Fiskeundersøkelser i Logn august 2005
Vannkjemi, restbestander og aktuelle tiltak
(Espen Enge, feb. 2006)
Innhold
Innhold 0 FORORD 1 INNLEDNING 2 METODER
2.1 Tetthetsregistreringer av ungfisk 2.2 Garnfiske
2.3 Kjemiske og fysiske målinger 2.4 Identifisering av opprinnelig bestand 2.5 Statistiske metoder
3 RESULTATER OG KOMMENTARER 3.1 Vannkvalitet
3.2 Fisk
3.2.1 El.-fiske 3.2.2 Garnfiske
3.2.3 Innsamlede opplysninger fra lokalkjente og data fra gamle undersøkelser 4 VURDERINGER OG MULIGE TILTAK
5 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 6 LITTERATUR
VEDLEGG
0 FORORD
Undersøkelsesområdet ligger vest for Langeid i Setesdal, i kommunene Valle og Bygland.
Alle lokalitetene tilhører Logn, øverst i Mandalsvassdraget. Fylkesmannen i Aust-Agder har vært oppdragsgiver.
Undersøkelsene har omfattet både garnfiske, el.-fiske og vannprøvehenting. Samtidig er det også samlet inn historiske data om fisk, og her har særlig Torjus Uppstad vært til uvurderlig hjelp. I løpet av sommeren har han snakket med et stort antall grunneiere og lokalkjente, og samlet inn mye opplysninger om både fiskestatus og utsettinger i dette området. Alle hans opplysninger er i denne rapporten gitt som “originalkilde pers. medd.”, selv om det er ikke er forfatteren, men Torjus disse opplysningene er meddelt.
Tarjei Langeid takkes for lånet av hytte på Elgli, og nylig avdøde Bjørgulv P. Besteland for lån av båt og hytte ved Lykkjevatn.
Feltarbeidet er utført av Daniel Finnesand, Endre Årthun og Espen Enge. Sistnevnte har bear- beidet materialet og skrevet rapporten. Skjellprøvene er lest av NINA v/Leidulf Fløystad.
Svein Dam Elnan takkes for gjennomlesing og kommentering av rapporten.
1 INNLEDNING
Fra områdene rundt Ljosland i Åseral, rett sørvest for Langeidheia, ble det allerede i 1920-årene beskrevet tilbakegang i fiskebestandene (Dahl 1921). Professor Knut Dahl kon- kluderte med at rognparasitten Glugea anomala var årsaken, men i ettertid kan det nok fast- slås at dette var de første tegn på forsuringsskader. Dahls undersøkelser viste imidlertid at problemet ikke bare var avgrenset til dette området: "Saavel fra Sirdalen, Kvinesdal, Man- dalsdalen, Sætersdalen og noget længere øst har jeg faaet meddelser om dette fenomen.
Overalt gaar meddelelserne ut på at fiskens bortdøen foregaar paa den tidligere skildrede maate. Der kan ikke konstateres død fisk i vandene. Der er ingen plutselig katastrofe. Men vandene avfolkes" (Dahl 1921).
Setesdalsheiene ble for alvor rammet av forsuring på slutten av 1960-tallet, og mange fiske- bestander døde ut eller ble redusert. I øvre deler av dalføret ble vestheiene sterkest rammet.
Lengre nede i dalen er begge sider av dalføret like sterkt rammet. I 1980 ble alle vatn på Langeidheia regnet som fisketomme, eller nær fisketomme (Sevaldrud og Muniz 1980).
Vannprøver fra dette området som ble innhentet i regi av SNSF på 1970-tallet, viste pH-ver- dier på rundt 5 eller lavere (T. Hesthagen pers.medd.).
Forsuringssituasjonen har bedret seg de seinere årene, og litt lenger vest (Sira og Kvina) er fiskebestandene i ferd med å bygge seg opp igjen (Enge 2002a). I områder hvor all fisk er borte må det settes ut fisk. DNs retningslinjer (DN 1998) sier at reetablering av utdødde fiskebestander skal skje med utgangspunkt i fisk fra et eller flere nærliggende vann (lokal fisk). Dette prinsippet legges også til grunn i forvaltningsplanen for fisk i Setesdal Vesthei (Haraldstad og Matzow 2006). Kartlegging av eventuelle restbestander er derfor helt nødven- dig. Problemet er ikke bare å finne eventuelle restbestander, men også å sannsynliggjør at de virkelig er originale, og ikke påvirket av utsettinger.
Lyngroth (1991) foretok fiskeundersøkelser i et større antall vatn i Gaukhei-Langeidområdet i 1990 og 1991. Hovedkonklusjonen var at det generelt var lite fisk i området. Den fisken som i det hele tatt ble funnet, stammet antagelig helt eller delvis fra utsettinger. I noen av vannene hadde den opprinnelige stammen trolig overlevd, men nesten alle slike bestander viste seg å være direkte eller indirekte påvirket av utsettinger. Det opprinnelig genetiske materialet var derfor trolig i varierende grad "utvannet". Så vidt en kunne se var det bare Håvestøylvatn som hadde en original aurebestand. Denne bestanden var imidlertid meget tynn. Det ble kun fanget 1 (én) aure ved prøvefisket, og denne var gammel (Lyngroth 1991).
Undersøkelsene i 2005 hadde som mål å dokumentere aurebestanden i Håvestøylvatn, og samtidig forsøke å finne eventuelle andre bestander som kunne har overlevd lenger oppe i samme vassdragsgrein. Alle undersøkte lokaliteter tilhører Logn, øverst i Mandalsvassdraget (fig. 1).
