Ny spesialistutdanning

(1)

Ny spesialistutdanning

Veilederkurs. Fylkesmannen i Troms og Finnmark 7 og 8.11.2018

Andreas Wedervang-Resell, Seniorrådgiver Helsedirektoratet

(2)

Disposisjon

• Ny spesialistutdanning og spesialistforskriften

• Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

• Kommunens ansvar og oppgaver

• Veileders oppgaver

• LIS 1 sitt ansvar

• Fylkesmannens oppgaver

• Læringsmål og læringsaktiviteter. Kliniske læringsmål og felles kompetansemål

• Godkjenning av læringsmål -elektronisk dokumentasjon (Dossier)

(3)

Ny spesialistutdanning

25.10.16 3

Minimum 6 ½ år

(4)

Spesialistforskriften

(5)

Spesialistforskriften

• Beskriver rammene for spesialistutdanning.

• Beskriver roller og ansvar for aktørene.

• Regulerer krav til utdanningsvirksomheter.

• Gir hjemmel for spesialistgodkjenning og vurdering av tjeneste fra andre land.

• Inneholder overgangsordninger for turnus (§31) og leger i dagens spesialistutdanning (LIS) (§32).

• Erstatter spesialistgodkjenningsforskriften og

turnusforskriften samt generelle bestemmelser for spesialistutdanning for leger.

• Vedlegg I – liste over spesialistutdanningene.

• Vedlegg II - læringsmål for spesialistutdanningene.

(6)

Hovedgrep i ny spesialistutdanning

• Det innføres nasjonale, utbyttedefinerte, læringsmål for medisinske kompetanser og kompetanser i utøvelse av legerollen (FKM)

• Etablering av læringsaktiviteter tilpasset læringsmålene

• Kompetansevurdering gjennom hele utdanningen

• Styrke supervisjon og veiledning

• Krav til utdanningsplan for å bedre logistikk og utdanningsløp

• Aktørenes ansvar tydeliggjøres

6

(7)

Spesialistutdanningen innrettes på fag- og helsesystemutvikling

•

Det legges opp til større fleksibilitet – raskere tilpasning til endringer i fag og teknologi .

•

Åpner for å oppnå læringsmål på ulike tjenestesteder, eksempelvis avtalespesialister, private institusjoner, sykehjem.

7

(8)

Roller og ansvar

(9)

Roller og ansvar

• Helsedirektoratet

– Følge med på helheten og kvaliteten i utdanningen.

– Fastsette læringsmål og kan anbefale læringsaktiviteter og vurderingsformer.

– Vedtak om spesialistgodkjenning.

– Vedtak om godkjenning av utdanningsvirksomheter.

– Registrering av utdanningsvirksomheter.

9

(10)

Roller og ansvar

• RHF/HF

– Tilstrekkelig antall stillinger for leger i spesialisering (også foreslått tilrettelegging for sykehustjeneste for allmennleger).

– Helhetlige utdanningsløp.

– Læringsaktiviteter (regionale utdanningssentre).

(11)

Roller og ansvar

• Legeforeningen

–

Gi faglige råd til Helsedirektoratet.

–

Læringsaktiviteter del 3 allmenn-, samfunns- og

arbeidsmedisin (ASA-spesialitetene)

(12)

Roller og ansvar- kommunen (Del 1)

Spesialistforskriften § 15.

For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen

a) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen

b) sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon c) sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege

d) sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd

e) sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres

f) utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste^.

(13)

Roller og ansvar – Fylkesmannen (Del 1)

• Fylkesmannen

–

Læringsaktiviteter:

•

Kurs i offentlig helsearbeid.

•

Kurs i akuttmedisin.

•

Gruppeveiledning.

•

Opplæring av veiledere for LIS1.

–

Rolle i å opprette, godkjenne og kvalitetssikre

stillinger for del 1 (Spesialistforskriften §11).

(14)

Roller og ansvar - Fylkesmannen

•

Det er utarbeidet maler for Fylkesmannens aktiviteter med fordeling av læringsmål.

•

Det legges vekt på kontakt mellom gruppeveileder og veileder i oppfølging av LIS.

•

Fylkesmannen har i noen fylker påtatt seg rollen som

koordinator mellom sykehus og kommune.

