Table of Contents 1

(1)

(2)

Title: Søknad om tillatelse til produksjon (drift) etter forurensningsloven på Maria Doc No.: MA00-LE-WIN-MD-0006

License/Project: Maria Development Rev. & Date:

I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), kapittel 3 § 11 og Styringsforskriften §25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven i forbindelse med produksjon (drift) av Mariafeltet (PL475). Følgende aktiviteter omfattes: drift av havbunnsrammer, inspeksjon, vedlikehold, reperasjon og i framtiden mer omfattende aktiviter som brønnintervensjon.

Maria er utbygd med havbunnsrammer som blir knyttet til installasjonene Kristin, Heidrun og Åsgard B.

Brønnstrømmen fra Maria skal gå til Kristin-plattformen for prosessering, mens vann til injeksjon i reservoaret kommer fra Heidrun-plattformen. Løftegass blir tilført fra Åsgard B via Tyrihans D.

Prosessert olje blir overført til Åsgard-feltet for lagring og lasting til skytteltankere. Gassen vil bli eksportert gjennom Åsgard transportsystem til Kårstø. Maria er lokalisert rundt 20 kilometer øst for Kristin og cirka 45 kilometer sør for Heidrun.

Utvinnbare reserver er anslått til cirka 180 millioner fat oljeekvivalenter. Produksjonstiden er beregnet til rundt 25 år.

I konsekvensutredningen for Maria, var det antydet at oppstart for produksjon tidligst kunne skje i 2018.

På grunn av god fremdrift i prosjektet og produksjonsboringen kan oppstart av produksjon bli allerede i 2017. Wintershall søker derfor om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven allerede nå.

Hovedmengden av forurensingen i forbindelse med produksjon fra Maria (utslipp til luft og sjø) vil skje på vertsplattform Kristin, og i et mindre omfang på Heidrunn og Åsgård. Statoil som operatør av disse installasjonene vil sørge for at deres utslippstillatelse dekker Maria’s andel. Det vil bli sluppet ut et mindre omfang av kjemikalier direkte på Maria feltet. I hovedsak gjelder dette hydraulisk olje i gul miljøkategori, og kjemikalier benyttet for inspeksjon, vedlikehold og eventuelt brønnintervensjoner. Det søkes om bruk av 830 tonn i grønn miljøkategori; 101 tonn i gul miljøkategori og 10 kilo kjemikalier i svart miljøkategori. Det er estimert utslipp av 426 tonn i grønn miljøkategori, og 0,607 tonn i gul miljøkategori. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i rød eller svart miljøkategori.

Fra fartøy i marine operasjoner vil det forekomme et mindre utslipp til luft fra forbruk av diesel. Det er ikke planlagt aktiviteter som vil gi kvotepliktige CO2 utslipp. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt vil Wintershall søke om oppdatert tillatelse.

Etter Wintershalls vurdering er det ikke forventet at planlagt produksjon fra Maria vil ha negativ påvirkning på bunnfauna eller sårbare ressurser i området rundt og i nærheten av Maria.

Det er gjennomført en oppdatert miljørisiko- og beredskapsanalyse for produksjonsboringen og produksjon.

Mest utsatt er sjøfugl i åpent hav, der miljørisikoen gjennom året er relativt jevn. Høyest miljørisiko er for alke der utslaget er 4,4 prosent av akseptkriteriet i skadekategori Betydelig i perioden oktober til desember. Lunde slår høyest ut med 4,2 prosent i skadekategori Betydelig i perioden juli til september, mens de kystnære utslagene vinterstid er minimale [ref.17].

Beredskapsanalysen for utbyggingen av Maria viser behov for inntil fem NOFO-systemer i den havgående beredskapen. Barriere 1a og 1b skal være fullt operativ senest innen 32 timer.

Kystnær beredskap blir dimensjonerende med en kapasitet som tilsvarer tre kystsystemer innen 95- prosentilen av minste drivtid til land, som er beregnet til 8,7 døgn for de fire sesongene.

(5)

2 FELTINFORMASJON

Maria-funnet ble gjort i utvinningstillatelsene 475BS 2010. Maria ligger i Norskehavet, 20 kilometer øst for Kristin, 15 kilometer sørøst for Åsgard og 45 kilometer sør for Heidrun. Nærmeste avstand til fastlandet er 160 kilometer.

Letebrønn 6406/3-8T2 ble boret sør i feltet i utvinningstillatelse 475BS i 2010. Boringen av avgrensningsbrønn 6407/1-5S i utvinningstillatelse 475CS gjort i 2012. Formålet med avgrensningsbrønnen var å påvise hydrokarboner nord i Maria.

Maria er utbygd med to undervannsinstallasjoner som blir knyttet til installasjonene Kristin, Heidrun og Åsgard B (Figur 1). Brønnstrømmen fra Maria går til Kristin-plattformen for prosessering, mens vann til injeksjon i reservoaret kommer fra Heidrun-plattformen. Løftegass blir tilført fra Åsgard B via Tyrihans D. Prosessert olje blir overført til Åsgard-feltet for lagring og lasting til skytteltankere. Gassen vil bli eksportert gjennom Åsgard transportsystem til Kårstø.

