• No results found

Virker LAR

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Virker LAR"

Copied!
32
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Virker LAR

hvordan går det med pasienten før, under og etter LAR?

Thomas Clausen

Professor (Dr. med)

[email protected]

Oslo; 18.10.12

(2)

Agenda

Internasjonal forskning

Norsk forskning

Lærdom å huske på

(3)

Hvorfor LAR?

Dødeligheten blant heroinbrukere er i størrelsesorden 15 ganger forhøyet

Tilsvarende for; fedme x3, schizofreni x2.5 &

alkoholavhengighet x2-3

Forebygging av dødelighet blant unge voksne et viktig argument for LAR!

Degenhardt et al, Addiction, 2010

(4)

Heroinavhengighet og metadon

Dødelighet blant heroinavhengige personer på 2% pr år, hvorav +/- 50% overdose

Metadon/LAR behandling reduserer

dødeligheten til ca 40-50% av ”utenfor- behandling”s nivå

Degenhardt et al, Addiction, 2010 Clausen et al, DAD, 2008

(5)

Utfordringer

Potensielt farlige medikamenter (på avveie)

Behandling som har bivirkninger

Ulik organisering av behandlingen

(6)

Introduksjon av opioid vedlikeholdsbehandling

1970

1980

1990

2000

2012

1968

Nederland

1960

1964 USA

1968 UK

1970 Danmark

1975 Italia

1967 Sverige

1990 Spania 1987

Østerrike

1998 LAR i Norge

2001 Estland

2010 Kambodsja

2011 Tanzania 1977

Portugal

1995 Frankrike 1992

Tyskland

(7)

Internasjonal litteratur

(8)

Første måned ’i’ og ’etter’ behandling

= Høyrisiko perioder; Dødelighet

Cornish et al, BMJ 2010

(9)

Behandling kortere enn 40 uker er risikabelt

Cornish et al, BMJ 2010

(10)

Retensjon og tid i behandling

Mange behandlingsmodeller rapporterer korte og ofte multiple behandlingsperioder

Risikabel behandling

Norsk LAR = langtidsbehandling 20,4 mnd

Degenhardt et al 2009, Drug and Alcohol dependence 6,5 mndr Cousins et al 2011, Journal of Substance abuse treatment 1

Bell et al 2009, Addiction 9m/1,5b

Cornish et al 2010, BMJ 2,3

(11)

Etter LAR

10-(20)% medikament- og rusfrie

Ressurssterke, nettverk

Flesteparten tilbake i rus eller ny behandling

Høy dødelighet; ca 2-3% per år

50% døde etter 25 år

(12)

Trender; behandlingsmodeller

Øket fokus på oppfølging av pasientene;

pasientfokus med fleksibilitet i metoder

Øket kontroll mht metadon utlevering

Fokus på behandling av komorbide lidelser

Depressjon, HCV, m.fl. Fine et al 2011 Weimer et al 2011 Madden et al 2011

(13)

Norskbasert litteratur

(14)

0 10 20 30 40 50

20

32

42

48

2008 2009 2010 2011

Antall publiserte artikler pr år SERAF

Viktig med lokal kunnskap om rusbehandling

3-5 PhD per år

(15)

Høy forekomst av OD i Norge

+/- 240

Stor andel heroinmisbrukere injiserer

Vanlig med blandingsmisbruk i injeksjoner

Relativt lav (historisk) andel i LAR (ca 50%)

Høy andel obduksjoner av dødsfall m ukjent årsak

Risikabel adferd, behandlingssystemet, oppdagelsesrate

(16)

Hva døde de av?

