• No results found

Sjekkliste for opplæring til nyansatte/vikarer/studenter Navn: Klinikk/avdeling/seksjon:

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sjekkliste for opplæring til nyansatte/vikarer/studenter Navn: Klinikk/avdeling/seksjon:"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Skjema / vedlegg.

Sjekkliste: Forebyggende brannopplæring av nyansatte/vikarer

Utskriftstidspunkt: 21.06.12 13:40 . Side 1 av 2

Sjekkliste for opplæring til nyansatte/vikarer/studenter

Navn:

Klinikk/avdeling/seksjon:

Lest og blitt gjort kjent med

(Stryk uaktuelle punkter) Forklaringstekst

Utført Sett kryss Virksomhetens

brannverndokumentasjon

Lest og blitt gjort kjent med Ansvarsprosedyre for forebyggende brannvern.

Få kjennskap til hvor brannverndokumentasjonen finnes (kvalitetsssystemet) Lokal prosedyre /

branninstruks

Lest og blitt gjort kjent med avdeling / seksjonens Brann og

evakueringsprosedyre, samt rømingsplan. Prosedyre skal være lett tilgjengelig Brannalarmanlegget De fleste arealer i virksomheten har permanent installasjon for deteksjon og

varsling av brann som angir alarmstedet med en beskrivelse på brannpanelet inkludert automatisk alarmoverføring til lokalt brannvesen og lokal

Sikkerhetstjeneste.

Merk at enkelte objekter kun har delvis deteksjon og ingen overføring.

Informasjonsdisplay / brannpanelet

Er plassert og hvilke meldinger som vises i display/panelet. Ansatte må kunne tolke adressen (alarmstedet) som fremkommer på display/panelet. på

avdelingen/seksjon. Adressen angir normalt etasje, seksjon og romnummer.

Brannklokker/ Talevarsling (andre metoder å bli varslet om utløst brannalarm)

Hvordan brannalarm varsles i din avdeling / seksjon.

Det er etablert flere forskjellige varslingsssytemer i virksomheten, for eksempel:

brannklokker, talevarsling, sykesignal, summer, lamper (strober) eller sirener.

Manuelle håndmeldere (rød boks)

Røde bokser på veggen med glass som kan knuses for å igangsette brannvarslingsanlegget og hvor disse er plassert. Oppdages røyk- eller

brannutvikling før brannvarslingsanlegget igangsettes, benytt nærmeste manuell håndmelder.

Branncelleinndeling Bygningen er laget slik at en brann skal kunne utvikle seg fritt i et rom i minimum 30 minutter uten at den sprer seg til andre rom. Dette forutsetter at døren er lukket, slik at røyk- og brannspredning forhindres, samt bidrar til økt tid til evakuering. Røyk- og brannskilledører i korridoren må aldri blokkeres slik at de ikke lukkes ved brannalarm.

Brannseksjonering Ved evakuering av sengepost skal ansatte og pasienter primært evakuere horisontalt bak nærmeste branncelle/brannseksjon i korridoren eller over til annen bygning. Dette for å dekke behovet for forsvarlig rømning. Sengeposter som må forflytte seg vertikalt bør minimum evakuere 2 etasjer under brannstedet eller ut av bygget.

Brannslanger Skal være lett tilgjengelig, godt synlig og kunne benyttes i samtlige rom. Oppsøk brannslanget og les bruksanvisningen. Hvor er de plassert og hvordan brukes de?

Branntepper Plassering og bruk.

Brannslokningsapparater Skal være lett tilgjengelig, godt synlig og kunne benyttes i samtlige rom. Oppsøk brannslokningsapparatene og les bruksanvisningen. Hvor er de plassert og hvordan skal det brukes?

Sprinkleranlegg Er et stasjonært slokkeanlegg med vann som slukkemiddel. Utløsing av sprinkler skjer etter hvert som sprinklerhodene blir utsatt for en temperatur på cirka 700C.

Sprinklerhodene er montert i tak eller høyt på vegg. For optimal effekt må dører være lukket. Det bemerkes at ikke alle bygninger i virksomheten har

sprinkleranlegg. Sjekk dette ved å se om det er vanndyser montert i taket.

Rømningsveier og markeringslys

Rømningsveiene skal til enhver tid dekke behovet for rask og sikker rømning.

Gå gjennom samtlige rømningsveier. Disse er merket med grønne skilt. Ansatte på sengepost skal fokuser på hvilken rømningsvei som er best tilpasset

evakuering av sengeliggende pasienter. Hvor er nærmeste sikkert sted (dør med 60 minutter brannmotstand)? Det er dette området som er første

samlingssted for ansatte og pasienter på sengepost dersom det er branntilløp på avdelingen.

