikeholdskostnader. Totalt summerer disse seg til 7400 kr/år per km luftledning. Til sammenligning tilsier NVEs egne tall at drift- og vedlikeholdskostnadene er rundt fire til fem ganger høyere. Eidsiva Nett AS har da estimert endringer i drift- og vedlikeholdskostnader basert på endringen i antall km luftledning sammenlignet med dagens nett.
For nullalternativet og omsøkt alternativ gir sanering av 30 km av Rena-Løvbergsmoen en betydelig reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnadene. Rena-Løvbergsmoen saneres også i det vurderte alternativet, men det bygges samtidig en ny 41 km lang kraftledning mellom Elverum og Osmoen.
Dette gir i sum rundt 10 km lengre luftledning, og dermed en økning i drift- og
vedlikeholdskostnadene. I nullalternativet har Eidsiva Nett AS i tillegg estimert et ekstraordinært vedlikehold av Elverum-Løvbergsmoen-Heradsbygd rundt 2025. Dette er vedlikeholdskostnader som blant annet går til å skifte ut en del master på strekningen.
NVE har valgt å bruke Eidsiva Nett AS sitt estimat for drift- og vedlikeholdskostnader videre, selv om disse er noe lave sammenlignet med NVEs egne tall. NVE mener det er Eidsiva Nett AS som har best grunnlag for å estimere drifts- og vedlikeholdskostnader i sitt nettområde.
Tapskostnader
Eidsiva Nett AS har estimert nettapene for alle relevante ledninger ved hjelp av lastflytanalyser. Det er da antatt en driftssituasjon med høy produksjon og lite forbruk for å beregne de maksimale nettapene.
Brukstid for tap er estimert til 2250 timer for Heradsbygd-Osmoen basert på varighetskurver for produksjon i Osa og forventet produksjon fra Raskiftet vindkraftverk. Brukstiden for andre ledninger er skjønnsmessig estimert ut fra denne verdien og ligger mellom 1500-2250 timer. NVE mener antatte brukstider er fornuftige.
NVE har kontrollberegnet endringer i tap for alle alternativer ved bruk av lastflytanalyser. Det er da tatt utgangspunkt i en situasjon med høy produksjon, lavt forbruk og full import (100 MW) fra Charlottenberg i Sverige. Resultatene samsvarer i stor grad med Eidsiva Nett AS sine tall og derfor brukes disse videre.
Både energitapskostnadene og effekttapskostnadene er vurdert for alle alternativ. Effekttapskostnaden er en verdi som gjenspeiler hva det koster samfunnet å bygge ut 1 kW ekstra til å dekke opp for effekttapet på ledningen. Eidsiva Nett AS har lagt til grunn en energitapspris på 26 øre/kWh og en årlig effekttapskostnad på 443 kr/kW. Tall for effekttapskostnaden er hentet fra SINTEFs
Planleggingsbok for kraftnett.
NVE har estimert energitapskostnadene ved hjelp av NVEs prisbaner fra 2016 for kraftprisene frem mot 2030. Det er da tatt utgangspunkt i basisscenarioet og kraftprisene er antatt å flate ut etter 2030.
NVEs kraftpriser ligger i snitt noe over kraftprisen som Eidsiva Nett AS har brukt. Videre har NVE antatt samme årlig effektapskostnad som Eidsiva Nett AS. NVE mener det er stor usikkerhet knyttet til hva som er korrekt nivå for effekttapskostnadene. Estimatet for den årlige effekttapskostnaden er fra 2011 og kan være utdatert. NVE mener allikevel at det er hensiktsmessig å inkludere
effekttapskostnadene når reduserte tapskostnader utgjør en stor andel av nytteverdien for omsøkt tiltak.
Forsyningssikkerhet
Eidsiva Nett AS har ikke tallfestet de forventede avbruddskostnadene for alternativene fordi de mener det er vanskelig å gi korrekte estimat og at avbruddskostnadene er avhengig av hvordan Statnett som systemansvarlig bruker systemvern for å håndtere nettbegrensninger i 132 kV-nettet. NVE har heller ikke forsøkt å tallfeste de forventede avbruddskostnadene, men har gjort en kvalitativ vurdering.
Eidsiva Nett AS mener alle alternativ vil gi forbedret forsyningssikkerhet i området rundt Elverum.
Dette fordi selv i nullalternativet vil investeringer i Løvbergsmoen fjerne T-avgreninger som vil redusere antall og varighet på avbrudd i området.
Omsøkt alternativ vil ifølge Eidsiva Nett AS gi ytterliggere forbedringer i forsyningssikkerheten ved at ny 132 kV Elverum-Løvbergmoen vil gi en 132 kV-ring rundt Elverum. Eidsiva Nett mener dette vil gi både færre planlagte og ikke-planlagte utkoblinger.
Det vurderte alternativet vil gi en 132 kV-ring helt opp til Osmoen. Dette alternativet vil ifølge Eidsiva Nett AS gi N-1 for produksjon fra Osmoen, mens forsyningssikkerheten for forbruk er mer eller mindre uendret.
