Søknad om midlert idig manøv reringsregleme nt for Laudal kraftverk

NVE

v/ ko nsesjonsavdelingen Pb 5091 - Majorst uen 0301 OSLO

Dato: 12. j un i 2020 Vår referanse: AEVK-S226

Søknad om midlert idig manøv reringsregleme nt for Laudal kraftverk

Sammendrag

Agder Energi Vannkraft (AEVK) søker med dett e om midlert idig endring i manøvreringsreglement et for Laudal kraftverk fast sat t i kgl.res. av 14. j uni 2013 - M an vreringsbestemmelser f or Laudat kraf tverk.

Punkt Ill i vilkårene angir blant annet at vilkårene fast set tes for 5 år og at det kan søkes om nyt t reglement hvis reglement et gir uforut sett e negat ive virkninger for Laudal kraft st asj on. Samme punkt slår fast at endringen skal skj e innenfor formålet om

a

opparbeide Mandalselva t il en god lakseelv.

AEVK mener begge disse forut set ningene er t il st ede slik at det ligger t il rett e for å søke om endring av manøvreringsreglement et .

AEVK forplikter seg t il å søke om endelig reglement i løpet av fem år fra det t idspunkt nytt midlert idig reglement er fast sat t.

Bakgrunn

Laudal kraft verk

Laudal kraft verk ligger i Lindesnes kommune i Agder (t idligere Marnardal kommune i Vest-Agder ).

Vest -Agder Elekt risit et sverk (i dag AEVK) fi kk konsesj on t il ut bygging av Laudal kraft verk ved kgl.res.

av 24. j uni 1977 . AEVK eier og driver Laudal kraftverk.

Kraft verket har innt ak i Manflåvannet og ut løp på Laudal som ligger ca. 6 km lengre ned i vassdraget.

I det opprinnelige manøvreringsreglement et fra 1977 ble det fastsatt en minst evannf øring på 250 1/s.

På den t iden var laksen ut dødd som f ølge av sur nedbør. I konsesj onen ble det t att inn et v ilkår (vilkår If ) om at reglement et kunne t as opp t il ny vurdering hvis laksen kom t ilbake i vassdraget.

Agder Energi Vannkra ft AS

?kao ita 18, 4630Kristians a n d

EI

+

60 3 t u nd sid e n , 4 60 6Kristuan sand

a ankr aft @ae.no

• 38 60 70 00

w ww .ae.no

NO 882 973 972 MVA

Pa -90 t allet, i forbindelse med et ablering av Flerbruksplan for Mandalsvassdraget , ble det inngåt t en avtale om et frivillig vannslipp, blant annet med bakgrunn i ovenfornevnt e vilkår. ¹2002 ga NVE pålegg om a ut arbeide nytt manøvreringsreglement.

Ved kgl.res. av 14. j uni 2013 ble det fast satt nye manøvreringsbest em melser for Laudal kraft verk, og vilkår If i den opprinnelige konsesj onen ble t att ut . Det ble samt idig t att inn en best emmelse om at AEVK og Milj ødirekt orat et kan søke o m endret reglement hvis best emmelsene gir uforut sett e negat ive virkninger for Laudal kraft verk, men endringen skal skje innenfor formålet om

a

oppa rbeide Mandalselva t il en god lakseelv.

Gj eldende manøvreringsreglement er lagt ved som eget vedlegg, men f ølgende oppsummering gir et brukbart bilde av hvordan Laudal kraft verk har blit t drevet siden sommeren 2013:

Om vint eren slippes det 6 m³/ s forbi kraftverket. Noen dager ett er at en smolt felle på Hesså har regist rert at smoltvandringen har st art et , skal omtrent halvparten av vannføringen inn i

Manflåvannet slippes forbi kraft verket og resten gjennom st asj onen. Om som meren varierer kravet t il forbislipping mellom 8 og 25 m?/ s avhengig av vannføring. I t illegg skal Laudal kraft verk st anses i 6 t imer hver natt t il lørdag.

