Tegn og T"l~
IlHMllUlUlUUUlllllIllllllllllIlllllllUlllllllllllllllllllIll1111II1111111111111111111111111111111111111111111111111111I11111111111111111111111111111111111I1111111111111111"1111111111111111111111111111111111111111111111111111IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIllAIIIfU
o
B G .Li B .JJ'o
B ~o
R S K E Dø v
E 8 L.Li B D 8 .JJ'o
Il BU." DlIH11ll1lltUIIIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIUIUIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII1111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111111llIIlIIIIIIIIIIIIIUH1WI
11I11I11I1111I1I11l11l1I
Nr. 3-4 ' 1 949
1'1111111111111111111111
•
egn
Forbf. WILHELM SCHRØDER Ringstahekkveien, 69, Jar.
Nr. 3-4
FRA. FORBUNDET
og
Redaktør: FINN JOHANSEN Skippergt. 32 . ,Dramm~n
30. årgang 1949
Tegn og Tale
I STØPESKJEEN
Som døve mennesker i samfun- net har vi døve g'ang' på g'ang' fått erfare hvor lite kjennskap offent- ligheten 'har til oss og' våre livs- forhold. Når folk har så liten kjennskap til oss døve. betyr det samtidig', at de heller ikke kan forstå oss og våre vanskeligheter.
Vi døve er en del av folket, og' da er det meningsløst at vi skal være utenfor samfunnet, når det gjel- der samarbeid og kontakt med offentligheten.
På grunn av vår døvhet er det bestandig noen som taler for oss, slik at vi sjøl personlig aldri får trening eller får .erfaring' i for- handlinger 0.1. Slikt er ikke bra, fordi selv om vi er døv.e, så betyr det ikke at vi ikke får lov til å bruke vår forstand. Vår forstand sier i dag' at vi må gjøre noe for å komme i kontakt med offentlig- heten, slik at vi kan få oppnå en mer ret tJferdig forståelse for oss døve. Vår forstand sier
~gså
at vimå velge den fremgang'småte som Jigger mest praktisk for døve. Og' det er bladet vårt~Tegn og' Tale.
Det er altså klart at vi ikke ved
munnen, men ved trykte ord kan komme på talefot med våre lands- menn.
Da må bladet ut.vides med flere tusen nye abonnenter som på den måte kan sprede kjennskap til døve mennesker. I de siste måne- der var det oppstått en slik utvik- ling som viste at tiden var rette øyeblikk til å gjøre et kraft-tak for biadet, til beste for døve. På forbundstyremøtet 2. april i år ble det vedtatt nye retningslinjer for Teg'n og Tale. Styret besluttet at det må ansette flere funksjonærer for forbundet og bladet, fordi alt arbeid som bestandig ble utført i fritiden kunne ikke lenger strek- ke til for å løse de mange kre- vende oppgaver. Styret vedtok enstemmig å ansette en sekretær til korresponderende akkvisitør- arbeid, overta forbundets organi- sasjons-, opplysnings-, propagan- da- og forhandlingsarbeid, samt foreta reiser. En forretningsfører skulle også ansettes som den øko- nomiske leder og overta alt regn- skap i forbundet og bladet. samt søke kontakt ov.er alt som kan
gagne døve. Likeledes skulle en redaktør ansettes, som skulle overta alt redaksjonsarbeid, inter- vju, husagitasjon, fotografering m.m.
Dise tre stillinger er meget kre-
ven~e. for det betyr banebryten- de arbeid i nye spor. Disse stillin- gene er så viktige for døve, at jeg i still.e sinn hvisker «Herre Gud, det må gå, ~ svikt oss ikke. Det gjelder jo selve livet for døve».
Det skriftlige akkvisitørarbeid er noe nytt, så vi vet lite om utfal- let. Men hvis det ikke går må vi ordne det med en reisende akkvi- sitør. Det vil helst være bedre om annonsØrer vil støtte det skriftlige akkvisitørarbeid, da det.te betyr at alt forvaltes av døve alene.
Dette betyr også hjelp til selv- hjelp som er den nøyeste form a~
alle slags hjelp.
Så er det formålet med 10 tusen nye abonnenter som med andre ord betyr 10 tusen nye venner.
Med hensyn til våre trofaste ven- ner og' de som skal komme, skal bladets navn forandres til «Vi Døve og' Våre Venner» med Teg'n
:-lIntt. 28. 1~S
Jesus lever
Vi lever i vårens tid. Vi fryder oss over alt som s'pirer og vokser.
Men den som har levet noen år, vet at det ikke er mang'e måneder til Ihøsten og vinteren igjen kom- mer. Vi vet at. om noen måneder vil igjen alt dette vakre være dødt og borte. Og som det er ute i na- turen, slik er det også i menneske, livet. Menneskene vokser opp, de utfolder seg; men så en vakker dag kOI:\lmer sykdom, lidelse og død, og livet her på jord er slutt.
Døden står der som målet. for vårt liv på jord-en. Men vi mennesker er g'lade i livet. Vi vil gjerne leve, Derfor ser vi på døden som en fiende. Men det er en fiende som er så sterk at. det ikke nytter for oss å kjempe imot ham.
Her i verden ser vi hvorledes gode mennesker bruker alle sine krefter for å skape gode kår og forhold iblandt oss. Vi opplevde nylig en tid da tusener på tusener
.og Tale som små bokstaver. Det mennesket som vil gjøre døve godt hør gi 'hjelp til selvhjelp, og han er døves sanne venn. A
abonnere på bladet betyr å lette døves tunge arbeidsbyrde.
Forbundsformann Wilhelm Schrøder.
ofret sitt li v for alt det VI syries er godt og verdifullt på jorden.
Men millioners offer. lidelse og død har ikke fått utryddet all ond- skapen på jord. Vi ser den om- kring oss og'så i dag. Vi merker den inne i oss selv.
Hva skal vi da gjøre med alt dette? Ja. vi kan prØve å lukke vare øyne så vi ikke ser alt det onde i verden. Vi kan prøve å g-lemme at døden en gang kommer.
Men det er vanskelig å få til. For vi
rna
av og til merke ondskapens krefter i oss selv. og vi vil med tiden også få merke dødens kref- ter i oss selv. Men selv om vi kan glemme alt det onde i verden, selv om vi for en tid kan glemme lidelse og' død, så bedrar vi oss 'selv. dersom vi tror at det ikke er der. Vi kan nok prøve å glemme alt dette onde, men det er der like godt for det.Påskens evangelium er heller ikke noe g'ledens bud til aBe dem som g'år rundt og narrer seg selv, alle som ikke vil se virkelig'heten
l øynene.
Men har d~ merket noe til ond- skapen i verden, har du merket noe til dødens krefter i verden, og har du merket de samme kref- tene i ditt eget liv, da skal du lytte til budskapet om Kristi o,pp- standeise. At Jesus er oppstanden,
det er det samme som: Han er mer sterk enn alle de .som ville pde- legge ham, Han er mer sterk enn synden. enn døden, enn djevelen.
Han har seiret over alt ondt. -- Og han som har seiret over alt det onde, han er din venn og' frelser.
Han lever nå. Han kan hjelpe deg.
Han kan tilgi deg din synd. Han kan hjelpe deg' i kampen mot syn- den. Han kan g-i deg det evige liv.
Når du tar imot dette evangeli- et. da beh(ilVer du ikke lenger gå rundt og lukke øynene for alt det onde i verden. Du fristes ikke len- ger til il narre deg selv. Nei, du får mot til å ta opp kampen mot alt som vil ødeleg'ge livet. Du får mot iil å se ah det o'nde som det virkelig er. Men du hlir ikke len- . g'er redd. Du går frimodig og glad til kampen. For Jesus er oppstan- den. Han lever. Han følger deg.
Og han er så sterk og så god, at han alltid vet en måte å hjelpe deg' på.
Påsken viser oss syndens og ond- skapens makt. i verden. Men den viser oss og'så ham som er mer sterk en alt det onde. Den fortel- ler oss at, JesUs har seiret over det alt sammen. Derfor er påsken en gledens fest for alle som tar imot påskens g']ade budskap.La oss der- for i påskehelgen samle våre tan- ker om påskens evangelier, så vi alle kan få en gledige påske.
E. S.
Navneforand ri ng
Forbundet hadde på st,yr.emøtet 2. april vedtatt navneforandring på Teg'n og' Tale til «Vi Dy;ve og Våre Venner», med Tegn og Tale som små bokst.aver. - Revresen- tanter av døveforeninger skal ut- tale seg- om den. Hva sier døve le- sere til navneforandring?
l~""'~--- _
Ledige stillinger Kronprinsesse Martha, på Alm døveskole
* Høytidsdag ved besøket i Åsbygda i Nordelhov
igår.
~~***************************************
S e1< rf't.IPr.
En energisk mann eller kvinne får plass i forbundet. Vedkom- mende må være kvalifisert til stil- lingen, - overta hele akkvisitør- al beidet ved korrespondanse. over- ta forbundets organisasjons-, OPP- lysnings-. propaganda- og forhand.
lingsarbeid. Vedk. må være villig til å ta reiser og samle abon·
nenter.
Arslønn kr. 7000.-.
