2 Annen utdanning Master teknologi (sivilingeniør) 5årig Master 5årig Engelsk master Bachelor Velkommen Master 2årig

(1)

St u die g u id e 2 00 7 U n iv er sit et et fo r m il jø - o g b io vit en sk ap

(2)

Velkommen

3 Om Universitetet for miljø- og biovitenskap

Bachelor

9 Akvakultur 13 Biologi 17 Bioteknologi

21 Development studies / Utviklingsstudier 25 Geomatikk

29 Husdyrvitenskap 33 Kjemi

37 Landskapsingeniør 41 Matematiske realfag 45 Matvitenskap

49 Miljø- og naturrressurser 53 Plantevitenskap 57 Samfunnsøkonomi 61 Skogfag

65 Økologi og naturforvaltning 69 Økonomi og administrasjon

Master 5årig 75 Arealplanlegging 79 Eiendomsfag 83 Landskapsarkitektur 87 Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag

Master teknologi (sivilingeniør) 5årig

91 - Anvendt informatikk 95 - Byggeteknikk og arkitektur 99 - Geomatikk

103 - Industriell økonomi 107 - Kjemi og bioteknologi

111 - Maskin-, prosess- og produktutvikling 115 - Miljøfysikk og fornybar energi 119 - Vann- og miljøteknikk

Master 2årig

125 Bioinformatikk og anvendt statistikk 129 Biologi

133 Bioteknologi 137 Eiendomsutvikling

141 Entrepenørskap og innovasjon 145 Folkehelsevitenskap 149 Husdyrvitenskap 153 Kjemi

157 Matematiske realfag 161 Matvitenskap 165 Mikrobiologi

169 Miljø- og naturrressurser 173 Naturforvaltning 177 Plantevitenskap

181 Samfunnsøkonomi (Siviløkonom) 185 Skogfag

189 Utmarksbasert næringsutvikling 193 Økonomi og administrasjon

Engelsk master

199 Agroecology 203 Aquaculture

207 Development and Natural Resource Economics

211 Development Studies 215 Ecology

219 Feed Manufacturing Technology 223 International Environmental Studies 227 Radioecology

Annen utdanning

231 Praktisk pedagogisk utdanning 235 Ett-årig grunnstudium

239 Realfag (0,5 - 2 år laveregrads utdanning)

245 Studentsamfunnet

249 Studentsamskipnaden i Ås, SiÅs 253 Opptaksregler

(3)

(4)

(5)

Velkommen til

Universitetet for miljø- og biovitenskap

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er det nyeste universitetet i Norge. Som student ved UMB vil du møte et miljø med tradisjoner tilbake til 1859. Du kan i dag velge mellom 16 bachelor- og 38 masterprogrammer ved universi- tetet.

I tillegg til en grundig teoretisk utdanning legges det stor

vekt på praktiske øvelser i studiene. Sentrale fag for univer-

sitetet er biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvalt-

ning, akvakultur, landskapsarkitektur, matematikk og

teknikk.

(6)

Internasjonalt og spesielt student- miljø. Vi har om lag 2900 studenter, hvorav 370 fra andre land enn Norge.

Hvert år kommer cirka 600 nye studen- ter til universitetet. Halvparten av våre studenter er kvinner. Av 850 ansatte er 400 i vitenskapelige stillinger.

Studentfasiliteter. Studenthyblene ligger i gang- eller sykkelavstand fra Campus. Vi har eget fotball- og fri- idrettsanlegg, idrettshall og lysløype. I tillegg ligger UMB bare 1,5 km fra det nasjon-ale roanlegget på Årungen, og du finner mange andre sommer- og vinter- idretter i idrettslaget på Ås.

Det sosiale livet. Studentmiljøet er oversiktlig og gjør det lett å bli kjent med andre studenter. Studentsamfunnet rommer 70 lag og foreninger. ”Samfun- net” er det sosiale møtestedet og har blant annet en svært aktiv konsertscene med mange attraktive artist-navn året rundt. UKA i Ås går over fire uker hvert andre år og arrangeres neste gang i okto- ber 2008.

UMB garanterer hybel UMB garante- rer første-års studenter hybel det første studieåret i Ås.

Hybelgarantien gjelder alle studenter det første studieåret på Ås, med unntak

av norske studenter som starter på 2- årige masterprogram.

Utenlandske studenter som studerer på 2-årige masterprogram, garanteres hybel gjennom hele studieperioden på UMB.

Gradsstrukturen ved UMB

Bachelorgrad. Graden bachelor omfatter bestått eksamen i til sammen minst 180 studiepoeng, dvs. 3 år heltidstudie ved ordinær studieprogre- sjon. I de 180 studiepoeng skal det inngå en fordypning på minst 80 studiepoeng som skal framgå av utdanningsplanen. Utdanningsplanen utarbeides i samarbeid med studie- veilederen etter opptak. I studiet bør minst 15 studiepoeng være knyttet til ett eller flere selvstendige arbeider.

Søknad for opptak til bachelorgrad sendes gjennom ”Samordna opptak”.

Frister for søknad, ettersending av dokumentasjon og svarfrist ved tilbud om studieplass følger de nasjonale frister fastsatt av departementet.

Mastergrad. Ved UMB tildeles det både 2 årige og 5 årige mastergrader.

2 årige mastergrader. For opptak til

masterstudier kreves at søkeren har

bachelorgrad, cand. mag. grad eller har

(7)

gjennomført tilsvarende studieløp med minst 180 studiepoengs omfang.

Mastergraden omfatter bestått eksamen i til sammen minst 120 studiepoeng, dvs. 2 års heltidsstudie ved ordinær studieprogresjon. I studiet skal minst 30 studiepoeng være knyttet til ett selv- stendig arbeid. Det fastsettes i studie- planen for det enkelte mastergrads- program hvilke fagkrav som gjelder for opptak. Normalt innebærer dette at en bachelorgrad i et tilsvarende fagområde ved UMB kvalifiserer for opptak til master. For eksempel kvalifiserer en bachelorgrad i Plantevitenskap til opptak til masterstudier i Plantevitenskap.

Søknad for opptak sendes direkte til UMB. Søknadsskjema får du ved å henvende deg til UMB eller på internett http://www.umb.no/lokaleopptak

5 årige mastergrader. Ved UMB tildeles 5 årige mastergrader i Land- skapsarkitektur, Arealplanlegging, Eiendomsfag, Teknologi og Lektor- utdanning i naturvitenskapelige fag.

Mastergraden omfatter bestått eksamen i til sammen 300 studiepoeng, dvs. 5 års helstidstudier ved ordinær progresjon.

Søknad for opptak til Master i Land- skapsarkitektur, Arealplanlegging, Eiendomsfag, Teknologi og Lektorutdan- ningen sendes gjennom ”Samordna

opptak”. Frister for søknad, ettersending av dokumentasjon og svarfrist ved tilbud om studieplass følger de nasjonale frister fastsatt av departementet.

Ph.D. Etter å ha fullført en mastergrad ved UMB kan en under visse forutset- ninger studere videre i en 3-årig forsker- utdanning og få graden Ph.D. Denne graden erstatter Dr.scient.-graden.

Lærerutdanning. Gjennomføring av Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) gir rett til tittelen adjunkt, lektor eller faglærer i grunnskole og videregående opplæring. Gjennomføring av 5 årig lærer utdanning i naturvitenskapelige fag (LUN) gir rett til tittelen lektor i to av fagene naturfag, biologi, kjemi, fysikk, matematikk og informatikk. Utdannin- gen gir også rett til undervisning på grunnskolens ungdoms- og mellom- trinn.

