• No results found

De yngste barna i barnehagen 2BFDYBC-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "De yngste barna i barnehagen 2BFDYBC-1"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

De yngste barna i barnehagen 2BFDYBC-1

Pensum for studieåret

Obligatorisk litteratur

Abrahamsen, G. (2013). En god start i barnehagen –toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk:

(2. utg., s. 69-84 Oslo: Cappelen Damm Fenomenologiske og estetiske tilnærminger ).

Akademisk. (15 s.)

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. (Del.

4, 60 s.)

*Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom . Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, s. 27-48. 20 s.)

bildebøker

*Alvestad, T. (2015). Forhandling, relasjon og interaksjon i yngre barns vennskap. I M.

Øksnes & A. Greve (Red.), Vennskap (s. 82-99) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.) Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johanson, J.-E., Os, E., Pálmadóttir, H. Pramling

Samuelsson, I. & Winger, N. (2014). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 184  (5), 671–688.  https://doi.org/10.1080/03004430.2013.807607(17 s.)

*Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill: Potensialer for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen:

Fagbokforlaget. (23 s.)

Barrett, M. (2010). Musical narratives: A study of a young child’s identity work in and through music-making. Psychology of Music, 39(4), 1–21. 

  (20 s.) https://doi.org/10.1177/0305735610373054

*Belland, T. E. & Nese, L. (2014). Fra noen timer til mange dager: Foreldreaktiv

(2)

tilvenning. Barnehagefolk 31,  (2), 56-61. (6 s.)

Berg, A. & Bjørgen, K. (2018). Småbarns språklæring i utelek. I S. Kibsgaard (Red.), Veier (s. 63-75).  Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

til språk: I barnehagen 

Blixrud, T. H. (2011). Iscenesatt samspill –teater for og med de minste barna. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

25-39) Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

*Brandtzæg, K. M. (2010). Fatimas fang. Barnehagefolk 2(27), s. 28-29. (2 s.)

Broström, S. (2016). Aktionslæring og aktionsforskning i vuggestue og dagpleje. I S.

Broström, A. S. Jensen, O. H. Hansen & L. Svindth (Red.), Barnet i centrum: Pædagogik og  (s. 31-48). København: Akademisk forlag. (17 s.)

relationer i vuggestue og dagpleje

Bruce, B. M. (2013). Smått er godt! I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), (2. utg., s. 158-177).

Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.)

Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små børn. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics 1,  , 1-11. Hentet fra  

  (10 s.) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.3402/blft.v1i0.5627?needAccess=true

Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 1 og 2, s. 13-95, 82 s)

Drugli, M. B. & Undheim, A. (2012). Partnership between parents and caregivers of young children in full-time daycare. Child Care in Practice 18,  (1), 51-65. 

 (14 s.) https://doi.org/10.1080/13575279.2011.621887

*Eide, B. J., Winger, N., Wolf, K. D. & Fehn-Dahle, H. (2017).  “Ei linerle vet hun er ei

linerle”: En kvalitativ studie av små barns “well-being” i barnehage. Barn 35,  (1), 23-40. (17 s.)

*Engsæter, M. (2015). Rom for små barn. I A. Greve, L. Pedersen & H. G. Sviggum (Red.),   (s. 57-75). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Faglighet i barnehagen

Fodstad, C. D. (2018). Tre litterære sjangre: Hvordan styrker poetiske tekster, eventyr og bildebøker barns språk? I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s. 90-102).

 Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Fredly, H. (2011). Hvordan oppleves Møterommet for de yngste publikummerne? I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste

(s. 43-61) Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

barna

(3)

*Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen: Barns erfaringer som grunnlag for all læring . Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 3, s. 62-101. 39 s.).

Gjems, L. (2008). Voksnes samtalestøtte i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift 92,  (5), 364–375. (11 s.) (Tilgjengelig elektronisk via  Idunn)

Giæver, K. (2014). Inkluderende sprakfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

(Kap. 1, 2 og 3, 69 s.)

Gopnik, A. (2016, 12. august). In defence of play. The Atlantic. Hentet fra

 https://www.theatlantic.com/education/archive/2016/08/in-defense-of-play/495545/

 (4 s., et utdrag fra boka The Gardener and the Carpenter)

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Nordisk   (2), 91-98. Hentet fra

barnehageforskning, 2

 (7 s.)  https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/348/341

Greve, A. (2013). Play for learning and learning for play: Children’s play in a toddler group. Nordisk barnehageforskning 6,  (27), 1-7. (7 s.)

*Gulbrandsen, L. (2016). Valget er barnehage. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen (s. 29-41). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.)

Hansen, O. H. (2016). Emotionel relatering og modtagelse. I S. Broström, A. S. Jensen, O.

