LEGEVAKTORGANISERING I NORGE
RAPPORT FRA NASJONALT LEGEVAKTREGISTER 2007
Sammendrag
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin skal etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet. I 2005 startet arbeidet med å lage en systematisk oversikt over landets legevakter og legevaktsentraler med opplysninger om organising, bemanning og utstyr. Et nasjonalt
legevaktregister kan gi grunnlag for offentlig statistikk og rapportering, og være utgangspunkt for forskning. Første rapport fra registeret kom i 2006. Den nye rapporten inneholder
oppdaterte og nye data innhentet ved hjelp av spørreskjema i 2007 fra alle de 431 kommunene i Norge.
Vi har kartlagt legevaktsentralens organisering, bemanning, aktivitet og dokumentasjon, samt forhold ved den stasjonære legevakten som bruk av transportmidler, tilgjengelighet og utstyr.
I rapporten kommenteres også endringer i resultater fra 2006 til 2007.
Sentrale funn:
• Mindre enn halvparten av kommunene (49 %) rapporterte antall henvendelser til legevaktsentralen
• Legevaktsentralen ble betjent av annet personell enn sykepleier i omtrent en tredjedel av kommunene, med en økning fra 24 % av kommunene i 2006 til 32 % i 2007 Interkommunal legevaktordning i en eller annen form ble brukt av flere kommuner enn før, med en økning fra 69 % av kommunene i 2006 til 74 % i 2007
Helseradio ble aldri brukt i 15 % av kommunene
To tredjedeler (65 %) av kommunene rapporterte at de hadde en plan for opplæring av leger
Epikrise til fastlegen skrives av de fleste legevaktene (88 %)
Brukerundersøkelser har kun vært utført i en liten andel (16 %) av kommunene Prosjektledere er professor Steinar Hunskår ([email protected]) og forsker Tone Morken ([email protected])
Bergen, januar 2008
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.0 Bakgrunn for det nasjonale legevaktregisteret ... 3
2.0 Materiale og metode... 3
3.0 Resultater (del 1 i skjemaet)... 4
3.1 Plassering av legevaktsentralen (LVS) ... 4
3.2 Bemanning på legevaktsentralen (LVS) ... 5
3.3 Telefonhenvendelser, sykebesøk og konsultasjoner ... 5
3.4 Dokumentasjon av henvendelser til legevaktsentralen (LVS) ... 7
3.5 Ambulanser og kjøretider... 9
3.6 Interkommunale legevaktordninger ... 11
3.7 Kommunale legevaktordninger ... 11
3.8 Deltaking av leger ... 12
3.9 Legevakten og legevaktlokalet (del 2 i skjemaet)... 12
4.0 Oppsummering ... 15
5.0 Definisjoner... 16
6.0 Vedlegg ... 17
1.0 Bakgrunn for det nasjonale legevaktregisteret
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) startet opp 1. august 2005. En av Nklm sine hovedoppgaver er å etablere og kvalitetssikre registre innen fagfeltet. Et nasjonalt legevaktregister skal blant annet gi grunnlag for offentlig statistikk og rapportering, men også gi Nklm innsyn i legevaktorganiseringen i landet, samt gi et kontaktadresseregister.
Første rapport fra registeret kom i 2006 (1). I tillegg er det publisert flere vitenskapelige artikler basert på registeret (2;3) Prosjektet skjer i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom). Arbeidet med første oppdatering av registeret startet i januar 2007. Datainnsamlingen forgikk i perioden april 2007 til oktober 2007. Prosjektledere er Steinar Hunskår og Tone Morken. Prosjektmedarbeidere i 2007 har vært Jesper Blinkenberg, Elisabeth Holm Hansen, Signe Tønsaker og Erik Zakariassen.
2.0 Materiale og metode
Prosjektgruppa reviderte spørreskjemaet som var brukt i første undersøkelse. Noen spørsmål fra første skjemaet ble ekskludert og nye spørsmål ble inkludert. De fleste spørsmålene er imidlertid identiske i de to skjemaene. Spørreskjemaet er tosidig. Del 1 omhandler
legevaktsentralens organisering, bemanning, aktivitet, dokumentasjon og type
legevaktordning. Del 2 omhandler kommunene alene og inneholder spørsmål knyttet til den stasjonære legevakten med blant annet bruk av transportmidler, tilgjengelighet og utstyr. I 2006 skulle denne delen kun besvares av vertskommunen, det vil si den kommunen som har legevaktlokale for en interkommunal ordning eller er en kommunal legevakt hele døgnet, alle ukens dager. I 2007 skulle del 2 i tillegg besvares av de kommunene som har legevaktlokalet (utenom dagtid på hverdager) plassert i sin kommune ”av og til”, for eksempel når
kommunenes egen lege har vakt. Dette var en vesentlig endring fra 2006 og innebar en forventning om at en større andel av kommunene ville svare på del 2 i skjemaet i 2007.