Reguleringshøyden i Manflåvannet er 1 met er og kan variere mellom 67,8 og 68,8. I vilkårene st år det at vannst anden skal holdes på 68,3 om sommeren hvis en av grunneierne ønsker det og aggregat er og tilsig gj ør det mulig. I forbindelse med innf øring av gj eldende manøvreringsreglement i 2013, var det fokus på vannst anden i Manflåvannet siden økt vannslipp forbi dam Manfl a f ort e t il økt

vannst and i Manflåvannet .

Arbeidet med utvandring av smolt f orbi Laudal kraftverk har vist seg mer krevende enn oppvandr ing av laks. Pa 1990-t alle t og ut over 2000-t allet fikk dett e økt fokus, og i regi av AEVK og et ter hvert forskningsprosjekt et Envidorr, ble det utf ørt flere merkeforsøk f or

a

forst a hvordan Laudal kraftverk bør drift es i perioden hvor smolt en er på vei ut av vassdraget. Det ble ut viklet t o modeller :

• En modell som forut sier når smo lt en vandrer.

• En modell som gir råd om hvor mye vann som bør slippes forbi kraftverket med varierende t ot al vannføring.

Disse t o modellene ble benytt et i 2007 da AEVK søkt e om nytt reglement . Det ble da lagt t il grunn at man hadde t ilst rekkelig dokument asj on t il at det kunne fast sett es et endelig reglement . Erfaringene og forskning i Norge generelt , og på Laudal spesielt, har de senere år gitt andre konklusjoner.

Slutt rapport en fast slår at dagens reglement sørger for at 64 % av smolt en vandrer for bi kraft verket, og at hensyn t il vinterst i ngene har vært ivaret att gjennom smolt slippene.

Manøvreringsbest emmelsene fra 2013 har medf ørt et årlig produksj onst ap på mellom 23 og 35 GWh ved Laudal kraftverk. Det t e er mer enn det som ble lagt t il grunn i 2013 . Vi kommer nærmere t ilbake t il det te i et eget avsnit t.

Varref : AEVK-S226

7av10

Bj ella nd kraft verk

AEVK har t illat else ett er Vassdragsloven tila bygge og drive Bjelland kraft verk, gitt ved kgl.res. av 16.

j uni 1972. I manøvrer ingsreglement et for Bj elland er det ikke fast satt bestemmelser om minst evannf øring eller drift svannføring, og det er ingen best em melser t ilsvarende vilkår 1 f ) i ko nsesj onen for Laudal kraft verk. Pa 90-t alle t ble det som for Laudal kraftverk innf ørt en ordning med fr ivillig minstevannføring på ut byggingsst rekningen for Bj elland kraftverk. Ordningen t ilsier at det minim um skal være en vannf øring på 2 m' / s om sommeren og 1 m?/ s om vint eren målt ved Sundet . Sundet ligger nedst røms sam løpet med Kosana, og ca. 1,5 km oppst røms ut løpet fra Bj elland kraft st asj on. Dersom nat ur lig t ilsig t il Sundet ikke er t ilst rekkeligtila oppre t tholde denne

vannf øringen, må det slippes vann fra dam Tungesjø som er innt aksmagasinet t il Bj elland kraftverk.

Vannslippet sørger for at vannfør ing på den øverst e delen av lakseførende st rekning varierer i t akt med det vernede sidevassdraget Kosana, men at v annføringen aldri underskrider de nevnt e tall.

M iljødesignprosjektet

I 2014 ble det st art et opp et M ilj ødesignprosjekt med f ølgende mål: " Det årlige t apet i

lakseproduksj on et ter vannkraft reguleringen i Mandalselva skal reduseres t il et minim um, samtidig som kraft produksjon på laksef ørende st rekning opprett holdes eller økes." Met odikken for prosjekt et er beskrevet i " Håndbok for milj ødesign i regulert e vassdrag." Torbj ørn Forset h i NINAhar vært prosjektleder i hele prosjekt per ioden, og er først eforfat t er av slut t rapport en. Prosj ekt et har omfatt et hele laksef ørende st rekning, inklusiv den delen som er påvirket av Bj elland kraftverk.

