Bruk av tvang etter HOL 10-2

Bruk av tvang etter HOL 10-2

helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om-tvangstiltak-overfor- personer-medhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-om- tvangstiltak-overfor-personer-med-rusmiddelproblemer-

rusmiddelproblemer https://

Våre erfaringer

• Et haste vedtak ( Veileder 5.5 ) på grunn av at det ikke var tid å avvente vanlig saksgang

• Hjemmel som tillater å forskuttere fylkesnemndas vedtak ( enkelt vedtak)

• Innholdet i vedtaket skal være kortfattet ,med kort historikk og beskrivelse av aktuell situasjon

• Gjennomføres så snart det er truffet

• Må godkjennes foreløpig av fylkesnemnda snarest mulig etter at det er vedtatt ,og hvis mulig innen 48 timer.

Dette gjorde vi ( s.68 i veilederen)

• Sendte kopi av vedtak til Fylkesnemnda i Troms for foreløpig godkjenning ( bare vedtaket ,ikke dokumentasjon)

• Saksbehandler må være tilgjengelig for nemndleder inn til

godkjenning er gitt dersom det er behov for nærmere opplysninger

• Kopi til privat parts advokat om man vet hvem dette er

• Tidsfrist på to uker ,ellers faller hastevedtaket bort

• Bruk av advokat må avklares med rådmann

• Organiserte behandlingsplass i samarbeid med spesialisthelsetjenesten

• Allierte oss med politiet, men ba de vente i bilen

• To fra vår tjeneste gikk inn ,og informerte at det var bestemt av det skulle brukes tvang etter HOL 10-2

• Informerte om at vi kunne følge til institusjon med rutefly, alternativ ville det vært med politifølge i bil

• Informert også om pasientens rettigheter

• Vi opplevde det som riktig at vi som kjente pasienten tok kontakt, og at politiet var i bakgrunnen.

• Vi hadde også sørget for at det var tilgjengelig mat og drikke i ventetiden før vi reiste

• Bestilte transport i forkant

Den andre saken

• Ordinær sak

• Kommunens advokat utformet begjæringen til Fylkesnemnda

• Saken skal berammes snarest ,og om mulig innen to uker

• Dersom vedtaket ikke er iverksatt innen fristen ,faller vedtaket bort og kommune må fremme ny sak

Hva vi gjorde i praksis:

• Forsøkte å motivere til frivillig innleggelse gjentatte ganger

• Informerte at vi satt i gang prosessen med et tvangsvedtak

• Informerte om beslutningen

• Politi transport ble nødvendig til behandlings institusjon

Felles for begge sakene

• Sakene startet med skriftlig bekymringsmelding fra pårørende

• Begge oppfylte vilkårene i 4.3.3 i veilederen (side 48)

• Brukermedvirkning var ivaretatt

• Samarbeid med rus og psykiatritjenesten , fastlege og kommunens advokat i forberedelse av saken

• Samarbeid med politi i forbindelse med transport

Hva hjalp veilederen oss med?

• Det meste man trenger å vite for å gjennomføre en slik sak står godt beskrevet i veilederen

• Veilederen har et godt vedlegg der den beskriver rutinebehandling på saksbehandling i kommunen (vedlegg 9)

• Gode vedlegg i forhold til innhenting av opplysninger både med og uten samtykke

• Veilederen er oversiktlig ,og jeg synes den har vært et veldig godt hjelpemiddel

Hva er utfordringen med veilederen?

• Veilederen skriver at ruskonsulent gjerne er saksbehandler for tiltak og tjenester i kommunen, herunder saksbehandler i tvangssaker.

(s.18)

• Små kommuner har sjeldent ruskonsulent som bare driver saksbehandlende jobber ,de jobber også klinisk.

• Ruskonsulent har da både en forvaltningsmessig ,og profesjonsbasert taushetsplikt.

• Som saksbehandler har du en forvaltningsmessig taushetsplikt ,men som kliniker er det den profesjonsbaserte som er av betydning.

Utfordringer videre…

• Ingen av disse er absolutte, men dette er komplisert (Veilederen s.25)

• I en begge sakene fikk saksbehandler utlevert journalopplysninger for å forberede saken ( Forvalting)

• Med hjemmel i forvaltningsloven 13.b nr.2 kan opplysningene formidles til Fylkesnemnda

• Fastlege nektet i den ene saken å vitne i Tingretten med på grunn av profesjonsbaserte taushetsplikten.