Svarene fra del 2 i spørreskjemaet vil dermed ikke være helt sammenlignbare mellom de to undersøkelsene.
Spørreskjemaet ble sendt ut i papirform til alle landets kommuner ved ansvarlig for
legevakten eller kontaktperson for legevakten. Navn på kontaktpersonene var basert på data fra spørreundersøkelsen i 2006. Alle 431 kommuner i Norge fikk tilsendt skjema, og vi oppnådde 100 % svar i oktober 2007, etter flere purringer. Første purring ble gjort ved
utsendelse av brev til de kommunene som ikke hadde svart. Andre purring ble gjort via e-post til aktuelle kontaktpersoner i kommunen. De kommunene som fortsatt ikke svarte, ble
kontaktet pr telefon fra prosjektmedarbeidere ved Nklm.
Variablene ble lagt inn i statistikkprogrammet SPSS versjon 14.0 og dataene ble sjekket og kontrollert av to personer etter inntasting. Svar på viktige variabler som manglet, ble fylt ut ved at medarbeidere ved Nklm ringte den aktuelle kommune eller leder for
legevaktordningen. Det ble gjort deskriptive analyser.
3.0 Resultater (del 1 i skjemaet)
I 2007 var det 431 kommuner i Norge fordelt på 20 Akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK).
Kommentar:
Antallet kommuner i Norge i 2006 var 433. I 2007 var antallet altså redusert med to
kommuner. Antallet AMK-sentraler var 24 i 2006, altså var det 4 færre AMK-sentraler i 2007.
3.1 Plassering av legevaktsentralen (LVS)
Tabell 1. Kommuners plassering av legevaktsentralen etter tid på døgnet og ukedag (prosent) AMK Legevaktlokale Legekontor Sykehjem Andre*
% % % % % Mandag-fredag
Dag (n= 414) 9 24 54 4 9 Kveld (n= 427) 22 48 10 9 12 Natt (n= 426) 24 49 6 9 13
Lørdag-søndag
Kveld (n= 428) 22 49 8 9 13 Dag (n= 427) 22 49 7 9 13
Natt (n= 427) 23 49 6 9 13
* Private tjenester / sykehusavdelinger
Tabell 1 viser plassering av legevaktsentralen i de ulike kommunene, avhengig av tid på døgnet. Vel 50 % av kommunene hadde legevaktsentralen plassert på legekontor på dagtid hverdager. I underkant av 50 % av kommunene hadde legevaktsentralen plassert i
legevaktlokalet alle ukens dager hele døgnet unntatt dagtid hverdager. Ni prosent av
kommunene hadde legevakttelefonen plassert på sykehjem kveld og natt gjennom hele uken samt hele helgen. Kun 4 % av kommunene svarte at sykehjemmet også hadde
legevaktsentralen på dagtid mandag til fredag. I alt 22 % av kommunene hadde telefonen plassert på AMK-sentral kveld, mens dette gjaldt for 24 % av kommunene på natt i uka og 23
% i helg.
Kommentar:
Kommunenes plassering av legevaktsentralen i ulike typer lokale var stort sett lik i 2006 og 2007.
3.2 Bemanning på legevaktsentralen (LVS)
I alt 126 (32 %) av 389 kommuner svarte at de hadde annet hjelpepersonell enn sykepleier til å betjene LVS. Noen kommuner rapporterte at de brukte flere ulike yrkesgrupper. De største gruppene av annet personell som ble registrert var helsesekretær (44 kommuner), hjelpepleier (38 kommuner) og ambulansepersonell (27 kommuner).
Kommentar:
I 2006 svarte 24 % av kommunene at de hadde annet hjelpepersonell enn sykepleier, mens tilsvarende tall i 2007 var 32 %. Det ser altså ut til at var flere kommuner som brukte annet personell enn sykepleier til å betjene LVS i 2007 enn i 2006.
3.3 Telefonhenvendelser, sykebesøk og konsultasjoner
3.3.1. Antall telefonhenvendelser
27
35
18
9
6 5 7
0 5 10 15 20 25 30 35 40
25-1999 2000-
5999 6000-
9999 10000-
19999 20000-
29999 30000-
39999 >40000 Antall telefonhenvendelser pr år
Prosent av kommunene
Figur 1. Andel kommuner i prosent fordelt på ulike kategorier etter antall telefonhenvendelser i året (n= 211)
Henvendelser til legevaktsentralen
Antall telefonhenvendelser til legevaktsentralen ble rapportert fra 211 (49 %) av de 431 kommunene. Blant de som svarte varierte antall henvendelser pr år fra 25 til 93000. Godt over halvparten (62 %) av de aktuelle kommunene hadde mindre enn 6000 telefonhenvendelser i året, altså et gjennomsnitt på mindre enn 16 henvendelser pr døgn.
Henvendelser til legevakten
De 307 kommunene som hadde legevaktlokalet plassert i sin kommune ”alltid” eller ”av og til”, ble bedt om å rapportere samlet antall henvendelser til legevakten i året samt
konsultasjoner og sykebesøk. Av de aktuelle kommunene var det 166 kommuner (54 %) som rapporterte tall på dette.