(15)

Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

(16)

Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

• Dagens turnusordning avvikles med overgangsordning.

• Det innføres en felles del 1 for alle spesialiteter.

• Del 1 bli obligatorisk for alle leger i spesialisering (LIS).

• Endringene i forhold til dagens turnus blir hovedsakelig i overgang til læringsmål, måten oppnådde læringsmål bekreftes på og de felles kompetansemålene.

• Endring fra attestasjon av tjenestetid, tilfredsstillende utført tjeneste og prosedyrer til tjenestetid og oppnådde læringsmål.

(17)

Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

• Del 1 er søknadsbasert som dagens turnus- og LIS- stillinger.

• Fortsatt 12 måneder på sykehus (kirurgi, indremedisin

evt. psykiatri/andre spesialiteter) etterfulgt av 6 måneder i kommunehelsetjenesten.

• Hovedrammen i kommunehelsetjenesten forblir lik, legevakt inngår som en del av arbeidet for LIS1 osv.

(18)

Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

• Det legges vekt på grunnleggende ferdigheter i legearbeid som alle leger skal kunne, herunder:

– håndtering av akutte og livstruende tilstander – journalopptak, klinisk undersøkelse, diagnostisk

tankegang, vurdering av kliniske tilstander og håndtering av disse

– enkelte praktiske prosedyrer

– felles kompetansemål innen utøvelsen av legerollen

• Ny IKT-løsning for attestasjon av oppnådde læringsmål oppfølging av LIS.

(19)

Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

• Mange av læringsaktivitetene videreføres i justert form tilpasset læringsmålene:

– gruppeveiledning – akuttmedisinkurs

– kurs i offentlig helsearbeid

– arbeid på sykehjem, helsestasjon, legevakt osv.

• Helsedirektoratet foreslår introduksjonsdag for LIS 1 for læringsmål knyttet til samfunnsmedisin og andre

allmennmedisinske arbeidsoppgaver.

(20)

Hva er nytt og hva videreføres i del 1?

• Strukturerte, planlagte, målrettede utdanningsløp

– HF: Utdanningsplan for hvilke LM de kan tilby selv, og hvilke som tilbys gjennom avtaler med andre.

Tilsvarende foreslått for kommuner.

– Plan for del 1 basert på fordeling av LM mellom sykehus og kommune.

– Helsedirektoratet har laget «generisk plan» med fordeling av læringsmål. Publisert på

Helsedirektoratets hjemmeside.

– Individuell utdanningsplan for LIS, også i kommunen.

(21)

Overgangsregler for turnus

I en overgangsperiode vil det være nødvendig å forholde seg til både til turnusregelverket og ny spesialistforskrift.

• Overgangsperioden vil for de aller fleste være frem til 1.

mars 2019.

• For leger i lovfestet permisjon er det imidlertid ikke satt en sluttdato.

(22)

Overgangsregler for turnus

Overgangsregler for leger som:

• Per 1. mars 2017 er ansatt eller har fått tilbud om ansettelse i turnusstilling– disse kan frem til 1. mars 2019 fullføre turnus i henhold til turnusregelverket.

• Per 1. mars 2017 ikke er ansatt i turnusstilling men som har gjennomført deler av turnus – disse kan ansettes i reststillinger for del 1.

• Har gjennomført og fått godkjent turnus – godkjent turnus likestilles med oppnådde læringsmål for del 1.

22

(23)

Overgangsregler - LIS og spesialister

• Har norsk spesialistgodkjenning - denne beholdes.

• Er ansatt i en utdanningsstilling per 1. mars 2019 – disse får rett til å få en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av tidligere spesialistutdanning.

• Har mindre enn 3 år igjen av spesialistutdanningen per 1.

mars 2019 – disse kan søke om godkjenning i henhold til gjeldende regelverk. Egne regler foreslått for

allmennmedisin men ikke vedtatt enda.

• Har autorisasjon fra EØS-land - disse unntas fra kravet til oppnådde læringsmål i del 1 dersom vedkommende har startet å arbeide som lege i spesialisering før 1.

mars 2019.

13.11.2018

Tema for presentasjonen 23

(24)

Utdanningsvirksomheter

• Steder som skal utdanne leger skal godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter.

• Kommunene skal ikke godkjennes eller registreres som utdanningsvirksomheter for del 1.

