MANDAG 10. MARS 2008DAGENS NÆRINGSLIV
20 LIVSSTIL
Girer opp med
Universiteter og høy- skoler kaster seg på den grønne bølgen med 150 nye studieplasser innen klimarettede studier.
Fagpersoner frykter for interessen, dersom poli- tikerne ikke blir mer kon- krete i sin miljøpolitikk.
MARGRETHE ZACHO HAARDE ÅS
–V
i begynte å studere øko- logi og naturforvalt- ning fordi vi var inter- essert i naturen. Men det er bare hyggelig at klimafokuset blir «hypet» opp sånn at det blir lettere for oss å få jobb, sier Magnus Reinemo (26), master- student ved Universitet for mil- jø- og biovitenskap (UMB).Også bachelorstudentene Gry Gasbjerg (24) og Nils-Ener Lundsbakken (21) ler litt av grønne bølger som skylder over landet med voldsom kraft. Likevel er de glad for at oppvåkningen tilsynelatende finner sted.
– At temperaturen øker og at endringer er i gang kan jo ing- en komme bort ifra uansett hva som er årsaken, sier Lundsbakken.
Grønt faktum
Kommende foreleser ved UMB, førsteamanuensis i ener- giteknologi, Monica Havs- kjold, har vært med å skape en helt ny bachelorgrad ved uni- versitetet i Ås. Bachelorgraden Fornybar energi starter opp til høsten og Havskjold, som er energikonsulent til daglig, skal ta imot tyve
nye «klimas- tudenter».
– Det er helt klart at denne type kompetanse blir stadig mer etterspurt, det merker jeg selv i min egen jobb. Jeg gleder meg veldig til å undervise i noe som er så aktuelt. At vi går tom for fossilt brensel og trenger al- ternative energikilder er jo et faktum, sier hun.
Og UMB er ikke alene om å lene seg på klimafakta. Ifølge Samordna opptak tilbys rundt 150 nye studieplasser innenfor miljø og klimarette- de studier fra og med neste høst. De fleste beveger seg innfor energi-, naturfag- og teknologifeltet (se oversikt), men også de mer teoretiske og samfunnsfaglige tilnærming- ene til klimautfordring- ene er represen-
tert. Blant annet fra Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. I samarbeid med Senter for kli- maforskning Cicero, skal rundt 40 studenter få mulig- het til å lese seg til en master i Science and policy of climate change.
– Vi hadde 17 telefoner aller- ede den første dagen vi la ut til- budet på nettsidene våre, sier Hal Wilhite, fagansvarlig ved SUM.
Wilhite kom til Oslo på 80- tallet, tok en doktorgrad i sosi- alantropologi og har fulgt SUM siden det ble opprettet i 1991.
– På den tiden skulle alle nor- ske universiteter ha sine egne miljøsenter etter den grønne bølgen på 80-tallet. Men så vidt jeg vet det er bare vi som er igjen, sier han.
Grønt press
Wilhite mener retningen norsk klimapolitikk tar er helt avgjørende for hvorvidt de nye fagtilbudene vil feste seg eller bli en flopp.
– Foreløpig er norsk klima- politikk like lite konkret i dag som den var på 80-tallet. Det er liten vilje til å ta tak i det norske forbrukersamfun- net og
21
DAGENS NÆRINGSLIV MANDAG 10. MARS 2008
Blomstrende forretning
NESTE SIDE
➜
grønne grader
OSLO: Gjennom klimaforliket er det blitt satt av tilsammen 970 millioner kroner, fordelt på en treårsperiode, for å styrke norsk klimaforskningen. Høyere utdan- nelse er ikke tilført samme øremerkede midler.
– Vi har først og fremst satset på å styr- ke forskningen, men dette henger jo sam- men, sier kunnskapsminister Tora Aas- land, og minner om at regjeringen tilførte 350 stipendiatstillinger på årets budsjett.
– Det vil være naturlig at mange av disse stipendiatene kommer til å jobbe innenfor klima- og miljøområdet da det er her det vil ligge ressurser, satsning og ubesvarte spørsmål.
– Hvordan skal man sørge for at
fremtidens studenter velger å skaffe seg den kompetansen Norge har bruk for?
– I utgangspunktet må institusjonene selv kjenne sin besøkelses- tid. Jeg vil peke på de områdene jeg mener er viktige, men utover det kan ikke departementet legge føringer på hvor- dan universitetene vel- ger å disponere sine midler.
– På hvilke områder mangler Norge kompetanse?
– Jeg ønsker heller at vi skal sette søke- lys på det vi allerede er ganske gode på og styrke disse områdene.
Som for eksempel ved å viderefø- re realfagssatsingen og nordom- rådestrategien med polarforsk- ning.
– Men hvor mangler vi kompe- tanse?
– Vi er nok svake innenfor kom- petanse på vindenergi. Også innen solcelleforskning trenger vi mer kompetanse selv om vi allerede har fått til noe. Innen biomasse tror jeg også mange land er bedre enn oss. I tillegg trenger vi mer samfunnsvitenskapelig kompe- tanse på dette feltet, sier Aasland.
Har ingen penger
KUNNSKAPS- MINISTER.
Tora Aasland igangsette konkrete regulering-
er som gjør at det blir behov for dem som utdanner seg, sier Wil- hite og nevner boligparken og transportparken som eksem- pler.
Likevel ser han en litt annen innstilling hos dem som begyn- ner å studere klimaendringene i dag.
– Unge mennesker i dag for- venter i større grad at univer- siteter og høyskoler inkluderer klimautfordringen på de fleste områder. Man kan håpe at disse menneskene også evner å legge et mye sterkere press på politi- kere enn hva som før har vært gjort før, sier Wilhite.
På Ås mener de tre klimastu- dentene DN treffer at de defini-
tivt er over middels opptatt av miljø, men at det er store varia- sjoner i engasjementet de ulike studentene har til klimadebat- ten.
Alle sammen regner med at de kommer til å ta seg jobber innen offentlig forvaltning når de er ferdige.
Men ifølge studieveileder El- len Soldal blir det stadig flere av studentene ved Institutt for na- turforvaltning som velger privat næringsliv.
– Den siste arbeidsmarkeds- undersøkelsen vår viser at det er en tendens til at flere velger pri- vat fremfor kommunalt eller statlig, sier Soldal.
margrethe.haarde@dn.no
Grønne nyheter fra høsten 2008*
Høyskole/universitetet Universitetet i Oslo Høgskolen i Stord/Haugesund Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Finnmark
Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Akershus Høgskolen i Hedmark
*DN tar forbehold om at vi kan ha oversett nye, klimarettede studier som ikke sorterer under søkerordene miljø, klima, økologi eller energi.
Nytt fag
Science and policy of climate change Naturfag
Anvendt økologi Naturbasert verdiskapning Fornybar energi Energi og miljø i nord
Ingeniør, bærekraftige energisystemer og miljø Bioenergi og økonomi
Type grad Master Årsstudium Bachelor Bachelor Bachelor Master Bachelor Årsstudium
Antall studieplasser 40 20 10 15 20 20 15 10 20©08 grafikk/Kilde: Samordna opptak
■KLARE FOR KLIMAUTFOR- DRINGER. Monica Havskjold (fra venstre) har vært med å planlegge en helt ny miljørettet bachelorgrad. Magnus Reine- mo, Gry Gasbjerg og Nils-Ener Lundsbakken nærmer seg slut- ten av studier innenfor økologi og naturforvaltning ved Ås.
Foto: Ståle Andersen.