Forurenset grunn - rapport
Oppdragsgiver
Hafslund Nett AS
Rapporttype
Fase 1 – kartlegging av historikk
Revisjon
Nummer 00
Dato
2019-10-24
FORPROSJEKT VÅLER
TRANSFORMATORSTASJON
FASE 1 FOR FORURENSET
GRUNN
FORPROSJEKT VÅLER TRANSFORMATORSTASJON FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Oppdragsnummer: 1350035402
Oppdragsnavn: Forprosjekt Våler transformatorstasjon Dokumentnummer: M-rap-001
Filnavn: M-rap-001-1350035402-Forurenset grunn Fase 1 for Våler-2019.docx Revisjon 00 ved revisjon sett inn ekstra kolonne og beskriv hva revisjonen går ut på,
gjerne med referanse til kapittelet som er endret.
Dato 2019-10-dd
Utarbeidet av Amalie Mevik Kontrollert av Katrin Knoth Godkjent av Jan Rukke
Beskrivelse Hafslund Nett AS skal etablere ny høyspentlinje og trafostasjon i Våler kommune. Rambøll har utført historisk kartlegging for det aktuelle området.
Sammendrag
Hafslund Nett AS skal etablere ny høyspentlinje og trafostasjon i Våler kommune. Høyspentlinje skal hovedsakelig gå parallelt med Statnett sin eksisterende linje. Den planlagte arealbruken er høyspentlinje og -trafostasjon, som omfattes av arealbruken «industri og trafikkarealer» i veilederen TA-2553.
Det er mistanke om forurenset grunn i et begrenset område der ny linje krysser fylkesvei, samt i området ved to gårdsbruk. Hvis det skal graves i disse områdene må miljørådgiver kontaktes og det må vurderes om man skal gjennomføre en miljøteknisk grunnundersøkelse. I resterende områder for ny linje og trafostasjon er det ikke mistanke om forurensing.
Det er registrert en 50 m dyp drikkevannsbrønn i fjell på gården Raknerød, ca. 150 m nord for ny linje. Det vurderes i utgangspunktet som lite sannsynlig at eventuell mast som plasseres i dette området vil kunne påvirke drikkevannsbrønnen, men for å være på den sikre siden bør dette området unngås. Ved behov for sprengningsarbeid for å etablere master i dette området må drikkevannsbrønnen kartlegges før og etter sprengningsarbeid.
Det er et par mindre bekkeløp langs ny linje. Mastene bør plasseres i god avstand fra disse. I tillegg er det registrert bekkeløp/flomvei der ny trafostasjon skal etableres. Disse må undersøkes med tanke på vannhåndtering for trafostasjon.
Vår leveranse Kartlegging av historikk for eiendommen
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
FORORD
Rambøll har fått i oppdrag av Hafslund Nett AS å utføre kartlegging av historikk for forurenset grunn for tiltaksområdet i Våler kommune. Representant for oppdragsgiver er Espen Aas Sviland.
Oppdragsleder i Rambøll er Roald Norås. Denne rapporten er utarbeidet av Amalie Mevik, Rambøll.
BEGRENSNINGER
Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning.
Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser.
ANSVAR
Rambøll har utarbeidet en historisk kartlegging (fase 1) for forurenset grunn i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all potensiell forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over potensielle forurensningskilder. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved
gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er antatt i denne rapporten.
Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.
Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no
Innhold
1. INNLEDNING ... 6
1.1 Bakgrunn ... 6
1.2 Målsetning ... 7
2. METODE ... 9
2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk ... 9
3. RESULTATER OG DISKUSJON ... 9
3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området ... 9
4. REFERANSER ... 17
VEDLEGG
Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser ... I
Rambøl
l Side 6
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn
Rambøll har fått i oppdrag av Hafslund Nett AS å utføre en historisk kartlegging (fase 1) for forurenset grunn for ny høyspentlinje og trafostasjon i Våler kommune. Figur 1 viser plassering av trafostasjon og omtrentlig plassering av ny linje. Planlagt plassering av ny linje per 25.
oktober 2019 ses i Figur 2. Eiendommene som vil bli berørt av arbeidene har gnr/bnr 18/2, 18/8, 21/2, 20/1, 123/1, 124/1, og 121/1.