2.1 Generelt om Wintershall og Maria

I Tabell 1 nedenfor finnes generell informasjon om Wintershall som søker tillatelsen på vegne av Marialisensen.

Tabell 1 Generell informasjon, Wintershall

Søker Wintershall Norge AS

Organisasjonsnr. 985 224 323

Virksomhetsnr. for Maria 915 156 207

Adresse P.O. Box 230, Sentrum, 4001 Stavanger

Besøksadresse Jåttåflaten 27, 4020 Stavanger

Telefonnummer & e-post 51822400 / [email protected]

Nettside www.wintershall.no / www.wintershall.com

Kontaktperson (Mydighetskontakt) E-post : [email protected] Rune Ellefsen : +47 51822400

2.2 Utvinningstillatelse 475BS og 475CS

Nåværende rettighetshavere er Wintershall Norge AS, Petoro AS og Centrica Resources (Norge) AS.

Eierfordelingen er angitt i Tabell 2. Utvinningstillatelse 475BS ble tildelt i januar 2009 og utvinningstillatelse 475CS i februar 2011 [ref.1].

Tabell 2 Rettighetshaverne og eierfordelingen i Maria

Lisens Blokk Selskap Tildelt Andel (%)

475BS 6406/3

6407/1

Wintershall Norge AS Petoro AS

Centrica Resources (Norge) AS

23.01.2009

50 30 20

475CS 6406/3

6507/10

Wintershall Norge AS Petoro AS

Centrica Resources (Norge) AS

04.02.2011

50 30 20

(6)

Figu r 1 Utb ygg ing slø sn ing Maria

2.3 Relevant dokumenter

Konsekvensutredning for Maria ble sent på offentlig høring 19. desember 2014, og levert sammen med Plan for utbygging og drift av Maria til Olje- og energidepartement 5. mai 2015 [ref.2]. Plan for utbygging og drift av Maria ble godkjent av Olje- og energidepartement 4. september 2015 [ref.3].

Relevante dokumenter er listet i Tabell 3 og søknaden/tillatelsen for produksjonsboringen inneholder utdypende informasjon [ref.5, ref.6].

Tabell 3 Relevante tillatelser og dokumenter

Tillatelsen Dato Referanse

Tillatelse etter forurensningsloven

for boring av produksjonsbrønner på Maria Wintershall Norge AS 04.04.2017

Saksnr. 2016/2747 Tillatelsenr. 2017.0198.T [ref.5 & ref.6]

Klargjøring av rørledninger og havbunnsannlegg for drift på Maria i

PL 475BS og PL 475CS 10.06.2016 Miljødirektoratet [ref.4]

Godkjenning av Plan for utbygging og drift av Maria, Kongelig

resolusjon, statsråd Tord Lien 04.09.2015 OED [ref.3]

Plan for utbygging og drift av Maria del 1 og del 2

(konsekvensutredning) 04.09.2015 Wintershall [ref.2]

Utvinningstillatelse nr. 475. Tildelt av Det kongelige olje- og

energidepartement 29.02.2008 OED [ref.1]

(7)

2.4 Aktivitetsomfang

Søknadens omfang dekker kun direkte utslipp på havbunnsrammene, eller direkte ovenfor havbunnsrammene på havoverflaten, dvs. der aktivteter utføres ved bruk av fartøy eller rig.

2.5 Geografisk lokasjon

Maria ligger i blokkene 6406/3, 6407/1 og 6507/10 i den sørlige delen av Norskehavet (Figur 2 og Tabell 4). Havdypet i området er omlag 300 meter. Maria ligger 20 kilometer sørøst for Kristin, som er hovedvert, 15 kilometer sørøst for Åsgard og 40 kilometer sør for Heidrun. Feltet ligger omlag 160 kilometer fra Frøya og 200 kilometer fra Tjeldbergodden.

Tabell 4 Geografisk informasjon for Maria

Parameter Brønnramme H (nord) Brønnramme G (sør)

Geografisksenter for havbunnsrammen (UTM Zone 32 N CM9°E, EPSG Code 1612;

Datum: ED50; Spheroid: International)

E 404 504 m N 7 207 335 m

E 403 362 m N 7 204 316 m

Vanndyp 303,6m 304,3m

Avstand til land

ca. 163 km til Frøya (øy) ca. 170 km til Vikna (øy)

ca. 200 km til Tjeldbergodden (fastlandet) Avstand til nærmeste beredskapsdepoter NOFO-base i Kristiansund, omlag 211 km

Brønnummer H-1H, H-2H H-3H, H-4H G-3H, G-4H, G-1H

2.6 Fysiske forhold og natur resurser

De fysiske forhold, sedimentene, natur resurser og Spesielt Verdifullt Område (SVO) er godt beskrevet i Konsekvensutredningen [ref.2] og i søknaden for produksjonsboring [ref.5] og er ikke gjenngitt her.