Kommentar:
Det var noen flere kommuner som oppga antall telefonhenvendelser til legevaktsentralen i 2007 (49 %) enn i 2006 (47 %). Likevel er andelen lav, ettersom under halvparten av kommunene ga en slik oversikt. Det er i tillegg varierende nøyaktighet på oppgitt antall telefonhenvendelser hos de som svarte, ettersom tallene ikke alltid er basert på skriftlige dokumenter, men heller på overslag etter samtale med representant fra kommunen.
3.3.2. Antall sykebesøk
18
41
21
12
8
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
0-99 100-299 300-499 500-999 > 1000 Antall sykebesøk pr år
Prosentandel av kommunene
Figur 2. Andel kommuner i prosent fordelt på ulike kategorier etter antall sykebesøk i året (n = 170)
I alt 170 (55 %) av de 307 kommunene som ”alltid” eller ”av og til” har legevaktlokalet plassert i egen kommune, besvarte spørsmålet om antall sykebesøk pr år. Antall sykebesøk pr.
år varierte fra 0 (4 kommuner) til 19 318. Av de 307 kommunene som svarte, hadde 59 % færre enn 300 sykebesøk pr år. Nesten hver femte kommune hadde færre enn 100 sykebesøk pr år.
Kommentar:
Antall kommuner som svarte på antall sykebesøk var noe høyere i 2007 (n=170) enn i 2006 (n=151). Det noe høyere tallet avspeiler sannsynligvis at det i 2007 var flere kommuner som ble bedt om å svare på den delen av skjemaet som inkluderer dette spørsmålet (del 2).
3.3.3. Antall konsultasjoner
23
31
16
10 12
7
0 5 10 15 20 25 30 35
99-999 1000-
2999 3000-
5999 6000-
9999 10000-
19999 > 20000 Antall konsultasjoner pr år
Prosentandel av kommunene
Figur 3. Andel kommuner i prosent fordelt på ulike kategorier etter antall konsultasjoner i året (n = 170)
Antall konsultasjoner pr år i den enkelte kommune varierte fra 40 til 115 797. Vel halvparten av de 170 kommunene som svarte på spørsmålet, hadde mindre enn 3000 konsultasjoner i året.
Kommentar:
Antall konsultasjoner i året i de ulike kommunene synes å være uendret fra 2006 til 2007.
3.4 Dokumentasjon av henvendelser til legevaktsentralen (LVS)
3.4.1 Hvor dokumenteres henvendelsene til LVS
Figur 4. Prosentandel kommuner som dokumenterer henvendelser til legevaktsentralen i ett eller flere ulike systemer (n = 380).
32
68
19
35
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Papir Legejournalsystem Amis Lydlogg
Prosent
I alt 258 (68 %) av de 380 kommunene som besvarte spørsmålet om dokumentasjon, svarte at de dokumenterer henvendelsene til legevaktsentralen i et legejournalsystem, 122 (32 %) dokumenterer på papir, og noen dokumenterer begge steder (figur 4). I alt 132 kommuner (35%) rapporterte at de har lydlogg for pasientsamtalene. I 71 kommuner (19 %) benyttes eget elektronisk sykepleier-dokumentasjonssystem (det akuttmedisinske støttesystemet AMIS eller lignende).
Kommentar:
Andelen kommuner som rapporterte at de benytter papirskjema, gikk ned fra 40 % i 2006 til 32 % i 2007. For øvrig var det ubetydelige endringer i hvordan henvendelsene til
legevaktsentralen ble dokumentert i 2007 sammenlignet med 2006.
3.4.2 Hvor ofte dokumenteres telefonene til LVS
Figur 5. Andel kommuner som dokumenterer telefoner til legevaktsentralen aldri, av og til, oftest eller alltid (n = 398)
Figur 5 viser at blant de 398 kommunene som besvarte spørsmålet om dokumentasjon, dokumenterer 98 % telefonhenvendelsene til legevaktsentralen alltid eller oftest, mens 2 % svarte at de dokumenterer av og til. Kun 2 kommuner svarte at de aldri dokumenterer telefonhenvendelser til legevaktsentralen.
Kommentar:
Det er ingen betydelig endring i hvorvidt telefonhenvendelser til legevaktsentralene ble dokumentert i 2007 sammenlignet med 2006.
3.4.3 Hvor ofte dokumenteres gitte råd fra LVS
Figur 6 viser at hele 95 % av kommunene som besvarte spørsmålet om dokumentasjon av gitte råd fra legevaktsentralen (n = 388), svarte at de alltid eller oftest dokumenterer dette, mens 5 % oppga at de bare gjør det av og til eller aldri.
0 2
18
80
0 20 40 60 80
Aldri Av og til Oftest Alltid
Prosent
Figur 6. Andel kommuner som dokumenterer gitte råd fra legevaktsentralen aldri, av og til, oftest og alltid (n = 388)
Kommentar:
Det var ubetydelig endring fra 2006 til 2007 i dokumentasjonen av råd fra legevaktsentralen.
