Nr. 12 – 2013 Side 1941–2098
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 12
Utgitt 3. oktober 2013
Innhold
Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2013
Aug. 8. Deleg. av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven kapittel 5
(Nr.960)……….. 1959
Aug. 8. Endr. i delegering av kompetanse etter ligningsloven (Nr. 961) ... 1960
Aug. 8. Endr. i delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter lov om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 4–10 nr. 5 (Nr. 962)... 1960
Aug. 8. Endr. i delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven § 4–4 nr. 8 og § 4–9 nr. 8 (Nr. 963) ... 1960
Aug. 8. Endr. i delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven § 6–13 nr. 4 (Nr. 964) ... 1961
Aug. 8. Endr. i delegering av myndighet etter ligningsloven samt etter selskapsskatteloven (Nr. 965) ... 1961
Aug. 9. Delt ikrafts. av lov 21. juni 2013 nr. 79 om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til nødvendig helsehjelp og pasientrettighetsdirektivet m.m.) (Nr. 969) ... 1964
Aug. 9. Korrigert ikrafts. av lov 21. juni 2013 nr. 64 om endringer i barnelova (farskap og morskap) (Nr. 971) ... 1966
Mai 2. Deleg. av myndighet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etter forvaltningsloven § 13d (Nr. 973) ... 1966
Juli 3. Deleg. av myndighet til Sjøfartsdirektoratet etter lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven) (Nr. 974) ... 1966
Aug. 19. Deleg. av myndighet til Sjøfartsdirektoratet etter skipssikkerhetsloven (Nr. 1002) ... 1988 Aug. 23. Ikrafttr. av lov 21. juni 2013 nr. 80 om endringer i helseregisterloven (Kreftregisteret) (Nr. 1022) ... 2003
Aug. 23. Deleg. av Kongens myndighet etter strålevernlovens § 16, annet ledd til Kriseutvalget for atomberedskap (Nr. 1024) ... 2006
Sept. 2. Endr. i delegeringsvedtak av myndighet etter ligningsloven § 4–3 nr. 3 og § 4–4 nr. 7 (Nr. 1041) ... 2047
Sept. 13. Ikrafttr. av lov 14. juni 2013 nr. 33 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (Nr. 1077) ... 2095
Sept. 13. Delvis ikrafts. av lov 21. juni 2013 nr. 86 om endringer i straffeprosessloven mv. (behandling og beskyttelse av informasjon) og lov 21. juni 2013 nr. 82 om endringer i politiregisterloven mv. (Nr. 1078) ... 2095
Kunngjøring av stortingsvedtak 2013 Mai 16. Endr. i Stortingets forretningsorden (Nr. 1075)... 2090
Forskrifter 2013 Juli 31. Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2013–2014 (Nr. 940) ... 1941
Aug. 1. Forskrift om fagskoleutdanning (Nr. 942) ... 1945
Aug. 2. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Tyrkia (Nr. 943) ... 1945
Aug. 7. Forskrift om luftfartsoperasjoner (Nr. 956) ... 1955
Apri l 5. FOR–2009–09–25 nr 1222: Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning (Nr. 959) ... 1958
Aug. 19. Forskrift om skipsarbeidslovens virkeområde (Nr. 990) ... 1978
Aug. 19. Forskrift om klagerett for den som har sitt arbeid på skip (Nr. 998) ... 1985
Aug. 19. Forskrift om bruk av arbeidsformidlingsvirksomhet på skip (Nr. 999) ... 1986
Aug. 19. Forskrift om arbeidsavtale og lønnsoppgave mv. (Nr. 1000) ... 1987
Aug. 15. Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite i EU-sonen i 2013 (Nr. 1011) ... 1994
Aug. 20. Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning (Nr. 1056) ... 2066
Aug. 30. Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2013 (Nr. 1057) ... 2069
Sept. 2. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen Betanien AS (Nr. 1066) ... 2071
Sept. 12. Forskrift om overtredelsesgebyr ved manglende føring og oppbevaring av personalliste (Nr. 1072) ... 2088
Endringsforskrifter 2012 Aug. 1. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen (Nr. 1461) ... 1941
2013 Aug. 1. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) (Nr. 941) ... 1944
Aug. 2. Endr. i forskrift om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer (Nr. 944) ... 1947
Aug. 5. Endr. i førerkortforskriften (Nr. 945) ... 1948
Juli 3. Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger (Nr. 951) ... 1950
Juli 31. Endr. i utlendingsforskriften (informasjonsutveksling) (Nr. 952) ... 1952
Aug. 6. Endr. i passforskriften (Nr. 953) ... 1952
Aug. 7. Endr. i forskrift om identifikasjon av dyr av hestefamilien (Nr. 954) ... 1953
Aug. 7. Endr. i forskrift om hold av storfe (Nr. 955) ... 1953
Aug. 7. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning (EØF) nr. 3922/91 om harmonisering av tekniske krav og administrative fremgangsmåter i sivil luftfart med tilleggsbestemmelser om arbeidstid for besetningsmedlemmer (Nr. 957) ... 1955
Aug. 9. Endr. i forskrift 12. juni 2009 nr. 640 om tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping (Nr. 958) ... 1956
Aug. 9. Endr. i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (Nr. 966) ... 1962
Aug. 9. Endr. av forskrift 5. april 2013 nr. 959 benevnt «FOR–2009–09–25 nr 1222: Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» (Nr. 967) ... 1963
Aug. 9. Endr. i personopplysningsforskriften (Nr. 970) ... 1964
Aug. 12. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien (Nr. 975)... 1967
Aug. 13. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av embryo av storfe (Nr. 976) ... 1968
Aug. 14. Endr. i forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag (Nr. 977) ... 1969
Aug. 14. Endr. i forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13 (Nr. 978) ... 1969
Aug. 14. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 979) ... 1970
Aug. 15. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 980) ... 1970
Aug. 15. Endr. i forskrift om lufttrafikkregler (Nr. 981) ... 1972
Aug. 15. Endr. i forskrift om forsøk med arbeidsavklaringspenger lønnstilskudd (Nr. 982) ... 1972
Aug. 16. Endr. i forskrift om valg til Sametinget (Nr. 983) ... 1972
Aug. 16. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 989) ... 1977
Aug. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2013 (Nr. 994) ... 1978
Aug. 13. Endr. i forskrift om medisinsk utstyr (Nr. 995) ... 1979
Aug. 19. Endr. i forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norsk havn mv. (havnestatskontrollforskriften) (Nr. 996) ... 1979
Aug. 19. Endr. i forskrift om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. (Nr. 997) ... 1981
Aug. 19. Endr. i personopplysningsforskriften (Nr. 1001) ... 1988
Aug. 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite nord for 62° N i 2013 (Nr. 1003) ... 1988
Aug. 20. Endr. i forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (Nr. 1004) ... 1989
Aug. 20. Endr. i forskrift om bruk av vannscooter og lignende (Nr. 1005) ... 1989
visse grupper medlemmer for året 2013 (Nr. 1007) ... 1991
Juni 19. Endr. i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Nr. 1008) ... 1991