Summert; Maria området er ikke et stor fiskeområde som benyttes regelmessig, men er likevel et viktig reserve fiskeområde som gir en del fangst. Det finnes stor utbredelse av dyp kaldtvannskoraller og svampsamfunn som er godt kartlagt av Wintershall. Havbunnsanleggene er plassert på en måte som resulterer i minst mulig forstyrelse og skadepotensial for disse forekomstene. Wintershall vurderer at havbunnsanleggene heller vil gi disse korall og svampsamfunnene beskyttelse, gode forhold for videre spredning. Dette vil også gi gode forhold for andre arter.

(8)

Figu r 2 Geog rafisk lo kasjon Maria

2.7 Havbunnsundersøkelser

Wintershall har gjennomført omfattende havbunnsundersøkelser av områdene på og rundt havbunnsrammene samt rørledningstraséene (cirka 100 kilometer), se Tabell 5.

Wintershall vil deltar i Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken planlagt for 2018.

Tabell 5 Gjennomførte havbunnsundersøkelser

År Undersøkelser Gjennomført av

2010 Borestedsundersøkelse, området rundt letebrønn (6406/3-8 PL 475 BS) Gardline [ref.7]

2011 Borestedsundersøkelse, området rundt avgrensningsbrønn (6407/1-5 PL

475 BS/CS) Gardline [ref.8]

2012 Miljøundersøkelsen i Region VI, Haltenbanken 2012 Akvaplan niva, [ref.9]

2014 Havbunnsundersøkelse av områdene rundt havbunnsrammene og

rørtraséene Calesurvey [ref.10, 11]

2016 Visuell undersøkelse av ankerlinjenekorridorene for riggen Deepsea

Stavanger Akvaplan niva [ref.12]

(9)

2.8 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med produksjon er ivaretatt i henhold til myndighetskrav [Miljødirektoratet, ref.13 og NOROG, ref.14] og interne krav. Disse kravene vil også gjelde for leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnene. NEMS Accounter benyttes for innsamling av rapporteringsdata, oppfølging av grenser i tillatelsen, og til endelig års rapportering til myndighetene via EEH-Web (EPIM Environment Hub).

Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og HMS forskriftene. Søknadens omfang dekke kun direkte utslipp på havbunnsrammene, eller direkte ovenfor havbunnsrammene på havoverflaten, dvs. aktivteter utføres ved bruk av fartøy eller rig.

3 FYSISK PÅVIRKNING AV HAVBUNNEN

Wintershall vurdering er at det vil være lite negative påvirkning fysisk på havbunnen under produksjonsfasen.

Rørledningener og navlestrengen er beskyttet av steinvoller som er overdragbare. For noe seksjoner er navlestrengen nedgravd.

Wintershall tror på positivt påvirkning på økosystemer som til en hvis grad beskyttes av rørledninger og steinvoller.

4 PLANLAGT UTSLIPP TIL SJØ 4.1 Utslipp fra havbunnsrammene

Det er planlagt et mindre utslipp direkte på havbunnsrammene som ikke vil dekkes av utslippstillatelsene til vertsplattformene. Omfang av omsøkt kjemikalier er gjengitt i vedlegg 15.

Hydraulikkvæske Oceanic HRW 443 Rv2 (gul miljøkategori) skal brukes for å styre kontrollventilene på havbunnsrammene. Systemet er av åpen type og dermed slippes det ut små mengde hydraulikkvæske hver gang ventilene blir operert.

Inkludert i oversikten er hydraulikkvæsken som skal benyttes til ROV operasjoner. Selv om systemet i utgangspunkt er lukket, vil det forekomme endel små lekkasjer gjennom slangene (svetting) og slangekoblinger. Dette gir et estimert tap til sjø på 20 kilo per år. Hydraulikkvæsken Panolin Atlantis 22 er i gul miljøkategori.

4.2 Utslipp under inspeksjon, vedlikehold og reperasjon - IMR

Vedlegg 15 gir et sammendrag for omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier for IMR operasjoner på Maria. Anslagene er gjort på erfaringsbases.

Totalforbruk estimeres til 931,4 tonn kjemikalier, der opptil 426 tonn kjemikalier potensielt kan slippes til sjø. Estimat for kjemiaklier er noe konservativt for å ta høyde for uforutsette forhold under operasjonene. Utslipp vil forekomme sjelden, og vil i så fall kunne komme fra 4 hovedkilder:

• Operasjon av ventiler (små mengder hydraulikkvæske)

• Observasjon av retur (saltlake, MEG)

(10)

• Rengjøring av liner (svake syrer, MEG, saltlake)

• Reparerasjon av utstyr (diesel, MEG, hydraulikkvæske, scale dissolver)

Da det på nåværende tidspunkt ikke er bestemt hvilken båt som skal gjennomføre arbeidet, vet vi ikke hvilken hydrauliskvæske som vil bli brukt. Dette skyldes at forskjellig båter og selskaper benytter forskjellige hydrauliskvæsker for oppkoblingsenheten. Wintershall søker herom bruk av Oceanic HW443 Rv2 fordi det er denne Wintershall oftest bruker. Andre mulig hydrauliskvæske er:

• Oceanic HW 443 ND (Gul Y2)

• Aqualink 300-F (Gul Y2)

• Pelagic 100 (Gul Y1)

Av et potensielt utslipp på 425 tonn kjemikalier vil 99,95 prosent være MEG og saltlake i grønn miljøkategori. Mindre en 0,1 prosent vil være kjemikalier i gul miljøkategori.