• Kommunen skal imidlertid ha ansvar for noen av de samme områdene som utdanningsvirksomhetene har.

(25)

Individuell utdanningsplan

• Kommunen vil ha ansvar for individuell utdanningsplan for LIS1

• Dette vil fremgå av revidert rundskriv til spesialistforskriften

(26)

Revidert spesialistforskrift

Lenke:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--- regulering-av-spesialistutdanning-i-allmennmedisin- samfunnsmedisin-og-arbeidsmedisin-i-

spesialistforskriften/id2594892/

Vært på høring med høringsfrist: 22. juni

(27)

Forslag til bestemmelser for ASA-spesialitetene

• Krav til individuell veiledning (1 time hver 14 dag for

allmennleger) og gruppeveiledning (2 år i allmennmedisin og arbeidsmedisin; 3 år i samfunnsmedisin).

• Allmennmedisin:

– Krav til minstetid i åpen uselektert allmennpraksis på 2 år.

– Mist 50% stilling i åpen uselektert allmennpraksis.

– Ikke krav til sykehusår i allmennmedisin, men fremgår av læringsmål innen selekterte populasjoner.

• RHF legge til rette for sykehustjeneste for allmennleger.

• Overgangsregler for de som har påbegynt

spesialistutdanning innen ASA-spesialitetene før 1. mars 2019.

(28)

Forslag til bestemmelser for ASA-spesialitetene

•

Registrering av utdanningsvirksomheter (kommune, offentlig eller privat virksomhet).

•

Kommunen som utdanningsvirksomhet. Må kunne tilby hovedparten av læringsmålene, avtale med andre utdanningsvirksomheter dersom ikke alle læringsmålene kan oppnås ved

utdanningsvirksomheten.

•

Søknad om registrering av utdanningsvirksomhet for utdanning innen den eller de spesialitetene som

virksomheten skal utdanne leger i. Tar utgangspunkt i utdanningsplan.

(29)

Kommunens ansvar tydeliggjøres (§5)

• Ansvar for å legge til rette for utdanning av spesialister i allmennmedisin. Blant annet bidra til:

– Gjennomføring av spesialistutdanning i åpen uselektert allmennpraksis og andre kommunale

stillinger der det ytes helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven.

– Helhetlige utdanningsløp på tvers av læringsarenaer, andre aktører og kommuner.

– Samarbeid med andre kommuner om samordnet og harmonisert utdanning.

13.11.2018

(30)

Forslag nye overgangsregler ASA

For leger som per 1. mars 2019 er under spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin gjelder følgende overgangsregler:

a) Legene har rett til å gjennomføre spesialistutdanningen og søker om spesialistgodkjenning etter ordningen de startet spesialistutdanningen i.

b) Dersom legen og virksomheten legen er tilknyttet blir enige om at legen skal gå over i ny ordning for spesialistutdanning, kan legen gjennomføre resten av

spesialistutdanningen og søke om spesialistgodkjenning etter denne forskriften.

Virksomheten må i så fall oppfylle kravene etter denne forskriften for den

gjenstående delen av spesialistutdanningen. Legen får i så fall rett til en vurdering av oppnådde læringsmål på bakgrunn av kompetanse oppnådd ved tjeneste og andre læringsaktiviteter som allerede er gjennomført etter påbegynt ordning for spesialistutdanning. Virksomheten skal sørge for at oppnådde læringsmål

vurderes og dokumenteres innen 1. mars 2022. For leger som da er i permisjon eller har annet fravær fra tjenesten, er fristen seks måneder etter at legen er tilbake i tjenesten.

c) Når leger gjennomfører resten av spesialistutdanningen etter denne

forskriften, skal praktisk tjeneste gjennomført under spesialisering før 1. mars 2019 telle med i beregningen av samlet utdanningstid etter § 31

(31)

(32)

Veiledning  supervisjon

(33)

Veiledning

Mange ulike definisjoner. Helsedirektoratet legger følgende til grunn når det gjelder veiledning:

• Planlagte, regelmessige og målrettede samtaler mellom LIS og veileder, hvor kandidatens læringsprosess drøftes med formål å sikre gode læringsvilkår og progresjon i utdanningen.