NVE mener at et enkelt utfall i Eidsiva Nett AS sitt regionalnett i Elverumsområdet i de aller fleste tilfeller ikke vil medføre utkobling av forbruk. NVE mener derfor at dagens forsyningssikkerhet for forbruk i Elverumsområdet i stor grad er tilfredsstillende, men vi er allikevel enig i at det vil være en
fordel å fjerne T-avgreningene i Løvbergsmoen ettersom T-avgreninger kan gjøre det vanskeligere å seksjonere og rette opp feil i nettet.
Alle alternativer som er vurdert i konsesjonssøknaden innebærer at 66 kV-ledningen Rena-
Løvbergsmoen tas ut av drift og rives, med unntak av strekningen Moskog-Søstugrenda. Dette vil gi en noe dårligere forsyningssikkerhet i Renaområdet.
Ifølge kraftsystemutredningen for Hedmark og Oppland fra 2016, er det allerede i dag problemer med reserveforholdene i 66 kV-nettet i området. I tunglast er det kapasitetsproblemer i nettet fra Rendalen som gjør at forsyningen av Rena er delvis avhengig av 66 kV-ledningen Osa-Løpet-Rena. Samtidig er 25 MVA treviklingstrafoen i Osa begrensende for reserveforsyningen av Koppang og Rena dersom Løpet kraftverk er ute av drift eller har redusert produksjon.
Sanering av Rena-Løvbergsmoen vil ikke gjøre denne situasjonen bedre, fordi en av ledningene som forsyner Rena fjernes. Forsyningssikkerheten til Rena vil ifølge Eidsiva da bli noe dårligere, men ikke kritisk. NVE har gjort egne analyser som viser at det er spesielt dersom Løpet kraftverk ikke
produserer og det er høyt strømforbruk i området, at forsyningen til Rena er sårbar. Hvor stor del av året dette gjelder, er vanskelig å anslå. NVEs analyse tar ikke hensyn til at det kan være noe
reservekapasitet i distribusjonsnettet og at det er en god del produksjon i området som i perioder vil kunne bidra med lokal strømproduksjon. NVE mener derfor at forsyningssikkerheten vil være tilfredsstillende størstedelen av året, men at det er økt risiko for utfall som medfører utkobling av forbruk.
Det er da et spørsmål om det kan være fornuftig å beholde Rena-Løvbergsmoen fremfor å rive den. I konsesjonssøknaden står det at denne ledningens nytteverdi ble langt mindre etter at forbindelsen Heradsbygd-Osa ble bygget på 90-tallet. Eidsiva Nett AS oppgir også at denne ledningen er gammel og har en høy feilrate. Dersom Rena-Løvbergsmoen skal beholdes, vil dette kreve
overgangstransformator og endringer i Løvbergsmoen transformatorstasjon. Dette fordi
Løvbergsmoen transformatorstasjon er planlagt oppgradert til 132 kV, mens Rena-Løvbergsmoen kun er dimensjonert for 66 kV. Å beholde Rena-Løvbergsmoen vil derfor komplisere prosjektet og ha en merkostnad.
Eidsiva Nett AS oppgir at de har flere planer om forbedringer av forsyningen til Rena. De oppgir at både forsyningen fra Rendalen og forsyningen fra Osa er planlagt oppgradert på sikt. De eldste delene av kraftledningene fra Rødsmoen til Koppang er allerede oppgradert, mens resten vil bli oppgradert rundt 2024 ifølge kraftsystemutredningen fra 2016. Også kraftledningene mot Løpet og Rena vil oppgraderes på sikt, men tidspunkt for dette er usikkert. Det er i tillegg flere tiltak som kan gjennomføres tidligere. Treviklingstransformatoren i Osa, som i dag kan være begrensende for reserveforsyningen av Koppang og Rena, er vurdert skiftet ut. Det kan også bli aktuelt å sette inn et kondensatorbatteri som et tiltak for å øke overføringskapasiteten fra Rendalen. Begge disse tiltakene kan gjennomføres relativt raskt og enkelt.
Åmot kommune anbefaler at Rena-Løvbergsmoen rives, men ønsker samtidig at forsyningssikkerheten til Åmot kommune ikke forringes. Åmot kommune ser spesielt at eksisterende 66 kV-ledning mellom Osa og Rena vedlikeholdes og tas med i senere ombyggingsvurderinger.
Samlet sett mener NVE at det er fornuftig å rive Rena-Løvbergsmoen, til tross for at dette gir en noe dårligere forsyningssikkerhet til Rena. NVE mener det er bedre og mer fremtidsrettede tiltak som kan gjøres for å gi god forsyningssikkerhet til Rena, fremfor å beholde Rena-Løvbergsmoen. Flere av disse tiltakene er allerede under planlegging av Eidsiva Nett AS. NVE mener derfor at man kan akseptere en noe redusert forsyningssikkerhet for en begrenset periode.
N-1 for eksisterende produksjon
Begrepet «N-1» for produksjon innebærer at kraftsystem kan tåle utfall av en komponent uten at det går ut over produksjonen i et kraftverk. Kun ett av alternativene vil gi N-1 for eksisterende produksjon i området. NVE har ikke forsøkt å tallfeste verdien av dette.
