BrukerPlan
Kartlegging i 49 kommuner
november 2011 – januar 2012
Hva er BrukerPlan?
• Et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og
velferdstjenester
• Verktøyet kan brukes til kartlegging, kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester – og som grunnlag for tjenesteforskning.
• Verktøyet og prosedyren for kartlegging og analyse er godkjent av Datatilsynet (konsesjon) og HOD
(Helsepersonell-loven paragraf 29b)
Hvem blir kartlagt?
• Innbyggere i kommunen som mottar tjenester fra
kommunens helse, omsorgs- og/eller velferdstjenester - og som blir vurdert av fagpersoner i vedkommende tjenester til å ha et rusmiddelmisbruk
• Rusmiddelmisbruk blir i denne sammenheng definert som bruk av rusmidler som er til skade for personens funksjonsnivå og relasjoner til andre
• Nå også tatt i bruk i noen kommuner i forhold til brukere av psykisk helsevern - uten misbruksproblem
Mørketall?
• Det er langt flere innbyggere i Norge med et rusrelatert problem enn de som er kjent av kommunens helse-, omsorgs- og/eller velferdstjenester.
• Ut fra våre beregninger (antall kartlagte holdt opp mot registreringer eller anslag for antall med
rusmiddelproblemer i Norge), dekker kartleggingene:
– Nær 100% av LAR-pasientene
– Nær 100% av alle med en omfattende ruslidelse i kombinasjon med en alvorlig psykisk lidelse
– Ca. 50% av alle som injiserer rusmidler
– Ca. 35% av alle med et illegalt misbruksproblem – Ca. 15% av alle med et alkoholproblem
Hvem kartlegger?
• Så mange kommunale instanser som mulig: NAV,
spesielle rusverntjenester i kommunen, tjenester innen kommunalt psykisk helsevern, boligtjenester,
barnevern, pleie/omsorgstjenester – og fastleger
• Det er fagpersonalet som kartlegger og det er
fagpersonalets kunnskap og vurderinger som legges til grunn for kartleggingen
Hvordan foregår kartleggingen?
• Aktuelle fagpersoner i de kommunene som ønsker å ta i bruk Brukerplan, samles til en fire timers informasjons- og opplæringsdag – mest tid brukes på
reliabilitetstrening i forhold til funksjonsskåringen
• Alle deltakende kommuner innenfor et HF-område
gjennomfører kartleggingen i den samme tidsperioden.
• Kartleggingen gjennomføres en gang pr. år med
tidsperspektiv: i løpet av siste år, situasjonen nå, i løpet av neste år
• Ulike instanser og fagpersoner avtaler hvem som skal kartlegge ”felles” brukere for å unngå dobbeltarbeid.
• Ulike instanser kartlegger de brukerne de mener de er alene om – eget system luker ut dobbeltregistreringer
• Kartleggingen foregår ved hjelp av Excel med et spesielt utviklet kartleggings-grensesnitt.
Hva blir kartlagt?
• Opplysninger om kjønn, alder og barn
• Funksjonsnivå (tredelt skala) på åtte områder og et samlet funksjonsnivå (firedelt skala) beregnet ut fra en vekting av de åtte områdenes betydning for variasjonen i rusmiddelbruk (balanced scorecard).
• Bruk av tjenester og forventet etterspørsel etter tjenester
Kartleggingen november 2011 – januar 2012:
Vurdering av representativitet
•Geografi: halvparten av kommunene fra Rogaland og Sunn-Hordaland, resten fra Troms, Trøndelag,
Hedmark/Oppland, Telemark og en bydel i Oslo (Østensjø)
•Kommunestørrelse:
– 17 kommuner opp til 5.000 innbyggere (svært små) – 19 kommuner 5.000 - 15.000 innbyggere (små)
– 7 kommuner 15.000 – 30.000 innbyggere (middels) – 6 kommuner over 30.000 innbyggere (store)
Vår vurdering er at dette materialet er rimelig representativt for hele landet.