I løpet av prosj ektet er elvas fysiske egenskaper kart lagt med søkelys på hvilke områder som er viktige for ulike livsst adier av laks, og det er ut redet og gj ennomført fysiske tilt ak i elva. Effekt en av de fysiske t ilt akene og manøvreringsbest emmelsene fra 2013 er dokument ert med egne

undersøkelser i regi av M ilj ødesignprosjekt et . Dett e er gj ort gjennom el-fiske og st udier av

oppvandrende og utvandrende laks med ulike met oder som t elemet rist udier og videoundersøkelser.

Videre er det git t innspill t il drift av kraft verkene f or a redusere negat iv effekt på laksen som følge av regulering og kraft verksdrift .

Gj ennom prosj ekt perioden har det vært møter med en rådgivningsgruppe som har vært sammensatt av privat e og offent lige akt ører . På møt er i rådgivningsgruppa har det blitt informert og git t innspill t il hva so m bør priorit eres av undersøkelser. Rådene som er lagt fram i slutt rapport en er diskut ert i rådgivningsgruppa, men forfatt erne er selv ansvarlige for det som st år i rapport en. Slutt rapport en, NINA rapport 1691, er vedlagt og er t ilgj engelige elekt ronisk.

I rapport en er det laget et utvidet sammendrag hvor alle hovedakt ivit et er og råd om endret manøvrering er gj engitt. Dett e sammendraget er t rykket i eget opplag, og ligger vedlagt denne søknaden med t it t el «Mandalselva - fra forsuring og vannkraft regulering t il kalking, reet ablering og milj ødesign». Den vil også ett er hvert bli t ilgj engelig for nedlast ing på nina.no .

I denne søknaden velger

via

ikke sit ere fra slutt rapport en i særlig grad. AEVK onsker

a

folge

anbefalingene som er ut arbeidet gj ennom Miljødesignprosj ekt et når det gjelder Laudal kraft verk, og vi viser vi t il sammendragsrapport en for en oversikt over de vurderingene som ligger bak

anbefalingene. I dett e dokument et fokuserer vi på hvilke endringer vi søker om og hvorfor vi søker Vat ref :

AEVK-$226

3 av 10

om et midlert idig manøvreringsreglement . Vi vil også begrunne hvorfor vi i denne søknaden ikke berører Bj elland kraftverk, selv om både drift av Bj elland kraft verk og berørt st rekning har vært en del av Milj ødesignprosjekt et.

Manøvrer ingsreglementet for Laudal kraftverk er ment

a

ivaret a flere forho ld, og de forhold som i t illegg til kraft produksj on har hat t mest fokus i Miljødesignprosj ekt et er:

• Produksj on av ungfisk på ut byggingsst rekningen og oppvandring av laks forbi kraft verket

• Ut vandring av smolt og vint erst i ng er

Produksj on av ungfisk på ut byggingsst rekningen og oppvandring forbi kraft ver ket

På st rekningen mellom dam Manflå og ut løpet fr a Laudal kraft verk er det ut ført et omfat t ende rehabilit eringsarbeid som er dokument ert i slut t rapport en for prosj ekt et. St rekningen framst år helt annerledes enn i 2013 da nytt reglement ble fast satt . Det som var en rekke med t erskelbasseng er nå en sammenhengende elvest rekning, hvor det er god tett het av ungfisk og hvor det er blitt at t raktivt

a

fiske.

I prosjekt et har rådgivningsgruppa hatt en sent ral plass. I t illegg t il resultat er og forslag t il

undersøkelser har denne gruppa drøft et forslag t il endringer i manøvreringsreglement et . Det har blant annet vært diskut ert hvor st erkt hensynet t il ut øvelse av fiske skal vektlegges, og fra

Elveeigarlaget sin side er det påpekt at en høy vannføring skaper større områder med godt fiske. Som det framgår av rapporten er forslaget t il vannslipp med hensyn t il oppvekst og vandring mer

vitenskapelig begrunnet enn hensyn t il ut øvelse av fiske, som i st ørre grad er en skj ønnsmessig vurdering. I rapport en framkommer det også at det er lagt mer vekt på forholdet mellom kraft produksj on og laks,ennpa ut ovelse av fiske.