3.5 Ambulanser og kjøretider
3.5.1 Antall ambulanser og båter
I alt 101 (25 %) av de 398 kommunene som svarte på spørsmålet om ambulanser, rapporterte at de ikke har base for ambulanse i egen kommune. I alt 52 kommuner (13 %) rapporterte at de har base for ambulansebåt i egen kommune, enten hele døgnet gjennom hele uken eller deler av uken.
3.5.2 Kjøretid fra ambulanse til pasient
Lengste kjøretid i minutter fra ambulanse til pasient varierer nye mellom de ulike
kommunene. Figur 7 viser at 19 % av kommunene har mindre enn 25 minutter som lengste kjøretid. Av disse har to kommuner kun 5 minutter til den pasienten som er lengst borte fra ambulansen. De fleste kommunene (74 %) har sin lengste kjøretid mellom 25 og 65 minutter.
To kommuner rapporterte at lengste kjøretid til pasient er 180 minutter, det vil si 3 timer.
Figur 7. Oversikt over lengste kjøretid fra ambulanse til pasient i ulike kategorier kjøretid
1 4
23
72
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Aldri Av og til Oftest Alltid
Prosent
19
26 26
22
6 1 0
5 10 15 20 25 30
< 25 min
25-35 min
40-48 min
50-65 min
70-90 min
>=120 min
Prosent
Kommentar:
Det ble registrert ubetydelige endringer i kjøretid fra ambulanse til pasient fra 2006 til 2007.
I NOU 1998:9 (4) og Stortingsmelding nr 43 1999-2000 (5) ble det anbefalt responstider for bilambulanse (tidsintervall fra det svares i AMK-sentralen til ambulanse er fremme hos pasienten). For akuttoppdrag var den anbefalte responstiden 12 minutter for 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk. For hasteoppdrag var den anbefalte responstiden 30 minutter for 90 prosent av
befolkningen i byer og tettsteder og 40 minutter for 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk. Over halvparten av kommunene har en lengste kjøretid på mer enn 40 minutter. Det nasjonale legevaktregisteret har imidlertid ikke opplysninger om hvor stor andel av befolkningen i den enkelte kommune som ligger utenfor denne grensen.
3.5.3. Kjøretid fra lege til pasient
De fleste kommunene (83 %) oppga lengste kjøretid fra lege til pasient mellom 20-75 minutter (figur 8). I alt 11 kommuner (3 %) svarte at lengste kjøretid er 15 minutter eller mindre, mens hele 53 kommuner (14 %) rapporterte sin lengste kjøretid til å være 80 minutter eller mer.
Kommentar:
Det var ubetydelige endringer i kjøretid fra lege til pasient fra 2006 til 2007.
Figur 8. Oversikt over lengste kjøretid fra lege til pasient i ulike kategorier kjøretid vist som andel kommuner i prosent (n = 376)
3.5.4. Kjøretid fra pasient til legevaktlokalet
I alt 10 kommuner (3 %) rapporterte at lengste kjøretid fra pasient til legevaktlokalet var 15 minutter eller mindre (figur 9). Lengste kjøretid fra pasient til legevaktlokalet er 360 minutter.
De fleste kommunene (82 %) oppga sin lengste kjøretid mellom 20-75 minutter.
3
30 30
23
14
0 5 10 15 20 25 30 35
=<15 20-35 min 40-55 min 60-75 min 80-180 min
Prosent
Figur 9. Oversikt over lengste kjøretid fra pasient til legevaktlokalet i ulike kategorier kjøretid vist som andel kommuner i prosent (n = 372).
Kommentar:
Det var ubetydelige endringer i lengste kjøretid fra pasient til legevaktlokalet fra 2006 til 2007.
3.6 Interkommunale legevaktordninger
Totalt 317 kommuner (74 %) i landet rapporterte at de deltar i en eller annen form for interkommunal ordning en eller flere tider på døgnet, en eller flere dager i uka. Blant alle kommunene var det 84 kommuner (20 %) som oppga at de er interkommunale på dagtid, hverdager, mens 284 kommuner (66 %) oppga at de er interkommunale på kveld, hverdager.
I alt 294 (68 %) av kommunene svarte at de er interkommunale hele døgnet i helger.
Kommentar:
Andelen kommuner som deltar i en eller annen form for interkommunal ordning har økt fra 298 kommuner (69 %) i 2006 til 317 kommuner (74 %) i 2007.
3.7 Kommunale legevaktordninger
Totalt 114 (26 %) av de 431 kommunene i landet oppga at de er en kommunal legevakt hele døgnet alle ukens dager. Av disse svarte 27 % at de har planer om et interkommunalt
samarbeid. I alt 24 % av kommunene hadde hatt interkommunalt samarbeid tidligere.