• Gjennom å utfordre og støtte kan veileder bidra til

kvalifisert refleksjon som øker målforståelse, selvinnsikt og faglig forståelse

• Samtalene skjer ikke i konkrete arbeidssituasjoner, men skjermet fra andre arbeidsoppgaver.

13.11.2018 33

(34)

Supervisjon

• Supervisjon: fortløpende tilbakemeldinger og råd mindre erfarne leger får fra mer erfarne kollegaer

– foregår i det kliniske arbeidet

– yrkesutøvelsen er overordnet læringen

– som regel uregelmessig, tilfeldig og ikke-planlagt.

• Strukturert supervisjon: Ved strukturert supervisjon menes supervisjon der man ikke bare observerer og gir feedback i en praktisk situasjon «bed-side», men også gir rom for refleksjon over handlingen og de valg man

gjorde, i etterkant av handlingen.

(35)

Arbeidsgruppens anbefaling

I tillegg til minst 6 individuelle veiledningssamtaler i løpet av tjenesten i kommunen bør det gjennomføres 3 møter som følger:

• Oppstartsamtale

– Ramme- og forventningsavklaring senest 3 uker etter oppstart som LIS 1

• Midtveissamtale

– Summativ midtveisvurdering på bakgrunn av innsamlet dokumentasjon (Dossier, supervisors tilbakemeldinger, veileders vurdering, etc.)

• Sluttsamtale

– Avsluttende summativ vurdering på bakgrunn av innsamlet dokumentasjon (Dossier, supervisors tilbakemeldinger,

veileders vurdering, etc.)

(36)

Veiledning

•

I kommunehelsetjenesten bør det gjennomføres hyppigere veiledning med henblikk på å kunne vurdere måloppnåelse

•

Veiledning dokumenteres i Dossier, supervisjon skal ikke dokumenteres

•

Både veileder og LIS1 kan skrive referat

(37)

Oppnåelse og godkjenning av læringsmål

• LIS1 skal selv ta initiativ til å få en vurdering av oppnådde læringsmål av veileder og supervisør(er)

• Vurderingen fra veileder kan både gjøres uten forutgående diskusjon med LIS1, men bør som

hovedregel skje etter at måloppnåelse har vært diskutert

• Etter vurdering fra veileder og evt. supervisør ber LIS1 om godkjenning fra leder

• Leder godkjenner læringsmål(ene)

13.11.2018

(38)

Veileder i vurdering på høring til 25. oktober:

https://helsedirektoratet.no/horinger/veileder-i-vurdering-av- kompetanse-hos-leger-i-spesialisering

(39)

- Kliniske læringsmål og felles kompetansemål

Læringsmål og læringsaktiviteter

13.11.2018 39

(40)

Læringsmål

•

I spesialistforskriftens §2 defineres læringsmål som

"hva en legespesialist skal forstå, kunne eller være i stand til å utføre."

•

Dette betyr at læringsmålene skal definere hva du

kan, ikke hva du har gjort eller hvor du har vært.

(41)

Læringsforløpet

Læringsmål Lærings-

aktiviteter Vurdering Godkjenning 13.11.2018

(42)

Læringsmål og læringsaktiviteter

LM1

LM3 LM2

13.11.2018

Simulering

Kurs

Veiledning

Klinisk praksis E-læring

Supervisjon

(43)

Læringsmål del 1 i kommunehelsetjenesten

Kliniske læringsmål og felles kompetansemål i del I (spesialistforskriftens vedlegg II):

•

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12- 08-1482/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9

Mer informasjon og utdypende dokumenter:

•

https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning- og-godkjenning/spesialistutdanning-og-

spesialistgodkjenning/lege/spesialistutdanning-for-

leger#læringsmål-i-ny-spesialistutdanning

(44)

Informasjon til kommuner og fylkesmenn

• https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og- godkjenning/spesialistutdanning-og-

spesialistgodkjenning/lege/ny-

spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger-informasjon- til-fylkesmenn-og-kommuner

(45)

Arbeidsark med læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter som skal

godkjennes i kommunen

Alle kliniske læringsmål for LIS 1

Felles kompetansemål (FKM) for hele spesialistløpet

(46)

Kliniske læringsmål del 1

• I alt 54 kliniske læringsmål i sykehus (+ 22 FKM)

• I alt 46 kliniske læringsmål (LM)i kommunehelsetjenesten (+26 FKM)

• 30 av LM knyttet opp mot åpen uselektert allmennpraksis

• 8 av LM knyttet opp mot legevakt

• 3 av LM knyttet opp mot helsestasjon

• 5 av LM knyttet opp mot sykehjem

• 1 LM knyttet opp mot samfunnsmedisin

(47)

Den kliniske beslutningsprosessen

• Kunne foreta anamneseopptak og klinisk undersøkelse.

