Norsk fregatt til Somalia med EUs anti-piratoperasjon (side 1)

(1)

01 Delegasjonsnytt:

Gå inn på våre hjemmesider og finn spennende informasjon

om hva EU-delegasjonen driver

med og om hva som skjer i EU:

http://www.eu-norge.org

Følg med på siste nytt fra Europa. Abonnér på

delegasjonens nyhetsbrev!

http://www.eu-norge.org/

newsletter/

Postadresse: Norges dele- gasjon til den Europeiske Union, Rue Archimède 17,

B-1000 Brussel, Belgia Telefon: (+32) 2 238 74 00, Telefaks: (+32) 2 238 74 90, E-post: [email protected]

N o r s k f r e g a t t t i l S o m a l i a m e d E U s a n t i - p i r a t o p e r a s j o n

( s i d e 1 )

S e l s a k e n i k k e a v g j o r t ( s i d e 3 )

E u r o pa s s m å s p r å k l i g g e r f o r d ø d e n ( s i d e 2 )

2. utgivelse 2009

(2)

02 2. utgivelse 2009

P r a k t i k a n t i B r u s s e l — i k k e b a r e

k a f f e h e n t i n g ! (s i d e 4)

D N A s a t t i s y s t e m (s i d e 6)

A r k t i s , Ø s t e r s j ø r e - g i o n e n o g D e n n o r d l i g e d i m e n s j o n

(s i d e 8)

E Ø S - k o m i t e e n 1 3 . m a r s

(s i d e 9)

F r i v i l l i g a r b e i d i E u r o p a (s i d e 1 0)

G e n m o d i f i s e r t m a t o g f ô r ( G M O )

(s i d e 1 1)

Side 12 Side 13 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 Side 18 Side 19 Side 20 Side 21 Side 22 Side 23 Side 24 Side 25

Side 26 Side 27 Side 28 Side 29 Side 30 Side 31 Side 32 Side 33 Side 34 Side 35 Side 36 Side 37 Side 38 Side 39 Norsk ekspertise

EU vil mekle mellom Slovenia og Kroatia Norge i verdens største forskningsprosj.

Hva er EØS-midlene?

Stilling: Kvestor

Kampen om språkmakten

Samarbeid er nøkkelen til god utdanning - Meir plass til kvinnene

Kommunal- og forvaltningskom. i Brussel Hektisk på energifronten

- Lisboa-traktaten dug ikkje

Foreslår europeisk støttekontor for asyl EØS styrker frivillig sektor i Slovakia Norge bidrar i det sivile samfunn i Polen

EØS/Ungarn: Forsking/utdanning i fokus Konkurranseåret 2008

Retningsl. for "forringede verdipapirer"

Månedsrapport om økonomi

ECOFIN vil åpne for redusert moms Toppmøte i Brussel om finanskrisen Hillary Clinton i Europaparlamentet Migrasjon og finanskrise

EØS: 300 millionar til tsjekkisk kulturarv Bidrar til energieffektivisering i Polen Nytt om bytransport i EU

Samferdselsnytt 1/2009

Åpen høring om forbrukerrettigheter Norge på 21. plass på ESAs resultattavle T i å r i B r u s s e l

g r u n n a I s l a n d (s i d e 5)

S v e r i g e l a n s e r e r f o r m a n n s k a p s l o g o

(s i d e 7)

(3)

01 N o r s k fr e g a t t t i l S o m a l i a me d E U s a n t i- pi r a t o p e r a s j on

27.02.2009 : Piratvirksomhet utenfor Somalias nordkyst har i lang tid vært et utbredt problem. Somaliske sjørøvere har siden 1990-tallet stjålet store summer fra skipsfarten i Adenbukten. EU opprettet i fjor Operasjon Atalanta for å stanse skipskarpringen. Styrken består av fartøyer og overvåkingsfly fra Frankrike, Tyskland, Nederland, Italia, Spania, Hellas og Storbritannia.

Spørsmålet om norsk deltakelse i Somalia har i lengre tid vært oppe til diskusjon. I dag gav regjeringen grønt lys til de blåkledde i Sjøforsvaret.

KNM Fridtjof Nansen er utpekt som Norges fregattbidrag til EUs marinestyrke.

– Vi er motiverte for oppgaven og imøtekommer avgjørelsen med iver. Det er en nødvendig og viktig beslutning. Både jeg og besetningen min ser på dette som meningsfylt, sier skipssjef på KNM Fridtjof Nansen, kommandør- kaptein Ole Morten Sandquist.

– Vi er klare

– Det er et spesielt oppdrag. Besetningen og fartøyet må utbedre en del småting, men vi er klare, påpeker skipssjefen.

- Hvilke utfordringer ser du for deg?

– Somalias langstrakte kyst i kombinasjon med utrygge havner, gjør hele oppdraget til en ufordring. Heldigvis er fregatten vår egnet til å gjøre en utmerket jobb. Fregatten er moderne og kan operere selvstendig langt til havs. I tillegg har fregatten en god utholdenhet, så vi kan holde på lenge før vi må gi oss, forklarer Sandquist.

Skipssjefen ser frem til Somalia-oppdraget, som i første omgang skal vare et halvt år. Han mener Norge vil gjøre en god jobb under Operasjon Atalan- ta.

– Med de beste marinene samlet, og som vi har øvd mye med, kommer dette til å bli bra. Jeg tror vi kommer til å gli fint inn i styrken, sier Sandquist, som understreker at dette er en fredstidsoperasjon:

– Det er et viktig poeng. Vi skal ikke inn i en krig, men sikre fred.

Vegard Grøtt ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

Norsk+fregatt+med+EU+til+Somalia.htm

Regjeringen vedtok i formiddag at Sjøforsvaret skal sen- de en fregatt til Adenbukten for bekjempelse av pirat- virksomhet. KNM Fridtjof Nansen slutter seg til EUs in- ternasjonale marinestyrke i august.

2. utgivelse 2009

F310: Her seiler tre av fem norske fregatter. KNM Fridtjof Nansen (til høyre) setter kursen mot Somalia etter sommerferien. Arkivfoto: Sjøforsvaret

(4)

02 E u r o p a s s m å sp r å k l i g g e r f or d ø d e n

16.03.2009 :: Europeisk kart over de store språkfamiliene med ulike språk- variasjoner. I blått har man romanske språk, i oransj germanske språk og i gult finsk-ugriske språk. I grønt er de baltiske språk og i blågrønt de ulike slaviske språkene. I militærgrønt har man keltiske språk i Europa og altais- ke i Asia (ikke beslektet!). I rosa ser man iranske og i lysegrønt de hamito- semittiske språk i Midtøsten. Baskisk har sin egen rødfarge da de ikke hø- rer hjemme i noen av språkfamiliene. Gresk, albansk og armensk er i samme familie og kaukasisk er i grått. Innenfor hvert av disse språkområdene finnes de flere utrydningstruede region- og minoritetsspråk. Foto: Wikimedia Commons

Ifølge et Euromosaic-studium, er det en rekke regional- og minoritetsspråk som blir snakket innenfor EU og som ikke nyter status som offisielt EU- språk. Noen av dem har offisiell status innenfor medlemsstaten, men både i EU og i resten av Europa står det dårlig til med minoritetsspråkene.

Norge har i sin UNESCO-strategi uttrykt at de ønsker at UNESCO "støtter strategier og tiltak som styrker og bevarer språk fra små språkområder”. I forbindelse med den internasjonale morsmåldagen 20. februar 2009 lanserte UNESCO et i stor grad norskfinansiert språkatlas over utrydningstruede språk. Atlaset viser at 2500 av verdens 6000 språk er truet og at hundrevis allerede er døde. Antall truede språk har dessuten økt dramatisk de siste årene på grunn av raske sosiale og økonomiske endringer.

Bare siden 1950 har 230 språk forsvunnet. Et eksempel på et nylig utryddet europeisk språk er mansk (Isle of Man), som døde ut i 1974 med fiskeren Ned Maddrells bortgang. Innenfor EU er det 46 millioner brukere av de gjenlevende europeiske minoritetsspråkene og enda flere om man inklude- rer resten av Europa.

Kritisk truet

I våre nordlige trakter er det flere truede samespråk og tre av dem er spesielt utsatt. Umesamisk og pitesamisk i Sverige, samt tersamisk fra Kola- halvøya i Russland er klassifisert som kritisk utrydningstruede av UNESCO.

Dette betyr at de yngste som snakker språket er besteforeldre eller eldre og at det ikke er et språk som blir pratet regelmessig.

Det er åtte andre kritisk utrydningstruede språk i Europa. Disse er granisk i Slovenia og corfiote italkisk, cappadocisk gresk og tsakonisk i Hellas, samt gajalsk i Bulgaria, karaimsk i Ukraina, livonisk i Latvia, og votisk ved Øster- sjøkysten av Russland.