Søknad sendes til formannen innen 25. mai.
Forretningsføre~
En regnskapsdyktig kvinne el·
ler mann får plass i forbundet.
Vedkommende må være kvalifi- sert, edruelig og helt pålitelig.
Vedkommende skal overta hele den økonomiske ledelse, samt ut- føre all slags regnskap for forbun- det og bladet. Han eller hun må også søke forbindelser over alt hvor det er mulig å regne med støtte til døvesaken, samt skaffe abonnenter.
Arslønn kr. 7000.--.
Søknad sendes innen 2'5. mai.
UerlnktØI'.
En som har solid kjennskap til det redaksjonelle arbe.id får plass i forbundet til å redigere døves eget organ Tegn og Tale. Vedk.
må også påta seg husagitasjon, in- tervju, fotografering. redigere et stensilert blad når antallet. 5 tu- sen abon. blir nådd. Samle abon- nenter.
Arslønn kr. 7000.-.
Søknad sendes til formannen innen 2~5. mai.
Det Var en stor dag for Alm dø- veskole i Asbygda i Norderhov da kronprinsesse Martha, som er Ut- dannelsesfondets beskytter, kom på besøk. Været var det beste en kunne ønske seg, med blendende sol og blå himmel. Fra alle flagg- stenger i bygda vaiet flaggene i den lette brisen.
Foran innkjørselen til døvesko- len dannet barna fra Asbygda og Vang' folkeskoler espalier, sam- men med Alms egne elever, og alle med flagg'. Presis kl. 13 kom Kronprinsessen i bil. Hun smilte og vinket til barna for den vakre mottagelse hun fikk. Inne i sko- lens hall ble hun mottatt av Ut- dannelsesfondets styre og i bibli- oteket ble hun overrakt en vakker blomsterbukett av ,en av elevene, som høyt og tydelig sa: «Goddag, og velkommenhit».
Blant de innbudte var dom- prost Dietrichson fra Oslo, direk- tør Frølich og grosserer Astrup, som begge er med i styret for Hjelpestikkene, samt en rekke av bygdens egne folk.
Det ble servert smørbrød og ka- ker og ved bordet ønsket forman·
nen i Utdannelsesfondets styre, fru Inga Braae-Johannessen, Kron- prinsessen velkommen til skolen, og uttrykte sin glede over at hun haddp. erklært seg villig til å stå som beskytter for den gode sak.
Domprost Dietrichson lykkøn- sket fru Braae-Johannessen og
Anmel'knill(J fil de fOI'an nevnte stillitlyer:
Disse stillinger må godkjennes av landsmøtet 19'50, og av den grunn bør de som ansettes ordne med en permisjon fra sitt arbeid inntil da.
skolen med det glimrende resul- tat.
Fru Braae-Johannessen takket direktør Frølich for tiltaket med Hjelpestikkene, som hadde betydd så meget for det økonomiske grunnlaget for skolen.
Prost Oluf Jemsen, Norderhov, ønsket Kronprinsessen velkom- men til Ringerike, og i en glim~
rende tale ga han et historisk ut- syn over det vakre distriktet, som er så rikt på tradisjoner.
Skolebestyrer, fru Pundervold Bjørnsen, takket Kronprinsessen for at hun ville besøke skolen, og forsikret at det ville bli et minne for livet for alle som var til stede.
Ildsjelen i Utdannelsesfondets arbeid i mang'e år, fru Braae-J0- hannessen, ble hedret av skolebe- styrer A. Fjørtoft, og han over·
rakte et maleri av fruen, som skal henge på skolen som et vakkert mmne.
Direktør Frølich opplyste i sin tale at av alle fyrstikker som ble solgt i landet, var 48,9 prosent Hjelpestikker. Dette var et bevis for at det norske Ifolk ville være med å hjelpetil i en så stor og be- tydningsfull sak som denne.
Etter måltidet inspiserte Kron- prinsessen skolen og uttalte seg rosende om det resultat man had- de nådd. Til slutt tok hun farvel med styret og hver enkelt av elevene.
En døv jente
(gjerne uøvet) får plass på gård hos ungkar. Tiltredelse straks et- ter påske eller senere. Skriv i god tid til
Edv. Jacobsen jr., Seim pr. Bergen
FERIETUR HØSTEN MIN
En onsdag, det var den 15. sep- tember, reiste jeg- herfra til Stockholm. Neste dag steg jeg om- bord på båten «Nordstjernan».
Den la snart Sveriges vakre skjærgård bakom seg. På det nattlige Alands hav, gynget
«Nordstjernan». Jeg ble sjøsyk på denne turen til Abo. Tidlig fredags morgen gikk jeg opp på dekket for å beskue Finnlands kyst. Abo skjærgård påminner om vannet omkring Stockholm, men den er vidstraktere og her finnes tallrike åpne fjorder. All trafikk der er umulig for uten los. Så gled vi inn i Abo havn, da fikk jeg se min døve veninne vinke til meg.
Etter den sedvanlige pass og toll- granskningen kom jeg ut direkte i min kjære veninnes favn. Hun heter Kaarina Suntari som jeg var innbudt til. Hun var kommet fra Klikka, hvor hun har sitt hjem, til Abo for å delta i døvefesten som skulle være dagen etter. Vi var hos hennes veninne i 4 dager i Åbo, før vi reiste til Klikka som ligger nord for Abo, omkring 70 kilometer. Vi var rundt om og be- søkte mange døve. Vi var på mu- seum, og der beså vi oss omkring i 50 rum, og i et av dem hadde Erik XIV. sittet fanget. Det var dype merker i gulvet hvor han hadde sittet. Abo museum ligger ved munningen av elven Aura, og var før i tiden sentrum for de po- litiske hendelser i Finnland. Den blev bygd i året 1200 og den blev meget skadet under et flybom- bardement i begynnelsen av den- ne krig. Dagen derpå var vi på døveskolen, der traff vi bestyre- ren, han viste oss rundt i klasse- værelsene. Om kvelden var det fest for døve i gymnastikksalen.
180 døve deltok i festen. Døvepre-
TIL FINNLAND
1948
stene U. Paljakka og L. Panu fra Helsingfors. var også der. De had- de vært på døveprestmøte i Oslo, og var kommet til Abo dagen et- ter jeg var kommet. Det var noen finske døve som t.alte litt svensk, og dem forstod jeg.
Så var vi og beså domkirken.
Domkirken som er mer enn 700 år gammel, er Finnlands fornemste helligdom. Den ble bygd i året 1200, og her hviler mange svenske og finske stormenn. Kirkens fami- liegraver representerer en del av Finnlands og Sveriges samlede hi- storie. Abo er den finske kultu- rens vugge, og her har erkebi- skoppen sitt sete. - Det er pila- rer og veIv i domkirken. I Abo finnes to universiteter, et finsk og et svensk sproglig.
Så reiste vi til byen Tammer- fors. Der var vi i 2 dager. Tam- merfors ligger på begge sider om fossen med samme navn. Det er den som leverer den elektriske kraften med hvilken mange av byens fabrikker drives. Tammer- fors har l()0 fabrikker. Industri- anleggene og de vakre parkerne gir byen en skjønnhetsprakt. Det sies at Tammeriors er en av ver- dens vakreste fabrikksteder.
Så reiste vi til Kaarinås hjem- sted i Klikka hvor jeg var i 4 da- ger. En ettermiddag var vi på et høyt berg, to kilometer fra Kaari- nas hjem. Derfra så vi Klikka kir- ke, sjøer, elver og meget skog.
Finnland er Europas skogrikeste land. I Finnland kaller man sko- gen «det grønne gullet,» for den er landets viktigste eksportvare.
En annen dag besøkte vi en kjent døv kunstmaler og billed- hugger. Av ham fikk jeg et ut- hugget billed av den første døve- bestyrer i Finnland. Han het
Malm. Etterpå syklet vi til kirke- gården i Klikka. Der så jeg mange heltegraver. De tusen og atter tu- sen heltegraver på alle gravgår- der i Finnland vidner om frihe- tens pris.
Kaarina og jeg forstod hveran- dre. Hun kunne litt svensk, m~n
hennes søsken talte bare finsk.
En dag vasket jeg tøy og skulle henge det op-p på snoren. Jeg spur- te Kaarinas søster hvor snoren var. Jeg brukte tegn. Hun misfor- stod meg og kom med to kleshen- gere.
Så reiste Kaarina og jeg til Hel- singfors. Der besøkte vi hennes søster. Vi var rundt omkring i byen og beså oss. Jeg så Riksdags- huset som ligg'er på en høyde ved Mannerheimsveien, Helsingfors hovedgate er i dag Mannerheims- veien, op,pkalt etter marskalken av Finnland. Jeg beså museumet.
Helsingfors regner i dag over 300,000 innbyggere og er landets viktigste handels- og industriby.