I nullalternativet vil produksjonen i Osa og Raskiftet være tilknyttet nettet via en 132 kV-radial mellom Osmoen og Løvbergsmoen slik som i dag. Som beskrevet tidligere er det først og fremst ved høy produksjon fra Raskiftet vindkraftverk at det kan oppstå problemer ved utfall i dagens nett, men dette kan løses med systemvern i nullalternativet. Systemvernet vil da koble ut produksjon for å unngå overbelastning ved utfall i nettet.
For omsøkt alternativ vil produksjonen i Osa og Raskiftet fortsatt være tilknyttet nettet via en 132 kV- radial mellom Osmoen og Løvbergsmoen, men det vil ikke være behov for systemvern. Sammenlignet med nullalternativet vil omsøkt alternativ dermed gi færre situasjoner hvor produksjonen må
begrenses.
Hovedforskjellen mellom omsøkt alternativ og det vurderte alternativet er at det vurderte alternativet gir N-1 for produksjon. Dette fordi det vurderte alternativet vil gi to 132 kV-ledninger fra Osmoen mot Elverumsområdet. I forprosjektet til konsesjonssøknaden er det grovt estimert at verdien av eventuell innestengt produksjon som følge av feil på Osmoen-Løvbergsmoen, er mindre enn 10 millioner kroner. Dette er ikke gjengitt i konsesjonssøknaden. Til sammenligning er investeringskostnaden for det vurderte alternativet omtrent 100 millioner kroner høyere enn omsøkt alternativ. NVE mener dette viser at N-1 for produksjon alene ikke kan forsvare merkostnaden for det vurderte alternativet. I forprosjektet er det også oppgitt at det historisk sett har vært få utfall av 132 kV-ledningen mellom Osmoen og Heradsbygd. Dette mener NVE forsterker beslutningen om å beholde Osmoen-
Heradsbygd som en radial.
Nytte av eventuell ny produksjon
Eidsiva Nett AS har ikke estimert nytten av eventuell ny produksjon i området, selv om omsøkt alternativ er en av forutsetningene for at ny vindkraft kan tilknyttes nettet. Det er ansett som nødvendig å gjennomføre konsesjonssøkte tiltak uavhengig av eventuell ny produksjon utover Raskiftet vindkraftverk. I NVEs konsesjonsbehandling av Kjølberget, Songkjølen og Engerfjellet vindkraftverk ble alle vurdert til å være konkurransedyktige vindkraftverk i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Det betyr at nullalternativet kan hindre utbygging av samfunnsøkonomisk
lønnsomme vindkraftutbygginger. NVE har ikke tallfestet nytten av en eventuell vindkraftutbygging.
3.1.4 Oppsummering- vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Tabellen nedenfor viser Eidsiva Nett AS og NVEs vurderinger av prissatte konsekvenser for de vurderte alternativene. Eidsiva Nett AS fremkommer i parentes, der de fraviker fra NVEs tall. NVE mener at nullalternativet og det omsøkte alternativet er klart mest lønnsomt for kraftsystemet.
Differansen i de prissatte virkningene mellom disse to alternativene er så liten at det ikke er entydig hvilket som kommer best ut.
Alternativ 0 Omsøkt alternativ
Vurdert alternativ
Prissatte konsekvenser
Tidspunkt for investeringer [år] 2018-2019 og 2025
2018-2020 2018-2020
Netto investeringskostnad [MNOK]
-37 -130 -240
Gjenbruksverdi eksisterende anleggsdeler [MNOK]
0 14 12
Netto investeringskostnad nåverdi [MNOK]
-33 -112 -219
Redusert drift og vedlikehold [MNOK]
79 (98) 107 (124) -36 (-41)
Reduserte tapskostnader [MNOK] 0 45 (51) 116 (131)
Restverdi kraftledninger 0 3 (0) 15 (0)
Sum prissatte konsekvenser 46 (65) 44 (63) -124 (-129)
Relativt alternativ 0 0 -2 (-2) -169 (-195)
Ikke-prissatte konsekvenser
Forsyningssikkerhet Elverumsområdet
+ ++ ++
Forsyningssikkerhet Renaområdet - - -
Nettilgjengelighet for eksisterende produksjon
Uendret + ++
Nytte av eventuell ny produksjon Uendret + +
Legger til rette for økt forbruk i Elverum
Uendret + +
Bedrer den dynamiske stabiliteten Uendret + +
Større fleksibilitet i driften Uendret + +
Sum ikke-prissatte konsekvenser
-/+ + +/++
Det omsøkte alternativet har relativt lave investeringskostnader og gir en betydelig reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnader og tapskostnader. Reduksjon i drift- og vedlikeholdskostnadene kommer som følge av riving av 66 kV-ledningen Rena-Løvbergsmoen, mens reduksjonen i tapskostnader er et resultat av oppgradering til 132 kV i området. Det vurderte alternativet kommer dårlig ut som følge av høye investeringskostnader og økte drift- og vedlikeholdskostnader. Fordelen med det vurderte alternativet er hovedsakelig noe bedre nettilgjengelighet for eksisterende produksjon.