Alvorlig truet

Et titalls språk i Europa er kategorisert som alvorlig truet og det er enda flere som er definitvt truet. Ved å være alvorlig truet har UNESCO flagget det som et besteforeldrespråk, men at foreldregenerasjonen kanskje forstår det, men ikke nødvendigvis snakker

det til sine barn eller med hverandre. I Europa finnes det 40 slike alvorlig utrydningstruede språk, inkludert f ire s am is k e varianter, spredt f r a S ø r - Trøndelag til K o l a - h a l v ø y a . Bare i Frankrike finnes det femten slike språk.

Definitivt truet

Dersom et språk er definitvt truet er det et språk som ikke lenger læres av barn som morsmålsspråk. Den siste kategorien, foruten allerede utryddede språk på den andre yttersiden, er usikre språk. Det innebærer at de fleste barn prater språket, men at det er begrenset til visse områder, som innenfor hjemmet. Av disse ”minst” utrydningstruede, såkalte usikre språkene, kan baskisk, walisisk og sorbisk nevnes. Dette er i utgangspunktet veldig små språk og sier litt om hvor skjør språksituasjonen i Europa faktisk er.

Håp i hengende snøre

Det finnes allikevel håp. Takket være hengiven innsats fra ildsjeler har det korniske språket i Cornwall på den ytterste sydvest-spissen av England blitt gjenopplivet. I 2001 ble også 26. september proklamert å være Europas språkdag av Europarådet, med støtte fra EU.

Språklig mangfold er et nøkkelbegrep i EU og viktig i Europarådets politikk for å bevare Europas kulturelle arv. I 1992 ble Det europeiske Charter for regional - eller minoritetsspråk vedtatt av Europarådet og i 1995 kom Euro- parådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Mino- ritetspråks-charteret promoterer ikke-anerkjente regionspråk innenfor nasjo- nalstatene, mens Rammekonvensjonen sørger for at statene respekterer nasjonale minoriteter ved å kjempe mot diskriminering, fremme likhet, bevare og utvikle kultur og identitet, garantere dem sitt minoritetesspråk og ut- dannelse, samt å oppfordre til at de også deltar i det offentlige liv.

Ellers finnes EBLUL (Det europeiske byrå for mindre brukte språk), som er en frivillig organisasjon (NGO) som siden 1982 har promotert minoritets- språkene opp mot Europakommisjonen, Europaparlamentet, Europarådet, FN, UNESCO og OSSE. Et annet organ er Eurolang, som siden 2000 har operert som en egen nyhetsformidler for og om europeiske minoritetsspråk i Europa. Eurominority er et annet eksempel og driver med informasjon for statløse nasjoner. I 2007 fikk også Kommisjonen sin egen kommissær for multilingvisme (flerspråklighet), hvis oppgave er å promotere flerspråklighet overfor EU-borgerne og institusjonene, samt å fokusere på språkrettigheter for de mindre brukte regionalspråkene.

Så selv om det ser dystert ut i Europa og i verden med tanke på småsprå- kene, finnes det krefter som jobber med minoritetsspråk daglig, noe som gir håp for fortsatt språkrikhet i Europa.

Eivind André Evensen ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

Europas+minoritetssprak+for+doden.htm

EU har 23 offisielle språk, men innenfor medlemslande- ne finnes flere minoritetsspråk som ikke er anerkjent hverken av EU eller av nasjonale myndigheter. Flere av disse er ifølge UNESCO i ferd med å bli utryddet. Både internasjonale byråer, institusjoner og organisasjoner kjemper for småspråkenes eksistens. Et norskfinansiert språkatlas er en del av satsingen.

2. utgivelse 2009

(5)

03 - S e l s a k e n i k k e a v g j o r t

06.03.2009 :: Selsaken er ennå ikke ferdigbehandlet på EU-siden, og det gjenstår å se om Europaparlamentet og Rådet følger opp komiteens vedtak og kommer til enighet. Europaparlamentet stemmer over saken i plenum i april.

Norge fastholder sin rett til å drive en helhetlig forvaltning av økosystemet, og at man således må kunne forvalte selbestanden på lik linje med andre arter i næringskjeden.

- Norsk selfangst er basert på prinsippene om bærekraftig utnyttelse av levende marine ressurser. Innføring av et forbud mot handel med selprodukter vil kunne gripe inn i Norges rett til slik beskatning, og er derfor en viktig prinsippsak for oss. Vi mener også at det slikt forbud kan være i strid med WTO-regelverket. Derfor arbeider vi mot innføringen av et forbud mot handel med selprodukter. Samtidig søker vi å påvirke utformingen av forbu- det i tilfelle det skulle bli vedtatt. Parallelt kan Norge gå inn for at det frem- forhandles en internasjonal avtale eller standard for dyrevernmessig for- svarlig høsting av selbestander, forutsatt at det skjer i et organ eller forum hvor Norge deltar fullt ut, sier fiskeri- og kystminister Helga Pedersen.

Det stemmer ikke, slik noen gir inntrykk av, at Norges stemme ikke er hørt i denne saken. - Norges syn på EUs forslag om å forby handel med selprodukter, er gjentatte ganger tatt opp av regjeringens medlemmer og på em- betsnivå med Europakommisjonen, sentrale medlemmer av Europaparla- mentet og med alle EUs medlemsland. Saken har vært tatt opp i politiske samtaler med EU, både av statsministeren, utenriksministeren og meg selv, sier Pedersen.

Blant annet har utenriksminister Jonas Gahr Støre tatt opp saken med Kommisjonens president José Manuel Barroso, og med saksordfører Diana Wallis i Parlamentet. Utenriksministeren har skrevet brev til Kommisjonen og det har vært en rekke møter på ekspertnivå. Fiskeri- og kystministeren har tatt opp saken med EU-kommissærene Borg og Dimas, og tok også opp saken da Europaparlamentets fiskerikomite var i Norge i mai i fjor.

Norge arrangerte også en egen briefing om saken i Europaparlamentet i 2007. Sentrale MEP’er har fått informasjon om norske synspunkt i sakens anledning.

Silje Th. Mjelle ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

selsaken+ikke+avgjort.htm

Mandag 2. mars vedtok Europaparlamentets komité for Det indre marked og forbrukersaker å gå inn for et for- bud mot import av selprodukter til EU. Saksordfører Dia- na Wallis’ utkast, med forslag om et system for merking av selprodukter, ble stemt ned.

2. utgivelse 2009

Selsaken er fortsatt til behandling. Foto: Arild Lyssand

(6)

04 P r a k t i k a n t i Br u s s e l — i k k e b a r e k a f f e h en t i n g !

Noen opererer med det franske navnet stagiaire for det som på norsk heter praktikant, og på engelsk trainee eller intern. I EU-hovedstaden er tusenvis av unge og ambisiøse stagiaires fordelt utover alle de ulike institusjonene, byråene og private aktørene som oppholder seg i EU-byen.

- Første gang jeg søkte ble jeg ikke akseptert, sier Zalutskaja, som først fikk stagiaire-stillingen i DG IPOL under department of internal and cohesion policy når hun var ferdig utdannet og allerede hadde jobberfaring.

Zalutskaja er stagiaire under Schumann-programmet for journalister, som er lønnet i motsetning til mange andre stagiaire-stillinger. Derfor er det her noe strengere krav til opptak.

Lærer mye

- Praktikantstillingen handler kun om deg selv og hvor mye du kan lære deg på fem måneder. Jeg deltar på komitémøter, i plenumssesjoner, på konfe- ranser etc. Hvis jeg trenger å skrive rapporter gjør jeg det. Det viktigste er at du forstår hva de prater om. Jeg visste ingenting om Europaparlamentet og arbeidsmåtene her før jeg kom hit, men alt er lagt til rette for å lære mer om EU, forteller Zalutskaja.

Praktikantopphold generelt fungerer ofte som et springbrett inn i arbeidsli- vet, men det er også en unik mulighet for praktikantene å komme helt inn i maktens korridorer, hvor de har direkte tilgang til parlamentarikerne og andre kjente besøkende politikere.

- For eksempel så har jeg møtt Dalai Lama. Vi får også muligheten til å bli med til Strasbourg på plenumssesjonene som avholdes der, melder Za- lutskaja.

Styrket europeisk identitet

Det at så mange unge idealister fra forskjellige nasjonaliteter settes sammen som man gjør i Brussel, setter sitt preg på praktikantenes oppfatning av Europa.