H. Hansen, & L. Svindth (Red.), Barnet i centrum: Pædagogik og relationer i vuggestue og (s. 107-148). København: Akademisk forlag. (41 s.)

dagpleje 

Haugen, S. (2013). Barnehagen – arena for små barns mestring og glede over livet. I S.

Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og (2. utg., s. 49-68). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.) estetiske tilnærminger

Haugen, S., Løkken, G. & Röthe, M. (2013). Hvordan blir småbarnspedagogikken til? I S.

Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og (2. utg., s. 13-27). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.) estetiske tilnærminger

Hernes, L., Horn, G. & Reistad, H. (1993). Lek, dans, teater. Vollen: Tell forlag. (s. 151-158) (finnes elektronisk på  www.bokhylla.no ) (7 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn . Oslo: Cappelen akademisk. (182 sider).

under tre år

Hovde, S. (2018). Jakten på den musikalske bieffekten: Bedre språk. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s. 147-167).  Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.) Hovik, L. (2011a). Nærværets betydning i barneteater for de minste. I M.S Liset, A.

(4)

Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

89-117) Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Hovik, L. (2011b). Grenser og terskler i barneteater for de minste. Casstudie av en forestillingssituasjon i lys av Erika Fischer-Lichtes performative estetikk. I M.S Liset, A.

Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

119-141) Bergen: Fagbokforlaget. (22 s.)

Husby, O. (2018). Tidlig språklæring: Førstespråk og andrespråk. I S. Kibsgaard (Red.),  (s. 30-45).  Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)

Veier til språk: I barnehagen 

Johannesen, N. (2016). Barnehagen som utdanningsarena? I N. Sandvik (Red.),   (s. 132-148) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.)

Kibsgaard, S. (2018). Språktilegnelse og kjærlighet. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I (s. 19-29).  Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

barnehagen 

Kulset, N. (2018). Språk via sang. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s.

134-146).  Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Larsen, A. S. (2016). Å føre sine begynnelser til verden. I N. Sandvik (Red.), 

 (s. 112-130) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

Liset, M. L. (2011). Å være skuespiller i Møterommet. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s. 65-87) Bergen:

Fagbokforlaget. (22 s.)

Liset, M. S, Myrstad, A. & Sverdrup, T. (2011). Innledning: Møter i bevegelse. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

11-25) Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Løkken, G. (2013). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg, s. 31-45).

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.)

Løvgren, M. & Gulbrandsen, L. (2012). How early and how long? Tidsskrift for Nordisk    (7), 1-9.

barnehageforskning, 5

 (9 s.)  https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/318/332

Mjør, I. (2008). Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L. B. Bråthen & M. Kaasa (Red.), Les for meg, pliiis! Om barn, litteratur og språk (s. 46–51).  Hentet fra

 (6 s.)  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907215

(5)

*Myrstad, A & Sverdrup. T. (2018). Barn som vegfarere i et værlandskap. I A. Myrstad, T.

Sverdrup & M. B. Helgesen (Red.), Barn skaper sted: Sted skaper barn (s. 45-59). Bergen:

Fagbokforlaget. (14 s.)

*Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland. I E. S. Tønnessen (Red.), Jakten på (s. 230-252). Oslo:

fortellinger: Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier  Universitetsforlaget. (22 s.)

*Nikolajeva, M. (2013). «Did you feel as if you hated people?»: Emotional literacy through fiction. New Review of Children’s Literature and Librarianship, 19(2), 95-107. (13 s.)

Nome, D. Ø. (2017). De yngste barna og tingene deres: En ANT-analyse av lek i småbarnsavdelinger. Nordisk Barnehageforskning 14(6), 1-17. Hentet fra  

(17 s.) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1800

Nyhus, M. R. (2013). Ventebølger: Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i . Bergen: Fagbokforlaget. (152 s.)

barnehagen

Nyhus, M. R. (2016). Læring sett som flyt mellom menneskelige og alle andre former for materialiteter – bak antroprosentriske forståelser av læring. I N. Sandvik (Red.), 

 (s. 90-111) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

Olaussen, I. (2018). Lekne fortellinger: Fortelleruttrykk av de yngste i barnehagen sett i et multimodalt perspektiv. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s. 117-133).

 Oslo: Universitetsforlaget. (17 s.)

*Os, E. & Bjørnestad, E. (2016). Undersøkelse av støtte til samspill mellom små barn: Et kritisk blikk på ITERS-R-skalaen. I T. Gulpniar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra

 (s. 69-95). Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.) barnehagen

Pape, N.N. & Pape, S. (2011). Improviserende veiledning. I M.S Liset, A. Myrstad & T.

Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s. 161-174) Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.)

