Statusrapport fra mediebildet og andre kilder – uke 24 og 25
Region: Sør-Øst Dato: 4.6 – 18.6.2014
Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin
nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk?
Lokale/ regionale media
Fokus på brukernes ønsker, Østlendingen
Fjellhelse har opprettet et interkommunalt læringsnettverk som skal utvikle gode pasientforløp der brukerens ønsker for å kunne fungere i hverdagen er sentrale. Nettverksgruppa jobber på tvers av kommunegrensene og vil dra lærdom av hverandres erfaringer. Målet er at alle må få være lengst mulig til stede i eget liv i eget hjem og trenge minst mulig hjelp. For å få til dette er hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring sentralt. Nettverket jobber for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke i Røros, Rendalen, Alvdal og Tynset og deltar i den nasjonale satsingen gjennom Fjellhelse-
prosjektetgruppa «Utvikling av gode pasientforløp».
Den nasjonale satsingen på læringsnettverk eies av KS og er en oppfølging av
kvalitetsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS.
Kunnskapssenteret er ansvarlig for
gjennomføringen. Grunnleggende verdier i dette utviklingsarbeidet er brukermedvirkning gjennom å snu fokuset i tjenestene fra «hva er i veien med deg?» til «hva er viktig for deg?»
Dette fokuset ble markert 4.juni av
læringsnettverkene i mange kommuner som
”Hva er viktig for deg dagen!”
Offentlige helsekroner, Gudbrandsdølen dagningen11.06.14 og Oppland Arbeiderblad, 13.06.14:
Fagforbundet Oppland og LO’s distriktskontor i Oppland er i artikkelen, som er publisert i flere aviser, kritisk tilat det i som et ledd i
samhandlingsreformen brukes mye penger og ressurser på å bygge ned tjenester i sykehusene for så å bygge de opp igjen i kommunene. De stilles spørsmål til om kommunene klarer å løse de oppgavene selv, eller vil det vise seg at oppgaver overlates til private selskaper. Når helsetjenester og administrativt arbeid bygges opp og utvikles i private selskaper med
t.o.
offentlige helsekroner samtidig som godt etablerte helsetjenester i
lokalsykehus legges ned mener Fagforbundet Oppland og LOs distriktskontor i Oppland at dette er pengebruk og politikk på ville veier.
Får pasienten i seg nok næring? nettside Sykehuset Østfold, 06.06.14:
Opptil 40 prosent av pasientene som er innlagt på sykehus, er
underernærte. Nå skal alle pasienter i Sykehuset Østfold sjekkes for å avdekke om de er i faresonen. Underernæring er fortsatt et stort og
underkjent problem i norske helseinstitusjoner og ernæringsstatus forverres ofte under sykehusoppholdet. Underernæring gir økt risiko for
komplikasjoner og økt liggetid. Alle medarbeidere har fått undervisning av de kliniske ernæringsfysiologene og nye vekter er kjøpt inn til hvert sengetun i sengeposten.
Seksjonslederen mener dette er et godt tiltak som vil gi bedre helhetlig pasientbehandling. Det er viktig at denne informasjonen følger pasienten etter innleggelse i sykehuset også, slik at pasienten følges opp for eksempel i sykehjem, av hjemmesykepleie og av fastlege, sier hun.
Et eksempel på hvordan fokus på helhetlig pasientbehandling iverksetter mange gode prosesser og tiltak som påvirker kvalitet og liggetid.
En viktig beslutning for fremtidens IKT-løsning i Helse Sør-Øst, nettside Helse Sør Øst, 04.06.14:
Fornyingsstyret vedtok 4. juni det nye mandatet for program for infrastrukturmodernisering. Det nye mandatet innebærer at det skal etableres én gjennomgående regional applikasjons-, sikkerhets- og
nettverksplattform for alle helseforetakene i regionen. Helseforetakene skal så gradvis fases inn i denne. I stedet for 11 ulike lokale varianter av DIPS vil det bli én regional versjon som gradvis tas i bruk av ett og ett helseforetak.
Dette vil gjelde også for de andre kliniske løsningene som etableres gjennom Digital fornying. IKT-infrastrukturen lages for å legge til rette for en slik utvikling. Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus blir første helseforetak på den nye regionale plattformen i løpet av 2015.
Beslutningen omtales som en av de viktigste milepælene innen IKT-området de siste årene, og det første konkrete steg mot én journal.
Samtidig er det grunn til bekymring om ikke planleggingen tar høyde for at framtidas journalsystem også må inkludere kommunehelsetjenesten.
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Aust Agder:
For å følge med på hvordan Samhandlingsreformen rulles ut, deltar vi fast på kommunalsjef-forum i Østre Agder (8 kommuner), vi deltar i regionalt samarbeidsutvalg i Setesdalen (4 kommuner) og holder kontakten med de 3 vestligste kommunene som inngår i Knutepunkt Sør på annet vis. Vi har lagt opp til to møter med SSHF dette halvåret- Det første gikk på rehabilitering, i det neste (18.juni) tar vi for oss delavtalene 2, 10 og 11. Gjennom
kommunalsjef-forum får vi et godt innblikk i hva kommunene strever med, samtidig som vi har en arena for å ta opp, eventuelt foreslå, tiltak som kan bidra til å øke måloppnåelse. Kompetansetiltak er ett slikt område.
Det er et stort fokus og trykk på utvikling av nye teknologiske løsninger.
