Kunnskapsgrunnlag før tiltak iverksettes
Norsk Industri
20. september 2017
Kristoffer Næs, forskningssjef NIVA ([email protected], 91 33 75 86)
Morten Schaanning, Marianne Olsen, Stephen Sayfritz
Mot lavutslippssamfunnet:
Godt vannmiljø og
bærekraftig bruk av
vannressursene
Vannforskriften
• Overvåkning under vannforskriften har medført at man har en mer ordnet og systematisk overvåkning.
• Tiltaksorientert overvåkning skal tilpasses
belastingen.
Vannforskriften
Økologisk tilstand
• Ett eller flere biologiske kvalitetselementer (planteplankton, makroalger, bunnfauna)
• Fysisk/kjemiske kvalitetselementer (næringssalter, oksygen)
• Vannregionsspesifikke stoffer
Kjemisk tilstand:
• På basis av 45 EU-prioriterte stoffer i vann, sedimenter eller organismer
Grenseverdier:
• Indekser
• Environmental Quality Standards (EQS)
Miljødirektoratet har satt i gang
overvåkingsprogrammer etter hvert som det har fått midler til dette, men omfanget av overvåkingen og den geografiske fordelingen av
prøvestasjonene er langt fra det som vurderes tilstrekkelig for å dekke kravene i
vannforskriften.
Samtlige vannregionmyndigheter framhever i de regionale plandokumentene at
det har vært for dårlig kunnskapsgrunnlag til å kunne fastsette tilstanden til mange
vannforekomster. Undersøkelsen viser at tilstanden til 86 prosent av vannforekomstene
er vurdert uten overvåkingsdata, men er basert på miljøfaglige ekspertvurderinger eller
mindre pålitelige data.
Rapport fra Riksrevisjonen
Forskjellige typer tiltak
• Tiltak for å redusere/fjerne en eksisterende påvirkning
• Opprydding for å redusere/fjerne en historisk påvirkning
• Opprydding i ettertid er som oftest et vesentlig dårligere og
dyrere tiltak
Episodiske utslipp – sensorbasert overvåking mha proxy-parameter
• Kjent forhold mellom miljøgiften og proxy-parameteren.
• Proxy-en kan måles hyppig «in-situ»
Proxy-parameter målt i elven hvert 2. min
• Proxy-en brukes til å beregne episodiske/diffuse utslipp basert på stort antall
målinger: 1 måneds overvåking gir >20 000 målinger 75 minutter
• «Online» HPLC-UV, kan måles hvert 12.
minuttet utslippsstrøm
Utslipp til vann – Hyppig måling av organiske komponenter
Dokumentere variasjonen i organisk utslipp
Tid 3 Tid 2
Tid 4 Tid 1
Kan brukes til prosessforståelse og feilsøking
Nullprøve
Resipientkarakterisering og kildesporing
• Blåskjell
• Sediment
• Bløtbunnsfauna
• Passive
prøvetakere
• Sedimentfeller
Sedimenttiltak
Sedimenttiltak
Trinn 1: Klassifisering - økologisk risiko
Trinn 2: Spredning, human helse, økologiske effekter Usikkerhet:
• Grenseverdier
(kunnskapsgrunnlag, vann vs. porevann)
• Bindingsforhold til partikler
• Opptak i organismer
• Andre sjablongverdier Trinn 3: Skreddersøm
Store forventninger, men også mye kritikk
Prosjekt «Ren Oslofjord»
• prosjekt-tittelen skapte store forventninger
• fjerning av kostholdsråd for sjømat var en vanlig begrunnelse for tiltak
• motstanderne mente at prosjektet var en trussel mot livet i havet ….. langt utenfor fjorden
Dagbladet 24.03.2007
Arealproblemet
Forurensningen er ofte spredd over store områder
• PCB og PAH i
sedimenter innerst i Oslofjorden før opprydding
• NB! gul og orange
betyr moderat-
sterkt forurenset
Kostnader begrenser tiltaksarealet
kg/år
PAH
PCB
30%
34%
Utlekking fra sediment via diffusjon, opptak i organismer og propelloppvirvling.
• Målet var å rydde opp innenfor arealer som stod for 30% av beregnet utlekking.
• Oppryddingen er sjelden 100%
effektiv.
Mye å vinne på å utvikle
metoder som gjør det mulig å behandle større arealer.
Hva ble oppnådd?
• Forurensede sedimenter på grunt vann innerst i havnebassenget ble fjernet eller tildekket: f.eks. Bjørvika -50t bly og 5t PAH, 26kg PCB
• Mindre propelloppvirvling fra ferger og cruise-skip
• Badeplass på Tjuvholmen
• Marginale effekter på blåskjell, torsk og flyndre både i mudrings- og deponi- området, iallfall på kort sikt
• Men hvorfor økte konsentrasjon av Hg i torsk i årene som fulgte?
Hg i torsk
(varierende lengde) Lengden på
torsken Hg i torsk normalisert
til 60 cm lengde
Hg i torsk så ut til å øke, men……..
Bruk av modeller
Arealproblemet – løsninger?
Mudring
Tynnsjikt-tildekking
• 100-200 kg/m2
• Mindre håndtering av masser,
• Må kombineres med aktivt kull
• Ofte begrenset til små vanndyp
• Må ha sikker deponering
• Håndtering av restforurensing
Isolasjonstildekking
• 500-1000 kg masser/m2
• Tilgang på masser
• Transport av masser
Aktivt kull
• 1-2 kg/m2
• Mer skånsom for bunnfaunaen enn andre metoder
• Egnet på skjermede lokaliteter (f.eks. dype fjordbunner)
• God effekt for organiske miljøgifter og Hg
Eidangerfjorden, 100 m,
May 2011 Oct. 2009
Hvilke tiltak gir størst effekt -
kilderegnskap?
Responstid
År PAH-16 i sediment µg/kg
2000 19230 2006 6650 2009 4981 2015 2930 Vann
Blåskjell
Sediment
År
1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 0.2
0.5 1 2 5 10 20 50 100 200 500
TEPCDF/PCDD (ng/kg våtvekt)
Crof tholmen Helgeroa Klokkartangen
Av v ikende v erdi, kan v ære f eil identif ikasjon av prøv e
Dioksiner (PCDD/F TEQ) i Grenlandsfjorden
5 km
Torskelever (pgg-1 w.w.) Blåskjell (pgg-1 w.w.)
Skagerrak
The Grenlandfjord Area SE Norway
Kostnadsbildet
• Tiltak er dyrt
• Godt datagrunnlag er billig
Kommunikasjon
• Systemforståelse
• Forvaltning under usikkerhet
• Forventningsavklaring i forhold til tiltaket
• Kommunikasjon
• Konsulent – problemeier
• Problemeier – myndighet
• Interessegrupper