Sammenligningen med Eidsiva Nett AS sine tall, viser at NVE har estimert en noe mindre nytte fra
reduserte drift- og vedlikeholdskostnader. Dette fordi NVE har brukt 40 år analyseperiode fremfor 70 år som i konsesjonssøknaden. Tilsvarende er NVEs estimat for reduserte tapskostnader noe lavere. Til tross for ulik analyseperiode, gir NVEs analyse samme rangering som i konsesjonssøknaden.
De ikke-prissatte konsekvensene viser at omsøkt alternativ har flere nytteverdier som ikke er tallfestet.
En av de viktigste er at omsøkt alternativ legger til rette for ny vindkraftproduksjon i området. Det omsøkte alternativet legger også til rette for økt forbruk i regionen og er dermed en fremtidsrettet løsning. NVE mener summen av de prissatte og ikke-prissatte konsekvensene tydelig viser at omsøkt alternativ er det beste teknisk/økonomiske alternativet.
3.2 Vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
3.2.1 Vurdering av virkinger fra transformatorstasjoner Vang transformatorstasjon
I Vang transformatorstasjon søker Eidsiva Nett AS om å bygge ett nytt 132 kV bryterfelt i
eksisterende stasjon. Det er i dag et ledig felt på stasjonen som kan tas i bruk. Det vil ikke bli noen arealmessig endring av stasjonen og det nye bryterfeltet vil plasseres mellom to eksisterende. NVE mener nytt bryterfelt i Vang transformatorstasjon ikke vil gi noen ulemper.
Elverum transformatorstasjon
I Elverum transformatorstasjon søkes det om å bygge et nytt utendørs koblingsanlegg nord for dagens transformatorbygninger. Det nye anlegget vil ha et arealbehov på 40 x 40 meter. I søknaden er det vurdert at den negative konsekvensen for landskap er liten, fordi området allerede er preget av tekniske inngrep. Et nytt utendørs koblingsanlegg vil gi et tilleggselement til de to
transformatorbyggene som står i dag, men det er lite bebyggelse nær stasjonen og nærmeste bolig ligger på andre siden av jernbanen og riksveg 3. Det nye koblingsanlegget vil være skjermet av vegetasjon og vil derfor ikke bli synlig fra bebyggelse. Virkninger for landskap og bebyggelse er derfor etter NVEs vurdering liten.
Det er ikke funnet spesielle naturverdier i området og utvidelsen antas ikke å gi noen vesentlige negative virkninger for naturmangfoldet. Anlegget planlegges i et område med furuskogmark.
De nye transformatorene som skal erstatte de gamle antas å støye likt eller mindre enn de som står der i dag. Eidsiva Nett AS planlegger å gjenbruke dagens transformatorceller for de nye transformatorene.
Totalt sett vurderer NVE at virkningene av å utvide Elverum transformatorstasjon med et nytt utendørs koblingsanlegg og nye transformatorer ikke vil gi noen vesentlige negative virkninger for miljø,- naturressurser og samfunn.
Løvbergsmoen transformatorstasjon
Utvidelsen av Løvbergsmoen transformatorstasjon innebærer et nytt utendørs koblingsanlegg, som vil beslaglegge cirka 55x100 meter i tillegg til nye transformatorer. I søknaden er det vurdert at
landskapet ikke vil endres som følge av nytt koblingsanlegg. NVE vurderer at det nye anlegget er godt skjult fra bebyggelse og at anlegget ligger godt skjermet i landskapet, som er flatt med furuskog. Det nye anlegget planlegges øst for dagens stasjon. Nærmeste bebyggelse ligger cirka 100 meter sørøst for stasjonen. Det ligger også bebyggelse cirka 200 meter på vestsiden av stasjonen. For bebyggelsen vest og sørøst for stasjonen vil utvidelsen etter NVEs vurdering ikke bli synlig. Den nye anlegget vil være skjermet av vegetasjon og som følge av at dagens stasjonsbygning blir liggende mellom nytt anlegg og bebyggelse på vestsiden. Ifølge søknaden vil ikke støyen øke som følge av nye transformatorer.
Naturtypen ved Løvbergsmoen transformatorstasjon er sandfuruskog. Området er befart og det ble ikke funnet viktige arter, men det er i søknaden påpekt at befaringen var utenfor sesong for markboende sopp og at området kan ha en verdi for slike arter. NVE mener at selv om det er et potensial for funn av slike arter, er inngrepet knyttet til utvidelsen av Løvbergsmoen
transformatorstasjon begrenset og vil ikke gi noen vesentlige negative virkninger.
NVE vurderer at utvidelsen av Løvbergsmoen transformatorstasjon ikke vil gi vesentlige ulemper for miljø,- naturressurser og samfunn.
3.3 Spenningsoppgradering Vang – Elverum
Det går i dag en 66 kV kraftledning mellom Vang og Elverum transformatorstasjoner. Denne ledningen ble bygd i 1995. Master og traverser på denne ledningen er dimensjonert for drift på 132 kV, men lengden på isolatorkjedene er bygget for 66 kV spenning. Den fysiske endringen som følge av spenningsoppgradering innebærer der for en forlengelse av isolatorer fra fire i dag til totalt 8 per kjede. NVE mener denne oppgraderingen ikke vil gi noen negative virkninger i driftsfasen. NVE støtter vurderingene som fremgår av konsesjonssøknaden om at ulempene ved
spenningsoppgraderingen kun vil være knyttet til anleggsfasen.
Eidsiva Nett har også vurdert at det kan være fire spenn hvor avstand mellom bakken og liner må økes for å tilfredsstille forskriftskrav. Dette er basert på en teoretisk vurdering basert på terrengprofiler og området er ikke befart. Det kan være lokale forhold som tilsier at høyden er tilstrekkelig. NVE mener at en masteheving på fire punkter ikke er avgjørende for om det kan gis konsesjon til tiltaket eller ikke og at dette kan avklares i detaljplanleggingen. En eventuell miljø-, transport- og anleggsplan kan følge opp dette videre, ref. kapittel 3.9.1.
3.4 Omlegging øst for Løvbergsmoen transformatorstasjon
Øst for Løvbergsmoen har Eidsiva Nett AS søkt om å bygge om ledningene fra Osa, Trysil inn mot Løvbergsmoen og Heradsbygd. Omleggingen er beskrevet i konsesjonssøknaden og kapittel 1.4. etter NVEs oppfatning vil ikke denne omleggingen medføre noen vesentlige ulemper for allmenne miljø,- naturressurser eller samfunn.
3.5 Riving av 66 kV Rena – Elverum og forholdet til distribusjonsnettet
Riving av ledningen mellom Rena og Moskog vil være positivt for miljø, naturressurser og samfunn.
Ledningen går langs Glomma og det vil være positivt for bebyggelsen og brukerne av området av ledningen fjernes og arealet frigjøres. NVE er enig i Elverum kommune sin vurdering av at å ta i bruk de øverste linene på masten mellom Moskog og Søstugrenda for drift på 22 kV vil gi et bedre
landskapsbilde enn å fjerne topptraversen. Dette er også det Eidsiva har søkt om i tilleggssøknaden av 5. januar. 2018.
For naturmangfold vil rivingen være positiv for en naturtypelokalitet, hvor det kan vokse opp edelløvskog med tilsvarende verdi som tilgrensende skog. For fugl vil det være reduksjon av kollisjonsrisiko som vil være positivt for naturmangfoldet. Dette gjelder både der ledningen fjernes som helhet og der ett linesett fjernes slik at det kun blir liner i et høydenivå.
Flere grunneiere som er berørt av dagens kraftledning mellom Moskog og Søstugrenda har bedt om at ledningen bygges om til jordkabel, i stedet for å ta i bruk 66 kV-linene som henger på samme
masterekke som 22 kV-ledningen. Med bakgrunn i disse ønskene fra grunneierne langs traseen, ba NVE om at Eidsiva vurderte hva det ville koste å bygge 22 kV-ledningen som jordkabel. I sin
tilleggsutredning har Eidsiva Nett AS vurdert denne løsningen og funnet at det vil koste 14,7 millioner kroner å bygge ledningen som jordkabel, inkludert riving av dagens ledning.
Eidsiva Nett AS har vurdert at det må reinvesteres i ledningen om cirka ti år og det er foretatt en forenklet nåverdiberegning som viser at Eidsiva vil spare cirka fem millioner kroner på å utsette investeringen på 14,7 millioner kroner i ti år. Til sammenligning har Eidsiva Nett AS beregnet at det vil koste cirka 1-1,5 millioner kroner å ta i bruk dagens 66 kV-liner for drift på 22 kV, som omsøkt.
Merkostnaden for å bygge om anlegget til jordkabel i dag, sammenlignet med å eventuelt gjøre det om ti år, er mellom 3,5 og 4 millioner kroner.
Eidsiva Nett har i tilleggsutredningen kommentert at NVE ikke kan overstyre en områdekonsesjonærs vurderinger av når et anlegg skal reinvesteres og at en utredning av 22 kV-nettet ikke er relevant for søknaden om anleggskonsesjon. Eidsiva Nett AS har nå søkt om å bygge om strømnettet i
Elverumsområdet, herunder spenningsoppgradering, oppgradering og utvidelse av stasjoner, bygging av nye ledninger og riving av eksisterende. Alle disse tiltakene er konsesjonspliktige etter energiloven, og må vurderes samlet. Videre vil det å ta i bruk en 66 kV-ledning for drift på 22 kV også være konsesjonspliktig da det er linens dimensjonerende spenning som avgjør konsesjonsplikten og ikke driftsspenningen på ledningen til enhver tid. Eidsiva Nett AS sin områdekonsesjon gjelder for spenningsnivå til og med 22 kV. Eidsiva Nett AS har derfor feilaktig kommentert at det er utenfor NVEs kompetanseområde å vurdere disse tiltakene. Tiltaket krever egen anleggskonsesjon og vil være en del av vedtaket etter energiloven, som kan påklages av berørte parter. Videre vil NVE bemerke at områdekonsesjonsordningen ikke gir nettselskaper en fullmakt til utbygging av distribusjonsnettet uten avklaring fra berørte grunneiere, kommuner eller fylke. NVE vil i den sammenheng vise til Eidsiva Nett sin områdekonsesjon av 13. mai 2016, og vilkår nr. 5. i denne som sier at
«Før arbeid med nye anlegg eller ombygging settes i verk skal følgende være gjort:
Kommunen, fylkesmann, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til avgjørelse. NVE kan godta eller nekte bygging av et planlagt anlegg.