Østre Agder har fått midler til prosjekt «Digitalt nattsyn», og SSHF arbeider med telemedisinske plattform/moduler for kronikergrupper, for overvåking i hjemmet for å hindre funksjonssvikt og gi behandlingsforløp preget av kontinuitet. Østre Agder er også med i prosjekt «Helhetlige, trygge og koordinerte pasientforløp» i samarbeid med Utviklingssenteret (undervisningssykehjemmet), KS og Kunnskapssenteret.
Østre Agder har også fått på plass avtaler med legene om tilsyn ved Øyeblikkelig – hjelp enheten hele døgnet, hvilket skulle kunne tilsi økt bruk av denne.
t.o. Status om samhandling
innhentet fra
fylkesmanns-embetene av regional koordinator
Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Vestfold:
Fylkeskommunen har styrket sin bemanning på folkehelsearbeidet. Nylig rekruttert person med analysekompetanse. Vil nå bruke mye av sine ressurser på oversiktsarbeidet og det er etablert en egen arbeidsgruppe for å ivareta dette. De vil ha fokus på å fremskaffe et tallmateriale som kan være nyttig på ulike områder:
Skader/ulykkes oversikt i samarbeid med SiV som vil være nyttig i
kommunenes arbeid med Trygge lokalsamfunn ift forebygging og mindre behov for sykehustjenester
Planlegger en fylkeshelseundersøkelse med basis i en nasjonal mal fra FHI. Utvalg på 2500-3000 som vil være stort nok for å være
t.o. Status om samhandling
innhentet fra
fylkesmanns-embetene av regional koordinator.
representativ for de større kommunene i V.f og gi nyttig
overføringsverdi totalt sett. Vil sees i sammenheng med Ungdata som allerede er gjennomført
Sosiale ulikheter i helse vil også være et fokusområde. Vestfold er utpekt som erfaringsfylke.
ØHD/KAD
Kommunene tilknyttet Tønsberg interkommunale legevakt med tillegg av Hof og Holmestrand er i ferd med å vedta etablering av ny interkommunal legevakt med KAD lokalisert på Korten i Tønsberg. Fremdeles usikkerhet om hvor mange kommuner som ønsker å samarbeide om disse KAD plassene.
Slik det ser ut nå vil plassene ivareta behovet for kommunene Re, Hof, Holmestrand. Andebu og Stokke vil sannsynlig få behovet ivaretatt i Sandefjord, mulig vil de også få ivaretatt legevaktsbehovet i Sandefjord.
Lardal går mot Larvik. Tønsberg har egne plasser og Nøtterøy/Tjøme samarbeider om sine plasser. Horten har egne plasser.
Bruken av de KADplassene som allerede er etablert forblir lav i Vestfold.
Avtalene spisses med sjekklister for å kvalitetssikre at utskrivningsklare kan mottas av kommunen på riktig omsorgsnivå og til riktig tid. Sandefjord har hatt god nytte av å ha en egen s.pl. på sykehuset og Tønsberg har planer om det samme. Kommunene har imidlertid ikke penger til å videreføre dette på sikt. Avvikssystemene fungerer, Sandefjord har alene meldt 44 avvik.
Sykehuset har fokus på å bruke avvikene i sitt forbedringsarbeid, men det mangler fremdeles gode strukturer for tiltak i forhold til avvik.
Definisjon av utskrivningsklar syntes å være knyttet til om kommunen kan tilby sykehjemsplass eller ikke. Det er eksempler på at pasienter er meldt utskrivningsklar, men når det blir opplyst at tilbudet er
hjem/hjemmetjenester og ikke sykehjem, trekkes meldingen tilbake.
Kommunene må stadig minne om at ikke sykehuset kan bestemme omsorgsnivået i kommunen. Det er dessuten for lite kunnskaper om den enkelte kommunes helse- og omsorgstjeneste på sykehuset og dette kan til en viss grad forklares med at avtalene er for generelle.
Det er noe øket antall utskrivningsklare overliggere og det arbeides med å gjøre tallmaterialet knyttet til dette mer brukervennlig.
Reinnleggelser ligger på 13-15 % og det arbeides med å forbedre data både på dette området og for utskrivningsklare generelt . Antall reinnleggelser virker å være stabilt.
Annet:
Bekymring for hvordan usikre data for medfinansiering vil bli brukt i en fremtidig finansieringsordning gjennom rammetilskuddet. Ordningen har på tross av sine mangler medført en bevisstgjøring på overordnet nivå i
kommunene om å begrense bruk av sykehustjenester og at dette har et folkehelseperspektiv som må munne ut i konkrete tiltak i
kommuneplansammenheng. Noe bekymring for at bortfall av ordningen vil svekke dette fokuset. Vi vil følge med på dette når kommuneplanene kommer til vurdering hos FM.
Utviklingssenteret arbeider med å få til et interkommunalt samarbeid om KOLS forebygging.
KIV(kommuner i Vestfold) er nå kommet i drift som erstatning for 12 K samarbeidet. Det gjenstår fremdeles mye ift e-helse/meldingsløftet Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus:
Fylkesmannen har arrangert 12.06. Demenskonferanse, med tittelen
«Helhetlig omsorg i sykehjemmet, sykehjemmets plass i en helhetlig omsorg.
Nesten 200 deltakere var til stede og tilbakemeldingene har vært udelt positive. Fokus har vært rettet mot demens og sykehjemmets plass i en helhetlig demensomsorg.
Rælingen kommune har visst til positive resultater ved å lage helhetlige personorientert pasientforløp for pasienter med demens.