I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1. juli 2004 [1], skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige
undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen.
Figur 1: Oversiktskart over området med markering av eksisterende linje, samt omtrentlig plassering av ny linje (markert med hhv. rød og blå linje). Riktig plassering av ny linje per 25. oktober 2019 ses i Figur 2. Ny trafostasjon er markert med blå firkant i nederste høyre hjørne.
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Rambøll Side 7
Figur 2: Planlagt linje per 25. oktober 2019 er markert med blå linje.
Figur 3: Plassering av ny trafostasjon sør for Fv120. Mulig orientering av anlegget på tomta. Figuren er ikke proporsjonal med faktiske forhold [2].
1.2 Målsetning
Målet med den historiske kartleggingen (fase 1) er å avdekke eventuell mistanke om
forurensning på eiendommen. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning.
Rambøl
l Side 8
Miljømålet for eiendommene skal tilfredsstille krav til «industri og trafikkarealer» fastsatt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 ”Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn”
[3]. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller overflateresipienter.
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Rambøll Side 9
2. METODE
Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med
tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 ”Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn” [3] og standard NS-ISO 10381- 5:2005 ”Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter” [4] som er benyttet.
Fasene er som følger:
✓ Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen
✓ Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse
✓ Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse
✓ Fase 4: Helse- og spredningsrisikovurdering
✓ Fase 5: Tiltaksplan
✓ Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering
I dette oppdraget er fase 1 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver. Det anbefales at miljørådgiver følger opp og dokumenterer gjennomføringen av tiltaket frem mot en sluttrapportering.
2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk
Det er gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av området. Resultatene fra undersøkelsen vurderes og det konkluderes med om det er behov for en innledende miljøteknisk
grunnundersøkelse eller om undersøkelsen kan avsluttes.
Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratet sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold [5] [6]
og grunnbrønner [7] er benyttet. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommen, og
informasjon om opphav til og mulig utbredelse av forurensningen.
3. RESULTATER OG DISKUSJON
3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området
Generell eiendomsinformasjon framkommet under den historiske kartleggingen av området er gitt i Tabell 1.
Tabell 1: Eiendomsinformasjon for området undersøkt av Rambøll.
Eiendomsinformasjon
Gnr./Bnr. 18/2, 18/8, 21/2, 20/1, 123/1, 124/1 og 121/1 Gjeldende regulering LNF-område (se Figur 5)
Dekke på overflaten Området består hovedsakelig av skog og jorder. Mindre deler av strekket er dekket av asfalt (fylkesveier).
Bygninger på eiendommen Eksisterende trafostasjon. I tillegg er ny linje planlagt nært to gårder; Søndre Østerud (gnr/bnr 121/1) og Grav (gnr/bnr 20/1). Se Figur 4 (markert med røde sirkler).
Omkringliggende område og arealbruk på
naboeiendommer
Skog og jordbruksområder (se Figur 1).
Ram bøl
l Side 1 0
Fi g u r 4 : K a r t u t s n i t t e t v i se r p l a ss e r i n g a v d e t o g å r d en e ; Søn d r e Øs t e r u d ( g n r / b n r 1 2 1 / 1 ) o g Gr a v ( g n r / b n r 2 0 / 1 ) , s o m n y li n j e k o m m e r t i l å p a sse r e ( m a r k e r t m e d r ød e si r k l e r ) . Ny l in j e e r t eg n et i n n m ed b l å st r e k ( o m t r e n t li g p l a ss e r i n g ) . De t e r r eg i st r e r t e n d r i k k e v an n s b r øn n p å g å r d e n Ra k n e r ød ( m a r k er t m e d g u l si r k e l ) .
