22001144 Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark

(1)

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Finnmark

2 20 01 14 4

V

Ve eiille ed dn niin ng gs sh he efftte e S

Sø øk kn na ad ds sffr riis stt 1 1.. o ok ktto ob be er r

(2)

Informasjon fås ved:

Kommunenes landbruksforvaltning Fylkesmannens landbruksavdeling

2

^VEILEDNINGSHEFTE

Foto: Cecilie Hansen

(3)

Innhold

Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark ... 4

1.1 Veiledningsmateriell ... 4

1.2 Hvem kan søke? ... 4

1.3 Slik søker du ... 4

1.4 Søknadsfrist ... 4

1.5 Vedtak og utbetaling ... 5

1.6 Dispensasjon ... 5

1.7 Kontroll, tilbakebetaling og motregning ... 5

1.8 Nytt for søknadsomgangen 2014 ... 5

1.9 Miljøplan ... 5

1.10 Naturmangfoldloven ... 6

Kulturlandskap ... 6

1.11 Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ... 6

Bygdenært ... 6

Øyer/holmer/veiløse områder ... 7

Arealer med spesielle verdier ... 7

Veikanter ... 7

1.12 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap ... 8

Bygdenært ... 8

Arealer med spesielle verdier ... 8

1.13 Transport til beite i utmark ... 9

1.14 Drift av beitelag ... 9

Biologisk mangfold ... 9

1.15 Skjøtsel av slåttemark ... 10

1.16 Slått av biologisk verdifulle arealer ... 10

1.17 Beite av biologisk verdifulle arealer ... 10

1.18 Tilrettelegging av fuglebiotoper ... 11

Kulturmiljøer og kulturminner ... 12

1.19 Drift av fellesseter med melkeproduksjon ... 12

1.20 Hesjing ... 12

1.21 Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner ... 13

1.22 Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder ... 13

Friluftsliv og tilgjengelighet ... 14

1.23 Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet ... 14

Utslipp til luft ... 14

1.24 Nedlegging eller nedfelling ... 14

1.25 Spredning med rask nedmolding ... 14

Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark ... 16

Informasjon om elektronisk øknad fra SLF... 19

Oversikt over registrerte slåttemarker ... 25

REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET IFINNMARK2014

3

Foto: Arne Johanson

(4)

Tilskuddsordninger tilpasset Finnmark

Formålet med miljøtilskuddet er å medvirke til et aktivt og bærekraftig landbruk for å kunne ivareta viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket. Tilskuddene skal gis til miljøinnsats utover ordinær jordbruksdrift.

Rammene for miljøtilskuddet er gitt av Landbruksdirektoraret gjennom Nasjonalt miljøprogram og Miljøprogrammet for landbruket i Finnmark 2013–2016. Med ut- gangspunkt i dette er tilskuddsordninger for Finnmark utarbeidet.

1.1 Veiledningsmateriell

Dette veiledningsheftet omtaler de enkelte tilskuddsordningenes formål, bruk, vilkår og foreløpige satser.

Veiledningsheftet er sendt alle foretak som har søkt produksjonstilskudd minst en av de to siste søknadsomgangene og fylkes beitelag. Før du søker tilskudd, ber vi om at du setter deg inn i ordninga. Du finner flere opplysninger om regionale miljøtil- skudd på Fylkesmannens hjemmeside (www.fylkesmannen.no/Finnmark) og hos Landbruksdirektoratet (www.landbruksdirektoratet.no).

1.2 Hvem kan søke?

Foretak som er berettiget produksjonstilskudd og som har Miljøplan trinn 1 (evt.

trinn 2 der det kreves), samt beitelag som er godkjent av kommunen kan søke tilskudd.

For noen miljøtilskudd er det et krav om aktivt samarbeid gjennom organiserte lag.

To tilskuddsordninger er aktuelle:

• Drift av beitelag - beitelagets leder søker innen fristen 1. november. Nye beitelag må søke godkjenning i den aktuelle kommunen.

• Drift av fellesseter med melkeproduksjon - hvert medlemsforetak (andel) må søke.

1.3 Slik søker du

Søknaden leverer du elektronisk i Altinn, på samme måte som søknad om produksjonstilskudd i jordbruket.

Gå til www.landbruksdirektoratet.no.

1. Velg «Søk om regionalt miljøtilskudd» under rubrikken «Elektroniske tjenester»

på venstre side.

2. Logg inn via «altinn». Bruk ditt brukernavn og passord eller «MinID»

3. Du kommer nå inn i søknadsskjemaet og får se grunnopplysningene om foretaket ditt. På denne siden velger du Finnmark som søknadsfylke.

Det er en fordel å søke miljøtilskudd tidligst dagen etter du har søkt produksjonstilskudd. Da vil flere opplysninger i søknad om produksjonstilskudd bli lastet inn i miljøtilskuddssøknaden. Dersom du får problemer med å levere søknaden elektronisk kontakter du kommunen. For nærmere opplysninger om utfylling av søknaden, se bak i veiledningsheftet og Landbruksdirektoratets hjemmeside www.landbruksdirektoratet.no.

1.4 Søknadsfrist

• Søknadsfrist 1. oktober.

• Søknadsfrist for ordningen Drift av beitelager 1. november.

Registreringstidspunkt/telledato for areal og dyretall er 31. juli.

Dersom du leverer søknaden etter fristen vil tilskuddet bli redusert med 1000 kroner per virkedag, såfremt det ikke er søkt om og innvilget dispensasjon. Søknader som blir levert etter 20. oktober blir avvist. Det er søkers ansvar å sørge for at opplysningene i søknaden er korrekte og levert innen fristen.