Figur 1: Kart over undersøkelsesområdet. Mørk blå innsjøer er prøvefisket med garn, og røde punkter er el.-fiskestasjoner (kartgrunnlag Fylkesmannen i Aust-Agder)
2 METODER
2.1 Tetthetsregistreringer av ungfisk
Stasjonene ble overfisket 1 gang med elektrisk fiskeapparat. All fisk ble lengdemålt til nærmeste millimeter og artsbestemt. Arealet til el.-fiskestasjonene er beregnet som lengde x middelbredde, hvor "middelbredde" er gjennomsnitt av flere breddemålinger jevnt fordelt langs stasjonens lengdeakse.
2.2 Garnfiske
Det ble fisket med "standard" Jensen-serie. Denne består av garn med maskestørrelse 12, 14, 16, 18, 22, 24 og 2 x 30 omfar. I dag benyttes vanligvis "Nordisk serie". Imidlertid var hovedformålet med denne undersøkelsen å påvise om det i det hele tatt var fisk i undersøk- elseslokalitetene, og til dette formål fungerer Jensen-serien tilfredsstillende. Det ble i tillegg tatt med ett SNSF oversiktsgarn, og dette ble benyttet i 1 lokalitet.
All fisk ble lengdemålt til nærmeste mm. Fisken ble veid til nærmeste hele gram. Kjønn, sta- dium og kjøttfarge (rød, lysrød eller hvit) ble bestemt i felt.
I felt ble også "dominerende" mageinnhold bestemt. Det er ikke andel mageinnhold som regi- streres, men andelen av fisk som hadde de forskjellige næringsemnene som dominerende mageinnhold. Med “dominerende” menes at volum-andelen skjønnsmessig er > 50%. Hvis to næringsemner tilsynelatende dominerte, ble hvert av disse vektet 1/2 i videre beregninger og grafiske fremstillinger.
Det ble tatt skjellprøver av all aure, som ble benyttet til aldersbestemmelse og tilbakebe- regning av lengde og vekst.
2.3 Kjemiske og fysiske målinger
Vannprøvene fra forskjellige dyp ble hentet med Ruttner vannhenter. Utløp-, innløp- og bek- keprøver ble tatt rett i prøveflasken.
Temperatur ble målt med termometeret i vannhenteren til nærmeste halve grad. Dette er kon- trollert mot sertifisert kalibreringstermometer, og hadde en usikkerhet på ± 0.3 °C.
De resterende parametrene er enten målt på feltlaboratorium, rigget opp på nærliggende hytte eller tatt med tilbake for analyse på vanlig laboratorium.
pH ble bestemt på "feltlab" (pH-meter Orion mod. 221/elektrode Radiometer pHC2401).
Referanse: “Standard Methods” 4500-H+.
Fargetall ble bestemt på "feltlab" med komparator (HACH CO-1) etter “Standard Methods”
2120B d) "Field method". Ved høye fargetall vil komparatormålinger gi systematisk lavere
verdier enn fotometriske målinger (Enge 2002b). Ved lave fargetall (<30 mg Pt/l) er sam- svaret med fotometriske metoder godt.
Konduktivitet ble målt på laboratorium med Cole-Parmer konduktivimeter 19101-00. Refe- ranse: “Standard Methods” 2510. I flere sammenhenger bruker rapporten H+-korrigert kon- duktivitet. Det er vist at pH sammen med H+-korrigert konduktivitet i stor grad forklarer fiskestatus i sure innsjøer (Sevaldrud og Muniz 1980).
Kalsium ble bestemt med ioneselektiv elektrode. Referanse: Radiometer (2000).
Magnesium ble bestemt fotometrisk med calmagite og EDTA/EGTA. Referanse: HACH (2003).
Aluminium ble målt fotometrisk med Eriochrome Cyanine R. Referanse: “Standard Methods” 3500-Al (D). Usikkerhet: ± 11 µg/l (for Al<250 µg/l). Al-verdier bestemt etter me- toden ovenfor, gir noe lavere verdier enn “RAl”. På 20 prøver fra Sirdal ("Al"=30-160 µg/l, pH=4.3-5.7) er det funnet (Enge 1992):
“RAl” (µg/l) = 1.12 x “Al” (µg/l) + 14 {r2=0.89}
Sulfat ble bestemt turbidimetrisk som BaSO4. Referanse: “Standard Methods” 4500-SO42-
(E). Modifisering for verdier < 10 mg/l er benyttet.
Nitrat ble bestemt fotometrisk etter Zn-reduksjon. Referanse: “Standard Methods” 213 Nitro- gen (nitrate). Usikkerhet: ± 20 µg/l. Merknad: Tallene som er presentert i denne rapporten som nitrat (NO3-N), er egentlig summen av nitrat og nitritt (NO2-N). Konsentrasjonene av sistnevnte er ubetydelig.
2.4 Identifisering av opprinnelig bestand
Det er benyttet følgende fire kriterier for vurderinger om en bestand er “opprinnelig”:
I. Lokaliteten har aurebestand i dag som påviselig reproduserer naturlig. Fisken skal heller ikke på noe tidspunkt ha vært helt borte (med unntak av lokaliteter som kan ha blitt rekolonisert fra restbestander oppstrøms)
II. Ingen kjente utsettinger i lokaliteten eller oppstrøms, med mindre disse kan dokumenteres å være mislykket III. Dersom lokaliteten har en marginal vannkvalitet skal det dokumenteres vannkjemiske refugier.