Lån og stipend. Statens lånekasse gir

lån og stipend etter vanlige regler til alle

som er tatt opp ved UMB.

(8)

0-0-01 Du er ferdig med studiene

på UMB og har fått mastergrad

0-07-007 Du får brev om du er tatt

opp ved UMB 1-0-007 Du har sendt søknad- skjemaet til Samordna

opptak

6-07-007 Svarfrist om du tar studie-

plassen ved UMB 01-06-007 Du har fått omslagsark fra

Samordna opptak

1-08-007 Du har flyttet til Ås og er i full gang med studentlivet

01-07-007 Frist for ettersending av

vitnemål 01-0-007

du har fått informasjon om Universitetet for miljø- og

biovitenskap

1-0-007 Du har bestemt deg for å

søke opptak til UMB

(9)

Det levende universitet

Universitetet for miljø- og biovitenskap har verdens første levende symbol. Ved siden av ser du vårt biogram, og

hvordan det forandrer seg. På samme måten endrer naturen seg fra dag til dag.

Universitets snart 150-årige historie handler om alt som lever og gror rundt oss. Livsgrunnlaget vårt i dag og for fremtidige generasjoner.

Som student i et av Norges mest spennende og dynamiske fagmiljøer kan du studere naturens sykluser. Vi ønsker deg velkommen til det levende universitetet i Ås.

Lag ditt eget biogram: http://biogram.umb.no

(10)

(11)

Bachelor

Akvakultur

Hva blir jeg? Bachelor i akvakultur gir deg et godt grunn- lag for ulike jobber på akvakulturanlegg og i fôrindustrien.

Du er kvalifisert til å søke opptak til engelsk masterstudium i Akvakultur (Aquaculture) på UMB.

Hvorfor studere Akvakultur?

• Akvakultur er et fagfelt som er i stadig utvikling med mange nye utfordringer som må løses

• Det er behov for folk med nytenkning og sans for innovasjon

• Det er konstant behov for bedre utnyttelse av nye arter og produkter, nye og ubrukte ressurser og teknologi

• Bachelor i akvakultur gir allsidig utdannelse innen

biologiske (avl, fôring av fisk), tekniske (produksjons-

teknikk) og økonomiske fag

(12)

Hva lærer jeg? Du studerer fysiologi, avl, ernæring, produksjonsteknikk, sykdomskontroll og akvakulturøkonomi.

For å få fullt utbytte av disse fagene vil du også ta emner innen kjemi, fysikk, biokjemi, biologi, matematikk og sta- tistikk. I tillegg er det mulig å ta noen valgfrie emner innen spesielle interesse- områder innen økonomi, ledelse og lo- gistikk. Du kan også gjerne inkludere et eller to semester fra utlandet. UMB har et nært samarbeid med AKVAFORSK- Institutt for akvakulturforskning, som har tett kontakt med næringen og stor internasjonal kontaktflate. De har egne forskningsstasjoner på Sunndalsøra og Averøy.

Oppbygging av studiet: Du starter med et innføringsemne i akvakultur som bl.a. inneholder utferder til akva- kulturanlegg, gjerne til utlandet. Første studieår er det et laboratoriekurs med hovedfokus på produksjon av laks, i tillegg til matematikk, kjemi, fysikk og Ex.phil. Andre studieår tar du statistikk og økonomi i tillegg til fysiologi og bio- kjemi. Tredje studieår får du innføring i avl, ernæring og sykdomslære. Det er også plass til en del valgfrie emner i løpet av disse tre årene.

Opptakskrav: Generell studiekompe- tanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/

3KJ/3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

* UMB godkjenner også 3NA

Veien videre: Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre master- studier i Akvakultur (Aquaculture). Du kan også søke på lignende masterstu- dier i inn- og utland.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene ved UMB, boliger mm.:

Studentenes InformasjonsTorg (SiT) tlf.: 64 6 61 00

e-post: opptak@umb.no internett: http://www.umb.no/sit

• Faglige spørsmål og valg av emner mm.:

Studiekonsulenter Marit Ensby tlf.: 64 6 51 26

e-post: marit.ensby@umb.no Megumi Ohta Fog

tlf.: 64 6 51 54

e-post: megumi.fog@umb.no

10

(13)

Akvakultur - 180 sp

Kode Emne Studiepoeng

Obligatoriske emner 140

akx100 Akvakultur 10

tat101 Akvakultur laboratoriekurs 10

bus150 Akvakulturøkonomi 5

kjb200 Biokjemi 10

hfx201 Dyrefysiologi 10

phi100 Examen philosophicum 10

hfe200 Generell husdyr- og fiskeernæring 10

hfa200 Generell husdyravl 10

tat201 Hurtigmetoder for måling av miljøtekniske

parametre, laboratoriekurs 5

bus100 Innføring i foretaksøkonomi 5

hfa100 Innføring i husdyravl 5

akx252 Innføring i sykdomskontroll i akvatiske

populasjoner 5

tat211 Produksjonsteknikk i akvakultur 10

stat100 Statistikk 10

tat254 Akvakultur produksjon 5

Minst en av

math100 Brukerkurs i matematikk 10

math111 Kalkulus 1 10

Minst en av

fys100 Fysikk og natur 10

kjm100 Generell kjemi 10

Valgfrie emner

Kommentar: 40 stp er helt valgfritt. Det anbefales at alle tar KJM100 og FYS100. Noen aktuelle valgfag: Innføring i ernæring (HFE100), organisk kjemi (KJM110), generell økologi (ØKOL100), Genetikk introduksjonskurs (BIO120), Driftregnskap og budsjettering (BUS210), fritt emne er også aktuelt http://www.umb.no/sit/Norskeskjema/frieemneavtale.doc

* med forbehold om endringer

Oppbygging av studiet*

(14)

(15)

Bachelor

Biologi

Hva blir jeg?

• Du vil få undervisningskompetanse i biologi

• Du kan få jobb i offentlig forvaltning, naturvern- organisasjoner og annet næringsliv

• Du kan gå videre med masterstudier i mange ulike biologiske spesialiseringer og deretter videre innen forskning

Hvorfor studere Biologi?

• Du vil vite mer om hvordan levende organismer fungerer, helt fra gener i den enkelte celle opp til det store samspillet i naturen

• Du har oppdaget at kunnskapen om biologi er i stadig utvikling og at den kunnskapen vil få avgjørende betydning i samfunnet

• Du ønsker å bidra til bærekraftig mat- og annen

bioproduksjon

(16)

Hva lærer jeg? I biologi lærer du hvordan levende organismer har utviklet seg gjennom evolusjon og seleksjon. Du vil lære mye om både biologisk mangfold; de store sammenhen- gene og også molekylærbiologi som omhandler hvordan vi kan bruke DNA og gener som er aktive til å studere livet i sine minste bestand- deler. Dette læres gjennom forelesninger, øvinger, utferder, gruppearbeid og feltkurs. Du vil få øvelse i å kjenne igjen ulike grupper av planter og dyr, om deres oppbygning helt ned på cellenivå, deres levevis, fysiologi og krav til miljøet. Du vil få god forståelse for samspillet i naturen, og hva som kan påvirke dette.

Du lærer å tenke kritisk gjennom genetiske, fysiologiske og økologiske problemstillinger og forstå bedre sammenhenger i naturen. Du vil også lære om molekylærbiologi, der man kan studere gener, hvordan de skrus av og på og hva som påvirker slike mekanismer. Ved UMB bruker vi kulturplanter, husdyr og mikroorganismer av betydning for kvalitet og sunnhet i maten vår som modeller i slike studier. Alt dette er viktig for hvordan vi forvalter naturen og bidrar til å løse miljøproblemer.