Klage-/tilsynssaker: Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått henvendelse fra et DPS. Saken gjelder to syke pasienter som ifølge DPS’et har behov for bolig med forsterket døgnbehandling. DPS har søkt flere ganger på
pasientenes vegne, men de har fått avslag begrunnet i at kommunen ikke har plikt til å gi pasienten denne tjenesten.
t.o. Status om samhandling
innhentet fra
fylkesmanns-embetene av regional koordinator
Tilbakemeldingen fra DPS tyder på at det er dårlig samhandlingsklima mellom partene. Fra fylkesmannens side er det blitt gitt råd om at DPS forsøker på nytt å kontakte fastleger/samhandlingskoordinator i den respektive kommunen for å opprette dialog. DPS har isteden valgt å sende inn klage som skal behandles av Rus- og psykiskhelse seksjonen ved Fylkesmannen.
Flere klagesaker som er ferdig behandlet eller er under behandling som viser til at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten, kommuner/ bydeler/
fastleger ikke er bra nok når det gjelder å ivareta pasienter med psykiske problemer. Pasienter blir skrevet ut av spesialisthelsetjenesten som
ferdigbehandlet, og blir sendt hjem med beskjed om at kommunen/bydelen må skaffe bo- og omsorgstilbud til dem. Kommunen/bydelen svarer med at pasientene er for syke for at 1.linjetjenesten skal kunne gi et adekvat tilbud.
Oppsummering:
Mediebildet er denne perioden preget av mange lokalpolitiske debatter rundt lokalisering av legevakter og helsehus. Bærekraftige tjenester med tilstrekkelig kvalitet og kompetanse kan se ut til å konkurrere med frykten for konsekvenser av en kommunereform i de politiske prosessene.
Meldt til nasjonalt nettverk: 18.6.2014 Meldt av: Tone Løken Sendt til: ACS
Region: Midt-Norge Dato: 21.5 – 18.6.2014
Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra
koordinator:
Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk?
Lokale/ regionale media Pakker for godt, OPP, 6.6.2014:
LEGEFLUKT. Etter 15 år som fastlege i Oppdal sier Kjell Daniel Sørli opp fastlegeavtalen med kommunen.
De siste to årene har han som tillitsvalgt frontet legenes ønske om å samle bygdas to legesentra samt legespesialister og fysioterapeuter under samme tak ved Oppdal
distriktsmedisinske senter (ODMS). Legene tok også til orde for at Oppdal burde bli en del av Samhandlingsreformen i
Orkdalsregionen og slutte seg til legevaktsamarbeidet der.
Legegruppen har ikke fått gjennomslag for sine forslag og har vært kritiske til både rådmannens og politikernes håndtering av helsesamlingen, som ikke har kommet nærmere realisering.
På kort tid har seks av de åtte legene enten sluttet eller gått ut i permisjon. Sørlis råd til kommunen er at den bør se nærmere på årsaken til legeflukt og bidra til stabil og god lege- og
helsetjeneste til befolkningen. Nåværende tillitsvalgt for legene Rolf Kristian Mathisen sier at Oppdal har en utfordring å få søkere til de ledige stillingene.
Planen om å samle legesentrene og helsetjenestene i Oppdal har strandet først og fremst på grunn av økonomi.
Hovedalternativene for samling har vært et nybygg for ODMS eller utbygging ved helsesenteret. Det siste alternativet har en vesentlig lavere kostnad. Stans i planene og vedvarende uklar situasjon fører til en annen type kostnad som det vil kreve lang tid å ta igjen: svekket omdømme blant framtidige søkere til stillinger.
Følger med.
Jubilerte med gravøl, Trønder-Avisa, 13.6.2014:
Innherred samkommune markerte sitt 10-årsjubileum.
Samkommunens første ordfører Gerd Janne Kristoffersen sa at samkommunen kan være kry over hva den har betydd for begge kommunene, Verdal og Levanger. Disse har løst mange oppgaver gjennom samkommunen og samtidig spart anslagsvis
Ulike former for kommunesamarbeid har vært en måte å sikre større fagmiljøer og mer stabile tjenester til innbyggere - og blitt brukt som et alternativ til sammenslåing. Utfordringer som er knyttet til å tilby nærhetskrevende tjenester i spredt bygde områder med lange avstander vil være de samme.
t.o.
44 millioner kroner i løpet av 10-årsperioden. Kristoffersen mener at samkommunen burde fått flere tjenester inn i forbindelse med Samhandlingsreformen. Men dette har ikke skjedd. Bare to år etter at samkommunemodellen ble lovfestet, varsler regjeringen at den skal ut av kommuneloven. Se også innslag i Kommunal rapport om samkommune under Nasjonale media.
Et skjult problem, Adresseavisen, 16.6.2014:
Kronikken er skrevet av Rune Aakvik Pedersen og Turid Aarseth ved høgskolen i Molde. Forfatterne skriver at mengden av kunnskap i helsefagene i seg selv krever samhandling. Det samme gjelder komplekse helseproblemer langs hele tidslinjen.
Dette er ikke nye behov og utfordringer. Det som er nytt, er det sterke medie- og helsepolitiske fokuset på samhandling som universalmedisin for alle typer organisasjons- og styringsutfordringer.
«Samhandlingsreformen skal drives gjennom i det enkelte helseforetak, den enkelte kommune og i det enkelte samarbeid. Den representerer en storstilt endring i arbeidsdelingen, nye måter å samarbeide på og en enorm investering for fellesskapet.» Det er foreløpig lite forskning på samhandlingsreformen, og forståelsen må derfor i stor grad støtte seg til kunnskap fra andre kontekster. Betingelsene for samarbeid mellom helseforetak og kommune er komplekse og utfordrende. Det er en rekke spenningsområder som er underkommunisert. Denne situasjonen stiller store krav til ledere i kommuner og helseforetak.
