landbruket Driftsøkonomien i

(1)

Driftsøkonomien i landbruket

- status og utviklingstrekk I Trøndelag

Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen

(2)

Tema

• Status og utviklingstrekk i Trøndelag

– Totaløkonomien for brukerfamiliene – Driftsøkonomien i ulike produksjoner – Familiens arbeidsfortjeneste

• Melkeproduksjon Trøndelag og landet

• Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk

• Utvikling store melkebruk

• Ammeku Trøndelag og landet

(3)

Budsjettnemnda

2012

• 47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk

• 40% korrigert for import av fôr

• Lavest på over 20 år (1989/1990)

• Korn og storfekjøtt størst nedgang

• Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030

• Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030

• Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for rekruttering til bondeyrket

(4)

Omfang og kilder

• Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for landet i 2011

(standard dekningsbidrag ca. kr 75 000)

– 128 i Trøndelag

– Herav 66 med melk – 13 med ammeku – 13 med sau

– 15 med korn

– 12 med korn/ svin

– 11 samdrifter i Midt-Norge

(5)

Nettoinntekt

Næringsinntekter

Jordbruk Skogbruk Tilleggsnæring Annen næring

Landbruk

Nettoinntekt jordbruksfamilien

Lønnsinntekter Pensjoner/ sykepenger Netto kapitalinntekter

(6)

Familiens arbeidsfortjeneste

Driftsoverskudd

- Beregnet renter av jordbruksaktiva (kapitalavkastn.)

= Familiens arbeidsfortjeneste

Rentefot 2009 - 2011: 3%

Rentefot 2008: 6%

• Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente

(7)

TRØNDELAG 2011 - driftsgranskingene

• Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr 194 830 per årsverk (1845 timer)

• Økning på kr 6 955 i forhold til 2010 .

(8)

Indeks for utvikling i byggekostnader sammenliknet med ulike produkter og

innsatsfaktorer

(9)

Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)

(10)

Melkeproduksjon – driftsoverskudd og

nettoinntekt (66 bruk)

(11)

Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet

Trøndelag (66 bruk)

• 332 daa, leid 124

• 24,2 årskyr

• Kvote 165 tonn, 95%

• Storfekjøtt 6100 kg +

• Arbeid 3760 t, 820 leid

• Dr.oversk. JB 415 000

• Fam. arbeidsfortjeneste per åv. 190 000

Landet (313 bruk)

• 335 daa, leid 137

• 22,2 årskyr

•

Kvote 152 tonn, 94%

• Storfekjøtt 6100 kg

• Arbeid 3585 t, 850 leid

• `Dr.oversk JB 390 000

• Fam. Arbeidsfortjeneste per årsv. 195 000

(Jæren 236 000 og 32 årskyr)

(12)

Høy –og lavgruppe driftsoverskudd

(13)

Lavgruppe Høygruppe

I hele tusen 2005 2008 2011 2005 2008 2011

Lønnsinntekt 244 247 235 132 175 143

Nettoinntekt 530 652 554 602 703 746

Driftsoverskudd

jordbruk 210 261 242 416 461 525

Renteutgifter 41 100 72 28 44 42

Familiens

arbeidsfortjeneste

per årsverk 127 291

Gjeld 1 970 1 073

Netto mek.kost,kr /daa 821 510

(14)

Spesialundersøkelse store melkebruk

• Er det størrelsen som teller?

• Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011

– Store melkebruk snitt 47 -50 årskyr (13 - 9 bruk i perioden)

– Samdrifter snitt 39 - 43 årskyr i perioden – Sammenligningsbruk snitt 24 -25 årskyr i

perioden

(15)

Lønnsevne per time

(16)

Nettoinvestering melkebruk, snitt

(17)

Høy –og lavgruppe nettoinvestering

(18)

Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt

(12 bruk)

(19)

Nettoinvestering korn og svin

(20)

Korn – driftsoverskudd og

nettoinntekt

(21)

Nettoinvestering korn

(22)

Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt

(23)

Nettoinvestering sau

(24)

Ammeku – driftsoverskudd og

nettoinntekt

(25)

Ammeku- storfekjøttpeoduksjon

Trøndelag 2011 2010 Antall bruk 13 14 Kalvinger 31 31 Kjøtt kg 8160 8700 Driftsov. J 245’ 220’

Fam. kr /åv 205’ 171’

Arbeid timer 2130 2092 Gjeld 1700’ 1425’

Landet 2011 2010 Antall bruk 53 51 Kalvinger 23 24 Kjøtt kg 6850 7400 Driftsov.J 136’ 148’

Fam. kr /åv 134’ 148’

Arbeid timer 1954 1942 Gjeld 1600’ 1525’

(26)

Ammeku - nettoinvestering

(27)

Kommentarer

• . Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi store utslag i lønnsevne.

• Produksjonsinntektene økte mer enn

kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe ned.

• «Store mjølkebruk» var antall undersøkte

bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010

og 2011, slik at resultatene statistisk sett er

usikre.

(28)

Utvikling store melkebruk

• Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden 2006- 2008.

• Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding.

• Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til 3%

• Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til

perioden 2006-2008.

• Nedgang i lønnsevne fra 2010 til 2011. Høye nettoinvesteringer på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte

mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.