- Før jeg kom til Brussel var det kun den estisk-russiske delen av meg som preget min identitet, men i Europaparlamentet og Brussel får du virkelig følelsen av å være en europeisk borger. Det er temmelig unikt å jobbe sammen med 27 forskjellige nasjonaliteter og kulturer, sier Zalutskaja. Selvføl- gelig er folk fortsatt stolte av landene sine, men i Brussel går det opp for deg at vi alle deler en europeisk identitet, poengterer hun.

- Foruten å møte folk fra andre land er Brussel også en fantastisk plass å lære seg språk, innskyter Zalutskaja, som selv har undervist russisk til sine med-praktikanter under oppholdet i Europaparlamentet.

Også EU-delegasjonen har sitt eget praktikantopplegg. For mer informasjon: http://www.eu-norge.org/Om+delegasjonen/stillinger/praktikanter.htm

Stagiaire+praktikant+i+Brussel.htm

Estisk-russiske Julia Zalutskaja er en av de heldige som har fått jobbe som stagiaire en periode i Europaparla- mentet. Nåløyet for de mest populære praktikanstillinge- ne er lite, men mulighetene er mange – det finnes tusen- vis av denne typen jobber i Brussel.

2. utgivelse 2009

Estisk-russiske Julia Zalutskaja jobber som lønnet praktikant i Europaparla- mentet og er en av de flere tusen praktikantene som jobber i Brussel. Foto:

Eivind André Evensen

(7)

05 Ti å r i B r u s s el g r u n n a I s l a nd

18.02.2009 :: - Frå sjø og jord til bord – kort og godt har trygg mat vore jobben min hos ESA, oppsummerer Ketil Rykhus.

Når han til sommaren vender heim til Noreg har han budd ti år i Brussel.

Rykhus har sidan 1999 arbeidd for ESA, herunder dei siste tre åra som sjef for mattryggheitseininga (Food Safety Unit). Og sjølv om han på alle måtar har likt jobben, skal tilfeldigheiter og islendingar ha mykje av æra for at det har blitt snart ti år i Belgia.

- Eg byrja i Brussel i juni 1999, og planen var å vere her i ein toårsperiode.

Så vart det ti år i staden. Island er nok litt av grunnen til at eg blie litt lenger i utgangspunktet. Når dei måtte reforhandle det første vedlegget til EØS- avtalen som omhandlar veterinære forhold, vart eg tilbudt å forlenge opphaldet.

Oppfordra til å søke

Rykhus er veterinær av yrke, og arbeidde i den norske forvaltninga, mellom anna med oppsetting av grensekontrollpostar i samband med EØS-avtalen før han flytta til Brussel. Og sjølv om han kan seiast å ha ei ”praktisk” utdanning, er det på ingen måte noko nederlag å ha arbeidsplassen sin midt i Brussel.

- Eg kunne like gjerne endt opp som dyrlege og lagt bak meg utallege kilo- meter på norske landevegar. Og det har eg forsåvidt også gjort i kortare periodar som dyrlege i fleire norske distrikt. Men i forhold til veterinærområ- det og mattryggheit er den juridiske biten av faget også utruleg spanande.

Og det er ikkje minst eit viktig felt. Det skal ofte ei krise til før folk skjønar kor viktig det er med eit solid regelverk for at maten vi et kvar dag skal vere trygg, seier Rykhus.

Det var langt ifrå ein grundig sonderingsprosess av arbeidsmarkedet som førte Ketil Rykhus til den belgiske hovudstaden.

- Eg visste faktisk ikkje om jobben i utgongspunktet, men vart oppfordra til å søke. Og det er eg verkeleg glad for i dag, for det har vore ti flotte år i Brus- sel, seier veterinæren.

Inspeksjonar med Kommisjonen

Ein del reising har det blitt på nordmannen i løpet av ESA-karriera. I Noreg og på Island for ESA, men jamvel i resten av EU saman med Kommisjonen.

Dessutan har Rykhus vore med Kommisjonen som ekspert på ei rekkje inspeksjoner i tredjeland. Samarbeidet med Kommisjonen er viktig for å sikra at regelverket blir likt etterlevd i heile EØS-området.

- Å arbeide i lag med Kommisjonen har vore både kjekt og lærerikt på same tid. Det finst utruleg mykje kompetanse på regelverket på området, både innad i EU-landa og i land utanfor EU.

Rykhus kan fortelje at sjølv om ein inspeksjon i regi av ESA tek 1-2 veker varer heile prosessen fleire månader. Det heile startar med at ESA sender

ut eit detaljert spørjeskjema med ting dei ynskjer svar på. Sjølve inspeksjo- nen byrjar med eit møte med myn- digheitene som er gjenstand for kont- roll, før inspektørane reiser ut for å ta matsikkerheita i augesyn på nært hald. På slike inspeksjonar deltek ofte også ein representant frå Kom- misjonen. På desse rundane er det ingen som slepp unna; oppdrettsan- legg, slakteri, gardsbruk, restauran- tar, laboratorium, mattilsyn og bedrif-

ter får besøk. Det heile blir avslutta med eit oppsummerande møte og på- følgjande rapportskriving når dei er tilbake i Brussel. Men det er ikkje

”naming and shaming” som er ESA sitt mål.

- Tvert i mot. Vi i ESA er på ingen måte ute etter å gje dårleg omtale til verken bedrifter eller enkeltprodusentar. Vår oppgåve er å undersøkje om dei nasjonale systema for mattryggheit fungerer slik dei skal. Det er myn- digheitene som skal sjå til at maten i landet er trygg, og såleis er det dei vi rettar kritikken mot dersom vi finn noko klanderverdig.

- Sjå moglegheitene i ESA

Som overvakingsorgan har ESA som oppgåve å sjå til at regelverket i EFTA-landa er i samsvar med EØS-reglane, og at desse blir etterlevd. På spørsmål om samarbeidet er godt mellom ESA og Noreg svarar Rykhus udelt positivt. Men Noreg kan ifølgje Rykhus bli endå flinkare til å sjå moglegheitene som ligg i ESA.

- Eg har mange utruleg dyktige kollegaer og kompetansen som finst i ESA er ein kjemperessurs. Eg trur såleis at Noreg har mykje å tene på å bruke ESA meir aktivt for å få ei endå betre forståing av regelverket.

For det er snakk om mange reglar. Vedlegg 1 til EØS-avtalen er den største posten i EØS-avtalen, og inneheld såleis eit særs omfattande og detaljrikt regelverk. Det er snakk om meir enn 1 000 rettsakter innanfor veterinærom- rådet.

Trondheim neste stopp

Rykhus vil sakne mykje frå tida i Brussel, ikkje berre kollegaene i ESA og det internasjonale miljøet, men også dei mange restaurantane og dei gode moglegheitene for sykling. Han anbefalar sterkt sine veterinærkolleger å vurdere ESA som arbeidsplass.

- Det kan vere utfordrande å finne mange godt kvalifiserte EFTA-borgarar i søkjarbunkane til ESA. Det er ein veldig spanande arbeidsplass, og eg håpar fleire vel søke seg hit, seier Rykhus, som sjølv ser fram til nye ut- fordringar i Trondheimsområdet frå hausten av.

- Fagleg sett er Trondheim ein spennande by, og med nærheten til naturen i tillegg er Trondheim eit svært godt alternativ etter ti år i Brussel.

Men som han seier er det ikkje langt frå Trondheim til Brussel.

- Om ein er i Trondheim og vil til Brussel, må ein riktignok tidleg opp, men det er fullt mogleg å vere på plass på eit møte før klokka er 10 på føremid- dagen. Så å jobbe med EU-relevante spørsmål frå Noreg treng ikkje vere noko problem i det heile teke, avsluttar Rykhus.

Bjørn Tore Erdal ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

Ketil+Rykhus+ESA.htm

Med veterinærområdet som den største posten i EØS- avtalen, spelar EFTAs overvakingsorgan (ESA) ei viktig rolle for å sikre trygg mat i EFTA-landa. Norske Ketil Rykhus har arbeidd i snart ti år hjå overvakaren. Og han er glad for tilfeldigheitene som har holdt han så lenge i Brussel.

2. utgivelse 2009

(8)

06 D NA s a tt i s ys t e m

06.03.2009 :: Etter invitasjon frå Generaldirektoratet for helse- og forbrukersaker (DG SANCO) vitja dei to norske bedriftene BioBank og Dyreidentitet Brussel 3. mars 2009, for å utveksle tankar og kunnskap om korleis ein best kan spore genetisk materiale.

Ein biobank er ei samling av biologisk materiale med tilhøyrande databasar sett i system slik at informasjonen kan brukast anten i forskning eller i ruti- neundersøkingar. Materialet som blir samla inn er eksempelvis blodprøver, DNA eller vevsprøver. Om ein kombinerer det innsamla genetiske materialet med eit system for elektronisk identifisering av dyr, nærmar ein seg eit system der ein kan finne ut kor servelaten i nistepakken kjem frå.