4

^VEILEDNINGSHEFTE

Foto: Ingrid Golten

(5)

1.5 Vedtak og utbetaling

Det er kommunen som behandler søknader og som er vedtaksmyndighet jamfør forskrift 10. juli 2013 nr. 910 om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark.

Vedtaket er et enkeltvedtak, og forvaltningslovens regler gjelder. Når søknaden er ferdig behandler vil vedtaksbrevet bli lagt i Altinn. Dersom du har søkt på papir får du vedtaksbrevet i posten.

Landbruksdirektoratet foretar utbetalingen på vegne av kommunen. Utbetalingen skjer i løpet av mars 2015. Beløp under 1000 kroner blir ikke utbetalt. For å spre virkemidlene på ulike miljøtemaer, er det satt maksimale tilskuddsgrenser per foretak på de ulike temaene. Tilskuddssatsene er foreløpige og blir endelig fastsatt ut fra søknadsmengden.

Dersom søknaden blir helt eller delvis avslått, har du rett til å klage. Klagefristen er 3 uker fra du mottar vedtaket. Klagen sender du til kommunen.

1.6 Dispensasjon

Fylkesmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forskriften om miljøtilskudd i Finnmark. Dispensasjon kan gis dersom det foreligger særlige, forbigående år - saker til at vilkårene i forskriften ikke er oppfylt. Søknad om dispensasjon sender du til kommunen før søknadsfristens utløp.

1.7 Kontroll, tilbakebetaling og motregning

Foretak som søker regionale miljøtilskudd plikter å gi de opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krever. Ved kontroll må foretaket legge fram oppdatert miljøplan.

Dersom et foretak eller beitelag har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Dersom opplysninger i søknaden fører til urettmessig utbetaling av tilskudd, kan hele eller deler av beløpet avkortes. For mye utbetalt tilskudd kan bli krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddsutbetalinger.

Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretaket eller beitelagets jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddet.

1.8 Nytt for søknadsomgangen 2014

Det er ingen endringer i ordningene for 2014.07.24

Tilskuddsordningen «Øyer/holmer/veiløse områder har fått økt sats til kroner 500 per dekar.

Det er flere forbedringer i Altinn, eStil og da spesielt i kartfunksjonen. Se «informasjon om elektronisk søknad fra SLF» bak i veiledningsheftet.

1.9 Miljøplan

Miljøplanens formål er å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og til at positive miljøeffekter av jordbruksdrift kan holdes ved like eller økes. Planen skal også medvirke til økt verdiskapning og synliggjøring av miljøinnsatsen i jordbruket.

Planen består av to trinn, der trinn 1 er obligatorisk og trinn 2 er frivillig (jf. forskrift av 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan). Miljøplan trinn 2 skal utarbeides der tilskuddsordningene krever det. Ved kontroll må miljøplaner kunne legges frem for forvaltningen.

I forhold til kulturlandskap bør du være oppmerksom på:

• I trinn 1 er det krav om at automatisk fredete kulturminner skal være kartfestet og dokumentert.

• Trinn 2 skal inneholde foretakets målsetting med miljøinnsatsen på gårdsbruket, planer for tiltak som skal fremme målet og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak.

5

(6)

1.10 Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009 og har som formål å ta vare på naturens mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern.

Etter naturmangfoldloven har enhver plikt til å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet.

Miljøtilskuddene skal ivareta viktige miljø- og kulturlandskapsverdier i fylket, og er en del av landbrukssektorens bidrag for å oppfylle naturmangfoldlovens formål. Til- tak som gis tilskudd gjennom regionale miljøtilskudd skal bidra til å opprettholde eller øke omfanget av artsmangfold i jordbrukets kulturlandskap.

KULTURLANDSKAP

Til sammen kan det maksimalt innvilges kr 40 000 pr foretak på ordningene:

• Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

• Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

• Drift av beitelag

• Beite i utmark

Det kan ikke søkes slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap og beite av lokalt verdifulle jordbruksareal for samme areal.

1.11 Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Bygdenært

Formål

Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap ved å ta i bruk arealer i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap.

Virkeområde

Tilskuddet gis til slått av jordbruksarealer som har en verdi som bygdenært verdifullt kulturlandskap.

Vilkår

• Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter.

• Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha mottatt areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før slåtten gjennomføres.

• Tilskudd kan innvilges det første året arealene slås. For påfølgende år er det ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd som skal søkes.

• For jordbruksarealer som har ligget unytta i over 30 år, må det foreligge godkjenning fra kommunen om nydyrking.

• Arealet må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap.

• Miljøplan trinn 2 skal utarbeides før gjennomføring av tiltaket.

Foreløpig sats Kr 500 per dekar.

Øyer/holmer/veiløse områder Formål

Å kompensere for ulempen ved manglende helårs veiforbindelse, samt bidra til bruk av kulturlandskapet i fjellområder, fjordarmer og på øyer langs Finnmarkskysten.

Aktiv drift av jordbruksarealene i disse områdene, er et viktig tiltak for å ivareta jordbrukslandskapet.

Virkeområde

Tilskudd gis til gårdsbruk uten fast veiforbindelse, dvs. foretak som er avhengig av ferge, båt eller har lang traktorvei for å komme til driftssenteret.

Med fast veiforbindelse menes helårig adkomst fram til driftssenter via offentlig vei og/ eller bru hvor melkebil, dyretransport og personbil for eksempel kan ta seg frem sommer og vinter.

6

^VEILEDNINGSHEFTE

(7)

Vilkår

• Gårdsbruk uten fast veiforbindelse.

• Inntil 25 dekar pr foretak Foreløpig sats

Kr 500 per dekar.