IV. Ingen uvanlige resultater eller observasjoner (f.eks. unaturlig sterke årsklasser, observasjoner av fisk i lokaliteter som vurderes å være for sure m.m.).
2.5 Statistiske metoder
Test av trender og sammenhenger mellom parametre er utført med regresjonsanalyse og T-test. Testoppsettet var H0: 1=0 mot H1: 1g0, hvor 1 er stigningskoeffisienten til regre- sjonslinjen.
3 RESULTATER
3.1 Vannkvalitet
Vannprøvene (tab. 1) var ikke spesielt sure (pH=5.0-6.0), men vannet var ekstremt ionefattig (Kond=5.0-11.6 µS/cm korrigert for H+). Sevaldrud og Muniz (1980) har vist at fisk (aure) er særlig følsom for surt vann når konduktiviteten er lav. Ved konduktivitet < 10 µS/cm måtte pH være > 5.8 for å unngå tap av aurebestander. I undersøkelsesområdet hadde 23 av 24 vannprøver konduktivitet i dette intervallet.
Al-verdiene var lave (30-140 µg/l) og vil trolig ikke representere noe problem for fisk (aure).
For mange av de målte parametrene representerer sommersituasjonen den gunstigste vann- kvaliteten over året. Lave kalsiumverdier (0.20-0.66 mg/l) viser at vannet er dårlig bufret, så det kan ikke utelukkes dårligere vannkvalitet på andre tider av året. Dette gjelder særlig de mindre bekkene.
Tabell 1: Resultater av vannprøver tatt under prøvefisket sommeren 2005. Vannprøvene på grå bakgrunn er prøver hentet av Torjus Uppstad tidligere på sommeren.
Område Lokalitet Prøvested/dyp Dato Temp. pH Kond. Farge Ca Mg Al SO4 NO3
°C µS/cm mg Pt/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg N/l
Håvestøyl Håvestøylvatn 0 m 10.08.2005 16,5 5,6 8,1 20 0,28 0,08 40 1,5 -
2.5 m 10.08.2005 13 5,5 8,4 20 0,28 0,10 40 1,4 -
5 m 10.08.2005 12,5 5,5 8,7 25 0,33 0,09 40 1,5 -
Logn 200 m oppstr. Loteva 10.08.2005 - 5,6 8,1 20 0,28 0,08 40 1,4 -
Vonarostjørn 02.05.2005 - 5,1 13,1 30 0,40 0,10 100 2,1 - bekk Sendingfet v/Hovestøylvatn 10.08.2005 - 5,7 12,2 40 0,65 0,22 80 2,7 -
-"- 16.05.2005 - 5,2 11,6 39 0,41 - 110 - -
Ormetjørn ved sti/traktorvei 11.08.2005 - 5,4 10,3 0,45 0,16 60 - -
Lykkjevatn Lykkjevatn 0 m 08.08.2005 14 5,5 7,5 15 0,25 0,04 50 1,0 31
5 m 08.08.2005 14 5,5 7,5 10 0,25 0,04 50 1,0 29
10 m 08.08.2005 9 5,3 8,8 10 0,25 0,05 60 1,3 58
20 m 08.08.2005 6 5,2 9,7 15 0,28 0,08 70 1,7 62
bekk fra Grobudalen v/Lykkjevatn 06.08.2005 - 5,8 7,3 10 0,39 0,05 50 1,2 -
bekk fra Sigurdstj. -"- 07.08.2005 - 5,5 6,9 20 0,32 0,05 40 1,2 -
bekk Sandvik -"- 07.08.2005 - 6,0 9,4 40 0,66 0,08 40 2,4 -
elv fra Gruvledalen -"- 07.08.2005 - 5,7 6,6 15 0,33 0,06 40 1,1 -
Kråkeåni mellom tjørnene 08.07.2005 - 5,4 6,4 10 0,20 0,07 50 1,1 -
Kråkekvæven innløp Kråketjørn 08.07.2005 - 5,0 8,8 50 0,32 0,10 70 2,7 -
Røynlivatn Røynlivatn (indre) 0 m 07.08.2005 14 5,4 8,8 5 0,29 0,05 50 0,9 -
5 m 07.08.2005 13 5,3 8,8 5 0,27 0,07 50 1,1 -
10 m 07.08.2005 11 5,3 9,3 0 0,28 0,08 60 1,2 -
vann k. 929 utløp 07.08.2005 - 5,7 6,7 10 0,29 0,10 30 1,0 -
Røynlitjørn -"- 07.08.2005 - 5,7 7,4 10 0,30 0,09 30 1,0 -
Brattestøyl Brattestøyltjørn -"- 10.07.2005 - 5,1 11,1 - 0,32 0,14 140 - -
Konduktiviteten er et resultat av ionebidrag fra berggrunn (forvitring), sjøsalter og forurensn- inger (forsuring). Av de målte parametre representerer kalsium berggrunnsbidraget, magnesi- um sjøsaltbidraget og sulfat forsuringen. Av disse gav bare kalsium signifikant bidrag til kon- duktiviteten (p<0.05).
pH-verdiene styres av balansen mellom tilførsler av forsurende komponenter og berggrun- nens evne til å nøytralisere disse. I undersøkelsesområdet var Ca-verdiene svært lave, ca.
80% lavere enn 0.4 mg/l, så vannets evne til å motstå forsuring er generelt meget lav.
Imidlertid var forsuringsbelastningen også moderat, så derfor var vannet ikke spesielt surt.
