• No results found

De yngste barna i barnehagen 2BFDYBC-1

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "De yngste barna i barnehagen 2BFDYBC-1"

Copied!
9
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

De yngste barna i barnehagen 2BFDYBC-1

Pensum for studieåret

Obligatorisk litteratur

Abrahamsen, G. (2013). En god start i barnehagen –toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk:

(2. utg., s. 69-84 Oslo: Cappelen Damm Fenomenologiske og estetiske tilnærminger ).

Akademisk. (15 s.)

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. (Del.

4, 60 s.)

*Alfheim, I. & Fodstad, C. D. (2014). Skal vi leke en bok? Språktilegnelse gjennom . Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, s. 27-48. 20 s.)

bildebøker

*Alvestad, T. (2015). Forhandling, relasjon og interaksjon i yngre barns vennskap. I M.

Øksnes & A. Greve (Red.), Vennskap (s. 82-99) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.) Alvestad, T., Bergem, H., Eide, B., Johanson, J.-E., Os, E., Pálmadóttir, H. Pramling

Samuelsson, I. & Winger, N. (2014). Challenges and dilemmas expressed by teachers working in toddler groups in the Nordic countries. Early Child Development and Care, 184  (5), 671–688.  https://doi.org/10.1080/03004430.2013.807607(17 s.)

*Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill: Potensialer for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 33-56). Bergen:

Fagbokforlaget. (23 s.)

Barrett, M. (2010). Musical narratives: A study of a young child’s identity work in and through music-making. Psychology of Music, 39(4), 1–21. 

  (20 s.) https://doi.org/10.1177/0305735610373054

*Belland, T. E. & Nese, L. (2014). Fra noen timer til mange dager: Foreldreaktiv

(2)

tilvenning. Barnehagefolk 31,  (2), 56-61. (6 s.)

Berg, A. & Bjørgen, K. (2018). Småbarns språklæring i utelek. I S. Kibsgaard (Red.), Veier (s. 63-75).  Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

til språk: I barnehagen 

Blixrud, T. H. (2011). Iscenesatt samspill –teater for og med de minste barna. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

25-39) Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

*Brandtzæg, K. M. (2010). Fatimas fang. Barnehagefolk 2(27), s. 28-29. (2 s.)

Broström, S. (2016). Aktionslæring og aktionsforskning i vuggestue og dagpleje. I S.

Broström, A. S. Jensen, O. H. Hansen & L. Svindth (Red.), Barnet i centrum: Pædagogik og  (s. 31-48). København: Akademisk forlag. (17 s.)

relationer i vuggestue og dagpleje

Bruce, B. M. (2013). Smått er godt! I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), (2. utg., s. 158-177).

Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.)

Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløb og karakterer i nordiske billedbøger for små børn. Nordic Journal of ChildLit Aesthetics 1,  , 1-11. Hentet fra  

  (10 s.) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.3402/blft.v1i0.5627?needAccess=true

Drugli, M. B. (2017). Liten i barnehagen (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 1 og 2, s. 13-95, 82 s)

Drugli, M. B. & Undheim, A. (2012). Partnership between parents and caregivers of young children in full-time daycare. Child Care in Practice 18,  (1), 51-65. 

 (14 s.) https://doi.org/10.1080/13575279.2011.621887

*Eide, B. J., Winger, N., Wolf, K. D. & Fehn-Dahle, H. (2017).  “Ei linerle vet hun er ei

linerle”: En kvalitativ studie av små barns “well-being” i barnehage. Barn 35,  (1), 23-40. (17 s.)

*Engsæter, M. (2015). Rom for små barn. I A. Greve, L. Pedersen & H. G. Sviggum (Red.),   (s. 57-75). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.)

Faglighet i barnehagen

Fodstad, C. D. (2018). Tre litterære sjangre: Hvordan styrker poetiske tekster, eventyr og bildebøker barns språk? I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s. 90-102).

 Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Fredly, H. (2011). Hvordan oppleves Møterommet for de yngste publikummerne? I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste

(s. 43-61) Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

barna

(3)

*Fredriksen, B. C. (2013). Begripe med kroppen: Barns erfaringer som grunnlag for all læring . Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 3, s. 62-101. 39 s.).

Gjems, L. (2008). Voksnes samtalestøtte i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift 92,  (5), 364–375. (11 s.) (Tilgjengelig elektronisk via  Idunn)

Giæver, K. (2014). Inkluderende sprakfellesskap i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

(Kap. 1, 2 og 3, 69 s.)

Gopnik, A. (2016, 12. august). In defence of play. The Atlantic. Hentet fra

 https://www.theatlantic.com/education/archive/2016/08/in-defense-of-play/495545/

 (4 s., et utdrag fra boka The Gardener and the Carpenter)

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Nordisk   (2), 91-98. Hentet fra

barnehageforskning, 2

 (7 s.)  https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/348/341

Greve, A. (2013). Play for learning and learning for play: Children’s play in a toddler group. Nordisk barnehageforskning 6,  (27), 1-7. (7 s.)

*Gulbrandsen, L. (2016). Valget er barnehage. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen (s. 29-41). Bergen: Fagbokforlaget. (12 s.)

Hansen, O. H. (2016). Emotionel relatering og modtagelse. I S. Broström, A. S. Jensen, O.

H. Hansen, & L. Svindth (Red.), Barnet i centrum: Pædagogik og relationer i vuggestue og (s. 107-148). København: Akademisk forlag. (41 s.)

dagpleje 

Haugen, S. (2013). Barnehagen – arena for små barns mestring og glede over livet. I S.

Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og (2. utg., s. 49-68). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s.) estetiske tilnærminger

Haugen, S., Løkken, G. & Röthe, M. (2013). Hvordan blir småbarnspedagogikken til? I S.

Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og (2. utg., s. 13-27). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.) estetiske tilnærminger

Hernes, L., Horn, G. & Reistad, H. (1993). Lek, dans, teater. Vollen: Tell forlag. (s. 151-158) (finnes elektronisk på  www.bokhylla.no ) (7 s.)

Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn . Oslo: Cappelen akademisk. (182 sider).

under tre år

Hovde, S. (2018). Jakten på den musikalske bieffekten: Bedre språk. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s. 147-167).  Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.) Hovik, L. (2011a). Nærværets betydning i barneteater for de minste. I M.S Liset, A.

(4)

Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

89-117) Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Hovik, L. (2011b). Grenser og terskler i barneteater for de minste. Casstudie av en forestillingssituasjon i lys av Erika Fischer-Lichtes performative estetikk. I M.S Liset, A.

Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

119-141) Bergen: Fagbokforlaget. (22 s.)

Husby, O. (2018). Tidlig språklæring: Førstespråk og andrespråk. I S. Kibsgaard (Red.),  (s. 30-45).  Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)

Veier til språk: I barnehagen 

Johannesen, N. (2016). Barnehagen som utdanningsarena? I N. Sandvik (Red.),   (s. 132-148) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (16 s.)

Kibsgaard, S. (2018). Språktilegnelse og kjærlighet. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I (s. 19-29).  Oslo: Universitetsforlaget. (11 s.)

barnehagen 

Kulset, N. (2018). Språk via sang. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s.

134-146).  Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Larsen, A. S. (2016). Å føre sine begynnelser til verden. I N. Sandvik (Red.), 

 (s. 112-130) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (18 s.)

Liset, M. L. (2011). Å være skuespiller i Møterommet. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s. 65-87) Bergen:

Fagbokforlaget. (22 s.)

Liset, M. S, Myrstad, A. & Sverdrup, T. (2011). Innledning: Møter i bevegelse. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s.

11-25) Bergen: Fagbokforlaget. (14 s.)

Løkken, G. (2013). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg, s. 31-45).

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 s.)