Arealer med spesielle verdier Formål

Ordningen skal stimulere til drift av arealer som drives i prioriterte områder med kortere vekstsesong og skrinnere jordsmonn enn ellers i fylket.

Virkeområde

Tilskudd gis til slått av dyrket jord som ligger minimum 200 meter over havet. I tillegg til å være produksjonsarealer utgjør disse jordbrukslandskapene viktige elementer knyttet til turisme og reiseliv, samtidig som det er områder med få aktive gårdsbruk.

Vilkår

• Tilskudd gis til slått av dyrket jord i Kautokeino kommune, Loppa kommune, på øyene Seiland, Stjernøya og Sørøya, Hammerfest kommune, Kokelv i Kvalsund kommune, Måsøy kommune, Nordkapp kommune, Veidnesklubben i Lebesby, på Nordkynhalvøya, Berlevåg kommune, Båtsfjord kommune, Vardø kommune, Vadsø kommune øst for Vadsø by.

• Hele eller deler av arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng, overflatedyrket eng og/eller andre grovfôrvekster.

Veikanter Formål

Å åpne gjengrodde veikanter og dermed gi innsyn til kulturlandskapet, opprettholde artsmangfoldet i kantarealet og øke den estetiske opplevelsesverdien.

Virkeområde

Tilskudd gis til slått og tynning med ulike redskaper av kantarealer som foretaket disponerer. Tilskuddet gjelder kantarealer fra veikanten og inntil 15 meter ut.

Kantarealer mellom vei og innmark er godt synlige arealer i kulturlandskapet. Skjøtsel av kantsoner mellom vei og innmark øker innsynet til bygdenære jordbruksarealer og den estetiske opplevelsesverdien av kulturlandskapet styrkes. Slått av kantarealer kan også bidra til å hindre spredning av kon- kurransedyktige arter slik som for eksempel hundekjeks. Dette gir rom for et større biologisk mangfold.

Vilkår

• Tiltaket skal beskrives og dokumenteres i miljøplan trinn 2.

• Bruk av plantevernmidler er ikke tillatt.

• Kantslått av uønska plantearter skal gjen- nomføres før blomstring.

• Tynning av tresjiktet skal gjennomføres slik at treavstanden etter inngrepet blir cirka 3 meter. La rettstammete og unge trær i god vekst stå.

7

Før hogst

Etter hogst

(8)

1.12 Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Bygdenært

Formål

Skape et mer verdifullt jordbrukslandskap i bygdene gjennom beiting av arealer som er i dårlig kulturlandskapstilstand og som i dag ligger unyttet. I lokal sammenheng vil disse arealene ha betydning for den helhetlige opplevelsen av et velholdt og åpent kulturlandskap.

Virkeområde

Tilskuddet gis til å beite av inngjerdede jordbruksarealer som har en verdi som byg- denært verdifullt kulturlandskap.

Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker.

Dyreenheter kan du regne ut slik:

• 1 sau/lam = 1 dyreenhet

• 1 melkeku = 5 dyreenheter

• 1 ungdyr av storfe = 3 dyreenheter

• 1 hest = 3 dyreenheter Vilkår

• Arealene må ligge maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter.

• Aktuelle arealer (teiger) kan ikke ha vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før beitingen gjennomføres.

• Tilskudd kan innvilges det første året arealene beites. For påfølgende år er det areal- og kulturlandskapstilskudd som skal søkes.

• Aktuelle arealer må ha en lokal verdi for bygdas helhetlige kulturlandskap.

Foreløpig sats

Maksimalt kr 240 per dekar.

kr 120 per dyreenhet. Antall dekar må oppgis i søknaden.

Arealer med spesielle verdier Formål

Bidra til vedlikehold og utvikling av kulturlandskap i jordbrukslandskapet.

Virkeområde

Tilskudd kan gis til beiting på varig beitemark som er inngjerdet. Beitemarka kan være kulturbeite med grasholdig skogsmark samt annen grasholdig naturlig mark.

Det skal brukes avgrensing med eksisterende gjerde eller elektrisk gjerde tilpasset dyreslaget. Naturlig avgrensing kan være strand, elv og berg. Luftegårder er ikke tilskuddsberettiget.

Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyreenheter, men arealstørrelsen kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler, når du søker.

Dyreenheter kan du regne ut slik:

• 1 hest = 3 dyreenheter Vilkår

• Tilskuddet gjelder arealer med mindre enn 50 % grasdekke, som ikke kan regi - streres som innmarksbeite i produksjonstilskuddsordningen.

• Beitingen skal være avpasset slik at det bevarer og utvikler landskapet.

• Tilskudd kan gis for inntil 120 dekar pr foretak.

8

^VEILEDNINGSHEFTE

(9)

Foreløpig sats

Maksimalt kr 150 per dekar.

Kr 75 per dyreenhet. Antall dekar må oppgis i søknaden.

1.13 Transport til beite i utmark

Formål

Å ivareta og opprettholde kulturlandskapet i beiteområder langs kysten og samtidig redusere utfordringer med rovvilt og insekter. Tilskuddet skal stimulere til at vans- kelig tilgjengelige beiteområder kan holdes åpne og hvor det tidligere har vært jordbruksdrift.

Virkeområde

Tilskudd gis til sau og lam på utmarksbeite hvor det kreves frakt med båt i sjø til og fra området eller at dya transporteres med veitransport over regnes fra foretakets driftssenter til slippsted/ omlastingssted.

Vilkår

• Det må føres minimum 20 småfe per foretak. Brukeren må ha lovlig tilgang til aktu - elle arealer samt ha avklart forholdet til gjeldende regelverk og forvaltningsorganer.

• Beitetid må minimum være 5 uker.

• Det gis ikke tilskudd til frakt av sau og lam til slipp i beiteområder som er prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn.