Kalsium gav positiv og sulfat negativ effekt på pH-verdiene (p<0.05).
Av de analyserte parametre er det særlig pH og farge som potensielt kan ha innvirkning på Al-verdiene. Løseligheten til Al-forbindelsene er pH-avhengig og humus kan kompleksbinde Al. På dette materialet hadde bare pH signifikant effekt på Al-verdiene (p<0.05).
I Lykkjevatn ble det tatt prøver ned til 20 m. Sprangsjiktet lå på 5-10 m, og flere av para- metrene hadde tydelige dybdegradienter (fig. 2). Vannet under sprangsjiktet er trolig vann fra tiden omkring vårsirkulasjonen. Disse prøvene hadde klart høyere verdier for blant annet sul- fat og nitrat, noe som tyder på at forsuringsbelastningen er sterkere om våren. Avtagende pH med økende dyp kan også ha samme årsak, men her er trolig CO2-effekten av større betydn- ing. CO2-verdiene øker vanligvis med økende dyp i innsjøene (Wetzel 1982).
Figur 2: Lykkjevatn - dybdegradienter for sentrale vannkjemiske parametre
0 5 10 15
Temp.
0 5 10 15 20 25
Dyp (m)
Temperatur
0 5 10 15
Kond. (µS/cm) 0
5 10 15 20 25
Dyp (m)
Konduktivitet
5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 pH
0 5 10 15 20 25
Dyp (m)
Surhet
0 20 40 60 80 100
Al (µg/l) 0
5 10 15 20 25
Dyp (m)
Aluminium
0,0 0,1 0,2 0,3
Ca (mg/l) 0
5 10 15 20 25
Dyp (m)
Kalsium
0,00 0,02 0,04 0,06 0,08 0,10 Mg (mg/l)
0 5 10 15 20 25
Dyp (m)
Magnesium
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0
SO4 (mg/l) 0
5 10 15 20 25
Dyp (m)
Sulfat
0 20 40 60 80 100
NO3-N (µg/l) 0
5 10 15 20 25
Dyp (m)
Nitrat
I 1975 ble det tatt vannprøver i både Lykkjevatn og Røynlivatn (Wright og Snekvik 1977).
Utfra denne vannkvaliteten og regnearket “opprinnelig pH.xls” (Hindar og Wright 2002) er opprinnelig (uforsuret) pH i begge disse innsjøene estimert til litt under 6. Siden verken TOC eller LAl ble målt i 1975 er det gjort følgende antagelser: TOC=1 mg/l, ILAl=25%*RAl.
Tilsvarende beregninger kan gjøres utfra vannprøver fra 1986 (1000-sjøer). På dette materi- alet ble det målt både TOC og Al-fraksjoner. Opprinnelig pH ble 5.8 for begge innsjøene.
Dagens pH-verdier er 0.3-0.5 enheter lavere enn uforsuret pH. Til sammenligning var 1975-verdiene 1 pH-enhet lavere enn uforsuret pH. Dette viser at det har skjedd en betydelig forbedring av vannkvaliteten siden 1975. Det ser likevel ut som at forsuringen må reduseres ytterligere for at pH-verdiene skal komme helt tilbake til uforsurede verdier.
Tabell 2: Resultater fra 700- og 1000-sjøers undersøkelsene. (Merk: Konduktivitet i 1975 er gitt med 20°C som referanse)
Dato lokalitet pH Kond Ca Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOC RAl ILAl LAl µS/cm mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l
30.06.1975 Lykkjevatn 4,88 15,0 0,30 0,13 0,80 0,11 1,1 2,3 40 160
08.10.1986 Lykkjevatn 5,00 12,1 0,36 0,10 0,52 0,09 0,8 1,9 100 1,3 95 15 80
30.06.1975 Røynlivatn 4,90 14,6 0,30 0,13 0,85 0,08 1,1 2,4 80 180
08.10.1986 Røynlivatn 4,92 13,5 0,34 0,11 0,61 0,09 1,0 1,9 148 0,7 117 11 106
01.08.1975 Hægestøylvatn 5,21 11,2 0,35 0,12 0,65 0,11 1,1 1,5 10 70
08.10.1986 Hægestøylvatn 4,95 13,7 0,42 0,12 0,60 0,11 1,0 2,3 95 1,6 101 22 79
3.2 Fisk 3.2.1 El.-fiske
Det ble i alt overfisket 2430 m² og fanget 15 aurer (tab. 3). Alle disse ble fanget i området
"Håvestøylvatn" som utgjør 490 m². For dette området separat blir utregnet tetthet 3 fisk pr.
100 m², hvilket er svært lavt.
Tabell 3: Resultater av el.-fisket i Logn sommeren 2005
Fisken som ble fanget ved el.-fisket var av varierende årsklasser (fig. 3). Det ble kun fanget 3 stk. årsyngel, så den naturlige repro- duksjonen er generelt lav.
I bekken ved Sendingfet, som er opplyst å være en god gytebekk (Torjus Uppstad pers.
medd, Lyngroth 1991) ble det til tross for brukbar vannkvalitet bare fanget 1 (èn) fisk (0+).
Figur 3: Resultater fra el.-fisket i Håvestøylområdet
Nede ved Håvestøylvatn ble det ikke fanget fisk ved el.-fisket, men oppe ved Loteva ble det fanget 14 aurer. Det ble også observert en del fisk i dette området, både langs elvebredden til Logn og vaking i større høler. Det er derfor mulig at fiskebestanden er tettere her oppe enn lenger nedover mot Håvestøylvatn.