Løvgren, M. & Gulbrandsen, L. (2012). How early and how long? Tidsskrift for Nordisk    (7), 1-9.

barnehageforskning, 5

 (9 s.)  https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/318/332

Mjør, I. (2008). Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L. B. Bråthen & M. Kaasa (Red.), Les for meg, pliiis! Om barn, litteratur og språk (s. 46–51).  Hentet fra

 (6 s.)  http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907215

(5)

*Myrstad, A & Sverdrup. T. (2018). Barn som vegfarere i et værlandskap. I A. Myrstad, T.

Sverdrup & M. B. Helgesen (Red.), Barn skaper sted: Sted skaper barn (s. 45-59). Bergen:

Fagbokforlaget. (14 s.)

*Nagel, L. (2014). Med bukkene Bruse på Badeland. I E. S. Tønnessen (Red.), Jakten på (s. 230-252). Oslo:

fortellinger: Barne- og ungdomslitteratur på tvers av medier  Universitetsforlaget. (22 s.)

*Nikolajeva, M. (2013). «Did you feel as if you hated people?»: Emotional literacy through fiction. New Review of Children’s Literature and Librarianship, 19(2), 95-107. (13 s.)

Nome, D. Ø. (2017). De yngste barna og tingene deres: En ANT-analyse av lek i småbarnsavdelinger. Nordisk Barnehageforskning 14(6), 1-17. Hentet fra  

(17 s.) https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1800

Nyhus, M. R. (2013). Ventebølger: Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i . Bergen: Fagbokforlaget. (152 s.)

barnehagen

Nyhus, M. R. (2016). Læring sett som flyt mellom menneskelige og alle andre former for materialiteter – bak antroprosentriske forståelser av læring. I N. Sandvik (Red.), 

 (s. 90-111) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

Olaussen, I. (2018). Lekne fortellinger: Fortelleruttrykk av de yngste i barnehagen sett i et multimodalt perspektiv. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk: I barnehagen (s. 117-133).

 Oslo: Universitetsforlaget. (17 s.)

*Os, E. & Bjørnestad, E. (2016). Undersøkelse av støtte til samspill mellom små barn: Et kritisk blikk på ITERS-R-skalaen. I T. Gulpniar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra

 (s. 69-95). Bergen: Fagbokforlaget. (15 s.) barnehagen

Pape, N.N. & Pape, S. (2011). Improviserende veiledning. I M.S Liset, A. Myrstad & T.

Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (s. 161-174) Bergen: Fagbokforlaget. (13 s.)

Pettersvold, M. (2018). Lesing i barnehagen: Et bidrag til danning og demokrati. I T.

Solstad, T. T. Jansen & A. M. Øines (Red.), Lesepraksiser i barnehagen: Inn i litteraturen på (s. 111-130)  Bergen: Fagbokforlaget. (20 s.)

mange måter  .

Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter: Toner og tempo i barnehagen. Nordic ,  , 102–115. Hentet fra

Studies in Education 30

 (13 s.)  http://uit.no/Content/355205/nse-2010-2-3-Rossholt.pdf

Röthle, M. (2013). Møtet med de lekne barna. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle

(6)

(Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg, 121-141).

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s)

*Sandvik, N. (1984). «Smått er godt»: Noen tanker om de aller minste barna i barnehagen. Barnehagefolk, 2(1), 23-31. (9 s.)

Sandvik, N. (2016a). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner i et

sammenvevd og uoversiktlig psykologisk, pedagogisk, politisk og økonomisk felt. I N.

Sandvik (Red.), Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi  (9-31) Bergen: Fagbokforlaget. (20 s)

Sandvik, N. (2016b). Hva handler dette om? Samtale om substans. I N. Sandvik (Red.),  (33-63) Bergen:

Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi  Fagbokforlaget. (30 s.)

Sandvik, N. (2016c). Bortenfor skillet mellom lek og læring: tilblivelsesøyeblikk, preferanser og fascinasjoner. I N. Sandvik (Red.), Småbarnspedagogikkens komplekse

(150-175) Bergen: Fagbokforlaget. (25 s) komposisjoner: Læring møter filosofi 

*Schei, T. B. (2012). Identitering: Et forskningsteoretisk bidrag til kunnskap om

danningsprosesser. I E. E. Ødegaard (Red.), Barnehagen som danningsarena (s. 71-91).

