Referansebasert milj0risiko- og beredskapsanalyse for br0nn 31/7-2, Brasse Appraisal

(1)

01

00

Revisjon:

16.02. 2017

26. 01.2017 Data:

Endelig versjon

F0rste utkast for gjennomgang Versjon:

(\v^\^. ^ MJJ.-AI,.

Anniken B.

Meisler Anniken B.

Meisler Utarbeidet av:

Ww

Ingv'ild Anfinsen Silje Gj0se Ingvild Anfinsen Veriflsert av:

^L^

Marit Brattbakk

Godkjent av:

Tittel:

Referansebasert milj0risiko- og beredskapsanalyse for br0nn 31/7-2, Brasse Appraisal

Dokumentnummer

Prosjektkode

BRSE

Orginatorkode

FPNO

Disiplinkode

s

Dokumentkode

RA

Sekvensnr.

0113

(2)

Referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse 31/7-2 Brasse Appraisal PL740

Dok. nr. BRSE-FPNO-S-RA-0113 Rev: 01

Innhold

1 Introduksjon og oppsummering ... 3

1.1 Bakgrunn ... 3

1.2 Akseptkriterier for miljørisiko ... 4

1.3 Metoder ... 4

1.3.1 Miljørisiko ... 4

1.3.2 Beredskap... 5

1.4 Regelverk ... 5

1.5 Forkortelser ... 5

1.6 Definisjoner ... 6

2 Aktivitetsbeskrivelse ... 7

2.1 31/7-2 Brasse Appraisal ... 7

3 Naturressurser ... 8

3.1 Tobis ... 8

3.2 Andre sårbare ressurser ... 9

4 Miljørisikoanalyse ... 10

4.1 Geografisk plassering ... 10

4.2 Oljetype ... 10

4.3 Type operasjon og utblåsningssannsynlighet ... 10

4.4 Utblåsningsrater og -varigheter ... 10

4.4.1 Influensområde ... 11

4.5 Årstid ... 12

4.6 Oppsummering av sammenligningsparametere ... 13

4.7 Konklusjon miljørisiko ... 13

5 Referansebasert beredskapsanalyse ... 14

5.1 Vurdering av Brasse som referanse... 14

5.2 Beredskapsbehov ... 14

5.3 Undervannsdispergering ... 15

6 Referanser ... 16

Vedlegg A - Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse ... 17

(3)

1 Introduksjon og oppsummering 1.1 Bakgrunn

Faroe Petroleum Norge AS (Faroe) forbereder boring av avgrensningsbrønnen 31/7-2 Brasse Appraisal, inkludert ett potensielt sidesteg og en brønntest. Brønnen vil bli lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, 2,4 km sør for 31/7-1 Brasse (referansebrønn, boret sommeren 2016), 14,9 km sørøst for Oseberg A-installasjonen, 15,4 km sør for Brage installasjonen og 96,5 km fra Norskekysten (Øygarden), se Figur 1.

Figur 1: Lokalisering av avgrensningsbrønn 31/7-2 Brasse Appraisal.

Nøkkelinformasjon om Brasse Appraisal er gitt i Tabell 1.

(4)

Tabell 1: Nøkkelinformasjon for brønn 31/7-2 Brasse Appraisal.

Lokasjon (geografiske koordinater) 03° 01’ 58.47” Ø / 60° 24’ 22,01” N

Vanndyp 119,1 m

Avstand til land 96,5 km

Planlagt oppstartdato Tidligst 1. juni 2017, senest 15. august.

Planlagt varighet 33 dager ved tørr brønn

72 dager dersom funn, inkl. en brønntest og ett sidesteg

Reservoarprospekt Sognefjord Fm

Forventet reservoarinnhold Olje like Brage råolje, dekt med en gasskappe

Historikk Letebrønnen 31/7-1 Brasse ble boret sommeren 2016.

Flere kjerneprøver ble tatt og et sidesteg ble boret, og det ble påvist olje og gass.

Faroe har gjennomført en referansebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse, hvor miljørisikoen forbundet med boring av avgrensningsbrønn 31/7-2 Brasse Appraisal, er vurdert ved å sammenligne sentrale parametere for den planlagte aktiviteten med tilsvarende parametere for letebrønnen 31/7-1 Brasse. Gjennom kapittel 4.1-4.5 er det gjennomført en sammenligning mellom avgrensningsbrønnen 31/7-2 Brasse Appraisal og letebrønnen 31/7-1 Brasse mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og -varigheter, væsketype og analyseperiode. Tabell 6 viser at miljørisikoen forbundet med en potensiell oljeutblåsning fra Brasse Appraisal er lav og godt innenfor Faroes akseptkriterier for miljørisiko.

Mekanisk oppsamling av olje er vurdert som mest hensiktsmessige beredskapstiltak ved en eventuell utblåsning fra Brasse Appraisal. Resultatet viser behov for ett system i barriere 1A nær kilden og ett system i barriere 1B i oljens drivretning.

1.2 Akseptkriterier for miljørisiko

Tabell 2: Faroes akseptkriterier for miljørisiko

Konsekvenskategori Varighet (Restitusjonstid) Akseptkriterium (Akseptabel frekvens)

Mindre 1 måned-1 år < 1,0 x 10^-3

Moderat 1-3 år < 2,5 x 10^-4

Betydelig 3-10 år < 1,0 x 10^-4

Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10^-5

1.3 Metoder

1.3.1 Miljørisiko

Miljørisikoanalysen for Brasse Appraisal er utført som en referansebasert analyse i henhold til MIRA-

metoden, ref. /1/. Letebrønnen 31/7-1 Brasse er brukt som referansebrønn.

(5)

En referansebasert MIRA kan forsvares hvis inngangsdata/parameterne som vist i Tabell 3 er sammenlignbare med referanseaktiviteten. I tillegg må referansen være av nyere dato. MIRA for Brasse fra 2016 er utført med de siste oppdaterte data på kyststrømmer og sjøfugl, og skal sånn sett være en god referanse for denne operasjonen.

Tabell 3: Sammenligningsparametere

Parameter Kriteriet

Geografisk plassering <50 km fra referansebrønn

Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjøen

Sannsynlighet for utslipp Tilsvarende eller lavere

Utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere

Utblåsningsvarighet Tilsvarende eller lavere

Sannsynlighet for utblåsning på sjøbunn og

overflate Sannsynligheten for overflateutblåsning:

tilsvarende eller lavere

Årstid Referanseanalysen må dekke den aktuelle

analyseperioden

Dersom inngangsdataene er mer konservative enn referansen, kan resultatene og konklusjonene fra en tidligere MIRA brukes. Vurderingene og analyse et utført i kapittel 4.

1.3.2 Beredskap

Beredskapsanalysen er også utført som en referansebasert analyse, der 31/7-1, Brasse, er brukt som referanse med justering for ratene i 31/7-2 Brasse Appraisal. En detaljert gjennomgang er dokumentert i kapittel 5.

1.4 Regelverk

Tabell 4: Relevant regelverk

Regelverk Paragrafer Tittel

Rammeforskriften §11

§9

Prinsipper for risikoreduksjon Samarbeid om beredskap til havs Styringsforskriften §9

§17

Akseptkriterier for storulykkerisiko og miljørisiko Risikoanalyser og beredskapsanalyser

Aktivitetsforskriften §57

§58

§73

§75

§76

§79

Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning (fjernmålingssystem)

Miljøundersøkelser Beredskapsetablering Beredskapsorganisasjon Beredskapsplaner

Aksjon mot akutt forurensning

1.5 Forkortelser

DFU Definerte fare og ulykkeshendelser

(6)

DST Drill Stem Test (brønntest)

Fm Formasjon

IUA Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning MilDir Miljødirektoratet (www.miljodirektoratet.no) MIRA Miljørisikoanalyse

MSL Mean Sea Level

NCS Norwegian Continental Shelf

NOFO Norsk oljevernforening for operatørselskap (www.nofo.no) SVO Særlig verdifullt og sårbart område

VØK Verdsatte Økologiske Komponenter WWC Wild Well Control

1.6 Definisjoner

Akseptkriterium Verbal eller tallfestet grense for hvilket risikonivå som aksepteres.

Beredskapsanalyse Analyse som kalkulerer hvilke beredskapsbehov som er nødvendig ved en mulig oljeutblåsning.

Bestand Gruppe av individer innen en art som befinner seg i et bestemt geografisk område i en bestemt tidsperiode (naturlig avgrenset del av en populasjon).

Influensområde Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordelingen over alle utslippsrater og -varigheter.

Miljø Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.

Miljørisikoanalyse Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.

Miljøskade Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser, på grunn av et oljeutslipp, som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lenger enn 1 måned.

Operasjon En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutte uhellsutslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra at leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.

Ressurs/naturressurs Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Restitusjonstid Den tiden det tar etter en akutt reduksjon før den aktuelle ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer (her) som følge av et oljeutslipp.

(7)

2 Aktivitetsbeskrivelse 2.1 31/7-2 Brasse Appraisal

Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av 31/7-2 Brasse Appraisal, og å sammenholde risikoen mot gjeldende akseptkriterier (Tabell 2). Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med en potensiell oljeutblåsning.

Boreoperasjonen er planlagt med den halvt nedsenkbare riggen Deepsea Bergen (Figur 2). Tidligste borestart vil være 1. juni 2017, seneste 15. august. Estimert varighet for boreoperasjonen er 33 dager for tørr brønn og 72 dager ved funn, inkludert et sidesteg og brønntesting.

Figur 2: Deepsea Bergen, eid av Odfjell Drilling AS.

Brasse Appraisal skal bores som en avgrensningsbrønn for å få ytterligere forståelse av Brasse olje- og gassansamling for en planlagt produksjonsstart i løpet av 2019-2020. Brønnen planlegges som en vertikal brønn som skal bores 50 meter ned i Fensfjorden Fm. Dette vil tilsvare en total vertikal dybde på ca. 2300 m MSL.

I tillegg planlegges det for et sidesteg. Om dette faktisk vil bli boret baseres på visse kriterier som vil bli

definert i rett tid. En brønntest (Drill Stem Test - DST) i Sognefjorden Fm. kan bli utført i brønnen.

(8)

3 Naturressurser

I referanseanalysen (ref. /2/) ble de artene som tilfredsstiller kravene til verdsatte økologiske komponenter (VØK-er) ift. sårbarhet overfor oljeforurensning valgt ut. Følgende naturressurser var inkludert i miljørisikoanalysen for 31/7-1 Brasse:

- Kystområder som er viktige hekke-, beite, myte trekk- og overvintringsområder for populasjoner av sjøfugl og sjøpattedyr

- Åpent hav for viktige sjøfuglarter - Tobisfelt

- Gytefelt for nordsjømakrell - Eggakanten

Da influensområdet for 31/7-1 Brasse vurderes som større enn det influensområdet man kan forvente for 31/7-2 Brasse Appraisal (pga. en mye lavere utblåsningsrate – se kap. 4.4.1), vil de VØK-ene som er benyttet for beregning av miljørisiko i referanseanalysen være dekkende for Appraisal-brønnen.

3.1 Tobis

I utslippstillatelsen Miljødirektoratet ga for Brasse sto det følgende: «Miljødirektoratet vil understreke at tobis er en sårbar nøkkelart som det er nødvendig å ta tilstrekkelig hensyn til når det planlegges fremtidig aktivitet nær Vikingbanken, og det er nødvendig å tette kunnskapshull om påvirkning av tobis i lys av forventet høy petroleumsaktivitet i området fremover. Dersom Faroe setter i gang flere aktiviteter i dette området forventer Miljødirektoratet at Faroe bidrar til kunnskapsinnhenting knyttet til påvirkning av tobis, og at sårbare perioder vurderes i planleggingen av aktivitetene.», ref. /3/.

For 31/7-2 har Faroe utført en tobisstudie for å se på mulige effekter på tobis i forbindelse med en mulig oljeutblåsning fra Brasse Appraisal, ref. /4/. Studien konkluderte med følgende:

- Den lave utblåsningsraten på 290 m

³

/d og at Brasse ligger ca. 20 km øst av tobis-gytefeltene medfører at ingen vannvolumer ved gytefeltet vil bli berørt av en eventuell utblåsning over effektgrensen som er satt til 58 ppb. Dette gjelder også for en maksimal utblåsningsrate på 1896 m

³

/d.

- Beregnet larvetap i larvedriftsperioden i april – mai er også svært lavt (< 0,1 % av de samlede gyteproduktene) både for vektet og maksimal utblåsningsrate. Boringen på Brasse vil foregå utenfor larvedriftsperioden.

- Mengde olje i sedimenter er lave for vektet utblåsningsrate og er alltid under generell grenseverdi for kontaminert sediment (50 mg/kg). For maksimal utblåsningsrate på 1896 m

³

/d kan derimot noen områder overstige en slik grenseverdi, men disse områdene omfatter ikke gyteområdet til tobis.

Det forventes dermed ikke effekter på tobisegg, -larver eller voksen tobis i sedimentet i gytefeltene på Vikingbanken som følge av en eventuell utblåsning fra Brasse, ref. /4/. Full analyse er vedlagt i Vedlegg A.

I tillegg vil Faroe bidra til ekstra toktdøgn ifm. Havforskningsinstituttets overvåkingstokt i Nordsjøen

april/mai i år. Toktet vil da se på mengde og fordeling av tobislarver i området på og rundt Vikingbanken.

(9)

3.2 Andre sårbare ressurser

Det er gjennomført en ny borestedsundersøkelse (site survey, ref. /5/) der kartlagt område er av større

utstrekning enn tilsvarende kartlegging for 31/7-1 Brasse (ref. /6/). Undersøkelsen viser at det ikke er

påvist noen sårbare arter i området, verken koraller eller svamp.

(10)

4 Miljørisikoanalyse 4.1 Geografisk plassering

Letebrønnen 31/7-2, Brasse Appraisal, vil blir lokalisert 2,4 km fra referansebrønnen 31/7-1 Brasse. Det vil si at man er innenfor kriteriet for denne parameteren.

I tillegg vil Brasse Appraisal bli lokalisert 500 meter nærmere land enn Brasse. Men siden det er snakk om en avstand på 96,5 km til land, vil ikke dette verken få betydning for oljedrift eller miljørisiko.

4.2 Oljetype

Under boring av 31/7-1 Brasse sommeren 2016, ble det funnet olje. Det ble ikke samlet inn nok olje til å gjennomføre en forvitringsanalyse. Men de analysene som er tatt støtter imidlertid valget av Brageolje som referanse for Brasse Appraisal; altså samme som ble brukt for Brasse.

4.3 Type operasjon og utblåsningssannsynlighet

Brasse var en letebrønn, med de usikkerheter det medfører ift. sedimenter, soner, reservoarets innhold og kondisjon. Brasse Appraisal, inkl. det mulige sidesteget, er en avgrensningsbrønn. Dvs. at Faroe etter leteboringen og funnet i 2016 har en utvidet forståelse av og kunnskap om hva som venter under forestående boring. Dette medfører en lavere risiko for operasjonen totalt sett.

Når det gjelder utblåsningssannsynlighet, så er frekvensen mye større ved bruk av riggen Deepsea Bergen kontra riggen Transocean Arctic; 6,7x10

^-4

vs. 1,4x10

^-4

. Ulikheten beror på ulik beregning i hver riggspesifikk QRA (ref. /7/ og /8/). Selv om sannsynligheten for en utblåsning er høyere for boring av Brasse Appraisal enn for Brasse, anser ikke Faroe dette for å være en parameter av særlig betydning. Dette fordi området, brønnforhold og reservoarsone er kjent, og tilsvarende er brønnen og borevæskekomposisjon designet iht. dette – noe som reduserer sannsynligheten for en utblåsning.

Ellers bores begge brønner med halvt nedsenkbare rigger og sannsynligheten for et overflateutslipp og et sjøbunnsutslipp er hhv. 0,18 og 0,82.

4.4 Utblåsningsrater og -varigheter

Vektet utblåsningsrate for 31/7-2 Brasse Appraisal er beregnet til 290 m

³

/dag både for en potensiell sjøbunnsutblåsning og en overflateutblåsning, ref. /9/. Maksimal rate fra åpent hull i 8 ½’’

reservoarsonen er 1902 m

³

/dag, se rate- og varighetsmatrise vist i

(11)

Tabell 5

. Tilsvarende for referansebrønnen 31/7-1 Brasse var 3118 m

³

/d for sjøbunn, 3200 m

³

/d overflate og 18 200 m

³

/d maksimalt.

Tabell 5: Rate- og varighetsfordeling for 31/7-2 Brasse Appraisal – utblåsning fra sjøbunn øverst, overflate nederst, ref. /9/.

Årsakene til at ratene for Brasse Appraisal er nesten 1/10 lavere enn for Brasse er at kalkulasjonene av utblåsningsratene for Brasse var basert på fire helt oljefylte hydrokarbonførende reservoar, mens boreresultatene fra Brasse påviste hydrokarboner kun i Sognefjord formasjonen. Dette hydrokarbonførende intervallet inneholder en gasskolonne på toppen av oljekolonnen, noe som reduserer oljeutblåsningsratene. I tillegg er reservoartrykket lavere og det faktiske gass-olje-forholdet (GOR) høyere enn forventet.

Varighetene for en sjøbunnsutblåsning, overflate utblåsning og maksimal varighet av et utblåsningsscenario inkl. mobilisering av rigg, boretid og nedrigging er lik for begge brønner, hhv. 19, 6 og 50 dager.

4.4.1 Influensområde

Siden de beregnede utblåsningsratene for Brasse Appraisal er betydelig lavere enn for Brasse, vil ikke en

utblåsning fra Brasse Appraisal kunne medføre et like stort influensområde som i referanseanalysen. Med

andre ord anses drivbaneberegningene fra den miljørettede risikoanalysen for Brasse konservative for

Brasse Appraisal. Influensområdene for en utblåsning fra 31/7-1 Brasse, er vist i Figur 3.

(12)

Figur 3: Influensområde for olje på sjø ved en a) sjøbunnsutblåsning sommer og høst (øverst) og b) overflateutblåsning sommer og høst (nederst) fra 31/7-1 Brasse. Hvert område består av alle 10×10 km kartruter som har mer olje på overflaten enn 0,01 tonn/km² i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene, ref.

/2/.

4.5 Årstid

Tidligste oppstart er 1. juni, senest 15. august. Reservoaret nås etter 16 dager. Operasjonen vil pågå i

minimum 33 dager og maksimalt vare i 72 dager, dvs. boring maksimalt t.o.m. 25. september. Den

miljørettede risikoanalysen for 31/7-1 Brasse ble gjennomført som en helårig analyse, og vil dermed dekke

den planlagte aktiviteten på 31/7-2 Brasse Appraisal.

(13)

4.6 Oppsummering av sammenligningsparametere

Gjennom kapittel 4.1-4.5 er det gjennomført en sammenligning mellom avgrensningsbrønnen 31/7-2 Brasse Appraisal og letebrønnen 31/7-1 Brasse mht. geografisk lokasjon, type operasjon og utslippssannsynlighet, utblåsningsrater og -varigheter, væsketype og analyseperiode. Sammenligningen er oppsummert i Tabell 6.

Tabell 6: Sammenligning av sentrale parametere knyttet til miljørisiko mellom Brasse Appraisal og Brasse.

Parameter 31/7-2

Brasse Appraisal 31/7-1

Brasse Kriteriet Sammen-

ligning Geografisk plassering 60° 24’ 16.92” N

03° 01’ 58.458 Ø 60° 25’ 31.5578” N

03° 01’ 28.2629” Ø <50 km fra

referansebrønn OK

2,4 km

Oljetype Brage råolje Brage råolje Tilsvarende eller

kortere levetid på

sjøen OK, samme

Sannsynlighet for

utslipp 6,7 x10^-4 1,4x10^-4 Tilsvarende eller

lavere Høyere

Utblåsningsrate

(vektet) Sjøbunn: 290 m³/d Overflate: 290 m³/d Maks: 1902 m³/d

Sjøbunn: 3118 m³/d Overflate: 3200 m³/d Maks: 18200 m³/d

Tilsvarende eller

lavere OK,

90 % lavere Utblåsningsvarighet Sjøbunn: 19 dager

Overflate: 6 dager Maksimalt: 50 dager

Sjøbunn: 18,6 dager Overflate: 6 dager Maksimalt: 50 dager

Tilsvarende eller

lavere OK,

tilsvarende Sannsynlighet for

utblåsning på sjøbunn og overflate

Sjøbunn: 82 %

Overflate: 18 % Sjøbunn: 82 %

Overflate: 18 % Sannsynligheten for overflateutblåsning:

tilsvarende eller lavere

OK, samme

Årstid Helårlig (fokus juni-

november) Helårlig analyse Referanseanalysen må dekke den aktuelle

analyseperioden

OK, er dekkende

4.7 Konklusjon miljørisiko

Miljørisikoen for aktiviteten på 31/7-1 Brasse, var innenfor Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØK-er og alle årstider. Høyeste miljørisiko var beregnet til 17 % for skadekategori ‘Moderat’ i vintersesongen for nordsjøbestanden av havsule. Et utslipp vil påvirke kystbunden og pelagisk sjøfugl i størst grad. Risikonivået for sjøpattedyr, strandhabitat og fisk er tilsvarende < 3 %.

Sammenligningen av parametere vist i Tabell 6 viser at 31/7-1 Brasses miljørisikoanalyse (ref. /2/) fungerer som en god referanse for 31/7-2 Brasse Appraisal, og at resultatene er konservative pga. den lave utblåsningsraten.

Risikonivået for tobislarver og -yngel ved SVO-området Vikingbanken er vurdert å være lavt.

(14)

5 Referansebasert beredskapsanalyse

Oljevernberedskap, som et konsekvensreduserende tiltak, vil være et viktig bidrag til reduksjon av risiko for miljøskade. Ved en eventuell oljeutblåsning vil effektiv oljevernberedskap redusere oljemengde på sjøen, og videre føre til reduksjon i det totale influensområdet.

Faroes primære strategi for oljevern er mekanisk oppsamling nær kilden på åpent hav. Dispergering vil vurderes som et supplement under en eventuell hendelse. En god del gass kan også strømme ved en eventuell brønnhendelse. Hvis dette blir tilfellet, vil man da av sikkerhetsmessige grunner, følge et eventuelt flak på noe avstand.

5.1 Vurdering av Brasse som referanse

Basert på de lave utblåsningsratene fra Brasse Appraisal kontra de for Brasse, anses det som konservativt å bruke Brasse som referanse. I tillegg er det snakk om samme oljetype.

5.2 Beredskapsbehov

31/7-1 Brasses oljevernanalyse er brukt som referanse (ref. /2/). Faroe har dog valgt å gjøre en egen beregning for oljeutblåsning med vektet rate fra Brasse Appraisal for å vise et mer realistisk systembehov, se Tabell 7. De samme forutsetningene som for 31/7-1 Brasse, er brukt på forvitringsdata og effektivitet (Tabell 14 og 16 i ref. /2/).

Tabell 7: Beregning av systembehov for 31/7-2 Brasse (inngangsdata er fra ref. /2/).

Parameter Sommer Høst Vinter Vår

Vektet utblåsningsrate (Sm³/d) 290 290 290 290

Fordampning etter 6 timer på sjø 29 % 30 % 27 % 27 %

Nedblanding etter 6 timer på sjø 9 % 18 % 19 % 13 %

Vannopptak etter 6 timer på sjø 52 % 62 % 64 % 58 %

Mengde opptakbar emulsjon (Sm³/d) 390 438 476 439

NOFO systemkapasitet (Sm³/d) 2400 2400 2400 2400

Systembehov barriere 1A 0,2 (1) 0,2 (1) 0,2 (1) 0,2 (1)

Effektivitet av barriere 1A 79 % 62 % 52 % 68 %

Vektet utblåsningsrate (Sm³/d) 290 290 290 290

Fordampning etter 12 timer på sjø 31 % 32 % 30 % 29 %

Nedblanding etter 12 timer på sjø 13 % 24 % 27 % 19 %

Vannopptak etter 12 timer på sjø 64 % 70 % 72 % 68 %

Mengde opptakbar emulsjon (Sm³/d) 484 500 529 521

NOFO systemkapasitet (Sm³/d) 2400 2400 2400 2400

Tilgjengelig mengde emulsjon, etter effekt av barriere 1A 175 228 282 223

Systembehov barriere 1B 0,1 (1) 0,1 (1) 0,1 (1) 0,1 (1)

Totalt systembehov barriere 1 2 2 2 2

(15)

Beregninger av systembehov for barriere 2 og 3 (kyst og strand) er ikke gjort spesifikt for Brasse Appraisal.

Så de beregninger som er gjort for Brasse (høst) er ansett for å være dekkende, ref. /2/. Der ble det anbefalt å verifisere tilgjengelighet av ett kystsystem i IUA-regionene Bergen, Sogn og Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre og Nordmøre (totalt 5 systemer) og totalt 5 strandrenselag av 10 personer i hver av disse regionene.

På grunn av kort avstand mellom lokasjoner og at samme olje legges til grunn for begge brønnene, er ressurser og responstider for Brasse Appraisal satt til de samme som for Brasse, se Tabell 8.

Tabell 8: Anbefalt oljevernberedskap med foreslåtte responstider for brønn 31/7-2 Brasse Appraisal, gjennom hele året basert på dimensjonerende DFU (sjøbunnsutslipp) for barriere 1A og 1B. Responstider, samt kyst og strand er basert på beregninger for 31/7-1 Brasse (høst, ref. /2/).

Barriere Systemkrav Foreslått ressurs Responstid

1A (ved lokasjon) 1 Troll/Oseberg 8 timer

1B (i drivretningen mot land) 1 Troll/Oseberg 24 timer

2 (kyst) 5 1 system i 5 ulike IUA 7,2-9,5 døgn

3 (strand) 5 renselag 5 lag á 10 personer i 5 ulike IUA 7,2-9,5 døgn Korteste drivtid til land er 11 døgn, ref. /2/.

5.3 Undervannsdispergering

Faroe har en avtale om ‘Well Capping’ med Wild Well Control (WWC). Denne inkluderer også

undervannsdispergering under en beredskapssituasjon der man har en undervannsutblåsning. Gjennom

avtalen Faroe har med NOFO vil det sikres at WWC får tilgang til dispergeringsmiddelet Dasic NS.

(16)

6 Referanser

/1/ OLF, 2007. (Oljeindustriens landsforbund). Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Rapport nr. 2007-0063. Rev. 01.

/2/ Acona, 2016. BRSE-FPNO-S-RA-0013 Stokastisk oljedriftssimulering, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for boring av letebrønn 31/7-2 ved prospektet Brasse (PL740). Rev.00.

/3/ Miljødirektoratet, 2016. Boring av letebrønn 31/7-1 Brasse. Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven. Ref. 2016/1484. Datert 22.04.2016.

/4/ DNV-GL, 2017. Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse. Dok. nr.: 113MGMJ2 - 3. Se Vedlegg A.

/5/ Fugro Survey Limited, 2017. BRSE-FPNO-G-RA-0101, Appraisal Well Site Survey. Brasse Extension, Norwegian North Sea. NCS 30/9 & 31/7. FLSTD Report No: 161109V1.1.

/6/ Fugro Survey Limited, 2015. BRSE-FPNO-G-RA-0001, Geophysical Site Survey and Habitat Assessment Brasse, Norwegian North Sea NCS 30/9 & 31/. Survey Period: 18 August – 01 September 2015. FSLTD Project No. 150579V1.1 Volume 1 of 3: Results Report. 38 pages + Appendix.

/7/ Lloyd’s Register Consulting – Energy AS, 2017. BRSE-FPNO-G-RA-0101. Deepsea Bergen - Quantitative Risk Analysis. Main Report. Report no. 106607/R6. 3. February 2017. 41 s.

/8/ Transocean, 2012. NRY-ARC-002. Quantitative risk assessment manual. Rev. 01.

/9/ add energy as, 2017. BRSE-FPNO-D-RA-0106 Blowout and Kill Simulation Study. 31/7-2 Brasse

Appraisal. Rev. 0.

(17)

Vedlegg A - Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra

avgrensningsbrønn Brasse

(18)

Vurdering av effekter på tobis ved eventuell utblåsning fra

avgrensningsbrønn Brasse

Faroe Petroleum Norge AS

Rapportnr.: 2017-0117, Rev. 00 Dokumentnr.: 113MGMJ2-3 Dato: 2017-02-10

(19)

(20)

Innholdsfortegnelse

1 INTRODUKSJON ... 1

2 EFFEKTER PÅ TOBIS I VANNSØYLEN ... 1

2.1 Kjemisk dispergering 8 3 TAPSANDELER I LARVEDRIFTSPERIODEN ... 10

4 EFFEKTER PÅ TOBIS I BUNNSEDIMENT ... 11

5 KONKLUSJON ... 16

6 REFERANSER ... 17 Appendix A Figurer maksimal utblåsningsrate

(21)

1 INTRODUKSJON

DNV GL har på oppdrag fra Faroe Petroleum gjort en vurdering av mulige effekter på tobis ved en utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse. Vurderingene er gjort med grunnlag i modelleringer med SINTEFs OSCAR modell (versjon 7.0.1) av både vansøylekonsentrasjoner i området over tobisgytefeltene, oljekonsentrasjoner i sedimentet i gyteområdene samt biologiske eksponeringsberegninger på larver i larvedriftsperioden. I denne analysen ble det benyttet 5 000 partikler til å representere oljedriften og 10 minutters tidssteg inkludert i 30 minutters outputintervaller. Dette for å oppnå best mulig oppløsning i analysene. Det ble benyttet oppdaterte strøm- og vinddata fra 2010 med horisontal oppløsning på 4x4 km daglig middelverdi på strøm (fra SVIM-arkivet) og 10x10 km tilhørende vind (fra Norsk

Dypvannsprogram) for hver tredje time i perioden.

Valg av utblåsningsscenario ble basert på et sjøbunnsutslipp fra brønn Brasse med en vektet

utblåsningsrate på 290 Sm³/d i 19 dager med Brage råolje (Add Energy, 2017). Det er også foretatt to simuleringer med de to høyeste utblåsningsratene på hhv 942 Sm³/d og 1896 Sm³/d, samt en simulering med 50 dagers varighet. Følgetiden for oljepartiklene i oljedriftsmodelleringene er 15 dager. Alle

simuleringer har startdato den første i hver måned, og valgt simuleringsår er 2010.

Utslippslokasjon samt avgrenset gytefelt for tobis på Vikingbanken i Nordsjøen er vist i Figur 1.

Figur 1 Beliggenhet av tobis gytefelt på Vikingbanken, samt utslippslokasjon for Brasse. Kilde:

Ottersen m. fl. 2010

2 EFFEKTER PÅ TOBIS I VANNSØYLEN

Hovedklekking av egg skjer i mars og etter klekkingen drifter tobislarvene, og fordeler seg utover store geografiske områder. Tettheten er gjerne størst på grunt vann i frontsystemet mellom ferskvann påvirket vannmasser og sokkelvannet i sentrale deler av Nordsjøen. Tobislarvene samles over

gyteområdet i perioden mai-juni (Johnsen og Tenningen, 2012). Da er de konsentrert over sjøbunnen og bunnslår seg i juni-juli for å gå over til karakteristisk tobis-atferd ved å grave seg ned i sand på natta og beite i tette stimer på dagen (Ottersen m. fl., 2010), jfr Figur 2.

(22)

Da larvene befinner seg konsentrert over sjøbunnen på gytefeltet i mai-juni, er det derfor viktig å se på oljekonsentrasjoner og fordeling i vannsøylen i evalueringen av mulige effekter.

Figur 2 Skjematisk oversikt over adferd av tobis gjennom et år (fra Johnsen og Tenningen, 2012).

Det er lagt til grunn en nedre effektgrense på 58 pbb (mg/l) THC (total hydrokarbon konsentrasjon) i vannsøylen som antas å kunne gi akutte effekter på fiskelarver i tidlig stadie. Det er ikke funnet egne studier som gir spesifikke grenseverdier for tobislarver, og det kan generelt antas at voksen tobis har en høyere effektgrense enn dette. Effektgrensen er beregnet av Nilsen m. fl. (2006) som en grense for akutt dødelighet (LC5) for naturlig dispergert olje i sårbare arter, representert ved fiskelarver og legges nå til grunn i arbeidet med ny miljørisikometodikk (ERA Acute, under utarbeidelse). Grenseverdien er ekstrahert fra en arts sensitivitets fordelingskurve (SSD) basert på data kompilert av National Research Council of the National Academies (2005), og benytter en medianverdi (LC50) = 193 ppb THC,

effektgrense (OC%) = 58 ppb THC og et standardavvik (SD) på 0,32. SSD inneholder 24 ulike LC50 datapunkter fra laboratoriumeksperimenter med ulike marine organismer eksponert for dispergert råolje.

Figur 3 viser tidsmidlede maksimale THC konsentrasjoner i vannsøylen etter endt utslipp (290 Sm³/d i 19 dager) for hver av de 12 simuleringene som er modellert (én for hver måned). Konsentrasjonene som er beregnet innenfor tobis-gytefeltene er generelt lave som følge av den lave utblåsningsraten, og maksimale tidsmidlede konsentrasjoner ligger i hovedsak under effektgrensen på 58 ppb (mg/l). Det er noe variasjon i spredning fra simulering til simulering (måned til måned) avhengig av hvor og hvordan vind, bølger og strøm har påvirket utslippet i de ulike simuleringene. Det bemerkes at olje i vannsøylen først har vært på overflaten og er derfor et resultat av natulig nedblanding av overflateolje. Større områder rundt gytefeltene har konsentrasjoner mellom 1-50 ppb og et visst vannvolum over gytefeltene er kontaminert med konsentrasjoner over 10 ppb (mg/l), men selv dette volumet er svært begrenset (se appendix A).

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Egg i sanden

Klekking

Spredt larvefordeling Konsentrasjon av larver Bunnslåing

Beitesesong Ettåringer

Vintersesong To- og eldre

Gyting

Nullåringer Ett- og eldre

(23)

Januar Februar

Mars April

(24)

Mai Juni

Juli August

(25)

September Oktober

November Desember

Figur 3 Beregnet maksimal THC i vannsøylen for OSCAR simuleringer den første i hver måned (290 m³/d i 19 dager).

Et plott av maksimal THC i vannsøylen fra simuleringen med start 1. juni er vist i Figur 4. Figuren viser THC over tid for et punkt i tobisområdet ca. 20 km vest av Brasse, og viser lave og varierende

konsentrasjoner opp til 5 ppb i perioden som utslippet varer. Variasjonene kommer av ulik grad av nedblanding og spredning som følge av vind, bølger og strømforhold.

(26)

Figur 4 Tidsplott av maksimal THC i vannsøylen i en posisjon 20 km vest av utslippslokasjonen på Brasse. Fra simulering med start 1. juni.

I denne simuleringen fra juni er de høyeste konsentrasjoenne registrert litt sør i tobisområde 1 og THC konsentrasjoner i et punkt i den sørlige delen er vist i Figur 5. Grafen viser også her varierende og generelt lave konsentrasjoner under effektgrensen på 58 ppb, med noen korte perioder med maksimale konsentrasjoner opp mot 50 ppb.

Figur 5 Tidsplott av maksimal THC i vannsøylen sør i tobis gytefelt 1 (se Figur 1). Fra simulering med start 1. juni.

(27)

De høyeste vannsøylekonsentrasjonene er som regel alltid å finne i de øverste vannlagene. Figur 6 viser eksempel på et vertikalsnitt av THC konsentrasjoner i vannsøylen etter endt simulering (etter 19 dager) for simuleringen med startdato 1. juni. Simuleringen er presentert med økt detaljering av

vertikalfordeling av vannsøylekonsentrasjoner og viser at de de høyeste kosentrasjonene er i de øverste 12 meter av vannkolonnen.

Figur 6 Vertikalsnitt av THC i vannsøylen etter endt simulering (19 dager) for simuleringen med start 1. juni. Brønnlokasjon er market med x i kartet.

Kontaminert vannvolum er beregnet for alle simuleringer (290 m³/d i 19 dager) i de ulike månedene, men ingen av dem viser kontaminert volum over effektgrensen på 58 ppb THC innenfor tobisens gytefelt på Vikingbanken. Simuleringen (startdato 1. juni) med maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d og vektet varighet ga heller ikke kontaminert vannvolum over 58 ppb THC innenfor tobisens gyteområde og kun et begrenset kontaminert vannvolum (0,5 km³) over 10 ppb THC i korte tidsrom (se figur for

vannsøylekonsentrasjoner med maksimal rate i appendiks 1). Dette tilsvarer en kontaminering av maksimalt 2,1 % av det samlede vannvolumet i gyteområdet på Vikingbanken (ca 23 km³).

Totalt kontaminert vannvolum over 58 ppb THC er også svært begrenset utenfor gytefeltet, mens større områder er kontaminert med THC > 10 ppb. Innenfor dette volumet kan man imidlertid ikke forvente akutte effekter på tobislarver (eller voksen fisk som er mer robust). Figur 7 viser totalt kontaminert vannvolum over hhv 10 ppb og over effektgrensen på 58 ppb for simuleringen med start 1. juni. Inntil 1 km³ er kontaminert over effektgrensen (58 ppb THC) i korte tidsrom, mens inntil 26 km³ er kontaminert over 10 ppb som er en lavere grense enn effektgrensen. For en høy utblåsningsrate på 942 m³/d så er kontaminert vannvolum over effektgrensen (>58 ppb THC) på inntil 12 km³, mens for maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d så er kontaminert vannvolum på inntil 34 km³. Disse effektområdene overlapper altså ikke med tobisens gytefelt på Vikingbanken (jfr. avsnittet over og figur 1).

(28)

Figur 7 Beregnet totalt kontaminert vannvolum i simuleringen med oppstart 1. juni for vektet og maksimal utblåsningsrate.

Basert på gjeldende utblåsningsrate på 290 m³/d i 19 døgn så konkluderes det med at denne raten er for lav til å gi akutte effekter i vannsøylen for tobislarver i området over gytefeltet på Vikingbanken, og skadepotensialet fra en slik utblåsning er dermed marginalt. Maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d gir derimot noen effektområder i vannsøylen, men effektområdet overlapper ikke med tobisens gytefelt og vil derved ikke gi effekter på larver som befinner seg over gytefeltet før bunnslåing. Selv om en

utblåsning skulle vare i maksimalt 50 dager med høyeste utblåsningsrate (1896 m3/d) vil ikke konsentrasjonene av THC overstige effektgrensen innenfor gyteområdet.

2.1 Kjemisk dispergering

Kjemisk dispergering vil føre til økt nedblanding av olje i vannsøylen og potensielt høyere

vannsøylekonsentrasjoner. Det er gjennomført modelleringer med kjemisk dispergering i OSCAR for simuleringen med oppstart 1. juni for både vektet og maksimal utblåsningsrate. Det er tilført samlet 150 m3 dispergeringsmiddel over varigheten til utslippet.

Kjemisk dispergering øker vannsøylekonsentrasjonene noe, men ikke over effektgrensen på 58 ppb THC innenfor gyteområdet for noen av utblåsningsratene. Figur 8 viser en begrenset økning i totalt

kontaminert vannvolum over effektgrensen på 58 ppb THC med kjemisk dispergering versus uten.

(29)

Figur 8 Beregnet totalt kontaminert vannvolum (THC > 58 ppb) med og uten kjemisk

dispergering for simuleringen med start 1. juni. Resultater er vist for både vektet (290 m³/d) og maksimal utblåsningsrate (1896 m³/d).

(30)

3 TAPSANDELER I LARVEDRIFTSPERIODEN

Metoden som benyttes for å vurdere potensiell skade av gyteprodukter (fiskeegg og larver) i OSCAR innebefatter beregninger av opptak av oljekomponenter i larvene som en følge av eksponering av vannløselige oljekonsentrasjoner i omliggende vannmasser. Dødeligheten for larvene blir beregnet ut fra konsentrasjon og sammensetning av de vannløselige oljekomponentene som tas opp i larvene. Modellen bygger på en metode som ofte beskrives som en «Critical Body Residue (CBR) method» og metodikken er blant annet nærmere beskrevet i Singsaas m. fl. 2010.

OSCAR-modellen beregner drift og spredning av gyteproduktene representert ved partikler som driver passivt med strømmen og spres på grunn av vertikalbevegelse og turbulens i vannmassene. Samtidig beregnes også drift, spredning og forvitring av oljen i samme strømfeltet. Det ble i dette prosjektet sluppet ut 5000 partikler som representer gytebiomassen (tobislarver). Vekt og fettinnhold identifisert for tobislarver ble benyttet i modelleringen og larvene er jevnt fordelt over hele vannsøylen. Dette er i samsvar med funn i Jensen m. fl (2003). Larvedriftsperioden ble satt fra 28. mars til 15. mai.

Drift av tobislarver og oljedrift ble beregnet for tre enkeltsimuleringer med starttidspunktene for utslipp av olje 1. mars, 1. april og 1. mai. Beregning av oljedrift og eksponering av tobislarver fortsetter deretter i ytterligere 15 døgn etter start av oljeutslippet. Hele simuleringsperioden varer da i 34 døgn.

Beregnet larvedødelighet i den biologiske eksponeringsmodellen er svært lav (< 0,01 % tap av

tobislarver) for alle tre simuleringer i larvedriftsperioden (mars-april). For maksimal utblåsningsrate er det også beregnet tapsandel av tobislarver < 0,1 %. Resultatene indikerer en svært liten overlapp mellom larvene som driver fra gyteområdet til tobisen på Vikingbanken og olje fra en eventuell utblåsning på Brasse.

(31)

4 EFFEKTER PÅ TOBIS I BUNNSEDIMENT

OSCAR-modellen gir THC i bunnsediment og rapporterer dette som mg/m². En generell effektgrense for THC kontaminert sediment kan settes til 50 ppm (mg/kg), basert på OSPAR anbefaling (OSPAR 2006).

For å regne om dette til mg/m² så antas en sedimenttetthet på 1800 kg/m³ , og om vi regner på 1 cm sedimenttykkelse så vil grenseverdien på 50 ppm da tilsvare 50 * 1800 * 0,01 = 900 mg/m² (0,9 g/m²).

Om vi antar 5 cm tykkelse så vil 50 ppm tilsvare 4500 mg/m² eller 4,5 g/m².

Figur 9 viser beregnede (akkumulerte) THC-verdier i sediment for de månedlige simuleringene (vektet utblåsningsrate på 290 m³/d). Som for vannsøylekonsentrasjonene, vil også sedimentkonsentrasjonene variere mye fra simulering til simulering, men er generelt veldig lave og alltid under angitte effektgrense på 0,9 g/m².

Januar Februar

Mars April

(32)

Mai Juni

Juli August

(33)

September Oktober

November Desember

Figur 9 Beregnet THC (g/m2) i sediment for OSCAR-simuleringer med start den første i hver måned (290 m³/d i 19 dager).

Det kan antas at tobisen er mest utsatt for høye sedimentkonsentrasjoner i perioden med egg

isedimentet (januar-mars), under bunnslåing i juni-juli og i vinterperioden (november – februar). THC- verdier i sediment i et område noen km sør for utslippslokasjonen er vist i Figur 10 for simuleringen med oppstart 1. januar. Verdiene går opp i 380 mg/m² (0,38 g/m²) etter endt utslipp (19 dager) og er under effektgrensen for kontaminert sediment.

(34)

Figur 10 Akkumulert THC i sediment (mg/m2) i et område (market med rød ring) sør for utslippslokasjonen (markert med x) for simulering med start 1. januar og vektet

utblåsningsrate på 290 m³/d

Et plott av akkumulert THC i sediment langs et 40 km langt transekt fra sørvest til nordøst gjennom utslippslokasjonen (ca. ved 23 km) er vist i Figur 11 for samme simulering i januar. Resultatene viser maksimale THC-verdier på rundt 180 mg/m² vest av utslippslokasjonen og samsvarer med rådende strømforhold. Konsentrasjonene i gytefeltet for tobis er i denne simuleringen i underkant av 50 mg/m².

Figur 11 Akkumulert THC i sediment (mg/m²) langs et 55 km langt transekt fra sørvest mot nordøst gjennom utslippslokasjonen (ca. ved 25 km) for simulering med start 1. januar og vektet utblåsningsrate på 290 m³/d

Sedimentkonsentrasjonene vil naturlig nok øke dersom man ser på maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d. Beregnet THC i sediment for en slik rate er vist i Figur 12 for simuleringen den 1. januar. I enkelte områder vil da sedimentkonsentrasjonene overstige en grenseverdi på 0,9 g/m², men holder seg under en grenseverdi på 4,5 mg/m² dersom et 5 cm tykt sedimentlag legges til grunn. Områdene som overstiger 0,9 g/m² THC i sediment fra denne simuleringen dekker ikke selve gyteområdet til tobis (jfr.

Figur 13)

(35)

Figur 12 Akkumulert THC i sediment (g/m²) i et område (market med rød ring) sør for utslippslokasjonen (markert med x) for simulering med start 1. januar og maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d.

Figur 13 Beregnet THC (g/m²) i sediment for OSCAR-simuleringer med start 1. januar og maksimal utblåsningsrate (1896 m³/d).

(36)

5 KONKLUSJON

DNV GL har på oppdrag fra Faroe Petroleum gjort en vurdering av effekter på tobis ved en eventuell utblåsning fra avgrensningsbrønn Brasse på Vikingbanken. Vurderingene er gjort med grunnlag i

modelleringer med SINTEFs OSCAR modell (versjon 7.0.1) av både vannsøylekonsentrasjoner i området over tobis-gytefeltene, oljekonsentrasjoner i sedimentet i gyteområdene samt biologiske

eksponeringsberegninger på larver i larvedriftsperioden.

En utblåsningsrate på 290 m³/d er så lav at den kun sporadisk og over svært små vannvolumer vil overstige en nedre effektgrense for akutte effekter på tobislarver på 58 ppb THC. I og med at

avgrensningsbrønn Brasse ligger ca 20 km øst av tobis-gytefeltene vil ikke effektområdene berøre selve gytefeltet. Dette gjelder også for en maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d, selv om kontaminert vannvolum og effektområde (> 58 ppb THC) her vil kunne dekke inntil 34 km³. Forventet

effekt/dødelighet på tobislarver (eller voksne) over gytefeltet vil derfor være svært begrenset.

Oljevernberedskap med bruk av kjemisk dispergering vil gi en begrenset økning av vannsøylekonsentrasjonene, men ikke nok til å gi et effektområde over tobis gytefeltene.

Beregnet larvetap i larvedriftsperioden i april – mai er også svært lavt (< 0,1 % av de samlede gyteproduktene) både for vektet og maksimal utblåsningsrate.

Selv om olje i bunnsedimenet kan forekomme over større områder, så er sedimentkonsentrasjonene følgelig også lave og for vektet utblåsningsrate (290 m³/d) er de alltid under den generell grenseverdi for kontaminert sediment satt til 50 ppm (mg/kg) tilsvarende om lag 0.9 g/m². For maksimal

utblåsningsrate på 1896 m³/d kan derimot noen områder overstige en slik grenseverdi på 0.9 g/m² for kontaminert sediment. I den aktuelle simuleringen fra januar omfattet disse områdene ikke gyteområdet til tobis. Selv ved maksimal utblåsningsrate vil ingen områder overstige en mindre konservativ

grenseverdi på 4.5 g/m².

Det forventes dermed ikke effekter på tobisegg, -larver eller voksen tobis i sedimenet i gytefeltene på Vikingbanken som følge av en eventuell utblåsning fra Brasse.

(37)

6 REFERANSER

Brude O.W., Nordtug, T., Sverdrup, L., Johansen, Ø., Melby,A., 2010; Petroleumsvirksomhet i helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet – Lofoten. Konsekvenser av uhellsutslipp for fisk. DNV rapport.

Eliasen, K., 2012; Sandeel, Ammodytes spp., as a link between climate and higher trophic levels on the Faroe shelf. Ph.D thesis, Aarhus University

Gurkan, Z., Christensen, A., Modegaard, H., 2009; The effect of patchiness in prey growth of larval lesser sandeel in the North sea: An examination using individual-based modeling. ICES CM 2009/T:04 Jensen H., Wright, J.P., Munk, P., 2003; Vertical distribution of pre-settled sandeel (Ammodytes marinus) in the North Sea in relation to size and environmental variables. ICES Journal of Marine Science, 60:

1342-1351.

Johnsen, E. og Tenningen, E. Havforskningsinstituttet 2012; Overvåkningsvirksomhet i tobisområder med oljeaktivitet.

National Research Council of the National Academies (2005) Oil Spill Dispersants - Efficacy and Effects.

The National Academic Press. Washington DC. ISBN 978-0-309-09562-4 (http://www.nap.edu/catalog/11283/oil-spill-dispersants-efficacy-and-effects)

Nilsen H., Greiff Johnsen H., Nordtug T. og Johansen Ø (2006). Threshold values and exposure to risk functions for oil components in the water column to be used for risk assessment of acute discharges (EIF Acute). Statoil contract no.: C.FOU.DE.B02.

OSPAR 2006. OSPAR Recommendation 2006/5 on a Management Regime for Offshore Cuttings Piles.

Ottersen, G., Postmyr, E. og Irgens, M. (redaktører). Faglig grunnlag for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Arealrapport. Fisken og havet nr 6/2010.

Singsaas, I., Daling P.S, Sørheim K.R Johansen, Ø., Ramstad R., Daae RL., Hoell E. (Acona Wellpro) og Anders Bjørgeseter (Acona Wellpro) (2010). Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). ”Tema: Oljevern", F15407

(38)

APPENDIX A

Figurer maksimal utblåsningsrate

Beregnet maksimal THC i vannsøylen for OSCAR simulering den 1 juni med maksimal utblåsningsrate på 1896 m³/d i hhv. 19 dager (venstre) og 50 dager (til høyre).

(39)

About DNV GL

Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical

assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil & gas and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of industries.

Operating in more than 100 countries, our professionals are dedicated to helping our customers make the world safer, smarter and greener.