Juli 3. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1009) ... 1992
Aug. 15. Endr. i forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond (Nr. 1010) ... 1994
Aug. 19. Endr. og omhjemling av diverse forskrifter fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i sjømannsloven (Nr. 1012) ... 1994
Aug. 20. Endr. i forskrift om kontroll av maritim tjeneste (Nr. 1013) ... 1997
Aug. 20. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 1014) ... 1998
Aug. 21. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) (Nr. 1015) ... 1999
Aug. 21. Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) (Nr. 1016) ... 2000
Aug. 21. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2013 (Nr. 1017) ... 2001
Aug. 22. Endr. i forskrift om innkreving m.v. av losgebyrer og alminnelig kystgebyr til kystverket (Nr. 1019) ... 2002
Aug. 22. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 1020) ... 2002
Aug. 23. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 1021) ... 2002
Aug. 26. Endr. i forskrift om markedsregulering til å fremme omsetningen av jordbruksvarer (Nr. 1027) ... 2008
Aug. 23. Endr. i forskrift 7. desember 2012 nr. 1144 om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) (Nr. 1033) ... 2008
Aug. 27. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1034) ... 2009
Aug. 27. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak for å forhindre spredning av afrikansk svinepest fra Russland (Nr. 1035) ... 2011
Aug. 19. Endr. i forskrifter gitt med hjemmel i skipssikkerhetsloven kapittel 4 (Nr. 1036) ... 2012
Aug. 20. Endr. i tilvirknings- og importforskriften, legemiddelforskriften, grossistforskriften, apotekforskriften, forskrift om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek og forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 1037) ... 2041 Aug. 30. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1038) ... 2045
Sept. 2. Endr. i forskrift om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver (Nr. 1039) ... 2046
Sept. 2. Endr. i forskrift om gebyr ved for sent levert, mangelfull eller uriktig oppgave etter ligningsloven § 6–10 nr. 1 og 2, jf. nr. 3 (Nr. 1040) ... 2047
Sept. 2. Endr. i forskrift om dokumentasjon av prisfastsettelsen ved kontrollerte transaksjoner og overføringer (Nr. 1042) ... 2047
Sept. 2. Endr. i forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. (Nr. 1043) ... 2048
Sept. 2. Endr. i forskrift om pålegg om revisjon mv. (Nr. 1044) ... 2048
Aug. 30. Endr. i forskrift om bachelorgrad ved Atlantis Medisinske Høgskole (Nr. 1045) ... 2049
Sept. 1. Endr. i forskrift til opplæringslova (Nr. 1046) ... 2049
Sept. 3. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 1047) ... 2060
Sept. 3. Endr. i forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) mv. (Nr. 1048) ... 2064
Feb. 26. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1055) ... 2066
Sept. 2. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2013 (Nr. 1058) ... 2069
Sept. 4. Endr. i forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) (Nr. 1060) ... 2070 Sept. 5. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) (Nr. 1061) ... 2071
Sept. 9. Endr. i forskrift om sanksjoner mot Nord-Korea (Nr. 1067) ... 2079
Sept. 9. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1068) ... 2085
Sept. 10. Endr. i forskrift til privatskolelova (Nr. 1069) ... 2086
Sept. 10. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig
veg (Nr. 1071) ... 2087
Sept. 13. Endr. i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsforskriften) (Nr. 1073) ... 2089
Sept. 13. Endr. i forskrift 27. februar 2009 nr. 238 om grasrotandel (Nr. 1074) ... 2089
Sept. 12. Endr. i forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy (Nr. 1076) ... 2094
Sept. 13. Endr. i forskrift om erverv og tap av norsk statsborgerskap (Nr. 1079) ... 2096
Sept. 16. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 1083) ... 2097
Diverse 2013 Aug. 9. Opph. av forskrift 15. mars 2013 nr. 285 benevnt «FOR–2009–09–25 nr 1222: Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» (Nr. 968) ... 1964
Aug. 16. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. (Nr. 984) ... 1976
Aug. 16. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om kjøretøyverksteder (Nr. 985) ... 1976
Aug. 16. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy (Nr. 986) ... 1977
Aug. 16. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) (Nr. 987) ... 1977
Aug. 16. Meddel. om tilføyelse av EØS-henvisning i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område (Nr. 988) ... 1977
Aug. 22. Opph. av forskrift om kystavgift (Nr. 1018) ... 2001
Aug. 23. Mandat for og sammensetning av Kriseutvalget for atomberedskap med rådgivere, samt mandat for Fylkesmannen (Nr. 1023) ... 2003
Aug. 23. Opph. av kongelig resolusjon av 17. februar 2006 nr. 205 om Atomberedskap – sentral og regional organisering (Nr. 1025) ... 2008
Aug. 23. Opph. av kronprinsregentens resolusjon av 10. oktober 1980 om Instruks om beredskap mot radioaktivt avfall (Nr. 1026)... 2008
Sept. 3. Endr. i våpeninstruks for politiet (Nr. 1049) ... 2066
Sept. 4. Opph. av forskrift om stopp i fiske etter vassild i 2013 (Nr. 1059) ... 2070
Sept. 13. Opph. av instruks for Statens bygge- og eiendomsdirektorat (Nr. 1080) ... 2096
Sept. 13. Opph. av retningslinjer for Statens hus – samlokalisering av regionale statsetater (Nr. 1081) ... 2096
Sept. 13. Endr. i instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor 20. januar 2012 nr. 39 (Nr. 1082) ... 2096
Rettelser Nr. 15/2003 s. 2465 (i forskrift 14. november 2003 nr. 1353 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM-registerforskriften) ... 000
Nr. 4/2013 s. 720 (i forskrift 1. mars 2013 nr. 286 om endring i forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran) ... 000
Nr. 4/2013 s. 763 (i forskrift 18. mars 2013 nr. 291 om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8–13) ... 000
Nr. 5/2013 s. 892 (i vedtak 12. april 2013 nr. 369 om endring i vedtak 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv.) ... 000
Nr. 9/2013 s. 1607 (i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester) ... 000 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 3. oktober 2013 Nr. 12
1. aug. Nr. 1461 2012
Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Politihøgskolen 1. august 2012 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 5–2 og § 5–3, lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) kapittel IVa og forskrift 16. desember 2005 nr. 1576 om delvis innlemming av Politihøgskolen under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Kunngjort 9. august 2013 kl. 14.40.