Helsingfors er ny. Den ble grunn- lagt året 1550 og som hovedstad har den ingen historie. -- Og så var vi på stortorvet. Det er byens fornemste åpne plass. Det er et universitet, en stor kirke og en døvekirke der, også et universi- tetsbibliotek. Uni versi tetet. ble meget skadet ved bombardement i februar 1944. Jeg så idrettsplas- sen og det høie tårnet som vi var oppe i, Da var tiden inne til å reise. Jeg reiste alene fra Helsing- fors til Abo. Kaarina reiste hjem en annen vei. Jeg reiste gjennom det berømte Perkkolaområde, og .det var en beklemmende følelse som grep meg da det blev firet store jernplater foran vinduene mens vi kjørte gjennom dette av russerne lukkede land. Det var strengt forbudt å gå ut på plat- formen. Toget blev kjørt av rus- sere til man kom inn på finsk om- råde igjen. Da jeg kom til Abo igj.en, reiste jeg derfra med båt til Stockholm. Der var jeg i 12 ti-
Feriehjemmet SKOGHEIM
holdt generalforsamling den 13/11 1948 under ledelse av hyttesjefen Reidar Jensen.
Møtet ble hurtig og greit avik- let og der ble gjenvalg over hele linjen, så nær som kjøkkensjef Frk. Aslaug Hold, der ønsket å tre av. Som ny kjøkkensjef ble valgt Frk. Harriet Kristiansen. Styret fikk derved følgende sammensett- ning:
Hyttesjef: Reidar Jensen.
Kasserer: Sverre Johansen.
Ma terialforvalter: Nils Fryden- lund.
Kjøkkensjef: Harriet Kristian- sen.
Da man for kommende år har arbeidsoppgaver nokk, som først skal gjennomføres framkom der kun forslag til noen mindre for- andringer.
Regnskapet ble opplest av Kas- sereren og ble vedtatt etter noen mindre bemerkninger. Formuen utgjør fortiden ca. 35,000 kr.
Årets beretning var god og vi gj.engir her et utdrag av ferie- hjemmets beretning:
Feriehjemmet ble åpnet for medlemmene i slutten av apriL Det var da vedtatt på g.eneralfor- samlingen 1947 at det skulle gjen- nomgå en grundig oppussing på vårparten, og straks over påske var alle mann i full virksomhet.
Takket være utmerket frammøte og arbeid av medlemmene. var det hele ferdig på 3 uker.
Malerarbeidet ble utført under ledelse av Anton Hansen. Man be- gynte så med sprengning og støp-
mer før jeg reiste til Oslo med natthurtigtoget. Det var en ufor- glemmelig ferietur.
Synnøve Linnemann.
ning av vannbrønn, samt grøfting og nedleggelse av 70 meter vann- rør. Gunnar Jakobsen ledet sprengingsarbeidet. Dette arbeid var ferdig ved St. Hans tid og vi fikk den glede å se medlemmene slippe den slitsomme vannbæring denne sommer. Et viktig arbeid var hermed gjennomført.
Den 15. mai var medlemmene samlet til fest i peisestua hvor kjøkkensjefen hadde god mat å by på. Det var en hyggelig- fest med taler og høi stemning. Feriehjem~
met dekket halve festutgiftene som takk for godt utført arbeid med opppussingen.
Videre ble det holdt en St.
Hans fest på feriehjemmet midt- sommerkvelden med stor delta- gelse. Det var bål på plassen, dans og mye morro.
Søndag etter St. Hans ble ferie- hjemmet stillet til disposisjon for foreningens hørende Dameklubb som holdt en fest der. De fleste døve var også tilstede og hadde et hyggelig samvær med klubbens medlemmer. Der ble holdt en ut- lodning til inntekt for feriehjem- met, som innbrakte kr. 50.-.
Fra 1. juli var feriehjemmet åpent for sommergjester og har tross landsmøtet i Trondheim, hatt bra besøk. forholdene tatt i betraktning.
I ferietiden juli og august var det bestemt at arbeidet skulle hvile. men allerede første uke i aU- gust var gutta i full sving med arbeidet på å grave kjelder og legge ned rør. Dette var et veldig arbeid som krevet slit og tålmot, men til guttas ros skal sies at de holt ut. Det skal i samme forbin- delse gis honnør til kjøkkensjef Aslaug Holo der trofast møtte fram hver lørdag og laget mat til gutta, og det benyttes her anled- ningen til å si henne hjertlig takk!
Så snart arbeidet med gravin- gen var ferdig ble sement inn- kjøpt, dette var forbundet med
store vansker å skaffe, men det lykkes også å løse dette spørsmål på cn tiUredstillende måte. Arbei- det gikk godt og man var ferdig med det tyngste arbeid den 17.
oktober som ble siste arbeidsdag for i år. Det gjenstår nå en del lettere arbeid og når dette er fer- dig vil feriehjemmet få en fin matkjelder.
Den 24. oktober ble det ført for- handlinger med Grinni om kjøp av 800 kvm. tomt som støter opp til feriehjemmet. Man kom til enighet og feriehjemmet sikret seg her mot bebyggelse ovenfor gårdsplassen. Prisen var kroner 840.00.
Stort sett kan vi si at sesongen 1948, har vært en sesong med liv- lig arbeidsvirksomhet og at der har vært utført arbeid som det står respekt av!
Til slutt retter jeg en 1akk til medlemmene for den store inmats i sesongen som har gått.
Reidar Jensen, Hyttesjef.
INNBYDEL~E
Stavanger døves sjakklubb inn- byr herved alle døves sjak~lubber
tilsluttet Norske døves sj-kkfor- bund til norgesmesterskapet i sjakk for 1949 i Stavanger. Tiden 2.-5. juni.
Det konkurreres i 2 klasser A og B.
Hvis flere enn 4 deltagere an- melder seg, blir det oppsatt en dameklasse.
. Startkontingent kr. 15.- pr.
person i kL A, og kr. 10.- pr. per- son i klasse B og dameklasse.
Anmelding av deltakere må sendes sammen med startkontin- gent innen 10. mai d. å. til Sverre Eriksson, Nymannsgt. 60, Stavan- ger.
Stavanger Døves Sjakk-Klubb
vi
Sverre Eriksson.Lillefingeren og .hele hånden
eller tegnspråk i fortsettelsesskolen
E:t gammelt ord sier at når man gir en viss man lillefingeren, så tar han hele hånden. Jeg har inn- trykk av at på mange av skolens folk virker all tale om t.egn som en slik liten lillefinger som kan bli hele hånden. Slik må antagelig forslaget fra oss døveprester om undervisning i tegnspråk i forts3t- telsesskoien delvis ha virket på skolens folk. Men fra vår side var det på ingen måte slik ment. Vi har jo aU grunn til å se med stor respekt på det arbeide som skolen utfører. Men det vi ville, var at skolen skulle hjelpe til så ikke tegnspråket forfaller for meg·et.
Vær da ikke for snar å avvise den- ne bønn om hjelp som noe der er skolen uvedkommende.
Når nevnte forslag fra oss nor ske døveprester er tatt opp til dis- kusjon her i tidskriftet (1948 s. 63 ff.), vil jeg gjerne få komme med svar på denne artikkel av bestyrer Anderson. Herr Anderson uttryk- ker på mange vis fors~åelse for tegnspråket. Men det som særlig behandles er tegn i undervisnin- gen og tegn kontra munnavles- ning, ikke undervisning i tegn. Vi foreslår ikke tegn i undervisnin- gen, men undervisning i tegn.
Det kan jo være gTeit å avvise det hele som skolen uvedri-ommen- de. Men om vi har aldri så for- skjellige syn på tegnspråket og verdien av det, må vi allikevel nokså snart kunne komme til enig- 'het om at tegnspråket spiller en meget stor rolle i de fleste døves liv. Er vi enige om det, kan det ikke være likegyldig for dem som har fåtJt med de døves oppdrag'else å gjøre hvorledes tegnspråket ut- vikler seg. Ja, -det kan ikke en gang være likegyldig for op'plæ-
ringen l vårt norske morsmål, om det brukes gale eller riktige tegn.
Forstander Forchhammer uttalte i et foredrag ifjor (referert her i tidsskriftet 1947 s. 108 ff.) at tegnspråket er det beste middel til å gi barna språkforståelse. Er dette riktig, noe det vel ikke er grunn til å tvile på, så må det og- så være riktig at et galt tegnspråk i lengden må virke forvirrende på . språkforståelsen. Tegnene skaper forestillinger, og vi har nå mange tegn som virker ødeleggende på språkforståelsen, Jeg skal nevne noen eksempler. Det er blitt nokså almindelig å bruke følgende tegn for kongTes: tegn for konge+tegn for gress. Jeg så for mange år si- den en lærer bruke følgende tegn for undergjerning: tegn for under h.h. under venstre+gjerning. Or- det betyr jo gjerning som vekker undring'. For ikke lenge sid.en så jeg følgende tegn for Nasaret:
Na=peke på nesen, sa=si, ret=
rett. Det er nokså almindelig at man i betydningen så derpå bru- ker tegn for å se. Mange andre eksempler kunne nevnes. Men dette får være nok. Jeg kan ikke skjønne annet enn at undervisning i tegnspråk burde ses på som en hjelp for morsmålslæreren og- ikke som noe der skal bekjempes.