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Ram bøll Si de 1 1
Fi g u r 5 : Reg u l e r in g sp l an f o r o m r å d e t . Om r å d e f o r n y l i n j e o g t r af o s t a sj o n e r m a r k e r t so m l an d b r u k s - , n a t u r - o g f r i lu f t s f o r m ål ( LNF- o m r å d e ) [ 8 ] . Ny li n j e e r m ar k e r t m e d b l å st r e k .
3 .1 .1 Ei en d o m s h i st o r i k k m e d m u l i g e k i l d e r t i l f o r u r e n sn i n g
Ny linj e st ar t er m ed ny t r afost asj on like sør for Fv120. Der et t er følger ny linj e St at net t sin eksist er ende linj e ca. 4 km m ot nor dvest , f ør linj e t r ekkes r et t nor d i ca. 1,5 km m ot eksist er ende t r afost asj on ved Våler veien ( se Figur 1) .
Flyfot o viser at det t e st r ekket , inkluder t om r ådet for ny t r afost asj on, hovedsak elig best år av sk og eller j or dbr uksom r åder . Av er far ing vil konsent r asj onen av event uelle plant evernm idler som har vær t br ukt på om r åde vær e så lave at det ikke gir m ist anke om for ur ensing. Hvis det oppdages ant ydning t il for ur ensing v ed gr avear beid på disse om r ådene, m å det gj ør es ny v ur der ing.
På går dsplasser i t ilknyt ning j or dbr uk kan det ha oppst åt t lekkasj e fr a m ot or iser t kj ør et øy. Det t e gir m ist anke om for ur ensing. Ut fr a flyfot o ser det ut t il at ny linj e vil passer e går dene Søndr e Øst er ud ( gnr / bnr 121/ 1) og Grav ( gnr / bnr 20/ 1) . Se Figur 4. Det ant as at m ast ene ikke vil plasser es på disse går dene, og at evt . for ur ensing på disse går dsplassene ikke v il bli ber ørt . Ny linj e kr ysser også Fv120 ved ny t r afost asj on og Fv220 ved eksist er ende t r afost asj on. Salt ing av vei, veiulykker , slit asj e av bildekk osv. kan gi for ur ensing av m asser nær veibanen, og gir m ist anke om for ur ensing. Der som det sk al gr aves nær vei ( < 20 m ) bør det t as pr øver for å kar t legge for ur enset gr unn.
Ram bøl
l Side 1 2
Hist or iske flyfot o siden 1950 og fr em t il i dag viser at om r ådet har vær t dekt m ed sk og og landbr uk i lang t id.
3 .1 .2 Reg i s t r er t f o r u r e n sn i n g
Det er ikke r egist rer t for ur ensing langs linj e og ved t r afost asj on.
Øst for ny linj e, ca. 1 m il, er det r egist r er t et nedlagt kom m unalt deponi, kalt Tor snes ( lokalit et I D: 402) . Det er ikke m er infor m asj on om lokalit et en, som for eksem pel hvilken t ype for ur ensing som kan finnes på om r ådet . Det r enner en elv ( hydr ologisk bar r ier e) m ellom nedlagt deponi og t ilt aksom r ådet , som kan m inim er e spr edning av for ur ensing t il om r ådet for ny linj e og
t r afost asj on. I t illegg er det kuper t t er r eng m ellom nedlagt deponi og t ilt aksom r ådet , som m inim er er sannsynlighet en for at for ur ensingen kan nå t ilt aksom r ådet .
Grunnet avst and, t er r eng og hydr ologisk bar r ier e er det vur der t som at det nedlagt e deponiet ikke gir m ist anke om for ur ensing på t ilt aksom r ådet .