Operasjonelt er det planlagt at mesteparten av kjemikaliene tilbakeproduseres til Kristin.

Det vil i noen operasjoner være behov for å bruke diesel for å fortrenge råoljen og samtidig gi en rensende effekt. Diesel (avgiftsfri) er i svart miljøkategori på grunn av et fargestoff tilsatt i henhold til myndighetskrav knyttet til avgiftsfri diesel. Fargestoffet er tilstede i svært lav konsentrasjon. Totalt estimert <10 kg fargestoff.

Det er ikke planlagt utslipp av stoff i rød eller svart miljøkategori.

4.3 Brønnintervensjon – scale squeeze

For Maria er det ikke planlagt LWI operasjoner fordi vann til trykkstøtte fra Heidrunn er sulfatredusert og i tillegg tilsatt avleiringshemmer noe som skal gjør at det ikke forventet avleiringer i Maria formasjonene.

Dersom det likevel skulle være nødvendig med slike operasjoner vil Wintershall søke på forhånd med oppdatert informasjon.

4.4 Brønnintervensjon

Det er budsjettert for, men ikke planlagt diverse brønnintervenjonsoperasjoner – som for eksempel reperasjon av utskiftbare brønnutstyr.

Mer omfattende brønnintervensjoner er også et mulighet i framtiden, for eksempel, en brønn som feiler og gir dårlig strømning repareres gjennom en så kaldt «workover». Denne foretaes vanligvis ved hjelp av en borerigg. Erfaringsmessig er frekvensen 1 workover / 4 år.

Skulle slike brønnintervensjonsoperasjoner være aktuelt, vil Wintershall søke på forhånd med oppdatert informasjon.

4.5 Beredskapskjemikalier

Vedlegg 16 viser beredskapskjemikalier. Det kan oppstå behov for å benytte en del kjemikalier under uforusett omstendigheter. Listen består av gjengefett, pH kontroll kjemikalier, skumdemper, emulsjonsbryter, voksinhibitor, biosid og H2S fjerner, mm.

(11)

På kompleteringsutstyr vil Wintershall bruke Jet-Lube HPHT Threadcompound, gul miljøkategori til gjengefett. Leverandørsens anbefaling er å bruke Jet-Lube API Modified i svart miljøkategori.

Wintershall setter derfor Jet-Lube API Modified svart kategori på listen over beredskapskjemikalieder i tilfelle Jet-Lube HPHT Threadcompound feiler.

Biosid er inkludert som et beredskapskjemikalie i tilfeller hvor væske må etterlattes i anlegg og det er ønskelig å hindre begroing.

4.6 Sammendrag av omsøkt utslipp

Tabell 6 viser fordeling av kjemikalier fordelt på operasjon. De forbrukte kjemikaliene vil kunne sendes videre til Kristin til renseprosess, samles ombord i fartøyet eller gå til utslipp. Dette vil være situasjons bestemt men Wintershall vil bestrebe å gjennomføre valg under operasjon som vil ha det mest gunstige utfall for miljøet.

Tabell 6 Disponering av kjemikalier

Tabell 7 (vedlegg 14) gir et sammendrag for omsøkt bruk og utslipp av kjemikalier for produksjon på Maria som ikke dekkes av vertsplattformene.

Totalforbruket (se Figur 3) av kjemikalier med akseptabel miljøkatergori vil bestå av >99 prosent (grønn

= 89,1 prosent, gul 100/104 = 10,8 prosent og gul 101 = 0,03 prosent). Andelen kjemikalier i rød miljøkategori er 0 prosent og <0,001 prosent i svart miljøkategori (fra myndighetspålagt fargestoff i diesel).

For utslipp er 100 prosent av kjemikaliene i miljøakseptabel kategori med lav miljørisiko (grønn = >99 prosent, gul 100/104 = 0,02 prosent og gul 101 = 0,05 prosent). Resterende utslipp er av gul 102 miljøkategori på 0,07 prosent. Det er ikke planlagt utslipp av stoff i rød eller svart miljøkategori.

Tabell 7 Sammendrag av omsøkte kjemikalier for produksjon (drift) av Maria havbunnsanlegg

Tabellen gjengitt i større format Vedlegg 1 Aktivitet

Forbruk [tonn]

Utslipp til sjø [tonn]

Tilbake til produksjon/

eller land

[tonn] Balanse

Subsea kjemikalier 0,230 0,230 0 0

IMR Brønnintervensjon 931,400 426,250 405 0

Sum 932 426 405 0

Hovedbruk

Forbruk av stoff i grønn kategori [tonn]

Utslipp til sjø av stoff i grønn kategori [tonn]

Forbruk av stoff i gul (100

& 104) kategori [tonn]

Forbruk av stoff i gul (101) kategori [tonn]

Utslipp til sjø av stoff i gul (100

& 104) kategori [tonn]

Utslipp til sjø av stoff i gul (101) kategori [tonn]

Utslipp til sjø av stoff i gul (102) kategori [tonn]

Utslipp til sjø stoff av i gul (103) kategori [tonn]

Sum of Forbruk stoff av i rød kategori [tonn]