I tillegg til det faglige vil du gjennom de praktiske øvelsene, gruppearbeidet og innleveringer lære deg å jobbe med tidsfrister, både selvstendig og i samarbeid i med andre. Ved UMB legger vi særlig vekt på at du skal studere emner som lærer deg å omsette teorien til praksis.

Oppbygging av studiet: Første del av studiet består av et innføringsemne, examen philisophicum (Ex.phil.), grunnleggende realfag innen matematikk og andre grunnleggende emner innen naturvitenskapelige fag. På denne måten får du en bredde i studiet ditt som du

bygger videre på. Du begynner også med biologiske emner første året.

Deretter begynner du spesialiseringen du ønsker deg. Studiet er satt sammen slik at du får med en tilstrekkelig bredde til å kunne un- dervise i biologi. Du får en god bredde også til å studere videre på en mastergrad om du skulle ønske det. Eksempler på mastergrader ved UMB som du kan søke deg inn på er: Biologi, Bioteknologi, Mikrobiologi, Miljø- og naturressurser, Naturforvaltning, Plantevitenskap og Økologi.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA

Vite mer?

Studieveileder Ingrid F. Bugge tlf.: 64 6 55 25

e-post: ingrid.bugge@umb.no

14

(17)

Biologi - 180 sp

Obligatoriske emner

phi100 ex phil 10

bio100 Cellebiologi 5

bio120 Genetikk introduksjonskurs 5

bio130 Generell mikrobiologi I 5

zool100 Generell zoologi 5

bot100 Plantediversitet 5

bot130 Grunnleggende plantefysiologi 5

ecol100 Grunnleggende økologi 5

evol100 Evolusjon

bio210 Molekylærbiologi 10

math111 Kalkulus 10

kjm110 Organisk kjemi 10

Valgfrie emner ca 30 sp

Oppbygging av studiet*

(18)

(19)

Bachelor

Bioteknologi

Hva blir jeg?

• Du kan jobbe med forskning innenfor medisin, miljø og matvareproduksjon, eller kjemisk industri

• Med pedagogisk tilleggsutdannelse kan du bli lærer.

• Du er kvalifisert for opptak til masterstudier i bioteknologi, mikrobiologi, matvitenskap eller bioinformatikk.

Hvorfor studere Bioteknologi?

• Fordi bioteknologi er meget viktig innen medisin, helse, matvareproduksjon, miljø og ressursforvaltning.

• Fordi alle biologiske fag bygger på bioteknologisk kompetanse.

• For å forstå hvordan gener, proteiner og enzymer

samspiller i levende organismer.

(20)

Hva lærer jeg?

I bioteknologi studeres alle bestanddelene i en levende celle, og denne kunnskapen kan brukes til å skred- dersy ”nye” organismer til bestemte formål:

Planter kan gjøres mer motstandsdyktige, og mikroorganismer kan brukes til å produsere medisiner som antibiotika, insulin og ulike vaksiner.

I jordbruket brukes mange bioteknologiske teknikker innen plante- og husdyravl. I næringsmiddelindustrien brukes mikroorganismer for å lage brød, ost, yoghurt, øl og vin. Bioteknologien blir et av de største vekstområdene i dette århundret.

Allerede det første året kan du studere bioteknologifag ved siden av de grunnleggende realfagene og filosofi(ex.phil). Slik blir du kjent med bioteknologien allerede tidlig i studiet. Fagene du studerer består oftest av en teoretisk og en praktisk del med laboratoriearbeid. Lærerne er forskere med spisskompetanse innen hvert sitt fagområde.

Oppbygging av studiet:

Studiet har to retninger: Bioteknologifag og Bioinforma- tikk. Første studieår er tilnærmet likt, med innføringsemne i bioteknologi, cellebiologi, generell kjemi, matematikk, statistikk og examen philosophicum. I andre og tredje år bygges begge retninger ut med grunnemner i mikrobiologi, genetikk og organisk kjemi, samt med biokjemi, molekylærbiologi og bioinformatikk. Retning bioteknologifag har i tillegg fordypningsemner i genetikk, biokjemi, molekylærbiologi, mikrobiologi

og organisk kjemi. Retning bioinformatikk har fordypningsemner innen informatikk, statistikk og matematikk.

Opptakskrav:

Generell studie-

kompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/

3KJ/3BI/ (2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

*) UMB godkjenner også 3NA

Veien videre:

En bachelorgrad i bioteknologi er et godt utgangspunkt for masterstudier innen bioteknologi, mikrobiologi og bioinformatikk. En bevisst bruk av valgfag gir muligheter til opptak på andre, nærlig- gende masterprogrammer, for eksempel i matvitenskap og kjemi.

Vite mer?

Studieveileder Janne Beate Utåker tlf.: 64 6 58 25

studieveileder-biotek@umb.no

18

(21)

Bioteknologi - 180 sp

Obligatoriske emner

bio100 Cellebiologi 5

bio101 Introduksjon i bioteknologi 5

phi100/101 Examen philosophicum 10

kjb200 Biokjemi 10

bin210 Introduksjon i bioinformatikk 10

kjb210 Eksperimentell og anvendt biokjemi 10

Minst en av

math111 kalkulus 1 10

Retninger: Emner:

Bioteknologifag Genetikk, biokjemi, molekylærbiologi,

mikrobiologi, organisk kjemi 30-40

Bioinformatikk Informatikk, statistikk, matematikk 45

Oppbygging av studiet*

(22)

- The Norwegian Nobel Committee has challenged the world to broaden the understanding of peace:

there can be no peace without equitable development; and there can be no development without sustainable management of the environment in a democratic and peaceful space, sa Fredsprisvinner Wangari Maathai. Hun besøkte UMB og Noragric i februar 2005.

(23)

Bachelor

Utviklingsstudier

Hva blir jeg? Bachelorutdanningen kan gi jobbmulig- heter innen norsk og internasjonalt organisasjonsliv, annet bistandsrelatert arbeid og i skoleverket (krever pedagogisk tilleggsutdanning). Utdanningen gir et godt grunnlag for videre studier.

Hvorfor studere Utviklingsstudier?

• For å få innsikt i en verden med økende konkurranse om verdifulle og knappe ressurser.

• For å få kunnskap om hvordan fattigdom og konflikter oppstår, og handling for å endre dagens situasjon.

• For å få oppleve en annen del av verden hvor man får

førstehåndserfaring i utviklingsproblematikk.

(24)

Hva lærer jeg? Utviklingsstudier er tverrfaglige, og akademisk dybde vil derfor oppnås gjennom innsikt i ulike og ofte overlappende fagområder, både innen samfunns- og natur- vitenskap. Studiet utvikler basiskunnskap innen flere fag (sosialantropologi og andre samfunnsfag, økologi, ressursforvaltning, og økonomi) for så å bruke kunnskapene til å løse konkrete tverrfaglige problemer. Studiepro- grammet gir mulighet for å velge emner som passer dine interesse, innenfor områder som:

• fattigdom, bistand og fordeling

• samspill mellom mennesker og økologiske systemer

• ressurstilgang og konflikter

I tillegg til dette får du mulighet til å studere ett semester ved et av våre internasjonale partner- universitet i Sri Lanka, Uganda og Costa Rica, eller andre universitet i Nord-Amerika og Europa.

Store deler av undervisningen er på engelsk, og programmet er også åpent for engelskspråklige søkere.