Les hele kronikken, den er viktig:
http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article9790529.ece t.o.
Kommunereformen- en mulighet, Adresseavisen, 18.6.2014:
Fylkesmann i Sør-Trøndelag Jørn Krog har skrevet en kronikk som omtaler kommunereformen etter stortingskomiteens innstilling. Han viser til intensjonene bak
kommunesammenslåing:
distriktskommuner som kan konkurrere om arbeidskraft til oppgavene som skal løses
storbyregionene som har behov for en mer helhetlig planlegging av boligbygging, næringsutvikling og transport
et bedre og mer aktivt lokaldemokrati som gjør det mulig å flytte oppgaver til kommunene
Fylkesmannen har fått et særlig ansvar for å bidra til at prosesser mellom kommuner kommer i gang. Å få til en ny kommunestruktur er imidlertid først og fremst en politisk oppgave. Et vellykket arbeid handler mye om lokal vilje og evne til å legge Stortingets begrunnelser til grunn og formidle dette til egne innbyggere. Historien viser at slike prosesser ikke er enkle. Fylkesmannen peker på noen forhold som han mener bør tas med i vurderingene:
Løsningen som nå velges skal stå seg i de neste 50 åra
Reformen bør ses på som en mulighet til å organisere offentlig forvaltning slik at regionen blir attraktiv for næringsliv, nye borgere, vekst og utvikling.
Regionens samlede slagkraft skal legges til grunn. Dette innebærer at man aksepterer at Trondheim og
kunnskapsmiljøene der er den viktigste motoren for utviklingen av hele Trøndelag og at lokale sentra har den samme rollen for mindre geografiske områder.
Fylkesgrensene må ikke være til hinder for gode løsninger, og hvor rådhuset skal ligge, kan man finne ut etter at de nye grensene er trukket.
Tross nye administrative grenser vil innbyggere fortsette å ha sin grendetilhørighet, men kanskje med tiden også utvikle en identitet knyttet til navnet på den administrative enheten der de bor.
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
DMS-forum Midt-Norge 21.-22.5.2014, Kristiansund:
DMS-forum Midt-Norge er en faglig arena for
erfaringsutveksling, læring og utvikling mellom lederne av de ni dms’ene i regionen. Det er to lunsj til lunsj –samlinger i året med aktuelle tema. Denne gangen var hovedtemaet rehabilitering og dms’enes rolle. Svanhild Jenssen fra Helse Midt-Norge innledet om det regionale
rehabiliteringsprosjektet, som det regionale helseforetaket har drevet sammen med KS. Drøftingene munnet ut i forslag om en pilot på felles forvaltningskontor og bemanningsenhet for et rehabiliteringsløp.
Ellers utvekslet deltakerne erfaringer om blant annet følgende:
Kristiansunds system for sertifisering av alle ansatte (inklusive vikarer) på medisinsk teknisk utstyr
Oppdals omsorgsanalyse/omsorgstrapp
Røros og Fosen sin felles registrering og analysering av kommunal øyeblikkelig hjelp-data
master på helseinformatikk: Værnesregionen og Fosen som case
Møtene vurderes som svært nyttige av deltakerne. Også regional koordinator gir og får viktig aktuell kunnskap knyttet til samhandlingsreformen og dms’enes rolle.
Regional koordinator
innkaller til møtene og drifter forumet.
Driftsledermøte 26.5.2014, Trondheim:
Driftsledermøtene er samlinger for de fem kommunegruppene i Sør-Trøndelag som ble etablert i forbindelse med igangsetting av samhandlingsreformen, KS, St. Olavs Hospital,
fylkeskommunen og Fylkesmannen. På hvert møte presenterer en kommunegruppe sine spesielle utfordringer som diskuteres i fellesskap. Saker som behandles er innenfor felles prioriterte områder. Denne gangen var sakslista følgende:
kortsiktige og langsiktige utfordringer for Fosen helse
Kommuneproposisjonen og Kommunereformen
St. Olavs Hospital – strategier. Kommentarer fra driftsledergruppen til det politiske samarbeidsutvalget.
Driftsledermøte er noe misvisende, da det i realiteten er snakk om strategisk ledelse av kommunegruppene. Møtene, som startet som «prosjektledermøter» mens samhandlingsreformen var på planstadiet, vurderes fortsatt som viktige både av kommunegruppene, helseforetaket og støttespillerne.
Deltakelse i læringsnettverk
Orientering om gjennomført opplæring i forvaltningskompetanse. Etablering av
kompetansenettverk med basis i utdanningen.
Dialogmøte – Morgendagens omsorgstjenester 3.6.2014, Ørland:
Fylkesmannen, utviklingssentrene for hjemmetjenester og sykehjem og KS i Sør-Trøndelag inviterer alle
kommunegruppene i Samhandlingsreformen til dialogmøter – i alt 7 møter i perioden april – oktober.
Programmet for møtene har følgende punkter:
Presentasjon av Stortingsmelding 29 «Morgendagens omsorg»
Hva kan utviklingssentrene bidra med?
Hva kan KS bidra med?
Hva kan Fylkestannlegen bidra med?
Presentasjon av Livsglede for eldre
Presentasjon av APO – Analyseverktøy og planveileder – og aktuelle tall for hver kommune som møter
Gruppearbeid om utfordringer, hvordan disse tenkes løst, gode resultater og ønsker om bistand fra arrangørene.
Dette møtet var nummer fire i rekken og samlet seks Fosen- kommuner. Deltakerne representerte politisk, administrativ og faglig ledelse, ulike tjenester og brukerråd, eldreråd og frivillige organisasjoner.