Utslipp til sjø av stoff i rød kategori [tonn]

Forbruk av stoff i svart kategori [tonn]

Utslipp til sjø av stoff i svart kategori [tonn]

Subsea kjemikalier 0,19 0,19 0 0,003 0,02 0 0,021 0,003 0,021 0 0 0 0 0

IMR Brønnintervensjon 830 426 100 0,290 0,76 0 0,083 0,215 0,265 0 0 0 0,001 0

Total 830 426 100 0,293 0,79 0 0,103 0,218 0,286 0 0 0 0,001 0

(12)

Figu r 3 Totalt f orbruk og ut slipp av kjemikalier f ordelt p å miljøkat ego ri

(13)

5 MILJ

Ø

VURDERING AV KJEMIKALIEUTSLIPP

Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig skadeeffekt på miljøet ved utslipp til sjø. Selskapet arbeider kontinuerlig sammen med leverandørene for å utfase farlige kjemikalier som blir eller kan bli sluppet til sjø. Selskapets kjemikalieleverandører skal ha en utfasingsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier.

Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes prosentandel (fra NEMS Chemicals) og mengder stoff er angitt for hver av miljøkategoriene: Grønn (PLONOR, REACH annex IV og V), gul (miljøakseptable) og eventuelt rødt og svart.

Økotoksikologiske analyser av kjemikalier viser at de fleste kjemikaliene har en kombinasjon av høy biodegradering og lav bioakkumulering samt lav grad av giftighet. Det er ikke forventet at de vil gi negative miljøkonsekvenser. Andelen av kjemikalier i gul kategori som går til utslipp er beregnet til cirka

<1 prosent av det totale utslippet.

5.1 Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier

Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften §56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor [ref.15].

5.2 Subseakjemikalier

5.2.1 Oceanic HW 443R v2 (gul Y2)

Oceanic HW 443R v2 inneholder en komponent som har lav biologisk nedbrytbarthet med moderat giftighet, men som ikke er bioakkumulerbar. Selv om det er planlagt utslipp av produktet, er miljørisikoen lav på grunn av lavt forbruk .

5.3 IMR kjemikalier

5.3.1 Avgiftsfri diesel = Svart (0)

Diesel er oljeløselig og helt uløselig i vann. Selve dieselen er lett bionedbrytbar og ikke giftig, men produktet er i svart miljøkategori grunnet fargestoffet som tilsettes for å merke det som avgiftsfritt.

Mengde svart komponent er mindre en 0,001prosent, dvs. bortimot ubetydelig. Produktet vil tilbakeproduseres til Kristin. Det ikke planlagt utslipp av diesel og miljørisikoen vurderes som lav.

5.3.2 Avleiringsoppløser = Gul Y2 (102)

Flere produkter kan benyttes. Egenskaper til den som Wintershall ofte benytter er vurdert som et worst case scenario.

Over 99prosent av produktet er lett nedbrytbart og har lav risiko for miljøet. Produktet inneholder en komponent som vil ta lengre tid å bryte ned, men da til stabile datterprodukter som kan være persistente. Komponenten er imidlertid ikke giftig og ikke bioakkumulerbar.

Dersom produktet brukes mot avleiring topside (regngjøring av rør, ventiler, pumper osv.) vil dette innebære et mindre utslipp til sjø. Wintershall anser at bruken av produktet innebærer lav miljørisiko på grunn av et svært begrenset utslipp.

(14)

5.4 Beredskapskjemikalier

5.4.1 Jet Lube HPHT Threadcompound (Gul Y2)

Jet Lube HPHT Threadcompound inneholder en komponent som ikke er bioakkumulebar. Den er ikke giftig, men vil ikke bli brutt ned fullstendig. Siden det er veldig lavt forbruk og stort sett benyttet til fôrings- og høykvalitetskromkompletteringsrør vil det ikke være utslipp til sjø. Miljørisikoen er vurdert som veldig lav. Denne benyttes istedet for Jet Lube API Modified som er i svart miljøkategori.

5.4.2 Jet Lube API Modified (svart)

Jet Lube API Modified inneholder bly og vil ha høy miljørisiko ved utslipp til miljøet. Det er ikke planlagt utslipp ved eventuell bruk.

5.4.3 Skumdemper Defoamer AF451

Skumdemper Defoamer AF451 inneholder en moderat giftig komponent for alger, skalldyr og fisk. Det har lite potensial for bioakkumulering, og viser moderat nedbrytbarhet (<60 prosent). Kjemikaliet representerer en moderat miljørisiko om det brukes i store mengder.

5.5 Konklusjon

Wintershall vurderer miljørisiko for kjemikalieutslipp på havbunnsrammene til å være svært lav, grunnet relativt liten planlagt mengde kjemikalieutslipp, som har en lav miljørisikoprofil. Dette sammenfaller med konklusjonen til rapport fra Norges forskningsråd [ref.16], «Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleums-virksomheten» som konkluderer med at det ikke er påvist signifikante langtidseffekter fra kjemikalieforurensningen fra petroleumsaktivitet, og videre konkluderer med at miljørisikoen er fortsatt lav.