Pettersvold, M. (2018). Lesing i barnehagen: Et bidrag til danning og demokrati. I T.

Solstad, T. T. Jansen & A. M. Øines (Red.), Lesepraksiser i barnehagen: Inn i litteraturen på (s. 111-130)  Bergen: Fagbokforlaget. (20 s.)

mange måter  .

Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter: Toner og tempo i barnehagen. Nordic ,  , 102–115. Hentet fra

Studies in Education 30

 (13 s.)  http://uit.no/Content/355205/nse-2010-2-3-Rossholt.pdf

Röthle, M. (2013). Møtet med de lekne barna. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle

(6)

(Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg, 121-141).

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s)

*Sandvik, N. (1984). «Smått er godt»: Noen tanker om de aller minste barna i barnehagen. Barnehagefolk, 2(1), 23-31. (9 s.)

Sandvik, N. (2016a). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner i et

sammenvevd og uoversiktlig psykologisk, pedagogisk, politisk og økonomisk felt. I N.

Sandvik (Red.), Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi  (9-31) Bergen: Fagbokforlaget. (20 s)

Sandvik, N. (2016b). Hva handler dette om? Samtale om substans. I N. Sandvik (Red.),  (33-63) Bergen:

Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi  Fagbokforlaget. (30 s.)

Sandvik, N. (2016c). Bortenfor skillet mellom lek og læring: tilblivelsesøyeblikk, preferanser og fascinasjoner. I N. Sandvik (Red.), Småbarnspedagogikkens komplekse

(150-175) Bergen: Fagbokforlaget. (25 s) komposisjoner: Læring møter filosofi 

*Schei, T. B. (2012). Identitering: Et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om

danningsprosesser. I E. E. Ødegaard (Red.), Barnehagen som danningsarena (s. 71-91).

Bergen: Fagbokforlaget. (20 s)

*Schei, T. B. & Duus, A. L. (2016). Modig som Mitwa: Kunstnerisk utfoldelse med . Bergen: Fagbokforlaget. (s. 65-82. 17 s.)

barnehagebarn

*Solstad, T. (2008). Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo:

Universitetsforlaget. (s. 102-108. 6 s.)

Solstad, T., Jansen, T. T. & Øines, A. M. (2008). Lesepraksiser i barnehagen: Inn i Bergen: Fagbokforlaget. (s. 31-41. 11 s.)

litteraturen på mange måter. 

Sommer, D. (2018). Utvikling: Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Oslo:

Universitetsforlaget. (111 s.)

Steinkjer, E. (2013). Små barn sanser med mer enn øynene. I S. Haugen, G. Løkken og M.

Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s.

217-237). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.)

*Strand, J. (2017). Pendlar i rörelse: Om förundran och förandring. I I. P. Samuelsson & A.

Jonsson (Red.), Förskolans yngsta barn: Perspektiv på omsorg, lärande och lek (s. 159-174).

Stockholm: Liber. (15 s.)

Sverdrup, T. & Myrstad A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske

(7)

arbeidet med de yngste barna. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i (s. 143-159) Bergen: Fagbokforlaget. (16 s) bevegelse: Å improvisere med de yngste barna 

*Sæther, M. (2014). Profesjonsmøter mellom kulturskolelæreren og barnehagelærere. I E.

Angelo & S. Kaksnes (Red.), Kunstner eller lærer? (s. 67-81). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (14 s.)

Søbstad, F. (2013). Småbarns humoropplevelse. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s.

178-195). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s.)

Ulla, B. (2016). (B)læring i ein intrikat mosaikk av disiplinering. I N. Sandvik (Red.),   (s. 62-89) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

*Vestad, I. L. (2015). Musik skapar ögonblick: Om musik och mening i ett barnkulturellt perspektiv. I Y. Hofvander-Trulsson & A. Houmann (Red.), Musik och lärande i barnets

 (s. 97-118). Lund: Studentlitteratur. (21 s.) värld

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger(2. utg., s. 49-68).

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s)  

Anbefalt litteratur

Selvvalgt pensum i musikk

I tillegg velger studenten tilsvarende ca. 200 sider pensum i samråd med faglærer.

Pensum kan være musikk-cd-er, hele eller deler av sangbøker, musikkopplegg for barn i aldersgruppen og så videre.

 

Anbefalt litteratur

Brendeland, T. A. (2012). Fortell med meg! Levende språkmiljø for de yngste. Oslo:

Pedagogisk forum.

DRAMA- Nordisk dramapedagogisk tidsskrift nr 1-2018. Tema: Improvisasjon.