• Kunne ordinere relevante supplerende undersøkelser.

• Kunne vurdere tentative diagnoser på bakgrunn av anamnese, objektiv undersøkelse og eventuelle supplerende undersøkelser.

• Kunne vurdere aktuelle behandlingsalternativer og starte primær behandling.

• Kunne gi en klar og adekvat fremstilling av dette til journal.

• Kunne overvåke og evaluere effekten av behandlingen.

(48)

Eksempler på anbefalte læringsaktiviteter del 1 i sykehus

• Introduksjonskurs.

• Klinisk praksis under supervisjon.

• Veiledning/gruppeveiledning.

• Internundervisning.

• E-læring.

• Rapportskriving (egenevaluering).

• Kartlegge pasientforløp v. intervju og flytskjema.

• Kurs i pedagogikk og kommunikasjon.

13.11.2018

(49)

Eksempler på anbefalte læringsaktiviteter del 1 i kommunen

• Individuell veiledning

• Introduksjonskurs i kommunen

• Opplæringsvakt på legevakt

• Kurs i akuttmedisin

• Kurs i offentlig helsearbeid

• Gjennomføring av tverrfaglig medikamentgjennomgang

• Deltagelse i ansvarsgruppe/tverrfaglige møter

(50)

Læringsmål med anbefalte læringsaktiviteter, vurderingsformer og læringsarenaer

(51)

Felles kompetansemål i kommunene

• I alt 26 læringsmål i kommunen

• De fleste av læringsaktivitetene ivaretas helt eller delvis gjennom Fylkesmannens opplæring og gruppeveiledning.

• 7 av læringsmålene omhandler opplæring innen samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsområder og er foreslått lagt til

introduksjonskurs/introduksjonsdag i kommunen.

(52)

Felles kompetansemål i kommunene

• Mange av læringsmålene er påstartet i sykehus

• Opplæring gjennom kurs, gruppeveiledning osv.

• Påbygning/videreutdanning i løpet av kommunehelsetjenesten

• Endelig vurdering i kommunehelsetjenesten

(53)

Eksempel – læringsmål i etikk

• LM-01: Kjenne til sentrale normer og verdier som styrer medisinsk og helsefaglig virksomhet og ha kunnskap om teorier og metoder i medisinsk etikk

• Introduksjonsdager på sykehus

• LM-02: Kunne identifisere, analysere og håndtere noen etiske utfordringer i egen klinisk praksis under veiledning

• (Gruppe)veiledning i sykehus

• (Gruppe)veiledning i kommune

• Foreløpig vurdering i sykehus, endelig vurdering og godkjenning i kommunehelsetjenesten

(54)

Fordeling av læringsmål mellom sykehus og kommune

• For de kliniske læringsmål er det en tydelig

kategorisering av hvilke læringsmål som tilhører spesialisthelsetjenesten og hvilke som tilhører kommunehelsetjenesten.

• For de felles kompetansemålene er dette ikke like tydelig definert, men Helsedirektoratet har foreslått en fordeling av læringsmål mellom sykehus og kommune. Dette er

publisert på Helsedirektoratets hjemmeside.

• Noen fylkesmenn har påtatt seg en koordinerende rolle mellom helseforetak og kommuner.

(55)

Oppnåelse og godkjenning av læringsmål - ansvarsfordeling

13.11.2018

Tema for presentasjonen 55

(56)

Kommunens ansvar og oppgaver

Spesialistforskriften § 15.

For en lege som gjennomfører praktisk tjeneste i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en del av utdanningens første del, skal kommunen

a) legge til rette for læringsaktiviteter slik at legen kan oppnå læringsmålene knyttet til denne delen av utdanningen

b) sørge for at legen får nødvendig veiledning og supervisjon c) sørge for at det oppnevnes en individuell veileder for den enkelte lege

d) sørge for at den enkelte lege får løpende vurdering av om læringsmålene er oppnådd

e) sørge for at oppnådde læringsmål dokumenteres

f) utstede bekreftelse på gjennomført praktisk tjeneste.