Foreløpig sats

Kr 50 per sau med veitransport over 30 km.

Kr 50 per sau med båttransport i saltvann.

1.14 Drift av beitelag

Formål

Tilskuddet skal fremme samarbeid og felles tiltak i beitelagene. Tilskuddet skal legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og redusere tap av dyr på utmarksbeite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre mål- retta fellestiltak i beiteområdet.

Virkeområde

Tilskudd gis til drift av godkjente beitelag som har storfe, hest eller sau/ lam i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Tiltak kan for eksempel være finansiering av beitegransking, vedlikehold av gjerder, fagmøter, egenandel ved investerings- søknader osv. Tilskuddet kan fordeles på ulike sankelag innad i beitelaget.

Krav til beitelagsleder

Søknadsfristen er 1. november. Leder i beitelaget samler inn data i beitelaget, og fører opp medlemmer (foretak), dyretall og rapport fra sesongen.

Vilkår

• Beitelaget må være registrert i Enhetsregisteret og godkjent av kommunen.

• Minimum 5 uker beite i utmark.

Foreløpig sats

Kr 8 per sanka sau og lam.

Kr 75 per sanka hest/storfe.

Biologisk mangfold

Til sammen kan det maksimalt innvilges kr 40 000 pr foretak på ordningene:

• Skjøtsel av slåttemark

• Slått av biologisk verdifulle arealer

• Beite av biologisk verdifulle arealer

• Tilrettelegging av fuglebiotoper

Det kan ikke søkes på begge ordningene slått av biologisk verdifulle arealer og beite av biologisk verdifulle arealerfor samme areal.

9

Foto: Marit Annie Larsen

(10)

1.15 Skjøtsel av slåttemark

Formål

Å ta vare på de biologiske verdiene som ligger i våre slåttemarker gjennom aktiv skjøtsel.

Virkeområde

Tiltaket gjelder slått av arealer som inngår som slåttemark i Miljødirektoratet sin database, www.naturbase.no.Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. Mange slåttemarker er svært artsrike med et stort innslag av urter. De er ofte overflatedyrket, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke gjødslet.

Slåttemark var tidligere svært utbredt.

Vilkår

• Slåttemarka skal være registrert som utvalgte naturtyper A, B eller C lokalitet i Naturbase, eller beskrevet i utkast: ”Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011”. Se «Oversikt over registrerte slåttemarker»

bakerst i Veiledningsheftet.

• Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten godkjent av kommunen.

• Arealet skal ikke jordarbeides, tilføres plantevernmidler, gjødsles eller tilsåes med mindre det er i samsvar med godkjent skjøtselsplan.

• Arealet skal slås etter at de viktigste blomstene er avblomstra og har satt frø.

• Slått skal foretas med ljå eller mindre lette maskiner og kun med skjærende redskap.

• Slåtten skal fjernes, men kan gjerne tørke noen dager først, slik at plantene kan frø seg.

• Tiltaket beskrives i Miljøplan trinn 2.

Foreløpig sats Kr 2 000 per dekar.

1.16 Slått av biologisk verdifulle arealer

Formål

Å ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielt verdifulle arter.

Tiltaket består i slått av arealer som har dokumenterte biologiske artsverdier.

Eksempler kan være gode lokaliteter med trua karplanter som er registrert i ”Hand- lingsplan for 10 trua karplanter i Finnmark”. Andre eksempler kan være slåttemyrer og helhetlig kulturlandskap registrert i Naturbasen.

Vilkår

• De biologiske verdiene må være registrert i Miljødirektoratet sin database, www.naturbase.no og som helhetlig kulturlandskap i Naturbasen og/ eller i Arts- databanken, eller beskrevet i utkast: ”Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011”.

• Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før slått gjennomføres.

• Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.

• Miljøplan trinn 2 utarbeides.

• Slåtten må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som vil forringe verdien av det biologiske mangfoldet.

1.17 Beite av biologisk verdifulle arealer

Formål

Å ta vare på plante- og dyreliv på arealer med spesielle verdifulle arter som er beiteavhengige og på verdifulle naturbeitemarker. Naturbeitemark er grasmark som er påvirka av lang tids beite, og som ikke er gjødslet eller kalket. Tiltaket består i beite av arealer som har dokumentert verdi for plante- og dyreliv.

10

^VEILEDNINGSHEFTE

(11)

Vilkår

• De biologiske verdiene må være registrert som naturbeitemark eller som helhetlig kulturlandskap i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast:

”Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011”.

• Det må være utarbeidet skjøtselsplan for lokaliteten før beiting gjennomføres.

Skjøtselsplanen skal godkjennes av kommunen.

• Beitingen må tilpasses de biologiske verdiene og det må ikke brukes metoder som forringer verdien av det biologiske mangfoldet.

• Ved leie av jord eller dyr skal det foreligge en skriftlig avtale.

Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dekar, men dyretallet kan avgrense tilskuddet for å unngå overbeiting. Du må derfor oppgi begge deler når du søker. Dyreenheter kan du regne ut slik:

• 1 hest = 3 dyreenheter Foreløpig sats

Kr 500 per dekar.

Dyreenheter må oppgis i søknaden.

1.18 Tilrettelegging av fuglebiotoper

Formål

Bidra til å ivareta de rødlistede artene sædgås (truet og sårbar) og dverggås (kritisk truet). Dverggås er en prioritert art med egen forskrift og er gitt et omfangsrikt økologisk funksjonsområde. Som en følge av tilrettelegging for ivaretakelse av disse truede gåseartene er det betydelige forbudsområder på jakt og et økende antall gås i fylket. De geografiske og tidsmessige jaktrestriksjonene knyttet til gås i Finn- mark, kan føre til vesentlig vanskeliggjøring (beiting og avføring) for jordbruket i deler av Finnmark. For å ivareta nødvendige hensyn til den prioriterte dverggåsa og den truede sædgåsa og for å redusere konfliktnivået med jordbruket innføres et tilretteleggingstilskudd for belastede jordbruksarealer med beitende gås i utpekte områder.

Virkeområde

Ordningen omfatter jordbruksarealer som er betydelig belastet av gås.

De forhåndsutpekte områdene baserer seg på utredninger av EcoFact og de siste års tilbakemeldinger fra kommunene og jordbruksforetak. Disse områdene er for- håndsutpekt og er:

• Årøya i Alta kommune

• Kistrand – Kistrandnes, Stabbursnes og Børselv – Børselvnes i Porsanger kommune

• Sirddaghoppi, Vesterelvområdet og Bunes – Bergeby i Nesseby kommune

• Kariel – Paddeby, Krampenes og Skallelv i Vadsø kommune

Tilskudd gis til fulldyrka/overflatedyrka areal og areal med grønnfôrvekster hvor gås beiter i betydelig grad. Ordningen omfatter tilrettelagte areal i de forhåndsutpekte områdene fra vår til søknadsfristen det aktuelle året.

Vilkår

• Det må føres logg i miljøplanen med dato, ca antall gås, antatt art(er), på hvilket skifte og arealstørrelsen. Loggen skal føres fortløpende og kunne legges frem for forvaltningen ved kontroll. Kart (eksempelvis Gårdskart) og bilder er god dokumentasjon.

• Gåsebeitingen må meldes til kommunen så snart beitingen oppstår.

11

(12)

12

^VEILEDNINGSHEFTE

KULTURMILJØER OG KULTURMINNER

• Drift av fellesseter med melkeproduksjon

• Hesjing

• Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner

• Skjøtsel viktige kulturhistoriske områder

1.19 Drift av fellesseter med melkeproduksjon

Formål

Bidra til effektiv beiteutnyttelse, ivareta viktige kulturlandskapsverdier og opprettholde tradisjonen med sommerfjøs.

Virkeområde

Samarbeid er viktig for jordbruksmiljøet i bygda, og kan bidra til at jord på lengre sikt holdes i hevd. Tilskuddet gir mulighet for å forenkle driften i løpet av sommeren.

Tilskudd kan gis til foretak som bruker felles beite og felles melkeanlegg i en sammenhengende periode på minimum 6 uker. Det er det enkelte medlemsforetaket (andel) som søker, og som kan få tilskudd. Samdrifter skal betraktes som én andel.

Samarbeidet skal omfatte melking, øvrig stell av melkekyr og felles utnyttelse av beitene.

Vilkår

• Foretaket som søker må være aktivt medlem av fellesbeitet og det må foreligge en skriftlig avtale mellom andelsforetakene om fordeling av leveranser m.m.

• Det skal være permanent husvære for røkter tilknyttet sommerfjøset.

• Melk skal leveres til meieri eller videreforedles lokalt.

• Produksjonen må skje innenfor kvote eller i samsvar med forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk.

Foreløpig sats

6-8 uker per deltaker kr 3 500.

1.20 Hesjing

Formål

Å holde i hevd tradisjonen med hesjing og opprettholde hesjer som et synlig ele- ment i jordbrukets kulturlandskap.

Virkeområde

Tilskudd kan gis til høytørking i hesje. Det er en fordel, men ikke et krav, at hesje- arealet er synlig fra vei eller fjord. Ved hesjing på artsrik kulturmark bør høyet bak- ketørke i et par dager, slik at modne frø får mulighet til å spre seg. På mark nær fredet kulturminne bør det søkes råd hos kulturminneforvaltningen hos Sametinget eller Finnmark Fylkeskommune (FFK).

Vilkår

• Høyet skal være hengt på hesje innen 20. august.

• Høyet skal tas ned og plassert på lager før 15. september.

• Det kan søkes for inntil 10 daa.

• Hele arealet må være berettiget produksjonstilskudd som fulldyrket eng og/ eller overflatedyrket eng.

(13)

1.21.Skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner

Formål

Å ivareta fredete kulturminner i jordbrukslandskapet gjennom skjøtsel. Kulturminner utgjør en viktig del av vår felles historie og kulturarv. De er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. Fredete kulturminner i jordbrukslandskapet utgjør en verdifull del av vår felles kulturarv og historie og er derfor viktige å skjøtte.

Virkeområde

For verneverdige og fredete/ automatisk fredet kulturminne gjelder kulturminne - loven. Vernede og fredete kulturminner skal skjøttes i samråd med kulturminneforvaltningen hos Fylkeskommunen eller Sametinget. Samiske kulturminner eldre enn 100 år og alle byggverk fra før år 1650 er automatisk fredet. Forhistoriske kulturminner fra før år 1537 er automatisk fredet. Antall kulturminner skal oppgis i søknaden.

Vilkår

• Kulturminnet må være registrert som automatisk fredet hos kulturminneforvaltningen (FFK eller Sametinget).

• Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd med, og godkjent av kulturminneforvaltningen (FFK eller Sametinget).

• Kulturminnet skal holdes ryddig og fri for søppel og være tilgjengelig for allmenn- heten.

• Ved beiting skal tråkkskader unngås og det skal tilstrebes jevn beiting.

• Bygninger omfattes ikke av denne ordningen.

• Tiltaket skal dokumenteres med foto før og etter gjennomføring, og beskrivelse i Miljøplan trinn 2.

Foreløpig sats

Beite kr 2 000 per dekar.

Slått kr 2 000 per dekar.