Nødvendig grunn og rettigheter til det planlagte anlegg må være ervervet ved minnelig avtale eller ekspropriasjon».
Videre fremgår det av konsesjonens vilkår 2 at «områdekonsesjon skal ved bygging av nye eller fornyelse av eksisterende forbindelser i distribusjonsnettet, benytte jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader».
De berørte parter har henvendt seg til konsesjonsmyndighetene i denne saken for å avklare muligheten for kabling av distribusjonsnettet i området. NVE mener det er riktig å opplyse berørte parter om kostnader knyttet til dette, særlig når Eidsiva Nett ønsker å fortsatt benytte en 66 kV-ledning til bruk i distribusjonsnettet. NVE mener derfor med bakgrunn i ovenstående at det er av relevans å be Eidsiva Nett AS utrede kostnader for bruk av kabel, da dette vil være en forsert reinvestering og direkte relatert til vilkår 2 i Eidsiva Nett AS sin områdekonsesjon.
Rivingen av ledningen mellom Rena og Søstugrenda er en del av konsesjonssøknaden, og NVE har som konsesjonsmyndighet som oppdrag å vurdere den mest samfunnsmessige rasjonelle løsningen. I dette ligger det å belyse alle reelle alternativer, herunder virkninger tiltakene har som helhet for miljø og samfunnsinteresser. Dette er særlig relevant når den foreslåtte endringen av 22 kV-nettet er konsesjonspliktig etter energiloven § 3-1.
Eidsiva Nett AS sin økonomiske vurdering viser en merkostnad på 3,5-4 millioner kroner ved å kable denne ledningen i dag sammenlignet med om det gjøres om ti år. NVE har for øvrig ikke tatt stilling til om denne ledningen eventuelt skal legges som kabel når den skal reinvesteres. NVE anser ikke dette som en moderat merkostnad, slik det fremgår av vilkår i områdekonsesjonen og mener i likhet med Eidsiva Nett AS, at det er mest fornuftig å vurdere en kabelløsning for 22 kV distribusjonsnettet, når den tekniske levetiden for dagens anlegg er utløpt. Dette er anslått å være cirka 10 år. Når anlegget skal reinvesteres, legger NVE til grunn at Eidsiva Nett AS følger de vilkår som fremgår av deres områdekonsesjon.
3.6 Ny ledning Elverum – Løvbergsmoen 3.6.1 Kort beskrivelse av
alternativene
Eidsiva Nett AS har søkt om fire alternative traseer mellom Elverum og Løvbergsmoen
transformatorstasjoner. De fire alternativene er vist i figur 2 og i kartene til høyre. Eidsiva Nett AS har prioritert alternativ 1.0/justert
alternativ 1.0. Dagens dobbelkurs 66 kV-ledning går i trasé 2.0. Denne skal rives når en eventuell ny ledning bygges og settes i drift.
Alternativ 1.0 er det nordligste av de omsøkte alternativene og Eidsiva Nett AS har av bl.a. hensyn til bebyggelse prioritert denne
løsningen. Den 5. januar 2018 valgte Eidsiva Nett AS å tilleggssøke en justering av alternativ 1.0 der den flyttes cirka 50 meter mot nord på nordsiden av Moltebærvegen.
Fra Elverum transformatorstasjon følger alternativ 1.1 alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 frem til
Skoglund. Herfra vinkler traseen sørøstover og ligger nærmere dagens 66 kV-ledning. Alternativ 1.1 er markert med blått i Error!
Reference source not found..
Alternativ 2.0 innebærer å bygge ny ledning i dagens trasé for 66 kV- ledningen mellom Elverum og Løvbergsmoen.
Figur 7- Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 vist med blå strek.
Figur 6 - alternativ 1.1 vist med blå strek
Figur 8 - Alternativ 2.0 vist med blå strek
3.6.2 Virkninger for landskap og synlighet Alternativ 1 og justert alternativ 1.0
Østover fra Elverum transformatorstasjon går det i dag to ledninger, som krysser Glomma. Alternativ 1.0 følger dagens trasé frem til kryssingen av Martensvegen og Strandbygdvegen på østsiden av Glomma. På vestsiden av Glomma går ledningen gjennom skogsområder og ingen boliger vil ha innsyn til ledningen. De nye mastene vil være høyere enn eksisterende tremaster. Dagens
dobbeltkursledning er bygget med tre mastebein. Disse vil erstattes av en enkeltkursledning med to mastebein. Synligheten av ledningen vil derfor etter NVEs vurdering reduseres sammenlignet med i dag. NVE mener også påvirkningen på landskap kan reduseres sammenlignet med i dag, som følge av at bredden på skogryddingsbeltet kan reduseres.