Antall kartlagte
• 4408 brukere totalt (tilsvarer ca 31.000 brukere på landsplan om kommuneutvalget er representativt)
• 2852 (65%) med samtidig rusmisbruk og en
psykisk lidelse av en alvorlighet som går ut over den daglige fungering
• 1498 (35%) rusmisbrukere uten en slik psykisk
lidelse
• Total befolkning i de 49 kommunene: 715 101.
• Utgjør 14,5% av Norges befolkning
• Prevalens: Antall
kartlagte i prosent av voksen befolkning (18+)
Svært små
Gratangen 1,45 % Sokndal 0,48 %
Vang 0,16 % Ullensvang 0,74 %
Vestre Slidre 0,57 % Suldal 0,95 %
Tokke 2,11 % Våler 1,28 %
Bjerkreim 0,36 % Drangedal 1,75 %
Tysnes 0,78 % Rennesøy 0,47 %
Kvæfjord 0,55 % Ringebu 0,55 %
Lund 0,55 % Sauda 2,02 %
Sør-Fron 0,59 %
Små
Grue 0,85 % Vindafjord 0,32 %
Ørland 0,91 % Randaberg 0,77 %
Sveio 0,77 % Tysvær 0,50 %
Nord-Fron 1,45 % Gjesdal 1,09 %
Tinn 0,62 % Strand 1,11 %
Nord-Aurdal 0,51 % Bømlo 0,56 %
Rissa 0,76 % Notodden 1,00 %
Odda 2,39 % Kvinnherad 0,49 %
Løten 0,50 % Eigersund 0,21 %
Åsnes 1,81 %
Middels
Time 0,95 % Narvik 1,14 %
Hå 0,65 % Stjørdal 0,45 %
Klepp 0,63 % Sola 0,77 %
Stord 1,10 %
Store
Haugesund 1,20 % Skien 0,76 %
Karmøy 0,90 % Sandnes 0,51 %
Bydel Østensjø 0,69 % Stavanger 0,75 %
Barn
Funksjonsvurdering - Rusing
Rød: Svært omfattende bruk av rusmidler, med svært alvorlige konsekvenser for den daglige fungering. Bruken er helt grenseløs, slik at brukeren er uten mulighet for å forutse eller begrense konsekvensene for daglig fungering.
Grønn: Noe bruk av rusmidler, men ikke slik at det går alvorlig ut over den daglige fungering.
Gul: Omfattende bruk av rusmidler med alvorlige
konsekvenser for daglig fungering, men bruken er innenfor visse grenser slik at brukeren i noen grad kan forutse og begrense de mest alvorlige konsekvensene.
Andel rusing på rødt, kommunegrupper
Alko. Can. Opiat Sentr. Legem Injiser Svært
små
9 5 0,3 5 3 11
Små 6 3 2 4 3 11
Mellom stor
9 5 3 6 6 10
Store 4 3 4 5 3 15
LAR og opiatbrukere
• Totalt kartlagt 517 brukere som er gule eller røde på opiatbruk
• 120 av disse er LAR-pasienter med en omfattende sidebruk av opiater
• 397 brukere er altså gule eller røde på opiater
men ikke i LAR (kan vurderes som aktuelle for
LAR)
Funksjonsvurdering - Psykisk helse
Rød: Alvorlig funksjonssvikt og sviktende krefter, motivasjon og/eller ferdigheter i forhold til krav fra
omgivelsene og til egen omsorg (for eksempel daglige gjøremål og personlig hygiene) som konsekvens av den psykiske helsetilstand.
Grønn: Psykisk helsetilstand uten noen alvorlig konsekvenser for funksjonsnivå.
Gul: Noe funksjonssvikt på grunn av psykisk helsetilstand, klarer ikke oppfylle vanlige krav til fungering overfor
venner, jobb/skole, avtaler, offentlige transportmidler, men ivaretar i rimelig grad egne daglige gjøremål og personlige hygiene.
Symptomtrykk og tidsperspektiv
Tidsperspektiv Andel
Kort 7,0 %
Tidsavgrenset 17,4 %
Langvarig 42,9 %
Symptomtrykk rød 4,7 %
Akutt fare for liv 4,1 %
Alder/kjønn og funksjonsnivå
Korrelasjonsanalyser viser svake men signifikante sammenhenger mellom alder/kjønn og noen av funksjonsområdene:
Alder mot:
• Samlet funksjonsnivå: -,036* (dårligst blant de yngste)
• Økonomi: -,167** (dårligst blant de yngste)
• Fysisk helse: ,329** (dårligst blant de eldste)
• Bolig: -,166** (dårligst blant de yngste)
• Nettverk: ,033* (dårligst blant de eldste)
Menn signifikant dårligere funksjonsnivå enn kvinner på følgende områder:
• Samlet funksjonsnivå: -,053**
• Rusing: -,085**
• Økonomi: -0,54**
• Bolig: -,079**
• Nettverk: -,057**
Funksjonsvurdering og tjenestetilbud – fem utvalgte grupper
Vi har sett på tre grupper med dårlig funksjonsnivå:
Gruppen med alvorlig funksjonssvikt på både rusing og psykisk helse, gruppen som skårer dårligst på bolig og gruppen som injiserer rusmidler.
Videre har vi sett på gruppen som er i LAR og gruppen som bruker alkohol og ikke andre rusmidler.
Vi har sett på hvordan disse gruppene skårer på de
øvrige funksjonsområdene og om hvilke tjenester de
har tilbud fra – sammenlignet med de øvrige kartlagte.
Rus Rus Rus
Resten Psy Psy Psy
Andel under 25 år 15,2% 13,7%
Andel 25 - 29 år 9,4% 8,4%
Andel Kvinner 25,5% 30,5%
Økonomi rød 27,1% 5,4%
Fysisk helse rød 10,1% 3,4%
Bolig rød 23,5% 9,7%
Sosial adferd rød 22,8% 2,6%
Nettverk rød 20,2% 4,0%
Arbeid/aktivitet rød 72,0% 32,8%
Samlet blodrød 47,2% 1,0%
Ant.brukere 833 3575
Rus Rus Rus
Resten Psy Psy Psy
NAV 82,2% 80,2%
Boligtjenester 34,5% 24,8%
Helsetjenester 66,7% 60,8%
LAR 17,5% 21,1%
Rus Poliklinikk 22,0% 18,6%
Rus Døgn tilbud 14,9% 11,9%
Psykisk Poliklinikk 21,4% 15,1%
Psykisk Døgn tilbud 14,8% 7,7%
Ansvarsgrupper 45,7% 41,5%
Ant.brukere 833 3575
Bolig Bolig Bolig
Bolig rød sammenlignet med bolig grønn/gul
Barn omsorg 1,7 % 9,5 %
Barn samvær 20,5 % 17,9 %
Rusing rød 38,3% 15,2%
Økonomi rød 26,4 % 7,1 %
Psykisk helse rød 12,5 % 8,5 % Fysisk helse rød 3,5 % 4,9 % Sosial adferd rød 13,3 % 5,5 % Nettverk rød 12,2 % 6,4 % Arbeid/aktivitet rød 66,8 % 36,5 % Samlet blodrød 37,6 % 5,8 %
N 542 3866
Bolig rød sammenlignet med bolig grønn/gul
Tjenester
Bolig Bolig Bolig
NAV 86,5 % 79,7 %
Midlertidig bolig 31,9 % 3,5 % Helsetjenester 61,1 % 62,1 %
LAR 14,8 % 21,2 %
Rus Poliklinikk 25,3 % 18,4 % Rus Døgn tilbud 18,8 % 11,6 % Psykisk Poliklinikk 16,2 % 16,3 % Psykisk Døgn tilbud 9,8 % 9,0 % Ansvarsgrupper 44,1 % 42,1 %
N 542 3866
Funksjonsnivå – injiserende brukere vs.