6 UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK

Utslippsreduserende tiltak kan komme i form av reduserte mengde som går til utslipp, eller ved reduksjon miljøfarlige egenskaper til kjemikaliene.

6.1 Utslipp i form av reduserte volum

Omfang av planlagt utslipp er relativt liten og det er derfor ikke store muligheter for reduksjon, men Wintershall vi bestrebe og redusere volumene til utslipp så langt som mulig. Aktuelle tiltak kan være:

• Reparasjon av lekkasjer

• Tilbakeproduksjon til Kristin i den grad som er mulig

6.2 Reduksjon av kjemikalier med miljøfarlige egenskaper

Reduksjon av risiko vil skje ved planlegging før operasjoner, i henhold til Wintershall prosedyre for kjemikaliestyring som stiller krav til utvelgelse av kjemikalier. Wintershall likestiller kjemikalier i grønn, gul (100, 104) og gul (101) kategorier som akseptabel for bruk og utslipp da disse kjemikaliene har lav miljørisiko. Kategoriene Gul 102 og gul 103 er fortsatt akseptabel for bruk og utslipp, men i mindre mengder og omfang da de har middels miljørisikopotensial. Kjemikalier i rød og svart miljøkategori representere potensielt høy miljørisiko, og dermed er det ønskelig med et svært begrenset forbruk og utslipp.

(15)

6.2.1 Substitusjon

I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring når det gjelder tekniske eller sikkerhets problemstillinger og total miljøgevinst. I hovedsak skal alle kjemikalier i svart og rød kategori ikke brukes uten teknisk sikkerhet som grunn, for eksempel i forbindelse med HPHT-brønner (høy temeratur og høyt trykk). Det er også fokus på produkter gul Y3 (gul 103) kategori og produkter med bioakkumuleringsegenskaper.

Videre skal kjemikaliene identifiseres og følges opp med en substitusjonsplan. I tillegg vurderes også gul underkategori Y2 som en potensiell kandidat for substitusjon som et "føre-var-prinsipp". Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene tar lengre tid enn varighet av enkel operasjoner, samarbeider Wintershall med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjons- prosessene over tid. Utslipp av kjemikalier for Maria er klassifisert gul Y2 (gul 102) som «dårligst»

miljøprofil og utgjør <1 prosent av det totale utslippet til sjø.

Wintershall for eksempel, har valgt å bruke Jetlube HPHT Thread Compound gjengefett i gul miljøkategori for høykvalitetskrom kompletteringsrør der leverandøren har anbefalt Jetlube API modified som er i svart miljøkategori.

6.3 BAT-vurderinger

Wintershall vurderer hydraulikkontrollsystemet for havbunnsrammene som BAT (Best tilgjengelige teknikker). Wintershall har valgt å bruke et åpent system med hydraulikkvæske i gul miljøkategori framfor lukket system med hydraulikkolje i rød eller svart miljøkategori. Vurderingen konkluderer med at systemet er komplekst og det er vanskelig å unngå lekkasjer og svetting fra systemet. Wintershall vurderer det som BAT å benytte planlagt utslipp av hydraulikkvæske med akseptabel miljøkategori i forhold til et lukket system med lekkasjer av kjemikalier med høyere miljørisiko [ref.2].

Wintershall vurderer også valg av gjengefett i gul miljøkategori høykvalitetskromkompletteringsrør som BAT. Gjengene på høykvalitetskromkompletteringsrør er findimensjonert og har gjenger som lett kan bli ødelagt. Gjengefettet må ha egenskaper som hjelper skruprosessen, og som i tillegg forsegler gjengene for å hindre lekkasjer. Det er global industripraksis å bruke gjengefett med høyt innhold av tungmetall (for eksempel bly) og som dermed er i svart miljøkategori, men som har riktige friksjonsegenskaper og forseglingsegenskaper fordi de ekspanderer med temperaturøkning.

For produksjonsboringen på Maria skal Wintershall i utgangspunkt benytter Jet Lube HPHT Thread Compound, som er i gul miljøkategori. Beslutningen er tatt etter omfattende testing utført av Statoil selv om beslutningen ikke er i samsvar med leverandøren av kompletteringsrør sin anbefaling. Jet Lube API Modified (som inneholder bly) vil være reserveløsning [ref.5].

(16)

7 UTSLIPP TIL LUFT

Det vil bli et mindre utslipp til luft fra havbunnsanlegg og aktivitetene omfattet av denne søknaden. For det meste gjelder dette drivstoff til fartøy hvor diesel benyttes til kraftgenerering.

Tabell 8 viser et konservativt estimat over utslipp til luft basert på erfaringstall for slike operasjoner.

Utslipp til luft er beregnet ut fra estimert gjennomsnittlig diesel drivstofforbruk og med utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass.

Dieselforbruket avhenger på båt typen (som er ikke bestemt enda), og på været ute på feltet.

Det er ikke planlagt operasjoner med CO2 kvotapliktige utslipp. Dersom slike operasjoner blir aktuelle, vil Wintershall oversende oppdatert informasjon på forhånd.