To viktige komponentar

Hamarbaserte BioBank og Dyreidentitet i Oslo samarbeider tett i arbeidet med å utvikle eit effektivt sporingssystem. For det er to komponentar som må vere på plass for å spore genetisk materiale. For det første hentar ein inn og lagrar DNA frå dyr, informasjon som kjem som resultat av eit godt samarbeid med den norske avlsnæringa. Men det er først når ein kombinerer denne store ”bankkontoen” med tusenvis av DNA-prøver med eit system for registrering av livsløpet til det gitte dyret, ein kan utarbeide eit system som gjer sporing mogleg.

- Med god informasjon kan ein då spore maten ein har framfor seg tilbake til kvar den kjem frå, seier Sigbjørn Gregusson frå BioBank.

Invitert av Europakommisjonen

BioBank driv med lagring av genetisk materiale, den einaste i sitt slag for denne typen registrering av animalsk materiale i Noreg. I banken finst tusenvis av prøver frå den norske svin-, storfe-, småfe- og laksebestanden.

Samarbeidet med Dyreidentitet om utvikling av genetisk sporing har vakt interesse hos EUs generaldirektorat for helse- og forbrukersaker.

- Europakommisjonen har vist interesse for det arbeidet vi driv med. Forde- len med Noreg er at vi har eit stort antal prøver frå eit oversiktlig marked.

Men utvikling av denne teknologien er også interessant for et mye større marked, slik som det europeiske. For eksempel driv dei mykje meir med handel av levande dyr i Europa enn vi gjer i Noreg. Då kan eit godt sporingssystem vise seg å vere viktig, forklarar Gregusson.

Moglegheiter for genetisk sporbarheit kan til dømes vise seg viktig ved mistanke om utbrudd av sjukdomar, der det gjeld å avgjere raskt om dyr har oppholdt seg i det aktuelle området.

Norske innspel

Med ei stor samling av DNA-materiale, i kombinasjon med elektronisk registrering av dyr, kan ein altså spore opprinnelsen og livsløpet til dyr til matformål. Ein kan finne ut av kva gard maten stammar frå, eller ein kan finne ut avlsamaterialet til det gitte dyret.

- Ein kan då tenke seg at eit dyr har ein chip, ei databrikke, kor ein scannar inn informasjon om salg, transport, slakt og så vidare.

Korvidt og korleis Europakommisjonen vel å ta med seg BioBank og Dyrei- dentitets innspel vidare, ynskjer ikkje Gregusson å spekulere i.

- Vi er invitert av Europakommisjonen for å fortelle om kva vi arbeider med, og vi håpar at dei tek med seg innspela våre i det vidare arbeidet deira. Vi har i alle fall fått vist kva vi driv med, og fortalt om kva slags moglegheiter som finst når ein systematisk opparbeidar og lagrar genetisk materiale.

biobank+og+dyreidentitet.htm

Med tilstrekkeleg informasjon kan ein spore middags- maten frå tallerkenen og heilt tilbake til produksjonssta- den. To norske bedrifter har vore i Brussel etter invita- sjon frå Europakommisjonen for å diskutere mogleghei- tene som finst for komplett sporbarheit av genetisk ma- teriale.

2. utgivelse 2009

Europakommisjonen har fatta interesse for arbeidet til Sigbjørn Gregusson (t.v.) frå BioBank og Gudbrand Vatn frå Dyreidentitet. Foto: Bjørn Tore Erdal.

(9)

07 S v e r i g e l a n s er e r f or m a n n s ka p s l o g o

Sverige+lanserer+formannskapslogo.htm

Åpenhet, effektivitet og dialog er noen av nøkkelordene det svenske formannskapet ønsker å representerere i den nye logoen lansert 2. mars 2009 av EU-minister Ce- cilia Malmström. Logoen vil bli benyttet i all kommunika- sjon fra formannskapet som overtas fra Tsjekkia den 1.

juli 2009, såvel som i trykket materiale, på websidene og i møtelokalene. Med den nye webadressen, se2009.eu, vil den svenske regjeringen tydelig markedsføre sin po- litikk.

2. utgivelse 2009

Slik blir den nye formannskapslogoen til Sverige seende ut. Foto:

se2009.eu

Sveriges EU-minister Cecilia Malmström lanserte 2. mars Sve- riges formannskapslogo. Foto:

Mikael Lundström

(10)

08 A r k t i s , Ø s t er s j ø r e g i o n e n o g D e n n o rd l i g e d i m e n s j o n

04.03.2009 :: Nedenfor følger en oppsum- mering av hovedpunktene fra disse to møtene.

1.Standing Committee of the Conference of Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR)

På dette møtet stilte det parlamentsrepresentanter fra Canada, Danmark, Island, Norge, Russland og EU, samt representanter fra Saami Parliamen- tary Council og Russian Association of Indigenous peoples of the North (RAIPON) (se vedlagte deltakerliste)

Møtet ble ledet av stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg, Hun uttrykte glede over at Arktisk Råd lytter til de arktiske parlamentarikerne, og at Ark- tisk Råd blir mer politisk. Hun viste til at fokus på siste parlamentarikerkon- feranse i Fairbanks (aug. 2008) var på issmeltingen i Arktis og på mulighetene for ny virksomhet som et resultat av denne utviklingen.

Walaas orienterte om arbeidet i Arktisk Råd, forberedelsene til ministermø- tet og issmeltingskonferansen, og at det norske formannskapet ønsket et klart budskap fra disse to møtene til COP 15 i København. Videre viste hun til Ilulissat-erklæringen og understreket betydningen av UNCLOS for Arktis.

Walaas sa også at det ikke er snakk om å utvide antall medlemmer i Ark- tisk Råd, men at vi fra norsk side ønsker en mer aktiv rolle for observatøre- ne. Hun sa at Norge hilser søknadene fra Kina, Italia, Sør-Korea og Kommi- sjonen velkommen. Walaas ga uttrykk for at observatørene vil kunne bidra i konkrete prosjekter, i arbeidsgruppen og i meningsutvekslingen generelt.Walaas sa også at Arktisk Råds arbeid når det gjaldt maritime spørsmål er viktige innspill til IMOs arbeid med å bedre sikkerheten i arktiske farvann.

På spørsmål om hvordan man tenker seg å styrke Arktisk Råds om politisk organ, svarte Walaas at det handler om relevans. Arktisk Råd må gjøre seg selv relevant gjennom å ta kunnskapen som Arktisk Råd produserer i bruk og fore den inn i andre fora som f.eks. IMO.

Lars-Otto Reiersen, AMAP, redegjorde for arbeidet med prosjektet Strategic Arctic Observation Network (SAON) som skal etableres som en oppfølging av Det internasjonale polaråret. Han viste til at det tidligere var flere overvå- kingsstasjonern i Arktis, men at flere av disse ble avviklet i slutten av 80- årene av økonomiske grunner. Antallet stasjoner måtte økes, og knyttes sammen i SAON. Datene som SAON samler kan så spilles inn i ulike internasjonale fora som kan ta beslutninger om nødvendige tiltak. Man arbeider nå med et mandat for SAON.

Bilyana Raeva, MEP, gikk gjennom hovedpunktene i EPs resolusjon av 09.10.08 om Arktis. Hun sa at resolusjonen understreker at miljøhensyn er det viktigste spørsmålet i Arktis. Hun viste også til at resolusjonen hadde fått overveldende støtte i EP. Hun viste også til konferansen i mai i fjor om

"Arctic Governance" som Diana Wallis organiserte og der utenriksminister Støre deltok, og sa i den sammeneheng at hun ønsket nye internasjonale regler, som komplementerer eksisterende regler, for det havområdet som er uregulert (i følge henne), og som hittil har vært dekket av is.

Janos Herman, Kommisjonen redegjorde for hovedpunktene i Kommisjo- nens Arktis-melding og sa at det var viktig at EU og de arktiske landene hadde en felles forståelse av den legale situasjonen i Nordishavet. Kommi- sjonen ønsket å bidra i arbeidsgruppene til Arktisk Råd dersom den fikk observatørstatus. Han sa også at Kommisjonen satte pris på Norges, Is- lands og EUs medlemslands støtte til søknaden. Herman håpet at Rådet ville vedta mer detaljerte konklusjoner i sommer eller til høsten, og sa at han håpet Kommisjonen i løpet av året ville være i full gang med å gjen- nomføre de 47 forslagene i meldingen.

I diskusjonene for øvrig er det verdt å merke seg at ingen av representante- ne fra de tilstedeværende landene støttet Raevas syn om at det var behov for nye regler for Nordishavet. Disse vektla Havrettskonvensjonen som legalt rammeverk for Arktis. Solberg sa at det ikke var behov for noe "Arctic Charter". Fra representanter fra Canada, Danmark og Vestnordisk Råd ble det også rettet kritikk mot EU for forslaget om forbud mot handel av selprodukter.