Figur 9 - masteskisse av dagens ledninger til venstre som vil erstattes av en ny ledning, vist til høyre.
Alternativ 1.0 og det justerte alternativ 1.0 vinkles deretter nordøstover og avstanden til den nærmeste bebyggelsen ved Moltevegen/Bjørnebærvegen vil være fra cirka 85 meter. Landskapet i området er flatt, med noe vegetasjon. NVE vurderer at det justerte alternativet 1.0 vil være mindre synlig fra bebyggelsen enn opprinnelig omsøkt på grunn av større avstand. Imidlertid anses ikke dette som en vesentlig forskjell mellom alternativene.
Videre østover mot Løvbergsmoen transformatorstasjon er alternativ 1.0 sentrert mellom bebyggelsen på sørsiden (Stavåssbakken/Stavåssvingen) og gården Skoglund. Ledningen vil krysse vegen inn mot gården Skoglund. Fra bebyggelsen på sørsiden vil ikke ledningen bli synlig på grunn av vegetasjon.
Inn mot Løvbergsmoen transformatorstasjon passerer alternativ 1.0 på sørsiden av flere gårder, men NVE vurderer at avstanden er såpass stor at ledningen ikke vil bli særlig synlig fra disse gårdene på grunn av avstand og skogen som skiller traseen fra bebyggelsen. Nærmeste bebyggelse ligger cirka 200 meter fra ledningstraseen. Flere skogsbilveger og grusveier krysses. Ledningen går langs med disse vegene og vil derfor kunne ses for de som ferdes her. På østsiden av Rv 25 vil ledningen kunne bli synlig fra boligene på nord- og sørsiden av ledningen. For gården på sørsiden av ledningen vil det være større avstand til en eventuell ny ledning sammenlignet med dagens 66 kV-ledning, som skal rives.
Alternativ 1.1
NVE mener alternativ 1.1 er likeverdig med alternativ 1.0 hensyn på virkninger for landskapet og synlighet fra bebyggelse, veger og turstier. Sammenlignet med alternativ 1.0 vil alternativ 1.1 ha større avstand til gårdene som ligger på nordøstsiden (nevnt i avsnittet ovenfor). I konsesjonssøknaden er
alternativ 1.1 prioritert lavere enn alternativ 1.0, blant annet på grunn av at Elverum kommune har regulert inn et boligområde på sørsiden av traseen, i området vest for Løvbergsmoen
transformatorstasjon, sør for dagens ledninger. På sikt vil alternativ 1.1 kunne gi ulemper med hensyn på synlighet fra boligområder, dersom disse etableres.
Alternativ 2.0
Alternativ 2.0 er erstatning av dagens ledningstrase, og ulempene vil bli omtrent som i dag. Ulempene med alternativ 2 etter NVEs oppfatning knyttet til synlighet fra boligområdene, særlig på sørsiden av traseen. Ledningen vil ha en avstand på cirka 20 meter til den nærmeste bebyggelsen på østsiden av Strandbygdvegen. I likhet med alternativ 1.1 vil også alternativ 2.0 kunne gi ulemper med hensyn på synlighet dersom planer om boligområder realiseres.
3.6.3 Virkninger for friluftsliv Alternativ 1 og justert alternativ 1.0
De mest brukte områdene for friluftsliv ligger nord og øst for de omsøkte traseene, med et omfattende turstinett, grusveger og skogsbilveger. Skogsområdene nord for ledningen på østsiden av Glomma er mye brukt av lokalbefolkningen. Disse nærområdene er vurdert i søknaden til å være viktige, med høyeste verdi i områdene øst for Stavåsen.
Strandbygda Idrettslag har sitt skiløypenett i dette området. Området rett nord for bebyggelsen benyttes til friluftsliv av lokalbefolkningen. Dette er i søknaden vurdert til å være et viktig område for friluftsliv, både sommer og vinter. NVE vurderer at det ikke er noen vesentlig forskjell i virkninger for friluftslivet for alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0. Det justerte alternativet har økt avstand til bebyggelsen men begge alternativer berører nærområdene til boligfeltet. Fordelen med det justerte alternativet er økt avstand til en fotballbane på nordsiden av bebyggelsen (40 meter for alternativ 1, mot cirka 100 meter for justert alternativ 1).
Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0 vil berøre viktige friluftsområder rundt Elverum. Kraftledningen vil ikke gi noen begrensninger for utøvelse av friluftsliv. Ulempen vil være redusert opplevelsesverdi.
Strandbygda Idrettslag mener alternativ 1.0 vil være positivt sammenlignet med dagens trasé, fordi dagens doble 66 kV-ledning legger begrensninger for produksjon av kunstsnø til skianlegget.
Alternativ 1.1
Alternativ 1.1 går i likhet med alternativ 1.0 i turområdet nær boligbebyggelsen i Elverum. Traseen krysser også skiløyper og vil gå cirka 50-60 meter nordøst for skihytta til Strandbygda Idrettslag. I likhet med alternativ 1.0, mener NVE at en ny ledning ikke vil gi begrensninger for utøvelsen av friluftsliv, men vil kunne påvirke opplevelsesverdien.