I
I forskrift 31. mai 2011 nr. 697 om studier og eksamen ved Politihøgskolen gjøres følgende endring:
Kapittel II § 5 nr. 3 ny bokstav d skal lyde:
d. Studenten har blitt bedt om å innlevere originaldokumenter i forbindelse med opptaket og ikke leverer disse til kontroll innen fastsatt frist. Studenten kan søke om utsatt frist dersom studenten ikke har hatt mulighet til å fremskaffe originaldokumentene innen fastsatt frist. Begrunnelse for søknad om utsatt frist må ligge i forhold studenten selv ikke har kontroll over.
II Denne forskriften trer i kraft fra 1. august 2012.
31. juli Nr. 940 2013
Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv. i 2013–
2014
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 31. juli 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 16, § 22, § 34, § 35 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 6. august 2013 kl. 13.35.
§ 1. Generelt forbud
Det er forbudt for norske fartøy å fange, oppbevare ombord og lande kongekrabbe innenfor følgende område (kvoteregulert område):
a) Magerøysundet. Øst for en linje trukket mellom punktene:
N 70° 55,96' Ø 25° 32,81' N 70° 55,82' Ø 25° 30,46'
b) Sør og øst for rette linjer trukket fra posisjon N 71° 08,05' Ø 26° til N 71° 30' Ø 26°, videre østover langs N 71°
30' til grensen mot Russland. Deretter følger linjen yttergrensen for Norges økonomiske sone sørover til fastlandet.
§ 2. Totalkvote og kvotefleksibilitet
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta, fange og lande 900 tonn hannkrabber, 50 tonn hunnkrabber og 100 tonn skadede hannkrabber i kvoteregulert område fra og med 1. august 2013 til og med 31.
juli 2014.
Av kvantumet i første ledd avsettes 30 tonn hannkrabber til forskningsformål, 3 tonn hannkrabber til fritidsfiske og 2 tonn hannkrabber til turistfisket.
Ved underfiske på inntil 10 % i perioden fra og med 1. august 2012 til og med 31. juli 2013 kan Fiskeridirektoratet godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for reguleringsperioden fra og med 1. august 2013 til og med 31. juli 2014.
Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i perioden fra og med 1. august 2013 til og med 31. juli 2014 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum for neste reguleringsperiode i 2014–2015.
§ 3. Fartøykvoter
Fartøy med adgang til å delta hvor eier av fartøyet per 1. januar 2013 står registrert på blad B i fiskermanntallet kan fange og lande inntil 2,0 tonn lytefri hannkrabbe.
For å tildeles kvote etter første ledd må eier av fartøyet faktisk være registrert på blad B i fiskermanntallet per 1.
januar 2013. Tilbakedatert registrering gir ikke adgang til fartøykvote etter første ledd.
Øvrige fartøy med adgang til å delta kan fange og lande inntil 1,0 tonn lytefri hannkrabbe.
§ 4. Tilleggskvoter
Fartøy med adgang til å delta kan fange og lande inntil 9 % skadede hannkrabber og 5 % hunnkrabber beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe per uke.
§ 5. Kvoteutnyttelse
Hvert fartøy kan bare fangste og lande én kvote kongekrabbe innenfor reguleringsåret.
Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fangstet og landet innenfor reguleringsåret med annet fartøy.
Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fangstet og landet hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i den aktuelle fangsten, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår.
Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra.
§ 6. Overføring av fangst
Det kvantum som kan fanges av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande kongekrabbe som er fanget av annet fartøy. Forbud i denne paragraf gjelder også kongekrabbe fanget utenfor det kvoteregulerte området.
§ 7. Landing av fangst
Kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området må landes innenfor det kvoteregulerte området.
Uten hinder av første ledd kan kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området landes i Skarsvåg i Nordkapp kommune.
§ 8. Fangst i og utenfor kvoteregulert område
Fartøy med adgang til å delta må, etter oppstart av fangst i kvoteregulert område, ha avsluttet og landet fangsten for reguleringsåret 2013/2014 før de deltar i fangst utenfor kvoteregulert område.
Ved refordeling av kvote kan refordelt kvantum likevel j innenfor det kvoteregulerte området.
§ 9. Rapporteringsplikt per SMS
Den som deltar i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal sende melding til Fiskeridirektoratet region Finnmark per SMS (telefon 1933) når fartøy starter og avslutter fangst i det kvoteregulerte området. Dette gjelder også ved oppstart av fangst etter en eventuell refordeling. Fangsten anses startet når redskapen settes i sjøen.
Melding om start av fangst skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom:
«kkk»
«akt» 2 døgn før fangsten starter i kvoteregulert område Registreringsmerke
Navn på fartøyet Dato og klokkeslett.
Melding om avslutning av fangst skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom:
«kkk»
«pas» når fartøyet avslutter fangsten i kvoteregulert område Registreringsmerke
Navn på fartøyet Dato og klokkeslett.
§ 10. Forbud mot ombordproduksjon
Ombordproduksjon av kongekrabbe er ikke tillatt.
§ 11. Bifangst
Ved fiske med bunngarn eller bunnline med fartøy registrert i merkeregisteret, og hvor eier av fartøyet og høvedsmannen er ført i fiskermanntallet, er det uten hinder av § 1 adgang til å ha inntil 1 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og ved landing. Bifangst regnes av fangstens samlede vekt, inkludert vekten av kongekrabbe. Ved fiske etter rognkjeks med bunngarn er det likevel tillatt å ha inntil 5 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og ved landing, regnet av fangstens samlede vekt av rognkjeks og kongekrabbe.
For fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd trekkes fra fartøykvoten.
Fartøy som ikke har adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, og som har adgang til å ha bifangst av kongekrabbe i medhold av første ledd, kan ikke ha teiner ombord samtidig som det drives fiske med bunngarn eller bunnline. Det samme gjelder fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område som har fanget sin maksimalkvote/fartøykvote angitt i § 4 og § 5.
§ 12. Rapportering av fangst
Fangstdata skal registreres på skjema fastsatt av Fiskeridirektoratet. Rapporteringsskjema skal oppbevares ombord og forevises ved kontroll.
Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Finnmark innen 14 dager etter endt måned med fangst.
Fartøy som bruker samleteiner for mellomlagring av fangst før levering, skal rapportere til Kystvaktsentralen på Sortland per telefon (tlf. 07611) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om hvor mange samleteiner som er benyttet og posisjon for disse.
§ 13. Turistfiske
Fiskeridirektoratet region Finnmark kan etter søknad gi tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket. Det er forbudt å omsette fangsten.
Fiskeridirektoratet region Finnmark fastsetter nærmere retningslinjer for turistfisket.
Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 14. Stenging av områder
Det er forbudt å fangste kongekrabbe i følgende områder:
a) Varangerfjorden sør for en linje trukket langs 70° N avgrenset i øst mot grensen til Russland i perioden fra og med 3. september kl. 20.00 til og med 5. september kl. 08.00.
b) Varangerfjorden mellom 70° N og 70° 20' N avgrenset i øst mot grensen til Russland i perioden fra og med 5.
september kl. 08.00 til og med 7. september kl. 08.00.
c) Tanafjorden sør for en linje trukket mellom punktene N 70° 59,31' Ø 028° 31,48' (Omgang) og N 70° 52,61' Ø 028° 49,83' (Tanahorn) i perioden fra og med 7. september kl. 18.00 til og med 9. september kl. 12.00.
d) Hele Laksefjorden inkludert området sør for 71° N og øst/vest avgrensning mellom Ø 026° 41' og Ø 027° 09', i perioden fra og med 9. september kl. 18.00 til og med 11. september kl. 24.00.
e) Porsangerfjorden sør for en linje trukket mellom punktene N 70° 57,2' Ø 026° 42,2' (Sværholtklubben) og N 70°
58,2' Ø 025° 59,3' (Juledagsneset), øst for en linje trukket mellom punktene N 70° 54,6' Ø 02541,1°
(Kåfjordnova) og N 70° 56,5' Ø 25° 41,3' (Tagganeset), nord for en linje trukket mellom punktene N 70° 35,4' Ø 25° 16,5' (Garneset) og N 70° 34,0' Ø 25° 51,1' (Ytre Brenna), i perioden fra 12. september kl. 04.00 til 12.
september kl. 16.00.
Uten hinder av forbudet i annet ledd er det likevel tillatt å fangste kongekrabbe i følgende områder:
a) I Varangerfjorden:
Indre Varangerfjorden – vest for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 70° 7' 29,87″ Ø 29° 5' 13,63″ (Klubbvik) 2. N 70° 3' 40,18″ Ø 29° 5' 4,92″ (Byluft).
Bugøyfjord – innenfor/sør for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 69° 57' 53,67″ Ø 29° 40' 21,98″ (Bugøya) 2. N 69° 55' 28,35″ Ø 29° 37' 43,22″ (Kasterholman).
Kjøfjorden – innenfor/sør for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 69° 55' 28,35″ Ø 29° 37' 43,22″ (Kasterholman) 2. N 69° 54' 57,58″ Ø 29° 46' 1,82″ (Kjeøya).
Neidenfjorden – vest for ei linje mellom følgende koordinater:
1. N 69° 45' 20,96″ Ø 29° 41' 56,25″ (Skogerøyneset) 2. N 69° 44' 37,10″ Ø 29° 42' 35,18″ (Buholmen).
b) I Tanafjorden:
Hopsfjorden – innenfor/vest for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 70° 47' 14,77″ Ø 28° 12' 43,80″ (Segelneset) 2. N 70° 44' 16,14″ Ø 28° 8' 34,02″ (Langfjordnes).
Langfjorden – innenfor en linje mellom følgende koordinater:
1. N 70° 44' 16,14″ Ø 28° 8' 34,02″ (Langfjordnes) 2. N 70° 43' 4,83″ Ø 28° 16' 28,71″ (Digermulen).
Vestertana – sør for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 70° 29' 1,93″ Ø 27° 51' 16,78″ (Alteberget) 2. N 70° 28' 57,14″ Ø 27° 53' 49,92″.
c) I Laksefjorden:
Laksefjorden indre vest – innenfor for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 70° 26' 3,68″ Ø 26° 37' 37,21″ (Straumholmen) 2. N 70° 26' 39,80″ Ø 26° 37' 42,27″(Russeneset) 3. N 70° 27' 42,08″ Ø 26° 33' 58,27″ (Steinøyra).
Lille Porsanger – vest for en linje mellom følgende koordinater:
1. N 70° 39' 12,52″ Ø 26° 37' 00,00″ (Veidnesklubben) 2. N 70° 44' 3,10″ Ø 26° 39' 15,86″ (Veidgamneset).
Eidsfjorden – øst for Ø 27° 30' 00″.
Fiskeridirektoratet kan stenge områder for fangst av kongekrabbe for å tilrettelegge for forskning.
§ 15. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fangsten av kongekrabbe når kvoten på lytefri hannkrabbe er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift, og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten.
§ 16. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 17. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2013 og gjelder til og med 31. juli 2014.
1. aug. Nr. 941 2013
Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 1. august 2013 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 9 og § 11.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al (direktiv 2003/87/EF) og nr. 21ala (forordning (EU) nr. 1031/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 784/2012 og forordning (EU) nr. 1042/2012). Kunngjort 6. august 2013 kl. 13.35.
I
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 7–12 skal lyde:
§ 7–12. (kvantitative begrensninger på bruk av utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene) For virksomheter som driver kvotepliktige aktiviteter i henhold til § 1–1, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter hvert utslippsår.
Eksisterende virksomheter som definert i § 3–3 nr. 1 kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter nevnt i første ledd tilsvarende gjenværende tillatt oppgjørsmengde som nevnt i første ledd eller [AA-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av tildelingen til virksomheten i perioden 2008–2012 dersom dette gir et høyere antall utslippsenheter.
Virksomhetene kan i tidsrommet 2008–2020 levere utslippsenheter utover dette, tilsvarende [BB-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av verifiserte utslipp i perioden 2005–2007 fratrukket tildeling av vederlagsfrie kvoter i perioden 2008–2012.
Nye virksomheter som definert i § 3–3 nr. 2, og virksomheter som ble ansett som nye virksomheter i andre kvoteperiode (2008–2012) og som ikke har kunnet bruke utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene eller fått tildeling av vederlagsfrie kvoter i andre kvoteperiode (2008–2012), kan i perioden 2013–2020 levere utslippsenheter fra prosjekter nevnt i første ledd tilsvarende [CC-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
For luftfartøysoperatører er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene i 2012 15 % av luftfartøysoperatørens samlede innlevering av kvoter. I perioden 2013–2020 kan luftfartøysoperatører levere inn [DD-prosent – prosentsatsen ikke fastsatt] av sine verifiserte utslipp hvert utslippsår i perioden 2013–2020.
Retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene kan spares i kvoteperioden.
§ 8–1 skal lyde:
§ 8–1. (Auksjonering av klimakvoter)
EØS-avtalens vedlegg XX kapittel 3 nr. 21ala (kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 784/2012 og kommisjonsforordning (EU) nr. 1042/2012) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II Endringene trer i kraft straks.
1. aug. Nr. 942 2013
Forskrift om fagskoleutdanning
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. august 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) § 5.
Kunngjort 6. august 2013 kl. 13.35.
§ 1. Innpassing og fritak
Fagskoler skal innpasse beståtte emner fra annen godkjent fagskoleutdanning med samme antall fagskolepoeng i den utstrekning utdanningen oppfyller de faglige krav for emnet eller emnene det søkes om innpassing for. Innpassing kan bare skje mellom fagskoleutdanninger på samme eller nært beslektet fagområde. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold.
Fagskoler kan gi fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse.
Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak. Fritak skal bygge på en faglig vurdering fra den enkelte fagskole. Fritak på bakgrunn av realkompetanse må baseres på en faglig vurdering av om søkerens bakgrunn, fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet, dvs. formell, ikke-formell og uformell kompetanse, samlet kan gi grunnlag for fritak for del av fagskoleutdanning
Med emne menes de minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av fagskolepoeng. Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme i vitnemålet. Hva som anvendes som begrep for den minste resultatbærende enheten, varierer fra fagskole til fagskole (modul, fag, emne, enhet, sertifikat).
Utgangspunktet for vurderinger om innpassing og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og fagskolepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes om innpassing eller fritak for.
§ 2. Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av fagskolepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.
§ 3. Fagskolepoeng
Det gis 60 fagskolepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid.
Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.
Er fagskoleutdanningen inndelt i emner, skal hvert emne tildeles fagskolepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Fagskolepoeng skal brukes ved vurdering av innpassing av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.
Antallet oppnådde fagskolepoeng skal fremgå av vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning.
§ 4. Felles vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket ved avsluttende vurdering, eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått–ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått. I den graderte karakterskalaen fra A til F skal karakteren C gi uttrykk for en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, og karakteren A for en fremragende prestasjon som klart utmerker seg.
§ 5. Ikrafttredelse
Forskriftens § 1, § 2 og § 4 trer i kraft straks. Ikrafttredelsestidspunktet for § 3 settes til 1. august 2011.
2. aug. Nr. 943 2013
Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av muslinger fra Tyrkia
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. august 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12, § 14 og § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 743/2013).
Kunngjort 6. august 2013 kl. 13.35.
§ 1. Virkeområde
Forskriften omfatter et importforbud for levende eller kjølte muslinger, med opprinnelse i Tyrkia, og en stikkprøvekontroll av frosne eller bearbeidede muslinger, med opprinnelse i Tyrkia for E.coli og biotoksiner, når Norge er første mottaksstat innen EØS-området.
§ 2. Særlige importbetingelser for muslinger fra Tyrkia
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 743/2013) om særlige importbetingelser for muslinger fra Tyrkia til konsum gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven
§ 24 til § 26.
§ 4. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til matloven § 28.
§ 5. Dispensasjon
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
§ 6. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 5. august 2013.
Forordninger
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 743/2013) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordning (EU) nr. 743/2013 (Engelsk)
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 743/2013 of 31 July 2013
introducing protective measures on imports of bivalve molluscs from Turkey intended for human consumption (Text with EEA relevance)
THE EUROPEAN COMMISSION,
Having regard to the Treaty on the Functioning of the European Union,
Having regard to Council Directive 97/78/EC of 18 December 1997 laying down the principles governing the organisation of veterinary checks on products entering the Community from third counties,1 and in particular Article 22(1) thereof,
Whereas:
(1) The Commission's audit service, the Food and Veterinary Office has carried out a follow-up audit in Turkey to evaluate the official controls of the production of fishery products and bivalve molluscs intended for export to the Union. The audit identified several deficiencies in the implementation of official controls and in particular significant shortcomings of analyses in the official laboratories visited. Consequently, the Turkish competent authority cannot reliably guarantee that Union health standards for all bivalve molluscs exported to the Union are met.
(2) In addition, Member States have reported a high number of non-compliant consignments of bivalve molluscs originating in Turkey which were not fulfilling Union microbiological standards.
(3) In order to protect human health, it is appropriate to subject the bivalve molluscs originating in Turkey to appropriate checks, with the purpose of preventing products unfit for human consumption from being placed on the market. The competent authorities should place the consignments concerned under official detention in the border inspection post of entry into the Union until they receive the results of such checks.
(4) The very short shelf life of live and chilled bivalve molluscs rules out testing at the Union border as a less restrictive trade measure. Consignments of those molluscs would have been unfit for human consumption before the laboratory results become available. Therefore, it is appropriate to suspend imports into the Union of live and chilled bivalve molluscs originating in Turkey until the Turkish authorities will be in position to provide the necessary guarantees.
(5) The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee on the Food Chain and Animal Health,
1 OJ L 24, 30.1.1998, p. 9.3.
HAS ADOPTED THIS REGULATION:
Article 1
This Regulation shall apply to live, chilled, frozen and processed bivalve molluscs intended for human consumption and originating in Turkey.
Article 2
Member States shall not allow importation into the Union of live and chilled bivalve molluscs from Turkey.
Article 3
1. Member States shall, using appropriate sampling plans and detection methods, carry out tests on consignments of frozen and processed bivalve molluscs originating in Turkey as provided for in paragraph 2.
Those tests shall take place at the border inspection post of entry into the Union of the consignments concerned.
2. Member States shall carry out the tests necessary to identify:
(a) the contamination level of Escherichia coli in all consignments of frozen bivalve molluscs;
(b) the presence of marine biotoxins in all consignments of frozen or processed bivalve molluscs.
3. The consignments subjected to tests referred to in paragraphs 1 and 2 shall stay under supervision of competent authorities at the border inspection post concerned until the results of those tests are received and assessed.
4. If the tests referred to in paragraphs 1 and 2 indicate that a consignment is likely to be injurious to human health, the competent authority shall immediately seize and destroy the consignments.
Article 4
All expenditures incurred in the application of this Regulation shall be charged to the operator or his representative responsible for the consignment at the time of presentation of that consignment to the border inspection post of entry into the Union.
Article 5
This Regulation shall enter into force on the third day following that of its publication in the Official Journal of the European Union.
It shall apply until 4 August 2014.
This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.
Done at Brussels, 31 July 2013.
For the Commission The President José Manuel BARROSO
2. aug. Nr. 944 2013
Forskrift om endring i forskrift om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 2. august 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12 bokstav c og § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (vedtak 2006/766/EF endret ved beslutning 2009/951/EF, beslutning 2010/602/EU, beslutning 2010/725/EU, beslutning 2011/131/EU, beslutning 2012/203/EU, beslutning 2012/650/EU, beslutning 2012/692/EU og beslutning 2013/415/EU).
Kunngjort 6. august 2013 kl. 13.35.
I
I forskrift 16. april 2010 nr. 520 om fra hvilke tredjestater det kan importeres muslinger og fiskerivarer gjøres følgende endringer:
I Vedlegg II gjøres følgende endringer:
– Mayotte fjernes fra lista.
– Oppføringen for St. Helena (ISO-kode SH) skal lyde:
SH St. Helena Eksklusive øyene Tristan da Cunha og øya Ascension
Tristan da Cunha Eksklusive øyene St.
Helena og Ascension
Kun hummer (fersk eller frossen)
Vedlegg II fotnote 2 oppheves.
II
Endringene trer i kraft straks, med unntak av endringen som gjelder Mayotte som trer i kraft 1. januar 2014.