Kommentar:
Ved oppstarten av legevaktregisteret i 2006 oppga 134 kommuner at de hadde kommunal legevaktordning. I 2007 er det altså 20 færre kommuner enn i 2006 som har en
legevaktordning som er kommunal hele døgnet alle ukens dager. Mer enn hver fjerde kommune med kommunal legevaktordning har planer om et interkommunalt samarbeid.
3
29 29
24
14
1 0
5 10 15 20 25 30 35
2-15 min
20-35 40-55 60-75 80-120 180-360
Prosent
3.8 Deltaking av leger
Tall fra 411 kommuner viser at de hadde til sammen 4024 fastleger. I alt 2791 av disse fastlegene (69 %) deltok i legevakt. I 11 kommuner var det ingen fastleger i legevakt. Basert på svar fra 403 kommuner kom det fram at 784 av fastlegene (19 %) var fritatt fra deltakelse i legevakt.
Kommentar:
Hver femte fastlege var fritatt fra deltakelse i legevakt. Det er ikke registrert betydelige endringer i legers deltakelse i legevakt fra 2006 til 2007.
En studie blant alle fastlegene i Norge (6) viste at en betydelig høyere andel (28 %) av fastlegene var formelt fritatt fra deltakelse i legevakt. Mens 69 % deltok i legevakt ifølge legevaktregisteret, viste studien til Sandvik og medarbeidere (6) at 50 % deltok helt og 15 % delvis i legevakt. Studien blant fastlegene i Norge er basert på spørsmål til hver enkelt fastlege til forskjell fra legevaktregisteret, som er basert på opplysninger fra en person i hver kommune. Det er derfor grunn til å tro at resultatet fra studien blant fastlegene er mer
nøyaktig enn legevaktregisteret.
3.9 Legevakten og legevaktlokalet (del 2 i skjemaet)
Tabell 3, 4 og 5 viser en del karakteristika ved legevaktene. Del 2 av registreringsskjemaet skulle kun besvares av de som har legevaktlokalet plassert i sin kommune ”alltid” eller ”av og til” utenom dagtid på hverdager. Dette utgjorde i alt 307 kommuner (72 %). Det var 122 kommuner (28 %) som svarte at de aldri hadde legevaktlokale i sin kommune. To kommuner svarte ikke på spørsmålet.
I 150 (54 %) av de 277 kommunene som besvarte spørsmålet om transportmidler, brukte legen privat bil ”alltid/oftest” ved utrykning/rød respons. Litt over en firedel av kommunenes leger (26 %) bruker ”alltid/oftest” ambulansebil, i 17 % bruker de legevaktbil, mens det i 5 % av kommunene ble brukt båt ved utrykning/rød respons. De 11 kommunene der legen brukte båt som transportmiddel ved utrykning, er lokalisert til Vestlandet og i Nord-Norge.
I alt 39 av 307 kommuner krysset av på at de hadde ovegrepsmottak.
I alt 168 kommuner (65 %) av kommunene svarte at de har en plan for opplæring av leger (tabell 4). Noen færre, 144 kommuner (52 %), svarte at de har en plan for opplæring av annet helsepersonell.
Om tilgjengeligheten svarte 248 kommuner (86 %) at pasienten tildeles time for konsultasjon (tabell 4). Bare 47 kommuner (17 %) rapporterte at de informerer pasienten om hastegrad etter system.
I alt 253 kommuner (59 %) svarte på spørsmålet om hvor stor del av legevaktene siste måned som var dekket av leger som ikke er fastlege/turnuslege/fast ansatt på legevakten. Av disse
Tabell 3. Plassering av legevaktlokale, utstyr, hjelpetilbud og dokumentasjon ved legevaktene
Ja Nei Totalt
antall (Prosent av 307)
antall (%) antall (%)
Hvor er legevaktlokalet plassert? (flere kryss var mulig)
Samlokalisert med sykehus 54 (18) 243 (82) 297 (97)
FAM (felles akuttmottak) 16 (5) 282 (95) 298 (97)
Samlokalisert med ambulansestasjon 21 (7) 277 (93) 298 (97)
Eget legevaktlokale uten legevaktsentral 32 (11) 266 (89) 298 (97)
Eget legevaktlokale med legevaktsentral 64 (22) 234 (79) 298 (97)
Felles med fast legekontor 135 (45) 163 (55) 298 (97)
Felles med varierende legekontor 65 (22) 233 (78) 298 (97)
Kun kjørende lege 9 (3) 289 (97) 298 (97)
Er legevakten utstyrt med følgende?