Overdoser i Oslo; 2006-2008

Hovedintoksikant (n=232)

Heroin 152 (66%) Metadon 24 (10%)

Sentralstimulerende 8 (3%)

men:

Median 3 (1-15) ulike rusmidler funnet

SERAF-Rapport 2/2011; Gjersing et al

(17)

Antall pasienter i LAR-behandling

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Norway

(18)

Antall på venteliste 1998-2011

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

East South West Middle North Norway

(19)

LAR; Sosial situasjon (2011)

76% har egen bolig

22% har hel- eller deltidsarbeid/skole/utd

39% har uføretrygd/alderspensjon

10% har sosialhjelp som viktigste inntekt

Pasienter rehabiliteres oftest mot uføretrygd

som støtteordning og de fleste har ”egen bolig”

SERAF rapport 1/12; Statusrapport 2011

(20)

Kohortestudier

En måte å evaluere LAR på

Dødelighet Sykelighet Krim

Rusbruk Livskvalitet

Før-behandling I behandling Etter behandling

Tidsline

Dødelighet Sykelighet Krim

Rusbruk Livskvalitet Dødelighet

Sykelighet krim

Rusbruk Livskvalitet

(21)

Startet i behandling

n= 3221

Vedvarende LAR n= 2046 (64%)

Avsluttet LAR n=660 (20%)

Flere behandlingsepisoder n= 515 (16%)

LAR i Norge 1998-2003: Retensjon

(22)

Dødelighet før, under og etter LAR i Norge

Clausen T. et al. Drug and Alcohol Dependence, 2008,

Mortality prior to, during and after opioid maintenance treatment (OMT)

Dødelighet

% pr år

Før-behandling I behandling Etter-behandling

Overdose Non-overdose

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

(23)

Somatisk sykelighet; før, under og etter LAR i Norge

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Pre- treatment

In treatment Post treatment

Drug related (all) Overdose (Non-fatal) Sykehusbehandlet

% per år

I. Skeie et al, BMJ Open 2011

(24)

Kriminalitet; før, under og etter LAR i Norge

0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 1,8 2

Pre-treatment In treatment Post-treatment

Continues Drop out

A. Bukten et al. Addiction 2011 Rate pr personår

(25)

”Behandlingseffekt”

Dødelighet, sykelighet og krim;

før, under og etter LAR

Før-behandling I behandling Etter-behandling

Tid Standard Rate

1

0.5

(26)

”Effekt” av LAR

Antall OD i Norge per år +/-240

6000+ personer i LAR

Reduksjon av dødelighet til ca 50%

Dødelighet før LAR; 2,4% per år

140: dvs ca 70 sparte liv per år pga LAR

Tilgang til LAR er viktig

Tiltak for gruppen utenfor LAR er viktig!

(27)

Balanse

(28)

Balansere risiko

Tilgjengelighet til LAR er viktig

Lavere risiko i LAR sammenlignet med utenfor

Langtids LAR; en måte å redusere risiko på

Generelt svake resultater for de som slutter LAR; finnes “solskinnshistorier”

Metadon bidrar til noen dødsfall hos personer utenfor LAR

(29)

Viktig lærdom

LAR halverer dødelighet, krim og sykelighet

Få overdoser i behandling

LAR bør være en langvarig behandling

LAR i Norge er langvarig

Ikke evidens for godt nok alternativ til LAR

LAR resultatene fra Norge inkluderer

medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak

 Oppstart og avslutning av LAR; sårbare faser

(30)

Norske legers holdninger til LAR

LAR = trepartsmodell; samhandling mellom allmennlegene, sosialtjenesten og

spesialisthelsetjenesten

Trepartsmodellen har betydelig støtte

Svært få ønsker større autonomi

Majoriteten støtter også den store vekten på kontroll

Waal et al 2012; Tidsskrift for Den norske legeforening

(31)

Norske LAR

En modell som har endret seg fra restriktiv mot liberal

En modell som har ekspandert kraftig

En modell som ”leverer” brukbare resultater

Retningslinjer med støtte i oppdatert litteratur

En modell med støtte blant norske leger

Utfordringer mht ressurser vs oppgaver

Kontinuerlig behov for å ”finne rette balanse”

Behov for fortsatt forskning og satsning

(32)

Uten forskning ingen fagutvikling

Felles interesse

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER