Ekstremværet Dagmar – erfaring frå Eid
Prosjektleiar Torfinn Myklebust, tidlegare driftssjef
Utdrag Norconsult rapport Nordøyrane
Storm Høgt tidevatn Sterkt regn Flaum i sentrum
Evakuering Stengde vegar
Rotvelte Skred Ikkje heimeteneste
Brot i straumnett Tap av fasttelefon
Tap av mobilnett Tap av datakommunikasjon Ikkje drivstoff
Manglande tilgang medisinske
journaler
Kritiske tilhøve
Kunnskapsgrunnlag
Kompetanse og kapasitet
Nasjonal støtte og styringssignal
Prioritering mellom mål og omsyn
Samspel på tvers
Vårt ansvar?
Samfunnssikkerhet og beredskap
Arealplanlegging
Bygningsstyresmakt
Naturmiljø og naturfare
Byggherre
Vatn og avløp
Avfall og ureining
Helse
++
Samarbeid
EID SELJE
VÅGSØY
Kvifor samarbeide?
• Like utfordringer
• Same eksterne aktørar
• Ei hending i ein kommune kan ha konsekvensar for nabokommunen
• Dele kompetanse og ressurser
Startpunkt – kommunale oppgåver
• Tryggleik for innebyggarane
• Sikre kritiske samfunnsfunksjoner
• Koordinere på tvers av kommunale sektorer
• Vere drivande kraft opp mot andre aktører
• Ha kapasitet til å handtere uønska hendinger
• Arbeide heilhetleg og systematisk med
samfunnssikkerhet og krisehandtering
Korleis organiserte vi oss?
• Prosjektkomite med 6 personar (rådmenn og kommunalsjefar)
• Prosjektleiar, tilsett i ein av kommunane
• Prosjekt grupper, frå ulike sektorer:
– Kommunikasjon/infrastruktur – Utdanning
– Helse og sosial
– Plan
Forstudie - prosjektplan
• Definere mål, avgrensinger, metode og prosess
• Klargjere tilgjenglige ressurser (kunnskap, finansiering, verktøy, personer…)
• Prosjektplan godkjent av alle tre kommunestyra –
eit klart mandat!
Forstudie
• Beskrivelse av kommunene
• Enighet om definisjoner
– Risiko= sannsynlighet X konsekvens
Sannsynlighet
Forarbeid
• Omtale av kommunane
• Enighet om definisjoner
– Risiko= sannsynlighetX konsekvens – Sårbarhet- kva kritiske
samfunnsfaktorer er berørt, og kor sårbare er dei?
• Liv og helse
• Stabilitet
• Natur og miljø
• Materielle verdier
Konsekvenser – liv og helse
Risikovurdering
• Identifisere farer/uønska hendinger
• Workshop del 1
– kva har størst risiko
– Kva er forventningane til kommunen
– Korleis kan dykkar organisasjon samarbeide med kommunen?
• Workshop del 2
– Identifisere risiko
Prioritering
• Noken hendingar har veldig lav sannsynlighet eller risiko
• 20 hendingar var felles for alle tre kommunane, veldig få var unike for berre ein kommune
• Vi delte hendingar: 8-10 for kvar
kommune.
Risiko matrise
Vurdering av kommunedelplan for energi og klima
«I førre planstrategiperiode kom ein til den konklusjonen at kommunedelplanen skulle reviderast. Administrasjonen held fast på denne vurderinga. Mykje har skjedd på energi- og klimaområde sidan planen vart vedteken i 2009 og det er behov for å gå gjennom dei strategiske vala og tiltaka på nytt.
Kommunedelplanen må mellom anna bli eit betre styringsverktøy for dei kommunale
utbyggingstiltaka og for klimatilpassing, eit tema som ikkje er med i gjeldande plan. Berekraftig utvikling av miljøet er heller ikkje tema i gjeldande plan».
Vurdering av kommunedelplan – Hovudplan for vatn 2003 -2008
«Det har kome nye krav innan dette området sidan denne planen vart vedteken det er difor behov for revisjon, spesielt med tanke på berekraftig utvikling og klimatilpassing. Kommunedelplan hovudplan for vatn bør inngå i ein større plan som handlar om vassforsyning, avlaup- og
overvasshandtering. Det vil vere krevjande å revidere planen, revisjonen bør kome i etterkant av revisjon av kommunedelplan for energi og klima, for å følgje opp ytterlegare under dette temaet».
Planstrategi 2016 - 2020
Nordfjordeid sentrum
Meteorologisk institutt – Dagmar:
«I viker og fjorder gav lokal oppstuving en merkbar økning i vannstanden noen steder. Ut fra
opplysninger vi har fått kan vannstanden i Nordfjordeid ha vært omkring 1 m høyere enn i Måløy. Noe av dette kommer av at vinden har presset vannet innover fjorden og opp mot land
i fjordbunnen, i tillegg har bølger slått inn over flatt land og gitt et ekstra bidrag. Ut fra effektiv
strøklengde og vindhastighet har bølgehøyden i fjorden like utenfor sentrum trolig vært 1,5-2 m, med enkeltbølger på litt over 3 m».