Laboratorium 282 (95) 14 (5) 296 (96)
Kirurgirom 262 (61) 33 (8) 295 (96)
Soverom for leger 109 (37) 183 (63) 292 (95)
Observasjonsplass (> 2 timer) 109 (38) 175 (62) 284 (92)
Røntgenutstyr 48 (17) 236 (83) 284 (92)
Defibrillator 257 (88) 34 (12) 291 (95)
Har lege med egen defibrillator (ikke
ambulansens) ved utrykning? 119 (40) 169 (59) 288 (94)
Har legevakten
Overgrepsmottak 39 (13) 268 (87) 307 (100)
Livskrisehjelp 31 (10) 276 (90) 307 (100)
Psykiatrisk legevakt 20 (7) 287 (94) 307 (100)
Hvor ofte dokumenteres henvendelser til
legevakten? 287 (93)
Alltid 218 (76)
Oftest 63 (22)
Av og til 4 (1)
Aldri 2 (1)
Hvor ofte dokumenteres gitte råd fra
legevakten? 287 (93)
Alltid 204 (71)
Oftest 76 (27)
Av og til 6 (2)
Aldri 1
Hvor dokumenteres henvendelsene?
(flere kryss var mulig)
Strukturert papirskjema 62 (21) 229 (79) 291 (95)
Legejournalsystem 262 (90) 30 (10) 292 (95)
Lydlogg 50 (17) 241 (83) 291 (95)
AMIS eller lignende 28 (10) 263 (90) 291 (95)
Er tidligere journalopplysninger
tilgjengelige for vaktlegen? 290 (94)
Ja 189 (65)
Nei 92 (32)
Ikke aktuelt 9 (3)
Tabell 4. Bruk av helseradio
Tabell 5. Opplæring og annen karakteristika
Antall (%) Totalt
antall (Prosent av 307) Bruker legen helseradio til å motta og
kvittere for anrop ved lege/ambulanse alarm? 296 (96)
Alltid 158 (53)
Oftest 59 (20)
Av og til 29 (10)
Aldri 50 (17)
Brukes annet personell enn legen til å motta og kvittere for anrop ved
lege/ambulanse alarm? 288 (94)
Alltid 20 7
Oftest 22 8
Av og til 83 29
Aldri 163 57
Har legen helseradioen med ved
utrykning/sykebesøk? 294 (96)
Alltid 191 (65)
Oftest 39 (13)
Av og til 20 (7)
Aldri 45 (15)
Ja Nei
antall (%) antall (%) Totalt
antall (Prosent av 307) Opplæring
Har legevakten en plan for opplæring av
leger? 168 (65) 111 (26) 279 (91)
- vedlikehold av kunnskap? 114 (93) 73 (39) 187 (64)
Har legevakten egen plan for opplæring av
annet helsepersonell? 144 (52) 134 (48) 278 (91)
-vedlikehold av kunnskap? 119 (71) 48 (29) 167 (54)
Har legene samtrening med ambulanse? 161 (56) 125 (44) 286 (93) Annen karakteristika
Har legevakten eget medlemskap i NOKLUS?
108 (40) 164 (60) 272 (89)
Skriver legevakten avviksmeldinger? 217 (76) 68 (24) 285 (93)
Tildeles pasienten time for konsultasjon? 248 (86) 42 (15) 290 (94)
Sendes det epikrise til fastlegen? 253 (88) 34 (12) 287 (93)
Har legevakten gjort brukerundersøkelse? 47 (16) 241 (84) 288 (94)
Har legevakten publikumsbrosjyre? 58 (20) 234 (80) 292 (95)
Har legevakten hjemmeside på nettet? 38 (13) 247 (87) 285 (93)
Blir pasienten informert om sin hastegrad? 47 (17) 233 (83) 280 (91)
Kommentar:
I 2007 hadde 168 (65%) av kommunene med legevaktlokale plan for opplæring av leger mot 127 (50%) i 2006. I 2007 skrev 217 legevakter (76%) avviksmeldinger, mens 167 (67%) rapporterte dette i 2006. I 2007 skrev 253 legevakter (88%) epikrise til fastlegen, mens 161 legevakter (64 %) gjorde dette i 2007. Den registrerte økningen i antall kommuner med opplæringsplan, melding av avvik og epikriseskriving kan ikke uten videre tolkes som en reell økning, ettersom flere kommuner svarte på disse spørsmålene i 2007. Som i 2006, var det imidlertid fortsatt svært få, bare 47 legevakter (16%), som svarte at de hadde gjort
brukerundersøkelser.
Det ble registrerte overgrepsmottak i 39 kommuner Dette er et høyere tall enn de formelt registrerte overgrepsmottak ved legevakter i Norge. Derfor bestemte vi å undersøke dette nærmere og ringte alle som vi ikke hadde registrert som formelle overgrepsmottak. Av de 39 som svarer at de har ovegrepsmottak, er det 17 som ved spørsmål forklarte at de er i ordninger der de henviser videre til etablerte formelle ovegrepsmottak ved større legevakter (Skien, Bodø, Kristiansund, Bergen Stavanger, Kristiansand, Harstad eller Sandefjord So-Team). Fire svarte at de ikke er tilknyttet noe formelt overgrepsmottak, men yter overgrepsutsatte hjelp og henviser videre. Ifølge St.prp. nr 1 (2007-2008) (7) fra Helse- og omsorgsdepartementet skal det være etablert overgrepsmottak i alle fylker for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep.