Som deltakere på tidligere dialogmøter, var også Fosen- kommunene aktive i diskusjoner og vurderte samlingen som god. De ga tilbakemeldinger på hva de ønsker av bistand fra arrangørene og andre sentrale aktører i arbeidet med implementering av Morgendagens omsorg, samhandling, innovasjon og folkehelse.
Dialogmøtene som metode ble presentert av Siri Ramberg Stav på Helsedirektoratets omsorgsplansamling i Verdal 4.-5.juni.
Regional
koordinator deltar i de fleste
samlingene -denne gangen som prosessveileder for Rissa kommunes gruppearbeid.
«Ambisiøs på brukers vegne – når blir det kompetanse i tjenesten?» Nettverkssamling kommunalt rus- og psykisk helsearbeid i kommunene i Sør-Trøndelag, 4.og 5.6.2014:
Nettverk av kommunalt ansatte fra rus- og psykisk helsearbeid i regi av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, St. Olavs Hospital HF,
Dette er nettverk som inviteres til samlinger inntil 4 ganger pr år med ulike tema. Det utgjør en arena som gir alle parter, både kommunene, HF, kompetansesentra, brukerorganisasjonene og Fylkesmannen, muligheter for å lære, dele erfaringer og være med på videreutvikling av fagområdene rus- og psykiske helse.
Kompetansesenter for rus- Midt-Norge, NAPHA, KBT Midt- Norge, NAV og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon.
Program:
Betydningen av systematisk involvering av familien i rusbehandling; Forskning, organisering og kliniske eksempler
Introduksjon til «Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne – Sammen om mestring»
Bruker- og pårørendeperspektiv – hvordan og når blir det en kompetanse i tjenesten?
Erfaringskonsulentrollen
Ambisiøs på brukers vegne, - erfaringer med erfaringsrollen
Pårørendearbeid i LMS
Samhandling – en sann hjelpekunst
Fra brukermedvirkning til brukerkompetanse
Det er lagt vekt på gode muligheter for dialog og
brukerorganisasjonene deltar med flere av sine medlemmer.
På denne samlingen var fokuset på brukermedvirkning både som mål i seg selv og som ett ledd i utviklingen av god kvalitet i tjenestene. Ulike metoder for styrking og bruk av
brukerkompetanse ble drøftet i ulike former med mål om å skape brukernes helsetjenester.
Midt-norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning 6.6.2014
Utvalget består av representanter for kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene, samt KS og Fylkesmannen som observatører. På sakslista denne gangen var:
orientering fra Samspillsrådet og oppfølging av St.meld. 13 (2011-2012) , blant annet arbeid med felles innhold i helse- og sosialfagutdanningene og lovfesting av
utdanningsansvar
rapportering fra arbeidsgruppen «Samarbeid om kompetanseheving og spredning av kunnskap via ny teknologi»
Kvalitet i praksis – orientering fra prosjektleder Grete Samstad og innspill fra samarbeidsutvalget
revisjon av medisinutdanningen
Samarbeidsutvalget begynner å være godt innkjørt, og
inntrykket er at kommunenes representanter griper sjansen til å delta i diskusjoner og påvirke utfallet.
Møtene kjøres som fysiske samlinger, men med mulighet for å delta gjennom videokonferanse eller telefon.
Regional
koordinator deltar som
Fylkesmennenes observatør i
samarbeidsutvalget.
strategiarbeid i Helse Midt-Norge – utdanning, kompetanse, forskning og innovasjon
Helseledere og representanter fra kommunegruppene i Sør- Trøndelags studietur til Odense og København, 11.-13.6.2014:
Deltakere: Ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester, representanter for de 5 kommunegruppene i
samhandlingsreformen i fylket, St. Olavs Hospital HF, Sør- Trøndelag fylkeskommune, KS, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Tema: Kommunereform, sundhetsreform, folkehelse, velferds- teknologi og hverdagsrehabilitering.
Program:
presentasjon av Teknologisk institutts arbeid med velferdteknologi
Presentasjon av Syddansk Sundhetsinnovasjon og samarbeid mellom region og kommune på velferdsteknologiområdet
Presentasjon av overordnet strategi for hverdagsrehabilitering i Odense kommune.
Presentasjon av «1 Plan» - tverrfaglig samarbeid om borgernes hverdagsrehabilitering
Besøk i «Velferdteknologileilighet» - offentlig og privat partnerskap hvor borgerne blir presentert for teknologiske løsninger ifm rehabilitering.
Besøk «Inngangen» - felles inngang til alle ytelser innenfor eldre- og handicapområdet i Odense Kommune.
Besøk hos KL (tilsvarer norske KS)
Status på kommunereformen og sunnhetsreformen pr juni -14
Besøk hos det danske By Nettverk;
Presentasjon av nettverket og arbeidsmetoder, konkrete prosjekter, innovasjonsprosjekt, frivillige som aktører i
«sundhetsarbeidet» i København kommune.
Til foreløpig orientering.
Lærerike diskusjoner hvor vi fikk sett på norske utfordringer knyttet til arbeidet med Omsorgsplan 2020,
samhandlingsreformen og kommunereformen opp mot danske erfaringer.
Regional arbeidsgruppe Kompetanseheving via ny teknologi 12.6.2014:
Det vises til kulepunkt to i innslaget foran. Det midtnorske samarbeidsutvalget hadde en diskusjon om fleksibel læring og en demonstrasjon av læringsportaler, hhv i spesialist-
helsetjenesten og Fosen Helsekompetanse, tidligere i vår.
