Stup i det – ta lærerutdanning på Hamar!
Forskning og utvikling;
for praksis, i praksis.
Fra skolens datagrunnlag til forbedret praksis og økt læringsutbytte?
Lars Arild Myhr - SePU
9. Oktober 2019
«Profesjonsfellesskap legger til rette for at lærerrollen kan utvikles innenfra.»
Det skyldes blant annet at lærere og ledere i godt fungerende fellesskap:
• Føler et felles ansvar for alle elevenes læring
• Er opptatt av å dokumentere læringsresultater
• Arbeider sammen for å utvikle en felles forståelse av hvordan praksis i klasserommet kan forbedres
• Planlegger undervisningsopplegg og pedagogiske strategier i fellesskap, og evaluerer effekten på undervisningen
• Deler og videreutvikler undervisning som viser seg å være virkningsfull
Meld. St. 21 (2016–2017): Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen.
(Kap 4,s.26)
Hypotese:
Anvendelse av skolens datagrunnlag kan bidra til forbedring av skolens resultater.
Spørsmål som foreløpig ikke er besvart:
- Hvilke karakteristika ved datagrunnlaget skaper relevans for lærere?
- Hvilke kjennetegn ved profesjonsfellesskapet bidrar positivt - Hvilke kjennetegn ved skoleledelse bidrar positivt
Mausethagen 2015
Strategier i forbedringsarbeid
(Timperley 2018)
1. Omforent forståelse for skolens formål 2. Aktiv bruk av skolens datagrunnlag
3. Kompetanseutvikling i fellesskap 4. Utprøving og evaluering
ØLedelse
Profesjonelle læringsfellesskaper
(Marzano & DuFour, 2015)
Ambitious and
psychological safe environment!
K. S. Louis
Bruk av data (Bernhardt 2013)
Målsetting
Data- innsamling
Analyse av data
Kunnskaps-
informerte
beslutninger
Bruk av data (Bernhardt 2013)
Målsetting
Data- innsamling
Analyse av data
Kunnskaps- informerte beslutninger
Sikre at man
har data som
belyser målene
En læreplan er både plan og praksis
• For å forstå hva en læreplan er bør begrepet knyttes ti det engelske begrepet curriculum. Dette begrepet kan forstås på følgende måte:
• Læreplanen er en plan for undervisning i skolen eller i et skolesystem
• Læreplanen er all undervisning som foregår i skolen og det læringsmiljøet elevene er en del av
• Læreplanen er alle de læringserfaringer elevene får ved å gå i skolen
• Fagfornyelsen har liten verdi om den ikke synes i praksis i
skolene og gir resultater på elevenes læring
Læreplanens ansikter
Ideenes læreplan
Den formeldt vedtatte læreplan Den oppfattede læreplan
Den iverksatte læreplan
Den erfarte læreplan
Målsettinger i ny overordnet del
• Elevenes læring og utvikling skal stå i sentrum for skolens virksomhet. Elevene møter skolen med ulike erfaringer, forkunnskaper, holdninger og behov.
• Skolen må gi alle elever likeverdige muligheter til læring og
utvikling, uavhengig av deres forutsetninger.
Skolefaglige prestasjoner i norsk – 5 – 10 trinn skala fra 1 til 6
Faglig trivsel Relasjon mellom lærer og elev
Opplevelsen av
norskundervisningen
4 5 6 4 5 6 4 5 6
2 X X X X X X X X
3 X X X X X X X X
Faglig trivsel
Undervisnings- og læringshemmende
atferd
Relasjon mellom elevene, sosialt miljø
Opplevelsen av
matematikkundervisningen
Forventning om mestring
Kontaktlærers vurdering, KFL 2018
Foreldres utdanningsnivå og skolefaglige prestasjoner t2 (t1 75 poeng, t2 71 poeng)
450
470
487
504
521
420 440 460 480 500 520 540
Grunnskole Yrkesfaglig videregående opplæring Allmennfaglig videregående opplæring Fra ett til og med tre års høyere utdanning
Mer enn tre års høyere utdanning
Skolefaglige prestasjoner
Læreplanens ansikter
Ideenes læreplan
Formelt vedtatt læreplan Oppfattet læreplan
Iverksatt læreplan Erfart læreplan
Overordnet del
Kompetanse- utvikling
Datagrunnlag, Pedagogisk
analyse
Refleksjonsoppgave
• Hvordan kan dere anvende skolens datagrunnlag til å prioritere i arbeidet med fagfornyelsen?
• Individuelt 3 minutter
• Gruppe: 5 minutter
Datainformerte samtaler
(Earl & Timperley, 2009)
Relasjoner basert på respekt og
utfordringer
En undersøkende innstilling
Bruk av relevante
data
Data = systematisert informasjon om skolens virksomhet
• Gjennomføring i vgo, grunnskolepoeng
• Kartleggingsresultater som nasjonale prøver, elevundersøkelsen
• Tester tilknyttet språkutvikling, sosiale ferdigheter, lesing, skriving, regning osv..
• Fraværsprotokoll
• Observasjon og bruk av video
• Vurderingsarbeid i skolen
• Samtale med ansatte, elever og foreldre
• Ulike nivå av data for ulike nivå (kommune, skole, individ)
Målområde Hva vil vi lære av data?
Tilgjengelige data
Hvilke nye data trenger vi?
Hvordan skal de samles inn?
Trygt og
inkluderende læringsmiljø
Opplever elevene et læringsmiljø som de trives i og som er fritt for mobbing?
Elevunder- søkelsen
Skolens trivsels- undersøkelse Observasjoner
Elevenes egne rike beskrivelser
Elevsamtaler
?
?