3.2.2 Garnfiske
Lykkjevatn: Fisket 06.-07. august med 1 Jensenserie (8 garn). Det ble ikke fanget fisk eller
Område Dato Lokalitet Stedsangivelse A (m²) Fangst (ant.)
Håvestøylvatn 10.08.2005 Logn noen hundre m oppstr. Loteva 170 14
10.08.2005 Logn ved Hovestølvatn 180 0
10.08.2005 Sendingfetbekken fra Hovestølvatn og 100 m oppover 140 1
Lykkjevatn 07.08.2005 bekk fra Sigurdstjørn innløp Lykkjevatn 180 0
07.08.2005 bekk ved Sandvik Sandvik 150 0
07.08.2005 elv fra Gruvledal ved Lykkje 230 0
08.08.2005 Kråkekvæven fra Kråketjørn, opp til vandringshinder 200 0
08.08.2005 Kråkeåni mellom tjernene 750 0
Røynlivatn 07.08.2005 bekk fra Røynlitjørn (hele strekningen) 140 0
07.08.2005 bekk fra tjern k. 929 innløp Røynlivatn, opp til vandringshinder 60 0 07.08.2005 elv fra Tindedalen innløp tjern oppstrøms Røynlivatn 230 0
0 25 50 75 100 125 150 175 200 Lengdeklasser (mm)
0 2 4 6 8 10
Antall
Lengdeklasser=intervallmidtpunkt
Aure fra tilløp til Håvestøylvatn Lengdefordeling el.-fiskefangst
Røynlivatn: Fisket 07.-08. august med 1 Jensenserie (8 garn). Det ble ikke fanget fisk eller gjort observasjoner som tydet på at det var fisk i vannet.
Røynlitjørn: Fisket 07.-08. august med 1 SNSF oversiktsgarn. Det ble ikke fanget fisk eller gjort observasjoner som tydet på at det var fisk i vannet.
Resultatene fra garnfisket i disse 3 innsjøene samsvarer godt med resultatene fra el.-fisket:
Det ble til tross for betydelig innsats og mange undersøkte stasjoner ikke funnet en eneste fisk (3.2.1).
Håvestøylvatn: Vannet ble fisket 10.-11. august med 1 Jensenserie (8 garn).
Det ble fanget 9 aurer av varierende størrelse (tab. 4, fig. 4). Den beskjedne fangsten var noe overraskende, da det ble observert mye vaking i vannet under prøvefisket. Natten garnene stod ute var det klarvær og vindstille, og dette kan ha bidratt til lav fangst. Det kan derfor ikke utelukkes at fiskebestanden kan være noe tettere enn dette prøvefisket tydet på.
Kondisjonen var meget god, og det var ingen sammenheng mellom kondisjon og fiskelengde (p>0.05). Høy middelvekt og kondisjon er tegn på at bestanden er tynn.
Tabell 4: Resultater fra prøvefiske i Håvestøylvatn august 2005 (rådata i vedlegg)
Alderssammensetningen viste at fisken var av årsklassene 2+ - 5+, i tillegg til et enkelt- eksemplar som var 11+. Dette viser at reproduksjonen for alvor har tatt seg opp rundt 2000,
Parameter Resultat
Ant. garn 8
Ant. fisk 9
Vekt (gr) middel 455
min 80
max 1400
Kondisjon middel 1,17
min 0,94
max 1,37
Hanner 7 av 9
Gytefisk hanner 4 av 7
hunner 1 av 2
Kjøttfarge rød 2 av 9
lys rød 5 av 9
hvit 2 av 9
Parasitter (makro) 0
Deformiteter 1 av 9
(Lyngroth 1991).
Veksten var god, og det var ingen tegn på stagnasjon. Også den gode veksten er en indikasjon på at bestanden er tynn.
Mageinnholdet ble dominert av vanninsekter (n=5), eller magene var tomme (n=4). Det ble observert mye vaking i Håvestøylvatn under prøvefisket. Høyere dominans av luftinsekter i fiskemagene ville derfor vært forventet.
Samlet vurdering: Håvestøylvatn har en tynn men økende aurebestand. Bestanden er trolig noe større enn dette prøvefisket tyder på.
Figur 4: Grafiske fremstillinger av prøvefiskeresultater fra Håvestøylvatn
00-03 03-06
06-09 09-12
12-15 15-18
18-21 21-24
24-27 27-30
30-33 33-36
36-39 39-42
42-45 45-48
48-51 51-54
54-57 57-60 Lengdeklasser (cm)
0 2 4 6 8 10
Antall
Aure fra Håvestøylvatn Lengdefordeling aure
0 100 200 300 400 500 600
Lengde (mm) 0,50
0,75 1,00 1,25 1,50
Kondisjon
Aure fra Håvestøylvatn Kondisjon og lengde
1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 10+ 11+ 12+
Årsklasse 0
2 4 6 8 10
Antall
Aure fra Håvestøylvatn Alderssammensetning
0 1 2 3 4 5
Alder (år) 0
10 20 30 40
Lengde (cm)
---- : 5 cm/år
Aure fra Håvestøylvatn Vekstkurve
3.2.3 Innsamlede opplysninger fra lokalkjente og data fra gamle undersøkelser
Lykkjevatn: Lykkjevatn var tidligere et av de beste vannene på Langeidheia. Det ble fisket mye gjennom hele sommeren av gårdene som hadde fiskerett i vannet (Olav T. Langeid, pers.medd.).