4.0 Oppsummering
Det er fortsatt store variasjoner i hvordan kommunene har organisert sin legevakt.
Interkommunale ordninger varierer gjennom døgnet, ukedager og helger, men antall kommuner som deltar i en interkommunal ordning har økt noe fra 2006 til 2007.
Det er ingen endringer i kjøretider fra pasienter til legevaktlokalet, fra ambulanse til pasient eller fra lege til pasient sammenlignet med 2006.
Under halvparten av kommunene (49 %) rapporterte antall henvendelser til legevaktsentralen.
Antallet kommuner som deltar i en eller annen form for interkommunal legevaktordning økte fra 24 % i 2006 til 74 % i 2007.
Andelen kommuner som bruker annet personell enn sykepleier til å betjene legevaktsentralen ser ut til å ha økt betydelig, fra 24 % i 2006 til 32 % i 2007.
En andel på 15 % av kommunene svarte at de aldri bruker helseradio.
Fortsatt var det svært få kommuner (16 %) som rapporterte at de har gjort brukerundersøkelser.
5.0 Definisjoner
AMK Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral
Legevaktsentral (LVS): Der legevakttelefonen fysisk befinner seg Legevakt: Legevaktlokalet der folk fysisk henvender seg Legevaktordning: Organisering av legevaktsentral og legevaktlokalet Nklm Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
FAM: Felles akuttmedisinsk mottak
Vertskommune: En kommune som har legevaktlokale for en interkommunal ordning eller er en kommunal legevakt hele døgnet, alle ukens dager
AMIS Akuttmedisinsk Informasjonssystem, støttesystem i den medisinske nødmeldetjenesten. Systemet kan benyttes til registrering av hendelsesdata, som hjelp under veiledning av innringer og for hurtig koordinering av lege- og
ambulanseressurser ved at det til enhver tid holdes oversikt over status for disse.
6.0 Vedlegg
Spørreskjema Referanseliste
Seksjon for allmennmedisin, Institutt for samfunnsmedisinske fag Kalfarveien 31, 5018 Bergen Tlf +47 55586500 Fax +47 55586130 [email protected] www.legevaktmedisin.no
Legevaktregister – spørreskjema
Del 1. Kommunen og legevaktsentralen Kommune_________________________________
Hvem er faglig ansvarlig for legevaktordningen i kommunen?
Stilling og navn _________________________________
Postadresse _________________________________
_________________________________
E-post _________________________________
Oppgi telefonnummer for vanlige
legevakthenvendelser: _______________
Hva heter tilhørende AMK-sentral? ________________
Hvor er legevaktsentralen plassert?
Man- fred
AMK Legevakt- lokale
Lege- kontor
Syke- hjem
Andre/
Privat
Dag
Kveld
Natt
Lør- sønd
AMK Legevakt- lokale
Lege- kontor
Syke- hjem
Andre/
Privat
Dag
Kveld
Natt
Hvor mange telefonhenvendelser får legevaktsentralen i
året? ca _________
Hvor ofte dokumenteres telefonene til legevaktsentralen?
Alltid Oftest Av og til Aldri Hvor ofte dokumenteres gitte råd fra legevaktsentralen?
Alltid Oftest Av og til Aldri
Hvor dokumenteres henvendelsene? (flere kryss mulig)
Strukturert papirskjema
Legejournalsystem
Lydlogg
AMIS eller lignende
Sender legevaktsentralen ut lege/ ambulansealarm ved akutt hendelse/rød respons? Ja Nei
Brukes annet personell enn sykepleier til å betjene legevaktsentralen? Ja Nei Hvis JA, presiser hvilke ___________________________
Hva er lengste kjøretid i minutter?
Hvor mange ambulanser og – båter har base i kommunen? Ambulanser Båter
Mandag-fredag Dag _________ ___________
Kveld _______ __ ___________
Natt _______ __ ___________
Lørdag-søndag Dag _______ __ ___________
Kveld _______ __ ___________
Natt _______ __ ___________
Hvilken type legevaktordning har kommunen?
Interkommunal Kommunal
Mandag-fredag Dag
Kveld
Natt
Lørdag-søndag Dag
Kveld
Natt
Hvis bare kommunal legevaktordning: JA NEI Foreligger det planer om
interkommunal ordning?
Har kommunen tidligere hatt
interkommunal ordning?
Hvis interkommunal legevakt:
Hvilke kommuner samarbeider?
_______________________________________________
_______________________________________________
_______________________________________________
Er legevaktlokalet plassert i din kommune?
Alltid Av og til/når legen i kommunen har vakt Aldri
Hvis ”aldri”:
I hvilke kommune(r) er legevaktlokalet plassert:
_______________________________________________
Deltaking av leger:
Hvor mange fastleger i kommunen
deltar i legevakt? _____av ____
Hvor mange fastleger i kommunen er fritatt? _____
Hvem er kontaktperson for legevakten/legevaktlokalet?