Bergen: Fagbokforlaget. (20 s)

*Schei, T. B. & Duus, A. L. (2016). Modig som Mitwa: Kunstnerisk utfoldelse med . Bergen: Fagbokforlaget. (s. 65-82. 17 s.)

barnehagebarn

*Solstad, T. (2008). Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo:

Universitetsforlaget. (s. 102-108. 6 s.)

Solstad, T., Jansen, T. T. & Øines, A. M. (2008). Lesepraksiser i barnehagen: Inn i Bergen: Fagbokforlaget. (s. 31-41. 11 s.)

litteraturen på mange måter. 

Sommer, D. (2018). Utvikling: Fra utviklingspsykologi til utviklingsvitenskap. Oslo:

Universitetsforlaget. (111 s.)

Steinkjer, E. (2013). Små barn sanser med mer enn øynene. I S. Haugen, G. Løkken og M.

Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s.

217-237). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.)

*Strand, J. (2017). Pendlar i rörelse: Om förundran och förandring. I I. P. Samuelsson & A.

Jonsson (Red.), Förskolans yngsta barn: Perspektiv på omsorg, lärande och lek (s. 159-174).

Stockholm: Liber. (15 s.)

Sverdrup, T. & Myrstad A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske

(7)

arbeidet med de yngste barna. I M.S Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i (s. 143-159) Bergen: Fagbokforlaget. (16 s) bevegelse: Å improvisere med de yngste barna 

*Sæther, M. (2014). Profesjonsmøter mellom kulturskolelæreren og barnehagelærere. I E.

Angelo & S. Kaksnes (Red.), Kunstner eller lærer? (s. 67-81). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (14 s.)

Søbstad, F. (2013). Småbarns humoropplevelse. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s.

178-195). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (18 s.)

Ulla, B. (2016). (B)læring i ein intrikat mosaikk av disiplinering. I N. Sandvik (Red.),   (s. 62-89) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner: Læring møter filosofi Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

*Vestad, I. L. (2015). Musik skapar ögonblick: Om musik och mening i ett barnkulturellt perspektiv. I Y. Hofvander-Trulsson & A. Houmann (Red.), Musik och lärande i barnets

 (s. 97-118). Lund: Studentlitteratur. (21 s.) värld

Vist, T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden. I S. Haugen, G. Løkken og M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger(2. utg., s. 49-68).

Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (19 s)  

Anbefalt litteratur

Selvvalgt pensum i musikk

I tillegg velger studenten tilsvarende ca. 200 sider pensum i samråd med faglærer.

Pensum kan være musikk-cd-er, hele eller deler av sangbøker, musikkopplegg for barn i aldersgruppen og så videre.

 

Anbefalt litteratur

Brendeland, T. A. (2012). Fortell med meg! Levende språkmiljø for de yngste. Oslo:

Pedagogisk forum.

DRAMA- Nordisk dramapedagogisk tidsskrift nr 1-2018. Tema: Improvisasjon.

(8)

https://www.idunn.no/drama/2018/01

Garmann, N. G. (2010, 21. mai). Fra babling til språk. Aftenposten. Hentet fra

 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Fra-babling-til-sprak-6267641.html Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I: Gjems, L. & Løkken, G. (Red.), Barns

 (s. 92- 118). (Oslo): Cappelen Damm Akademisk.

læring om språk og gjennom språk  

Wolden, G. (2014). Knekker koder i babyhjernen. Hentet fra

 http://forskning.no/medisin-hjernen-barn-og-ungdom/2015/01/knekker-koder-i-babyhjernen  

Barnehagefolk nr. 3 i 2012:

Berg, A. (2012). Med kroppen som utgangspunkt. Barnehagefolk, 28(3), s. 62-65. (3 s.) Berge, A. (2012). Tett på og lavt ned: Teateropplevelser for de aller minste. 