Samarbeidsutvalget nedsatte en arbeidsgruppe til å utrede hvordan man kunne samarbeide om fleksibel læring, både innholdsproduksjon og teknologiske løsninger.
Arbeidsgruppen foreslo – og fikk tilslutning til – følgende overordnede rammer:
åpenhet: samarbeidspartnerne skal utvikle åpne løsninger som er tilgjengelige for alle medarbeidere og studenter
delbarhet: samarbeidspartnerne skal legge til rette for at alle relevante digitale kompetansehevende tiltak skal kunne deles
fleksibilitet: løsninger som velges skal ha en fleksibilitet som sikrer åpenhet og delbarhet
det skal stilles minimumskrav til kvalitet
for å dokumentere kompetanseheving, skal gjennomføringen logges.
Arbeidsgruppen kartlegger videre barrierer og muligheter for teknologiske løsninger, samarbeidsområder for
kompetanseheving og mulige konkrete prosjekter for iverksetting på kort sikt.
Dette arbeidet er viktig, spesielt for kommunene, fordi kompetanseutfordringene og ressursene til gjennomføring av tiltak ikke samsvarer særlig godt.
Eksempelvis har Fosen Helse brukt mange år (oppstart 2006) til å utvikle sin kompetanseportal. Pr. i dag er Fosen en av få kommuneregioner som har en velfungerende digital læringsportal.
Gjennom KS KommIT –medlemskap vil kommunene i hele landet snart få gratis tilgang til KS Læring – digital læringsarena.
Den vil kreve pålogging gjennom IdPorten, og følger dermed ikke åpenhetsprinsippet.
Regional
koordinator deltar i arbeidsgruppen.
Oppsummering: Det er få nyheter i media som omhandler samhandlingsreformen, men desto flere samarbeidsprosesser pågår i regionen, som har med reformen å gjøre.
Selv om samhandlingsreformen etter den fireårige implementeringsfasen bør bli en del av «hverdagen», er det nødvendig å holde liv i gløden og heise opp de grunnleggende tankene bak reformen. Blant de viktigste fremtidsrettede tiltakene er digital kunnskapsutveksling og kompetanseheving, fordi den ikke stoppes av geografiske eller organisatoriske kart – i alle fall ikke i fremtidige Midt-Norge.
Meldt til nasjonalt nettverk: 18.6.2014 Meldt av: Leena Stenkløv Sendt til: ACS
Region: Nord Dato: 4.6 – 18.6.2014
Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra
koordinator:
Til HOD sin nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk?
Lokale/ regionale media
Universitetssykehuset Nord-Norge første sykehus i landsdelen som tar i bruk e-resept, 3.6.2014, www.helse- nord.no:
E-resept er en del av den nasjonale satsningen på elektronisk samhandling i helsetjenesten. Helse- og
omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for satsningen for den elektroniske samhandlingskjeden, hvor e- resepten håndteres fra forskrivning på legekontoret til ekspedering på apotek/hos bandasjist og videre til
refusjonsoppgjør og kontroll. I Helse Nords e-reseptløsning inngår kommunikasjon av et antall meldinger mellom pasientbehandlingssystemet DIPS, Reseptformidleren, Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) og Statens legemiddelverk. Løsningen bygger videre på DIPS’
medikasjonsmodul som i dag brukes ved flere av de regionale helseforetakene for å holde oversikt over medisiner og skrive ut resepter.
Med innføringen av den nye e-reseptløsningen forventer man blant annet en reduksjon i antall tilfeller av feilmedisinering, samtidig som uheldige kombinasjoner av legemidler skal reduseres. I tillegg ønsker man å forhindre forfalskede resepter og feilutleveringer av reseptbelagte medisiner. Pasienten vil kunne hente ut medisiner på et hvilket som helst apotek og kan logge seg opp på helsenorge.no eller mineresepter.no for å se sine aktuelle resepter og hvilke medikamenter som er utlevert tidligere.
Vil gjerne ha ett Helgelandssykehus, Helgeland Arbeiderblad, Helgelandssykehuset utreder tre ulike modeller for framtidas sykehus:
1) Framføring av dagens modell.
2) En modell med tre klinikker lokalisert til nåværende sykehus og et nytt sengesykehus.
3) En modell hvor en legger ned all somatisk aktivitet i
nåværende sykehus og etablerer ett nytt sykehus.
I tillegg utredes ett alternativ med ett sengesykehus og flere lokalmedisinske sentra i tett samarbeid med kommunene Investerer for 6,5 mrd de neste fire årene, Helse Nord RHFs nettside:
Nordlandssykehuset vil i mai 2014 ta i bruk nytt sykehusbygg på Stokmarknes. I nybygget blir det generelle funksjoner innenfor akuttberedskap, indremedisin, kirurgi, føde,
rehabilitering, pasienthotell og medisinske servicefunksjoner som røntgen og laboratorietjenester. Det nye sykehuset har et brutto areal på om lag 15 000 kvadratmeter og bygges tett ved nåværende sykehus på Stokmarknes. Tromsø starter man to store prosjekt: Ny A-fløy og nytt pasienthotell-ny A-fløy har en kostnadsramme på 1,4 milliarder kroner og blir ferdig i 2017. I Kirkenes får man et lenge etterlengtet nytt sykehus, og planen er at spaden stikkes i jorda i mai 2014. Byggetiden er 2,5 år.