Fi g u r 6 : Reg i s t r e r t f o r u r en si n g i M il j ød i r e k t o r a t e t s g r u n n f o r u r e n si n g sd a t a b a s e. Om r åd e t s o m e r m a r k e r t m ed g u l t e r e t n e d la g t k o m m u n a l t d e p o n i, k a l t To r s n e s. Pl a s se r i n g a v n y t r a f o st a s j o n e r v i st m e d sv a r t f i r k a n t o g n y li n j e v il g å n o r d v e s t o v e r , p a r a l l el t m e d St a t n e t t s in e k s it e r e n d e l in j e . N y li n j e e r t eg n e t i n n m ed b l å st r e k .
3 .1 .3 K u l t u r m i n n e r
Det er ikke r egist rer t kult ur m inner i om r ådet for ny linj e og t r afost asj on.
3 .1 .4 Ge o l o g i o g s p r e d n i n g
I NGU sin dat abase [ 6] er det r egist r er t bar t fj ell m ed st edvis t ynt dekke, t ynt hum us- / t or vdekke, t or v og m yr , t ynn hav - / st r andsavset ning og t ykk havavset ning ( se Figur 7) . Havavset ninger inneholder en del leir e, som gj ør den lit e per m eabel. Det t e m edfør er at evt .
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Ram bøll Si de 1 3
for ur ensing ant agelig ikke spr es ned i gr unnen. I om r åder m ed bar t fj ell m ed st edvis t ynt dekke, vil evt . for ur ensing som når fj ellover flat en kunne spr es via spr ekkesy st em er i ber get . Det er r egist rer t 0,25 m t il fj ell for ener gibr ønn på Søndr e Øst er ud. Ber ggr unnen i om r ådet er r egist r ert i NGU sin dat abase som « Dior it t isk t il gr anit t isk gneis» og «Glim m er gneis, glim m er sk ifer ,
m et asandst ein, am fibolit t ».
Under fv120 og fv220 ant as det å vær e et bær elag m ed gr over e m at er iale. Der som for ur ensing spr er seg t il disse m assene vil for ur ensing spr e seg let t er e under veien. Det m er per m eable laget ant as å ligge på st edegne m asser , over gr unnvannst and. Ved eksist er ende t r afost asj on best år st edegne m asser av havavset ninger , og ved ny t r afost asj ons best år de av bar t fj ell og t ynt hum us- / t or vdekke. Spr edning vil der for vær e m inim al t il nær liggende om r åder .
I m ilj øst at us [ 9] sin dat abase er det r egist r er t «m oder at t il lav» r adon- akt som het . På bakgr unn av det t e og r egist rer t bergar t , vur der es det som lit e sannsynlig å påt r effe syr edannende ber gar t er langs planlagt linj e og t r afost asj on.
Rambøl
l Side 14
Figur 7: Løsmasser på området. Det er registrert bart fjell med stedvis tynt dekke, tynt humus- /torvdekke, torv og myr, tynn hav-/strandsavsetning og tykk havavsetning.
3.1.5 Drikkevannsbrønner og grunnvann
Iht. §43a i Vannressursloven [10] skal enhver opptre aktsomt for å unngå at grunnvann påvirkes til skade eller ulempe for allmenne eller private interesser.
Det er registrert en 50 m dyp drikkevannsbrønn i fjell på gården Raknerød (se Figur 4). Denne brønnen ligger sør for Statnett sin linje, mens ny linje vil gå på nordsiden. Dette gjør at avstand mellom ny linje og brønn blir ca. 150 m. Inngrep langs linje vil hovedsakelig bestå av etablering av master. Det vurderes i utgangspunktet som lite sannsynlig at dette vil kunne påvirke
drikkevannsbrønnen. Dersom det oppstår forurensing ved etablering av mastene, som for eksempel søl fra kjøretøy, bør det gjøres ny vurdering av om drikkevannsbrønnen kan bli påvirket.