På slutten av 1950-tallet ble det registrert avtagende mengde fisk og økende størrelse på fisken. Det var likevel bra med fisk til og med 1961. Allerede i 1963 var det blitt vanskelig å få fisk. Sommeren 1969 meldes det at "fisk er ikkje å få". Siste enkeltobservasjon av fisk i området skal ha vært i bekken ved Sandvik i 1976 (Bjørgulv P. Besteland pers.medd.). Siste fisk i utløpselva fra Lykkjevatn (Logn) ble tatt i lonene mellom Lykkjevatn og Kringlekvæv- tjønni i 1975 (Helge Kydland pers. medd.). Etter dette har området blitt regnet som fisketomt.
Tidligere har det vært fisk i en rekke vann oppstrøms Lykkjevatn (Grobudalen, Kråketjønni, Langeli) men disse områdene er fisketomme i dag (Bjørgulv P. Besteland pers.medd.). I Steinetjønni var det også mye fisk før i tiden (Olav T. Langeid, pers.medd.).
I SNSF-prosjektet ble Lykkjevatn registrert som fisketomt (Sevaldrud og Muniz 1980).
Lyngroth (1991) prøvefisket med i alt 18 garnnetter (12-38 omf) i 1991 uten å få fisk. S.
Besteland fisket med garn i 2003 uten resultat (Torjus Uppstad pers.medd).
En vannprøve fra 30.06.1975 viste pH=4.88, Ca=0.30 mg/l, Al=160 µg/l, SO4=2.3 mg/l og NO3-N=40 µg/l (Wright og Snekvik 1977).
Røynlivatn: Også i Røynlivatn var det svært mye fisk før. Det ble fisket mye, særlig om høsten (Olav T. Langeid, pers. medd.). Røynlivatn var et av de beste fiskevannene på Lang- eidheia (Ånnund T. Langeid pers.medd.).
I 1950 ble det satt ut yngel i vannet, og som følge av dette må en i ettertid anta at bestanden allerede da var på retur. I 1960 ble det tatt 1 (én) fisk på 1 kg i garn ved utløpet. I perioden 1960-1965 ble det fanget svært lite fisk. Etter ca. 1965 er det verken observert eller fanget fisk i vannet (Ånnund T. Langeid pers.medd.). I SNSF-prosjektet ble vannet registrert med tynn bestand (Sevaldrud og Muniz 1980).
En vannprøve fra 30.06.1975 viste pH=4.90, Ca=0.30 mg/l, Al=180 µg/l, SO4=2.4 mg/l og NO3-N=80 µg/l (Wright og Snekvik 1977).
Håvestøylvatn: I Håvestøylvatn er det trolig restbestand av opprinnelig stamme (Olav T.
Langeid, pers. medd.). Det ble sett fisk i Sendingfetbekken på 1980-tallet. Dette var siste stedet det ble observert fisk (Bernt Gautestad pers.medd.).
Lyngroth (1991) prøvefisket Håvestøylvatn i 1991 og fikk 1 (én) aure. Det var en 7 år gam- mel utgytt hannfisk, og denne ble tatt ved Sendingfetbekken (Lyngroth 1991).
I ca. 1985 ble det fanget 50-100 villfisk av aure i Otra ved Langeid som ble satt ut i Orme- tjørn. I ca. 1990 ble det satt ut 200 stk. aure av årsklasse 2+, og denne kom fra Bygland fiskeanlegg (Axel Pettersen, pers.medd.). Denne kan ha spredt seg ned i Vonarostjønni.
Vonarostjønni ligger i Logn ca. 1.5 km oppstrøms Håvestøylvatn.
Det har tidligere vært fisk i både Sandvotni og Oksetjønni som ligger 4-6 km oppstrøms Håvestøylvatn (Olav T. Langeid, pers. medd.). I SNSF-prosjektet ble Sandvotni registrert med tynn bestand i 1975 (Sevaldrud og Muniz 1980). I 2000 ble det satt ut 200 villfisk av aure i Sandvotni. Denne stammet fra Evje (Helge Kydland pers.medd.).
Hægestøylvatn ligger rett nedstrøms Håvestøylvatn. Det er mulig at fisk kan vandre opp fra Hægestøylvatn til Håvestøylvatn (høydeforskjell 5 m på ca. 1 km). Hægestøylvatn ble regnet for tilnærmet fisketomt i 1975 (Bernt Gautestad, pers.medd.). I SNSF-prosjektet ble vannet registrert som fisketomt (Sevaldrud og Muniz 1980). I 2000 ble det satt ut fisk i vannet, og denne ser ut til å ha klart seg (Bernt Gautestad, pers.medd.).
En vannprøve fra Hægestøylvatn 01.08.1975 viste pH=5.21, Ca=0.35 mg/l, Al=70 µg/l, SO4=1.5 mg/l og NO3-N=10 µg/l (Wright og Snekvik 1977). Håvestøylvatn representerer hovedtilløpet til Hægestøylvatn og disse har trolig lik vannkvalitet.
Naturlig fisketomme vann: Det har aldri vært fisk i tjønnene i Svårtedalen, Solskinvatne, Reinshornvatne, tjønnene i Tindedalen, Tindevatne, Lisletjønni og Øyetjønn ved Sandvotni.
Også Røynlitjørn har trolig heller aldri hatt fisk (Olav T. Langeid, pers. medd.).