Bruk av data (Bernhardt 2013)
Målsetting
Data- innsamling
Analyse av data
Kunnskaps- informerte beslutninger
Sikre at man har tolket data
riktig
3,4-3,4 = 0
4,2 – 4,3 = -0,1
Forskjeller mellom elever, klasser, skoler, kommuner osv.
• Forskjeller uttrykt i standardavvik er:
Gjennomsnitt gruppe A – gjennomsnitt gruppe B Gjennomsnittlig standardavvik (vektet)
• Ved å uttrykke forskjeller uttrykt i standardavvik får vi et standardisert uttrykt for den reelle forskjellen mellom to grupper eller to målinger
• Vi kan også bruke andre typer skalaer for å uttrykke
dette. I PISA beregnes snittet alltid til 500 poeng og
ett standardavvik er lik 100 poeng.
3,4 - 3,4 = 0
4,2 – 4,3 = -0,1 = -0,13 sd
0,8
400 500 600
40 50 60
PISA / KFL:
Nasjonale prøver:
471
521 507
464
543 529
507 514 514 507 500
400 425 450 475 500 525 550 575 600
Flesberg kommune Hjartdal kommune Kongsberg kommune Nore og Uvdal kommune Notodden kommune Rollag kommune Tinn kommune Øvre Eiker kommune Buskerud fylke Telemark fylke Nasjonalt
Vurdering for læring
PISA 2015
Land Naturfag Matematikk Lesing
Finland 531 511 526
Danmark 502 511 500
Norge 498 502 513
Sverige 493 494 500
Norge 498 – Finland 531= -33 (-0,33 SD)
Hva kjennetegner skolens anvendelse av resultater fra nasjonale prøver?
1. Presentasjon av resultater 2. Diskusjoner om resultater 3. Refleksjoner om resultater
4. Implementering av ny praksis
Aas & Brandmo, 2018
Ledere initierer diskusjoner
Tilgang på elevdata (NP
& EU)
Motstand fra lærerne
Arena for anvendelse av elevdata
Liten innflytelse på praksis
Lavt engasjement
datadrevet læring
Bruk av data (Bernhardt 2013)
Målsetting
Data- innsamling
Analyse av data
Kunnskaps- informerte beslutninger
Sikre at man har et profesjonelt
fellesskap
Kjennetegn ved effektive
profesjonelle læringsfelleskap
• Fokus på forbedring elevers læring og utvikling
• Fokus på deltakernes profesjonelle utvikling ---
• Felles og delte visjoner og verdier
• Gjensidig støtte og tillitt mellom deltakerne
• En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon
• En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap
Dufour 2016
Overordnet mål: Engasjement i egen læring
Jentene deltar lite i
læringsdialogen
?
?
?
Overordnet mål: Engasjement i egen læring
Jentene deltar lite i
læringsdialogen Arbeidsmåtene
fremmer elevenes om snakker mye
Det er uklart for jentene at
muntlig aktivitet også
vurdere Kommentarer
fra medelever
Opprettholdende faktorer
Tiltak Forskning
Arbeidsmåtene fremmer elevene som snakker mye
Det er uklart for jentene at muntlig aktivitet også vurderes
Kommentarer fra
medelever
To trinnteam driver lite systematisk oppfølging av elevresultater
Lav psykologisk trygghet i teamene, mye
overflateprat
Lærerne erfarer at elev-resultater
kobles til straff/belønning
Ikke klare eksplisitte forventninger fra
ledelsen Ledelsen
modellerer ikke oppfølging av elevresultater Lærerne har ikke
kompetanse på anvendelse av
elevresultater
Overordnet del:
Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles
verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis.
Kjennetegn ved effektive
profesjonelle læringsfelleskap
• Fokus på forbedring elevers læring og utvikling
• Fokus på deltakernes profesjonelle utvikling ---
• Felles og delte visjoner og verdier
• Gjensidig støtte og tillitt mellom deltakerne
• En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon
• En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap
Dufour 2016
Oppgave pedagogisk analyse
1. Overordnet mål: Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap...
2. Datagrunnlag
• Det profesjonelle læringsfellesskapet
• Ledelse
3. Lag en problembeskrivelse og målformulering 4. Lag en analyse av problemformuleringen med
opprettholdende faktorer.
• Bruk perspektivene ledelse og organisasjon
5. Lag tiltak for hver opprettholdende faktor
6. Begrunn både analysen og tiltakene i «krysset»
7. Lag tiltaksplan
8. Gjennomføring
Skolen har liten tradisjon for å systematisk arbeide med resultatene fra nasjonale prøver for å bedre elevens
læringsutbytte.
Opprettholdende faktorer Pedagogiske tiltak og strategier Leiinga har ikkje gitt eit klart mandat for korleis dette
arbeidet skal skje
Ledelsen må auke eige kompetanse, og lage ei plan for førbuing, gjennomføring og etterarbeid/analyse av NP.
Leiing og lærarar har lita kompetanse i forståing og tolking av data; kva NP måler og resultata fortel oss.
Optimalisere bruken av analyseverktøy (Conexus) slik at vi betre kan følge opp og analysere resultata
Mange ser ikkje samanheng mellom NP og "pensum" Leiinga må ha ei felles handtering og argumentering i eige skule.
Leiinga har ikkje sett av nok tid til å arbeide med NP Leiinga vil avsette meir tid til arbeid med NP for å innfri plan for auka kompetanse.
Kollegiet kjenner uvisse i møte med endring. Betre delingskultur i team- og fellesmøter.
Utrygghet i møte med ei omgjort lærarrolle må møtast med rom for diskusjon og avklaring.
Observasjon i klasserom med konkret mål.
Kollegiet har ikkje ei felles forståing av kva grunnleggjande ferdigheter er.
Auke kompetanse inn mot Kunnskapsløftet og dei grunnleggjande ferdigheter som er det som måles i NP.