Stilling og navn _________________________________
Postadresse _________________________________
_________________________________
Tlf. _________________________________
E-post _________________________________
Hvis legevaktlokalet (utenom dagtid på hverdager) er plassert i din kommune ”alltid” eller ”av og til”: Svar
Del 2. Legevakten og legevaktlokalet
Hvor er legevaktlokalet plassert? (flere kryss er mulig) Samlokalisert med sykehus
FAM (felles akuttmottak) Samlokalisert med ambulansestasjon Eget legevaktlokale uten LV-sentral Eget legevaktlokale med LV-sentral Felles med et fast legekontor Felles med varierende legekontor
Kun kjørende lege
Er legevaktlokalet utstyrt med følgende? JA NEI
Laboratorium
Kirurgirom
Soverom for leger
Observasjonsplass ( > 2timer)
Røntgenutstyr
Defibrillator
Har legevakten (sett kryss)
Overgrepsmottak Livskrisehjelp Psykiatrisk legevakt
Antall henvendelser til legevakten i året
Totalt ca _________
- antall konsultasjoner ca _________
- antall sykebesøk ca _________
Hvor ofte dokumenteres henvendelsene til legevakten?
Alltid Oftest Av og til Aldri
Hvor ofte dokumenteres gitte råd fra legevakten?
Alltid Oftest Av og til Aldri
Hvor dokumenteres henvendelsene? (flere kryss mulig) Strukturert papirskjema
Legejournalsystem
Lydlogg
AMIS eller lignende
Er alle tidligere legevaktjournalopplysninger tilgjengelige for vaktlegen (også der det benyttes flere vaktlokaler)? Ja Nei Ikke aktuelt
Hvor stor del av legevaktene siste måned er dekket av leger som ikke er fastlege/turnuslege/fast ansatt på
legevakten? ca _______%
Hvor ofte bruker legen følgende transportmidler ved utrykning/rød respons?
Alltid/ oftest Av og til Aldri
Privat bil
Legevaktbil
Ambulanse
Båt
Drosje
Bruk av helseradio ved legevakt
Bruker legen helseradioen til å motta og kvittere for anrop ved lege/ambulanse-alarm?
Alltid Oftest Av og til Aldri Brukes annet personell enn legen til å motta og kvittere for
Utstyr og opplæring
JA NEI Har legen med egen defibrillator
(ikke ambulansens) ved utrykning?
Har legevakten en plan for
opplæring av leger?
Hvis ja, får de vedlikehold/oppdatering
av denne kunnskapen?
Har legevakten en plan for opplæring
av annet helsepersonell?
Hvis ja, får de vedlikehold/oppdatering
av denne kunnskapen?
Har legene samtrening med ambulanse?
Har annet legevaktspersonale samtrening
med ambulanse?
Har legene samtrening med annet
legevaktspersonale?
Har legevakten eget medlemskap i NOKLUS?
Skriver legevakten avviksmeldinger?
Intern og ekstern informasjon Tildeles pasientene tidspunkt/time
for konsultasjon?
Blir pasientene informert om sin hastegrad
etter system (for eksempel fargekode)?
Sendes det epikriser til fastlegen?
Hvis ja, når sendes epikrise?
Alltid (der fastlegen er kjent) Etter vaktlegens vurdering
Epikrise går som:
Papirepikrise/kopi av journal Elektronisk (Helsenett/EDI etc) Annet
Har legevakten gjort brukerundersøkelser?
Hvis ja, år for siste gjennomførte :_____
Har legevakten publikumsbrosjyre?
Hvis ja, er det fint om du legger den ved
Har legevakten egen hjemmeside?
Hvis ja, oppgi web-adresse:
___________________________________________
Navn på legevakten
______________________________________________
Adresse
_______________________________________________
_______________________________________________
Referanseliste
(1) Legevaktorganiseringen i Norge. Rapport fra en registerstudie. Bergen: Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Unifob Helse; 2006.
(2) Nieber T, Hansen EH, Bondevik GT, Hunskår S, Blinkenberg J, Thesen J, Zakariassen E. Organisering av legevakt. Tidsskr Nor Laegeforen 2007 May 17;127(10):1335-8.
(3) Zakariassen E, Blinkenberg J, Hansen EH, Nieber T, Thesen J, Bondevik GT, Hunskår S. Beliggenhet, lokaler og rutiner ved norske legevakter. Tidsskr Nor Laegeforen 2007 May 17;127(10):1339-42.
(4) Norges offentlige utredninger. Hvis det haster... NOU 1998:9.
(5) St.meld.nr 43 (1999-2000). Om akuttmedisinsk beredskap.
(6) Sandvik H, Zakariassen E, Hunskar S. Fastlegenes deltakelse i legevakt. Tidsskr Nor Laegeforen 2007 Oct 4;127(19):2513-6.
(7) St.prp. nr. 1 (2007-2008) for budsjettåret 2008. Helse- og omsorgsdepartementet.