Nå nevner herr Anderson at i klasser med tungnemme .elever vil læreren bruke tegn. Jeg kjenner ikke nok til undervisningen i dø- veskolen til å kunne uttale noe be- stemt. Men i forbindelse med den- ne uttalelse reiser det seg et spørsmål: Hvilk.en hensikt har da de tegn som brukes, - skal de være til hjelp for språkforståelsen eller skal de støtte munnavlesnin- gen? Brukes det t.egn som støtter
språkforståelsen,er jo alt i orden.
Men brukes det tegn som skal støtte munnavlesningen (krf. tegn for undergjerning nevnt ovenfor), er det fare for at slike tegn kan virke ødeleggende både på språk- forståelsen og tegnspråket, l un- dervisning som er basert på bare ågripe til tegn når munnavlesnin- gen ikke strekker til, der vil fri- stelsen være stor å bruke tegn som skal stø~te munnavlesningen.
Disse t.egn vil som regel være tegnspråksmessig gale. Et annet spørsmål er også om man i det hele vil kunne finne fram til de rette tegn, når man bare i nødsfall bruker tegnspråket? Tegnspråket krever vel lang tids øvelse om man skal kunne bruke det riktig, Det vil særlig hvis tegnene skal støtte munnavlesningen ligge fri- stende nær å bruke «rebustegn».
Da kan noen av de gale tegn som idag brukes blandt de døve stam- me fra skolen. Dette er en teori som jeg ikke har noen bevis for.
Men skulle det være slik at det brukes tegn for å støtte munnav- lesningen, da er jeg ikke mer fa- natisk tegnspråksrrumn enn at jeg gjerne vil være med på en henstil- ling om å få tegnspråket fjernet fra skol.en.
Herr Anderson nevner i sin ar- tikkel et gammelt forslag om å plassere de døve i egne småbyer, og nevner muligheten av isolasjon av de døve. Jeg ka:l ikke skjønne at det er noen grunn bl å nevne slike ting i forbindelse med vårt forslag. Vi resonnerer ikke i mot- setningen talespråk-tegnspråk, men i motsetning'en dårlig- tegn·
språk-godt tegnspråk. Godt t.egn- språk fører ikke mer til isolasjon enn dårlig' tegnspråk. Vel heller tvert om. Dessuten har jeg den er- faring at tegnspråket ikke har stengt ut e fra den bokverden vi har. Det har tvert om vært en yp- perlig hjelp til å føre inn i bøke- nes verden. La oss derfor ikk~
snakke om isolering i denne for-
...- - - - - l
The American Annals of the De(fj" 18.J:'i-1!).J:1
...
...
.. ..
~~ 100 ÅR ~~
.. ..
.. ..
.. . .
...
...
For et Fagskrift er 100 Aar en lang Levetid. For de døve i U.S.A. og deres Lærere har de hundrede Aar betydet overor- dentlig meget af Udvikling og Fremskridt, og Anrlals har haft sin store Part af Æren derfor.
Men også de døves Undervisning i Europa og andre Steder har hentet Inspiration af det blaa Tidsskrift, soI? nu 5 Gange aar- ligt i Hefter il ca. 100 store Si- der bringer Opdragelses- og Ud- dannelsesstof ofte af hØj Rang og for den billige Pris af $ 2,20 pr. Aar.
Heftet for November 1947 er et Slags Jubilæumsnummer med udmærkede Oplysninger, der næsten kan tjene som en ganske kortfattet Historie om de mange Fasers Udvikling indenfor Ame- rikas DØveundervisning; alene
bindelse.Det er mer grunn til å tenke med gru på hvorledes det vil gå om tegnspråket forfaller.
Det nevnes at påstanden om tegnspråket som de døves morsmål ikke kan sies å være så innlysende riktig, dersom en b2høver mer enn noen få timer til å undervise i tegnspråket. Hva skal da en stak- kars morsmålslærer i vanlig skole si? Han har i en årrekke undervist elevene daglig i morsmålet, men resultatet er ikke alltid like strå- lende.
Hvilke pedagogiske hensyn og psykologiske lovmessigheter be- stemmer lærernes holdning? - En kan forstå at det kan være sli- ke hensyn når det gjelder spørs- mål om tegn i undervisningen.
Men når det gjelder undervisning i tegn. skulle hverken pedagogikk
et grundigt Studium af det Nummer vil give interesserede Fagfolk en hel Det nyttig Viden.
I 1817 blev Amerikas første Døvstummeskole, «Asyl for døv- stumme», som det blev kaldt, oprettet med Thomas Hopkins Gallaudet som Forstander. Fra en forudgaaende lang Studie- rejse i Europa bragte han Si:..
card's berØmte Elev, Laurent Clerc, med som Lærer; dennes Mindesmærke er senere rejst foran Skolen ved Siden af Gal- laudets egen. Det var dygtige Lærerkræfter, der knytedes til Skolen. Savnet af et Fagblad føltes tit, og i Aaret 1847 beslut- tede Lærerkollegiet pa en halv Snes Mænd Udgivelsen af et saadant. Og Luzerne Rae skrev en aldeles ypperlig Redegjørel- se for Bladets Fremkomst. Man
eller psykologi kunne stille seg hindrende i veien. Tvert om skulle en tro at både moderne pedago- gikk og psykologi skulle si: Opp- g'aven er så stor og så vanskelig at vi bør prØve alle de midler vi har til disposisjon. Muligens kan vi her få en liten hjelp. Fra en side sett kan det nok være «kledelig- beskjedenhet» å si at man ikke er kommet så langt. i undervisningen som man gjerne ville og at man derfor ikke kan avse tid til under- visning i tegn. Men ingen beh(~
ver å være redd for at hverken kledeligheten eller beskjedenhe- ten ville bli mindre om man sa:
La oss gjøre et forsøk. La. oss gi tegnspråket denne lillefingeren.
Minde 21. august 1948.
Einar Stllellmd.
næsten undrer sig over en saa velskrevet, tankevækkende og velmotiveret Artikel for et hun- drede Aar siden.
Efter Udgivelsen af Il Bind indstillede Hartford-Lærerne for en Tid Udgivelsen af Annais.
De fikk ringe Hjælp fra andre, med Undtagelse af 3 Artikler skyldtes alt det andet de baade flittige og dygtige Penne i Hart- ford. I det sidste af de udkomne Numre fremkom Luzerne Rae med Forslag om, at Fagfolk fra de forskellige Skoler skulde mØ- des i Philadelphia i Somren 1850. Stedet laa saa centralt, at 25-30 Mennesker uden mate- riel Vanskelighed kunde mødes.
Man kendte for lidt til hver- andres Metoder og Forhold. Den bedste Metode for de døvstum- me vilde nok fremgaa af Raad- slagning mellem de mest klart- seende. Dette Raad blev virkelig fulgt. Det medfØrte Oprettelsen af en fast Organisation Conven- tion of American Instructors of the Deaf, som siden da er blevet til en mægtig Virksomhed, hvor- til alle Instituter har sluttet sig - den samles hvert andet Aar.
I 1938 dannede Skolelederne:
Conference of Superintendents a.nd Principa/.s of American Schools for Deaf, en Parallel- Organisation; og i 1899 opret- tedes paa Telefonens berØmte Opfinder, Dr. Graham Bell's Initiativ en ny Forening: Ame- rican Association to Promote the Speech to the Deaf - der udgav The Association Review, der senere blev til det nuvæ- rende velkendte Volta Review.
En Del Tid senere fremstod The Society of Progressive Oral Ad- vocates. I Aaret 1920 dannedes en Fællesorganisation The Joint Committee of American Tea- chers of the Deaf. Og som den sidste af disse vidtforgrenede, men saare vigtige Foreninger.
oprettede Lærerne for den man-
..
geartede praktiske U ddannelse, der gaar lige fra Murer til Skøn- hedspleje og Kontorarbejde, paa et Fællesmøde med andre Læ- rere i 1947 deres egen Organisa- tion: American Vocotional As- sociati. n for the Deaf.
Det af Rae foreslaaede Møde blev en stor Succes, 6 Instituter var godt repræsenteret, og en Del prominente Folk udenfor Lærerpersonalerne var mødt frem. Enighed var almindelig om Samarbejde til Gavn for de døvstumme. Og den nystartede Forening overtog Ansvaret og U dgifterne for Annais' Fremtid ved, at Anstalterne tegnede sig som Abonnenter paa Bladet.
Her laa Institutet i New-York i Spidsen med 220 Ekspl. Ska- laen indenfor 8 deltagende In- stituter faldt helt ned til 10 Ekspl. til South Carolina Inst., og Fordelingen af Udgifter til Bladet efter Forholdstal af Ele- ver gik fra 151 Dollars fra New- York-Inst. til 6 Dollars fra S.
Carolina. - Lederne klagede over, at de manglede Penge til Øjemedet. Forholdene i U.S.A.
var paa det Tidspunkt præget af Nøjsomhed, Arbejdsomhed og Gudsfrygt. Pt;r't neraanden fra Ny-England genr.emtrængte, ja gennemtrænger endnu, store Dele af Samfundet.Vi gør os paa denne Side af Atlanten en Del forkerte Forestillinger om Livet derover. - Det er ikke Eolly- wood og Wall-street, der er et rigtigt Barometer for Forstaa- else.