Tabell 8 Estimert utslipp til luft

8 ENERGIPRODUKSJON OG ENERGIEFFEKTIVITET

Wintershall ser ikke store muligheter for energieffektiveringstiltak for aktivitetene denne søknaden gjelder. Mulighetene begrenser seg til valg av fartøy (og drivstoff) og å støtte eventuelle tiltak som rederieierene er villige til å gjennomføre.

8.1 Energistyring i Wintershall

Wintershall har etablert energiledelse for å jobbe systematisk med optimalisering av energiforbruket.

Wintershall skal sertifiseres etter ISO 50001 og planlegger sertifisering innen utgangen av 2018.

Aktivitet

Utslipp CO2

[tonn]

Utslipp NOX

[tonn]

Utslipp SOX

[tonn]

Utslipp nmVOC

[tonn]

Utslipp CH4

[tonn]

Utslipp ved kraftgenerering 271 5,99 0,239 0,428 0,000

Total Utslipp 271 5,99 0,239 0,428 0,000

(17)

9 AVFALLSH

Å

NDTERING

Avfallsmengdene som oppstå vil være svært begrenset og vil eventuelt håndteres gjennom

Kristiansund basen etter kontrakt og i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av Norsk olje og gass.. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt.

Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.

Avfallet sorteres i følgende avfallsfraksjoner:

• Papp og papir

• Treverk

• Glass

• Plast

• EE-avfall

• Metall (jern og stål)

• Farlig avfall

• Matbefengt og brennbart avfall (rest)

Farlig avfall vil bli sortert og transportert til godkjent motakker for forsvarlig videre håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall.

9.1 LRA/NORM

Det er ikke forventet at LRA/NORM avfall vil oppstå pga. lave målinger i vannprøver fra Maria.

Dersom det oppstår, vil Kristiansund basen håndtere måling og midlertidig lagring inntil leveranse til et godkjent motakker. Eventuelt LRA/NORM avfall lagres på Gulen, etter kontrakt med Halsenøy og Wergerland.

10 MILJ

Ø

RISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

Det er gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for utbyggingen av Maria [Akvaplan niva 2016, ref.17]. Analysen er utført i henhold til NOROG og NOROG/NOFOs veiledninger og i samsvar med Styringsforskriftens krav. Den miljørettede risiko- og beredskapsanalysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate- og varighetsmatrise med Maria som referanseolje, for både sjøbunns- og overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført med OSCAR-modellen (MEMW 7.01), på bakgrunn av data fra Blowout & Dynamic Wellkill Simulations studiet [ref.18], samt informasjon fra Wintershall sin brønnekspertise og med siste strøm- og vinddata fra SINTEF.

Analysen sendes som et separat vedlegg.

11 WINTERSHALLS VURDERING AV MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING

Miljørisiko- og beredskapsanalysen som ligger til grunn for tillatelsen gitt for produksjonsboring (Tillatelsenr. 2017.0198.T, Saksnr. 2016/2747) er også gjeldene for driftsfasen for Maria [ref. 17].

Wintershall ønsker imidlertid å søke om oppdaterte krav for deteksjon, i henhold til tabellen under (og som gitt i søknad datert 17.11.2016, [ref.5]):

(18)

Tabell 9 Wintershalls krav til beredskapsløsning Parameter Beskrivelse

Deteksjon og kartlegging

• Utslipp mindre enn grense for hva som kan detekteres via prosessovervåking: Maksimal deteksjonstid 28 timer via radar satellitt, gitt værforhold. Visuell observasjon sekundær metode.

• Utslipp innenfor grensen for hva som kan detekteres via prosess- overvåking: Maksimal deteksjonstid to timer.

• Detekterte utslipp varsles i henhold til etablerte rutiner.

• Kartlegging & fjernmåling av utslipp ved hjelp av NOFOs avtaler og ressurser (OSD-radar, helikopter/LN-KyV, aerostat, radarsatellitt m.m).

Havgående beredskap (Barriere 1 a og 1 b)

• Første system innen 9 timer (Haltenbanken stående beredskap, sleper fra NSSR).

• Fullt utbygget barriere 1a og 1b med ytelse tilsvarende 5 NOFO- systemer så raskt som mulig og senest innen 32 timer.

• Ressurser mobiliseres via NOFOs avtaler.

Kystnær beredskap (Barriere 2)

• Ressurser skal kunne mobiliseres innen 8,7 døgn som er laveste 95- prosentil korteste drivtid som beregnet for de fire analyserte

sesongene.

• Behovet for kapasitet er tilsvarende 3 NOFO kystsystemer.

• Ressurser mobiliseres via NOFOs avtaler.

Strandrensing

(Barriere 3) • Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov.

Dispergering

• Det søkes om forhåndsgodkjenning for bruk av dispergeringsmiddel i perioden juni - november. Resten av året må tilstedeværelse av gyteprodukter vurderes gjennom miljøundersøkelser før bruk av kjemisk dispergering besluttes.

• NOFO vil teste den kjemiske dispergerbarheten av oljen in situ ved en rèell hendelse for å vurdere effektivitet og dosering.

• Dispergeringsressurser er tilgjengelig gjennom NOFO, samt Oil Spill Response Ltd.

Miljøunder- søkelser

• Miljøundersøkelser vil bli startet senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Ressurser gjennom NOFOs avtaler.