Antall kulturminner må også oppgis i søknaden.

Informasjon om kulturminner finnes på

www.kulturminnesok.noog www.riksantikvaren.no

1.22 Skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder

Formål

Å stimulere til skjøtsel og vedlikehold av, og rundt landbrukets kulturminner eller kulturmiljø på egen gård og/ eller arealer som foretaket disponerer.

Virkeområde

Tilskudd kan gis til årlig vedlikehold av gårdens kulturminner eller kulturmiljø. Tida fra 1537 og fram til i dag kalles nyere tid. Med kulturminner forstås her spor etter tidligere tiders landbruksaktivitet. Med kulturmiljø menes områder hvor flere kulturminner inngår som en større helhet eller sammenheng.

Kulturminner er viktig for bygdas identitet og gir lokalbefolkninga en følelse av tilhørighet. I tillegg gir de interessante og spennende opplevelser for fastboende og veifarende. Aktuelle kulturminner i landbruket kan være boplasser, fangstanlegg, rydningsrøyser, ferdselsveger, steingjerder og lignende.

Større utbedringer som engangstiltak henvises til kommunenes SMIL-tilskudd (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap).

Vilkår

• Tiltaket skal dokumenteres med foto før og etter gjennomføring, og beskrivelse i miljøplan trinn 2.

• Skjøtselsplan er utarbeidet i samråd og godkjent av kulturminneforvaltningen hos Fylkeskommunen.

• Bygninger omfattes ikke av denne ordningen.

13

Foto: Marit Annie Larsen

(14)

• Beitetrykk og beitetidspunkt må tilpasses for å best mulig ivareta kulturminnet og/eller kulturmiljøet.

FRILUFTSLIV OG TILGJENGELIGHET

• Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet

Formål

Stimulere til skjøtsel av stier/landbruksveier på innmark og i bygdenær utmark for å legge til rette for styrt ferdsel i jordbrukets kulturlandskap.

Virkeområde

Tilskuddsordningen er tenkt å stimulere til at jordbruksforetak legger til rette for ferdsel og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap. Med en tilrettelegging kan ferdselen styres dit grunneier ønsker, og dermed bidra til å dempe konflikter mellom gård- brukere og turgåere.

Tilskuddet kan gis til vedlikehold av sti, porter og tynning av skog som vokser inn over stien. Vedlikehold er tiltak som rydding av trær og busker, opprusting og lignende. Tilskudd til etablering av nye ferdselsårer, eventuelt omfattende restaurering av gamle ferdselsårer kan søkes gjennom SMIL–ordningen. Tilskuddet gis som lengdemeter på sti eller vei. Tilskudd kan gis til sti som går igjennom jordbruks- område/kulturlandskapsområde og kan lede til kulturminner/miljø eller frilufts- områder.

Vilkår

• Stien skal være åpen for allmenn ferdsel.

• Tiltaket skal dokumenteres med foto før og etter tiltaket og beskrivelse i miljøplan.

• Stien skal kartfestes i miljøplan.

Det kan maksimalt innvilges kr 10 000 på ordningen.

UTSLIPP TIL LUFT

• Nedlegging eller nedfelling

• Spredning med rask nedmolding

Det kan ikke søkes på begge ordningene nedlegging/nedfellingog spredning med rask nedmoldingpå samme areal.

1.24 Nedlegging eller nedfelling

Formål

Bidra til god utnyttelse av næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsla for å få gode avlinger og samtidig redusere utslipp av klimagasser (lystgass og metan) og redusere luftforurensingen (nitrogen). Metoder med nedlegging og nedfelling bedrer utnyttelsen og reduserer utslippene sammenlignet med tradisjonell bredspredning.

Virkeområde

Tilskudd gis til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i eng og åpen åker. Det kan gis tilskudd til spredning av husdyrgjødsel på eng der gjødselen enten blir ført

14

^VEILEDNINGSHEFTE

Foto: Oskar Puschmann

(15)

ned i bakken (nedfelling) eller blir ført i slanger/rør ned på bakken (nedlegging). Til- skuddet gis pr dekar og kun til én spredning pr vekstsesong på det aktuelle arealet.

Vilkår

• Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til:

– forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav – forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan

– forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging

• Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-N pr dekar.

• Arealene det innvilges tilskudd for høstes eller beites etter spredning samme år.

• Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er nedlagt eller nedfelt husdyrgjødsel på innen 1. august.

Foreløpig sats

Voksende kultur kr 80 per dekar.

Åpen åker/stubb kr 80 per dekar.

1.25 Spredning med rask nedmolding

Formål

Bidra til at harving eller pløying gjennomføres raskt etter spredning av husdyr- gjødsla, slik at minst mulig ammoniakk fordamper og tapet av nitrogen reduseres.

Virkeområde

Tilskudd gis til spredning av husdyrgjødsel og talle i eng og åpen åker. Ordningen omfatter både blautgjødsel, fastgjødsel og talle. Etter overflatespredningen skal gjødselen dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer.

Arbeidsmengden konsentreres til en intensiv periode og det kreves god koordinering med behov for ekstra traktor, redskaper og arbeidskraft. Tilskuddet kan bidra til å redusere kostnadene ved gjennomføring av spredning med rask nedmolding. Til- skuddet gis pr dekar og kun til én spredning pr vekstsesong på det aktuelle arealet.

Vilkår

• Husdyrgjødselen må disponeres i henhold til:

– forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav – forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan

– forskrift 1. juli 199 nr. 791 om gjødselplanlegging

• Minste spredemengde husdyrgjødsel er 5 kg total-N pr dekar.

• Spredt gjødsel må dekkes av jord eller blandes inn i det øverste jordlaget innen 4 timer.

• Arealene det innvilges tilskudd for er de arealene det er spredt husdyrgjødsel på med rask nedmolding før 1. september.

15

Nedlegging med slepespreder. Foto: Oddbjørn Kval-Engstad, NLR

(16)

Forskrift om tilskudd til miljøtiltak i landbruket i Finnmark

Fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark 10. juli 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr. 1615.

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med tilskudd til miljøtiltak i Finnmark er å medvirke til et bærekraftig landbruk som sikrer viktige miljø- og kulturlandskapsverdier ved å ivareta verdifulle jordbrukslandskap, biologisk mangfold, kulturminner, tilgjengelighet og ved å redusere utslipp av klimagasser fra jordbruksdrift.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for tiltak i Finnmark fylke.

§ 3. Grunnvilkår Tilskudd kan gis til

a) foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket 1 og har miljøplan trinn 1. 2 For noen av tilskuddsordningene kreves også miljøplan trinn 2.

b) drift av beitelag som er registrert i Enhetsregisteret og som er godkjent av kommunen.

Tilskudd gis etter tiltak, satser, soner, vilkår og definisjoner m.m. fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark. Enkelte tilskuddsordninger er gjensidig utelukk- ende.

1 Jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket.

2 Jf. forskrift 15. januar 2003 nr. 54 om miljøplan.

Kapittel II. Tilskuddsordninger

§ 4. Miljøtilskudd til slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Det kan gis tilskudd til foretak som utfører slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser:

1. Bygdenært - arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året slåtten gjennomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter.

2. Øyer/holmer/veiløse områder langs kysten av Finnmark.

3. Arealer med spesielle verdier i geografisk definerte områder.

4. Veikanter, avgrenset til kantarealer mellom vei og innmark.

§ 5. Miljøtilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap

Det kan gis tilskudd til foretak som utfører beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i følgende tiltaksklasser:

1. Bygdenært - inngjerdede arealer som ikke har vært berettiget ordinært areal- og kulturlandskapstilskudd de siste 3 årene før året beitingen gjen- nomføres, og som er maksimalt 5 km fra foretakets driftssenter.

2. Arealer med spesielle verdier som er avgrenset og som har mindre enn 50 % grasdekke.

§ 6. Miljøtilskudd til drift av beitelag

Kommunalt godkjente beitelag kan gis tilskudd til drift av laget. Tilskuddet beregnes ut fra sankede dyr som har vært på utmarksbeite i minimum 5 uker.

§ 7. Miljøtilskudd til beite i utmark

Det kan gis tilskudd til foretak som slipper sau på utmarksbeite i minimum 5 uker i kystområder hvor det er nødvendig med båtfrakt. Det gis ikke tilskudd, dersom slippområdet er i prioriterte forvaltningsområder for gaupe, jerv eller bjørn, jf. regional forvaltningsplan for rovvilt.

16

^VEILEDNINGSHEFTE

(17)

17

§ 8. Miljøtilskudd til skjøtsel av slåttemark

Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark klassifisert som A, B eller C lokalitet i Naturbase, eller beskrevet i utkast: «Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011».

§ 9. Miljøtilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer

Det kan gis tilskudd til slått av biologisk verdifulle arealer. De biologiske verdiene må være registrert i Artsdatabanken og/eller Naturbase, eller beskrevet i utkast: «Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011». Slåtten skal skje i samsvar med skjøtselsplan.

§ 10. Miljøtilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer

Det kan gis tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer. Naturverdiene må være registrert som naturbeitemark i utvalgte naturtyper A, B eller C i Naturbase og/eller i Artsdatabanken, eller beskrevet i utkast: «Supplerende kartlegging av kulturlandskap i Finnmark, Alm og Vange, DN 2011».

Beitingen skal skje i samsvar med skjøtselsplan.

§ 11. Miljøtilskudd til tilrettelegging av fuglebiotoper

Tilskuddet kan gis for å ivareta hensynet til den prioriterte arten dverggås og den truede og sårbare arten sædgås i deler av kommunene Alta, Porsanger, Nesseby og Vadsø. Det kan gis tilskudd til jordbruksarealer hvor gås beiter i betydelig grad.

§ 12. Miljøtilskudd til drift av fellesseter med melkeproduksjon

Det kan gis tilskudd til foretak som deltar i driften av fellesseter med melkeproduksjon i minimum 6 sammenhengende uker av sommeren. Det må fore - ligge en skriftlig avtale om fordeling av melkeleveranser fra fellesseteren.

§ 13. Miljøtilskudd til hesjing

Det kan gis tilskudd til hesjing. Det kan gis tilskudd for hesjing på inntil 10 dekar pr. foretak. For at hesjingen skal være berettiget tilskudd, må høyet være hengt opp før 20. august og tatt ned og plassert på lager innen 15.

september.

§ 14. Miljøtilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner

Det kan gis tilskudd til skjøtsel av andre automatisk fredete kulturminner. Til- skuddsberettiget skjøtsel er slått eller beite av kulturminner på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan fra kulturminnemyndighetene.

§ 15. Miljøtilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder

Det kan gis tilskudd til skjøtsel av viktige kulturhistoriske områder. Tilskudds- berettiget skjøtsel skal skje på bakgrunn av godkjent skjøtselsplan fra kulturminnemyndighetene

§ 16. Miljøtilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet

Det kan gis tilskudd til vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet. Til- skudd kan gis til skjøtselstiltak som tilrettelegger for allmenn ferdsel på stier i kulturlandskapet.

§ 17. Miljøtilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel

Det kan gis tilskudd til nedlegging eller nedfelling av husdyrgjødsel i voksende kultur og i åpen åker. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. august.