Forordning
For å lese beslutning 2013/415/EU i engelsk versjon se her:
5. aug. Nr. 945 2013
Forskrift om endring i førerkortforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 5. august 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24, § 28, § 30 og § 43, jf. delegeringsvedtak 17. mars 1967 nr. 3462 og delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196. Kunngjort 6. august 2013 kl. 13.35.
I
I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endringer:
I EØS-henvisninger gjøres følgende tilføying: beslutning 2013/21/EU.
§ 1–2 skal lyde:
§ 1–2. Anerkjennelse av utenlandske førerkort
Førerkort utstedt i EØS anerkjennes, både ved midlertidig opphold og ved fast bosetting. EØS-førerkort som ikke er utstedt etter kravene i direktiv 2006/126/EF eller omfattes av beslutning 2013/21/EU, gir ikke førerett i Norge.
I kap. 8 og 9 er det fastsatt nærmere bestemmelser om anerkjennelse og i kap. 10 om innbytte av utenlandske førerkort.
Utenlandsk førerkort gir ikke førerett i Norge dersom:
a) førerkortet er ugyldig i utstederstaten, herunder at førerkortet er utløpt, b) førerett i henhold til førerkortet er tapt eller tilbakekalt i utlandet, c) førerkortet tidligere er innbyttet i norsk førerkort,
d) føreretten i henhold til førerkortet er tapt eller tilbakekalt i Norge, e) førerkortet er inndratt eller beslaglagt i Norge,
f) førerett i henhold til norsk førerkort er tapt eller tilbakekalt i Norge, g) norsk førerkort er inndratt eller beslaglagt i Norge, eller
h) det foreligger sperrefrist i Norge for tilsvarende klasse(r).
Internasjonalt førerkort anerkjennes ved midlertidig opphold sammen med nasjonalt førerkort, jf. § 8–2.
Internasjonalt førerkort alene gir ikke grunnlag for innbytte.
§ 4–1 skal lyde:
§ 4–1. Gyldighetstid for førerkort
Førerkort i klassene A, A2, A1, AM, B, BE, S og T gis 15 års gyldighet med mindre det settes en kortere gyldighetstid i henhold til § 4–2 til § 4–5. Førerkortet skal ha varighet på maksimalt fem år dersom innehaveren har diabetes mellitus som behandles med insulin eller andre antidiabetika. For søker som har fylt 60 år, settes utløpsdato på førerkortet til dagen før søker fyller 75 år, eller til utløp av helseattesten dersom dette leveres. Har søker fylt 75 år, settes gyldighet som angitt i helseattesten. Har søker fylt 75 år, men ikke 78 år, kan helseattesten utstedes med inntil 3 års gyldighet, men maksimalt til dagen før fylte 80 år. Etter fylte 78 år kan helseattesten utstedes for inntil 2 år om gangen.
Personer som har fylt 75 år 19. januar 2013, kan benytte liten helseattest ved siden av førerkortet så lenge helseattesten er gyldig.
Førerkort i øvrige klasser gis 5 års gyldighet med mindre det settes en kortere gyldighetstid i henhold til § 4–3 til
§ 4–5. Før utstedelsen må søker fremlegge helseattest. Ved utstedelse av førerkort etter dette ledd, gis førerkortklasse etter første ledd samtidig ny gyldighetsperiode etter reglene i første ledd. For søker som har fylt 66 år, settes gyldighet som angitt i helseattesten, men maksimalt til dagen før søker fyller 71 år. For personer som har fylt 70 år, gis førerkortet gyldighet for ett år om gangen.
For asylsøkere som dokumenterer lovlig opphold, gis førerkortet gyldighet for 4 år om gangen.
§ 4–3 skal lyde:
En begrensning av føreretten av helsemessige årsaker, kan ikke gis uten at det er gitt dispensasjon fra helsekravene for den aktuelle klassen. Selv om helsekravene er oppfylt på attesttidspunktet, kan føreretten tidsbegrenses for å sikre forsvarlig medisinsk oppfølging. En dispensasjon fra helsekravene gir ingen automatisk rett til å få utstedt førerkort.
Førerkortet gis påtegning om begrensing jf. vedlegg 4 (førerkortkoder), men helsemessige forhold påføres ikke.
Føreretten kan når særlige helsemessige forhold hos søkeren gjør det nødvendig, begrenses til å gjelde:
1. kjøring med motorvogn av bestemt gruppe eller type, eventuelt med nærmere angitt utstyr 2. bestemt(e) kjennemerke(r)
3. kortere gyldighetstid enn det normale eller 4. en kombinasjon av disse.
Førerett med geografisk begrensning kan gis av Vegdirektoratet.
Når praktisk prøve er avlagt med kjøretøy med automatgir, er føreretten begrenset til slike kjøretøy jf.
trafikkopplæringsforskriften § 29–8 med unntak som nevnt i § 29–8 andre ledd.
§ 5–1 andre til fjerde ledd skal lyde:
Søknad om førerkort skrives på fastsatt skjema som sendes/leveres til det lokale distriktsvegkontoret eller den lokale trafikkstasjonen. Søknad kan også leveres via Internett i førerkortklasser hvor det er tilrettelagt for det. Krav om søknadsskjema gjelder ikke for fornyelser, med mindre det kreves ny førerprøve.
Egenerklæring om helse, eller helseattest når dette er nødvendig eller kreves etter vedlegg 1, skal vedlegges søknaden. Ved navneendring skal vigselsbrev eller navnebrev vedlegges, dersom endringen ikke fremgår av Det Sentrale Personregister. Helsen må være godkjent før bestilling av avsluttende prøve.
For personer som søker om førerkort første gang sender Statens vegvesen forespørsel til politiet for å kontrollere at vandelen er godkjent. Vandelen må være godkjent før bestilling av avsluttende prøve.
§ 5–2 andre og tredje ledd skal lyde:
Når det er krav om obligatorisk opplæring etter trafikkopplæringsforskriften, kan førerkort ikke utstedes i den aktuelle klassen før det dokumenteres at slik opplæring er gjennomført.
Før førerkort utstedes må søker fremvise akseptabel legitimasjon med navn, fødselsnummer (11 siffer), eller D- nummer for de som ikke har norsk fødselsnummer, og bilde. Søkerens identitet må kontrolleres og søkers navnetrekk gis under kontrollerte betingelser.
§ 7–2 skal lyde:
§ 7–2. Utstedelse av nytt førerkort når førerkortet er mistet eller stjålet
Nytt førerkort kan utstedes som duplikat, fornyelse eller innbytte til personer som har mistet eller blitt frastjålet sitt norske førerkort eller EØS-førerkort og som har fast bopel i Norge, dersom det ikke er kommet til rette fire uker etter at førerkortet er meldt tapt.
Førerkort kan utstedes straks dersom alt tyder på at førerkortet er tapt for alltid, dersom det er nødvendig å kjøre i utlandet, dersom det skal utvides til en ny førerkortklasse eller dersom en av førerkortklassene eller kompetansene har mindre enn 6 måneders gjenstående gyldighet på førerkortet. For førerkort fra EØS kan det kreves fremlagt dokumentasjon på føreretten fra utstederlandet.