Neste møte i SCPAR blir 27.-28. mai i Ilulissat, Grønland. 28. mai vil være viet til effekten av klimaendringene slik de nå gjør seg gjeldende på Grøn- land.

(...)

Les resten av rapporten her: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/

arktis+ostersjoen+den+nordlige+dimensjon+feb+09.htm

Grete Ødegaard og Bjørn Tore Erdal

25.-26. februar var det i Europaparlamentet (EP) i Brus-

sel møter både i Standing Committee of the Conference of Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR) xtended Standing Committee of the Baltic Sea Parlia- mentary Conference, og i Nordlig dimensjons parlamen- tarikerforum (NDPF). Elisabeth Walaas holdt innlegg i SCPAR og NDPF, som representant for det norske for- mannskapet i Arktisk Råd.

2. utgivelse 2009

Originalrapport: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/

arktis+ostersjoen+den+nordlige+dimensjon+feb+09.htm

(11)

09 E Ø S - k o m it e e n 1 3 . m a r s

16.03.2009 :: Norge, Island og Lichtenstein informerte i EØS-komiteen Kommisjonen om at EFTA-siden ikke vil delta i det europeiske likestillingsintistuttet. Bakgrunnen for misnøyen er at det ikke har lykkes å komme til enighet med EU om at EØS-landene skal delta i instituttets styre.

Matlovpakken og deltagelse i den europeiske matsikkerhetsbyrået EFSA stod også på agendaen. På grunn av den politiske situasjonen på Island vil trolig ikke matlovpakken bli behandlet i Alltinget før etter nyvalget 25. april.

Norge gjentok at man i påvente av en EØS-løsning fra norsk side ønsker en ensidig implementering av pakken i norsk lovgivning. Ambassadør Sletnes viste til de norske kommentarerne under EØS-komiteens møte i desember og januar, og håpet at Kommisjonen vil støtte opp under en nasjonal løs- ning for Norge med sikte på midlertidig anvendelse.

EØS/EFTA-borgeres adgang til å jobbe for Kommisjonens Executive Agen- cies ble også tatt opp. Kommisjonen informerte om at det vil bli lagt til rette for et møte med EFTA-siden for å prøve å komme til en enighet i saken.

EFTA-siden overleverte EFTA-kommentarer til direktivet om forbrukerrettigheter. EFTA-kommentarene kan leses i dette vedlegget: http://www.eu- norge.org/NR/rdonlyres/E2DD22B8-5239-4887-AB7E-

E753940F513C/115257/090313EEA_EFTA_Comment_Consumer_Rights_

March.DOC

Det stod 20 beslutninger (nr. 21/2009 - 40/2009) om innlemmelse av totalt 45 rettsakter på dagsorden. Beslutningene ble tatt ad referendum til 17.

mars. Dette viser til at det gjenstår klarering av beslutningene på Island, før beslutningene er gyldige.

Island tok forbehold etter EØS-avtalen artikkel 103 for beslutning 21 og 30.

For full oversikt over dagsorden se her: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/

Rapporter/Aktuelle+rettsakter+for+EOS-komiteens+mote+13.03.2009.htm

Deltagelse i det europeiske likestillingsinstituttet og matlovpakken var blant sakene som ble tatt opp på EØS-komiteens møte fredag. Det ble overlevert EFTA- kommentarer til direktivet om forbrukerrettigheter. EØS- komiteen gjorde også vedtak om å innlemme 45 rettsak- ter i EØS-avtalen.

2. utgivelse 2009

Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

artikkel+EOS+komiteen+mars.htm

(12)

10 F r i v i l l i g ar b e id i E u r op a

12.03.2009 :: Ordningen heter ”European Voluntary Service” (EVS), og oversettes med Europeisk volontørtjeneste. Den er en del av Kommisjo- nens program ”Aktiv Ungdom”, og jobber for ikke-formell opplæring av ungdom. Formålet er at unge europeere skal utvikle solidaritet, felles forståelse og toleranse for hverandre.

Samtlige EU-land er med i prosjektet, og Norge ble med som samarbeidsland i 2000. Hvert år reiser rundt 7000 europeere for å jobbe som frivillig i et annet EU-land, men av disse var det bare 46 nordmenn i 2008.

- Muligheten for å reise ut som EVS-voluntør er ikke godt nok kjent her i landet. Av de som faktisk vurderer å reise ut for å jobbe frivillig er det nok mange som tenker seg at de skal reise til et u-land. At man kan jobbe frivillig i Europa er kanskje ikke den tanken som ligger nærmest, sier informa- sjonsansvarlig Sigrid Smith Tønnessen ved Barne-, ungdoms og familiedi- rektoratet til Journalen.

Spennende prosjekter

Det er en rekke ulike jobbmuligheter for de som ønsker å reise ut. Det kan spenne fra arbeid i en nasjonalpark i Østerrike til arbeid ved et barnehjem i Polen. Man kan videre jobbe med kultur, barn/ungdom, idrett, kulturarv og miljøspørsmål for å nevne noen områder.

Det er opp til den enkelte søker å finne senderorganisasjon, samt hvilket prosjekt man ønsker jobbe for, og listen over eksisterende prosjekter (http://

ec.europa.eu/youth/evs/aod/hei_en.cfm) er lang. Hvor lenge man ønsker å jobbe bestemmer man i utgangspunktet selv, og det kan være fra to uker og inntil ett år, avhengig av prosjektets varighet.

Ved å jobbe som frivillig får man dekket kost og losji, reise, forsikring og lokaltransport, og man mottar i tillegg lommepenger. Det er fem søknads- frister i året, henholdsvis 1. februar, 1. april, 1. juni, 1. september og 1.

november. Søknadsprosessen kan ta opptil flere måneder så det kan være lurt å være ute i god tid.

For mer informasjon:

European Voluntary Services hjemmeside: http://www.evsguide.eu/int/

youth-in-action/evsguide/index.html

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hjemmeside: http://

www.aktivungdom.eu/volontortjeneste/

Silje Th. Mjelle ([email protected])

Visste du at dersom du er mellom 18 og 30 år så har du

muligheten til å jobbe som frivillig i EUs medlems- og samarbeidsland? Det viser seg at få nordmenn er klar over hvilke muligheter som finnes dersom man er ung og eventyrlysten.

2. utgivelse 2009

Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

European+Voluntary+Service.htm

Ungdom mellom 18 og 30 år kan jobbe som volontør. Foto: EC audiovi- sual service.

(13)

11 G e n m o d i f i s ert m a t o g fô r (G M O )

04.03.2009 :: EUs regelverk trådte i kraft 18. april 2004 og omfatter forordning EF nr. 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr og forordning EF nr. 1830/2003 om sporbarhet og merking av GMO og genmodifisert mat og fôr. Det er ikke fattet noen EØS-komitébeslutning på regelverket for Ny Mat og GMO i mat ennå. Fra norsk side er det meddelt Kommisjonen at EFTA-landene har behov for mer tid til interne vurderinger. Også Island har saken til vurde- ring.

EUs forhold til GMO

EU strever fremdeles med GMO. Franskmennene prioriterte saken under sitt formannskap, uten at de ulike elementene i problemkomplekset egentlig fant sin løsning.

Høynivågruppe for GMO

I fjor sommer etablerte Barroso en rådgivende gruppe i den hensikt å gå gjennom GMO-regelverket med fokus på forbedringer, samt diskutere opp- følging av regelverket i medlemslandene. Det meldes at gruppen ikke har vært særlig aktiv, ikke minst fordi det franske formannskapet etablerte en ad-hoc gruppe hvor det meste av aktiviteten foregikk i fjor høst.

Formannskapets ad-hoc-gruppe

Frankrikes ad hoc arbeidsgruppe under Rådet har ført diskusjoner med utgangspunkt i et arbeidsnotat lagt frem av franskmennene for gruppen.

Notatet omtalte fem hovedtemaer; å styrke miljøvurderingen, ta hensyn til sosioøkonomiske kriterier, forbedre virkemåten for vitenskapelig evaluering, europeiske terskler for merking av frø og ta hensyn til sensitive områder.

Gruppen forberedte på denne måten Rådskonklusjoner til Miljørådsmøtet som fant sted 4.desember, og foreslo at det skal legges opp til at et arbeid for å utrede vurderinger av sosio-økonomisk nytte og risiko igangsettes.