Oppbygging av studiet: Studiet består av obligatoriske emner som gir den faglige fordypningen i tverrfaglige utviklingsstudier, samt valgfrie emner innenfor blant annet økonomi, samfunnsteori, naturforvaltning og miljø- og plantevitenskap. Forslag til kombinasjoner av valgfrie emner finner du på instituttets hjemme- side. Det vil bli gitt veiledning for å utvikle indi- viduelle studieplaner.

Du får mulighet til å studere ved en annen utdanningsinstitusjon i utlandet gjennom til- rettelagte utvekslingsprogram, og enkelte av våre samarbeidsuniversitet i utviklingsland tilbyr kurs i by- og bygdeutvikling, prosjekt- planlegging, samt læring i felt gjennom organiserte turer og feltarbeid.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

Forkunnskaper i matematikk (2MX) og kjemi (2KJ) er ikke et krav for opptak, men er anbefalt for enkelte av de valgfrie studieløpene. Dette kan imidlertid kompenseres med forkurs som går parallelt med, og i tillegg til, et vanlig studieløp.

Søking til programmet skjer via Samordna Opptak.

Søkere med utenlansk utdannelse uten norskkravet kan søke lokalt til UMB innen 1.

mars. Lokale søknadsprosedyrer blir offentlig- gjort på UMBs hjemmesider i januar.

Veien videre: Du kansøke opptak til:

• Development Studies

• International Environment Studies

• Agroecology

som gis ved UMB, eller lignende studier i og utenfor Norge.

Ved bevisst bruk av valgfrie emner vil du også kvalifisere deg til opptak til masterprogram- mene Økonomi og ressursforvaltning, Develop- ment and Resource Economics, Skogfag, Skogindustriell økonomi, Utmarksbasert næringsutvikling, Økologi og Naturforvaltning som også tilbys ved UMB.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene, boliger mm.:

Studieveileder Noragric tlf: 64 6 52 00

e-post: noragric -bachelorinfo@umb.no

22

(25)

Utviklingsstudier - 180 sp

Obligatoriske emner

eds105 Introduction to Development Studies 10

eds110 Social Anthropology 5

eds270 Development Aid and Politics 5

eds225 Linking Ecological and Social Resilience 10 eds280 Land Rights: An Introduction to Theory,

Applications, and Policy 5

eds275 Writing Seminar 5

ecol110 Tropical Ecology and Development 10

utv1sem Utveksling 30

b15frie-nor Independent work 15

Valgfrie emner 65

Minst en av

eds115 Social Science Statistics and Methods 10

Minst en av

ecn110 Innføring i samfunnsøkonomi - mikro 5

ecn111 Introduction to Economics - Micro 5

Minst en av

phi101 Examen philosophicum - seminarversjon 10

b15frie-nor Independent work 15

Oppbygging av studiet*

(26)

(27)

Bachelor

Geomatikk

kart, satellitter og 3d-modellering

Hva blir jeg? Geomatikkompetanse er etterspurt i

mange ulike deler av næringslivet og offentlig sektor. Med ferske kunnskaper og ferdigheter vil du kunne gå rett inn i produksjon og konsulentarbeid i mange ulike stillinger, nær sagt overalt i verden.

Hvorfor studere Geomatikk?

• Kart og geografisk informasjon har blitt en viktig del av alles hverdag, ikke bare på papir, men også på GPS’en i bilen eller båten, eller via Internett og mobiltelefoni.

• Realfagkunnskaper og kunnskaper om avansert teknologi er ettertraktet i samfunnet, også internasjonalt.

• Utdanningen er etterspurt og det er mange attraktive

jobber.

(28)

Hva lærer jeg?

Geomatikk er et sam- mensatt og spennende fagområde som blant annet bygger videre på geofag fra videre- gående skole. Geodesi tar for seg jordas form og størrelse, og satellitter spiller en viktig rolle. Du kan finne posisjoner på jordoverflaten med millimeters nøyaktighet! Anven- delser av GPS-teknologi finner man snart

”overalt” i hverdagen!

Digitale bilder fra fly og satellitter er grunn- laget for kartlegging av jordoverflaten og er viktige for overvåking av miljø og naturressurser.

Fotogrammetri og satellittkartlegging bruker de samme metoder som for eksempel dataspill til 3D-visualisering og -modellering. Enkle digitale kameraer, for eksempel i mobil- telefoner, kan brukes til mer enn partybilder!

Geografisk informasjonsbehandling omfat- ter både innsamling, lagring, analyse og presentasjon av kart/geodata og annen informasjon. Mange av de beslutninger som tas i forvaltning og næringsliv baserer seg på dette, for eksempel i forbindelse med all arealplanlegging i kommunene.

UMB har en lang tradisjon innen geomatikk og er det studiestedet i Norge der du har størst mulighet til å få en tilstrekkelig bakgrunn i alle de nevnte fagområdene. I løpet av studiet vil du få nær kontakt med de som jobber med geomatikk i praksis både i næringslivet og ellers i samfunnet, og du vil dermed være vel forberedt på hva du har i vente etter fullført studium.

Oppbygging av studiet:

Grunnleg- gende geomatikkemner tas samtidig med realfag (matematikk, fysikk, informatikk og statistikk) i studiets første del. Økonomi og samfunnsfag inngår som et supplement til teknologi- og realfagene. For enkelte videregående emner i geomatikk kan det være aktuelt med fordypning innen noen av realfagene. Studiet kan avsluttes med en bacheloroppgave innen valgt fagområde.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ. Det tas opp 20 studenter hvert år.

Veien videre:

Du får et godt utgangspunkt for arbeidslivet, men også for videre studier i det 5-årige masterstudiet i geomatikk ved UMB. Ved bevisst bruk av valgfrie emner vil du kunne få kompetanse slik at du kan søke opptak til andre beslektede masterstudier ved UMB eller andre universiteter.

Vite mer?

• Informasjon om opptak, spørsmål om studiene, boliger mm.:

e-post: opptak@umb.no Internett: http://www.umb.no/

Studieveileder Rune Grønnevik tlf.: 64 6 54 07

e-post: rune.gronnevik@umb.no

26

(29)

Geomatikk - 180 sp

Obligatoriske emner

Gradsoppgave 15

gmgi100 Geografiske informasjonssystemer - grunnemne 10

apl106 Grunnleggende kartografi 5

gmlm102 Grunnleggende landmåling 10

gmbb100 Innføring i kartfaglig bildebruk 5

imrt100 Innføringsemne - fagorientert prosjekt 5

gmlm200 Landmåling - anvendelser 10

gmlm213 Landmåling - teori 5

math130 Lineær algebra 10

fys112 Mekanikk og termofysikk 10

inf100 Prinsipper i informasjonsbehandling 5

inf110 Programmering I 10

jus100 Rettslære I 5

gmfo120 Sensororientering 1 10

gmuj200 Utjevning og statistisk testing i geomatikk 5

Studieretninger

Geomatikk - har verken 3mx eller 2fy fra vdg.

Geomatikk - har 3mx men ikke 2fy fra vdg.

fys150 Måleteknikk 5

Geomatikk - har ikke 3mx men 2fy fra vdg.

Geomatikk - har 3mx og 2fy fra vdg.

Valgfritt

gmfo210 Datainnsamling, -bearbeiding og presentasjon. 10

Valgfrie emner Kommentar: Det er ingen valgfrie vekter i Bachelor i Geomatikk

Oppbygging av studiet*

(30)

(31)

Bachelor

Husdyrvitenskap

Hva blir jeg? Du vil være kvalifisert til å jobbe med husdyrhold i praksis, for eksempel som produksjons- rådgiver eller gjennom ditt eget husdyrbruk.

Hvorfor studere Husdyrvitenskap?