Dersom det skal utføres sprengningsarbeider i forbindelse med etablering av mastene bør drikkevannsbrønnen kartlegges før og etter sprengningsarbeidene. Årsaken er at
sprengningsarbeid kan endre sprekkemønster som kan påvirke kapasiteten til brønnen, samt endre drikkevannskvaliteten.
Utover dette er det ikke registrert drikkevannsbrønner langs ny linje i NGU sin database.
Dybde til grunnvann på tiltaksområdet er ukjent.
3.1.6 Resipienter
Ny linje kommer til å krysse et par mindre bekkeløp. Mastene bør plasseres i god avstand fra bekkeløp for å ikke forstyrre disse, og fordi det kan oppstå lekkasje fra kjøretøy i forbindelse med etablering av mastene.
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Rambøll Side 15
Det er også registrert bekkeløp/flomvei der ny trafostasjon skal etableres. Disse må undersøkes med tanke på vannhåndtering for trafostasjon.
Ved plassering av master må det tas hensyn til relevant lovverk. Dette inkluderer blant annet:
• I Vannressursloven §11 står det blant annet at «Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.».
• I Plan- og bygningsloven §1-8 står det blant annet at «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.».
Fylkesmannen er vassdragsmyndighet etter § 11 om fritak fra å opprettholde vegetasjonsbeltet langs vassdrag (kantvegetasjon), og bør kontaktes for å sikre at vassdragene blir ivaretatt.
3.1.7 Oppsummering
Områdets historikk tilsier at det er mistanke om forurensing der ny linje krysser fv120 og fv220.
Dette er grunnet mulig forurensing i forbindelse med bilvei. Det er også mistanke om forurensing på gårdsplasser i tilknytning til jordbruk; Søndre Østerud (gnr/bnr 121/1) og Grav (gnr/bnr 20/1). Se Figur 4.
På resterende del av strekningen er det ikke mistanke om forurenset grunn, men dersom det oppdages antydning til forurensing langs ny linje eller ved trafostasjon, bør miljørådgiver kontaktes. Antydning kan for eksempel være luft, farge, avfall i masser eller lignende.
Det anbefales at man plasserer mastene utenom områdene med mistanke om forurensing.
Dersom det skal graves på områdene med mistanke om forurensing bør det tas prøver for å kartlegge forurenset grunn. I henhold til veileder TA2553/2009 [3] skal området tilfredsstille krav til «industri og trafikkarealer». Dette innebærer tilstandsklasse 3 for både toppjord (øverste 1 m) og dypereliggende jord (>1 m dyp).
Det er registrert en 50 m dyp drikkevannsbrønn i fjell på gården Raknerød (se Figur 3). Avstand mellom ny linje og brønn blir ca. 150 m. Det vurderes i utgangspunktet som lite sannsynlig at eventuell mast som plasseres i dette området vil kunne påvirke drikkevannsbrønnen, men for å være på den sikre siden bør dette området unngås. Dersom det oppstår forurensing ved etablering av mastene, som for eksempel søl fra kjøretøy, bør det gjøres ny vurdering av om drikkevannsbrønnen kan bli påvirket. Dersom det er behov for sprengningsarbeid for å etablere master i dette området må drikkevannsbrønnen kartlegges før og etter sprengningsarbeid.
Det er et par mindre bekkeløp langs ny linje. Mastene bør plasseres i god avstand fra disse. I tillegg er det registrert bekkeløp/flomvei der ny trafostasjon skal etableres. Disse må undersøkes med tanke på vannhåndtering for trafostasjon.
Hvis det skal graves i områder som er identifisert som mulig forurenset ovenfor, må miljørådgiver kontaktes og det må vurderes om man må gjennomføre en miljøteknisk
grunnundersøkelse. Holder man seg utenfor de identifiserte områdene er det ikke nødvending med ytterligere undersøkelser.