(57)

Veileders ansvar

• Veileder skal gi nødvendig veiledning – Refleksjon over egen praksis

• Veileder skal følge med på at LIS1 har tilstrekkelig progresjon i utdanningen.

• Veileder skal foreta en løpende vurdering av legens kompetanse.

• Veileder kommenterer og dokumenterer oppnådde læringsmål.

• Veileder vil i mange tilfeller også være supervisør/supervisor.

• Både veiledning og supervisjon har som felles mål å støtte opp under spesialistkandidatens læring.

(58)

LIS1 sitt ansvar

• LIS1 har ansvar for egen læring, blant annet ved å følge opp den individuelle utdanningsplanen og delta i

læringsaktiviteter (§6).

• Legen skal utføre arbeidsoppgavene som hører til stillingen og vil være underlagt arbeidsgiverens instruksjonsmyndighet.

• LIS1 har ansvar for å be om vurdering av oppnådde

læringsmål, be om bekreftelse på gjennomført tjeneste og ta ut bekreftelse på oppnådde læringsmål fra

portalen.

(59)

Fylkesmannens rolle og ansvar

• Læringsaktiviteter:

– Kurs i offentlig helsearbeid.

– Kurs i akuttmedisin.

– Gruppeveiledning.

– Opplæring av veiledere for LIS1.

• Opprette, godkjenne og kvalitetssikre stillinger for del 1 (Spesialistforskriften §9).

(60)

Roller og ansvar - Fylkesmannen

• Det er utarbeidet maler for Fylkesmannens aktiviteter med fordeling av læringsmål.

• Det legges vekt på kontakt mellom gruppeveileder og veileder i oppfølging av LIS.

• Fylkesmannen har i noen fylker påtatt seg rollen som koordinator mellom sykehus og kommune.

(61)

Læringsmål – kliniske læringsmål og FKM

13.11.2018

Tema for presentasjonen 61

(62)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-12- 08-1482/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9

(63)

(64)

(65)

(66)

(67)

Felles kompetansemål (FKM)

•

Felles kompetansemål definerer kompetanser som er nødvendige for å fungere optimalt i legerollen som behandler og medspiller i fellesskapet

•

Opplæring og vurdering skal skje gjennom hele spesialistløpet og begynner i del 1

•

Felles kompetansemål i del 2/del 3 bygger i de fleste

tilfelle videre på læringsmålene i del 1.

(68)

Felles kompetansemoduler

Pasient- behandling Rammer og

etikk

Pedagogikk og kommunikasjon Kunnskap og

forbedring

Etikk Systemforståelse

Lover

Kommunikasjon

Pasient– og pårørende opplæring Pasient- og brukermedvirkning Forskningsforståelse

Kunnskapshåndtering

Kvalitet og pasientsikkerhet

Pedagogikk Organisasjonsutvikling

Ledelse Systemforståelse

(69)

Felles kompetansemål i kommunene

•

I alt 26 læringsmål

•

De fleste av læringsmålene ivaretas helt eller delvis gjennom Fylkesmannens opplæring og

gruppeveiledning.

•

7 av læringsmålene omhandler opplæring innen samfunnsmedisin og andre allmennmedisinske arbeidsområder og er foreslått lagt til

introduksjonskurs/introduksjonsdag i kommunen.

(70)

Læringsmål introduksjonskurs/dag

Systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse

Introduksjonskurs i kommunen

• LM-63 Kjenne til hvordan kommunens samfunnsmedisinske arbeid organiseres og utføres.

• LM-64 Kjenne til legevakttjenestens lokale organisering, funksjoner og rutiner i akuttmedisinske situasjoner.

• LM-65 Ha kunnskap om at prevalens av sykdom er annerledes i

kommunehelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten, og kunne erkjenne at dette er viktig med tanke på utredning og behandling i en åpen og uselektert pasientpopulasjon

• LM-66 Kjenne til lokal organisering av svangerskapsomsorg og nasjonalt program for svangerskapsomsorg.

• LM-67 Kjenne til helsestasjonens og skolehelsetjenestens oppgaver og organisering.