Alternativ 2.0
Alternativ 2.0 ligger nærmere bebyggelsen enn alternativ 1.0 og justert 1.0 og berører derfor turstier i mindre grad. Strandbygda Idrettslag har i uttalelse til konsesjonssøknaden påpekt at dagens
kraftledning (og følgelig alternativ 2.0) gjør at det ikke er mulig å produsere kunstsnø i skianlegget.
Dette vil potensielt kunne være en direkte ulempe for utøvelsen av tilrettelagt friluftsliv. Øvrige ulemper for friluftslivet er etter NVEs oppfatning knyttet til redusert opplevelsesverdi, ved at alternativ 2.0 går gjennom skianlegget og krysser skiløypenettet.
3.6.4 Virkninger for kulturminner og kulturmiljøer Alternativ 1.0 og justert alternativ 1.0
Eidsiva Nett AS har kartlagt kjente kulturminner og kulturmiljøer i området. Alternativ 1.0 og justert alternativ 1 vil ikke berøre automatisk fredete kulturminner direkte. I søknaden er potensialet for funn av nye kulturminner i området vurdert som stort. Konsekvensen for kulturminner er vurdert til ubetydelig - liten negativ. Hedmark fylkeskommune har ikke avgitt uttalelse til søknaden. Eventuelle undersøkelser i henhold til kulturminnelovgivningen må avklares med de.
Alternativ 1.1
Alternativ 1.1 berører ingen kjente automatisk fredete kulturminner, men ifølge konsesjonssøknaden, går den nær en skadet kullgrop som har lav verdi. NVE mener på bakgrunn av dette at alternativ 1.1 gir ubetydelige virkninger for kjente kulturminner og kulturmiljøer. Potensialet for funn vurderes til å være stort.
Alternativ 2.0
Alternativ 2.0 berører ingen automatisk fredete kulturminner og har etter NVEs vurdering ingen virkninger for kulturminner og kulturmiljøer.
3.6.5 Virkninger for naturmangfoldet og forholdet til naturmangfoldloven
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Konsekvenser for naturmangfold ved bygging av kraftledninger av denne størrelsen knytter seg i hovedsak til risiko for fuglekollisjoner og direkte arealbeslag i områder og naturtyper med rik eller viktig vegetasjon. Norsk Rødliste for arter er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Artene deles inn i ulike kategorier ut fra hvor sårbar arten er. Rødlista er primært laget for å hjelpe forvaltningsorganer til å avveie hensyn til biologisk mangfold i Norge.
Rødlista er basert på dagens kunnskap om arter i Norge.
Begrepet «truet art» omfatter kategoriene «kritisk truet», «sterkt truet» og «sårbar» på Norsk rødliste 2015 (kilde: Miljødirektoratet). NVE vurderer først og fremst virkninger for truede arter, selv om Norsk rødliste inneholder flere kategorier for arter med høy risiko for utdøing.
For naturtyper finnes det også en egen forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven som skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor utbredelsesområdet, med artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtypen.
I dette kapitelet vil NVE først vurdere kunnskapsgrunnlaget, hvilke virkninger kraftledningen forventes å ha for naturmangfoldet, og deretter vurdere tiltaket som helhet opp mot
naturmangfoldloven §§ 9-12.
Naturmangfoldloven § 8 - kunnskapsgrunnlaget
Naturmangfoldloven § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risikoen for at
naturmangfoldet blir skadet. Eidsiva Nett AS har vurdert konsekvensene for de omsøkte traseene og stasjonene, selv om saken ikke har vært underlagt plan- og bygningslovens bestemmelser om
meldeplikt. Dette i tillegg til innkomne merknader til søknaden, er benyttet som informasjonsgrunnlag i vurderingene nedenfor.
Elverum sopp og nyttevekstforening mener kunnskapsgrunnlaget om soppforekomstene i området ikke er godt nok. I konsesjonssøknaden er området vurdert til å ha stor verdi, med bakgrunn i forekomstene av sjeldne og rødlisteartede sopparter. Det vises også til en grundig kartlegging av soppforekomstene fra 2012. NVE mener opplysningene i konsesjonssøknaden gir et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag.
Etter vår vurdering er det i hovedsak anleggsarbeid og mastepunkter som eventuelt vil påvirke sopparter direkte. De fysiske inngrepene av ledningen er etter NVEs vurdering begrenset og vil derfor ikke gi noen store negative virkninger for enkeltarter av sopp. Anleggsarbeidene er også begrenset til en kort periode og NVE kan sette vilkår om utarbeidelse av en plan for hvordan anleggsarbeidet skal utføres (miljø,- transport og anleggsplan) for å redusere ulempene for miljø.
NVE vurderer at tilgjengelig informasjon om virkningene av de konsesjonssøkte anleggene sikrer et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag ut fra sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, og at dette er i samsvar med kravene i naturmangfoldloven § 8.