Philadelphiamødet gjorde Lu- zerne Rae til Sammenslutnin- gens Redaktør af Bladet, en Virksomhed, han havde vist sig saa velkvalificeret til. Men en ret pludselig DØd nogle Aar se- nere afbrød dette' i 1854. Til- synskomiteen, hvis mest notable Medlem var Forstanderen for N.Y. Inst. Dr. Harwey Peet valgte en anden Hartford-Lærer
Samuel Porter til Redaktør, en Stilling han beklædte i 7 Aar.
- Det er interessant at obser- vere, hvorledes hele Slægter fØ- ler sig tiltrukne af Forfædres Gerning. Harwey Peets SØn Isac Peet blev Faderens Afløser i N.Y., og en Datter af denne, Elisabet Peet, blev senere en fremragende Professor ved Gal- laudet College. Jeg har mange personlige og smukke Minder om hende og hendes Undervis- ning. Hendes Broder, en char- merende høj og smuk Amerika- ner, som jeg ogsaa traf, valgte dog Forretningslivet i Stedet for at blive Døvstummelærer. Og Samuel Porters Barnebarn blev en dygtig Lærerinde ved Colum- bia-Skolen, der ligger ved Siden af Gall. Coll., og med store pæ- dagogiske Interesser, der be- frugtedes ved hendes flittige Studier Statsbiblioteket i Washington.
Porter var ogsaa' en dygtig Redaktør. Efter Pratt i et Par Aar fik Annals en Redaktør, hvis af alle anerkendte Virk- somhed strakte sig over 50 Aar!, i Dr. Allna Fay, der, sin unge Alder til Trods, kom med en vid Horisont af pædagogisk Indsigt.
Han var Student fra Michigan Universitet (der senere gav ham Doktorgrad), men studerede og- saa romanske Sprog ved John S. Hopkins Universitet, hvor han erholdt Doktorgrad. Hans Interesse for Sprog: Latin, Græsk, Italiensk, Fransk og Tysk var stor. Han udgav se- nere en Bog, Concordance, til Dantes guddommelige Komedie, som han fikk stor Anerkendeise for af Danse-Selskabet ved Cam- bridge Universitet, ja egenhæn- dig Tak fra Dronningen i Ita- lien. Hans litterære Indsats udenfor Annais' Spalter var og- saa stor. I 1893 samlede og ud- gav han 3 tykke Bind historiske Beretninger og Oversigter over
Døvstummeinstituter i U.S.A.
og Canada, der ved Dr. Graham Bell's Generøsitet også blev skænket til DØvstummeskoier i Europa. Studiet af de 3 saa vig- tige Bind har været mig. per- sonlig til uvurderlig Nytte for min Virksomhed. Og et andet ligeledes af Dr. A. Fay bearbej- det og udgivet Tabelværk over Mulighed eller Sandsynlighed for nedarvet Døvhed blandt Af- kom, hvor enten begge elI. den ene i Ægteskabet var døvstum.
Det uhyre Materiale, der om- fattede 8504 Personer, var væ- senligst indsamlet af Dr. Gra- ham Bell, hvis Hustru var døv- fØdt, men taleoplært. Han ivre- de for, at dØvstumme skulde gif- te sig med hørende for at ned- bringe Tallet af dØvstumme, - han viste jo selv Vejen! Bell fik ikke Tid til at bearbejde det- te Stor, Telefonen tog al hans Tid, og fik Dr. Fay til med Med- hjælpere at behandle hver en- kelts Data. Det tog ham 6 Aar.
Enhver, der underviser døv- stumme, bør jo kende disse For- hold. -
Dr. Fay var en smuk Type paa en Amerikaner - statelig af Skikkelse, høflig, nØjagtig og arbejdsom - en Gentleman - han nøjedes ikke med sit Hverv som Lærer i Sprog paa Gall.
College. Jeg husker selv tyde- lig hans Timer for de studeren- de unge døvstumme; men han gav sig ogsaa Tid til sin store Familie, 6 SØnner og 1 Datter, der endnu er knyttet til Gall.
College. Da han i 1870 blev an- modet om at overtage Redaktio- nen, skrev han til U dvalget, at han havde rigeligt af Arbejde, men Redaktionen havde hans fulde Interesse, og at han ogsaa trængte til Indtægten, 300 Dol- lars om Aaret - den blev sat op fra denhidtidige Sum paa 200 Dollars. Ogsaa her er et lille Eksempel på Økonomi; thi Ar-
Drammen og Omegn Døveforenings genera/forsamling
Gunnar Jakobsen, ny formann.Drammen og Omegns Døvefor- ening holdt generalforsamling den 22. januar 1949 under ledelse av formann Ragnar Woll, som øn- sket medlemmene velkomne.
Til referent ble valgt Finn Jo- hansen.
Formannen åpnet og bemerket at utenbys medlemmer, hvorav flere fra Oslo ikke møtte til års- møtene og derfor ikke burde reg- nes som aktive medlemmer. Han mente loven burde forandres slik, at disse medlemmer ikke tellet ved utregningen av det lovbe- stemte flertall, men kun medlem- mer fra Drammen og Omegn.
Sak 1. Dagsorden: Beretning'.
Regnskap. Budgettforslag. Valg.
Innkommende forslag. Eventuelt.
Sak 2. Beretning: Gunnar Ja- kobsen bemerket at der i beret-
bejdet bestod ikke blot i at mod- tage Stof, læse .Korrektur O.S.v., men i hØj Grad i at staa i For- bindelse med mulige Bidrag- ydere, faa de rette Sager frem og af de bedste Penne - han vaagede stedse over Stil og Tone - saa de store Problemer i den- ne for vor Pædagogik saa vig- tige Brydningsperiode mellem
«blandet Metode» (Combined method) og Talemetode fik den fyldigst mulige Behandling.
Th. H. Gallaudets Søn Ed- ward Minor Gallaudet blev Af- lØser og grundlagde senere det saa berømte Gallaudet College, det eneste for voksne døvstum- me, der her faar en vidtgående højere Uddannelse, indtil Mary Hare's Skole i Sydengland for et Par Aar siden ogsaa blev gjort til en højere Skole for døve.
(Forts. si<fu 73).
ningen ble nevnt at hjelpefondet skulle økes til kr. 10,000 mens der i statuttene står 5000 kroner, og spurte om det var lovelig.
Formannen svarte, at det ble generalforsamlingens sak å be- st.emme dette.
Finn Johansen anbefalte at hjelpefondet søkes øket til kr.
10,OGO, da det derved vil bli mulig å yte større hjelp. Dette ble ved- tatt.
Beretningen ble deretter ved- tatt.
Sak 3. Regnskap, ble vedtatt et- ter noen mindre bemerkninger.
Budgettforslaget ble vedtatt.
Sak 4. Forslag: Formann fore- spurte, hvordan det gikk med lov- komit.eens arbeid da han mente det var på tide å revidere loven.
Finn Johansen opplyste at lov- komitens arbeid led under av at .et av dens medlemmer bodde utenbys og at det andre hadde svekket helbred. Formann foreslo da nyvalg, hvilket ble vedtatt.
Ragnar W011 foreslo op'prettet en studiecirkei, og dette ble ved- tatt.
Sak 5. Valg: Ragnar Woll uttal- te, at han ikke ønsket gjenvalg, og foreslo Finn Johansen valgt.
Finn Johansen uttalte at han på det nåværende tidspunkt ikke så.
seg istand tjl å overta ledelsen i
foreningen .på grunn av for mye arbeid, og han anbefalte Woll å bli stående. Woll foreslo da Gun- nar Jakobsen som ny formann.
Denne ble så valgtenstemmig, Valgene fikk følgende utfall:
Formann: Gunnar Jakobsen.
Viseform.: R9gnar WolJ.
Sekretær: Finn Johansen, Kasserer: Sverre Johansen.
Styresmedlem: Sverre Klem- metsen.
Supleanter: Ragnar Fauske og Reidar Jensen.
Revisor: Wiggo Sundling (Hø- rende).
Festkomite: Aslang Holo. Gun- vor Jakobsen. Anna Nyork.
Hjelpefondstyre: Ragnar WolJ.
Finn Johansen. Alfred Johamen.
Lovkomite: Finn J01ans.en.
Ragnar Woll. Sverre Klemmetsen.
Medlemmer av studiekomite- en: Finn Johansen. Sven Braa- ther. Gunnar Jakobsen. Gunnar Vatn. Ragnar WolJ.
Sak 6. Eventuelt: Sverre Klem.
metsen nevnte at det var mange som savnet foreningens årlige bil- turer som i året som gikk ikke var blitt arrangert, og foreslo en til Sandefjord i sommer.
Finn Johansen mente vi for en gangs skyld burde dra på langtur, og foreslo Kjøbenhavn i forbin- delse med Døveolympiaden. Dette var det stor stemning for, og sty- ret bl.e anmodet om å undersøke omkostning'ene for en slik tur.
Fru Klemmetsen foreslo fri kontingent for medlemmer over 70år, og anmodet sJtyret om å ar- beide med saken.
Ragnar Fauske foreslo forhøyel- se av medlemskontingenten og nevnte i den forbindelse at kon- tingenten i Oslo Døveforening lå nesten 100 W høyere enn i Dram- men.
Finn Johansen mente det tjen- te foreningen til ære at den grei- de å holde kontingenten så lav og for.eslo den nåværende kontingent ble hiheholt. D€tte ble vedtatt.
Mark Twain er et amerikansk dialektuttrykk, som elvelosene på Missisippi brukte; det betyr fem favners dybde, altså khrt farvann.
Dette var et rop en ung matros, senere elvelos ved navn Samuel Langhorne Clemens, ofte hørte og brukte den gang han seilte på Missisippi med de store flatbunde- te båtene. Da l-an senere begynte å !3kri \ e tok han ordene som ps _u- donym og gjorde Mark Twain til et av de mes~ kjente og populære forfatternavn i verden.
Han var født i Florida i staten Missouri,1837.Som en mengde an- dre amerikanske forfattere gikk han i en hård livets skole. Han kom i boktrykkeriære, men Mis- sisippi lokket, han ble matros og' senere elvelos. Han prøvde seg og- så som gullgnver uten å finne gu.l og' ble så journalist. Nå begynte han å skrive skisser og små humo- resker som ble meget populære på grunn av sin skarpe s:ltire og beseirende humør. Mark Twains satire er aldri overlegen, arrogant spottende. HlO sier riktignok sine landsmenn - og Europæerne med -- sin uforbeholdne mening, men tross alt virker hans satire aldri sårende, fordi den er gjennom- strømmet av slikt els!, verdig, friskt hu ør. rn merker alltid det varme hjert~ b:lk all btterliggjø-
Dermed var man ferdig med saks- behandlingene. Formann. Ragn:lr Woll hevet så møtet og bkket til·
slutt for godt samarbeid i den tid han hadde ledet foreningen, og ønsket det nye styre lykke til.
D.en nye form-ann takket Woll for godt arbeid. -- Finn Johansen tak- ket til slutt for sakelig debat.
Sekretæren.
reIsen og hans historie er båret aV en enestående humoristisk sans.
Om og om igjen kaller hans skik- kelser på vårt smil og vår latter, men hvor ofte er ikke deres svak·
heter våre egne!
Mark Twains humor er barokk, overgiven, grotesk; den vanvittige overdrivelse, den helt uventede sammenst.illing av begreper er dens mest framstående virkemid- ler, og han er et sant oppkomme av fantastiske ideer. Typisk er hans fortelling om de siamesiske (sammenvoksede) tvillinger som gikk med i den amerikanske bor- gerkrig, den ene på sydstatenes side, den andre på nordstatenes.
De kom i håndgemeng, tok hver- andre til fange og ble utvekslet mot hverandre. Han hadde også en blendende kvikk replikk, og utal- lige er de historiene som går om hans morsomme svar. En gang' hadde han en gretten og humørløs dame til bords. Han sa til henne at han syntes hun var vakker. - Synd, at jeg ikke kan g'jengjelde komplimangen, svarte hun sur·
søtt. Da lo Mark Twain og sa: - Gjør som jeg vel! Lyv!
Boken som gjorde Mark Twains navn kjent over hele det engelsk- talende Amerika, var en samling humoresker som ble innledet med humoresken om «Den berømte hoppende padden fra Caraveras».
Blant hans mest kjente arbeider er «lnnocent Abroad» (Enfoldige utenlands), hvor han spotter re- spektløst med europæiske forhold og' amerikanske turister. Han har bl. a. skrevet en god bok om «Jom·
fruen av Orleans». som ikke er holdt. i den - humoristiske- genre, og to strålende guttefortellinger
«Sam- Sawyer», «Huckleberry- Finn», som leses med _begeistring av gutter så vel som voksne.
Mark Twain hadde en egen evne til å rote seg bort i tvilsomme pro- sjekter og tapte mange penger pa det. Mest tapte han, da et forlag som han var interessert i, g'ikk fallitt. I likhet med Walter Scott som ble rammet aven lignende ulykke, satte han seg fore å betale sin g·jeld. Han foretok en verdens- omseiling og' skrev korrespondan- ser til avisene i Amerika fra rei·
sen. Han greidde virkelig å bli gjeldfri.
Da han ~øde i 1910 fikk han en gravferd som var den største Sam- bandsstatene inntil da hadde sett.
Man mintes uvilkårlig en av Mark Twains' egne aforismer: La oss leve slik at selveieren av begra- velsesbyrået sørger ved vår død.
Den store humorist er forlengst blitt opptatt blant Amerikas klas- sikere.
Seier over døvheten
En uttalelse aven av våre venuer på den andre siden
av Kjølen.
Det kan nok hende i blant at jeg hengir meg til dagdrømmer og tenker på hvor vidunderlig det måtte være om jeg en dag våknet og oppdaget at hørselen min var kommet tilbake. Ja, vid- underlig måtte det være. det er sikkert og visst. Men - en får se sannheten i øynene, _. jeg er døv, jeg har v;:ert det i nok så lang tid, og kommer etter all sannsynlighet til å vedbli å være det. Det er ikke til å komme for·
bi, jeg får innrette meg etter for- holdene slik som de ,er, og' bruke min fornuft og ,så må jeg ikke glemme at jeg er en av de mange og ikke 7 .~om. jeg så ofte har vært tiIQ~yelig;til å ans~~- meg selv for -'- .e:t- eneste isolert indi~
vid som er annerledes enn andr~;
Jeg l~rer'munnavlesning', og
PRÆRIE-INDIANERNE
De vildigste ."itammer, deres sosiale og økonomiske struktur og "Ol~edtllngdeni e'ndringenc etter
at eUl·opei."ik inllftytel,'ie 8"Ue inn.
har dessuten et høreapparat som jeg bruker atskillig. Jeg har nok enkelte svarte dager da jeg føler meg avskåret for slekt og ven- ner; men slike dager blir sjeldne- re og sjeldnere, og til stor opp- muntring' og styrke er det for meg når jeg får anledning til å komme i kontakt med skjebne~
feller og se hvor fint mange av dem tar sin skjebne.
Ofte kan jeg nok være fristet til å leve i en verden for meg selv men jeg vet så utmerket godt, hvor galt det er på den måten - faller jeg for den fristelsen, har jeg ensomhet og nedtrykthet i vente, og får ikke den riktige ba- lanse over mitt livssyn, Når jeg blir buden i selskap, har jeg i før- ste øyeblikk alltid mest lyst til å svare nei takk; men ved nærmere ettertanke lar jeg det være, Jeg forsøker å venne meg til å møte menneskene på en glad og uredd måte. Jeg er blitt klar over hvor dumt det er å forsøke å skjule sin døvhet, og når jeg treffer folk jeg' ikke kjenner, viser jeg dem høre- apparatet mit og ber dem være så snill å snakke litt høyere og tyde·
lig.
Lett er det imidlertid ikke for en døv å overvinne den uviljen man har mot å komme sammen med fremmede mennesker. Men erfaring'en viser jo at de aller fle- ste er hjelpsomme og hyggelige og forståelsesfulle.
Det er ikke mulig for meg å ska- pe meg ny hørsel; men jeg både skal og bør la være å stenge meg inne for meg selv, og' jeg må for all del ikke være redd for å si fra om at jeg hører dårlig. Samværet med andre mennesker blir så me·
get lettere på den måten. Den oppfatningen som enkelte har at døvhet og dumhet følges, skyldes sikkert for en stor del -at vi ofte er så -ilvilIige'til å-innrømme "\rår
svåk·het~ /.... _.' ..' (I «Medd.til
og
fta;. Utdartn.fOndet»):·
I før-columbiansk tid var de store sletter som går under navn a v præriene, d. v. s. landet mel- lom Ohio og Roskienes forterreng, bebodd av the Plains Indians som amerikanerne sier. Fra indianer- romanene er det hovedsakelig dis.- se man stifter bekjentskap med, og den alminnelige karakteris :ikk av dem er ville, blodtørstige he- stefolk med vaiende fjærpryd på hodet.
Den stamme som dominerte det- te området var Dakota eller Si- oux-indianerne. Disse hadde sitt tilholdssted eller steder, i de nå- værende stater Nord- og Sør-Da- kota. øst for dem bodde stammer tilhørende den samme språkfami- lie Mandanene, og nord for disse over grensen til det nåværende Canada en annen språkfamilie As- siniboine, Nez Perche og Gros Ventre. Sørøst for de førstenevn- te finner man Hidatsa og Omaha som i før-Columbiansk tid hørte til de sedentære indianere, men som gikk over til nomad2livet.SOm senere skal fortelles om. Omtrent rett sør for the Blackfeet som.
t:ioux-indianerne ogsa kalles, holdt Crowene til.
Dette var de viktigste stam- mene som satte sitt preg på dette område. I forhold til våre dager får en si at disse slettene var dår- lig utnyttet av indianerne, den rike jorden som i dag utgjør De Forenede Staters viktigste jord- bruksområder, ble den gang· bare utnyttet aven forholdsvis liten gruppe indianere til jaktmarker;-- Det·er .klart nok
-at
nomadefolk t"reriger :'stOr plass;-·enten- de'" nå sOmL:Ilord~asiatene' .'-streiferom-
kring med-sine dyr eller om (le
stadig må være på jakt etter vil- tet. Den amerikanske bøffelen el- ler bisonoksen var prærie-india- nernes hovednæringsmiddel, uten- om denne gjorde man jakt på min- dre klovdyr som dådyr og rådyr.
Hele deres økonomiske liv sirk-u- lerte da omkring bøffeljakten som var midtpunktet i deres tilværel- se, etter den måtte man innrette sine boplasser, og ·det var faktisk den som regulerte samlivet mel- lom de forskjellige stammer. Om sommeren var det felles jakt av flere stammer, og det ga anled·
ning til fester og leker, om vinte- ren da dyrene ble vanskeligere å gjøre jakt på og da det ble ferre av dem, måtte man skille lag og' spre seg så mye som mulig.
Selve jakten var før innførin- gen av hesten anstrengende nok, og den var omgitt av strenge lo- ver som det var dødsstraff for å bryte. Da hele deres liv avhang om sommerens jakt ble god eller mislykket, er det klart at den som ødela jakten slik at dyrene ble skremt og forsvant hadde et stort ansvar. Et veritabelt politi ble ut- pekt som skulle passe på at ingen opptrådte på egen hånd, men at aUe nøye fulgte jaktens regler.
Den foregikk lJå -følgende måte:
Først ble det sendt ut speidere som skulle oppspore dyreflokken, det var som regel ikke noen van- skelig oppgave. da dyrene hadde sine mere eller mindre regelmes- sige ruter som de fulgte .på sine vandringer.·-Det gjalt -å snike-se'g inn- pådeni·så ubemerkeCsom trni·
ri~(og -ja:ge:hele··flokk:eri
m.ot· en
trang
kløn:eller'en v~fOimeto!ip'-
's-tillingav'stcH-p.er som-ble antefidt ytterst ille. Dette'~dorde-·dYrerie
redde og rådløse slik at de stor- met i vill forvirring mot bunnen av stolperekken som ble antendt
ette~hvert. Her foregikk det da en massenedslaktning under an- vendelse av lanser, pil og bue.
Det kjøttet som ikke ble spist med en gang, tilberedte man på en egen måte. Det er den berømte pemikan som prærieindianerne er opphavsmenn til. Kjøttet ble skå- ret i lange strimler, inngnidd med fett og aske, deretter ble det hengt til tørk, og endelig stuet i skinnsekker. Dette var deres ho- vedrett hele vinteren ved siden av oppsamlete forråd av røtter og bær. Skinnet av bisonoksen ble ikke nyttet i den utstrekning som det bløtere og lettere bearbeide- lige rådyr og dådyrskinnet. Dette fikk en stor anvendelse til skinn- skoene, mokkasinene, skinnbuk- sene og skinnvestene, også tipi- ,ene, de runde koniske teltene ble for en stor del lag,et av dette ma- teriale.
Som før nevnt var det jaktse- songen som var årets høydepunkt.
De forskjellige stammer sluttet seg da sammen i større grupper, og satte opp sin teltleir, med be,..
stemte avdelinger for hver stam·
me, og innenfor denne for hver klan. Prærieindianerne hadde ba- re hunden som «husdyr» som de aller fleste av Amerikas innvåne- re, men den benyttet de seg av ikke bare under jakten men også til trekkdyr. Det indianske «slep»
som var meget anvendelig på de flate slettene, besto av to stokker bundet med skinnremmer til hun- den, og med en tredje stokk på tvers slik at det var et sted å pla- seæ bagsjen og ungene. Senere da hesten ble innført, overførte man prinsippet til denne. Disse stok- kene var samtidig skjellettet til den skinnkledte tipien som man brukte om sommeren. Om vinte- ren bodde en flere steder i ned·
senkte jordhus. Prærieindianerne var således ikke så fullstendig no·
madiseret som f. eks. de primitive folk på Malakkahalvøya. De var på en måte halvsedentære, en ting som også dyrkingen av to- bakksplanten minner om. Dette var nemlig ·den plante som ble kultivert av prærieindianerne bortenfor jordbruksområdet.
Det var de gamle som var for svake til å dra på jakt eller i krig som skjøttet dette 'hverv, og rø- kingen av tobakken var omgitt av mye seremoniell. Mest kjent er den som tegn på fred og forso- ning, men også i religionen spilte den en viss rolle. Når et større an- tall stammer kom sammen i som- merleiren, var det naturlig at man valgte ledere for jakten og for
«festkomiteene». Det var i det første tilfelle klanhøvdinger som hadde utmerket seg ved sine per- sonlige egenskaper og sin erfa- ring, i det annet tilfelle lederen for de forskjellige aldersklasser som hadde privilegium på og OP'P- førte de forskjellige danser og mi- miske opptrinn.
Vi kommer her inn på den sosi- ale struktur hos prærieindianer,- ne. Høvdin,gevesenet var nok ut- bredt innen alle stammer, men de hadde meget liten makt, bortsett fra akkurat under de store sam- menkomstene og i krig. Når en kjenner til den store betydning krigeræren hadde for disse indi- anerne, antall felte fiender var deres verdimåler, så er det klart at en høvding som ikke dudde til å lede stammen til disse plutse- lige overfall som er så karakteris- tiske for prærieindianerne, hadde . tapt sin innflytelse som han bare hadde vunnet i kraft av sin slu- het og dristighet. Det er karakte- ristisk for deres livssyn at det å dø ung, d.v.s. mens en ennå hadde sin fulle kraft og førlighet ble sett på som en ettertraktet og prisverdig ting.. Selvsagt må en ikke ta et slikt syn for bokstave- lig. det er klart at indianerne som andre ønsket å beholde livet
lengst mulig, og de tok ikke stør- re risker enn nødvendig.
Som før nevnt var indianerne delt i stammer som i sin tur be- sto av forskjellige klaner. Klanene hadde et totemistisk preg, d.v.s.
de hadde sitt totemdyr som var det mer eller mindre legendariske opphav til klanen og dens beskyt- ter. I skjeldnere tilfelle kunne totemet være en plante eller et naturfenomen. Som en kjenner til tok også indianerne selv, de mannlige ihelst. navn etter dyr, men det måtte være sterke eller slue dyr. Kvinnenavnene spilte hen på navn fra planteriket.
Klanene var oppdelt i alders- klasser på en tre fire år. Alders- klassene omfattet alle mannlige medlemmer fra en tidlig barndom av og op'p til 30 årsalderen. Syste- met var slik at det først måtte bli en plass ledig før en kunne flytte opp i den neste klasse, således var det mange som måtte «stå over»
og utenfor enhver klasse dersom det ikke var plass for ham i den høyere. Men var en rik nok til det kunne en kjøpe seg inn. Disse aldersklassene hadde en innviklet opptagelsesprøve for novisene, spesielt for den aldersklasse som skulle være den første «voksne».
Her var det da enpubertetsinn- vielse på linje med den en kjen- ner fra alle folkeslag. Som før nevnt hadde aldersklasseneprivi- legier på og plikt til å utføre visse rituelle handlinger, enten det nå var på de store festene eller på jakten. Retten til å ut.føre disse handling,ene kunne en også kjøpe i og med at en kjøpte seg inn i en aldersklasse. Retten til disse tin- gene var ikke bare kollektiv, den kunne også være individuell, å synge en spesiell sang f. eks. kun- ne være privat eiendom.
Av annen «underholdning» på sommerstevnene var de såkalte soldansene som særlig Mandanene var begeistret for og som var en grusom orgie i selvpining. Det
hadde forbinneIse med soldyrk- ningen og var en bloddryppene se- remoni. Man danset seg opp i eks- stase, slo inn tenner, stakk plug- ger inn i kroppen, hang i tauer et- ter disse festet til noen stokker som var satt opp. Når en var fer- dig med disse tingene som også var en utholdenhe.tsprøve og måte til å herde seg på til å tåle lidel- ser på, sank en utmattet sammen etter blodtapet. Det var bare men- nene som deltok i disse selvpins- ler. Deres religion forøvrig bærer preg aven blanning av animisme og panteisme. Den panteistiske
«mana» har fått sitt uttrykk i Manitou, den store kraft som gjennomstrømmer alt. Der var ikke tilbedelse 'hverken av de ani- mistiske totemdyr eller Manitou.
Troen på «kulturheroer» som egentlig hører heime hos de aker- brugende folk i øst finner en og- så en anelse om her. Ellers er det gode og det ondes prinsipp slik at det faller sammen med «kultur- heroene». Til de kulturfiendtlige eller onde hører «'Dhe Old Man Coyote» som er velkjent på præ- rien og til de kulturfremmende Hiawatha som hører heime hos de østlige jordbrukere. Det som imid- lertid preger prærieindianernes religion om en kan kalle det, det er deres tro på visjoner, drømme- syner. De holdt enkelte personer for å være i besiddeIse av større visjonær kraft enn andre, og disse ble sett på som orakler, og ha:dde en likeså om ikke høyere posisjon enn høvdingene. Men dersom man begynte å få tvil om «drømme- rens) evne til å tyde tingene rik·
tig, kanskje etterat hans råd var slått feil flere ganger 'På rad, var like fint ferdig som den høvdin- gen som hadde dårlig krigslykke.
Således hadde de lett for å gjen- nomskue ~jarlataneri.Som en ser var det altså liten sjanse for noen .å få varig makt og innflytelse over en stamme, og det var heller ikke noen som greid å samle
stammene til et større forbund i likhet med irokesernes fem nasjo- ner. Hovedgrunnen til dette var den før nevnte sterke spredning av stammene, særlig om vinteren, som var en dyd av nødvendighet.
Prærieindianernes familie og klansystem var basert på det eks- ogame matriarkat. Det kan synes inkonsekvent at et folk som, ho- vedsakelig baserer sin økonomiske virksomhet på et utpreget mann·
folkyrke, jakten, har morsretts- ordning. Som kjent var matriar- katet utbredt i hele Nord-Ameri- ka, og da spesielt hos de akerbru- kende folk i øst og sør, Hopiene.
Det ligger da nær å tenke seg at matriarkatet er kommet SOm en påvirkning for de østlige indi- anere, dersom spørsmålet i det hele tatt har noe med den økono- miske arbeidsfordeling å gjøre. I alle tilfeller gjør matriarkatet at kvinnens stilling innenfor sam- funnet er ganske god. Og når der- til kommer at indianerne for en vesentlig del lever i monogami, skulle deres familieliv komme nok så nær opp til det ideelle et- ter vår moderne standard. En pleier gjerne omgi indianerlivet med en viss romantikk, særlig da kjærlighetsforholdet me'lom kjøn- nene. Det skulle være aven inder- ligere a.rt enn ellers i verden, hvil- ket man ihvert fall ikke kan mot- bevise. Sikkert er det at selve gif- termålet og forberedelsene til det nok kan tiltale våre følelser. Sere- monien er igrunnen enkel nok, en erklærer parret for gift når de har knelt 'På en matte og gnidd nese- ne mot hverandre. Etterpå er for- holdet som vanlig ellers. Mannen er ikke tøffelhelt fordi konen ei- er hele utstyret og teltet som hun har sydd selv, og hans forhold til barna er ikke mindre kjærlig for- di om de har morens navn. I det hele tatt får en si at systemet ma- triarkat-patriarkat har liten be- tydning for familielivet som så- sådant. Det <hele er bare en hevd·
vunnen ramme eller regel om- kring et forhold som er bygget på andre premisser.
Moiety-ordningen var også me·
get utbredt blant prærieindianer.
ne, da spesielt hos de sørlige Crow. Forutsetningen for moie- tyen er at klanene i en stamme, eller noen av den. degenererer og svinner hen, således å forstå at det fødes så lite av det kjønn som bærer klannavnet at det ikke len- ger er noe grunnlag for en separat klans opprettholdelse. Til slutt slår en seg da sammen i to gjen- værende, og disse utgjør da hver sin moi.ety eller halvpart. To slike moieties pleier da å utføre aHe de sosiale tiltak seg imellom, de er eksogame og foretar interme- diert gifte og utfører de vanlige leker og kappestrider seg imel- lom. Det sier seg selv at disse to etterhvert må komme i den intim- este kontakt med hverandre.
Vi kommer så til de fastboende prærieindianere i sør og øst, de som under påvirkning av europe- isk innflytelse gikk over til å bli nomader og å bruke hest. Deres økonomiske liv var altså basert på planteføde, og bevisst kultive- ring av visse vekster. Av disse kan en først og fremst nevne mai- sen, som sannsynligvis var kom- met hit over havet fra Mellom- Amerika, etter hva forskerne me- ner. Utenom dette hovednærings- middel dyrket de meloner, bønner og tobakk. Det meste av tiden gikk med på markene om som- merne, hvor mennene utførte ikke mindre arbeide enn kvinnene.
Om vinteren og ellers når der var anledning gikk man på jakt etter omtrent de samme dyr som de an- dre prærieindianere. På grunn av det sedentære arbeid bodde disse indianerne i landsbyer av tømmer- hus med palissadeverk rundt, hele året. Livet var altså adskillig mer regelmessig enn hos de omstrei.
fende og kontaktennied andre kontinuerlig året rundt. Med hen-
~*~*~*~*~*~~<r*~*~*~k~*~*~
~ ~
! ff\tD eller ff\ED ~
~~*~*
Av Ragnar Kveim jr.*~~~~~
Høsten 1939 .
I den tiden satt alltid Jørgen, hverdag som helligdag, ved sitt ar- beidsbord fra tidlig morgen. Det var iskaldt i det knøttlille værel- set hans, og han hompet hutrende omkring for å fikle med den be- synderlige regulatoren på radiato- ren som aldri ble varm. Vinduet hadde slått seg, og de blågrå is- kalde farvene på veggene fikk ham til å skjelve over hele krop- pen.. Om søndagene smøg han seg gjerne opp i loppekassa igjen et ter et par timers arbeid. Det var
syn til sosiale forhold skiller de seg ikke vesentlig ut fra de tid- ligere omtalte prærieindianere.
Det er bare religionen som har et noe annet preg enn hos disse.
Framfor alt har som tidligere nevnt «kultuJ'lheroene» som brak- te menneskene kulturplantene en framtredende rolle. Det er de for- skjellige dYTene SQm spiller rollen som kulturheroer. En kan også si at høvdingen har en noe Jstørre makt her en ellers på prærien.
Som tidligere nevnt gikk disse indianerne over til å bli nomader etterat hesten ble innført. En slik utvikling fra fast boende til no- mader er temmelig enestående i folkenes historie, det omvendte pleier jo å være det alminnelige.
Noen rimelig forklaring har en så 'heller ikke på dette fenomen. Rik- tignok var akerbruket den gang like så mye en hasard som jakten, tørken her oppe er jo den store fienden; og :irrigaSjonsanlegg· had- d'e',deikke;':Meri~clet·forklarer ikke aJt;':Mer sanrisynlig~er deta.t,~doet vai-lettere å·forsvaresegog~~:'å
linrisHppe tiår en 'fikk' heSten.
så deilig å strekke seg mens mor- genkonserttn fra Stockholm bru.
ste ut i rommet. Deilig - men al- likevel lå han alltid og var liten og redd. Han ante hele tiden kon- turene aven tankehær han ikke turde slippe inn over seg. Ha!1 tenkte derfor krampaktig på skog' og fjell, og det var ofte musikken som hjalp ham. Kom så allikevel krigslarmen inn til ham og gjorde ham døv, måtte han trive seg ut av sengen, styrte i klærne og jage avsted med bønnen til Gud i lhal- sen: la meg holde opp å tenke!
hvis en skulle bli angrepet. Det var ikke bare Shoshonene som foretok streiftog mot Siouxindi- anerne, disse og andre prærieindi.
anere angrep i sin tur de fastbo- ende for å hente seg skalper og forandring i kosten. I parantes be- merket er det de hvite som har æren for å ha innført skalperin-
g~n, da de satte en pris på indi- anernes hodehud som disse prompte opptok i alminnelig praksis seg i mellom.
At hesten ble innført hadde i alle tilfelle den virkning at ikke bare ble det tidligere dyrkete om·
råde dårligere utnyttet, men den større bevegelighet som hesten ga indianerne, bidrog til en hUTtig utrydning' av bøffelen, desto mer som de også skaffet seg geværer bl. a. til dette formål. Til slutt førte dette til at det økonomiske grunnlag for deres eksitens ble rykket bort i og med bøffelens forsvinning, og· de ble fred6Iig\~
jorddyrk-eride - ieserv~tindianere sOm .forlyster turistene i YeHow- stone Natfunal Park.
Johan
B.
Stoutland.Men denne krampaktigheten, dette at han lå der lyttende, su- gende til seg alle slags melodier som kunne minne om fjellturer og livsglede - hånte ham i natte- mørket. I villskap for han opp i sengen og skrek til det han ante av sitt eget bekksvarte speilbille- de: Du er feig! Du lider av falsk menneskekjærlighet. Du tullpra- ter når du sier at livet smiler til deg. Hører du det!
Tennene klapret i munnen hans etterpa når han lå og ikke fikk sove. Istedenfor å gråte, som han ikke kunne, presset det seg fram noen små såre lyder - som fra et sykt dyr.
Det var en søndags morgen et- ter en slik natt og etter et par ti- mers forgjeves slit ved !J,rbeidsbor- det at han sovnet inn på morgen- siden. I sin onde drøm kappløp han med seg selv. Han for avsted og 'hadde en annen etter seg. Men den andre var også Jørgen, den store sterke gutten til mor. Det var et fortvilet løp - for det var aldri noen som vant. Og ofte slet de seg i stykker - uten å komme av flekken.
Så ilskrek det plutselig Et st.ed i huset, og da klokken nærmet seg 8, tomlet han i ørske og av gam- mel vane bort til radioen og skrudde på knotten. En uhyggelig fl,øyte jamret seg. Men så fulgte de første nyheter- fra Stock- holm-Motala.
Hallomannen med den mørke.
dystre, helt monotone stemmen var det som leste nylhetene den dagen. Det var alltid noe dobbelt nifst når det var han. Lenge, len- ge etter den tid hadde Jørgen gal- mannsglans i øynene når han hør- te den stemmen, om den enn snak- ket om jordbruksmøte i Småland.
·'Hva håten het, hørte han ikke.
