Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B | Post: 7491 Trondheim | Telefon: 73 59 63 00 | E-post: kontakt@samfunn.ntnu.no | Web: samforsk.no

Disposisjon

• Bakgrunn for «Boligen som

integreringsarena for flyktninger»

• Boligen og nærmiljøets rolle for trivsel og integrering, eksemplet «Stolt

beboer» (forløper til dette prosjektet)

• Bosetting: Politikk og strategier

• Eksempler på modeller & praksis i

kommuner (kommunal – privat - eie)

Bakgrunnen for prosjektet

Boligen som integreringsarena

• Frustrasjon på grunn av lav gjennomstrømming &

ventelister & ad hoc

• Kommunen ønsket mer helhetlig og systematisk bosetting av flyktninger

• Ønsket ikke finne opp kruttet, men lære av andres erfaringer

• Mål om å finne egne

løsninger - tilpasset den

lokale konteksten

Tidligere prosjekter i kommunen hadde vist:

• Lite helhet og planmessighet

• En del «ad hoc»-løsninger

• Manglende prioritering /tid til samarbeid på tvers

• Manglende strukturer for samarbeid med private utleiere

• Arbeid med boligkarrierer ikke satt i system

• Eksisterte negative/stereotype holdninger i kommunen overfor vanskeligstilte på

boligmarkedet (deriblant flyktninger)

Hva vi gjorde (metoder, kilder, resultat)

• Bygde på erfaringer fra tidligere samarbeid mellom forskere og kommunen

• Startet der kommunen var

• Studerte rapporter og annen forskning

• Kartla andre kommuners erfaringer (blant annet gjennom intervjuer)

• La fram ulike modeller i arbeidsverksted

• Diskuterte og evaluerte i tett samarbeid med kommunen

• Sluttrapport brukt som grunnlag for videre

arbeid knyttet til bosetting og en helhetlig

boligsosial praksis

Kort om Kristiansund

• Kommune i Møre og Romsdal i Midt-Norge

• 24 000 innbyggere

• 11 % innvandrere og norskfødte

• 50-70 flyktninger bosettes årlig

• 680 kommunale utleieboliger totalt

• 340 ordinære utleieboliger

• 141 av utleieboligene er bebodd av flyktninger

• 69 av utleieboligene er bebodd

Stolt beboer

• Fulgte prosesser rundt oppgradering av et

kommunalt boligområde

• Vårt fokus på

beboermedvirkning

Tollåsenga

• Flott område

• Etterkrigsarkitektur

• Svært nedslitt

• Kaltes «ghettoen» på

folkemunne

Møtet med Tollåsenga og Tempokjelleren

Positiv omtale i media:

Viktig for nærmiljøet

Hva mente beboerne i Tollåsenga?

• Problemer med manglende trygghet

• Fysiske forhold

• Rusatferd/uforutsigbarhet/bråk

• Samtidig uttrykte de trivsel i leiligheter og bomiljø

• Bråk og politi i området kraftig redusert

• Treffsted og beboermedvirkning en viktig årsak

• Nøkterne boligdrømmer

Ulike perspektiv

Nå er det mer samhold, mindre slåssing, færre overdoser og folk har et sted å gå.

Det er mange narkomane

her, barna leker ute og de

minste kan gå bort til dem

og sånt.

Hele konseptet med kommunale boliger er jo sånn at det er

spesielle behov som gjør at en får flytte inn her. Det å tenke at det skal bli full harmoni og rusfritt for barnefamilier, er ikke realistisk det heller, for hvor skal dem gjøre av oss, vi forsvinner jo ikke.

Beboer i Tollåsenga

Viktige spørsmål om Tollåsenga:

• Konsentrasjon av utfordringer og trivsel i Tempokjelleren

• Ghetto?

• «Flyktninger og familier bør ikke bo i Tollåsenga» - hvorfor ikke?

• Plan eller ad hoc?

• Kommunale leieboere - for alltid?

Nasjonale føringer og ønsket praksis

• Nasjonal strategi «Bolig for velferd»

• Å stimulere til nytenkning og sosial innovasjon når det gjelder bl.a.:

• Vanskeligstilte på boligmarkedet

• Barnefamilier i kommunale boliger (stor andel flykninger)

• Bosetting av flyktninger har gått for sakte

• Økt fokus på private initiativ (selvbosetting)

• Økt bruk av private utleiemarkedet

• Fokus på eierlinje for økt normalisering

«Å bosette» eller «selvbosetting»

• Sverige stor grad av selvbosetting

• Norge fra kontrollert bosetting til mer «slakk»?