I stedet for duplikat for gyldige førerkort utstedt før 19. januar 2013 med gjenstående gyldighetstid som er lenger enn det som følger av § 4–1, utstedes nytt førerkort etter bestemmelsene i § 4–1.
Dersom førerkortet kommer til rette, skal det straks innleveres til en trafikkstasjon.
§ 8–1 første ledd skal lyde:
Førerkort som er utstedt i en annen EØS-stat, er gyldig her i landet i samsvar med sitt innhold. Likevel gjelder § 4–6 andre ledd. Føreretten er begrenset til de internasjonale klassene som er nevnt i § 3–1 og rettigheter som følger av beslutning 2013/21/EU.
§ 9–2 første ledd skal lyde:
Førerkort som er utstedt i en annen EØS-stat er gyldig her i landet i samsvar med sitt innhold til førerkortets gyldighetstid utløper. Likevel gjelder § 4–6 andre ledd. Føreretten er begrenset til de internasjonale klassene som er nevnt i § 3–1 og rettigheter som følger av beslutning 2013/21/EU. Førerkort utstedt i EØS-stat som er byttet inn fra et land utenfor EØS kan brukes i Norge i inntil 3 måneder. Personer som tok fast bopel i Norge før 19. januar 2013 og som er innehaver av EØS-førerkort byttet inn fra stat utenfor EØS, kan benytte førerkortet i Norge så lenge det er gyldig.
§ 10–2 skal lyde:
§ 10–2. Innbytte av førerkort utstedt i land utenfor EØS-området
Fullverdig førerkort utstedt i Australia, Canada, Hongkong, Israel, Monaco, New Zealand, San Marino, Sør-Korea og USA kan byttes til norsk førerkort i tilsvarende klasse(r) etter bestått praktisk førerprøve. Førerkortklasser som tilsvarer AM, S og T byttes ikke inn. Førerkort for bil fra Japan kan byttes til norsk førerkort klasse B uten praktisk prøve. Førerkort fra andre land kan ikke byttes inn. Gjelder innbyttet også klasse C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE, må praktisk prøve i klasse B bestås først. Deretter må prøve bestås i den mest omfattende klassen, jf. § 6–1 andre ledd, som det søkes innbytte av. Gjelder innbyttet klasse A1, A2 eller A, må praktisk prøve for motorsykkel bestås.
Førerkortet må være utstedt og fullverdig før søker tok fast bopel eller flyttet tilbake til Norge. Søker må oppfylle de norske alderskravene i aktuelle førerkortklasser når praktisk prøve gjennomføres. Når førerkortets tekst ikke er engelsk, fransk eller tysk, må førerkortet suppleres med et gyldig internasjonalt førerkort for søker eller med godkjent oversettelse til norsk.
Innbyttet må være gjennomført senest innen ett år etter at vedkommende tok fast bopel eller flyttet tilbake til Norge.
Dersom søknad leveres så sent at det ikke er mulig å gjennomføre innbyttet innen ettårsfristen eller innbyttefristen på ett år er overskredet når det søkes om innbytte, kan førerkortet likevel byttes inn i klasse B etter gjennomført obligatorisk opplæring i mørkekjøring, førstehjelp og sikkerhetskurs på bane samt bestått teoretisk og praktisk prøve.
Dersom innbyttet for klasse B ikke er gjennomført innen 2 år etter at søker tok fast bopel eller flyttet tilbake til Norge, anses vedkommende som førstegangssøker i Norge. Det samme gjelder for øvrige klasser dersom innbyttet ikke er gjennomført innen ett år etter at søker tok fast bopel i Norge.
Når det fattes positivt vedtak om innbytte, fastsettes det en frist for at praktisk(e) prøve(r) må bestås innen ett år fra vedkommende tok fast bopel eller flyttet tilbake til Norge. Samtidig utstedes det midlertidig kjøretillatelse for inntil 3 måneder, men ikke utover ettårsfristen. Slik tillatelse gis bare en gang.
Dersom praktisk prøve i klasse B ikke bestås på første forsøk, behandles søker på samme måte som ved overskridelse av innbyttefristen etter tredje ledd ovenfor. Etter bestått praktisk prøve i klasse B, har søker til sammen to forsøk på å bestå praktisk prøve i øvrige bilklasser (C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE). Retten til innbytte for øvrige klasser faller bort dersom praktisk prøve ikke er bestått på to forsøk. Praktisk prøve i klasse A1, A2 eller A, må være bestått på maksimalt to forsøk innen ettårsfristen for innbytte utløper. Er søkers prestasjoner ved praktisk prøve så svake at prøven må avbrytes, skal det treffes vedtak om at retten til innbytte faller bort. Eventuell midlertidig kjøretillatelse bortfaller for aktuell førerkortklasse hvis søker ikke består praktisk prøve.
Person som har fast bopel i Norge og har tatt førerkort under midlertidig opphold i land nevnt i første ledd ovenfor, kan på samme vilkår som over få byttet til norsk førerkort. Kravet er at førerkortet ble tatt under et sammenhengende opphold i utstederlandet som varte i minst 6 måneder.
§ 14–3 tredje ledd skal lyde:
Regionvegkontoret kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra kravene i § 4–4 andre ledd andre punktum og § 4–5 andre ledd andre punktum, når årsaken til manglende gjennomføring av kurs er sykdom, lengre utenlandsopphold eller lignende grunner, som det har vært vanskelig å ta stilling til på forhånd.
II
Endringene trer i kraft 1. september 2013. Endringene i § 10–2 trer i kraft 1. januar 2014.
3. juli Nr. 951 2013
Forskrift om endring i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger
Hjemmel: Fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 3. juli 2013 med hjemmel i lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) § 11 fjerde ledd og § 16 andre ledd, jf.
delegeringsvedtak 21. juni 2013 nr. 717. Kunngjort 9. august 2013 kl. 14.40.
I
I forskrift 21. juni 2013 nr. 732 om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)- løsninger er det gjort en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette:
§ 1. Forskriftens formål
Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Med universell utforming menes at utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi er slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge. Forskriften gjelder der IKT-løsningen underbygger en virksomhets alminnelige funksjon og er en del av virksomhetens hovedløsning. Forskriften er begrenset til å gjelde nettløsninger og automater.
Forskriften gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.
Forskriften retter seg mot virksomheter som informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten ved bruk av IKT- løsninger som omfattes av denne forskriften. Forskriften gjelder ikke tilpasning eller tilrettelegging av IKT-løsninger for enkeltpersoner.
Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning.
Forskriften gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel eller på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg.