Medlemslandene skal utveksle informasjon innen september 2009, og Kommisjonen skal ut fra dette presentere en rapport til Rådet og Parlamen- tet innen juni 2010. Enkelte medlemsland, bla Danmark, har lenge forsøkt å øke fokus på samfunnsnytte som en del av vurderingene av genmodifiserte organismer, og mener derfor at dette initiativet er positivt. En slik prosess vil kunne åpne for at Norge kanl kunne komme med innspill i vurderingene av genmodifiserte organismer ut fra vårt regelverk og våre erfaringer, bl.a. om bærekraft, samfunnsnytte og etikk.

Rådsmøtet for miljøvernministre

Rådsmøtet sluttet seg til forslaget fra ad-hoc-gruppen. På andre områder, som GMO-frie soner og miljørisikovurdering, vises det i stor grad til pågåen- de prosesser og regelverk, bl.a. mandatet som EFSA har for å revidere sine retningslinjer for miljørisikovurderinger.

EUs miljøvernministere ble også enige om at EUs medlemsland bør kunne opprette soner uten genmodifiserte organismer. De kom dessuten til enighet om at vurderingene av de langsiktige miljømessige konsekvensene bør forbedres.

Kommisjonens arbeid

- Ekstern evaluering av GMO-regelverket

I fjor høst la Kommisjonen frem en rapport hvor det fremkommer at indust- ribedrifter og eksportører fra land utenfor Europa mener at EU-forordningen fra 2003 om sporbarhet og merking av genetisk modifiserte organismer (GMO) har medført store administrative byrder og begrenset eksporten av GMOer til EU. De hevdet også at europeiske bedrifter av samme grunn tvinges til å bruke dyre, konvensjonelle produkter. Kommisjonen på sin side mener at det er andre faktorer enn forordningen som har langt større innfly- telse på handelen med GMOer, nemlig etterspørselen etter slike produkter, de stigende matvareprisene og manglende koordinering av medlemslande- nes godkjenning av GMOer.

Nå har imidlertid DG Sanco varslet at det vil bli satt i gang en ekstern evaluering av GMO - regelverket – da spesielt 1829/2003 – som skal dekke alle medlemslandene. Evalueringen skal være gjennomført ila. 15 måneder. Det vil bli etablert en styringskomite med deltakelse fra alle generaldirektorater med aksjer i saken, foruten selvfølgelig EFSA-deltakelse for spørsmål som har sammenheng med EFSAs kompetanse på risikovurderinger. Videre vil det bli holdt konsultasjoner med medlemsland og ulike interessenter. En lignende ”øvelse” blir iverksatt av DG Miljø vedrørende de miljømessige sidene. Det vil bli løpende rapporteringer om arbeidet til den faste komiteen for GMO - saker under Kommisjonen. Tiltaket må sees som et ledd i Kom- misjonens arbeid for å finne bedre løsninger på alle de motsetningsfylte sakene som oppstår med jevne mellomrom.

- EFSAs retningslinjer

Kommisjonen ønsker også å oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende, dette for å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO. Samtidig ønsker man å ansvarliggjøre medlemslandene sterkere. Arbeidet med oppjusteringen er i full gang i ekspertkomiteen, og 20 og 21. januar sto saken på dagsorden i Europaparlamentets komité for miljø og helse (ENVI). Komiteen støttet arbeidet med endringer av EF- SAs retningslinjer, og ba dessuten om at arbeidet med å sette terskelverdi- er blir forsert. Videre etterspurte man klargjøring av reglene for GMO-frie soner. EFSAs retningslinjer for risikovurderinger vil for øvrig fortsatt være gjeldende, dvs. praktiseres til nytt system er på plass i 2010.

(...)

Les resten av rapporten her: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/

rapport+sundrehagen+gmo+mars+09.htm

Hilde Caroline Sundrehagen, helse- og mattrygghetsråd

Det er debatt om genmodifisert mat i Norge, men GMO

dreier seg om mer enn bare mais. I denne rapporten fra EU-delegasjonen går helse- og mattrygghetsråd Hilde CarolineSundrehagen gjennom hva saken dreier seg om.

2. utgivelse 2009

Originalrapport: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Rapporter/

rapport+sundrehagen+gmo+mars+09.htm

(14)

12 N o r s k e k s p e r ti s e

26.02.2009 :: Ein nasjonal ekspert er utsendt frå Noreg og får derfor utbetalt løn heimanifrå. Om lønna er norsk, så er det Europakommisjonen som er arbeidssgjevar, og lojaliteten skal difor ligge der. EU-landa sender mange nasjonale ekspertar til EU-systemet, og det har også EFTA-landa rett til å gjere, gjennom EØS-avtalen. Noreg bidreg gjennom denne ordninga med ekspertise på område der det er i Noreg si interesse å delta.

Dei fleste ekspertane som er utsendt frå norske departement eller etatar vert stilde til rådigheit anten for DG’ar under Europakommisjonen eller eit av byråa til EU. Tanken er at ein ved å delta her bidreg med ekspertise i utvikling av politikk som er viktig for Noreg og fleire europeiske land, samstun- des som ein gjennom ordninga får utveksla kompetanse mellom ulike europeiske fagmiljø.

Omtrent halvparten av dei norske nasjonale ekspertane er såkalla bilaterale ekspertar, sendt ut etter avtale mellom Europakommisjonen og Noreg. Dei øvrige er sendt ut etter ein avtale mellom Europakommisjonen og EFTA.

Bidreg med kompetanse

Ein nasjonal ekspert har som jobb å bidra med ekspertise i institusjonen han er tilsett ved i den aktuelle perioden, som regel mellom to og fire år.

Eksperten mottek såleis ikkje instruksar heimanfrå, og skal heller ikkje rap- portere heim til sitt norske departement eller etat.

Den nasjonale eksperten si rolle er altså å bidra med kunnskap innanfor fagfeltet sitt, og er derfor ikkje ein formell representant frå Noreg når han er på jobb. Det er kunnskapen som først og fremst skal fram gjennom den nasjonale eksperten.

Dei norske ekspertane er ettertrakta, då dei som oftast er særs erfarne saksbehandlarar som kan gå rett inn i eit saksområde dei kjenner godt og

vere operative på kort tid.

Hentar kunnskap

Det dei nasjonale ekspertane derimot tek med seg tilbake til Noreg er kompetanse. Etter ein lengre periode i EU-systemet bringer dei nasjonale ekspertane med seg verdifull kunnskap tilbake om korleis EU-institusjonane fungerer. Kunnskap om EU er ein viktig del av Regjeringa sin aktive euro- papolitikk. Og dei vil ha "lagt igjen" kunnskap i EU-systemet om norske forhold.

Kontraktagentar – vert tilsette av Kommisjonen

Ein kontraktagent jobbar i likheit med nasjonale ekspertar i Europakommi- sjonen på lik linje med andre EU-byråkratar. Medan ein nasjonal ekspert er tilsett av den nasjonale forvaltninga, og ikkje av Europakommisjonen, søkjer kontraktagenten sjølv på slike kontraktagentstillingar. Stillingane som nordmenn kan søke på er tidsbegrensa til å vare mellom tre månader og tre år, og kan ikkje forlengast utover dette.

Kontraktagentar må gjennomgå ei teoretisk prøve som testar EU-kunnskap, samt verbal og matematisk intelligens. Dei aller fleste som ynskjer å arbeide i EU-systemet må gjennom ei slik prøve. Nasjonale ekspertar er unntek- ne frå desse prøvene, då dei vert tilsette gjennom dei nasjonale forvalt- ningane snarare enn av Europakommisjonen sjølv.

Presentasjonar av fleire norske nasjonale ekspertar og kontraktagentar (pdf-fil): http://www.eu-norge.org/NR/rdonlyres/CC1EC6D2-E1F5-421E- BBD6-4D0E60A6DAFB/112610/

Presentasjoneravnasjonaleeksperterogkontraktagente.pdf

norsk+ekspertise.htm

Det er nærmare seksti norske nasjonale ekspertar i Brussel. Ekspertane er stilt til disposisjon for Europa- parlamentet, Europakommisjonen eller eit EU-byrå, og bidreg med kompetanse på område der Noreg har inter- esse av å delta. Med seg heimatt får dei kunnskap om fagfeltet og om EU-systemet.

2. utgivelse 2009

Soleil Føyn Beaulieu er ein av dei norske ekspertane i EU-systemet, nær- mare bestemt i generaldirektoratet for miljø. Foto: Silje Mjelle.

Frank Udnæs er nasjonal ekspert i generaldirektoratet for energi og trans- port, og deltek i styringa av Galileo-programmet frå sentralt hold. Foto:

Rune Bjåstad.