Bygget vil bli på knapt 20 000 kvadratmeter til en kostnad på maksimalt 1,46 milliarder kroner. Planlegging av nytt sykehus i Narvik skal startes opp. På litt lengre sikt er det under
utredning behov for bygg som skal huse
spesialisthelsetjenester i Alta, nytt sykehusbygg i Hammerfest og evt. nye sykehusbygg på Helgeland.
Det skal bygges sykehus, kjøpes utstyr og utvikles nye IKT- løsninger for 6,5 milliarder kroner i perioden 2014–2017 i Helse Nord. Styret i Helse Nord har vedtatt investeringsplanen.
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Oppsummering:
Meldt til nasjonalt nettverk: 18.6.2014 Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: ACS
Region: Vest Dato: 4.6 – 18.6.2014
Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Til HOD sin
nettside eller aktuelt for statsrådsbesøk?
Lokale/ regionale media
Fleirtal: Legevakt i sentrum, Firda, 14.06.14:
Det er spenning i Sunnfjord knyttet til valg av lokasjon for fremtidig interkommunal legevakt og ØHD-enhet for inntil 13 kommuner i regionen.
Hovedspørsmålet er knyttet til lokalisering ved sykehus eller i annet bygg nært øvrige kommunale tjenester. Samordningsgevinster med sykehus holdes opp mot synergier innad i kommunehelsetjenesten. Levekårsutvalget i Førde innstiller på lokalisering ved sykehuset.
Valg av lokalisering av ØHD-senger kan vise seg å være en viktig determinant for hvordan tilbudet utvikler seg (integrasjon med øvrig helsetjeneste, pasientgrupper etc), jamfør innlegg fra Anders Grimsmo på
Erfaringskonferanse ØHD, 4.juni. Flere innlegg i Firda om denne saken, blant annet fra brukerrepresentant Astrid Gytri i kommunalt råd for mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Gytri argumenterer blant annet for å etablere en innleggelsessløyfe via HF til kommunale senger.
Kan verta brakkesjuke, Hardanger Folkeblad, 13.06.14:
Kvam herad klarer hverken å ta imot utskrivningsklare pasienter eller å gi tilbud til de som venter på sykehjemsplass eller omsorgsbolig ifølge helse og omsorgssjef Åslaug Botnen. Ventelistene har økt kraftig de siste månedene og mange av de som venter opptar plasser på rehabiliterings- og
behandlingsavdelingen (KRB). –Rehabiliteringen har blitt mer pleie enn rehabilitering. Det som var et positivt rehabiliteringsmiljø er i ferd med å bli nedbygd, skriver sykehjemslege Lars Riise i en e-post til Botnen.
Konsekvensen av kø på KRB er at hjemmeboende ikke får korttidsplass, og dermed blir dårligere og får tidligere behov for langtidsplass.
Kommunen har i løpet av de siste årene redusert kapasitet av langtidsplasser med 9 senger. Pleie og omsorgssjef Botnen peker i første omgang på akutte tiltak for å øke tallet på sengeplasser, og kommenterer også på høy utskrivingstakt fra sykehusene som en
supplerende årsak.
Stavanger vil ha sunnere barn, Stavanger Aftenblad, 16.06.14:
Stavanger kommune har oppe en ny plan til politisk behandling; «Sunn mat i Stavanger – Strategiplan for kosthold og ernæring for barn og unge». Planen er et resultat av politisk ønske om å lage en strategi for å bedre kompetanse og informasjonsformidling om kosthold og ernæring for barn og unge basert på Helsedirektoratets generelle kostholdsråd. Barnehager, skoler, SFO, skolehelsetjeneste og helsestasjoner pekes ut som satsningsområder og det er utarbeidet egne mål for hver av disse.
Kommunen uttaler selv at planen først og fremst er et redskap til å endre
oppmerksomhet om viktighet av kosthold i sektoren. Det er så langt ikke satt av ressurser til egne tiltak.
Den nye legevaktordninga er for dårleg, Avisa Hordaland, 17.06.14:
Flere av fastlegene på Voss og i omegnskommunene kritiserer forslag til ny interkommunal legevaktordning for Voss og Hardanger på kveldstid/helg.
Kritikken retter seg først og fremst mot at bemanningen slik legene ser det ikke er tilpasset størrelse av vaktdistriktet. De reagerer også på at
saksframstillingen til kommunestyremøte på Voss ikke får fram at
legegruppen har kritisert ordningen. Befolkningsgrunnlaget i distriktet er om lag 30000. I ferier/høytider 60-70000.
Voss, Granvin, Ulvik, Eidfjord og Kvam fikk i 2013 innvilget tilskudd til ØHD. Oppstart av enheten er forsinket blant annet på grunn av utfordringer med å få opp interkommunal legevakt på kveldstid. I en kronikk i samme avis (17.06) peker en gruppe av fastleger på forhold som de mener er til ulempe for forsvarligheten i forslag til ny
legevaktsordning:
1)Ved uttrykning til periferien vil resten av distriktet være uten lege.
2) Lang ventetid ved uttrykning.
3) Liten mulighet til sykebesøk/deltakelse i akuttsituasjoner og økt behov for inntransport av pasienter.
Koordinator har vært i dialog med ulike aktører i prosjektet.
Andre kilder, lokale hendelser og tiltak
Møte prosjektgruppe samhandlingsreform, Helse Vest RHF, 06.06.14:
Det ble orientert om ulike saker i møtet, blant annet:
Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet samarbeider om å forberede en nasjonal erfaringskonferanse for ØHD i regionen til høsten 2014.