Markeringslys (grønt lys) er montert over dører i rømningsveier, over dører til det fri samt ved retningsforandringer i rømningsvei. Skal alltid lyse.

Brannfarlige varer (væske/gass)

Håndtering/plassering av brannfarlig vare.

(2)

Skjema / vedlegg.

Sjekkliste: Forebyggende brannopplæring av nyansatte/vikarer

Utskriftstidspunkt: 21.06.12 13:40 . Side 2 av 2

Gasshåndtering Flasker skal lagres sikkert i egnet rom eller skap når kolbene ikke er i bruk. Skal ikke under noen omstendigheter lagres i rømningsvei. Avstengningsventiler for gass, oppsøk ventilene og gjør deg kjent med hvordan disse kan stenges. Disse ventilene skal stenges etter at rommet er evakuert.

Levende lys Er i all hovedsak ikke tillatt å benytte.

Generelt bruk og plassering av elektrisk utstyr

Det skal ikke lagres eller etableres fast elektrisk utstyr (for eksempel kopimaskiner, pc, kaffetraktere, vannkokere o.l.) i rømningsveier, da dette reduserer rømningskapasiteten samt øker sannsynligheten for branntilløp i et meget sårbart område.

Møblement Unødvendige stoler, bord og utstyr skal begrenses mest mulig. Nødvendig møblement skal så langt det er mulig plasseres langs den ene siden i korridoren for å tilrettelegge for rømning og sengetransport.

Slik oppstår brann For at det skal brenne er det tre forutsetninger som må være tilstede samtidig:

Brennbart materiale, oksygen og høy temperatur. Vi forebygger ved å fjerne en eller flere av disse faktorene.

Røyken er giftig Ha respekt for røyken. Ikke beveg deg over lange avstander og over lang tid i røykfylte rom. Det er røyken som dreper. Ved innsats i røykfylt lokale husk å holde deg så lavt som mulig. Ved å holde seg lavt oppnår man bedre sikt, utsettes for lavere temperatur og mindre konsentrasjon av giftige gasser.

Brannhastighet Fra en brann starter til det er full overtenning (ca 600 grader celsius) i et pasientrom, tar det ca 3-5 minutter dersom begrensende tiltak ikke er iverksatt Særskilte risikoer Er det spesielle hendelser som kan inntreffe og medføre alvorlige konsekvenser

som jeg skal kjenne til? F.eks. korridorpasienter, brannfarlige gasser/væsker, røyking, pasientkategori, bygningsarbeider. Forannevnte er risikodrivere i sykehuset, særlig mot sikkerhet ved rømning.

Brannvesenet Skal være tilstede innen ca. 10 minutter etter at de har mottatt varsel om brann.

Styrken består normalt av røykdykkerbil, mannskapsbil og en stigebil.

Brannavvik Få kjennskap til elektronisk avvikssystem, inkludert å rapportere avvik.

Dato Signatur nyansatt/vikar Signatur leder/kontaktperson for brannvern

Skjema arkiveres i klinikk/avdeling/seksjon og skal være tilgjengelig ved brannvernleders internkontroll og brannvesenets tilsyn/systemrevisjon.

Referanser og vedlegg

Kryssreferanse

Vedlegg

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• gir lett tilgjengelig nødprevensjon (dvs. reseptfri nødprevensjon) til unge kvinner nedgang i bruk av annen hormonell prevensjon, færre uønskede svangerskap og færre aborter?.

«outcome» for perioden 1990 – februar 2012 samt egne erfaringer med pasientgruppen ved Avdeling for kompleks epilepsi og ved Nevroradiologisk seksjon og Nevrokirur- gisk seksjon

Den høyere andel pasienter som fikk trombolytisk behandling ved Harstad sykehus i forhold til vårt sykehus kan forklares ved at sju pasienter med diagnosen hjerteinfarkt fikk

silda svært lett tilgjengelig og synlig for fiske, og det kan fort skapa eit inntrykk av at det er langt meir sild i havet enn det faktisk er.. • Denne sildeadferden

Vognens sentral plasseres lett synlig bak glassdør (sikkerhetsglass eller plast), låsbar med konduktørnøkkel. Sentralen skal være lett tilgjengelig for konduktør. Det

Vognens sentral plasseres lett synlig bak glassdør (sikkerhetsglass eller plast), låsbar med konduktørnøkkel. Sentralen skal være lett tilgjengelig for konduktør. Det skal

- Informerer om at det er rom for egne innspill om de finner det interessant og at det bare er å spørre underveis om det er noe uklart?.

Det er ønskelig med regler som forteller hva slags informasjon som skal plasseres hvor og i hvilken struktur, slik at brukeren alltid skal kjenne seg igjen og vite hvor