(15)

13 E U v i l m e k l e i g r e n s e t v i s t m e l l o m S l o v e n i a o g Kr o a t ia

12.03.2009 :: Av frykt for at Kroatias medlemskapsprosess skal stoppe opp lanserte utvidelseskommissær Olli Rehn idéen om bilateral megling ledet av en EU-oppnevnt kommisjon. Rehn er optimistisk med tanke på en videre prosess etter at nå både Slovenia og Kroatia har takket ja til mekling. Den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari, som i 2008 ble tildelt Nobels Fredspris for sitt lange fredsarbeid, er foreslått som sjefsforhandler til å løse uoverensstemmelsen. Ahtisaari har tidligere vært spesialutsending for FN til Kosovo og EU i Aceh.

Uenighetene med medlemslandet Slovenia har etterhvert blitt et problem for Kroatias vei mot EU-medlemskap. Kroatia har imidlertid understreket at det er en forutsetning at det kun løser den politiske delen av uenigheten. Den juridiske biten ønsker landet løst i Haag-domstolen.

Grensen ikke det eneste problemet

I 2008 forsinket Slovenia Kroatias medlemskapsforhandlinger etter at de la ned veto i forhold til 11 av 35 forhandlingskapitler som omhandlet grense- disputten mellom landene. Grensetvisten er imidlertid ikke den eneste hind- ring på veien mot kroatisk EU-medlemskap. Rehn har understreket at kampen mot organisert kriminalitet og korrupsjon, samt restrukturering av lan- dets skipsverft, må vies tilstrekkelig oppmerksomhet dersom medlemskaps- forhandlingene skal kunne avsluttes i løpet av 2009 som trolig vil gjøre medlemskap aktuelt innen 2011.

Bakgrunn for uenigheten

I 1991, like etter at begge landene erklærte selvstendighet fra det tidligere Jugoslavia, foreslo Slovenia i sitt første delelinjeforslag å etablere grensen ved midten av Piranbukta, hvor Dragonjeelven munner ut, og som tradisjo- nelt sett har vært skillelinjen mellom landene. Dette er Kroatias posisjon i dag. Slovenia forandret sitt forslag det følgende året. Noen måneder senere, 5. juni 1992, erklærte Slovenia for første gang råderett over hele bukta.

Dette har siden vært Ljubljanas offisielle posisjon.

Kroatias krav på halve Piranbuktaer er problematisk for Slovenia, som mener de da vil bli klemt ute fra tilgang til internasjonalt farvann.

Mars+2009+EU+vil+mekle+i+grensetvist+mellom+Slovenia+og+Kroatia.htm

EU-kommisjonen, her ved Utvidelseskommissær Olli Rehn i Zagreb 6. mars 2008, forslår nå mekling i grensetvisten mellom Slovenia og Kroatia. Foto:

Wikimedia Commons

Kart over området og noen skisseringer over konliktlinjene. Foto: Wikimedia Commons

Slovenia og Kroatias 17-år lange grensetvist har truet Kroatias medlemskapsprosess. Nå går det mot megling i regi av Europakommisjonen.

2. utgivelse 2009

(16)

14 N o r g e m e d i ve r d e n s s t ø r ste f o r s k n i n g s pr o s j e k t

25.02.2009 :: Norge er i dag medlem i tretten av EUs mange programsat- singer som er ment å stimulere til økt sysselsetting og økonomisk vekst. Ett av disse programmene er EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (7RP). Deltakelse i programmet er en viktig internasjonaliseringsarena for norsk forskning og nærings- liv, og innebærer muligheter til å forsterke og komplettere nasjonale sat- singer.

Norge har utnyttet mulighetene i tidligere rammeprogrammer godt. Under sjette rammeprogram for forskning og utvikling ble det inngått 850 europeiske prosjektkontrakter med norske deltagere. Samlet sørget de for å tilbake- føre omtrent et like stort beløp som den norske programkontigenten. Minst like viktig er det at Norge gjennom programmene får tilgang til en enorm kunnskapsmengde som vanskelig kan måles i kroner og ører. Dette gir norske organisasjoner, institusjoner og myndigheter tilgang til metode- og kunnskapsutvikling som finner sted i EU-området.

Verdens største forskningsprosjekt

Det sjuende rammeprogrammet for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter er atskillig større enn det sjette og innebærer en kontingent på 1,25 milliarder kroner pr år i tidsrommet 2007-2013. Til sammen utgjør dette tre fjerdedeler av det Norge betaler til EU for programdel- takelsen. Av EFTA/EØS-landene, bidrar Norge suverent mest; av de 2,28 prosentene EFTA/EØS er pålagt å bidra til programmets budsjett på 50 521 millioner euro, står Norge for 94,51 prosent.

Rammeprogrammet har som overordnet mål å bidra til å gjøre EU til verdens ledende forskningsområde. For å skape en kunnskapsbasert økonomi i tråd med Lisboa-strategien, iverksetter EU fire typer aktiviteter. Gjennom tverrnasjonalt samarbeid er det programmets intensjon at næringslivets konkurranseevne skal styrkes og at gode relasjoner med land utenfor EU og EØS opprettes. Videre er det programmets mål å inspirere forskerinitiert, grensesprengende forskning ved å øke dynamikken, kreativiteten og kvaliteten i europeisk forskning. Det er også rammeprogrammets mål å styrke det menneskelige potensialet innen forskning og teknologi i Europa ved å få flere til å velge en forskerkarriere, få flere forskere til å bli værende i Europa samt tiltrekke forskere fra andre steder i verden. Som et fjerde og siste mål, satser rammeprogrammet på å styrke forsknings- og innovasjonskapasite- ten i hele Europa, og sikre at tilgjengelig kapasitet utnyttes best mulig.

Norsk deltakelse i det sjuende rammeprogrammet bidrar til å styrke kvaliteten i norsk forskning og kvalitetssikre denne gjennom å hente hjem kunnskap og forskningsresultater. God norsk deltakelse gir videre muligheter for internasjonal profilering av norsk kompetanse og fortrinn innenfor forskning, og kan gjøre Norge mer attraktivt både som vertsland for forskning og glo- bal partner innenfor forskning.

Banebrytende norsk kreft- forskning

Det europeiske samarbeids- prosjektet Metoxia er ett eksempel på hvordan rammeprogrammet hittil har båret frukter for norsk forskning.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom 22 europeiske universiteter, sykehus og industripartnere. Professor Erik Olai Pettersen ved Uni- versitet i Oslo har ved hjelp av noen av midlene EU har stilt til rådighet for prosjekter av denne art lykkes med å ødelegge kreftceller uten å skade det friske vevet rundt.

Hans suksessfulle forskning har gjort laboratoriet han

jobber i til et referansepunkt for forskere fra mange europeiske land.

- Målet vårt er å angripe kreftcellene med ny medisin basert på de forsvars- mekanismene som cellene tar i bruk hvis det er for lite oksygen i blodet. Vi skal blant annet sikre oss sterke patenter og tilby dem til legemiddelindustri- en, for at de kan utvikle medisinene videre, forklarer Pettersen.

Romfart og miljø

Forskningsrådets halvårsrapport fra 30. juni 2008 viser at Norge har hatt størst suksess innen romfart og miljø, hvor henholdsvis 40 prosent og 24 prosents av de norske prosjektsøknadene har blitt innstilt. Minst suksess har Norge hatt i kategoriene informasjons- og kommunikasjonsteknologi og nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og ny produksjonsteknologi.

Her hadde de norske søknadene en suksessrate på 14 prosent i begge kategorier.

Det er et uttalt mål at Norge skal delta i mer enn 12 prosent av de innvilge- de prosjektene. Hittil er det norsk deltakelse i 13,7 prosent av alle innstilte prosjekter. Tall fra rapporten tilsier også at av alle prosjekter Norge deltar, skal minst 20 prosent være norsk-koordinerte til enhver tid. I følge halvårs- rapporten er Norge så langt tre prosent unna å nå dette målet.

Totalt 252 innstilte prosjekter gir en norsk suksess rate på 21,6 prosent sett opp mot antall søknader. Gjennomsnittet i EU er 16,3 prosent.

Mer informasjon om rammeprogrammet finner du her: http://

www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp/20062007/Stprp-nr-48- 2006-2007-.html?id=456026

Silje Th. Mjelle ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Norges+forhold+til+EU/deltakelse/

norge_rammeprogram_forskning_utvikling.htm

Norge investerer tungt i verdens største forskningspro- sjekt, EUs såkalte rammeprogram for forskning og ut- vikling.

2. utgivelse 2009

(17)

15 H v a e r EØ S - mi d l e n e ?

27.02.2009: Gjennom EØS- midlene er Norge en aktiv bidragsyter for å skape et soli- darisk og trygt Europa. Målet er å bidra til å redusere økono- miske og sosiale forskjeller i EØS-området, bidra til at de nye EU-landene kan møte sine forpliktelser i EU, heve miljøkvaliteten og styrke det sivile samfunn. Det er også et mål å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

EØS/EFTA-landene har siden EØS-avtalen ble implementert i 1994 bidratt til økonomisk og sosial utjevning i de minst velstående landene i EU (Portugal, Spania, Hellas, Irland og Nord-Irland). Etter utvidelsen i 2004 med 10 nye medlemsland, og senere i 2007 med Romania og Bulgaria, har bidragene mer enn tidoblet seg.