I tilknytning til samme tema ble pasientflyt ved innleggelse i ØHD diskutert, herunder hvorvidt pasienter kan sluses gjennom
Til orientering. Koordinator deltok i
møtet
akuttmottak på sykehus for diagnostikk med påfølgende retur til kommunal ØHD. Representant fra Helse Bergen sier de opplever etterspørsel etter en slik ordning.
Erfaringer og utfordringer med oppfølging av tjenesteavtale 11/12 om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden ble diskutert, herunder status på revideringer i forbindelse med implementering av nødnett.
Jubileumsseminar rusbehandling, Haugesund, 12-13.06.14:
Fylkesmennene på Vestlandet, KS og Helse Vest RHF samarbeidet om arrangementet som hadde nærmere 300 deltakere både fra kommuner og helseforetak. Gode tilbakemeldinger på program og innhold av konferansen.
I tillegg til plenumsforedrag og paneldebatt var det omlag 8 ulike
parallellsesjoner x 2 hver dag og hver av disse hadde 3-4 innledere. Veldig mye forskjellig fra ulike aktører og svært mange gode smakebiter fra rusfeltet.
Lenke til program.
Lenke til Helse Vest sin omtale av seminaret.
Koordinator deltok ikke på arrangementet.
Oppsummering:
Fortsatt minkende tendens for innhold i medier knyttet til samhandlingsreformen. Kommunal oppmerksomhet synes i økende grad å være rettet mot kommunereform.
Meldt til nasjonalt nettverk: 18.6.2014 Meldt av:
Christer B. Frantzen
Sendt til:
ACS
Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift
Innspillsmøte om fremtidens primærhelsetjeneste, nettside Helse- og omsorgsdepartementet, 12.06.14:
Til neste år skal regjeringen legge fram en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Statssekretær Lisbeth Normann inviterte til et innspillsmøte 10. juni for å få brukernes råd og anbefalinger om hvordan fremtidens primærhelsetjeneste bør se ut.
t.o.
Se forøvrig referat fra koordineringsforum Helsedirektoratet 18.06.14
Organisasjonene var utfordret til å belyse de største utfordringene i primærhelsetjenesten og gi innspill på hvordan de kan møtes. Flere påpekte at helsestasjonene og skolehelsetjenesten er viktige tilbud, og at det er behov for mer tverrfaglige helsetjenester i kommunene.
Helse- og omsorgsdepartementet mottar gjerne innspill på HOD- [email protected]
Koordineringsforum Helsedirektoratet 18.06.14:
Hvordan lage pasientenes helsetjeneste? – Brukerorientering og brukerinvolvering - Brukermakt
Oppfølgning etter HOD sitt innspillsmøte 10. juni 2014 om fremtidens primærhelsetjeneste med alle brukerorganisasjonene og faggruppene.
Invitasjonen fra statssekretær Lisbeth Normann var basert på spørsmålene:
Hva er de største utfordringene i primærhelsetjenesten sett fra deres ståsted?
Hvordan møter vi disse utfordringene?
Jon Hilmar Iversen og Ingvild Svendsen refererte fra møtet med HOD:
Statssekretæren sa i sin innledning i møtet at brukerne har den sterkeste stemmen og hensikten med meldingen er å:
Tydeliggjøre primærhelsetjenestens samfunnsoppdrag
Skal bli et politisk dokument, ikke en tiltaksplan
Skal lage samhandlingsreformen trinn 2, i forbindelse med kommunereformen
Tjenesten skal Jobbe på nye måter, tenke på nye måter, dialog med pasientene
Flytte flere oppgave til kommunene Viktige områder:
Ledelse og kompetanse
Nye roller og samarbeidsformer
Kanskje en ungdomshelsestrategi
Ledelse etter modell av spesialisthelsetjenesten Prosess:
Mest mulig konkrete innspill
Nytt slikt møte med brukerorganisasjonene og faggruppene til høsten
Meldinger og planer under utvikling som må sees i sammenheng f.eks:
- Folkehelsemelding
Regional koordinator Sør Øst deltok på møtet
- Primærhelsemelding
- Opptrappingsplan innen rehabilitering - Opptrappingsplan innen rus
Konklusjoner:
Hva er tilstrekkelig for å få gode tjenester?
Det er nok riktig at vi trenger mer fastleger, men vi vil ikke ha noen flere siloer, vi skal heller ta bort noen!
Mestring er viktig, særlig for NCD- pasientene
Faglige læringsvirker og vi skal se nærmer på kompetansesentrene, får rapport fra Hdir om hvordan det ser ut mht.
kompetansesentre
Det blir satt en dato for frist for innspill Samkommune tenker større, Kommunal rapport, 5.6.2014:
Regjeringen vil i kommunereformen avvikle samkommunen. Den mener kommuner som ønsker et så omfattende samarbeid, heller bør slå seg sammen. Ordfører i Midtre Namdal samkommune Morten Stene forteller at kommunene Namsos, Fosnes, Overhalla og Namdalseid har siden 2009 samarbeidet om stadig flere tjenesteområder og hatt planer om å legge enda flere oppgaver inn i samkommunen. Ved en sammenslåing ønsker de å tenke større enn «Midtre Namdal kommune» med 19.000 innbyggere.
Nå diskuteres løsninger for hele Namdalsregionen i et politisk forum bestående av de 14 ordførerne i Region Namdal.
I Innherred samkommune er Levanger og Verdal uenige om veien videre.
Landets to – og eneste – samkommuner finnes i Nord-Trøndelag. Begge beklager regjeringens ønske om å avvikle ordningen, men har ulike strategier videre.
I nabolandet Finland har kommunene i mange tiår løst de fleste oppgavene gjennom
samkommuner. Parallelt pågår det også der en kommunereform.
