Hensyn til luftkvalitet i

(1)

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging

Isabella Kasin – 13.02.2014

(2)

Transport – viktig kilde til luftforurensning

(3)

Persontransport - Utvikling de siste årene

Innenlands persontransportarbeid 1985–2011 mill. personkilometer.

Kilde: TØI rapport 1227/2012/ NTP 2013 – 2023

mill. personkilometer

(4)

Utslipp av klimagasser fra transport

Kilde: SSB, Statistikkbanken

(5)

Befolkningsvekst de neste 50 år

Kilde: SSB/

Befolkningsframskrivninger 2012-2100

Rask utvikling mot 6 millioner innbyggere Mellomalternativet:

fra over 6 millioner i 2030 til rundt 7 millioner i 2060

(6)

Hvordan vil vi bo i fremtiden?

(7)

Samordnet areal- og transportplanlegging

 Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og

transportplanlegging

(Rundskriv T-5/93, 20.08.1993)

[…] Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses.

[..] Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.

Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.

ATP

klima

støy

luft

(8)

Nasjonale forventninger

 Nye miljø- og helseulemper

forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og

infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert.

 Legge til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant

annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og

tilrettelagt for friluftsliv, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy.

(9)

Retningslinje for behandling av luft i arealplanlegging

 Hvordan sikre best mulig luftkvalitet der folk bor og oppholder seg – også i

fremtiden?

T-1520

(10)

Retningslinje for behandling av luft i arealplanlegging

 Faglig veileder

- ikke juridisk bindende

 Skal legges til grunn i planleggingen

 Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse

F.lov: avbøtende tiltak

PBL: lokalisering premiss for forurensningssituasjonen

(11)

Hva handler retningslinjen om?

Bidra til at hensynet til menneskers helse og trivsel ivaretas gjennom å:

 gi anbefalinger for når og hvordan lokal luftforurensning skal tas hensyn til ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse

 gi anbefalinger med hensyn til områdets egnethet for

ulik arealbruk ut fra luftforurensningsforhold, og vurdere

behovet for avbøtende tiltak

(12)

Når gjelder retningslinjen?

 Følsomme grupper:

• Personer med eksisterende sykdommer

• Barn

• Fostre

• Eldre

(13)

Når gjelder retningslinjen?

Ny luftfølsom bebyggelse

 Etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder:

• helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser, utendørs idrettsanlegg, grønnstruktur.

Ny eller utvidet forurensende virksomhet

 Etablering av ny virksomhet som medfører vesentlig økning i luftforurensningen.

• samferdselsanlegg, større boligprosjekter, institusjoner, kjøpesenter, forretning eller næring.

 Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet.

• Det forutsettes at utvidelsen/oppgraderingen av virksomheten i seg selv medfører vesentlig økning i luftforurensningen

(14)

Soneinndeling - luftsonekart

Rød sone:

• Et område som ikke er egnet til bebyggelse med

bruksformål som er følsomt for luftforurensning.

• Kommunen bør ikke tillate etablering av slike

bruksformål

Gul sone:

• En vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av bebyggelse med bruksformål som er

følsomt for luftforurensning.

Komponent

Luftforurensningssone

Gul sone Rød sone PM10

^{35 µg/m}³7 døgn per

år

50 µg/m³7 døgn per år

NO2

^{40 µg/m}vintermiddel ³

40 µg/m³ årsmiddel

Helserisiko

Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for

forverring av sykdommen.

Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter.

Personer med luftveis– og

hjertekarsykdom har økt risiko for

helseeffekter.

Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med

luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare.

(15)

Eksempel på luftsonekart – Oslo kommune

Notat 26.11.2013, Bymiljøetaten/Plan- og bygningsetaten/NILU

(16)

Avviksområder - fortetting

 Problemløsning på kort eller lang sikt?

• Rikspolitisk

retningslinje for samordnet areal- og transportplanlegging går foran

Aftenposten, 11.2.2014

(17)

Anbefalingene kan avvikes

Forhold som bør oppfylles for bebyggelse i rød sone:

• Det skal legges vekt på at bebyggelsen og spesielt

uteområdene får så god luftkvalitet som mulig innen sonen

• Det skal legges vekt på et godt

inneklima for å redusere den totale eksponeringen

• Berørt anleggseier skal ha anledning til å uttale seg vedrørende planene.

Anbefalingene kan avvikes i sentrums- og fortettingsområder ut fra hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging

Forhold som bør oppfylles for virksomhet i rød sone:

• Det bør vurderes alternativ

lokalisering av virksomheten, samt vurdere alternative arealformål og tillatt utbyggingsvolum på det

aktuelle arealet

• Det bør fastsettes bestemmelser som begrenser utslipp fra virksomheten.

• Det bør søkes planløsninger som minimaliserer antall personer som blir eksponert.

(18)

Viktig med forankring på ulike plannivåer

 Regionale planer

• Lokalisering av større boligområder og annen luftfølsom arealbruk, samt lokalisering av større luftforurensende virksomhet (større transportanlegg, industri mv.) bør være tema i regionale planer

 Kommuneplanen

 Luftsonekart som temakart, hensynssoner med bestemmelser, avviksområder

 Reguleringsplaner

• Krav om dokumentasjon, egnethetsvurdering, «riktige» plangrep

(19)

Hvilke byer vil dette gjelde for?

Status for 14 år siden (!) (år 2000)

Ny kartlegging planlagt i 2014

(20)

Ny veileder til retningslinje T- 1520

 Planlagt ferdigstilt våren 2014

 Takk for innspill fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og statens vegvesen

 Skreddersydd informasjon

• til ulike aktører; kommuner, fylkeskommuner fylkesmenn, anleggseiere, tiltakshavere,…

• for ulike plannivåer

 Første versjon – revideres ved behov

(21)

Ny veileder til retningslinje T- 1520

Sjekkliste 1: Kommunen

Kommuneplan

 ^1.1 I kommuner hvor luftforurensning er et problem bør luftsonekart utarbeides.

Luftsonekart kan være et temakart i kommuneplanen, og bør følges av kommuneplanbestemmelser.

Kommunen koordinerer arbeidet med å få utarbeidet luftsonekart.

 ^1.2 Dersom kommunen har områder hvor det er aktuelt med høy arealutnyttelse i by-eller tettstedssentra og/eller ved kollektivknutepunkt ut fra samordnet areal- og

transportplanlegging, skal det tas stilling til håndtering av luftkvalitet i slike områder.

Dersom luftforurensning i slike områder overskrider grense for rød sone skal det vurderes å sette en grense for et avviksområde i kommuneplanen hvor anbefalingene for rød sone kan avvikes.

 1.3 Kommuner som har satt grenser for avviksområder jfr. sjekkliste pkt 1.2, skal knytte kommuneplanbestemmelser til avviksområdene. Følgende bør vurderes:

- krav til reguleringsplan

- Krav om tiltak for å bedre luftkvalitet - Begrensninger for tillatt utslipp

Hensyn til luftkvalitet i