Det vikt igst e målet for rest aureringsprosj ekt et var økt smolt produksj on på st rekningen, og foreløpige result ater t ilsier at dett e målet vil bli nådd. I et miljødesignprosjekt , ref . målet som er sit ert i

innledningen, innebærer met odikken at hensyn t il kraft produksjon også skal ivaret as. I prosj ekt et har det derfor vært arbeidet med spørsmål om hvorvidt t ilsvarende gode result at er for laks kan oppnås med slipp av mindre vann forbi kraftverket . Med dett e som utgangspunkt mener vi at prosj ekt et ivaret ar det som st år i vilkårene, nemlig at en endring av vilkårene skal skj e innenfor formålet om

a

opparbeide Mandalselva t il en god lakseelv.

På ut bygningsst rekningen er det ulike forvent ninger og krav gj ennom ulike deler av året . Om sommeren bør det være høy nok vannføring slik at vandring av fisk kan skj e j evnt gj ennom hele sesongen og at ungfisk har gode vekst for hold. For

a

^komme fiskeint eressene noe i møt e, foreslås det derfor 12 m³/ s om sommeren selv om 10 m?/ s anses som t ilst rekkelig for

a

oppna vandring og produksjo n av fisk.

Ut over høst en bør det være tilst rekkelig vannføring t il at v oksenlaksen finner gyt eplassene, men vannføringen bør reduseres t idlig nok slik at laksen ikke gyter på plasser som tørrlegges på vint eren.

Om vint eren bør det være nok vann t il at gyt egroper og areal som er vikt ig for ungfisk er vanndekket.

I slut t rapport en foreslås det derfor en gradvis nedt rapping av vannføringen om høst en. Videre

Varref:

AEVK-S226

4 av 10

fo reslås det en fast van nf øring på 5 m³/ s om v int eren m ot 6 m³/ s i dag siden dette ikke vil påvirke prod uksj o n av laks negat ivt .

I de ut red ningene so m ble gj o rt i for kant av gj eldende reglem ent var det mye o ppm erksom het knytt a t il at laksen ikke skulle st anse ved ut løpet t il Laudal kraft ve rk. For

a

lett e laksens vandring forbi ut løpet ble det innført en såkalt helgest ans, dvs at «kraft ve rket st o ppes i 6 t imer m ellom fredag kl. 2 1 og lørdag kI. 06 ». I prosj ekt et er o ppvand rende laks m erket med rad iose ndere for

a

^{unders ke}

hv orvidt ut løpet av kraft verket hind rer lakse ns vand ring . Se lv o m relat ivt f å rad iom erka laks ko m så langt op p so m t il Laud al kraft verk i det t e forsøket , er det ikke noe som tyde r på at helgest ansen har noen virkning på lakse ns vand ring forbi kraft verket .

Best em m elsen o m helgest ans medfører høy vannst andiM anflåvannet og st ørre variasjon i vannf ør ing nedst røms kraftverket inn mot helga enn ellers. He lgest ansen m edfører også en utfo rd rend e planlegging av d rift en av alle de t re kraft st asj o nene nedst røm s Ørevat n. Som et eksem pel på andre ule m per knytt et t il helgest ansen, nevner v i at M arnardal kom m une (i dag Lindesnes ko m m une) og Elveeigarlaget i 20 15 ba A EVK om

a

^{sa ke om}

a

fra vi ke helgestansen i fo rbindelse m ed et fiskearrangem ent i elva, ref . søknad fr a A EV K dat ert 10. m ars 20 15. Oppsum m e rt v iser det te at helgest ansen har hatt lit e n eller ingen po sit iv effekt på lakse ns vandring, og de n m edfører en uforut sett negat iv v irkning for d rift e n av Laudal kraftverk, ref . vilkårenes punkt Ill.

Vid ere er det i hele pro sjekt perioden og i årene f ør, gjo rt regist re ringer og st ud ier av laksevandring forbi dam M anflå. Disse st ud iene viser en overraskende j ev n vand ring, og det har ikke lykt es

a

^{fi nne}

en sam menheng m ello m vand ring og vannføring på ut byggingsst rekninge n innenfo r de vannføringe r som er akt uelle .