(3), 72-74 Barnehagefolk, 28

Bjørnestad, E. & Os, E. (2012). Til de minste barnas beste. Barnehagefolk, 28(3), s. 40-43.

(3 s.)

Engdahl, I. (2012). Ettåringenes opplevelser i barnehagen. Barnehagefolk, 28(3), 44-50. (6 s.)

Greve, A. (2012). Den sårbare leken. Barnehagefolk, 28(3), s. 34-37. (3 s.)

Hognestad, K., Moxnes, A., Frogh, C., Børe, M., Jørgensen, Å. & Kimerud, A. T. (2012).

Barnehagen som læringsarena – for ettåringen. Barnehagefolk, 28(3), 66-71. (6 s.)

Sandøy, M. H. & Olsen, V.E. (2012). Ett år og en av 50. Barnehagefolk, 28(3), s. 54-59. (5 s.)

Svenningsen, T. L. (2012). God morgen, Sirius! Barnehagefolk, 28(3), s. 30-33.

Trevarthen, C. (2012). Spedbarnet deler sin livsrytme med oss. Barnehagefolk, 28(3), 22-28. (6 s.)

Winje, A. K. (2012). Lydløse spor: Voksnes møte med ettåringenes kommunikasjon. 

(3), 51-53. (3 s.) Barnehagefolk, 28

 

Anbefalte forskningsoversikter

Aukrust, V. G. (2006). Tidlig språkstimulering og livslang læring: En kunnskapsoversikt.

(9)

Hentet fra

 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ufd/rap/2005/0032/ddd/pdfv/267903-aukrust_sprakstimulering.pdf Bjørnestad, E. & Samuelsson, I. P. (Red.). (2012). Hva betyr livet i barnehagen for barn

 Hentet fra under tre år? En forskningsoversikt.

 https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/vedlegg/barnehager/rapporter20og20planer/forskning Dalli, C., White, E. J., Rockel, J., Duhn, I., (med Buchanan, E., Davidson, S., Ganly, S., Kus,

L., & Wang, B.) (2011). Quality early childhood education for under-two-year-olds: What  (New Zealand, should it look like? A literature review Report to the Ministry of Education.

Ministry of Education.) Hentet fra

 https://www.educationcounts.govt.nz/publications/ECE/Quality_ECE_for_under-two-year-olds/965_QualityECE_Web-22032011.pdf Sandvik, M., Garmann, N. G. & Tkachenko, E. (2014). Synteserapport om skandinavisk

 Hentet fra forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen i tidsrommet 2006-2014.

 https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/synteserapport-om-sprak-og-sprakmiljo.pdf

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Cappelen Damm Akademisk. Lek, dans, teater. Vollen: Tell forlag. Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn. Oslo: Cappelen akademisk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 60

Formålet med oppgaven er dermed å få innsikt i hvordan en barnehage, i møte med de yngste flerspråklige barna, legger til rette for et inkluderende språkmiljø hvor alle har

Skal vi kunne forstå de yngste barna er vi som voksne helt avhengige av å ta oss tid til å forstå hvert enkelt barn, som igjen avhenger av at vi kjenner barnet godt.. Dette

For å kunne svare på min problemstilling, «På hvilken måte kan vennskap komme til utrykk blant de yngste barna ved bruk av musikk i barnehagen?», har jeg gjennomført noen

medvirkning er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på̊ alvor og har virkning i fellesskapet» (Bae, 2006, s. 8) Vi voksne må sørge for at barnet

Dette er temaer jeg har valgt meg ut på bakgrunn av problemstillingen min som undersøker hvordan barnehagelæreren kan legge til rette for å skape vennskapsrelasjoner blant de

For det andre viser studiene at gode relasjoner og et støttende samspill mellom lærer-elev, mellom lærer og klassen (gruppen av elever) og mellom elevene er svært viktig for

I denne studien har vi ikke undersøkt barnas læring, men vi har studert barnehagelærernes undervisningspraksis og sett på hvilke mål de har for at barna lærer seg noe om