§ 3. Definisjoner
I forskriften menes med
a. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT): Teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.
b. Automat: Maskin eller annen innretning som brukeren opererer alene for å kjøpe en vare eller få utført en tjeneste.
c. Nettløsning: Formidling av informasjon eller tjeneste som er tilgjengelig i nettleser eller tilsvarende, tilgjengelig via en URI (Uniform Resource Identifier) og som benytter http-protokollen (Hypertext Transfer Protocol) eller tilsvarende for å tilgjengeliggjøre innhold.
d. Hovedløsning: IKT-løsninger som er en integrert del av den måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester til allmennheten på og som er knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon.
e. Ny IKT-løsning: Total utskifting av en teknisk løsning, versjonsoppgradering, utskifting eller større endring av kildekode og større endring av utseende eller utforming. Gradvise endringer over tid som til sammen utgjør en endring som nevnt i denne bokstav, kan også regnes som ny IKT-løsning.
f. Brukergrensesnitt: Møtepunktet mellom menneske og maskin, og den delen av maskinen brukeren kommer i direkte kontakt med, herunder fysisk maskinvare og logiske programvarekomponenter.
g. Standard: Normativt dokument, herunder spesifikasjoner, retningslinjer og veiledninger.
§ 4. Krav til utforming av IKT-løsninger
Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.
Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder:
a. CEN/TS 15291:2006 – Identification Card SystemsGuidance on design for accessible card-activated devices.
b. NS-EN 1332-1:2009 – Identification Card Systems – Human-machine interface – Part 1: Design principles for the user interface.
c. NS-EN 1332-2:1998 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 2: Dimensions and location of a tactile identifier for ID-1 cards.
d. NS-EN 1332-3:2008 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 3: Keypads.
e. NS-EN 1332-4:2007 – Identification Card Systems: – Man-machine interface – Part 4: Coding of user requirements for people with special needs.
f. NS-EN 1332-5:2006 – Identification Card Systems – Man-machine interface – Part 5: Raised tactile symbols for differentiation of application on ID-1 cards.
g. NS-EN ISO 9241-20:2009 – Ergonomics of human-system interaction –– Part 20: Accessibility guidelines for information/communication technology (ICT) equipment and services.
h. ISO 20282-1:2006 – Ease of operation of everyday products –– Part 1: Design requirements for context of use and user characteristics.
i. ISO/TS 20282-2:2006 – Ease of operation of everyday products –– Part 2: Test method for walk-up-and-use products.
j. ISO/TR 22411:2008 – Ergonomics data and guidelines for the application of ISO/IEC Guide 71 to products and services to address the needs of older persons and persons with disabilities.
§ 5. Tilsyn og krav om dokumentasjon
Direktoratet for forvaltning og IKT fører tilsyn etter forskriften.
Virksomhet som har ansvar etter forskriften, skal kunne dokumentere at krav i § 4 er overholdt. Ansvarsforhold i virksomheten og hvilke standarder som er benyttet for den aktuelle tekniske løsningen skal dokumenteres.
Direktoratet for forvaltning og IKT kan kreve de opplysninger og foreta de undersøkelser som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver, herunder kreve tilgang til IKT-løsninger som reguleres av forskriften.
Retten til å kreve dokumentasjon eller tilgang til lokaler og IKT-løsninger etter tredje ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt.
§ 6. Pålegg om iverksetting av tiltak
Direktoratet for forvaltning og IKT kan pålegge virksomheten å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriftens krav om universell utforming av IKT-løsninger. Direktoratet for forvaltning og IKT kan sette tidsfrist for oppfyllelse av pålegget.
§ 7. Tvangsmulkt
Direktoratet for forvaltning og IKT kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 20. juni 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 16. Tvangsmulkt ilegges først når frist for oppfyllelse av pålegg om iverksetting av tiltak er overskredet.
Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt.
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme pålegget oversittes, og skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Ilagt mulkt kan settes ned eller frafalles når særlige grunner taler for det.
Tvangsmulkt skal kun fastsettes der det anses nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt innen rimelig tid og være av en slik størrelse at det stimuleres til oppfyllelse av pålegget.
§ 8. Klage
Vedtak etter denne forskriften truffet av Direktoratet for forvaltning og IKT kan påklages til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Klagen sendes Direktoratet for forvaltning og IKT.
§ 9. Søksmål
Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er kommet frem.
Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort.
§ 10. Dispensasjon
Direktoratet for forvaltning og IKT kan etter søknad dispensere fra tidspunktet for gjennomføring av forskriftens krav dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Tungveiende grunner kan være hensynet til personvern, økonomi, sikkerhet eller der utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfrist og overgangsordning etter § 11 andre ledd.
§ 11. Ikraftsettelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft 1. juli 2013.
Virksomheter som har plikter i henhold til denne forskriften, skal sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter at denne forskriften er trådt i kraft. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.
II Forskriften trer i kraft straks.
31. juli Nr. 952 2013
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (informasjonsutveksling)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 31. juli 2013 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 128a, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582.
Kunngjort 9. august 2013 kl. 14.40.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endring:
Ny overskrift og ny § 17–7g skal lyde:
Lovens § 128a. Utveksling av opplysninger mellom offentlige organer
§ 17–7g. Politiets sikkerhetstjeneste
Uten hinder av taushetsplikt kan Politiets sikkerhetstjeneste få tilgang til (rett til direkte søk etter) personopplysninger som utlendingsforvaltningen registrerer for å ivareta regulering av og kontroll med inn- og utreise og utlendingers opphold i riket. Tilgangen skal benyttes innenfor rammen av politiloven § 17b og kun i det omfang opplysningene må antas å ha betydning for arbeidet med å forebygge eller etterforske forhold som kan berøre grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn.
II Endringen trer i kraft straks.
6. aug. Nr. 953 2013
Forskrift om endring i passforskriften
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 6. august 2013 med hjemmel i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) § 9. Kunngjort 9. august 2013 kl. 14.40.
I
I forskrift 9. desember 1999 nr. 1263 om pass (passforskriften) skal § 13 lyde:
I sentralt passregister opprettet i medhold av passloven § 8 kan i tillegg til de opplysninger som fremgår av bestemmelsen, også registreres opplysninger om pass som er meldt tapt eller stjålet, beslutning om passhindring etter passloven § 5, beslutning om innlevering og beslag av pass etter passloven § 7, årsaken til at det ikke utstedes pass med fingeravtrykk etter forskriften her § 5, samt kopi av dom eller lignende, jf. § 10. Registreringen skal ikke omfatte flere personopplysninger enn det som er nødvendig for forvaltningen av passregisteret og utstedelse av pass.
Ansatte i norsk grensekontroll, Kripos og passmyndigheten kan benytte opplysningene i passregisteret for passutstedelse, grensekontroll og ved innlevering og beslag etter passloven § 7. I tillegg kan politiet benytte registeret i de øvrige tilfeller som er nevnt i passloven § 8a.
II Forskriften trer i kraft straks.