Oppsum m ert så anbefa le r prosj ekt et e n fast m inst evannføring på 12 m ?/ s fra smolt esesong e ns slutt t il 1. sept em ber, 10 m ?/ s fra m mot gyt et ida, 6 m ?/ s i gyt et id a, 5 m ?/ s om vint eren og at helgest anse n o m so m m eren avv ikles.

Utvandring av smolt og vinte rst inger

I t illegg t il M ilj ødesignp rosj ekt et har AEVK vært akt iv de lt aker i CEDREN pro sj ekt et SafePass so m er v ide reført i forskningssente ret Hyd roCen. I t illegg t il denne fo rskningen har smo lt vært regist rert i felle på Hesså og med v ideo ut st yr på dam M anflå.

Som de lleveranse i Saf e Pass e r rapport en «Sikke r toveisvand ring fo rbi vannkraftverk:

Kunnskapso ppsum me ring o g mønst erpraksis» utgit t. De nne rappo rt en d iskut erer ulike løsninger og konklude rer m ed at de n e nest e sikre met oden fo r

a

hind re fi sk i å svøm me inn i kraft verket er innt aksgitt er m ed m ind re lysåpning enn fi ske ns bredde . Rappo rt en forslår derfor at slike grinder er m ønst erpraksis for nye kr aft verk, m en viser t il and re løsninger for eksist erende kraftverk.

Fo rskningen på Laudal har v ist at fi sk som er på vest siden av M anflåvannet har m indre t ilbøy elighet ti l

a

sv m m e inn i kraft verket e nn den smo lt en so m nær me r seg kraftve rksinnt aket på øst side n.

I t illegg har M ilj ødesig nprosj ekt et ut viklet e n modell base rt på luftt em perat urer so m forut sier når sm oltvandr inge n st art e r og o m perioden blir ko rt og int e ns eller m er langvarig. Det foreslås å t a

Var ret:

A+ VK-$226

5 a v 10

denne modellen i bruk i st edet for

a

bruke fangst av smolt på Hesså som grunnlag for

a

fast set t e smolt perioden.

Basert på modellen foreslår slutt rapporten at smolt sesongen bør variere fra 15 t il 28 dager, og at slippenes st ørrelse er avhengig av vannføringen inn t il kraftverket målt ved MAN KALK sin st asj on oppst røms Manflåvannet . Disse slippene vil sikre at 75%av smolt en vandrer forbi kraftverket . For

a

nå målet om at minst 90 % av smolt en skal passere kraft verket , anbefaler slutt rapport en at det j obbes videre med ledegj erder som leder smolt en over t il vest siden av vannet . Det er gr unn til atro at dett e også vil være posit ivt for vinterst i nger pa vei ut av vassdraget .

I et samarbeid med HYDROCEN er det nå under planlegging og mont ering en inst allasj on oppst røms innt aket t il Laudal kraftverk som ett er planen skal lede smolt en over t il vest siden. Det skal i f ørst e omgang sett es ut 2 av t ot alt 7 element er sommeren 2020. Hvis erfaringene med ut st yret er aksept able med tanke på f unksj on, st abilit et og drift sut fordringer skal ytt erligere 5 elementer mont eres vinteren 2021. Det t e er beskrevet i søknad fra AEVK t il NVE dat ert 16. Januar 2020 og t illat else fra NVE dat ert 3. j uni 2020 med ref eranse 201305532-57 Arki v317.

Hele inst allasj onen vil bli ca 70 met er lang, og det vil bli mont ert rist er som henger ned i vannet , hvor vinkelen mellom rist ene og vannst rømmen er en vikt ig fakt or. Tanken er at dett e vil gi virvler som leder fisken langs rist a, slik at lysåpningene kan være st ørre enn fiskens bredde. Hvis alt går et t er planen, vil HYDROCEN gj ennomføre et st r re t elemetri fo rs@k varen 2021 for a dokument ere

inst allasj onens virkning på smolt ens vandring. Innen den t id bør manøvreringsreglement et for Laudal kraft verk endres i t råd med slutt rapportens forslag, slik at nyt t reglement kan legges t il grunn ved gj ennomføring av t elemet riforsk e t . I et nytt reglement bør det i tillegg gis åpning for t ilpasninger det året som forsøket gjennomføres.