4 VURDERINGER OG MULIGE TILTAK
Forsuringssituasjonen har forbedret seg vesentlig de seinere årene. I Rogaland og til- grensende heiområder har fiskebestandene i mange vann som tidligere hadde tynne bestander tatt seg opp igjen (Enge 2002a). Det er eksempler på at innsjøer som midt på 1980-tallet kun hadde spredte enkelteksemplarer av fisk, i dag nærmest er overbefolket. Dette betyr at bestander som var så tynne på 1980-tallet at de vanskelig lot seg påvise uten omfattende undersøkelser, i dag kan påvises med en langt mer moderat innsats.
En rekke bekker og småvassdrag samles i Lykkjevatn. Alle disse omfatter innsjøer og tjern av varierende størrelser. Dokumentasjonene på fiskestatus i mange av disse var mer usikker.
Dersom det fantes restbestander oppstrøms Lykkjevatn, ville fisk ventelig kunne påvises i Lykkjevatn etterhvert som forsuringssituasjonen ble bedre. Det er eksempler fra Sirdal på at fisketomme innsjøer har fått tilbake fiskebestanden som følge av at det har vært restbestander oppstrøms. Dette var hovedårsaken til at Lykkjevatn ble undersøkt i 2005, selv om det forelå god dokumentasjon på at fiskebestanden i selve vannet døde ut på 1970-tallet (3.2.3). Bekken ved Sandvik hadde såpass god vannkvalitet, at det burde forventes at det ville være fisk her, dersom det fantes fisk i området. Det var også her siste fisk ble observert i dette området (1976). Hovedbegrunnelsen for valg av Røynlivatn var at SNSF-data antydet at dette vannet hadde en tynn aurebestand på 1970-tallet. I ettertid kan det se ut som om dette ikke var riktig.
Det ble verken fanget eller observert fisk på el.-fiske og garnfisket, så både innsjøene og vassdragene oppstrøms er trolig fisketomme.
I Håvestøylvatn ble det fanget 9 aurer, og bestanden vurderes som tynn men økende (3.2.2.).
Foreliggende opplysninger (3.2.3) tyder på at Håvestøylvatn aldri har vært helt fisketomt, og at bestanden foreløpig ikke er påvirket av utsettinger. Med “foreløpig” menes at det etter- hvert kan vandre fisk ned i Håvestøylvatn, som stammer fra utsettinger lenger oppe i vass- draget. Inntil dette eventuelt inntreffer, tilfredsstiller bestanden alle kriteriene på en opprin- nelig bestand (2.4). Utsettingsmengde og overlevelse av den utsatte fisken er usikker. Likevel må det forventes at det opprinnelige genetiske materialet til fisken i Håvestøylvatn blir utvan- net etterhvert. Allerede i dag synes det å være mye fisk ved Vonaros, ca. 1.5 km oppstrøms Håvestøyl. Her skal det ha vært fisketomt for få år siden. Det er imidlertid satt ut fisk i Orme- tjørn, og det er mulig at det er fisk som stammer herfra som i dag lever og formerer seg i Logn ved Vonaros.
Lenger nede mot Håvestøylvatn ble det verken observert eller fanget fisk, så dette kan tyde på at bestanden ved Vonaros foreløpig i liten grad har spredt seg nedover i vassdraget. Dette kan imidlertid ikke sies med sikkerhet. Mye av fisken i Håvestøylvatn var ung (2000-årgang og yngre) så noe nedvandring fra Vonaros kan ikke utelukkes. Heller ikke oppvandring fra Hægestøylvatn kan utelukkes, men utfra alder og utsettingstidspunkt, sammenholdt med alderssammensetningen i Håvestøylvatn, er det lite trolig at dette kan ha hatt noe omfang.
I Sandvotni ble det satt ut 200 villfisk av aure i 2000. Antallet er relativt lite, og vil i seg selv neppe representere noen fare for utvanning av det genetiske materialet til bestanden i Håve- støylvatn. Dessuten ligger Oksetjørn rett nedstrøms Sandvotni, så det er usikkert om denne
denne fisken representere en trussel for den opprinnelige bestanden i Håvestøylvatn. For alle utsettinger oppstrøms Håvestøylvatn er det derfor viktig å få klarlagt om den utsatte fisken formerer seg.
Vurderinger og anbefalinger av tiltak som her er gjort, er både i tråd med forvaltningsplan for fisk i SVR og DNs retningslinjer for utsetting av fisk.
Mål: Reetablere selvrekrutterende aurebestander, fortrinnsvis av opprinnelig stamme, i de innsjøer som tidligere har hatt fiskebestander. Hvis opprinnelig stamme er utdødd benyttes annen lokal stamme.
De er særlig to forhold som vanskeliggjør dette:
- Utsettingsmateriale: Det er trolig bare én restbestand i området (Håvestøylvatn) - Vannkvalitet: Stort sett for surt for naturlig reproduksjon
Tilgangen på utsettingsmateriale er begrenset, så jevnlige utsettinger med utgangspunkt i vill- fisk fra Håvestøylvatn er neppe realistisk. Dessuten kan denne bestanden etterhvert bli
“genetisk forurenset” på grunn av oppstrøms utsettinger av fisk fra andre stammer (kap. 4).
Det haster derfor med å sikre seg fisk fra denne stammen.
De to mest aktuelle løsningene synes å være:
- benytte stamfisk fra Håvestøylvatn til produksjon av yngel eller settefisk i klekkeri - utsetting av villfisk i utvalgte lokaliteter hvor den klarer å formere seg, og spre seg videre Hvis det fanges stamfisk bør det om mulig søkes eldre eksemplarer. Alderssammensetningen fra prøvefisket viste relativt sterke unge årsklasser, og det kan være en mulighet for at noe av denne fisken kan stamme fra Vonaros. Den eldste fisken (11+) var trolig et sikkert eksemplar av opprinnelig stamme. Alternativ til å fange stamfisk kan være å stryke fisk på stedet.