Beredskaps- plan

• Beredskapsplan for Maria [ref.19], med tilhørende og nødvendige brodokumenter, vil bli oppdatert i god tid før produksjonsstart.

(19)

Parameter Beskrivelse

Kompetanse

• Det vil bli gjennomført nødvendig kommunikasjon og opplæring i Wintershall sin beredskapsorganisasjon, for å sikre at relevant personell er kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at disse effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.

Verifikasjon

• Det er gjennomført verifikasjon av beredskapsløsningen

20.04.2017. Ny Verifikasjon gjennomføres ved etablering av ny løsning når produksjonsboringen avsluttes.

(20)

12 REFERANSER

1. OED, 2008. Utvinningstillatelse nr. 475 Tildelt av Det kongelige olje- og energidepartement (2008).

Wintershall - EDOC 29402-v1.

2. Wintershall, 2015. Plan for utbygging og drift av Maria-feltet del 1 og Del 2 (konsekvensutredning) 04.09.2015. Wintershall MA00-WIN-Z-TC-001 (del 1), MA00-WIN-Z-TC-0011 (del 2).

3. OED, 2015. Godkjenning av Plan for utbygging og drift av Maria-feltet, Kongelig resolusjon for, av statsråd Tord Andre Lien 04.09.2015. Saksnr. 15/862

4. Miljødirektoratet, 2015. Klargjøring av rørledninger og havbunnsannlegg for drift på Maria i PL 475BS og PL 475CS 10.06.2015. Miljødirektoratet - 2016/236.

5. Wintershall, 2016. Søknad om tillatelse til produksjonsboring etter forurensningsloven på Maria.

MA00-LE-WIN-MD-0001.

6. Miljødirektoratet, 2017. Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjonsbrønner på Maria. Saksnr. 2016/2747, tillatelsesnr. 2017.0198.T

7. Gardline Environmental, 2010. Maria - Seabed investigation report. Gardline-report (WINO ref WIN0903)

8. Gardline Environmental, 2011. Maria Appraisal - Seabed investigation report. Gardline-report (WINO ref WIN1102)

9. Akvaplan niva, 2012. Miljøundersøkelse i Region VI, Haltenbanken, 2012. Akvaplan-niva rapportnr. 5796-02.

10. Calesurvey, 2013. Maria Environmental Seabed survey - phase I 11. Calesurvey, 2013a. Maria Environmental Seabed survey - phase II

12. Akvaplan niva, 2016. Habitatvurdering av ankerkorridorer for Templat G og Templat H, Maria, Haltenbanken 2016. Akvaplan-niva AS Rapport: 8418 - 01

13. Miljødirektoratet, 2014. Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs.

Rapport nr: M107-2014

14. Norsk olje og gass, 2015. Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Retningslinje #044.

15. SKIM, 2013. Harmonised Offshore Chemical Notification Format, OSPAR Recommendation 2010/13 - Supplementary guideline for the Norwegian sector. Sep. 2013

16. Norges forskningsrådet, 2012. Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. Report No. ISBN: 978-82-12-03219-4

17. Akvaplan-niva, 2016. Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Utvikling av Mariafeltet i PL 475 BS/CS. Akvaplan-niva AS Rapportnr: 8505.01

18. Acona Flow Technology, 2013. Blowout and Dynamic Wellkill Simulations of production well 6407/1 Maria. Acona Technical Report No AFT-2012-0557-01.

19. Wintershall, 2017. Maria Oil Spill Response Plan. MAR-WR-0001.

20. Miljødirektoratet, 2016. Veileder for innhold i søknad om tillatelse etter forurensningsloven for petroleumsvirksomhet til havs. Veileder nr: M-593, 2016

(21)

13 DEFINISJONER OG FORKORTELSER

BAT Best tilgjengelige teknikker

CO₂ Karbondioksid gass

HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format.

HPHT Høy trykk og Høy temperatur (High Pressure High Temperature) IMR Inspection, Repair and Maintenance

LRA Lavt Radioaktiv Avfall LWI Light Well Intervention

MEG Monoetylenglykol

MEMW Environmental Modelling Workbench NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass (landsforening)

NORM Naturlige radioaktive komponenter (Naturally Occurring Radioactive Material)

OD Oljedirektoratet

OED Olje- og energidepartementet

OLF Oljeindustriens landsforening (nå Norsk Olje og Gass)

OSCAR modell Modell for oljedriftsspredning (Oil Spill Contingency And Response)

OSD Oil Spill Detection

OSPAR Oslo-Paris-konvensjonen om vern av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren

PLONOR

Kategori av kjemikalier fra OSPAR som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved

utslipp (Pose Little or No Risk to the environment)

REACH Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals ROV Fjernstyrt undervannsfarkost (Remotely Operated Vehicle)

Sm³ Standard kubikkmeter

Wintershall Wintershall Norge AS

(22)

14 VEDLEGG 1 - OMS

Ø

KTE KJEMIKALIER FORDELT P

Å

MILJ

Ø

KATEGORI

(23)

15 VEDLEGG 2 - OMS

Ø

KT KJEMIKALIER FORDELT P

Å

BRUK

(24)

Table of Contents 1