• Mål om normalisering

• Initiativet flyttes fra kommunen til beboer

• Fra passive til aktive flyktninger

• Ønske om å forkorte ventetid i mottak

• Drar nytte av allerede etablerte nettverk

• Mindre trykk på kommunale boliger

• Kritiske røster: Ghettoetablering, hyppige flyttinger og merarbeid for kommunene

• Derfor: Ønsker en kontrollert selvbosetting (avtalt

• Målet om normalisering innebærer at flest mulig skal bo i mest mulig vanlige boliger i

ordinære bomiljøer og ha muligheten til å leve selvstendige og aktive liv.

Fra boligstrategien «Bolig for velferd».

• Vi ser at spredning er bra. Vi ønsker å bosette i alle områder i byen. Det bidrar til en god

integrering.

Ulike modeller

• Kommunale boliger (eid av kommunen)

• Borettslagsleiligheter (spredt eller samlet)

• Boligkompleks

• Enkeltstående boliger/ andre typer leiligheter

• Privat leie (via kommunen)

• Leie betales via kommunen

• Leie betales direkte til utleier

• Fra leie til eie (kjøp)

• Selvbosetting som bosettingsstrategi

Privat leie

• I: Kommunen leier fra private og framleier

• II: Kommunen som tilrettelegger,

videreformidler og bindeledd

• Private utleiere: God

oppfølging viktigere enn høy leieinntekt

HEI!

XXX kommune har politisk vedtak om å bosette flyktninger. Kommunen ønsker å hjelpe flere til å bosette seg i det private boligmarkedet. Det er derfor etablert et prosjekt som bistår flyktninger til å

skaffe privat utleiebolig. Flyktninger behersker godt engelsk. XXX kommune yter sikkerhet i form av kontant

depositum og bistår ved

kontraktsinngåelse. Vi kan også kontaktes og bistå i etterkant av

innflytting. Vi håper på positivt svar, og

kommer gjerne på visning.

Fra leie til eie

• «Sats på at flyktningene skal kjøpe boligen de får fra kommunen!»

• Krever kunnskap om virkemiddelbruk

• Råd, veiledning og tett oppfølging - særlig når man skal ut i det privat markedet

• Som regel at man kan kjøpe til takst/forkjøpsretten trenger ikke prøves i borettslag

• «Leie-før-eie» (nasjonalt utviklingsprosjekt)

• Kombinerer leie og eie

• Legger til rette for framtidig eierskap

• Leier har opsjon på å kjøpe boligen i år 5 for prisen

boligen kostet i år 0

Kommunale boliger: Fra «det mest

vanlige» til en av flere mulige løsninger

• Primært en midlertidig løsning

• Viktig med fokus på boligkarrierer

• Samtidig kan kommunale boliger representere eneste mulighet og stabilitet for noen

• Derfor er kommunale boliger av god

standard av stor betydning

Barne- og familieperspektiv:

Mye taler for en forsterket innsats for

kommunale utleieboliger, og for utvikling av kommunale boligstrategier som tar høyde for at barnefamilier blir boende i disse

boligene gjennom store deler barnas oppvekst.

Denne vurderingen må også ta opp i seg

spørsmålet om plassering av kommunale

boliger og nærmiljøfaktorer.

Hva skal til for at boligen kan bli en god integreringsarena?

• Integrering avhenger av og angår «alle»

• Gode boliger, verdige boforhold & godt naboskap

• Ansatte med spisskompetanse på private utleiere, nærmiljø, barn og oppvekst

• Skape arenaer for å kunne møtes

• Gode og stabile oppvekstkår for barna

• Planlegge for at boligløsningen også skal

fungere på lang sikt

Anbefalinger

Arbeid og bolig må sees i sammenheng

Boligskole som en del av Introduksjonsprogrammet

Planmessig bosetting med fokus på individuelle forskjeller og livsløpsperspektiv

Kommunale boliger med god kvalitet Spredt bosetting, men ikke for enhver pris

Private boliger som viktig supplement

Se på mulige boligkarrierer (leie/eie) fra første dag Kommunal leiebolig som springbrett til eierbolig

Legge til rette for gode bomiljø

Sikre gode og stabile oppvekstkår for barna Helhetlig bolig-, barne- og livsløpsperspektiv

• Barne- og familieperspektiv i boligtjenestene

•