VannstandiM anfl åvannet

I 2015 ble det gj ort t ilt ak i t appeorganene i dam Manfla som har økt kapasit eten. Kapasit et en er imidlert id fort satt begrenset og varierer med vannst anden i Manflåvannet. Ved en vannst and på 68,3 er kapasit eten i t appeorganene ca 19 m?/ s og ved en vannst and på 68,8 er kapasit et en ca 29 m³/ s.

Høyere vannf øring forbi dammen vil føre t il ytt erligere vannst andsst igning i Manflåvannet .

Med det reglement et som her foreslås vil vannst anden om sommeren ligge stabilt på kot e 68,3 så lenge kraft st asjo nen er i drift og t ilsiget ellers gjør det mulig. I smolt perioden er det begrensninger på drift en av kraft verket , og vannst anden vil det mest e av t iden ligge over kote 68,8. Dett e mener vi er i t råd med den forut set ningen som er anført i reglement et om aggregat er og t ilsig.

Konsekve nser fo r kraft produksjonen

I 2013 ble det lagt t il grunn at t apt kraft produksj on som følge av det foreslåt t e reglement et ville være 15-20 Gw h per år . Dersom gj eldende reglement legges t il grunn for perioden 2006-2018, har vi regnet oss frem t il et årlig t ap på 25,5 GWh.

I virkelighet en var tapet i 2014-2018 omt rent 5 GWh st ørre enn beregnet pga sikkerhet smargin, varsomhet ved helgest ans og prakt iske vanskelighet er med

a

overholde reglement et . I og med at

Varref.

AEVK-S226

6 av 10

foreslåt t reglement er langt enklere

a

prakti sere kan man ant a at forskj ellen mellom de t o reglement ene vil ligge nærmere 10 enn 5 GWh i t apt årlig produksj on.

Forslaget t il nyt t reglement beregnes

a

^gi et t ap på 20,8 Gwh/ ar, noe som beregningsmessig er 4,7 GWh lavere enn eksist erende reglement . I t illegg vil det foreslått e reglement et gi besparelser som beskrevet over .

Beregningene for produksj onst ap i Laudal kraft verk framkommer i et eget not at, og en oppsummer ing er vist i figuren under. Not at et kan et t ersendes hvis NVE ser behov for det .

-5,0 -10 ,0

-15,0 -20, 0

-30,0 +- - - -- L..--

-3 5,0 - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

• Beregnet produksj onstap påtrykt gjeldend e reglement målt mot teoretisk maksimal produksjon Beregnet produksjonstap påtrykt f oreslått reglement målt mot t eoret isk maksimal produksjon LFaktisk produksjonstap målt mot teoret isk maksimal produksjon

Beregnet p rodu ksj onst ap påt rykt gjeldende reglement , beregnet pro duksj onst ap påt rykt foreslått reglement og fa kt isk pro duksjo nst ap, alle målt mot teo ret isk maksimal pro duksj on (GW h).

Nytt reglement

Ingen endringer i manøvreringsreglement for Bj elland kraft ver k

Som kj ent har det vært gitt t illat elser og gj ennomført st ore kraft prosj ekt er samt revisj on av

konsesj onsvilkår i Åseral kommune de sist e årene. I korrespondanse knytt et t il disse prosj ekt ene har det t idvis blitt skapt et innt rykk av at vilkårene for Bjelland kraftverk kan revideres i 2022, det v il si 50 år ett er at t illat elsen ble git t . Ett er vår vurdering må endrede vilkår på Bj elland kraftverk ent en skj e ett er søknad fra AEVK, eller at NVE finner at v ilkårene for omgjøring et t er Vannressurslovens §28 er oppfylt .