• Du er interessert i dyr og vil lære mer om dyrehold

• Du ønsker å bidra til og sikre husdyrenes gode vilkår

• Du er interessert i samspillet mellom husdyr og

mennesker

(32)

Hva lærer jeg?

Du vil få en grunnleggende utdanning i husdyrfagene: Husdyravl og genetikk, anatomi og fysiologi, husdyr- ernæring, etologi og molekylærgenetikk.

For å kunne få fullt utbytte av disse fagene vil du også ta emner innen kjemi/biokjemi, biologi/genetikk, matematikk og statistikk.

Du lærer om hvordan du skal holde dyrene friske med forebyggende arbeid ved riktig fôring, avl og tilrettelegging av miljøet, istedenfor å behandle dem når de har blitt syke.

Du vil få innsikt i husdyrproduksjon, slik som selvstendig vurdering av produksjons- planlegging og alternative gårdsbruk innen grønn omsorg og samspill mellom husdyr og mennesker.

Studiet kan eksempelvis kombineres med innovasjon innen landbruk, økonomi, jus, biologi og pedagogikk.

Oppbygging av studiet:

Du starter med et innføringsemne i husdyrfag som bl.a. inneholder utferder til ulike husdyrpro- dusenter.

Første studieår består av innføringsemnet, etologi (husdyrmiljø og atferd) og andre grunnleggende fag som matematikk, kjemi, statistikk og ex.phil.

Andre studieår tar du genetikk, mikrobiologi, molekylærgenetikk, dyrefysiologi og biokjemi.

Tredje studieår får du innføring i avl, ernæ- ring og hygiene- og sykdomslære. Det er også plass til en del valgfrie emner i løpet av disse tre årene, gjerne i kombinasjon med et eller to semestre i utlandet

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/

3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

* UMB godkjenner også 3NA

Veien videre:

Ved hjelp av Norges beste ekspertise innen husdyrbruk vil du få mulighet til å få en god forståelse for det å drive husdyrbruk i praksis. Gjennom dette studiet gir vi deg også muligheten til å få en grundig forståelse for de prosessene som foregår, noe som gjør deg godt egnet til en jobb innen rådgivningstjenesten. Bachelorgraden vil gi deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i ulike studieretninger innen husdyr vitenskap. Du vil også kunne søke opptak til det engelskspråklige masterstudiet i Feed Manufacturing Technology eller lignende masterstudier i inn- og utland.

Vite mer?

Studiekonsulenter:

Marit Ensby, tlf.: 64 6 51 26 e-post: marit.ensby@umb.no Megumi Ohta Fog, tlf.: 64 6 51 54 e-post: megumi.fog@umb.no

30

55

(33)

Husdyrvitenskap - 180 sp

hfx100 Innføring i husdyrfag 20

bio121 Øvingsemne i genetikk 5

het100 Etologi I 5

het101 Innføring i husdyretologi og husdyrmiljø 5

kjb200 Biokjemi 10

hfa100 Innføring i husdyravl 5

hfa200 Generell husdyravl 10

hfe200 Generell husdyr- og fiskeernæring 10

hfm200 Molekylærgenetikk innen husdyrbruk og akvakultur

5 hfx202 Drøvtyggerfysiologi/-ernæring og

fôrmiddelvurdering

5 hfx202 Drøvtyggerfysiologi/-ernæring og

fôrmiddelvurdering

5

Valgfrie husdyr-emner 15

Valgfrie emner 30

Oppbygging av studiet*

55

(34)

(35)

Bachelor

Kjemi

Hva blir jeg?

• Du kan jobbe med forskning innen kjemi, bioteknologi, miljø, medisin og matvareproduksjon.

• Du kan jobbe innen kjemisk, bioteknologisk eller farmasøytisk industri, samt i prosess- og oljeindustri.

• Med pedagogisk tilleggsutdannelse blir du lærer.

• Bachelorgraden kvalifiserer for opptak til masterstudier i kjemi. Med ekstra fordypningsfag kan du også kvalifisere deg til masterstudier i bioteknologi eller matvitenskap.

Hvorfor studere Kjemi?

• For å lære om stoffer vi omgir oss med, spiser og består av

• Fordi kjemi er et svært viktig grunnlag for biologisk, medisinsk, farmasøytisk og bioteknologisk forskning

• For å forstå hvorfor og hvordan miljøforurensninger

påvirker natur og mennesker

(36)

Hva lærer jeg?

Bachelor i kjemi består av de klassiske emnene generell, organisk, uorganisk, analytisk og fysikalsk kjemi, samt biokjemi. Ved UMB er kjemien nært knyttet opp mot naturstoffkjemi og miljøkjemi. I tillegg til fordypningen i kjemi kan du velge fordypning i bioteknologi, som gir deg større bredde ved jobbsøking og kvalifiserer deg til opptak i master i bioteknologi. Dette gjelder også for matvitenskap.

Kjemi er en av de klassiske naturfags- disipliner, og er solid rotfestet i mange deler av norsk og utenlandsk industri. Kjemifagene ved UMB består av en teoretisk del, og en praktisk del med laboratoriearbeid. Denne praksiskunnskapen og erfaringen er meget verdifull og ettertraktet i senere arbeidsliv.

Alle som underviser i kjemi er forskere med spisskompetanse innen hvert sitt fagområde.

Oppbygging av studiet:

Første studieår: innføringsemne i bioteknologi, generell kjemi, matematikk, fysikk, statistikk og examen philosophicum. I andre og tredje år bygges studiet ut med grunnemner i organisk, uorganisk, analytisk og fysikalsk kjemi samt biokjemi

Opptakskrav:

Generell

studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/ (2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

Veien videre:

Bachelorgraden kvalifiserer for opptak til masterstudier i kjemi. Med ekstra fordypningsfag kan du også kvalifisere deg til masterstudier i bioteknologi eller matvitenskap.

Vite mer?

Studieveileder: Janne Beate Utåker tlf.: 64 6 58 25

e-post: studieveileder-kjemi@umb.no

34

(37)

Kjemi - 180 sp

Obligatoriske emner

bio101 Introduksjon i bioteknologi 5

phi100/101 Examen philosophicum 10

kjm210 Utvidet organisk kjemi 20

kjm120 Uorganisk kjemi 10

kjm240 Analystisk kjemi 10

kjm130 Fysikalsk kjemi 10

kjb200 Biokjemi 10

I tillegg 10 sp valgfrie kjemiemner

Oppbygging av studiet*

(38)

(39)

Bachelor

Landskapsingeniør

Hva blir jeg? Landskapsingeniørstudiet gir gode forut- setninger for å lede strategisk og praktisk arbeid knyttet til bygging, drift og vedlikehold/skjøtsel av grøntanlegg og naturområder i privat eller offentlig tjeneste. Dette inne- bærer utarbeidelse av anbudsdokumenter, kontrakter og kvalitetssikringssystemer.

Hvorfor studere Landskapsingeniør?

• Landskapsingeniøren spiller en viktig rolle i forbindelse med anlegg og forvaltning av boligområder, byrom, større offentlige anlegg, idrettsanlegg, friluftsområder, kulturlandskap og alle bygde grøntanlegg.

• Du har interesse for natur, teknikk, økonomi, prosjekt-

styring og arbeidsledelse.

(40)

Hva lærer jeg? Omgivelsene spiller en stadig større rolle for menneskers helse og livskvalitet. Vi legger vekt på en god utfor- ming og forvaltning av parker, torg, plasser, veganlegg, boliger, parker, kirkegårder og friluftsområder.

Landskapsingeniørens oppgave er å lede an- leggsarbeidet for å skape disse utemiljøene samt og forvalte slike områder til glede for befolkningen.

Oppbygging av studiet:

Landskaps- ingeniørutdannelsen er treårig. De to første årene i studiet, til sammen 120 studiepoeng, gir en basisinnføring med vekt på landskaps- og forvaltningsfag. Parallelt vektleg- ges konstruksjoner, teknikker, materialer og dataverktøy samt kunnskaper om geologi, jordbunnsforhold og vegetasjon. I det siste året, 60 studiepoeng, får studentene muligheter til å fordype seg innen systemer for driftsplanlegging og økonomistyring, etablering og skjøtsel, plantevern og park og grøntanleggsteknikk. I løpet av studieti- den er det også gitt rom for poenggivende praksis.

I løpet av våren 2006 vil det bli lagt ut mer detaljerte opplysninger om dette nye studie- tilbudet på UMBs nettsider under Institutt for landskapsplanlegging på følgende link:

http://www.umb.no/ilp

Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse (med søknadsfrist 1.

mars) for de som er eldre enn 25 år.

Veien videre:

Dersom du ønsker å studere videre, gir landskapsingeniørutdannel- sen blant annet grunnlag for å gå videre på et toårig masterstudium i plantevitenskap/

grøntmiljø (under revisjon). For nærmere informasjon om dette masterstudiet, ta kontakt med studieveileder Ingrid Bugge, ingrid.bugge@umb.no, ved Institutt for plantevitenskap. Det vil også være mulig å ta et ettårig masterstudium innen Urban forestry & Urban greening ved KVL i København.

Vite mer?

studieveiledere: Monica Vestvik og Anne Svinddal

tlf.: 64 6 53 53

monica.vestvik@umb.no og anne.svinddal@umb.no

38

(41)

Landskapsingeniør - 180 sp

Obligatoriske emner

apl102 Arealplanlegging, introduksjonsemne 5

geo100 Geologi 10

laa221 Grøntanleggsforvaltning 5

jord160 Introduksjon om jord 5

tht100 Kommunalteknikk 5

gmlm105 Landmåling for bygg og landskap 5

lad101 Landskapsdata I 5

laa121 Landskapsingeniørfag, innføring 10

phg214 Landskapsplanter - etablering og

skjøtsel 5

phg213 Landskapsplanter - identifikasjon og

egenskaper 10

phg110 Landskapsplanter - økologi og fysiologi 15 tmpa220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg

og skjøtsel 10

plv210 Plantevern i grøntanlegg 10

tht200 Vannteknikk for landskapsingeniører 10

Kommentar: laa216 Konstruksjonsteknikk, laa231 grøntanleggsforvaltning II og laa233 Grøntanleggsforvaltning III vil bli lagt inn i utdanningsplanen fra og med 2007-08.

Oppbygging av studiet*

(42)

(43)

Bachelor

Matematiske realfag

Hva blir jeg? Du kan få stillinger innenfor industribedrifter, offentlig forvaltning, miljøvern og undervisning. Arbeids- markedet er svært godt fordi Norge og resten av verden har stort behov for mange og gode realister i årene som kommer, og arbeidsmarkedet er godt. Mange studenter fortsetter videre med masterstudier innen det faget de fordyper seg i før de går ut i arbeidslivet.

Hvorfor studere Matematiske realfag?

• Du vil lære om de grunnleggende prosessene i naturen og metodene vi bruker for å forstå dem

• Du er interessert i fysikk, matematikk, statistikk og/eller

informatikk. Du vil studere i et fagmiljø som er levende

opptatt av hvordan verden skal løse sine ressurs- og

miljøproblemer

(44)

Hva lærer jeg?

Du lærer å forstå de grunnleggende prosessene i naturen og hvordan de kan beskrives og modelleres. Du får en bred realfaglig plattform, men velger mellom fire fordypninger:

Fysikk: Mekanikk, termofysikk, elektro-

magnetisme, elektronikk, atom- og kjernefysikk, kvantefysikk, eksperimentalfysikk og

måleteknikk.

Matematikk: Funksjonsanalyse, vektoranalyse, grunnleggende og lineær algebra, rekker, differensiallikninger, kompleks analyse og transformasjonsmetoder.

Statistikk: Grunnleggende statistikk, sann- synlighetsregning og dataanalyse, regresjon, matematisk statistikk og statistiske modeller.

Informatikk: Generell informatikk, program- mering, objektorientert programmering, databaser, algoritmer og program- meringsstrukturer og billedbehandling.

Uansett fordypning vil du kunne profilere studiet mot noen av UMBs spesialiterer:

biologisk fysikk, hjernefysikk, fornybar energi, klimafysikk, miljøteknologi, modellering, økologiske og miljømessige prosesser, bioinformatikk, ressursøkonomi, matproduksjon i alle faser fra jord til bord, eller innen studiet av biologiske systemer i naturen på alt fra mikro- til makronivå.

Ved UMB legger vi særlig vekt på at du får anvende de teoretiske kunnskapene dine og at du får en bred realfaglig plattform i tillegg til fordypningen din.

Oppbygging av studiet:

I studiets første år tar du ex. phil. og innføring i fysikk,

matematikk, statistikk, og informatikk. Etter hvert begynner du på de første emnene innenfor

din spesialisering. Du skal ha en fordypning i ett realfag og en grunnleggende innføring i andre de andre realfagene. Du kan starte på en fordypning, men skifte til en annen i løpet av studiets første del. Bachelor i realfag ved UMB er et klassisk Bachelor of Science-studium slik du kan finne det på universiteter over hele verden.

Opptakskrav:

Generell studie-kompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT)*

Veien videre:

Bachelorgraden kvalifiserer til opptak til UMBs mastergrader i Mate-matiske realfag (fysikk, beregningsorientert biologi og anvendt matematikk) og Bioinformatikk og anvendt statistikk.

Graden kvalifiserer også til opptak til masterstudier i matematiske realfag ved andre universiteter.

Vite mer?

Studieveileder Linda Malmberg tlf.: 646540

e-post:

studieveileder-matematiskerealfag@umb.no

42

(45)

Matematiske realfag - 180 sp

Obligatoriske emner

imrt100 Innføringsemne – fagorientert prosjekt 10

math130 Lineær algebra 10

inf110 Programmering I 10

Fordypning innen valgt studieretning (80 sp.):

Fysikk Matematikk Statistikk Informatikk Breddekrav:

Emner i andre realfag enn valgt fordypning, for eksempel kjemi, biologi, geologi.

Oppbygging av studiet*

(46)

(47)

Bachelor

Matvitenskap

Hva blir jeg? Graden kvalifiserer for opptak til masterstudier i blant annet Matvitenskap, Bioteknologi og Mikrobiologi.

Med en bachlerograd i Matvitenskap kan du få arbeid i næringsmiddelindustrien, enten med matproduksjon eller i kontroll-laboratorier. Du kan også arbeide i Mattilsynet, der det er stadig økende fokus på kvalitetskontroll og hygiene i næringsmiddel- og restaurantbransjen.

Hvorfor studere Matvitenskap?

• For å få kunnskap om sammenhengen mellom mat og helse.

• For å forstå hvordan trygg, sunn og god mat produseres.

• For å lære å utvikle og framstille mat med helsefremmende

egenskaper.

(48)

Hva lærer jeg?

I bachelorstudiet i Matvitenskap har du to valgmuligheter.

1.Industriell matproduksjon. I denne spesial iseringen lærer du å produsere mat i nærings- middelindustrien. Allerede første året får du en smakebit av hva matvitenskap er gjennom introduksjonsemnet. Du lærer hva som skal til for at nærings- og nytelsesmiddel- industrien skal tilfredsstille myndigheter og forbrukeres krav til matkvalitet. I denne retningen er det vanlig å velge emner innen sensorikk, fysikk og emballasjeteknologi.

2. Mat, helse og forbruker Denne spesial- iseringen er basert på et samarbeid mellom fagmiljøer innen medisin, ernæring og helsefag. Her vil du i tillegg til å lære å produsere industriell mat også få kunnskap om de helsefremmende egenskapene i maten. Du får kunnskap om genetikk, sensorisk analyse og forbrukerforståelse, og om norsk og internasjonal matkultur. Siste året får du kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse.

Oppbygging av studiet:

Første studieår starter med introduksjonemne, grunnleggende ernæring, matematikk, kjemi, statistikk og ex.phil. I andre og tredje året tar du organisk kjemi, mikrobiologi, biokjemi, anvendt og eksperimentell biokjemi, molekylærbiologi, råvarekunnskap, teknologi og kvalitet og hygiene. Du spesialiserer deg innen Industriell matproduksjon eller Mat, helse og forbruker ved å velge relevante emner.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/

(2KJ+3BT)/(2BI+3BT) *

Veien videre:

Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for å søke relevante jobber eller til videre masterstudier i Mat- vitenskap ved UMB. Du kan også søke på lignende masterstudier i inn- og utland. Ved bevisst bruk av valgfrie emner vil du også kunne få kompetanse som gjør det mulig å søke opptak til andre nærliggende mastergrader (for eksempel Mikrobiologi) ved UMB, eller andre universiteter.

Vite mer?

Studieveileder Grethe Kleven tlf.: 64 6 58 26

e-post: grethe.kleven@umb.no

46

(49)

Oppbygging av studiet*

Matvitenskap - 180 sp

Obligatoriske emner

kjb200 Biokjemi 10

kjb210 Eksperimentell og anvendt biokjemi 10

hfe100 Innføring i ernæring 5

mvi100 Introduksjon i matvitenskap 5

bio230 Generell mikrobiologi II 10

mvi220 Næringsmiddelmikrobiologi 5

mvi281 Næringsmiddelteknologi 20

Minst en av

Studieretninger

Industriell matproduksjon

mvi230 Matvaretrygghet og -hygiene 10

mvi270 Vegetabiler som råvare 5

mvi271 Kjøtt og fisk som råvare 5

mvi272 Melk som råvare 5

Mat, helse og forbruker

mvi240 Senorisk analyse og forbrukerforståelse I 5

mvi270 Vegetabiler som råvare 5

mvi271 Kjøtt og fisk som råvare 5

mvi272 Melk som råvare 5

mvi230 Matvaretrygghet og –hygiene 10

mvi290 Matkultur 5

mvi291 Kosthold og helse (nytt emne 2008/2009) 5

Valgfrie emner

(50)

(51)

Bachelor

Miljø og naturressurser

Hva blir jeg?

• Konsulent og tekniker i private firmaer og offentlige etater som arbeider med utslipp, rensing og risikovurdering, samt i interesseorganisasjoner innen natur og miljø.

• Med en påbygning i journalistikk, kan du bli en kompetent miljøjournalist.

• Med påbygning og fordypning innen ett av emnene biologi, geologi, kjemi eller matematikk (til master) kan du bli lektor.

Hvorfor studere Miljø og naturressurser?

• Riktig bruk av naturressurser og redusert forurensing er av de største utfordringene verden står overfor i dag.

• Du ønsker å jobbe med miljøvern og bærekraftig ressursforvaltning (geo- og vannressurser).

• Du vil forstå samspillet mellom biologiske, geologiske og

kjemiske prosesser i naturen.

(52)

Hva lærer jeg?

Fagene geologi, jord og vann gir deg en sentral forståelse av hva som skjer når miljøet utsettes for ulike inngrep og påvirkninger. For at du skal forstå dette gir studiet deg et nødvendig grunnlag i matematikk, kjemi, fysikk og biologi.

I oppstarten av studiet er undervisningen knyttet til aktuelle problemstillinger innen miljø og naturressurser. Du møter vekslende undervisningsformer med øvelser ute i naturen og inne på laboratoriet, i tillegg til vanlige forelesninger, oppgaveløsning og prosjektoppgaver. Det tilrettelegges for å kunne ta deler av studiet ved utenlandske universitet.

Oppbygging av studiet:

Studiet gir valgfrihet med mulighet for spesialisering.

Dette kan være:

• Miljøgifter og hvilke effekter disse har i levende organismer, eksempelvis ulike former av tungmetallet kvikksølv, hvordan disse for- mene transporteres i luft, jord og vann, samt opptak i levende organismer, som fisk.

• Jord og miljø der du bl.a. kan studere hvordan klimaendringer påvirker frigjørin- gen av nitrogen og karbon og hvordan dette påvirker avrenning til vassdrag.

• Geologi som gir deg innsikt i både ressurs- geologi (dannelse, fordeling og disponering av løsmasser, industrimineraler, grunnvann, m.m.) og miljø- og klimaendringer i jordas yngste historie.

• Limnologi og vannressurser som gir deg en spesialisering i fysiske, kjemiske og

biologiske prosesser i vassdrag, og videre hvordan hydrologiske forhold påvirker vann- kvaliteten. Et eksempel er jorderosjon som bidrar til økt innhold av fosfor, hvordan dette påvirker algeveksten i vannet og ulike tiltak for å bedre situasjonen.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ/ + 3MX/3FY/3KJ/

3BI/(2KJ + 3BT)/(2BI + 3BT)*

* UMB godkjenner også 3NA

Veien videre:

Du vil være kvalifisert til å søke opptak til master i Miljø- og naturressurser ved UMB. Studiet gir også grunnlag for nærliggende masterstudier ved UMB og andre universiteter i inn- og utland.

Vite mer?

50

(53)

Miljø og naturressurser - 180 sp

Obligatoriske emner

geo100 Geologi 10

ekol100 Grunnleggende økologi 5

vann200 Hydrologi 10

jord101 Jordlære 5

math100 matematikk 10

bio130 Mikrobiologi 5

mina100 Miljø og naturressurser - innføring 10

Forvaltning- og/eller samfunnsfag (utvalgte emner) 10 Studieretninger

Avhengig av spesialisering, må en velge minst ett av de følgende emnene

jord242 Jord- og planteernæring 10

jord201 Prosessmodellering i jord-, vann- og plantesyste-

mer 10

vann210 Limnologi / ferskvannsøkologi 10

vann220 Vannressurser og vannforsyning 5

kjm240 Analytisk kjemi 10

geo220 Grunnvann 5

geo221 Grunnvann - feltkurs 5

geo210 Kvartærgeologi 10

fys161 Meteorologi og klima 5

Valgfrie emner 30

Oppbygging av studiet*

(54)

(55)

Bachelor

Plantevitenskap

Hva blir jeg? • Konsulent i privat, kommunal og statlig sektor • Veileder i landbrukets forsøksringer • Avdelingsleder i samvirkebedrifter eller landbruksorganisasjonene •Agro- eller laboratorietekniker •Bistandsarbeider

Hvorfor studere Plantevitenskap? Du er interessert i:

• Jordbruk, hagebruk og grøntanlegg

• Økologisk landbruk

• Planters biologi, virkning av klima og miljø på vekst og kvalitet

• Planter og planteprodukter til mat og fôr

• Helseriktig mat

• Plantebruk i innemiljø, grøntanlegg og kulturlandskap

Vi kan gi deg et godt grunnlag til å løse mange utfordringer

landbruket står overfor, både nasjonalt og internasjonalt.

(56)

Hva Lærer jeg?

Du lærer grunnleggende naturvitenskapelige fag som basis for videre kunnskap om planter og dyrkingsmåter.

Du får anvendt kunnskap om planter, jord og miljø, jordbruk, hagebruk og veksthus.

Du lærer å velge rett plante til rett sted, etablering og skjøtsel av våre grønne omgi- velser, og hvilken betydning planter har for mennesket.

Du lærer om planter til mat, fôr og pryd, i veksthus og ute i felt.

Oppbygging av studiet:

En del av emnene innenfor studieretningene er obligatoriske, men du kan i tillegg velge en rekke valgfrie emner fra studiehåndboken.

I studiet kan du velge mellom to studieretninger;

1) Jord og hagebruk, med fokus på:

Livsprosessene i planter, hvordan vi gjennom dyrkingen kan styre vekst, utvikling og kvalitet til det som er optimalt for vår bruk av planter eller planteprodukter.

2) Grøntmiljø, med fokus på:

Grøntmiljø fokuserer på etablering og skjøt- sel av planter i alle typer grøntanlegg, hager, parker, idrettsanlegg, golfbaner, og langs våre veier.

For å gjøre studiet bredere, tilbys bl.a. emner innenfor økologi, arealplanlegging, jus og økonomi.

Opptakskrav:

GSK + 2MX/2MY/3MZ + 3MX/3FY/3KJ/3BI/(2KJ + 3 BT)/(2BI + 3BT)*

*UMB godkjenner også 3NA

Veien videre:

Bachelorgraden gir deg et godt utgangspunkt for videre masterstudier i ulike deler av plantevitenskapen, derunder agroøkologi (Master Agroecology) ved UMB.

Ved bevisst bruk av valgfrie emner kan du søke opptak til andre nærliggende mastergrader ved UMB eller andre universiteter i inn- og utland.

Vite mer?

internett: http://www.umb.no/sit

54

(57)

Plantevitenskap - 180 sp

bot130 Grunnleggende plantefysiologi 5

pjh102 Innføringsemne i plantevitenskap 10

jord242 Jord- og planteernæring 10

jord101 Jordlære 5

pjh103 Miljøfaktorer og plantevekst 5

Minst en av

Studieretning: Grøntmiljø 70

apl102 Arealplanlegging, introduksjonsemne 5

geo100 Geologi 10

ecol100 Grunnleggende økologi 5

jus100 Juridisk metode og norsk rettssystem 5

phg214 Landskapsplanter - etablering og skjøtsel 5

phg213 Landskapsplanter - identifikasjon og egenskaper 10

tmpa220 Park- og grøntanleggsteknikk, nyanlegg og skjøtsel 10

plv210 Plantevern i grøntanlegg 10

Minst en av

ecn170 Miljø- og ressursøkonomi 5

Studieretning: Jord og hagebruk 65

plv240 Herbologi 10

plv230 Landbruksentomologi 10

bot200 Plantefysiologi 10

plv220 Plantepatologi 10

I tillegg må du velge 30 stp fra en liste (PHA, PHG, PJH, PØL, JORD og noen BIO-emner) denne får du ved henvendelse til studieveileder.

Fritt valg 30

Kommentar: Du kan ta 30 studiepoeng helt valgfritt

Oppbygging av studiet:

(58)

(59)

Bachelor

Samfunnsøkonomi

Hva blir jeg? Aktuelle arbeidsområder etter en bachelor- grad er miljøpolitikk, bistandsarbeid, næringsutvikling, landbruksforvaltning eller økonomisk analyse. En spesiali- sering i foretaksøkonomi kvalifiserer til stillinger innen administrasjon, økonomistyring, regnskap og salg.

Hvorfor studere Samfunnsøkonomi ?

• Du ønsker innsikt i viktige utfordringer knyttet til miljø- og ressursforvaltning

• Du vil forstå hvordan oljepris, kronekurs, økonomisk politikk og arbeidsløshet påvirker prisene på varer i Norge.

• Du ønsker å studere i et fagmiljø som er ledende i landet

innen miljø, utvikling, næringsutvikling og landbruk.

(60)

Hva lærer jeg? Studiet gir deg en inn- føring i samfunnsøkonomiske emner som makroøkonomi, mikroøkonomi, ressurs- økonomi og utviklingsøkonomi i tillegg til metodekurs som statistikk og økonometri.

Makroøkonomi handler om balansen i den nasjonale økonomien , og hvordan blant annet sysselsetning, finans-politikk og pengepolitikk påvirker denne balansen.

Mikroøkonomi tar for seg hvordan bedrifter og forbrukere tilpasser seg markedet.

Studiet gir deg også grunnleggende kunnskaper om miljø- og ressursforvaltning. Med disse fagene lærer du å identifisere og løse konkrete spørsmål knyttet til miljø, utvikling, foretaksanalyse og næringsutvikling.

Eksempler på problemstillinger som blir behandlet i studiet:

• Hva kan vi gjøre med miljøproblemene?

• Hvorfor er vi ”et av verden rikeste land”?

• Hva er årsakene til fattigdom?

• Hvordan påvirkes vi av internasjonal handel?

• Hvordan få til økt aktivitet i norske bygder?

• Hva skjer med strømprisen?

• Kan vi bruke mer av oljefondet?

• Hvorfor kan vi ikke bruke mer penger på skole og helse?

Oppbygging av studiet: De første to årene av studiet gir deg grunnleggende kunnskaper innen samfunnsøkonomi, matematikk, statistikk og metode. Parallelt med disse begynner du med en valgfri

spesialisering innen økonomi og samfunnsfag. Det tredje året består hovedsakelig av

spesialiseringsemner. Spesialiseringen kan du velge innen:

• Samfunnsøkonomi

• Miljø- og ressursøkonomi

• Energiøkonomi

• U-landsøkonomi

• Landbrukspolitikk og ressursforvaltning

• Organisasjon og ledelse

• Bedriftsøkonomisk analyse

• Næringsutvikling og entreprenørskap

• Internasjonal handel

Du vil også ha muligheten til å velge fag fra hele UMB sitt emnetilbud og dermed få en profil som kombinerer økonomi med naturvitenskaplige fag, teknologi eller samfunnsfag.

Det er gode muligheter for å ta ett til to semester ved et universitet i utlandet.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse.

Matematikk ut over GSK er en fordel.

Vite mer?

Studieveileder Lise Thoen tlf.: 64 6 56 82 / 64 6 57 00 e-post: lise.thoen@umb.no

58

(61)

Samfunnsøkonomi - 180 sp

Obligatoriske emner

aos130 Innføring i organisasjonsteori 5

ecn120 Innføring i samfunnsøkonomi - makro 5

ecn210 Mikroøkonomi I - Konsument, produsent, marked

og velferd 10

ecn211 Mikroøkonomi II - Institusjoner, spill og

markedsvikt 10

ecn170 Miljø- og ressursøkonomi 5

ecn140 Økonomisk historie 5

ecn271 Prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder 10

ecn220 Samfunnsøkonomi II 5

ecn201 Økonometri II 10

* Studiestrukturen vil bli revidert i forbindelse med opptaket i 2007 og innholdet i studiet vil bli justert.

Oppbygging av studiet*

(62)

(63)

Bachelor

Skogfag

Hva blir jeg? Du blir godt kvalifisert for flere studier ved UMB på masternivå, spesielt innen skogfag og utmarks- relaterte fag. Ellers kan du jobbe som skogbruksplanlegger i en skogeierforening, med skogforvaltning i kommuner og organisasjoner eller for eksempel jobbe med kjøp og salg av tømmer. Graden passer også om du skal overta en skogeiendom eller om du ønsker ekstra fagkunnskap som entreprenør.