øvrige
Funksjonsområde Andel gule/røde Injiserende
brukere
Andel gule/røde ikke-injiserende brukere
Rusing 89 53
Økonomi 67 41
Psykisk helse 82 66
Fysisk helse 46 37
Bolig 47 26
Sosial atferd 70 46
Nettverk 91 61
Arbeid/aktivitet 84 61
Samlet – andeler på rødt og blodrødt
75 67
Funksjonsnivå – LAR vs. øvrige
Funksjonsområde Andel gule/røde LAR - prosent
Andel gule/røde ikke-Lar - prosent
Rusing 44 61
Økonomi 38 47
Psykisk helse 58 71
Fysisk helse 44 37
Bolig 27 29
Sosial atferd 45 54
Nettverk 66 65
Arbeid/aktivitet 64 70
Samlet – andeler på rødt og blodrødt
41 51
«Reine» alkoholbrukere –
funksjonsnivå - prosentandeler
Funksjonsområde Grønt Gult Rødt Blodrødt
Alkoholbruk 41 49 11
Psykisk helse 39 55 6
Bolig 81 13 6
Arbeid/aktivitet 36 30 34
Samlet 9 52 34 5
Svært små Små Middels Store Totalt
Fengsel
Andel løslatt siste året 4,5 % 4,4 % 5,3 % 7,0 % 5,8 %
Andel ikke varslet 0,0 % 0,4 % 0,4 % 0,8 % 0,5 %
Institusjon
Andel utskrevet siste året 15,2 % 15,1 % 21,0 % 15,2 % 16,2 %
Andel ikke planlagt 3,0 % 1,8 % 4,2 % 4,0 % 3,4 %
Fengsel og institusjon
Fengsel/institusjon – samlet
funksjonsnivå - prosentandeler
Grønt Gult Rødt Blodrødt
Fengslet 4 30 49 18
Ikke fengslet 11 42 38 9
Institusjon 7 34 43 16
Ikke institusjon 12 42 38 8
Planer/ansvarsgrupper
Det er kartlagt om brukerne har en påbegynt IP, en fullstendig IP, en annen form for plan
(tiltaksplan) og/eller en ansvarsgruppe
Førstelinjetjenester
Det er kartlagt antallet brukere som har hatt tilbud fra ulike typer tjenester det siste året. Videre er det vurdert hvor mange som kommer til (å
fortsette) å etterspørre de ulike tjenestene det
neste året.
3551
308
1175
2730
433 599
229 133
13
1837
838 901
0
1,0002,0003,0004,000
Førstelinjejenester som gis
NAV Midlertidig bolig
Boligtjenester Helsetjenester
Barnevernstjenester Omsorgstjenester
Kommunal arbeidstrening Støttekontakt Kommunalt undervisningstilbud Ruskonsulent
Miljøarbeider LAR
Endring førstelinjetjenester
Endring antall
Endring
prosentpoeng.
NAV -96 -2,2
Midlertidig bolig -36 -0,8
Boligtjenester 244 5,5
Helsetjenester -51 -1,2
Barnevernstj. -35 -0,8
Omsorgstjenester -37 -0,8
Kom.arb.trening 62 1,4
Støttekontakt 66 1,5
Kom.underv.tilb. 11 0,2
Ruskonsulent -161 -3,7
Miljøarbeider 54 1,2
LAR -12 -0,3
Spesialisttjenester
207
848
549
895
30
0
2004006008001,000
Spesialisttjenester rus som gis
Akutt Poliklinisk
Døgntilbud LAR
Tvang
292
718
400
136
0
200400600800
Spesialisttjenester psyk. som gis
Akutt Poliklinisk
Døgntilbud Tvang
393
423
335
0
100200300400
Spesialisttjenester somatikk som gis
Akutt Poliklinisk
Døgntilbud
Endring antall
Endring
prosentpoeng
Rus akutt -70 -1,6
Rus poliklinisk 11 0,3
Rus døgntilbud 75 1,7
Rus LAR -53 -1,2
Rus tvang -1 0
Psyk. akutt -82 -1,8
Psyk. poli. 20 0,4
Psyk. døgnt. -100 -0,3
Psyk. tvang -45 -1
Soma. akutt -184 -4,2
Soma. poli. -33 -1
Soma døgn. -171 -3,9
Har spes.tj
Ingen spes.tj Barn omsorg 9,3 % 7,5 % Barn samvær 20,3 % 15,0 % Rusing rød 19,0% 16,8%
Økonomi rød 8,8 % 10,6 % Psykisk helse rød 11,2 % 5,6 % Fysisk helse rød 6,1 % 2,6 % Bolig rød 30,7 % 20,6 % Sosial adferd rød 7,4 % 4,9 % Nettverk rød 8,0 % 5,7 % Arbeid/aktivitet rød 40,7 % 39,6 % Samlet blodrød 10,9 % 7,9 % N 2647 1761
Har spes.tj
Ingen spes.tj
NAV 86,8 % 71,2 %
Boligtjenester 30,7 % 20,6 % Helsetjenester 71,1 % 48,2 % Barneverntjenester 11,5 % 7,3 %
LAR 33,7 % 0,6 %
Antall Kvinner 31,6 % 26,6 % Antall under 25 år 11,7 % 12,4 %
IP 23,6 % 7,9 %
Ansvarsgrupper 58,1 % 18,6 % N 2647 1761
Andre tjenester
53
297
152
962
170
118
0
2004006008001,000
Andre tjenester som gis
FK underv. KIF
Omsorgsinst. Tannlege
Frivillige org. Annet
Endring antall
Endring
prosentpoeng.
FK underv. 32 0,7
KIF -52 -1,1
Omsorgsinst. -44 -0,9
Tannlege 257 5,9
Frivillige org. 24 0,5
Annet 7 0,2
Oppsummering
• Kartlagt 4408 brukere i 49 kommuner. Rimelig grad av representativitet
• Prevalensen (antall kartlagte i prosent av befolkningen over 18 år) varierer mye mellom kommuner men relativt lite mellom grupper av kommuner, gruppert etter
størrelse
• Tre typer kommuner med høy prevalens: små
kommuner med nedgang i folketall, kommuner mer
tradisjonell industri i tilbakegang, og omlandskommuner til større bysentra
• Andelen med alvorlige alkoholproblemer er høyest i de minste kommunene og andelen med alvorlig misbruk av illegale rusmidler er høyest i de største kommune
Oppsummering
• 14% av brukerne er mellom 18 og 24 år, 70% er menn
• 8,5% har omsorg for barn, 18% har samvær med barn
• Svak men statistisk signifikant sammenheng mellom omsorg og funksjonsnivå: tendens til færre med omsorg blant de med dårligste funksjonsnivå
• Ingen sammenheng mellom samvær og funksjonsnivå:
like mange med samvær blant brukere på alle funksjonsnivå
Oppsummering
• Kartlagt 872 i LAR
• 58% av disse har ikke misbruk av rusmidler som påvirker den daglige fungering
• LAR-brukerne skårer gjennomgående bedre enn øvrige kartlagte på alle funksjonsområder
• En mindre andel LAR-brukerne (14%) har en svært omfattende bruk av rusmidler og et svært dårlig funksjonsnivå
Oppsummering
• 70% av de kartlagte har psykiske vansker som går ut over deres daglige fungering
• 5% av brukerne har psykiske lidelser tilsvarende dårligere enn GAF=30 (psykose, alvorlige
personlighetsforstyrrelser)
• Brukerne med de mest alvorlige rus og psykiske lidelsene skårer også svært dårlig på øvrige
funksjonsområder
Oppsummering
• 12% av de brukerne er bostedsløse – høyest andel i de største kommunene
• 40% er uten noen form for meningsfull arbeid/aktivitet – høyest andel i de minste kommunene
• Brukere uten bolig og/eller arbeid/aktivitet skårer også dårlig på flere andre funksjonsområder
• Injiserende misbrukere skårer langt dårligere enn ikke- injiserende misbrukere på alle funksjonsområder.
• Størst andel injiserende misbrukere i de store kommunene
Oppsummering
• 45% av brukerne har en eller annen form for plan og/eller ansvarsgruppe
• 11% av brukerne har Individuell Plan
• Det forventes små endringer i etterspørsel etter
tjenester det neste året. Største økning: boligtjenester (5 prosentpoeng), rus,døgn (1,7 prosentpoeng),
tannhelsetjeneste (6 prosentpoeng)
• Av de som mottar spesialisthelsetjenester (mellom 10 og 20 prosent for ulike tjenester) var det noen flere med omsorg for barn og noen flere med dårlig funksjonsnivå (spesielt i forhold til bolig)