• Spesialisthelsetjenesten utleverte ikke journal opplysninger av samme årsak

Enda flere utfordringer …

• Helsepersonell må selv vurder om det er opplysningsrett i den enkelt situasjon, hensynet som taler for å tilsidesette taushetsplikten må

veie vesentlig tyngre enn hensynet som taler for å bevare taushetsplikten.

• Helsepersonell loven §23 sier noe om begrensninger i taushetsplikten å den brukes i veilederen for å innhente journal opplysning

• Taushetsplikt gjelder også til de pårørende som har levert

bekymringsmelding ( s.62 står det at kommunen må avklare hvem som ev. informerer pårørende om vedtaket)

Hvordan ble det i praksis ?

• I den første saken i Fylkesnemnda måtte det avklares om

saksbehandler fra kommunen var bundet av profesjonsbasert taushetsplikt, hadde jeg hatt en relasjon til pasienten som

helsepersonell.

• I denne situasjonen var det ruskonsulent som hadde hatt en rolle som helsepersonell slik at mente nemnda at jeg kunne være

saksbehandler og fritas for den forvaltningsmessige taushetsplikten.(kunne bruke jorunalopplysninger9

• Lærdom: Saksbehandler kan ikke være den som har fulgt pasienten opp, kan dette bli et problem for små kommuner?

…..enda flere utfordringer

• Veilederen anbefaler bistandsteam, det har vi ikke

• Veilederen anbefaler å være to som jobber med disse sakene , er det like enkelt bestandig ?

• Pasientene blir sendt til UNN eller Nordlandssykehuset dersom det blir bestemt at de skal innlegges

• Vi opplevde at spesialisthelsetjenesten kjente lite til veielderen, og til bakgrunnen for at det var fattet vedtak

Kommunen ble «svarte Per»

• Spesialisthelsetjenesten mente siden kommunen hadde bestemt bruk av tvang så måtte vi ta ansvar for at pasienten skulle komme seg til

Tingretten.

• De ville ikke bestille drosje, de ville ikke følge pasienten

• Resultat : Politiet måtte hente pasienten på klinikken for å transporter til og fra Tingretten. Klinikken mente det var ikke faglig forsvarlig å

sende pasienten alene med drosje.

• Dersom pasienten rømmer skal kommunen varsles snarets av spesialist helsetjenesten i følge veilederen s.83

• Utfordringer å sitte i Lakselv å «fjernstyre» praktiske løsninger

• Samarbeidet ble en utfordring i det ene tilfellet. Veilederen sier at når pasienten ønsker det skal institusjonen og kommunen samarbeide.

• Kommune skal alltid varsles ved utskrivelse ,vi ble ikke varslet i forbindelse med den ene saken.

• Kommunen har i følge veilederen ansvaret for utgiftene forbundet med tvangssaken og iverksettelse av vedtaket. (s.64)

• Vi trodde derfor at vi måtte dekke utgiftene til politiet. Politiet var tydelig på at dette måtte vi , og det var uproblematisk å få bistand når vi tok

regninga

• Politibistand i tvangssaker vurderes som en ordinær politioppgave og politiet dekker egne utgifter står det på s.31 i veileideren.

• Dersom politiet eks, knuser en dør i forbindelse med oppdraget skal den som har anmodet politiet om helsehjelp dekke disse utgiftene.

• Etter §10-2 kan pasienten holdes tilbake på institusjon opptil 3

måneder. Vi erfarte at det ble bestemt at pasienten måtte være på tvang i 3 måneder.

• I den ene saken insisterte pasienten på at saken skulle opp i Indre Finnmark Tingrett ,og at vedkommende da skulle ha polititransport fra Narvik til Tana

• Vår advokat fikk medhold i å flytte Indre Finnmark Tingrett til Harstad

Hva savner vi:

• Mer kunnskap om HOL kapittel 10 hos spesialisthelsetjenesten og politi

• Samarbeid gjennom hele prosessen

• Interne rutiner som supplerer veilederen i kommune OG …………

• BISTANDSTEAM

Til slutt…

• Mange utfordringer, vi har lært mye

• Lærdom som har kostet kommunen mye penger og ressurser

• Etiske dilemma at det kan hende det er pårørende med mye ressurser som vinner frem i slike saker

• Vil jeg « se gjennom fingrene » når jeg vet hva dette koster

kommunen( mitt budsjett ) dersom det ikke kommer en skriftlig bekymringsmelding ( men jeg er bekymret)