I M ilj ødesignprosj ekt et har det som nevnt blitt arbeidet med hele den lakseførende st rekningen, inkludert drift svannf ør ing i og vannslipp forbi Bj elland kraft st asj on. I t illegg er det ut redet t ilt ak på lakseførende st rekning oppst røms ut løpet av Bjelland kraft verk, men t ilt akene er ikke gjennomført . Dett e skyldes i først e rekke lokal uenighet om ut forming av t ilt akene. Slutt rapporten for prosj ekt et anbefaler å ut føre t ilt ak på st rekningen før vannføringen endres. Hvis vi sammen med berørt e grunneiere og myndighet er finner frem t il gode løsninger er vi posit ivt innst ilt t il a gjennomf r e

Vår ref:

AE VK S226

7av10

t ilt akene. Vi vil derett er, ett er nærmere dialog med NVE, vurdere

a

s ke endring av vilkårene for Bj elland kraft verk innenfor rammen av det som foreslås av NINA i rapport 1691. Vivurderer på denne bakgrunn at pro blemst illingene rundt Bj elland kraft verk løses best uavhengig av søknaden om nytt reglement for Laudal kraft verk.

Nytt midlert idig reglement for Laudal kraftver k

I M ilj ødesignprosj ektet har det vært diskut ert hvorvidt AEVK bør søke om en midlert idig eller endelig endring av manøvreringsreglement et for Laudal kraft verk. Slik vi oppfatt er det er det enighet i rådgivningsgruppa om at det er hensikt smessig

a

soke om et midlert idig reglement som NVE kan slut t behandle med basis i at det planlegges FoU. En slik endring kan da iverksett es raskere enn hvis NVE f ørst skal lage en innst illing t il OED som derett er fast set t er reglement et.

Ett er vår oppfat ning har prosj ekt et en god faglig begrunnelse for sine anbefalinger til vannslipp sommer, høst og vint er og at helgest ansen bør avvikles. Vi mener likevel hele

manøvreringsreglementet bør gj øres midlert idig slik at helhet en kan prøves ut .

Det er primært t ilt ak og vannslipp i smolt perioden som vil bli gj enst and for Fo U. Result at er fra dett e arbeidet kan gi både generell kunnskap med t anke på effekt av ledegj erder og beslut ningsrelevant kunnskap for Laudal kraft verk spesielt . I t illegg planlegges det

a

regist rere oppvandrende fisk på dam Manfla, samt ut f øre regist reringer av ungfisk på st rekningen hvor det er ut ført fysiske t ilt ak.

Et t er vår oppfat ning er det også vikt ig at lokalmiljøet , regionale myndighet er og AEVK som

kraftverkseier får anledning ti l

a

erfare virkninger i en prøveperiode før reglement et gjøres endelig.

Innf@ring avet nytt midlertidig reglement gjordet ogs let tere f or AEVK

a

^gisin tilsl utning til det som foreslås i Milj ødesignprosj ekt et . Dett e vil ett er vår oppfat ning være en videreføring av det

samarbeidet som nå er et ablert i Miljødesignprosj ekt et , og det vil være lett ere for andre int eresser å gi t ilslut ning t il at slut t rapport ens forslag t il reglement innf øres. Søknad om endelig reglement vil ut arbeides i henhold t il den frist en som NVE setter, men vi ber om at det reglementet vi nå søker om gjelder fr am t il endelig reglement fastset tes av OED med bakgrunn i ny søknad.

Forslag t il endringer i manøvreringsreglement et for Laudal kraft verk

I dagens manøvreringsreglement punkt Ill st år det at kraft verkseier kan søke om nytt reglement hvis det oppst år uforut set t e virkninger . Det er særlig ulemper med helgest ansen samt at kraft t apet i praksis blir langt st ørre enn det som ble lagt t il grunn i 2013 som ett er vår mening har medf ørt uforut sett e virkninger.

Vi mener også at forslaget på en god måt e ivaret ar kravet i vilkårenes punkt Ill om at et nytt reglement , skal være «innenfor rammen av

a

opparbeide Mandalselva t il en god lakseelv».

AEVK søker om et midlert idig manøvreringsreglement som erst at ning for manøvreringsreglement gitt i kgl.res 14. j uni 2013, t att inn i felles reglement for Mandalsvassdraget ref kgl.res. av 3. f ebruar 2017.

Vannslippbest emmelsene som foreslås er i t råd med anbefalingene gitt i slut t rapport fra Milj odesignprosjekt et.

Var ref:

AEVK-$226

8av10

Forslag t il manøvreringsreglem ent I.REGULERINGER

Vasst anden i Manflavann kan reguleres mellom kotene 67,8 og 68, 8. 1 månedene mai - sept ember skal likevel vasst anden forsøkes holdt under kot e 68,3 dersom noen av grunneierne ved vat net ønsker det og så vidt t ilsig og aggregat er gj ør det mulig.