§ 18. Miljøtilskudd til spredning av husdyrgjødsel med rask nedmolding

Det kan gis tilskudd til rask nedmolding av spredd husdyrgjødsel. Tilskudd kan gis når husdyrgjødselen blandes inn eller dekkes av jord innen 4 timer fra tidspunktet for spredningen. Tilskuddet kan kun gis til én spredning på aktuelt areal pr. vekstsesong og må være gjennomført innen 1. september.

(18)

Kapittel III. Generelle bestemmelser

§ 19. Søknad og utbetaling

Ved søknad brukes søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark.

Søknadsfristen er 1. oktober. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 1.

novem ber. Ved for sent innlevert søknad vil tilskuddet bli redusert med 1 000 kroner per virkedag etter fristens utløp. Søknader som leveres senere enn 1 måned etter søknadsfristen avvises. Beregnet tilskudd under 1 000 kroner blir ikke utbetalt. Innvilget tilskudd utbetales til det foretaket eller beitelaget som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant.

§ 20. Administrasjon, dispensasjon og klage

Vedtak om tilskudd fattes av kommunen. Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften.

Vedtak fattet av kommunen kan påklages 1 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen i første instans kan påklages til Statens landbruksforvaltning.

1 Jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvalt- ningsloven) kap. VI.

§ 21. Opplysningsplikt og kontroll

Foretak og beitelag som gis tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever.

Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring, korres- pondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet.

Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer.

§ 22. Tilbakeholdelse og avkorting ved regelverksbrudd

Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet.

Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes.

§ 23. Tilbakeholdelse og avkorting ved feilopplysninger

Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes.

§ 24. Innkreving av avkortingsbeløp

Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter § 22 og § 23, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tils- varende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket.

Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

§ 25. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 10. juli 2013. Samtidig oppheves forskrift 1. juli 2009 nr.

945 om regionale miljøtilskudd for jordbruket, Finnmark.

18

^VEILEDNINGSHEFTE

(19)

19 Informasjon om elektronisk

søknad fra SLF

(20)

20

^VEILEDNINGSHEFTE

(21)

21

(22)

22

^VEILEDNINGSHEFTE

(23)

23

(24)

24

^VEILEDNINGSHEFTE

(25)

Sted Kommune Status Kart id eller rapport nr

Mellom Vassbotnelva og Grøfthullet Alta C BN00062783

Tappeluft, bukta i øst Alta A BN00066455

Russeluft Alta B BN00081511

Sandvika Hasvik C BN00066439

Nordsandfjorden Hasvik B BN00066440

Bergebydalen A Nesseby A BN00066441

Bergebydalen G Nesseby B - C BN00066443

Bergebydalen H Nesseby B - C BN00066444

Bergebydalen: Suoidneguolbbageachi Nesseby B - C BN00066445

Skallelv - myrslått og torvtak ved Bærelva Vadsø A BN00066446

Skallelv NØ – tidligere slåttemark på fuktig myr Vadsø A BN00066447

Skallelv - eng sentralt i bygda Vadsø A BN00066448

Makkenes Vadsø A BN00066449

Ánnejohkmokk/Indre klubben Vadsø B og C Ecofact rapport 151, 2012

Andersby Vadsø B Ecofact rapport 151, 2012

Vardøya: Vardøhus festning Vardø A BN00066450

Sørøya: Bastafjorden Hammerfest B BN00066451

Neverfjordklubben: Ytre Klubben Kvalsund C BN00066452

Eidet mellom Indre og Ytre Klubben Kvalsund B BN00066453

Havøya: Kråkungan Måsøy C BN00066454

Namdalen Sør-Varanger C BN00066456

Store Leirpollen Tana A KF00000057

Grense Jakobselv, Lillesanden Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012 Grense Jakobselv, Storesanden Sør-Varanger A Ecofact rapport 171, 2012

Heggestad Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012

Bjørnstad Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012

Steinland nord Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012

Steinland sør Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012

Martinneset sør Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012

Martinneset nord Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012

Jakobsnes Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012

Mikkelsbukta øst Sør-Varanger B Ecofact rapport 171, 2012

Storsand nordvest Sør-Varanger A Ecofact rapport 171, 2012

Brenngammen Sør-Varanger C Ecofact rapport 171, 2012

Bugøynes kirkegård Sør-Varanger A Jordaø pg Bratli 2011

Finnkonvika, Sørøya Hasvik A Ecofact rapport 151, 2012

Finnkonvika, Sørøya Hasvik B Ecofact rapport 151, 2012

Indre Survik, Seiland Hammerfest B Ecofact rapport 151, 2012

25 Oversikt over registrerte slåttemarker

(26)

26

^VEILEDNINGSHEFTE

Gálaniitu Kautokeino B Ecofact rapport 151, 2012

Gálaniitu Kautokeino C Ecofact rapport 151, 2012

Siebe sør Kautokeino C Ecofact rapport 151, 2012

Båtneset Porsanger A Ecofact rapport 256, 2013

Indre Sandvik Porsanger C Ecofact rapport 256, 2013

Hovedenga i Ytre Sandvik Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Ytre Sandvik Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Stabbursneset hovedenga Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Birkeli ved Ráigeája Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Dalheim Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Surbukt sør for Børselv Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Lávkajávri Porsanger B Ecofact rapport 256, 2013

Smalfjordsletta Tana A Jordal og Bratli, 2011

Niitinjárga Karasjok A Alm og Vange, 2010

(27)

(28)

Fylkesmannen i Finnmark Landbruksavdelingen Finnmárkku fylkkamánni

Enandoalloossodat

Statens hus, 9815 Vadsø Tlf. 78 95 03 00

E-post: [email protected] www.fylkesmannen.no/finnmark

www.totyper.no