Med unntak av Logn nedstrøms Vonaros, Sendingfetbekken og Sandvikbekken (Lykkjevatn) er vannkvaliteten i området trolig for sur for naturlig reproduksjon av aure. Reetablering av aure i de sure områdene forutsetter inntil videre tiltak som jevnlige utsettinger eller kalking.
Lokalitetene som allerede i dag har god vannkvalitet bør derfor prioriteres. Av disse lokali- tetene er det bare bekken ved Sandvik i Lykkjevatn som ikke har fiskebestand i dag. Denne lokaliteten ligger relativt høyt i vassdraget, så en fiskebestand i denne bekken vil har stort spredningspotensiale. Som en ekstra sikring kan det utføres en enkel skjellsandkalking. Det vil være trolig være tilstrekkelig med innblanding av skjellsand i gytegrusen.
Andre prioritet må være å reetablere bestander i områder som ventelig vil få akseptabel vann- kvalitet innen ikke alt for mange år. Et slikt område er tjernene i Grobudalen, som også har avløp mot Lykkjevatn. Skjellsandkalking er trolig nødvendig for å sikre reproduksjon med dagens vannkvalitet.
Røynlivatn og vassdraget oppstrøms vil antagelig trenge kalking i en del år inntil forsuringen har avtatt ytterligere. Disse er derfor ikke vurdert videre.
5 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER
Lykkjevatn, Røynlivatn og vassdraget oppstrøms er trolig fisketomt.
Håvestøylvatn har en bestand av opprinnelig fisk. Det er fare for at denne etterhvert kan bli påvirket av utsettinger oppstrøms. Det haster med å sikre seg stamfisk/villfisk. Status for ut- settingene i Sandvotni og Ormetjørn bør klarlegges.
Det bør prioriteres å sette ut fisk fra Håvestøyl-stamme i bekken ved Sandvik (Lykkjevatn).
2. prioritet må være utsettinger og skjellsandkalking i tjernene i Grobudalen.
Reetablering i andre lokaliteter krever enten jevnlige utsettinger og/eller kalking i en del år fremover, og er derfor ikke vurdert videre.
6 LITTERATUR
Dahl, K. (1921): Undersøkelser over ørretens utdøen i det sydvestlige Norges fjeldvand (NJFFs tidsskrift 1921)
DN (1998): Retningslinjer for utsettinger av fisk.
Enge, E. (1992): Vannkjemisk overvåkning i Sira-Kvina’s konsesjonsområde (aug. 1985 - aug. 1991).
Enge, E. (2002a): Recovery i Sira og Kvina - "Nu går allting så meget bedre" (i: pH-status 1-2002)
Enge, E. (2002b): Fiskeribiologiske undersøkelser i Bygland - august 2001 Hach (2003): Water analysis handbook (HACH-Company)
Haraldstad, Ø. og Matzow, D. (2006): Forvaltningsplan for fisk i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene landskapsvernområde (Styret for SVR landskapsvernområde)
Hindar, A. og Wright, R. (2002): Beregning av opprinnelig vannkjemi i forsurede innsjøer - uttesting av en regnemodell (Norsk institutt for vannforskning (NIVA, rapport 4546) Lyngroth, S. (1991): Prøvefiske på Bygland Vesthei 1991 (Bygland kommune)
Radiometer (2000): ISE-Ca - Calcium Electrode - Operating Instructions (Radiometer Ana- lytical)
Sevaldrud, I. og Muniz, I. P. (1980): Sure vatn og innlandsfiske i Norge. Resultater fra intervjuundersøkelsene 1974-1979 (SNSF, IR 77/80)
Wetzel, R.G. (1982): Limnology (2. edt.) Saunders College Publishing
Wright, R. F. og Snekvik, E. (1977): Chemistry and fish populations in 700 lakes in south- ernmost Norway (SNSF, TN/37/77)
VEDLEGG
Prøvefiskeresultater fra Håvestøylvatn
Forklaringer:
L(mm): fiskelengde (mm) V(gr): vekt (gr)
K: kondisjonsfaktor
Stadium: Lea-Dahl
Farge: r: rød, lr: lysrød, hv: hvit Mage: v-ins: vanninsekter
L1, L2 ...: tilbakeberegnet lengde (cm) ved 1, 2 ... år
nr. L(mm) V(gr) K hann stad farge mage alder L1 L2 L3 L4 L5 L6 L7 L8 L9 L10 L11 annet
1 290 307 1,26 x 4 lr tom 3 5,8 11,9 21,3
2 310 371 1,25 1 r v-ins 3 5,9 15,0 25,5
3 370 695 1,37 x 4 lr tom 5 5,1 12,7 21,2 26,0 32,5
4 530 1400 0,94 x 4 lr v-ins 11 5,6 10,2 14,6 17,9 21,1 24,0 27,5 38,4 45,1 48,9 51,2
5 380 637 1,16 4 r tom 4 4,9 17,8 26,5 35,7
6 305 316 1,11 x 1 lr v-ins 3 5,8 13,2 24,1
7 260 210 1,19 x 1 lr tom 3 5,6 11,4 18,8
8 195 80 1,08 x 3 hv v-ins 2 6,6 13,4
9 195 84 1,13 x 1 hv v-ins 2 5,6 11,9 1 def. br.finne