Rambøl
l Side 16
4. RISIKO
I det følgende oppsummeres risikoene som er oppdaget i dette notatet:
• Dersom det skal graves i områdene med mistanke om forurenset grunn må det tas prøver for å kartlegge forurensing.
• Dersom det påvises forurensede masser ved kartlegging av forurenset grunn må massene leveres til godkjent mottak dersom de ikke kan gjenbrukes iht. veileder TA- 2553 [3] eller det ikke er behov for å gjenbruke masser.
• Dersom det oppstår forurensing i forbindelse med etablering av master eller trafo (f.eks.
lekkasje fra kjøretøy), må det utføres oppryddende tiltak. Dersom det forurenses i nærheten av drikkevannsbrønn og vannveier må det gjøres yttligere undersøkelser for å kartlegge konsekvens for disse.
• Dersom mastene er plassert i eller ved elver eller bekkeleier bør disse flyttes for å ikke gjøre skade på vannveiene. Alle inngrep i eller i nærheten av vassdrag krever tillatelse fra Fylkesmannen eller NVE og det bør kontaktes myndigheter og eventuelt sende søknad i god tid for oppstart av anleggsarbeidene.
• Dersom det skal utføres sprengningsarbeider ved etablering av drikkevannsbrønn må det gjøres kartlegging av drikkevannsbrønnen før og etter sprengning, som blant annet kan inkludere vannprøvetaking og kapasitetstest av brønnen.
• Kart viser at det er bekk eller flomvei ved ny trafostasjon. Dette bør undersøkes og det må evt. prosjekteres for håndtering av dette vannet.
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Rambøll Side 17
5. REFERANSER
1. Klima- og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR-2004-06-01-931. 2004.
2. Rambøll, Forprosjekt Våler – oppstart m/ Rambøll. 2019.
3. Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, in TA-2553/2009.
2009. p. 27.
4. Standard Norge, Jordkvalitet - Prøvetaking - Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter, in NS-ISO 10381-5:2005 2006, Norsk standard: Standard.no. p. 36.
5. NGU. Løsmassegeologi. 2008; Available from: http://www.ngu.no/kart/losmasse/.
6. NGU, Berggrunnskart over Norge. 1984, NGU: Trondheim.
7. NGU and NVE, Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA). NGU.
8. kommune, V. Våler kommune - kart. 2019; Available from:
https://kommunekart.com/klient/valer.
9. Polarinstitutt, K.N. Miljøstatus. 2019; Available from:
https://miljoatlas.miljodirektoratet.no/MAKartWeb/KlientFull.htm?
10. Lovdata, Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). 2019.
Rambøll Side 18
VEDLEGG
Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser
FASE 1 FOR FORURENSET GRUNN
Rambøll Side I
Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser
Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3].
Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg.
Stoff Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Tilstandsklasse 5
Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig
Arsen <8 8 20 20 50 50 600 600 1000
Bly <60 60 100 100 300 300 700 700 2500
Kadmium <1,5 1,5 10 10 15 15 30 30 1000
Kvikksølv <1 1 2 2 4 4 10 10 1000
Kobber <100 100 200 200 1000 1000 8500 8500 25000
Sink 200 200 500 500 1000 1000 5000 5000 25000
Krom (III) <50 50 200 200 500 500 2800 2800 25000
Krom (VI) <2 2 5 5 20 20 80 80 1000
Nikkel <60 60 135 135 200 200 1200 1200 2500
PCB total <0,01 0,01 0,5 0,5 1 1 5 5 50
PAH totalt <2 2 8 8 50 50 150 150 2500
Benzo[a]pyren <0,1 0,1 0,5 0,5 5 5 15 15 100
Bensen <0,01 0,01 0,015 0,015 0,04 0,04 0,05 0,05 1000
Alifater > C8-C10 <10 10 10 10 40 40 50 50 20000
Alifater >C10-C12 <30 30 60 60 130 130 300 300 20000
Alifater >C12-C35 <100 100 300 300 600 600 2000 2000 20000