• LM-68 Ha kunnskap om lokal organisering av forebyggende helsearbeid blant barn og unge, vaksinasjonsprogram og helseundersøkelser for barn.

• LM-69 Kjenne til sykehjemmets plass i utredning, behandling og rehabilitering av aktuelle pasientgrupper, og kjenne sykehjemslegenes rolle i ledelse, fagutvikling og medisinsk behandling.

13.11.2018

(71)

Elektronisk dokumentasjon

•

I helseforetakene benyttes det elektroniske systemet Dossier til vurdering og godkjenning av læringsmål, registrering av veiledning mm.

•

Det er laget en løsning for kommunehelsetjenesten, der LIS1 gir leder, veileder og supervisør tilgang til det elektroniske systemet.

•

Det jobbes videre med å få til en løsning for del 3 i

allmennmedisin

(72)

(73)

(74)

(75)

(76)

(77)

(78)

(79)

13.11.2018

(80)

Skjermbilde for veileder, læringsmål 02 FKM

Helsedirektoratet 80

(81)

Digital løsning

(kompetanseportal) for del 1 i kommunen

RHF har utviklet

en kompetanseportal for registrering av oppnådde læringsmål og -aktiviteter i HF.

Har vært i bruk siden 1.sept 2017.

Fra 1. september 2018 er en tilsvarende løsning tilgjengelig for registrering av oppnådde læringsmål og -aktiviteter i kommunene.

www.helsedirektoratet.no Digital løsning

Mange brukermanualer tilgjengelig

(82)

Elektronisk verktøy for dokumentasjon

• LIS1:

– Dokumentere egen spesialistutdanning

– Ha oversikt over læringsmål og læringsaktiviteter – Opprette bruker i kompetanseportalen med HelseID – Inviterer leder, veileder og supervisør inn i verktøyet – Markere læringsaktiviteter som fullført

– Be leder om godkjenning av læringsmål

– Forberedelse og dokumentasjon av veiledningssamtaler

• Leder

– Opprette bruker med HelseID etter å ha fått invitasjon fra LIS

– Godkjenne læringsmål. Oppgaven kan delegeres men leder er ansvarlig – Følge med på progresjon via rapporter / dashboard

• Veileder

– Opprette bruker med HelseID etter å ha fått invitasjon fra LIS – Forberedelse veiledningssamtaler

– Referat fra veiledningssamtaler – Se og kommentere læringsmål

• Supervisør

– Opprette bruker med HelseID etter å ha fått invitasjon fra LIS – Signere på fullført supervisjon

(83)

(84)

Hvem ser hva?

LIS

Ser alt i egen profil

Leder

Ser alt for egne LIS

( minus innhold i veiledningssamtaler)

Veileder

CV, læringsmål /aktiviteter og veiledningssamtaler

(egne LIS)

Supervisør

Vurdere og signere relevante læringsaktiviteter

IKT-verktøy

(85)

Brev til kommunen:

https://helsedirektoratet.

no/Documents/Godkjenn ing%20og%20autorisasjo n/Spesialistutdanning/Inf ormasjonsskriv%20til%20 kommunene%20vedr%20 ansvar%20og%20oppgave r%20i%20ny%20spesialist utdanning%20for%20lege r_040618.pdf

Brukermanual LIS

https://helsedirektoratet.no/Documents/Go dkjenning%20og%20autorisasjon/Spesialistu tdanning/Overgang%20fra%20HF%20til%20k ommunehelsetjenesten%20LIS1/LIS%20i%20 kommune_%20Brukermanual%20LIS.pdf

Brukermanual veileder

https://helsedirektoratet.no/Documents/Go dkjenning%20og%20autorisasjon/Spesialistu tdanning/Overgang%20fra%20HF%20til%20k ommunehelsetjenesten%20LIS1/LIS%20i%20 kommune_%20Brukermanual%20Veileder.pd f

(86)

•

https://app.liskommune.no/profile/app/#/login

(87)

Support: Https://www.liskommune.no/

(88)

Mer informasjon

•

Helsedirektoratet:

https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-

godkjenning/spesialistgodkjenning/lege/spesialistutdanning-for- leger

•

RHF-prosjektets blogg:

http://lis-utdanning.info/

Fra november:

https://spesialisthelsetjenesten.no/lis

Spørsmål: [email protected]

(89)