EØS-midlene omfatter EØS-finansieringsordningen (EEA Grants), og den norske finansieringsordningen (Norway Grants). I tillegg kommer de bilaterale samarbeidsprogrammene med Bulgaria og Romania.

Det overordnede formålet med midlene er at de skal bidra til sosial og øko- nomisk utjevning i det utvidede EØS-området. EØS-midlenes sekretariat i Brussel, Financial Mechanism Office (FMO), står for den daglige driften av ordningene. Alle prosjekter og fond som mottar støtte fra EØS-midlene må godkjennes i fellesskap av giverlandene Norge, Island og Liechtenstein.

Bevilgninger i den norske ordningen er det UD som beslutter.

Da EØS-midlene ble etablert i 2004, ble det framforhandlet en avtale som skulle gjelde fram til 30. april 2009. Totalt vil Norge, Island og Liechtenstein bidra i denne perioden med over 1307 millioner euro til ulike prosjekter og fond i 15 mottakerland i denne perioden. Det meste av disse midlene kommer fra Norge, vi bidrar med om lag 94 prosent av EØS- finansieringsordningen. Legger man til den norske ordningen (Norway Grants) bidrar Norge med 97 prosent av de totale midlene som stilles til rådighet. Årlig blir det 284 millioner euro til fondene. Det samlede årlige bidraget fra Norge, Liechtenstein og Island er 293,4 millioner euro.

Norge forhandler nå med Kommisjonen om en ny avtale om EØS-midler for en ny femårsperiode, og fristen for å få i stand en ny avtale går ut 30. april.

Den 31. januar 2009 gikk fristen for å søke om midler for den inneværende perioden ut, og per 16. februar 2009 har det kommet inn totalt 1374 søkna- der, og over 800 prosjekter og fond er allerede vedtatt innvilget midler. Det forventes at det totalt innen utgangen av april vil bli vedtatt støtte til cirka 1200 prosjekter. Det samlede støttebeløp utgjør så langt om lag 7,5 mrd NOK.

Mottakere av støtten

Det er aktører i mottakerlandene som kan søke om støtte fra EØS-midlene (i den bilaterale ordningen mellom Norge og Romania og Bulgaria kan også norske aktører søke). Disse omfatter blant annet statlige, regionale og loka- le myndigheter, privat næringsliv og frivillige organisasjoner. Norske aktører kan også dra nytte av ordningene ved å inngå ulike former for samarbeid med partnere i mottakerlandene.

Midler fra EØS-finansieringsordningen går til de 12 nye medlemslandene, samt Spania, Portugal og Hellas. Den norske finansieringsordningen omfatter de 12 nye medlemslandene.

Midlene går til ulike prosjekter på såkalte innsatsområder, hvor kulturarv, miljøvernog bærekraftig utvikling har blitt viet størst oppmerksomhet i mot- tagerlandene. Videre er Schengen og justissamarbeid, helse og barn, utvikling av menneskelige ressurser, forskning, regional utvikling og grenseregi- onalt samarbeid, øvrige innsatsområder. Egne fond for frivillige organisasjoner bidrar til å styrke det sivile samfunn i mottakerlandene. Hvilke innsats- områdene som gjelder er et resultat av forhandlinger mellom EU og EFTA- statene.

For full oversikt over gitte prosjektmidler klikk her. Under følger et par ek- sempler på hva midler kan bevilges til:

Det har for eksempel blitt gitt 300 millioner NOK til Tsjekkia til bevaring av rundt 50 kulturarvprosjekter, hvorunder flere av byggene står på UNESCOs verdensarvliste. Les mer her.

Midler har også blitt gitt til å styrke miljøsatsningen i Polen, som er et av de landene i Europa hvor behovet for miljøinvesteringer er særlig stort. Les mer her.

Les mer om EØS-midlene på EØS-midlenes hjemmesider eller Europapor- talen.

Silje Th. Mjelle ([email protected]) Originalartikkel: http://www.eu-norge.org/Aktuelt/Nyhetsartikler/

hva+er+EOS-midlene.htm

Hva er EØS-midlene, og hvordan blir de brukt? Hvem får støtte, og hvorfor?

2. utgivelse 2009

(18)

16 S t i l l i n g: K v e st o r

24.02.2009 : - Kort fortalt er kvestorane leddet mellom parlamentarikarane og administrasjonen i Europaparlamentet, oppsummerer Dr. Ingo Friedrich.

Han er ein av seks europaparlamentarikarar som er vald til kvestor i Euro- paparlamentet. Friedrich kan såleis seiast å vere ein av forsamlinga sine

”ordensmenn”.

- Som kvestor er eg først og fremst ansvarleg for å sikre at dei 785 parlamentarikarane har det dei treng inkludert administrative, finansielle og ling- vistiske ressursar, i tråd med dei retningslinjene som er sett, fortel parla- mentarikaren.

Kvestoren si rolle i Byrået

Det er Europaparlamentet som vel kvestorane etter at dei har valt ein president for forsamlinga, samt 14 visepresidentar. Dei seks kvestorane blir valde i eit fleirtalsval i tre rundar, der det krevst absolutt fleirtal i dei første to rundane, og eit relativt fleirtal i siste runde. Når det gjeld Byrået, er dette det utvalet som utarbeider reglar for Europaparlamentet.

- Det er Byrået som dreg opp utkast til budsjett for Parlamentet, og det er dei som avgjer alle spørsmål av administrativ, personellmessig og organisa- torisk karakter. Byrået består av presidenten i Europaparlamentet, dei 14 visepresidentane, samt dei seks kvestorane. Dersom det skulle vere likt mellom stemmene i Byrået, har presidenten den avgjerande stemma.

Kvestorane deltek i Byrået som rådgjevarar, det vil seie at dei deltek på møta, men ikkje i stemmegjevinga.

- Vi er medlemer av Byrået, men i ei rådgjevande rolle, fortel Friedrich.

Logistikk og sigarettar

Tyskaren kan vidare fortelje at kvestorane har litt av eit logistikkmessig ansvar. Med representantar frå 27 medlemsland trengst det koordinering;

alt frå tildeling av arbeidsplassar til parlamentartikarane og deira nesten 2 000 assistentar, til oversettelsar av talar og andre oppgåver. I praksis er det også slik at kvestorane førebur ei stor mengde saker for Byrået, ei oppgåve som blir tildelt dei på ”sak-til-sak-basis”, særleg med omsyn til saker som knyt seg til medlemane sine ”fasilitetar”.

- Eg er også ansvarleg for individuelle henvendelsar vedrørande utbetaling av godtgjersler og tilbakeføring av utgifter, implementering av statutten til parlamentarikarane, tolking av Byrået sine reglar om godtgjersler til parlamentarikarane, og sist, men ikkje minst, implementeringa av resultata frå arbeidsgruppa vedrørande synleg fleirspråklegheit.

Når det gjeld samarbeid med dei andre parlamentarikarane skjer dette på fleire arenaer, eksempelvis på kvestorane sine møter, på møter i Byrået, i plenumssamlingane og i komiteane.

- Kvestormøta finn stad ein gong i månaden når vi deltek på plenumssam- ling i Strasbourg, seier Friedrich.

Møta blir leia av ein formann; eit verv kvestorane har i tre eller seks måna- der, og som går på rundgang. Quorumet (minste antal som må vere tilsta- des) for å ta avgjerder er fire kvestorar, og det blir fatta beslutningar anten med simpelt fleirtal eller konsensus.

Det er altså mange saker som skal takast hand om for å sikre at Europapar- lamentet skal vere ein bra arbeidsplass.

- Som kvestor må eg jamvel megle i saker slik som ueiningheiter knytt til røykelova i bygga våre, fortel Friedrich.

stilling+kvestor+i+europaparlamentet.htm

Om ein tittar i eit leksikon, kan ein lese at kvestorstil- linga skriv seg tilbake til 447 f.Kr. Nokre tusen år seinare er rolla framleis viktig – i Europaparlamentet. I tillegg til å vere europaparlamentarikar er Dr. Ingo Friedrich ein av dei som i dag har tittelen kvestor.

2. utgivelse 2009

Kvestoren i Europaparlamentet er leddet mellom parlamentarikarane og administrasjonen i forsamlinga. Dr. Ingo Friedrich har som jobb å sjå til at dei 785 europaparlamentarikarane har det dei treng for å utføre arbeidet sitt. Foto: ingo-friedrich.de.