De t illatt e reguleringsgrenser skal markeres med fast e og tydelige vasst andsmer ker som godkjennes av NVE. Flomhøyder i vat net og flomvassføringer i elveløpet skal ikke forøkes.

II. VANNFQRINGER

Smolt periode Tilsig t il M anflåvannet målt ved M aks. vannføringi

M ANKALK (m?/ s) Laudal kraft verk (m?/ s)

Tidspunkt og varighet fast sett es ved hj elp 10-29 0

av tem perat urmodell. Temperat ur på 30-35 18

Kj evik i perioden 1. mars t il 15. april 36-45 20

brukes som grunnlag. 46-55 25

56-90 30

Predikert dat o for 10 % ut vandring 91-110 40

best emmer lengden på perioden. 111- 125 45

126-140 50

10% ut vandring f ør 26. april: 28 dager 141- 155 55

10 % ut vandring mellom 26. april og 10.

156-180 60

mai: 21 dager

181-195 70

10 % ut vandring ett er 10. mai: 15 dager

196-215 75

Mer enn 215 85

Vannføring målt ved dam M anf lå

Fra smolt per iodens slut t ti l 31. august 12 m?/ s 01. sept em ber t il 20. okto ber 10 m?/ s 21.

0ktober

t il 31. november 6 m?/ s 01. desem ber t il smolt periodens st art 5 m?/ s

For a unnga st randing av fisk skal vannføringen i elveleiet reduseres gradvis. Av hensyn t il vassdraget nedenfor skal det dessuten vises varsomhet ved lastvariasjo ner.

Vat ref : At VK-S226

9av10

Ill GENERELLE BESTEMMELSER

Det skal føres prot o ko ll over m anøv re ringe n og avleste vasst ander sam t o bserveres og noteres o m det forlanges regnm engder, t em perat ur m . v . NV E kan f orl ange

a fa

t ilse ndt ut skrift av prot o ko llen so m Agder Energi Vannkraft plikt er

a

op pbev are for hele reguleringst iden .

M anøvre ringsbestem m elsen fa st sett es m id lert id ig, m en gjelder fram t il ende lig regle m ent er fast sat t . Ko nsesjo næ r er forpliktet til

a

sk e o m e ndelig reglement senest fe m år ett e r ikrafftreden.

Ved o mfatt ende undersøkelser kan reglem e nt et end res ett er t illat else fra NVE ett er begrenset hø ring.

Det er en forut set ni ng at endringen skj e r innenfor formålet om

a

o pparb eid e M andalselva t il en god lakseelv. (Denne set ningen kan videreføres, me n vurderes som unødvendig side n målet er nådd ).

Oppsum mering og videre prosess

AEV K søker med dett e om m idlert id ig m anøvreringsreglem ent fo r Laudal kraft verk i Lindesnes kom m une . AEV K planlegger å gje nno mf øre o ppfølging og undersøke lser sm o lt , o ppv and rende fi sk og ungfi sk so m beskrev et i dett e b revet . Undersøkelsene vil gi et godt grunn lag for

a

sk e om endelig reg le ment slik so m NVE bestem me r, senest i løpet av fem år fra ikr aft reden av m idlert id ig

manøvreringsreglement .

Det t e v il gi andre int eressent er en god m ulighet til

a

^gikunnskapsbasert e innspill basert på erfar ing og undersøkelser når søknad om e ndelig reglem ent sendes.

Divisj o nsdirekt r

j ako b .hovet @ae.no svein.haugland @ae .no

90794 213

Vedlegg:

1. Ett eksemplar av NINA rappo rt 169 1, M ilj@design i m and alselva, samlet t ilt aksplan og o ppsum mering

2. 10 eksem plarer av «M andalselva, fra forsuring og vannkraft regu lering t il kal ki ng, reet ablering og m ilj ødesign». Sært rykk av sam m end rag fra NINA rappo rt 169 1

3. Gj eldende m anøv reringsreglem ent for Laudal kraftverk

Var ref:

AEVK-S226

10av 10