Storfe i utmark

Storfe i utmark

Barbara Zimmermann, Morten Tofastrud, Thomas Vogler, Øystein Nerby, Karen Marie Mathisen

Samhandling i et flerbruksperspektiv

1998: 18’283 dyr på utmarksbeite

= 0.67/km²

2015: 16’745 dyr

= 0.61/km²

Plantesamfunn Hjortevilt

Jakt Turisme, friluftsliv

Rovvilt

Storfe i dagens flerbruks-utmark

Skogbruket

Plantesamfunn Hjortevilt

Jakt Turisme, friluftsliv

Rovvilt

Storfe i dagens flerbruks-utmark

Skogbruket Morten

Blæstad

Thomas, Øystein Evenstad vilt- og

næringssenter Barbara, Karen Marie

Evenstad

Storfe og plantesamfunn

• Hvordan kan storfe på skogsbeite være en bærekraftig

ressursbruk?

Storfe som beitedyr i skog

• Vektutvikling gjennom beitesesongen

• Aktivitet og velferd hos storfe i områder med:

– Menneskelig aktivitet – Rovdyr

• Genotyper (raser) og dyregrupper

(reproduksjonsstatus) for optimal utnyttelse

av skogsbeite

Daglig tilvekst hos vårfødte kalver fordelt på raser og krysninger i Stange og Furnes sommer 2016

Vektutvikling hos voksne kyr fordelt på raser og krysninger i Stange og Furnes* sommer 2015 og 2016*

Påvirkning på plantesamfunn

• Hvilken betydning har ulike dyretettheter av storfe for:

– Vektutviklingen hos beitedyr (storfe og sau) – Biomasseproduksjon og

næringsinnhold hos beiteplanter (smyle) – Fôrtilgangen for

hjortevilt og sau

Skogbruket

• Forsøksområdet

– Romedal/Stange 2015-2016 – Furnes 2016

• Kontrollområdet

– Nord-Odal (2015-2016)

Taksering

• 21 bestander

• Opp til 6 prøveflater per bestand

• Opp til 10 trær per prøveflater

– 800 individmarkerte trær

• Vegetasjon

• Møkk

• Indirekte observasjoner

Antall dyr per bestand

• 2 viltkamera per bestand

– Antall «beitedager» per bestand per år

Effekt på skogen

• Lite skader over hele forsøksområdet

• Enkle bestander med alvorlige skader

– Opp til 60% tap på plantet gran (1 bestand)

– Tråkkeskader

Hypoteser - effekter av storfebeiting

i skog

Mulige undersøkelser

• HK 1, 2 undersøkelse i gang

• HK 3,4,5

– Bestandsdatasett / Avvirkning  Råteandel – Langtidseksperiment (beiting/ikke beiting)

• Skog som delt ressurs

– Mere glissen skog  økt beitetilgang (vilt, husdyr) – Hvor åpent kan skogen være  tilfredsstillende

skogproduksjon

Storfe og vilt

Storfe Hjortevilt

Direkte konkurranse

= interferenskonkurranse

Planter

Indirekte konkurranse Indirekte fasilitering

Forutsetninger for indirekte konkurranse:

1) artene bruker de samme ressursene 2) høy dyretetthet

Elg felt 2015

Hva vet man fra før?

Skandinavia: nada!

N-Amerika:

• Mulhjortenes daglige beitetid øker med storfetetthet (Kie et al.

1991)

• Mulhjorten skifter habitat i områder med storfe (Loft et al. 1991)

• Hvithalehjortens reproduksjon svekket i områder med mye storfe

• Hjort og mulhjort unngår områder med storfe (Stewart et al. 2002)

Møkktellinger:

• Storfe

• Sau

• Elg

• Hjort

• Rådyr

Masteroppgave Bjørn Skogholm

A: 1998 B: 2015

0.25 storfe / km² 0.11 storfe / km² 0.85 storfe / km²

0.87 storfe / km²

Registrerte skader i Hedmark

De siste 20 år

• 37 storfe

• 14534 sau

De siste 5 år: 24 storfe

Fôrenheter:

• 1,5% storfe

• 98,5% sau

Skandinavia:

• 7,7% av storfebrukerne øst for Glomma oppfattet bjørnen som et problem i en studie utført i 1998

(Zimmermann et al. 2003)

• Tidspunkt for kalving er viktig

• Lite overlapp i habitatsvalg mellom storfe i utmark og bjørn i Sverige (Steyaert et al. 2011)

Hva er kjent fra før om storfe og rovvilt?

N-Amerika:

• Ulv, coyoter og bjørn tar storfe

• Kalver er sårbare

Forskningsbehov

Skog Elg

Storfe Ulv

I østlige Hedmark:

• Analyse av rovviltskadene

• Erfaringsdeling, suksessoppskrifter

• Atferdsstudier med merkede ulver og storfe

Interreg-søknad?

I tradisjonelle storfeområder:

• Merking av både storfe og vilt

• Beitestudier for å se på diettoverlapp

Tvers av grensa:

Spørsmål og kommentarer ?