(8)

https://www.idunn.no/drama/2018/01

Garmann, N. G. (2010, 21. mai). Fra babling til språk. Aftenposten. Hentet fra

 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Fra-babling-til-sprak-6267641.html Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I: Gjems, L. & Løkken, G. (Red.), Barns

 (s. 92- 118). (Oslo): Cappelen Damm Akademisk.

læring om språk og gjennom språk  

Wolden, G. (2014). Knekker koder i babyhjernen. Hentet fra

 http://forskning.no/medisin-hjernen-barn-og-ungdom/2015/01/knekker-koder-i-babyhjernen  

Barnehagefolk nr. 3 i 2012:

Berg, A. (2012). Med kroppen som utgangspunkt. Barnehagefolk, 28(3), s. 62-65. (3 s.) Berge, A. (2012). Tett på og lavt ned: Teateropplevelser for de aller minste. 

(3), 72-74 Barnehagefolk, 28

Bjørnestad, E. & Os, E. (2012). Til de minste barnas beste. Barnehagefolk, 28(3), s. 40-43.

(3 s.)

Engdahl, I. (2012). Ettåringenes opplevelser i barnehagen. Barnehagefolk, 28(3), 44-50. (6 s.)

Greve, A. (2012). Den sårbare leken. Barnehagefolk, 28(3), s. 34-37. (3 s.)

Hognestad, K., Moxnes, A., Frogh, C., Børe, M., Jørgensen, Å. & Kimerud, A. T. (2012).

Barnehagen som læringsarena – for ettåringen. Barnehagefolk, 28(3), 66-71. (6 s.)

Sandøy, M. H. & Olsen, V.E. (2012). Ett år og en av 50. Barnehagefolk, 28(3), s. 54-59. (5 s.)

Svenningsen, T. L. (2012). God morgen, Sirius! Barnehagefolk, 28(3), s. 30-33.

Trevarthen, C. (2012). Spedbarnet deler sin livsrytme med oss. Barnehagefolk, 28(3), 22-28. (6 s.)

Winje, A. K. (2012). Lydløse spor: Voksnes møte med ettåringenes kommunikasjon. 

(3), 51-53. (3 s.) Barnehagefolk, 28

 

Anbefalte forskningsoversikter

Aukrust, V. G. (2006). Tidlig språkstimulering og livslang læring: En kunnskapsoversikt.

(9)

Hentet fra

 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/rap/2005/0032/ddd/pdfv/267903-aukrust_sprakstimulering.pdf Bjørnestad, E. & Samuelsson, I. P. (Red.). (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn

 Hentet fra under tre år? En forskningsoversikt.

 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter20og20planer/forskning Dalli, C., White, E. J., Rockel, J., Duhn, I., (med Buchanan, E., Davidson, S., Ganly, S., Kus,

L., & Wang, B.) (2011). Quality early childhood education for under-two-year-olds: What  (New Zealand, should it look like? A literature review Report to the Ministry of Education.

Ministry of Education.) Hentet fra

 https://www.educationcounts.govt.nz/publications/ECE/Quality_ECE_for_under-two-year-olds/965_QualityECE_Web-22032011.pdf Sandvik, M., Garmann, N. G. & Tkachenko, E. (2014). Synteserapport om skandinavisk

 Hentet fra forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2014.

 https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/synteserapport-om-sprak-og-sprakmiljo.pdf

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

sier om at armer og bein også er en stor del av kommunikasjonen mener jeg også at Petra her trekker inn da hun snakker om hvordan barnet for eksempel peker for å oppnå det uttrykket

Skal vi kunne forstå de yngste barna er vi som voksne helt avhengige av å ta oss tid til å forstå hvert enkelt barn, som igjen avhenger av at vi kjenner barnet godt.. Dette

tilgjengelighet. På denne måten får barnet reparere forholdet sitt til den ansatte selv. Ved at den ansatte holdt seg i nærheten av A, ville han ikke føle seg forlatt og vite at

Temaet jeg har valgt å skrive om i denne bacheloroppgaven er tilknytning i oppstartsfasen. Gjennom praksis i mine tre studieår har jeg ofte overhørt fra de ansatte i barnehagene at

avdelingen slik som beskrevet i metodekapitlet. Her viste to av barna noe mindre interesse for aktiviteten, og de gikk derfor etter kort tid bort for å holde på med noe annet. En av

medvirkning er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på̊ alvor og har virkning i fellesskapet» (Bae, 2006, s. 8) Vi voksne må sørge for at barnet

Dette representerer en fokusvridning fra det Pink (2011) benevner som «embodied -» til «emplaced knowledge»; fra læring som erkjennelse gjennom individets kropp/sinn til læring som

For det andre viser studiene at gode relasjoner og et støttende samspill mellom lærer-elev, mellom lærer og klassen (gruppen av elever) og mellom elevene er svært viktig for